Denne boken vil forandre verden by Grethe Melby

Denne boken vil forandre verden

DENNE BOKEN VIL

FORANDRE VERDEN Anders Waage Nilsen (red) Torhild Torgersen

Anders Waage Nilsen (red) Torhild Torgersen

Hva vil du?

VIL DENNE BOKEN FORANDRE VERDEN? Ja. Vi kan selvsagt ikke garantere med 100 prosent sikkert at noe stort i verden vil forandre seg fordi vi har gitt den ut. Men vi kan si at noe vil forandre seg. Vi tenker at boken er første brikken i en dominoeffekt.. For å ta et nærliggende eksempel: Du som leser dette, hadde ikke lest dette uten denne boken. Men det er ikke derfor vi hevder at denne boken vil forandre verden. Vi har gitt boken tittelen sin fordi den vil forandre verden.Den er skrevet med et formål. Vi ga den ut fordi vi ville vil gjøre en forskjell. Hvis ikke hadde vi ikke giddet.

Så, hva handler den om? Om mye. Den handler om hva engasjement er. Om hvem du er. Om hvordan verden er skrudd sammen. Om hvorfor vi trenger demokratiet. Og hvorfor demokratiet trenger oss. Den handler om frihet, muligheter og mot. Store ord. Men vi prøver å ta det ned. Ned til et nivå det er muig å forholde seg til. For eksempel ved å fortelle historer om folk som på ulike måter har forandret verden. Skateistan, som lærer afghanske barn å skate. Rosa Banks, som nektet å reise seg på bussen. Den modige kinesiske unggutten som stilte seg opp foran tanks. Den israelske designeren som skapte en folkebevegelse der vanlige folk i israel forteller vanlige folk i Iran at de ikke er interessert i krig. Samtidig prøver vi å åpne opp perspektivene. For hva er det egentlig vi trenger i den tiden vi lever i? Mer prating, eller mer lytting? Mer protester mot urettferdighet, eller flere folk som ser nye muligheter? Bør man mene ting, eller å skape ting? Vi trenger mer av alt. “Denne boken vil forandre verden” er skrevet for ungdommer, men kan leses av alle. Den handler om hvor viktig det er å stå for noe og gå for noe. Ikke bare fordi det kreves av oss, men fordi vi hver enkelt av oss får det bedre hvis vi brenner for noe. Det er kanskje drøyt å påstå at denne boken vil forandre verden. Men det at du, allerede, har kommet hit i teksten er et godt tegn. Kanskje du vil føle et glimt av inspirasjon? Kanskje du vil få følelsen av at du kan gjøre en forskjell? Et øyeblikk av fandenivoldsk virkelyst? En ny tanke? Det eneste vi trenger for å lykkes er at du, ja akkurat du, forandrer deg bittelitt. Det er nok, faktisk. Da kan absolutt alt skje.

ABSOLUTT ALT KAN SKJE T Ting forandrer seg hele tiden. Så fort, noen ganger, at man blir svimmel. Alt henger sammen med alt. Både i samfunnet, og livene våre, er det vanskelig å forutsi hva som kommer til å skje. Det du lærte i går kan være feil i morgen. Mange tenker at det er umulig å få gjort noe i virvarret. At det hadde vært enklere å gjøre forskjell i en verden som var forutsigbar. De tar feil. Og det er bevist. I 1961 var datamaskinene i sin barndom. Dette året var det en metereolog som utviklet et dataprogram for å kunne varsle været bedre. Metereologen, som het Edvard Lorenz, fortalte dataprogrammet hvordan været var i dag for skjellige steder. Dataprogrammet oppdaget noe oppsiktsvekkende. Hvis han startet med eksakt det samme været, ville dataprogrammet forutsi det samme resultatet. Men hvis han gjorde en bitteliten endring i dataene - for

eksempel endret temperaturen bittelitt på ett sted, ble resultatet - når været fikk utvikle seg over tid - fullstendig annerledes. En bitteliten forskjell - gir et helt nytt resultat. Turbulensen fra en sommerfugl som slår med vingene kunne forandre været på den andre siden av kloden. Det er dette som heter sommerfugleffekten. Litt skremmende. Men også ganske kult. Verden vi lever i er, akkurat som været, et komplisert system. Det forandrer seg hele tiden, for bildet påvirkes av uendelige mange bittesmå ting. På kort sikt følger det noen faste mønstre, men jo lengre frem i tid, jo større blir forskjellen hvis vi forandrer noe i dag. Et smil kan forandre et liv. Et liv kan forandre et samfunn. Et samfunn kan forandre verden. Jo mer komplisert og uforståelig verden blir, jo større muligheter har vi til å påvirke. Vi går rundt i verden som små sommerfugler.

Vi. Hvem er vi?

Du vet kanskje hvem du er. Men hvem er vi? Vi. Smak på ordet. Det setter grenser, det rammer inn. På den andre siden av grensen for vi, ligger dem. De andre. Hvem er de? Tenk deg at du starter med deg selv, og så zoomer ut. Først er det kanskje du og bestevennen din, eller familien din, som er et vi. Deretter er det kanskje vennegjengen. Fotballaget. De som bor i samme by. De som er med i samme organisasjon. Forsett å zoome ut, og du vil komme til et norsk vi, til et europeisk vi. Sett fra verdensrommet, hva er det da? Et menneske-vi? Et vi som omfatter alt som lever her på kloden? De andre er bare de andre til et visst punkt. Alt starter med deg.

HVEM ER VI?

DIN MENING La oss anta at du er den du er, fordi du har en oppgave i livet. En gåte å løse. Et oppdrag du ikke ennå er klar over. I så fall er det ikke tilfeldig at akkurat du ble født slik du er, i din tid, på det stedet du bor, blant de menneskene som omgir deg. En fin tanke? Uansett hva du tror på i tilværelsen, går det an å kjenne seg inspirert av dette perspektivet. Mye i tilværelsen kan være tilfeldig. Men hvis du vil, kan vi velge å tenke at du har en livsoppgave, stor eller liten, som venter på deg. Merk ordet: Du kan velge. Du kan også velge å tenke at alt er meningsløst. At det ikke finnes noen mening. Mening har en sammenheng med hva som gir oss en god følelse. Ikke en sånn kortvarig god følelse, men en dypere følelse av å bruke kreftene sine på en måte som skaper sirkler i vannet utenfor oss selv. For noen er det viktig å bety noe for andre enkeltmennesker. Noen vil snu opp ned på systemet til det bedre. Andre igjen vil skape små øyeblikk av stor betydning, eller små forandringer som blir stående for ettertiden. Alle forandrer verden. Men ikke alle forandrer verden til det bedre. Noen, ganske mange faktisk, havner i liv de egentlig ikke føler seg hjemme i. Forventningspress, tilfeldigheter eller bekvemmelighet fører de fleste inn på spor som ikke går i den retningen de egentlig ville. Da er det viktig å trykke på stoppknappen.

Hva gjør deg glad? Hva gjør deg stolt? Gjør du det ofte? Hva gir deg en følelse av mening?

