Rapporter 2005 09 GFN 1604 high trykk cropped b

Rapporter til generalforsamlingene i Norge 2010

Den norske union 13. - 16. mai Ă˜stnorsk distrikt 13. - 16. mai Nordnorsk distrikt 28. - 30. mai Vestnorsk distrikt 4. - 6. juni

Den norske union Postboks 124 3529 Røyse 32 16 16 70 32 16 16 71 F post.dnu@adventist.no

Innhold

Styrets rapport til DNUs generalforsamling 2010............ 5 Økonomisjefens rapport.............................................22 Eiendomsforeningen (SDA-EF)..................................... 45 Barne- og ungdoms­avdelingen.................................... 47 Helse- og avholds­avdelingen...................................... 50 Informasjons- og medieavdelingen/ Hope Channel Norge................................................ 55 Menighetsmisjons­avdelingen..................................... 59 Sabbatsskoleavdelingen............................................. 61 Predikantavdelingen................................................... 63 Norsk Bibelinstitutt.................................................... 65 Skoleavdelingen.........................................................69 SDA Kvinneforum........................................................71 Religionsfrihet............................................................ 73 Musikkavdelingen...................................................... 75 ADRA Norge................................................................ 77 Litteraturavdelingen...................................................80 Norsk Bokforlag AS.....................................................82 Stiftelsen Mosserød­hjemmet...................................... 83 Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS...................86 Tyrifjord videregående skole.......................................90 Kurbadet i Oslo.......................................................... 92

Unionsstyrets rapport

Styrets rapport til DNUs generalforsamling 2010 Rapport for perioden 2005-2009 Ved Tor Tjeransen og Finn F. Eckhoff

J

esus har gitt oss menighetens oppdrag. I Matt 28 gjengis det slik: ”Da trådte Jesus fram og talte til dem: “Meg er

Når vi ser på medlemsstatistikken er vi spesielt opptatt av hvor stor andel av våre egne barn som velger å la Jesus og

gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle

menigheten være en viktig del av livet og som viser det ved

folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og

dåp. Ungdomsavdelingens analyser av dåpsstatistikken viser

Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt

at kun 30 % av våre egne barn er døpt innen de fyller 25 år.

det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil

Selv om vi gleder oss over hver ungdom som tar en bes-

verdens ende.”

lutning om å følge Jesus, kan vi ikke være fornøyde med dette

I perioden 2005-2009 ble 384 nye medlemmer opptatt i våre menigheter etter dåp eller bekjennelse av sin tro. Dette er 99 flere enn i forrige femårsperiode. Vi gleder oss over disse nye søsken i troen og vi gleder oss over å se at våre felles evangeliserende tiltak gir resultater. Samtidig er vi skuffet over at vi heller ikke i denne perioden har maktet å lede menigheten til netto vekst i Norge.

I løpet av forrige femårsperiode som ble rapportert (20002004) sank vårt totale medlemstall med 302 personer og var da 4697. Ved utgangen av 2009 hadde Adventistsamfunnet i Norge 4607 medlemmer, altså en nedgang på 90 siden 2004. Vi kan fastslå at vi har opplevd en markert utflating av det synkende medlemstallet. Dette viser seg tydeligst i statistikken for 2005, da vi hadde samme medlemstall ved årets begynnelse og årets slutt. Dette året hadde det laveste tallet på dødsfall, med 66. I år 2008 finner vi flest rapporterte dødsfall med 89, men samtidig reduseres medlemstallet bare med tre personer det året. I 2007 ble 88 personer døpt og opptatt i vår menighet. Det er periodens høyeste tall for døpte og opptatte etter bekjennelse av tro. Tallet inkluderer opptak av et betydelig antall personer med burmesisk bak­ grunn, som var adventister da de kom til Norge (23).

I 2008 viser statistikken svært mange interne flyttinger.

Det er fordi en del menigheter ble slått sammen (Hokksund og Drammen ble til Mjøndalen; Porsgrunn og Skien ble til Grenland) og noen steder ble menigheter nedlagt (Ramfjord og Narvik).

rapporter 2005-2009

resultatet.

Evangelisering

De nasjonale kampanjene har vært viktige for mange menigheter i løpet av denne femårsperioden. Da Transeuropeisk Divisjon ba oss sette et mål for antall evangeliserende kampanjer i perioden, satte DNU målet til 100. Vi kan nå rapportere at Adventistsamfunnets menigheter i Norge fra 2006-2009 har gjennomført 163 evangeliserende kampanjer.

Dette er et gjennomsnitt på 40 kampanjer per år i de fire årene, noe som representerer en markert økning i forhold til den forrige perioden. Det gledelige er at dåpstallene også har vært høyere enn i den forrige perioden.

Svært mange menigheter har benyttet seg av de nasjonale kampanjene støttet av materiell fra unionen, med litt vekslende resultat fra sted til sted. Mye avhenger fremdeles av hva den enkelte menigheten gjør ut av oppleggene og mottakelighet i den aktuelle mottakergruppen. I flere menigheter ble venner som hadde hatt kontakt med menigheten gjennom en årrekke, ledet til en beslutning etter nasjonale kampanjer i 2006 og 2007. Etterpå har man ikke i tilstrekkelig grad greid å utvide menighetens vennekrets. Helseseminarene med foredrag innenfor fysisk, mental og åndelig helse har vært svært godt besøkt i de menighetene som har arrangert slike foredragsserier. Imidlertid krever disse seriene at man enten har aktuelle fagpersoner i menigheten eller klarer å få slike fagpersoner utenfra til å bidra. For de minste menighetene betyr det at det vil være vanskelig å gjennomføre en slik serie.

5

Unionsstyrets rapport

Vår kapasitet til å drive evangelisering gjennom media er betydelig bedret i løpet av perioden. TV-sendinger på LifeStyleTV, Visjon Norge, Frikanalen og gjennom Hope Channels internettportal når mange mennesker vi ellers ikke ville hatt mulighet til å være i kontakt med. Vi ser at mennesker oppsøker våre forsamlinger på bakgrunn av det de har sett på TV, og medlemmer og pastorer møter stadig mennesker som uttrykker glede over de TV-programmer Adventistsamfunnet produserer. Etter ombygging på Vik Senter har vi fått hensiktsmessige arbeidsplasser for de ansatte i medieavdelingen og et mer praktisk studio. Dette setter oss i stand til å levere gode programmer også i fremtiden.

øke bibellesningen blant våre medlemmer. Det er en nøkkel til et praktisk kristenliv.

Bemanning

I løpet av perioden 2005-2009 har vi hatt noe svingning i antallet medarbeidere. I hovedsak dreier det seg om en bevisst varsomhet med nyansettelser i 2008 og 2009, etter at økonomisjefen varslet behov for noe lavere faste kostnader for å sørge for en sunn økonomi. Vi er veldig glade for at det var mulig å foreta innsparinger ved naturlig avgang og at det ikke ble nødvendig å gjennomføre oppsigelser i 2008. For øvrig henvises til økonomisjefens rapport.

Vi skulle gjerne sett at det var økonomi til å ansette flere

Handlingsplanen

personer i pastorale stillinger. Det vil bli ansatt noen nye

Den norske union har i løpet av perioden forholdt seg til de

medarbeidere i løpet av 2010, og det totale antall ansatte vil

tretten punktene som finnes i den handlingsplanen som ble

trolig øke med 2½ årsverk. Forutsatt at tiendeinngangen fort-

vedtatt i 2005. Innenfor de tre hovedkategoriene, ”Sunne

setter samme positive utvikling som vi har sett de siste årene,

fellesskap”, ”Sunn livskvalitet” og ”Sunn vekst”, har utvilsomt

vil det bli rom for ytterligere ansettelser i løpet av perioden vi

vekstdimensjonen fått mest oppmerksomhet. Innenfor dette

går inn i. Også i siste periode har vi hatt god hjelp av pens-

området har de nasjonale kampanjene bidratt betydelig for å

jonerte pastorer som har gjort et flott arbeid. Vi er takknem-

tydeliggjøre vår profetiske identitet (Babylonkoden, Patmosvis-

lige for den tjenesten alle våre medarbeidere yter.

jonen og Apokalypsis) og støttet det evangeliserende arbeidet

Vi ser en tydelig trend i det at våre pastorer ikke nød­

lokalt. Vi har lykkes med å hjelpe betydelig flere mennesker

vendigvis forblir pastorer gjennom hele sin yrkeskarrière. Dette

til tro og en beslutning om medlemskap i menigheten enn i

forholdet betyr at vi vil trenge å rekruttere flere pastorale me-

forrige periode. Dette er veldig gledelig. Samtidig ser vi at de

darbeidere enn tidligere for å sørge for tilstrekkelig bemanning.

nasjonale kampanjene ikke har nådd yngre mennesker slik vi

Det rekrutteringsarbeidet som gjøres på Tyrifjord videregående

skulle ønske. Adventistsamfunnet i Norge må i de nærmeste

skole inkluderer både personlig oppfølging av enkeltpersoner,

årene finne måter å formidle tro til ungdom og unge voksne.

orientering under den årlige uken med yrkesveiledning og en

Innenfor hovedkategorien ”Sunne fellesskap” har vi etablert

årlig tur til Newbold College for interesserte elever.

lederutvikling lokalt og nasjonalt gjennom ledersamlinger

Utdannelsen på Newbold College danner et godt funda-

i alle tre distriktene hver høst. Vi har også i løpet av peri-

ment for å gjøre tjeneste som pastor i våre menigheter. Men

oden innført et nytt system for oppfølging av pastorer. Vi

som i de aller fleste yrker er det nødvendig å supplere den

har egne pastorer godkjent som veiledere innenfor ”Naturlig

teoretiske utdannelsen med en systematisk trening i praktiske

Menighetsutvikling” (NaMu), og en del menigheter har

ferdigheter. Det sørger Adventistsamfunnet for gjennom vår

benyttet dette redskapet med god effekt. Men både nasjonale

praktikumtjeneste for nye medarbeidere.

og internasjonale resultater fra NaMu-undersøkelser viser at

Per 31.12.2009 har vi 66 personer ansatt (19 kvinner og 47

våre menigheter har et forbedringspotensiale på dette områ-

menn), fordelt på 51 årsverk. Sykefraværet har fortsatt vært

det.

svært lavt med følgende tall:

Innenfor hovedkategorien ”Sunn livskvalitet” er det arbeidet med å motivere til økt bibellesning som har fått spesiell oppmerksomhet. Menighetsmisjonsavdelingen har sørget for en helt ny serie med Daglig Brød bibelleseplaner. Denne fornyelsen er blitt godt mottatt. Internasjonale undersøkelser i Adventistamfunnet viser at bare 50 % av våre medlemmer leser i Bibelen daglig. Vi har grunn til å tro at situasjonen er den samme i Norge. Derfor vil vi fortsette med tiltak for å 6

• • • • •

2005: 2006: 2007: 2008: 2009:

1,09 % 3,04 % 1,92 % 1,6 % 3,9 %

Dette vitner om både god helse og høy motivasjon hos våre medarbeidere.

Også i denne perioden er flere av våre misjonsarbeidere lagt til hvile. Vi vil minnes våre avdøde medarbeidere ved generalrapporter 2005-2009

Unionsstyrets rapport

forsamlingen. Det er i takknemlighet til Gud for den tjeneste disse medarbeiderne utførte at vi lyser fred over deres gode

Relasjoner til andre menigheter

Da vi var samlet til generalforsamling i 2005 vedtok vi en

minne.

prosess for hvordan vi skulle forholde oss til arbeidet med en

Institusjoner

Råd. Etter at trinnene i denne prosessen var gjennomført

Mosserødhjemmet, Norsk Bokforlag, Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter og Tyrifjord videregående skole har en stabil og god drift.