DU MÅ VELGE Selv om vi ikke tenker så ofte på det, velger vi hele tiden. Vi velger hvem vil vil være venner med, hva vi vil kjøpe, hva vi vil bruke tiden på, hva vi vil kunne noe om. Vi velger til og med hva vi vil tenke. Alle valgene våre blir til slutt livet vårt. Vi kan selvsagt velge å ikke velge. Å la være å ta stilling til ting. Det er også et valg. Nå er det selvsagt at noen har flere valg enn andre. Vi som bor i Norge har for eksempel flere valgmuligheter enn mennesker i fattige samfunn med dystre samfunnsutsikter. Noen ganger, og særlig når vi er unge, har vi i den rike verden så mange valg å ta at vi skulle ønske noen tok dem for oss. Ofte står valget mellom det kjente og det ukjente. Alt det du har, mot det du får.. Frihet kan gjøre vondt. Fordi hver gang vi velger noe, velger vi også bort noe. Vi passerer så mange veiskiller i livet, og for hvert veiskille legger vi en mulighet bak oss. Det finnes ingen fasitsvar på hvilke valg man skal ta. Fasiten ser vi først helt på slutten. Før vi dør.

Kan det vanskelige noen ganger fĂ¸les riktigere enn det enkle? Hva velger du da?

HVORDAN SER LIVET UT BAKFRA? De ser tilværelsen bakfra. Hvilke valg tok jeg? Hva burde jeg gjort annerledes? En sykepleier som har jobbet med mennesker i livets siste fase har skrevet ned hva det er vanligst å angre på. Hva tror du de sier? 1. Jeg burde tok for mye hensyn til andres forventninger. Dette det som er aller vanligst å angre på. Drømmene de hadde, som aldri vil bli realisert. Alle de vanskelige valgene de ikke tok. De innser, for seint, at de var feige. At de lot seg forme på måter som tok livene deres i en retning de ikke var fornøyd med. 2. Jobben har stjålet for mye av tiden min Mange angrer på at de brukte alt for mye tid på en jobb de egentlig ikke trivdes i. De skulle prioritert å være sammen med gode mennesker. Vennskap er viktigere enn vi tror. Og tid til å tenke, leke, gjøre meningsfulle ting. 3. Jeg skulle blitt flinkere til å uttrykke følelsene mine Mange mennesker undertrykker følelsene sine fordi de vil unngå konflikt og uro. Ved å ikke stå opp for det de trodde på, eller lytte til entusiasmen sin, ender de opp med et liv de er middels fornøyd med. Dette handler om å være ærlig med seg selv. Og med verden.

DØ DE SOM SKAL

ART ER OVER AT LIVET SN SNART, VET

EKTIVE E MED PRESP O N R Ø J G N E DØD

4. Jeg skulle vært gladere og mindre stresset Mange opplever at de ble alt for preget av livets alvor. Stress og jag, problemer og utfordringer, de vanskelige tingene i tilværelsen. Alt dette smitter over på humøret og følelsene. Noen frykter forandringer i livet, og lurer seg selv til å tro at de er fornøyd, selv om de dypest sett drømmer om mer galskap, mer latter, mer positivitet. Glød.

Lykke = Glød delt på lidelse 18

LYKKEMATEMATIKK Filosofen Arne Næss gjorde han mye rart. Han regnet blant annet ut hvordan du blir lykkelig. Han kalte det trivselsbrøken. Lykke er lik glød delt på kroppslig og sjelelig lidelse. Kort fortalt forteller dette regnestykket oss at du kan være helt frisk i kroppen, og sånn rimelig fornøyd med det meste. Og likevel blir du ikke lykkelig. Du mangler nemlig drivstoffet i lykkemotoren: Glød. Engasjement. Teorien til Arne var at mennesker som brenner for noe, er lykkeligere enn mennesker som gjør alt riktig, men uten å føle mening med det. «Om du ikke engasjerer deg eller gløder for noe som helst, blir trivselen elendig uansett hvor små ubehageligheter du støter på,» sa Næss. De som vet de skal dø, sier noe av det samme. Du må tillate deg å tro at du, gjennom dine valg, kan gjøre en forskjell. I de viktige livsvalgene dine skal kjenne etter, lytte mer til det inni deg som brenner, og mindre på alle rundt deg. Arne Næss selv hørte lite på folk rundt seg. Han var en dyktig fjellklatrer, og full av lekenhet. Hvis du spurte ham om hvorfor han begynte å klatre, spurte han tilbake: ”Hvorfor sluttet du?”. Selv da han nærmet seg 90 år utfordret han folk til vennskapelige boksekamper. Det var mange som fikk seg en på trynet.

“Du setter deg ikke mål for at du skal nå dem, men for at du skal ha noe å sikte på”. Bruce Lee

Det finnes mange spørsmål, og oftest mange rette svar på det samme spørsmålet. Hvem er du oppi alt mylderet? Hvor bør du sikte? Det finnes mange veier til samme sted. Og det finnes mange steder. Hvor er du på vei? Slapp av. Det er ingen som krever at du skal svare. Men det kan være smart å smake litt på spørsmålet. Det finnes like mange måter å forandre verden på, som det finnes mennesker. Noen liker å tenke på de store ideene, stå foran forsamlinger, skape engasjement. Andre liker å programmere nettsider, spille fotball, sitte bak trommene i et hardcoreband, passe barn eller løpe 10 000-meter. Det finnes mennesker i alle disse kategoriene som har gjort en forskjell. Vi ser verden gjennom ulike briller. Noen ser strukturer. Noen ser detaljer. Vi jobber på ulike nivåer. Noen forandrer systemet. Noen forandrer andre menneskers liv. Vi har ulike strategier. Noen hever stemmen. Noen jobber i det stille. Noen gir faen. Det er forståelig. Vi kan ikke tenke på verdensproblemer hele tiden. Det er viktig å gjøre noe fordi det er gøy. Stå på skateboard, for eksempel.

DIN VEI

HISTORIEN OM SKATEISTAN

Det var en gang, nærmere bestemt i 2007, at to australske gutter reiste til Kabul i Afghanistan. De hadde med seg skateboard, og ble omringet av unger og ungdommer som ville lære å skate. De ble venner med noen flinke afghanere, laget en liten provisorisk skateskole, lærte bort triks. Afghanerne var hekta. Hjemme i Australia fant de ut at de måtte tenke større. Skating var en perfekt aktivitet for ungdommer som hadde opplevd mye krig og elendighet, og trengte noe morsomt å tenke på. De skaffet flere brett, og dro tilbake til Kabul og laget et innendørs skateanlegg. Resultatet ble et over 5000 kvadratmeter stor skatepark. Skateistan var født, en frivillig organisasjon som jobber for å lære både gutter og jenter å stå på skateboard. Ideen var så god, og har skapt så mye glede, at organisasjonen har utvidet til flere konfliktområder i verden. Myndigheter og stifteler fra hele verden (også Norge) støtter dem økonomisk. Å lære barn å ha det gøy på skateboard er blitt jobben deres. De lever ut drømmen sin. Og de gir gløden tilbake til ungdommer som har opplevd mye kjipt. En kickflip er en slags revolusjon.