Både Tyrifjord videregående skole og Norsk Bokforlag hadde røde tall på sine driftsregnskap ved begynnelsen av perioden. Begge institusjoner driver nå med positive resultat. Ledelse og ansatte ved Tyrifjord videregående skole har ved felles anstrengelser sørget for stabil høy søkning til skolen. Det miljøet vi skaper på TVS for våre ungdommer er avgjørende viktig for deres videre utvikling i livet.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter har de to siste årene levert solide resultater. I kjølvannet av beslutningen på den ekstraordinære generalforsamlingen i DNU i mars 2008 om ikke å selge Skogli, satte unionsstyret et strengere krav til inn­ tjening for Skogli. Dette har institusjonen innfridd. Fremdeles er de avtaler institusjonen får med det offentlige relativt kortvarige, men både ledelse og ansatte har vært flinke til å tilpasse driften til de anbudene institusjonen vinner og taper.

De hyppige omstillingene ved Skogli gjør arbeidet med å rekruttere SDA-medarbeidere mer krevende, men styret har fokus på denne viktige siden av driften. Kortere opphold på institusjonen for de fleste pasientene gjør på den ene siden at vi kommer i kontakt med et større antall mennesker i løpet av et år, og på den andre siden er det kortere tid til å formidle de verdier som ligger til grunn for driften av Skogli.

Mosserødhjemmet har i løpet av perioden gjennomført omfattende bygningsmessige forbedringer og inngått langsiktige avtaler med Sandefjord kommune. Se for øvrig rapport fra den enkelte institusjon.

Kurbadet i Oslo driver i hovedsak utleie til to grupper leietakere, studenter som leier hybler samt næringsdrivende. Kurbadet har hatt maksimal utleie av hybler. Her er det en jevn pågang fra studenter, og denne utleievirksomheten bidrar til et solid studentmiljø i Oslo i tilknytning

sammenslåing mellom Norges Frikirkeråd og Norges Kristne med informasjon til alle landets menigheter og respons fra menigheter, pastorer og distriktsstyrer, vedtok unionsstyret å be om observatørstatus i det Nye Norges Kristne Råd.

Dette har fungert godt for Adventistsamfunnet. Observatørstatusen gir oss adgang til å møte i styret og i religionspolitisk utvalg. Vi har vært til stede ved noen av styremøtene representert ved unionsleder og ved noen av møtene i religionspolitisk utvalg. Det er svært nyttig å være til stede ved disse møtene. De fungerer som en møteplass for nasjonale kirkeledere, og vi har svært god nytte av det arbeidet som gjøres i religionspolitisk utvalg for å sikre gode rammevilkår fra myndighetene for å drive kristent arbeid.

I løpet av perioden har vi også deltatt i Global Info (info om bistandsarbeid), Norsk Teologisk Samtaleforum (samtaler om aktuelle teologiske tema) og Flyktningenettverket (hjelp med integrering av flyktninger).

Krav fra det offentlige

Styrets rapport i 2005 nevnte økende krav fra norske myndigheter og de nye arbeidsoppgaver disse kravene medfører. I inneværende periode har det vært mange politiske saker som har hatt direkte betydning for drift av trossamfunnet. Denne situasjonen krever at administrasjonen er våken i forhold til politiske prosesser på en helt annen måte enn vi har vært vant til tidligere. Vi nevner noen saksområder som har krevd spesiell oppmerksomhet og respons i form av høringsuttalelser eller andre typer henvendelser til det offentlige: • Arbeidet med å avklare relasjonen mellom Den norske kirke og staten er et pågående arbeid som kan ha konsekvenser for frikirkesamfunnene.

• Arbeidet med spørsmålet om MVA-fritak for frivillige organisasjoner.

• Innskjerpinger i Arbeidsmiljøloven. Det særlige unntaket

til Betel. Utleie til næring oppover i etasjene har også vært

for trossamfunn fra forbudet mot diskriminering i Ar-

tilfredsstillende. Imidlertid har det ikke lyktes å få jevn utleie

beidsmiljøloven oppheves.

av hele arealet i første etasje.

Framtiden

Styret

Evangelisering er menighetens viktigste oppgave. Selv om vi i

Styret har i perioden hatt 21styremøter og behandlet 520

løpet av perioden har fått en markert utflating av kurven som

saker til og med styremøtet i mars 2010. Ett regulært sty-

viser synkende medlemstall, er det nødvendig å arbeide mål-

remøte gjenstår i juni.

bevisst for å få netto medlemsvekst. Skal dette lykkes er det

rapporter 2005-2009

7

Unionsstyrets rapport

viktig at både lønnede og frivillige medarbeidere følges opp på en god måte med nødvendig trening og tydelige mål for arbeidet. De nasjonale kampanjene har dessverre ikke i særlig grad engasjert menighetens ungdommer. I årene som kommer må vi finne fram til tiltak som vil sørge for at en høyere andel av menighetens barn og unge opplever menigheten og troen på Jesus som en viktig del av livet og velger å ta dåp.

Takk til lokale menigheter

Blant unionsstyrets oppgaver er ansvaret for å samordne bruken av våre ressurser og være pådriver for det evangeliserende arbeidet nasjonalt. Men det er arbeidet på det lokale plan som sørger for at menighetene er gode fellesskap for barn, unge og voksne. Derfor rettes en stor takk til den innsatsen som gjøres over hele landet av våre menighetsmedlemmer og våre ansatte.