NOE TIL

Hvorfor er vi så flink til å si nei til alt mulig? De fleste demonstrasjonstog handler om å protestere. Det er veldig vanlig å kjenne masse engasjement når man sier nei til noe. Det er bra å protestere. Men det er også ganske slitsomt i lengden. Det er mye man kan bli nesten deprimert av. Klimatrussel. Krig og terror. Urettferdighet. Men inni ethvert nei finnes det et ja. Til hva? Hvis du synes samfunnet er feil på en eller annen måte, gjør du det fordi du mener det er noe annet som er rett. Du har et bilde av hvordan det burde vært istedenfor. Å snakke om hvordan det kan bli, er faktisk mye mer interessant enn å snakke om hvordan det ikke bør være. Det å finne ut hva man sier ja til er rett og slett sunt. Du setter bedre ord på hvordan din idealverden ser ut. Det blir lettere å få andre med seg. Du lærer mer av hvordan ting henger sammen. Du finner nye argumenter. Du kommer på nye måter å forandre verden. Det skal

BRA!

være gøy å leve. Lykkeformelen snakker om glød. Vi skal brenne for noe. For noe. Ikke mot noe. Det gode med å snakke om hva du vil, er at veien er kort til å faktisk gjøre noe.

HVA KAN DU GJØRE FOR Å FORANDRE VERDEN?

Lage en sang som får folk til å føle seg bedre. Reise til et fattig land og hjelpe noen som trenger det. Lage gatekunst som får folk til å tenke seg om. Starte en bedrift. Legge en hyggelig lapp i lomma noen som fortjener det. Gå i demonstrasjonstog. Dele noe viktig på facebook eller twitter. Si ifra når noen oppfører seg som en drittsekk. Skrive et leserinnlegg eller en bloggpost. Bli med i en organisasjon. Lære seg noe som er viktig for andre. Bli statsminister. Si hei til en som føler seg helt usynlig. Forandre mening om noe, og innrømme at du tok feil.

HVA FØLER DU NÅ? Engasjementet finnes i følelsene. Følelser er skumle greier. Er du av typen som får hodet fullt av ideer, og kommer med forslag hele tiden? Blir du sint når noen er urettferdig? Blir du frustrert av rot? Er du så musikkinteressert at du samler på vinyl og drømmer om å bli dj? Blir du glad og oppstemt av å tenke på hvor bra ting kommer til å bli? Er du bekymret for at de rundt deg ikke har det bra? Sinne. Entusiasme. Frustrasjon. Medfølelse. Jubel. Kjedsomhet. Slike følelser skal du lytte til. De forteller deg et eller annet om hvem du er, og hva du bør drive med i tilværelsen. Noen blir entusiastisk av nye ideer. Andre vil bevare det vi allerede har. Noen følger reglene. Andre synes reglene suger. Noen mener noe om alt. Andre prøver å la alle komme til orde. Engasjement er å gir hver og en av oss en energi og en retning. Det får oss mennesker til å fyke rundt i alle retninger. Noen ganger trekker vi i samme retning, og skaper noe - sammen. Andre ganger er engasjementet det som får oss til bli modige og gjøre noe vi ikke egentlig turde. For eksempel å gjøre den lille forskjellen.

Å STÅ OPP FOR NOE Eller hvordan en ung kineser klarte å stoppe den kinesiske hæren. I 1989 hadde kinesiske studenter fått nok. De gjorde opprør mot det kinesiske regimet. Studentene ville ha mer frihet og demokrati, og demonstrerte på Tianmen Square - også kalt Den HimmelskeFreds plass, i Beijing. Kinesiske myndigheter svarte med å sende inn militæret. Svære drapsmaskiner mot ubevæpnede ungdommer som kun drømte om en bedre fremtid. Den unge

mannen, som trolig var en 19 år gammel student som het Wang, gikk ut i veien, og stilte seg foran kolonnen av tanks. Tanken stoppet og prøvde å kjøre rundt. Men mannen flyttet seg og stoppet kolonn en igjen. Den unge mannen klatret opp på tank sen, og pratet med mannensom kjørte den. Så gikk han igjen ned foran tanksene og klarte å få dem til å stoppe enda en gang før noen kom og førte ham vekk.

Tanks er laget for å drepe. De er upersonlige og umulig å angripe. De kan rulle over hva som helst. Slik kan noen ganger også verden oppleves.Hva i all verden tenkte den unge mannen på. Kanskje tenkte han slik: Disse tanksene er her for å gjøre oss redde. Hvis jeg er veldig modig kan jeg gjøre noe de aldri hadde tenkt seg. Jeg kan overraske dem ved å ikke vise frykt. Tanksene er skremmende, upersonlige. Men hvis jeg kommer nær nok, vil jeg kunne komme i kontakt med menneskene som sitter inni dem. Mest sannsynlig er det unge menn, akkurat som meg selv. Hva skjer hvis vi ser hverandre inn i øynene? Hva skjer hvis vi får snakket sammen? Hvis jeg får fortalt dem at jeg er her fordi jeg vil ha mer frihet? Wang, hvis det var det han het, vant ikke bare en personlig seier over diktaturet. Bildet av mannen pet krigsmaskinene ble trykket i aviser over hele Den henger på plakater, som inspirerer andre. Til modige. På sin måte.

viktig, som stopverden. å være

Å VÆRE REDD ER NØDVENDIG

FOR Å VÆRE MODIG (Når gjorde du sist noe du egentlig ikke turde?)

NOEN GANGER ER VERDEN SÅ IDIOTISK OG URETTFERDIG AT DU BARE HAR LYST TIL Å SKRIKE HØYT.

Noen ganger opplever du at folk sier eller gjør noe som gjør deg fly forbanna. Følelsen kan sette seg som en klump i magen, eller spre seg som adrenalin i kroppen. Du får lyst til å filleriste mennesker. Du får lyst til å ta igjen. Bruke språket som et våpen. Er det lov å være sint? Ja. Det er like lov til å være sint som å være lei seg. Å reagere følelsesmessig på det noen andre sier, gjør eller mener betyr at det har truffet noe i deg. Engasjementet vårt snakker gjennom følelsene. Sinne er en sterk følelse. I sin gode form en energi. Hva skal du bruke energien til? Franskmannen Stephane Hessel, en 93 åring som var med å kjempe mot tyskerne, skrev for noen år siden boken “Bli sint!”. Han ville fortelle unge mennesker at denne følelsen, sinnet over urett og jævelskap, er en viktig drivkraft i alt arbeid for å forandre verden. Krigen mot tyskerne ville aldri blitt vunnet uten denne følelsen. Alternativet hadde vært likegyldighet. Men det er forskjell på å være sint og å være sint. Følelsen inni deg er reell. Den skal du lytte til. Men hvis du vil forandre det som er urettferdig, må du tenke smart. Å kjefte har aldri vært en spesielt smart strategi for å forandre noe som helst.

/&#$%!!

ER DET GREIT Å KRANGLE? ANDERS: Torhild, du liker ikke at folk krangler. Selv må jeg innrømme at jeg er litt hissig. Jeg blir ofte provosert, og hever stemmen. Jeg klarer ikke å la være, på en måte. TORHILD: Jeg tenker at krangler ofte skyldes at vi tror de snakker om det samme, men egentlig snakker om forskjellige ting. Og da er det klart at meningene våre også blir helt forskjellige. Så hva mener du egentlig når du sier “krangle”, Anders?