Vik, 21. mars 2010 Tor Tjeransen Karl J. Bergland Willy Hugstmyr Monica Røsberg

8

Finn F. Eckhoff Øyvind Gjengstø Charlotte Jensen Norlaug Skarbø

Terje Dahl Rolf Andvik David Havstein Bjørn Eivind Holm Marit Myklebust Tor Gunstein Reierson Gunn Svendsen

rapporter 2005-2009

Økonomisjefens rapport

Økonomisjefens rapport Rapport for perioden 2005-2009 Ved Terje Dahl, økonomisjef og forvaltningssekretær

Innledning

Tiendeøkning

Økonomiavdelingen har primært et totalansvar for økonomi-

Total ende per distrikt

funksjonen for Syvendedags Adventistsamfunnet – Den norske

35 000 000

union (SDA-DNU) og de tre distriktene. Dernest er avdelin-

30 000 000 25 000 000

gen regnskapskontor for menighetsskolene og noen enheter som Norsk Bokforlag A/S, ADRA Norge, Kurbadet, Eiendomsforeningen og SABU. Avdelingen er også ansvarlig for

Årsbeløp 15 000 000 10 000 000

revisjon av menighetenes regnskap. I tillegg håndterer avdelin-

5 000 000

gen en del administrative rutiner ved kontoret.

0

Våren 2010 er dette bemanningen: ass. økonomisjef og autorisert regnskapsfører Kjell Arne Fevang, regnskapsleder og autorisert regnskapsfører Sylvi Bunken, regnskapsfører Richard Vagn Jensen, Rachel Wagner som er vikar for autorisert regn-

10 000

gen siden våren 2004.

Beløp per år

selvstendige avdelinger, men det er felles balanse. Totalregn-

2 000

Syvendedags Adventistsamfunnets Barne- og ungdomsforening (SABU) og Syvendedags Adventistsamfunnet – Eiendomsforeningen (SDA-EF).

ØND VND NND

6 000 4 000

A/S, Tyrifjord videregående skole, Norsk Bokforlag A/S,

2009

8 000

I resultatregnskapet føres de tre distriktene og unionen som

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter A/S, Skogli Eiendom

2007 2005

Tiende per medlem

Odd Hagen. Undertegnede har hatt gleden av å lede avdelin-

SDA-DNU som morselskap og med følgende datterselskaper:

2003 2001

har økningen vært stor i ØND.

12 000

SDA-DNU. Vi er pliktig å utarbeide konsernregnskap med

1999 1997

Tienden har økt alle år i perioden med unntak av 2005. Særlig

regnskapssekretær Sidsel W. Dahl og autorisert regnskapsfører

skapet rapporteres til offentlige myndigheter som tilhørende

1995

1993

skapsfører Miyuki Andvik, regnskapssekretær Kirsti Bøhmer,

Generelt om årsregnskapene

ØND VND NND

20 000 000

0 1993

1995

1999 1997

2003 2001

2007 2005

2009

De siste ti årene har tiende per medlem utviklet seg forskjellig i distriktene. Økningen i ØND per medlem var i 2009 på nær 10 % i forhold til 2008. Brutto økte ØND sin tiende med hele 8,7 % i 2009 og VND med 7,3 %. Samlet for landet ble tiendeøkningen på 6,2 %. (NND hadde ekstraordinære tiendeinnganger i 2008.) For landet har økningen i siste femårsperiode økt med 27 % per medlem. Brutto har tienden økt med 24,5 %.

Lønningene har de siste årene økt i storsamfunnet med mellom fire og seks prosent for de fleste hvert år. Konsumprisindeksen har ligget på rundt 2 % årlig de siste tjue årene. Ut fra disse to faktorene vil de fleste nordmenn ha økt

22

rapporter 2005-2009

Økonomisjefens rapport

sin kjøpekraft. Tiendeinngangen per medlem har de siste

Tiende og gaver

årene ligget godt over både konsumprisindeksen og de fleste lønnsindekser, hvilket er meget gledelig med tanke på fremti-

60 000 000

dige satsninger.

50 000 000 40 000 000

Endring i ende per medlem, konsumprisindeks og lønnsindeks for helse og sosiale tjenester

Kroner

Totalt Tiende

30 000 000 20 000 000 10 000 000

10 %

2005

8%

2006

2007

2008

2009

6% Tiende per medl Konsumpris-indeks Lønnsindeks

4% 2%

Fra 2007 til 31.12.09 ble det gitt 540.000 kroner til Misjon 10-40. Sabbatsskolegavene har hatt en svak økning i perioden,

0%

mens bønneukeofferet har gått ned. Norsk Bibelinstitutt

-2 %

opp­lever stor giverglede. Samlet er det ingen tvil om at vi har

-4 % 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10

mange trofaste medlemmer som ivrer for menigheten!

Ved å sammenligne Norges Banks styringsrente med endring

Evangelisme

i tiende per medlem finner vi indikasjoner på en viss sammen-

Nasjonale, evangeliske kampanjer har vært produsert i sa-

heng mellom lav rente og økt tiende.

marbeid mellom sentral administrasjon, Misjonsavdelingen, Norsk Bibelinstitutt, Medieavdelingen/ Hope Channel Norge

Tiendeendring vs styringsrente med trendlinje

6% Prosent

4% 2% 0% -2 % 93 95 97 99 01 03 05 07 09

jefen fremholdt for fem år siden at et slikt samarbeid mellom avdelingene ville være helt sentralt for å kunne få vekst. Mange

10 % 8%

og noen menigheter – da i særlig grad Stavanger. Økonomis-

Styringsrente Tiende per medlem Lineær (Styringsrente) Lineær (Tiende per medlem)

-4 %

menigheter har brukt verktøyet, men vi skulle gjerne sett større nominelt resultat. Jeg tror imidlertid seriene har beriket mange, også medlemmer som har gått i menigheten i lang tid.