ANDERS: Å kjenne at man reagerer følelsesmessig på det noen andre sier, gjør eller mener. Å bli sint, eller indignert. Å bruke stemmen for å understreke at dette er noe man mener. Det kan være en måte å vise at man mener alvor på. TORHILD: Jeg er enig i at det er bra å reagere følelsesmessig på det noen andre sier, gjør eller mener. Det betyr at det har truffet noe i deg. Hvis den følelsen blir til sinne, og å heve stemmen - som jeg oppfatter er det du mener med “å bruke stemmen” - så mener jeg at det gjør lite for å skape noe konstruktivt. Å snakke med sint stemme gjør det ikke mer sannsynlig at du vil være åpen for å høre mer på hva den andre sier, og heller ikke at den andre vil høre på det du sier med åpent sinn. ANDERS: Men er det ikke sånn at enkelte situasjoner er opprørende og provoserende? Hva hvis noen er egoistiske på bekostning av andre? Hvor skal vi gjøre av det sinnet vi føler inni oss? TORHILD: Igjen mener jeg at det kommer an på hva du vil oppnå. Hvis det du vil oppnå er en konstruktiv dialog hvor vi arbeider frem en løsning som fungerer, så er sinne og krangling etter min mening kun ødeleggende. Hvis du vil vekke og protestere og fortelle noen andre at det de holder på med gjør deg rasende, så kan du godt rope, skrike og kjefte. Men det kommer ikke noe godt ut av det. ANDERS: Jeg ser poenget ditt. Aggresjon er en følelse, en slags energi. Men det er også en måte å oppføre seg på, som gjør at siutasjonen eskalerer. Men hva mener du man bør gjøre? TORHILD: For at noe skal forandre seg, må vi lytte for å forstå. Vi må prøve å fortstå den andre partens argumenter. Samtidig bør vi prate om det vi tror på, og tester det ut mot den andre. Da er sjansene større for at vi sammen kan være kreative og finne en ny og bedre løsning. ANDERS: Høres vanskelig ut. TORHILD: Da har du noe å strekke deg etter. Er ikke det bra?

FEM TIPS TIL DEG SOM BLIR SINT!

1. Stopp en halv, pust med magen. Om det er aldri så fristende: Ikke gi etter for ønsket om umiddelbar følelsesreaksjon. Kjenn etter. 2. Spol tilbake, tenk en gang til. Hva er det som gjør deg sint? Prøv å sette gjøre følelsene om til tanker. 3. Fortell hva du føler. Fortell at du er opprørt, og hvorfor. Snakk om deg selv. Unngå ladede ord. 4. Spør, ikke anklag! Unngå anklager. Finn ut hva motparten egentlg mente. 5. Vær et forbilde for motparten. Ikke la deg lokke i fellen til å synke ned til usakligheter. Respekter motstanderen. Snakk om saken, ikke om personen.

BRILLENE TIL GANDHI De så rare ut. Men vi hadde alle hatt godt av å låne brillene til Mahatma Gandhi. Tenk deg at du vokste opp i et land der det var mennesker fra et land på andre siden av kloden som bestemte omtrent alt, og som stakk av med alle naturressursene våre. Slik var det i India på begynnelsen av 1900-tallet. Det var engelskmennene, og ikke inderne, som bestemte. Kolonisystemet gjorde at inderne gikk på luselønn og produserte bomull for britisk industri. Mahatma Gandhi burde egentlig vært fornøyd. Han var født inn i en rik kjøpmannsfamilie i 1896, og var priviligert: Han dro til kolonimakten England for å studere. Der leste han bøker om frihet, etikk og politikk. Han dro på en reise til Sør-Afrika og opplevde et samfunn der mennesker hadde ulik frihet avhengig av hvilken hudfarge de hadde. Det fikk ham til å tenke. Var det riktig at britiske koloniherrer skulle ha makt over menneskene i India? Burde ikke inderne selv ha rett til å bestemme over sitt eget samfunn? Mahatma ble en forkjemper for selvstendighet i India. Det som skilte ham fra andre opprørere, var at han mente ikkevold var mer effektivt enn vold. Han mente at engasjementet vårt må speile det samfunnet vi ønsker oss. Basert på sin tro og sin overbevisning, mente han at våre handlinger må reflektere det vi prøver å oppnå. Om vi ønsker å bli respektert må vi respektere andre. Om vi vil bekjempe vold, må vi vise at konflikter kan løses uten vold.

Gandhi har sagt mye smart, som vi kan lære mye av. Et av hans hovedpoenger er at man må skille mellom motstanderen som menneske og de handlinger han utfører. Det er motstanden du skal bekjempe, ikke motstanderen. Vold som utføres med gode hensikter, skaper sår som aldri gror. Om du ønsker respekt, respekter de du omgir deg med. “Vær den forandringen du ønsker i samfunnet”, var Gandhi sin leveregel. Så enkelt. Så vanskelig. (I 1947 ble India selvstendig. Det gikk fredelig for seg. Gandhi er død. Men forandringen han skapte lever fortsatt.)

SYSTEMET Mange er sinte på systemet. Men hva er systemet? Vi mennesker er veldig flinke til å lage strukturer rundt oss. Disse strukturene blir til sammen noe stort. Når det blir stort nok til at vi ikke har oversikt lenger begynner vi å kalle det for systemet. Mange tenker at verden drives frem av store krefter det er umulig å gjøre noe med. Samfunnet kan føles som et enormt maskineri der du bare er et bittelite tannhjul som har minimalt, eller ingenting, du skulle ha sagt. Noen snakker om systemet som om det er en slags mafiaboss som produserer kjipe og urettferdige ting, som fattigdom, forurensing, ensomhet og vold. Noen som vil oss vondt, men som ikke verken har et ansikt, en adresse eller et telefonnummer. Tenker du at livet ditt selv, at du er et offer den, men dine tanker om sånne tanker skaper, er tere.

er er noe du ikke har kontroll over for systemet? Da er det ikke ververden, som er problemet. Det eneste avmakt. Det gjør livet ditt tris-

Systemet forandrer seg hele tiden. Sakte, men sikkert. Det dyttes hele tiden i nye retninger av mennesker som brenner for noe, eller ikke brenner for noe og kommer med smarte eller idiotiske ideer. Eller noen som bare stiller vanskelige spørsmål.

Er vi mennesker egentlig egoister som dypest sett bare vil vårt eget beste? Eller gjør vi noen ganger handlinger til det beste for andre, uten å forvente noe som helst i retur? Hvor frie bør vi egentlig være? Hvilke lover og regler trenger vi for å unngå at noen skal stjele andres frihet? Hvor mye skal de som er født rike gi bort for at de som er fattige skal få bedre muligheter til å lykkes i neste generasjon? Hvilke samfunnsoppgaver skal vi løse i fellesskap, og hva er det opp til hver og en av oss å ordne opp i selv? Hvilket ansvar har vi som bor innenfor Norges grenser akkurat nå, for problemer i andre land - eller for de generasjonene som kommer etter oss? Hva svarte du? Gratulerer, du har rett på alle spørsmål. Her finnes nemlig ingen fasit. Premien er et par jeans.