Driftskostnader

Direkte lønn og andre kostnader relatert til ansatte, pluss bevilgninger til Norsk Bokforlag for tjenester de utfører for DNU, til Norsk Helse- og Avholdsforbund for ansettelsen av

Bildet er nok betydelig mer komplisert. Tiendebetaling

helsesekretæren og en mindre stillingsansdel til økonomifunk-

betinger en forståelse av at tienden er Guds finansielle system.

sjonen, til Torderød skole for ansettelsen av skolesekretæren,

Menigheten er ingen selvfølge. Vår aktivitet, enten det er lønn

til SABU for ungdomssekretær, og til LifeStyleTV, TVS og

til pastorer, kurs gjennom NBI, arrangering av seminarer

menighetsskoler utgjør nær 80 % av driftskostnadene.

og leirer eller produksjon av TV-programmer og nasjonale kampanjer, er helt avhengig av en stabil tiendeinngang. Våre medlemmer takkes derfor for trofasthet!

Gaver

Vi har sett at tienden har hatt en meget god økning i perioden.

Dri�skostnader Kostnad for arbeidskra

Andre dri skostnader

Lønns lskudd og andre bevilgninger 8%

Det har ikke gått på bekostning av gaver vi har gitt.

20 %

72 %

rapporter 2005-2009

23

Økonomisjefens rapport I hele perioden har driftskostnadene vært konstante, mens

Likviditet

Likviditet defineres som bankinnskudd og kontanter i forhold til kortsiktig gjeld og bundet egenkapital. Eksempler på kortsiktig gjeld er feriepenger, skattetrekk, ett års pensjonsutbeta-

vi har hatt en gledelig økning av inntektene. Særlig gjelder det tiende. Pensjonsutbetalingene har ligget på vel sju millioner kroner årlig.

linger og leverandørgjeld. Bundet egenkapital er de fond DNU forvalter, som for eksempel fond etter salg av kirker, byggefond og arvefond. Forholdet skal helst være over 100 %. Grunnet utbetaling av sustentation, en slags pensjonsordning der SDADNU er selvassurandør, og kjøp og ombygging av seksjoner på Vik Senter, gikk likviditeten nedover i urovekkende takt i begynnelsen av tiåret. Jeg varslet derfor i rapporten i 2005 at vi trolig måtte redusere bemanningen noe. Grunnet god tiende­ økning og svak kostnadsøkning har vi evnet å opprettholde en tilfredsstillende likviditet.

Likviditet

Tiende vs lønn m.v.

50 000 000 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 Kroner 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0 2005

Tiende Lønn m.v.

2006

2007

2008

2009

Pensjonsgjelden, altså den gamle sustentationordningen, har hatt denne utvikling i perioden:

160,0 % 140,0 % 120,0 % 100,0 %

Langsik g pensjonsgjeld

80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

General Conference Auditing Service – Trans European Area (GCAS-TEA) påpekte ved flere anledninger at vi burde sikre våre pensjonsforpliktelser. Grunnet revisors påpekning og

90 000 000,00 80 000 000,00 70 000 000,00 60 000 000,00 50 000 000,00 40 000 000,00 30 000 000,00 20 000 000,00 10 000 000,00 0,00 2005

2006

2007

2008

2009

usikre avtaler for Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter A/S, foreslo undertegnede at vi skulle vurdere salg av institusjonen.

I 2005 ble det betalt 9,7 millioner kroner til Storebrand

Ekstraordinær generalforsamling i 2008 vedtok at institusjonen

til dekning av pensjonspremie for ansatte i DNU som da var

ikke skulle selges og at SDA-DNUs drift skulle gå i balanse

under 60 år. Dette var pensjonspremie som gjaldt fra anset-

inklusiv utgifter til pensjon, ved at kostnader reduseres og

telsesdato til 31. desember 2004. I 2006 ble det betalt 3,7

inntekter økes. Både i 2008 og 2009 har vi evnet å holde et

millioner kroner til dekning av pensjonspremie for ansatte over

tilfredsstillende driftsresultat.

60 år. Dette var pensjonspremie som gjaldt fra ansettelsesdato til utgangen av 2006. I 2006 ble det også betalt 6,5 millioner

Dri�sinntekter vs dri�sutgi�er 60 000 000

ansatte som var utstasjonerte på det tidspunktet. Den langsik-

50 000 000

tige pensjonsgjelden ble følgelig redusert i 2006.

40 000 000

Dri sinntekter Dri sutgi er

Kroner 30 000 000

I 2008 ble det foretatt en endret vurdering av forpliktelsen, hvilket medførte en betydelig økning. I 2009 kjøpte vi ut våre

20 000 000

forpliktelser til pensjonister i Danmark med 7 millioner kroner

10 000 000

ved en overføring til Den danske union.

0 2005

24

kroner til dekning av pensjonspremie for tidligere ansatte og

2006

2007

2008

2009

rapporter 2005-2009

Økonomisjefens rapport

I hele perioden har det vært jobbet med å få på plass en pensjonsordning for våre utenlandsstasjonerte. Fripolisen per 31.12.2006 dekket noen ytelser, men problemstillinger knyttet til manglende opparbeidelse av folketrygd, innskuddsbaserte ordninger i forhold ytelsesbaserte, uførhetsforsikring, beregningsgrunnlag m.v. har krevd utredninger og avveininger. Det var derfor viktig at vi per 01.01.2010 fikk etablert to ordninger i Storebrand som til sammen vil gi våre utenlandsstasjonerte pensjonsytelser tilnærmet det de ville fått om de hadde jobbet i Norge. Årlige utbetalinger på sustentationordningen har denne prognose gitt at G øker med 4 % hvert år.

Lønnsstruktur

I år 2000 innførte DNU en ny lønnsstruktur. Økningen skulle hvert år følge sentrale økninger i statens tabell. En pastor med mastergrad ble i år 2000 lønnet omtrent likt med en adjunkt med tilleggsutdannelse (opprykk) i skoleverket. Imidlertid skjer lønnsøkninger ikke bare gjennom sentrale tillegg. Derfor lå en pastor med full ansiennitet cirka 30.000 kroner under tilsvarende lærer i 2008. Dette gapet vil vi prøve å ta igjen over noen år fremover.