Premien er et par jeans. Gratulerer, du har rett på alle spørsmål. Her finnes nemlig ingen fasit.

QUIZ

SHOPPING ER POLITIKK

Den genseren eller buksen du har på deg. Hvor kjøpte du den? Støttet du en stor internasjonal kjede, eller den lokale butikken med den hyggelige fyren bak disken? Se på vaskeseddelen. Hvor er den produsert? Er den merket på en måte som gjør at du vet hvem som har laget den? Mange millioner barn verden over jobber i bomullsindustrien. Hva med miljø? Bomullsindustrien er en av de verste forurenserne i verden? Bare i USA brukes over 50 millioner kilo med giftige sprøytemidler årlig. I hvilke lommer ender pengene du betalte? Får bøndene som dyrket bomullen sin andel, eller er bomullen produsert av underbetalte arbeidere på slavekontrakter?

COOL-LOOKING JEANS MADE IN HELVETE HÅNDSYDD AV FATTIGE UNGER. 100% FORURENSENDE BOMULL SOLGT I EN KJEDELIG BUTIKK. DITT KJØP GJORDE RIKE, KYNISKE FORRETNINGSMENN ENDA RIKERE! TAKK!

Det finnes i dag merkeordninger for de fleste produkter, som beviser at produktet du kjøper er produsert uten barnearbeid, på miljøvennlige måter og basert på prinsipper om rettferdig handel. Noen ganger er produkter produsert med barnearbeid og på måter som ødelegger miljøet billigere enn andre produkter. Er det greit? Forbrukermakt handler om å bruke den makten du har som forbruker på smarte måter. Hver eneste gang du bruker penger sier du noe om hva du synes er OK, og hva du ikke synes er OK. Det er politikk.

P책stand: Drivstoffet i et demokrati er uenighet.

Enig?

Kunsten å ta avgjørelser uten å være enig. Vi er uenige. Hele tiden. Vi lever forskjellige liv, opplever ulike ting og tenker ulikt om hvordan verden er skrudd sammen. Likevel klarer vi å ta beslutninger. Det er fordi demokratiet er blitt en del av samfunnet vårt. Og en del av oss. Kan du tenke deg å bo i et samfunn uten demokrati? I et representativt demokrati, slik vi har i Norge, velger vi noen som mener omtrent det samme som oss til å diskutere og forhandle på våre vegne. De som får tilliten og ansvaret på velgernes vegne, er politikere. Men demokratiet er mye mer enn Stortinget og kommunestyret. Det er også lover som gir oss frihet til å si eller skrive hva vi vil - og melde oss inn i de organisaasjoner vi vil. I et demokrati trenger vi en fri presse, med journalister som graver og stiller kritiske spørsmål til de som har makt. Og en rettstat som sikrer at frie rettsprosesser. Det gode med demokratiet er at alle har like stor rett til å si sin mening. Makten spres. Historien har vist at det er fullt mulig å få til store forandringer ved å bruke stemmeretten og stemmen sin. Politikerne som bestemmer må ut igjen i bokseringen hvert fjerde år. De må fortelle hvordan de tror verden er skrudd sammen. Hva er problemet? Og hva er løsningen?

DEMOKRATIET

HVA MENER DU?

Frihet er viktig. En viktig frihet er økonomisk frihet, som gjør at folk får ekstra motivasjon for å lykkes. Det tjener samfunnet på. Derfor må det være enklest mulig å starte og drive bedrifter, og staten må kreve inn mindre skatter. Hva er frihet uten muligheter? Urettferdighet i samfunnet gjør at noen har mer frihet enn andre. Vi trenger en sterk stat, som sørger for at de som har mye bidrar mer til fellesskapet slik at vi gir de fattigste muligheter for å lykkes. Vi trenger et stabilt samfunn med lov og orden, der vi ikke endrer verdier og normer i samfunnet for mye, og der staten ikke skal blande seg for mye borti hva folk eier. Samfunnet bruker mer enn det naturen kan tåle. Økonomien har

vokst og vokst. Resultatet er at vi holder på å ødelegger naturen. Vi må snakke mindre om vekst, og mer om naturens tålegrense! Gode familier er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Vi må ta vare på og bygge på kristne nomer og verdier i samfunnet. Vi må ha en streng innvandringspolitikk for å unngå at den grunnfestede friheten og fellesskapet i det norske samfunnet vannes ut. Vi er priveligerte som bor i et av verdens rikeste land. Vi har en moralsk forpliktelse til å ta vare på mennesker som flykter fra krig og elendighet.

Hvis vi vil forandre verden, trenger vi et tankekart å styre etter. Men kartet ikke speiler virkeligheten, er det lett å komme på ville veier. Ordet ideologi kommer fra de greske ordene idea (tanke eller idè) og logos (lære). En tankelære. I praksis fungerer en ideologi som en teori eller forestillingen om hvordan samfunnet er, om hvordan det (ideelt sett) burde være og hva som må til for å forandre det. For at noe skal kalles en ideologi bør det bygge på noen grunnleggende ideer om hvordan vi mennesker, og samfunnet, er skrudd sammen. De fleste partier bygger på en ideologi - et bilde av virkeligheten. Det gir dem en forestilling om hva som må til for å skape en bedre verden. Et nyttig verktøy for å organisere tankene, og klargjøre ulike syn på hva et menneske er, og hvordan vi bør organisere oss. Både nazismen og kommunismen var ideologier. De ble brukt som verktøy for å mobilisere og manipulere. Resultatet ble krig, massedrap og undertrykkelse av de som mente noe annet. Hvor går den røde streken? Når blir en ideologi farlig?

ER IDEOLOGIER FARLIG?

1. DET PÅPEKES ET PROBLEM ELLER EN MULIGHET. Dette kan komme basert på sunn fornuft, noe som har vært i media, eller noe som ekspertpanel har uttalt seg om. 2. NOEN FORESLÅR EN ENDRING. Det et forslag - en ide om hvordan ting kan endres. Forslag kan komme fra politikere, eller i noen tilfeller av innbyggere i form av borgerinitiativ. Ofte er det byråkrater som lager planene som deretter skal til politisk behandling 3. OFFENTLIG DEBATT. Forslaget debatteres, og det kommer frem ulike syn på det som er blitt foreslått. Debatten foregår i stortingssalen eller kommunestyresalen, men også ofte i media - der vanlige folk som ikke er politikere kan fremme sitt syn på saken. 4. FORHANDLINGER. Forhandlinger må noen ganger til for at politikerne skal klare å komme frem til kompromisser eller alternative forslag til vedtak. 5. AVSTEMMING: Vedtaket handler om å finne ut hvilket forslag som har mest støtte gjennom avstemming. Det forslaget som har flertall, vinner. De som ikke får gjennomslag aksepterer at de tapte, selv om de selvfølgelig blir skuffet. 6. GJENNOMFØRING. Regjeringen eller de som har ansvaret for å utføre politikken i kommunen gjennomfører det som er blitt bestemt.

POLITIKK I SIRKEL

Debattteknikk

Hvis man skal debattere noe i større grupper, er det smart å bli enige om en del ting på forhånd. Det kan være smart å ha en ordstyrer, som noterer hvem som har signalisert at de vil bidra. For at alle skal komme til orde, er det bra å bli enige om hvor lenge folk får lov til å snakke. Hvis noen mister tråden og roter seg inn på noe som ikke har med saken å gjøre, har ordstyrer lov til å stoppe innlegget. I tillegg bør alle være enige om å bruke vanlig folkeskikk. Selv om man er uenig er det viktig å respektere hverandre, og unngå negative karakteristikker.

Innlegg Et innlegg er din mening om saken, fremlagt på en kortfattet og forståelig måte. Man tegner seg til innlegg ved å løfte hånden over hodet med en finger i været. Pekefingeren. Ikke ringfingeren. De som tegner seg, føres på en liste som følges kronologisk. Det går an å stryke seg fra listen hvis noen andre sier det du hadde tenkt å si. hånden rett opp og den andre hånden på tvers. Du kan også bruke dette tegnet hvis du vil komme med innspill til ordstyrer underveis i debatten. Replikk Replikk er et kortfattet svar på et innlegg. Vanligvis blir man enig om et begrenset antall replikker per innlegg. Her kan man altså komme med direkte reaksjon på det som nettopp ble sagt. Man tegner seg til replikk ved å lage V-tegn med fingrene. Saksopplysning Hvis noen har kommet med feil faktaopplysninger i et innlegg eller en replikk kan du be om å gi en saksopplysning. Da får du ordet med en gang, for å rette opp feilen. Du ber om å gi saksopplysning ved å lage en T med begge endene - den ene hånden rett opp og den andre hånden på tvers. Du kan også bruke dette tegnet hvis du vil komme med innspill til ordstyrer underveis i debatten.

HVOR STOR ER VERDEN? F책r den plass inne i et hode?

Vi er nærmere på fattigdom og jævelskap enn vi liker å tenke på. Verden er liten. Men samtidig er verden stor. En enorm blå kule som snurrer rundt i et enda mer ufattelig stort verdensrom. Skyer flyter kaotisk rundt i atmosfæren. Millioner av arter som fyller hver sin bittelille rolle i det store systemet. 7 milliarder menneskene, som kravler rundt på jordskorpen med hver sin forestilling av hvordan det hele er skrudd sammen. Noen mennesker snakker som om de har forstått alt. Som om de har skjønt alle de kompliserte sammenhengene, som om de kan lese andres hoder, som om de vet hva som kommer til å skje. Vi kan alle gå i denne fellen - vi blir skråsikre og konkluderende: Vi har den hele og fulle oversikten, og føler oss store. Dårlige nyheter: Hvis det ikke er tvil om noenting lenger har du gått i en felle. Du har krympe verden rundt deg. Laget en forenklet versjon som får plass i ditt bittelille hode. Byttet bort alle de interessante spørsmålene mot et kjedelig svar.

Den viktige tvilen

Hva om det fantes en omvendt eksamen? Du får opplest et svar. Still så mange spørsmål som mulig. Skolevesenet er bygget opp på at du skal lære deg en hel haug med ting. Hvis du svarer riktig på eksamen får du god karakter. Men er vi for opptatt av to streker under svaret? Hvem er den typiske politiker? Ofte er det dem som har helt klare løsninger på alt.

Debatter på tv høres noen ganger ut som høytlesningen fra partiprogrammene. Alle snakker til hverandre, og ikke med hverandre. Hvorfor er det sånn? Må det være sånn? Er du blant dem som dler om å forsøke å kusjoner handler om vinne? Om å se flere

tviler? Som tenker at engasjement hanforandre verden til det bedre? At diså komme frem til løsninger, ikke om å sider av verden?

Da bør du sørge for å prate med folk som mener helt andre ting enn deg selv.

Ekko! Ekko! Ekko! Ekko! På internett kan du delta i en stor global, samtale. Med folk som mener akkurat det samme som deg selv. Friheten til å kunne snakke med hvem som helst, er herlig. I dag kan man få informasjon om nesten alt. Smart bruk av internett gjør deg smartere, åpnere, mer kritisk. Problemet med internett er at samtalene ofte foregår mellom folk som mener det samme. De som er mot kapitalismen diskuterer med de som er mot kapitalismen. De som vil ha revolusjon diskuterer med de som som vil ha revolusjon. Via internett fordeler vi oss på bord med de vi allerede er enige med. Dermed blir argumentene våre godt mottatt. Vi får bekreftet holdninger og meninger vi allerede har. Retorikken blir hardere. Meningene får leve i fred, og vokser seg kalde og fastlåste. Forskjellene mellom ulike standpunkter blir større enn den trenger å være.

Noen kaller dette et ekkokammer-effekten. Istedenfor at vi blir utfordret med motargumenter og alternative fakta, får vi mer av det samme. Vi blir enda sikrere i vår sak. Vi tviler enda mindre. Det er ikke slik at internett automatisk gjør alle friere. Ekkokammeret kan fungere som drivhus for mørke og hat og fordommer. Eller bare idioti. For å motvirke ekkokammeret, kan du oppsøke nettsteder med innhold du er uenig i. Du kan argumentere, stille spørsmål og komme med nye opplysninger. Kanskje får du noen til å forandre mening. Kanskje forandrer du mening selv? Sannsynligvis blir du litt flinkere til å se begge sider av en sak.

Å FORANDRE MENING Noe av det vanskeligste som finnes, er å innrømme at man tok feil. Hvis man først har brukt masse energi på å argumentere ett syn på saken er det et nederlag å si at man har endret oppfatning. Da taper du jo diskusjonen! Eller gjør du egentlig det? Hvis du blir overbevist av andres argumentasjon eller av at nye fakta kommer på bordet, viser du at du lytter. At du tenker. At du klarer å se flere sider av en sak. At du er smart. 68

Å si høyt at du har forandret mening, betyr ikke nødvendigvis at du er svak. Det betyr at du er ærlig og modig. At du ikke forsvarer din egen ære, men at du er opptatt av den beste løsningen. Det som ikke er bra, er hvis du forandrer mening fordi du opplever at din mening ikke passer med de andres mening. Å gi etter for gruppepress kan være fristende mange ganger. Det er slitsomt å være i mindretall. Men du skal alltid lytte til deg selv. Noen ganger er det viktig å stå oppreist. Eller å nekte å reise seg.