Dernest må vi ha en annen reguleringsmekanisme enn de sentrale tilleggene. Her har vi landet på å følge utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, G, som over mange år har speilet lønnsdannelsen i storsamfunnet.

I 2001 nedsatte vårt øverste organ, General Conference,

Årlige utbetalinger på sustentationordningen Pensjonsgjeld

9 000 000

GC, en komité som skulle se inn i en ny lønnstruktur for hele

8 000 000

verden. Deres anbefalinger ledet til seksjon Y i Working Policy.

7 000 000

Ut fra komiteens arbeid ble det besluttet at divisjonene skulle

6 000 000

utforme en felles lønnsstruktur for alle unioner. Vår divisjon

5 000 000

fikk et grunnriss til modell, og alle økonomisjefer for unionene

4 000 000

har i flere møter drøftet seg fram til en mer detaljert modell.

3 000 000

Denne ble vedtatt av TEDs styre 2007. DNUs styre nedsatte

1 000 000

en lønningskomité i 2007 med i oppgave å blant annet drøfte

0

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046

2 000 000

den nye lønnsstrukturen. DNUs økonomiavdeling jobbet i plenum også med problemstillinger relatert til strukturen.

Modellen ble ratifisert av DNUs styre i 2009. Den nye struk-

Verdien av pensjonsgjelden er kapitalisert med 5 % rente.

turen skal være ferdig implementert i 2013. Den gir ledere og

Kapitalisert langsiktig og kortsiktig pensjonsgjeld (utbetales

noen servicefunksjoner noe høyere lønn enn i dag. Lønnsnivået

påfølgende år) er per 31.12.09 på 79 millioner kroner.

vil i 2013 være cirka 2,5 millioner kroner høyere enn i 2008 før vi tar med den normale lønnsøkningen.

Stillinger i DNU vs. distriktene

Ut fra budsjetterte stillinger hvert år i perioden, budsjettet for 2010 og prognoser for 2011 og 2012 har vi denne figuren:

MVA-refusjon

DNU har mottatt årlig cirka 500.000 kroner i MVA-refusjon som følge av merverdiavgiftsreformen av 2001. Fra 2010 inn­ føres en ny refusjonsordning for ideelle virksomheter som skal

Tilse nger med effekt for 2011, 2012 3500 %

implementeres over fem år. I 2014 forventes en refusjon på

3000 %

cirka 2,5 millioner kroner.

Akse el

2500 % 2000 % 1500 %

DNU

1000 %

Distriktene

Finansinntekter

Den lave renten medfører lav avkastning på våre bankinnskudd. Ved etableringen av de to Skogli-selskapene

500 % 0% 2006

2007

2008

2009

2010

2011 prog

2012 prog

Vi ser at besparelser i perioden er tatt ved reduksjoner i distriktene. Dette er foreslått dekket opp til tidligere nivå. Det er

som selvstendige rettssubjekter ble det etablert lån til DNU. Kun ett av disse ble gjort rente­bærende. Etter den ekstra­ ordinære generalforsamlingen i 2008 er alle lånene gjort rentebærende.

lagt inn i prognosen at bemanningen i Medieavdelingen øker, samt at det er tatt høyde for noen andre økninger. rapporter 2005-2009

25

Økonomisjefens rapport Per 31.12.09 har vi dette tablået:

nylig i Tidens Tale. Både økonomisk forvaltning og naturforvaltning er belyst i en rekke gudstjenester og seminarer over

Rest 31.12.09

Renter

Avdrag

5.225.000

231.000

550.000

8.500.000

340.000

-

Andre verv

11.600.000

464.000

-

Per 31.12.09 innehar økonomisjefen og forvaltningssekretæren

25.325.000

1.035.000

550.000

for DNU disse styreverv i tillegg til å være medlem av unions-

store deler av landet i perioden.

styret: styreleder og daglig leder for Syvendedags AdventistsamUnionsstyret har godkjent at inntil 10 % av likviditeten kan

funnet – Eiendomsforeningen, styreleder for Skogli Helse- og

plasseres andre steder enn i bank, men at slike plasseringer skal

Rehabiliteringssenter A/S, styreleder for Skogli Eiendom A/S,

gjennom en egen komité til vurdering før ratifisering. Økono-

styreleder for Mosserødhjemmet, styreleder for Mosserød pen-

misjefen vil vurdere en portefølje av plasseringer i løpet av året.

sjonistboliger, styreleder for Norsk Bokforlag A/S, styreleder

Finanskostnader

Den viktigste finanskostnaden er intern renteberegning av pensjonsgjelden.

Bygg og anlegg

I perioden ble følgende kirker solgt: Porsgrunn, 2,5 mill; Hokksund, 4,1 mill; Drammen, 7,2 mill; Horten, 750.000; Frogn, 600.000; Ramfjord, 1 mill..

Andre salg: Elstangen, 2,5 mill; Jean Heibergsvei 14 på Lillehammer, 1,58 mill; Otersteinveien 18 i Harstad, 2,25 mill; Durmålsveien 21 i Tromsø, 4,9 mill..

Noen større byggeprosjekter har vært gjenoppbygging av

for Kurbadet, og styreleder for noen mindre stiftelser. Medlemskapet i styret for Norske Rehabiliteringsinstitusjoner (NRI) opphører våren 2010 fordi Skogli meldes ut av NRI og inn i arbeidsgiverorganisasjonen HSH sitt nettverk, HSH Rehab.

Takk

Jeg vil benytte anledningen til å takke for et meget godt samarbeid med mine medarbeidere i økonomiavdelingen og i administrasjonen. Særlig vil jeg takke Tor Tjeransen for utmerket ledelse av Adventistsamfunnet i Norge!