BUSSTUREN SOM FORANDRET USA

Da Rosa Parks nektet å gi fra seg setet sitt til en hvit mann, begynte ballen å rulle. På femtitallet var USA helt annerledes enn i dag. Da var det raseskille-politikk i USA. Hvite og fargede amerikanere hadde ulike kafeer, skoler - og bussene var delt inn i to soner. Hvite foran. Og fargede bak. Den 1. desember i 1955 gjorde Rosa Louise Parks fra Montgomery, Alabama noe veldig modig. Hun satte i den hvite delen av bussen, og nektet å gi fra seg setet sitt til en hvit mann da bussen ble full. Rosa var lei av å være en annenrangs borger. Resultatet ble at Rosa ble arrestert (men sluppet fri mot kausjon). Kvelden etter samlet ledere i det fargede miljøet seg, og ble enige om å boikotte alle bussene i Montgomery. Aksjonen varte i over et år. Plutselig hadde ikke bussene nok passasjerer.Hendelsen skapte masse protester over hele USA, og et år senere i 1956 kom høyesterett i USA fram til at det var i mot grunnloven å holde mørkhudete og hvite adskilte på bussen. Rosa Parks, som jobbet som sydame, ble et forbilde for millioner av amerikanere, bidro til å endre det amerikanske samfunnet og fikk på 1990-tallet medalje av presidenten. Men det begynte med at hun brøt loven. Er det greit å bryte loven?

Kriminell samvittighet Selv i et demokrati er det noen som gjøre noe ulovlig for å forhindre vedtak som strider mot deres overbevisning. Er det OK? Hva er viktigst? Din egen overbevisning eller loven? Mange store saker har blitt stoppet, og mange samfunn har endret seg som følge av at folk har brutt loven. Men når er det greit, og når er det ikke greit å bryte loven? Er ikke terrorisme den ytterste konsekvens av å si at det er greit å ikke respektere samfunnets lover? Husker du Ghandi? Han bidro til å gjøre sivil ulydighet uten vold til et alternativ til krig både i Sør-Afrika og India. Han sa at det var greit å være ulydig, men at både målet og handlingen måtte være moralske. Man skal behandle meningsmotstanderen med respekt. Målet er det motsatte av vold: Å få til en nødvendig endring uten at noen kommer til skade. Et annet ord er passiv motstand. Man slår ikke noen i hodet. Man nekter å flytte seg.

I Norge har miljøbevegelsen vært de mest aktive brukerne av ikkevoldelig sivil ulydighet, for eksempel ved å lenke seg fast for å unngå ødeleggelser av naturen. Under krigen endret tyskerne norske lover, men de lyktes dårlig med å få nazist-propaganda inn i skolen fordi lærerne nektet å følge de nye lovene. Noen nordmenn skjuler innvandrere som skal sendes ut av landet. Syklister som vil ha bedre sykkelveier sykler midt i motorveien for å markere sitt standpunkt. Gatekunst og grafitti med politisk budskap kan også være en form for ulydighet. Man lager ulovlige kunstverk på vegger for å få oppmerksomhet om en sak. Eller få folk til å tenke. Kan du tenke deg situasjoner hvor du kunne tenke bruke sivil ulydighet? Hvis ja: Finnes det andre virkemidler du kunne brukt? Går det an å tenke kreativt?

Utenfor boksen Noen ganger er den beste svaret det ingen har tenkt pĂĽ. La oss si at det finnes to ulike meninger om en sak. Din mening og motstanderen sin. Vanligvis finnes det fire utfall av saken. 1. Du vinner, motparten taper. 2. Motparten vinner, du taper. 3. Fortsatt uenighet. Ingen av dere gir seg. 4. Kompromiss. Begge blir passe fornĂ¸yd.

Finnes det en femte løsning? Fredsforskeren Johan Galtung er en omstridt person. En av ideene hans er at de beste løsningene finnes utenfor boksen. Ikke et kompromiss, der man møtes på halvveien og alle er halveis fornøyde, men en løsning som får både A og B til å føle seg som vinnere. En sånn løsning krever at vi snakker med hverandre, og ikke til hverandre. At vi prøver å sette oss inn hva motparten egentlig mener, tross uenighet. At vi faktisk finner ut hvorfor motstanderne våre mener det de mener. Noen ganger må det komme noen kreative folk utenfra, for å klare å se en sånn løsning.

EN KJIP HISTORIE

T: En gang opplevde jeg noe veldig ubehagelig. Jeg gikk forbi en mann og en dame som stod og dro i et lite barn på ca to år. Begge to skrek, og barnet skrek enda mer. A: Uff. Hva gjorde du? T: Jeg ringte først til politiet, og stod deretter og så demonstrativt på dem for at de skulle føle ubehag og stoppe. Men det gjorde de ikke. Så gikk jeg nærmere og sa at jeg hadde ringt til politiet. Begge syntes det var bra, men de fortsatte å dra barnet i hver sin retning, mens barnet hylte. A: Hvorfor ville ingen slippe? T: De som dro var moren og faren, og begge var livredd for at hvis de slapp, så ville den andre stikke av med barnet. En kan jo skjønne at det var en vanskelig situasjon for begge to. Jeg sa høyt “dere skader ham!”, men de svarte bare “ja, vi vet det”. Men de slapp ikke. A: Hva gjorde du da?

T: Jeg tenkte på den femte løsningen:hvordan kan jeg få stoppet denne situasjonen slik at barnet får det trygt, men uten å velge side eller forsterke konflikten? Jeg skjønte at ingen av dem egentlig ønsket å skade barnet, så jeg spurte: “Kan jeg få holde ham? Jeg lover at jeg ikke skal gi ham til noenav dere.” A: Hva skjedde? T: Begge to ble lettet, og jeg fikk barnet med en gang. Så ventet vi på politiet, og de ordnet opp i roligeformer.

WE LOVE YOU (bra fyr)

I mars 2012 begynte de politiske lederne i Iran og Israel å true hverandre med krig. Ronny Edry er en helt vanlig israeler, som jobber grafisk designer. Han likte ikke tanken på en krig, og bestemte seg for å gjøre noe viktig. Han sa fra om hva han mente. På internett. – Hvis vi skal gå til krig må gen fra Iran. Faktisk kjenner fra en gutt jeg møtte i Paris Ronny i en video han la ut på

vi hate noen. Jeg hater injeg ingen fra Iran, bortsett en gang. Han var en fin fyr, sa youtube.

Ronny designet en plakat. Med bilde av seg selv. På plakaten skrev han “Iranere: Vi vil aldri bombe dere! Vi er glad i dere”. Plakaten la han ut på facebook. Hva skjedde? I løpet av knappe et døgn la tusenvis av israelere ut plakater med bilder av seg selv og samme tekst. Neste døgn kom svaret tilbake fra helt vanlige iranere. “Israel. Vi vil ikke gå til krig med dere. Vi er glade i dere”. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet i media over hele verden. Det var ikke lenger bare politikerne som snakket. Vanlige folk snakket også. Til hverandre. Og til verden. Det strømmet på med plakater. Ronny brukte noe veldig enkelt. Sin egen kreativitet. Og sosiale medier. Alle kan uttrykke sin mening eller deler andres mening videre. Det gjør at folk som vil spre et budskap kan nå langt. Med kreative virkemidler kan du sette i gang den lille bevegelsen som til slutt blir veldig stor.

Ting du kan gjøre på internett for å forandre Skriv en blogg om noe du er opptatt av Del dine meninger på en blogg slik at andre kan lese dem og kommentere på dem. Lag en film og del den på youtube Film er et ekstremt effektivt medium for å formidle det man står for. Lag en video, last den opp. Følg folk du er uenig med Følg noen på twitter eller facebook som mener noe annet enn deg selv. Les bloggene til de du er uenig med. Få innblikk i hvordan de argumenterer.