Konklusjon

Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge kan se tilbake på en

Sommerfryd leirsted, ombyggingen av kirkebygget på Leknes,

god økonomisk utvikling i perioden. Ved fortsatt jevn tien-

ny skolefløy på Tyrifjord barne- og ungdomsskole, og ny kirke

deinngang ligger det til rette for tilfredsstillende bemanning i

på Karmøy.

distriktene og god tjenesteproduksjon i unionen. Medlemmene

Ombyggingen av Vik Senter til studio og kontorer for Hope Channel og kontorer for ADRA var kostnadsberegnet til vel 3

takkes for trofasthet og giverglede!

millioner kroner. Takket være god økonomistyring og rimelige håndverkere har budsjettet holdt. Vik Senter har tyverialarm, men får først nå brann­varslingsanlegg. Dessuten har det kommet på plass en ny telefonsentral.

Rosendal skole vil utvide for cirka 2,5 millioner kroner i 2010. På området prosjekteres ny kirke for Mjøndalen menighet, tidligere Drammen og Hokksund. Naboeiendommen til Rosendal skole ble i 2008 kjøpt for 2,7 millioner kroner av menigheten.

Forvaltning

Adventistsamfunnets forvaltningsavdeling internasjonalt har primært fokusert på hvordan det enkelte medlem forvalter sine økonomiske ressurser. Undertegnede har i perioden skrevet en rekke artikler om tiende ut fra GT og NT, historisk i vår menighet og anvendelse i dag.

I storsamfunnet er forvaltning av naturressurser et hett tema, hvilket undertegnede også har tatt med i artikler, deriblant 26

rapporter 2005-2009

Økonomisjefens rapport

Resultatregnskap 2005 DNU

ØND

VND

NND

Totalt 2005 34 749 945

DRIFTSINNTEKTER Tiendeinntekter distrikter

0

23 400 434

7 958 256

3 391 256

2 887 063

399 904

124 311

53 717

3 464 994

Tiendeprosenter

-346 499

-3 603 667

-1 210 171

-522 253

-5 682 591

Bevilgninger GC/TED

1 687 561

Tiendeinntekter union

1 668 114

19 447

0

0

Spesielle inntekter/gaver

793 933

668 253

165 836

83 970

1 711 993

Avdelingsarbeid inntekter

1 814 496

82 690

16 728

3 923

1 917 836

Eiendommer inntekter

344 243

304 880

171 300

511 335

1 331 758

Bevilgninger/arv/statstilskudd

252 772

1 044 267

458 535

169 160

1 924 734

7 414 122

22 316 207

7 684 794

3 691 107

41 106 231

27 829 436

Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Kostnad for arbeidskraft

9 827 314

10 292 933

4 224 990

3 484 199

Admin./gen. utg. kontor

1 304 276

96 044

79 009

87 679

1 567 007

Andre adm. og generelle utgifter

1 037 528

655 951

327 321

225 625

2 246 426

Avdelingsutgifter

412 438

3 780

1 500

720

418 438

Norsk Bibelinstitutt utg.

784 045

0

0

0

784 045 235 468

Menighetsarbeid utgifter Bladutgivelse - utgifter Bevilgninger

580

81 119

58 337

95 432

0

613 885

243 605

116 930

974 421

2 836 107

275 837

155 000

30 000

3 296 944

Admin./generelle utgifter

108 819

1 569

622

4 005

115 015

Avdelingsarbeid utgifter

964 608

82 490

16 728

3 723

1 067 549

Eiendommer utgifter

143 503

29 653

260 424

265 229

698 809

Avskriv. inventar/utstyr

356 090

11 662

25 519

9 409

402 679

9 216

0

0

0

9 216

169 000

126 000

113 000

49 000

457 000

17 953 524

12 270 924

5 506 054

4 371 950

40 102 452

-10 539 402

10 045 284

2 178 740

-680 843

1 003 779

1 635 000

252 613

68 624

22 627

1 978 864

Avskrivninger boliger Bevilgninger Sum driftsutgifter Driftsresultat FINANSINNTEKTER / -KOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader

5 589 660

0

0

7 175

5 596 836

Resultat av finansposter

-3 954 660

252 613

68 624

15 452

-3 617 972

-14 494 062

10 297 896

2 247 364

-665 391

-2 614 193

Resultat før kapital og overføringer FONDSINNTEKTER / -UTGIFTER Fondsinntekter

466 305

1 306 691

300 035

1 008 884

3 081 915

Fondsutgifter

857 569

3 160 735

1 198 475

1 319 296

6 536 075

Sum fondsposter

-391 263

-1 854 044

-898 440

-310 413

-3 454 160

OVERFØRINGER Overføringer mellom enheter

11 457 017

-8 892 165

-2 396 768

-168 084

0

Sum overføringer mellom enheter

11 457 017

-8 892 165

-2 396 768

-168 084

0

KAPITALINNTEKTER / -UTGIFTER 7 659

0

0

956 000

963 659

Kapitalutgifter

Kapitalinntekter

12 665 194

0

0

15 600

12 680 794

Sum kapitalposter

-12 657 535

0

0

940 400

-11 717 135

Årsoverskudd / -underskudd

-16 085 843

-448 313

-1 047 844

-203 488

-17 785 488

OVERF. T/F BUNDET FONDSKAPITAL 18 867

-1 304 044

-688 440

730 587

-1 243 030

Overf. t/f fri egenkapital

Overf. t/f bund. fondskapital

-16 104 710

855 731

-359 404

-934 075

-16 542 458

Sum overføringer

-16 085 843

-448 313

-1 047 844

-203 488

-17 785 488

rapporter 2005-2009

27

Økonomisjefens rapport

Resultatregnskap 2006 DNU

ØND

VND

NND

Totalt 2006

0

24 505 903

8 022 952

3 494 689

36 023 545

DRIFTSINNTEKTER Tiendeinntekter distrikter Tiendeinntekter union Tiendeprosenter Bevilgninger GC/TED