Spør

noen direkte om hva de tenker Lurer du på hva israelere eller palestinere tenker om konflikten i midtøsten? I dag kan du bruke twitter og andre medier og spørre dem direkte! Del viktige lenker videre Har du lest noe som inspirerte deg, eller som var viktig innspill i en debatt? Del slike lenker videre i sosiale medier slik at flere får det med seg! Skriv det du mener i kommentartråder Tar noen feil, eller viser dårlig debattkultur? Si ifra om hva du mener! (Kan du programmere? Bygg en nettløsning som forandrer livene til millioner av mennesker over hele verden.)

Mobilrevolusjonen Hva ville skje hvis vi gjorde det mulig for alle som eier en mobiltelefon å lage sin egen direktesendte TV-kanal via internett? Det var Måns Adler som tenkte. Året var 2006. Mobiltelefoner begynte å bli vanlig. – Nå kan alle skrive tekster på internett. Alle kan publisere bilder på internett. Hvorfor kan vi ikke sende video fra mobilen og direkte ut på nettet - omtrent som en tv-sending? Måns var en ganske vanlig, ung svensk fyr. Han hadde ikke peiling på programmering, men visste ganske mye om hva han ville: Han ville gjøre en forskjell.

Da han møtte to finske programmere, nevnte han ideen. De tente på tanken. Selskapet Bambuser ble startet. Seks år senere har millioner av mennesker over hele verden tatt i bruk systemet. Under revolusjonen i Midtøsten, der innbyggerne gjorde opprør mot dikatorer og undertrykkende regimer, ble tjenesten brukt for å dokumentere overgrep. Andre bruker tjenesten for livestreame konserter eller foredrag. Bambuser forandret verden, ved at øyeblikk i et menneskeliv kan deles med millioner av andre over hele kloden. I Sverige sitter en gjeng med hyggelige, unge folk og gjør tjenesten bedre. Og verden litt mer rettferdig.

HOPP

DET!

Både hjemme og på skolen lærer vi at det vi gjør skal være riktig. Vi frykter en ting: Å gjøre feil. Frykten for å ikke få ting til, kan ofte bidra til at vi lar være å gjøre noe i det hele tatt. Tenk hvis det blir feil! Hva kommer folk til å si da? Kommer de til å synes at jeg er teit? Hvem er “folk”? Hvem er “de”? De er akkurat som deg. De går helt sikkert selv og lurer på hva de kan og ikke kan. De lurer sikkert på hva du vil si.

Det vanskelige med å hoppe ut i det ukjente, er ikke svevet, og heller ikke landingen. Det er satsen. Det å faktisk gjøre det. Det er derfor du må gjøre det. Så tidlig som mulig. Så ofte som mulig. Det viktigste du vil lære er at det oftest går bra. På en eller annen måte. Og hvis det går dårlig, så gror skrubbsårene raskt, mens lærdommen sitter igjen for fremtiden. Hvis vi har lyst til at ting skal skje, så er vi nødt til å overraske deg selv. Det trenger ikke være en stor overraskelse. Begynn med det enkle.

DEN ENE Tenk deg at du går langs en strand. Floen har skylt opp tusenvis av sjøstjerner som ligger og svettet og tørker i varmen fra solen. Du vet du kan redde dem ved å kaste de tilbake ut i sjøen. Du plukker opp en sjøstjerne. Det er tusenvis av sjøstjerner. Du klarer kanskje å kaste uti 40 stykker. Det spiller ingen rolle fra eller til. Hvorfor skal du gidde?

Når vi snakker om å forandre verden kan det ofte føles som en veldig stor oppgave. Verden er så stor. Vi er så små. Å forandre verden betyr ikke at du skal gjøre alt. Eller at alt skal gjøres. Ofte er det de små tingene som tilsammen skaper de store forandringene. Du husker hvordan vingeslagene fra en sommerfugl kan skape turbulens som forandrer været? Hver dag møter du tusenvis av muligheter til å forandre verden litt. Det kan være et smil til en person du ikke kjenner. Det kan være å gå ut med søppelet til den gamle nabodama. Det kan være å si ja til et tillitsverv eller å starte en blogg. Det kan være å mene noe sånn at alle andre hører det. Og når du står der på stranden kan du velge hva du tenker. Hvordan du zoomer inn eller ut. Hva du gjør spiller faktisk en rolle for den ene sjøstjerna du har i hånden akkurat nå. Og for deg selv.

DU ER DET DU TENKER OM DEG SELV

Et tips for deg som tenker å anskaffe deg en elefant til kjæledyr. Problemet med elefanter som kjæledyr er at de er utrolig sterke. De kan rive ned hva som helst. Så hvordan skal du klare å få bundet den fast? Vel her er trikset: Bind elefanten fast i en stokk fra den er veldig liten, så liten at den ikke klarer å rive seg løs selv om den prøver. Da lærer elefanten at den ikke kan rive seg løs. Den lærdommen bærer den med seg også som fullvoksen elefant: Å rive seg løs fra en stokk er umulig. Jeg prøvde det en gang.

Funket ikke.

Ofte kan vi mennesker også styres av overbevisninger vi har om hva som går an og hva som ikke går an. Hvis du tenker at du kan klare noe, så kan du mest sannsynlig det. Hvis du tenker at du ikke kan klare noe, så har du mest sannsynlig rett da også. It’s all in your head.

HVEM HAR DU I HODET?

Ganske få mennesker opptar veldig mye av vår oppmerksomhet. Du har kanskje fem til ti mennesker som fyller 80 prosent av tiden din og tankene dine. De har stor påvirkning på hva du fokuserer på i livet. Ok. So what? Det at det ikke er likegyldig hvem du omgir deg med. Du preges av dine omgivelser. Hvis du er engasjert i et eller annet, og folk gir faen, må du noen ganger velge. Enten å finne folk som bryr seg, eller droppe engasjementet. Våre nærmeste relasjoner er den ene faktoren som i størst grad setter grenser for hva vi prøver å oppnå i livet. Det kan være litt kjipt å tenke på. Men hvis du snur på det, kan det også være positivt. Slik andre påvirker deg, påvirker du andre. Den du er, og det du bidrar med, har mye å si for venner, familie og folk du tilbringer tid sammen med. De første ringene i vannet. Begynn der.

Denne boken handler om deg. Hvem er du? Hva brenner du for? Hva vil du med livet ditt? Boken er skrevet til unge mennesker, men kan leses av alle som har troen på at de kan gjøre en forskjell. Det er en annerledes bok. Litt filosofisk, ganske praktisk, og full av spørsmålstegn. Historien er full av enkeltmennesker som har preget verden ved å si ja til noe bra. Noen av dem møter du i denne boken. Verden trenger flere smarte, modige og engasjerte mennesker som brenner for noe. Verden trenger deg. Denne boken vil forandre verden er skrevet av gründeren Anders Waage Nilsen med bidrag fra kaospilot Torhild Eide Torgersen. Utgitt på Sub Forlag.