3 321 900

198 148

68 961

23 345

3 612 355

-361 235

-3 822 921

-1 267 181

-545 172

-5 996 509 1 892 828

1 892 828

0

0

0

Spesielle inntekter/gaver

847 956

587 020

201 996

68 900

1 705 872

Avdelingsarbeid inntekter

2 188 974

33 300

7 400

3 700

2 233 374

Eiendommer inntekter

360 008

311 890

181 904

367 595

1 221 397

Bevilgninger/arv/statstilskudd

265 961

1 075 261

459 322

200 604

2 001 147

8 516 391

22 888 602

7 675 355

3 613 662

42 694 010

Kostnad for arbeidskraft

11 956 780

8 951 579

4 190 596

2 936 331

28 035 287

Admin./gen. utg. kontor

1 068 686

93 278

82 288

48 528

1 292 780

Andre adm. og generelle utgifter

984 431

577 968

281 904

131 493

1 975 795

Avdelingsutgifter

600 916

3 780

1 500

720

606 916

Norsk Bibelinstitutt utg.

534 668

23

9

5

534 704

9 210

138 720

112 015

61 705

321 650

0

1 066 998

423 413

203 238

1 693 649

2 635 717

300 000

155 000

30 000

3 120 717

74 490

8 612

622

2 312

86 035

1 528 965

0

0

0

1 528 965

Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER

Menighetsarbeid utgifter Bladutgivelse - utgifter Bevilgninger Admin./generelle utgifter Avdelingsarbeid utgifter Eiendommer utgifter

139 670

40 779

80 863

151 623

412 934

Avskriv. inventar/utstyr

469 281

36 627

20 906

10 358

537 172

9 320

0

0

0

9 320

177 000

117 000

153 000

50 000

497 000

Sum driftsutgifter

20 189 133

11 335 364

5 502 116

3 626 312

40 652 924

Driftsresultat

-11 672 741

11 553 238

2 173 239

-12 650

2 041 086

Avskrivninger boliger Bevilgninger

FINANSINNTEKTER / -KOSTNADER Finansinntekter

1 659 554

235 806

48 074

20 086

1 963 520

Finanskostnader

4 365 406

0

0

7 472

4 372 878

Resultat av finansposter

-2 705 852

235 806

48 074

12 614

-2 409 358

-14 378 593

11 789 044

2 221 313

-36

-368 272

Resultat før kapital og overføringer FONDSINNTEKTER / -UTGIFTER Fondsinntekter Fondsutgifter Sum fondsposter

927 914

1 061 517

230 410

1 345 072

3 564 914

1 196 026

2 377 091

1 057 264

2 602 554

7 232 934

-268 111

-1 315 573

-826 854

-1 257 482

-3 668 020

OVERFØRINGER Overføringer mellom enheter

11 952 335

-9 312 243

-2 477 500

-162 592

0

Sum overføringer mellom enheter

11 952 335

-9 312 243

-2 477 500

-162 592

0

2 829 314

KAPITALINNTEKTER / -UTGIFTER Kapitalinntekter Kapitalutgifter Sum kapitalposter Årsoverskudd / -underskudd

0

735 608

0

2 093 706

-884 567

0

0

19 500

-865 067

884 567

735 608

0

2 074 206

3 694 381

-1 809 802

1 896 836

-1 083 041

654 097

-341 911

OVERF. T/F BUNDET FONDSKAPITAL Overf. t/f bund. fondskapital Overf. t/f fri egenkapital Sum overføringer

28

305 808

179 201

-570 350

991 224

905 882

-2 115 610

1 717 635

-512 691

-337 127

-1 247 794

-1 809 802

1 896 836

-1 083 041

654 097

-341 911

rapporter 2005-2009

Økonomisjefens rapport

Tiende og gaver 2009 Østnorsk distrikt Asker/Bærum

Medl.

Totalt

29

66 880

60 830

Tiende Sabb.skole 13. sabbat -

Hj.aksjon

NBI

Bønneuke

M.skole 1%

Diverse

-

1 500

2 050

-

-

2 500

Brønnøysund

3

20 855

15 055

-

-

300

700

-

-

4 800

Distr.menighet

8

10 060

-

-

-

-

-

-

-

10 060

Eidsvoll

6

15 542

12 000

1 942

-

1 200

400

-

-

-

Elverum Fredrikstad

17

148 832

112 655

5 500

1 450

23 047

2 400

-

1 660

2 120

145

1 558 489

1 261 506

73 031

15 837

155 178

15 262

4 368

7 315

25 993

Gjøvik

53

618 422

531 275

38 281

4 483

8 454

3 726

-

-

32 204

Grenland

94

1 343 164

1 111 985

80 286

9 393

33 107

10 682

3 449

1 202

93 062

Gudbrandsdalen

18

162 279

101 327

25 381

5 561

7 350

8 190

400

500

13 570

Hadeland

15

162 714

124 688

16 200

-

13 354

3 282

-

-

5 190

Halden

29

215 036

156 554

28 074

8 727

10 202

1 100

1 409

-

8 970

Hamar

14

274 194

193 621

20 804

4 920

29 984

2 985

-

2 890

18 990

Hønefoss

52

1 024 780

866 691

49 961

9 643

17 080

21 796

2 283

3 725

53 602

Kongsberg

61

1 000 271

863 475

59 012

5 404

13 384

9 632

1 110

2 077

46 179

5

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Kragerø

51

712 531

613 372

33 295

2 900

36 652

10 801

1 570

-

13 943

Lillehammer

Larvik

157

2 686 593

2 273 822

110 497

22 585

149 585

16 158

9 198

22 036

82 714

Mjøndalen

254

3 714 843

3 222 943

161 196

28 163

168 574

25 878

11 241

17 964

78 885

19

152 664

85 081

3 695

5 770

53 595

1 100

-

2 171

1 252

Mo

19

207 685

141 841

17 620

2 361

29 730

3 200

671

-

12 262

Moss

Mosjøen

148

2 349 291

2 044 676

86 406

13 341

77 111

19 714

8 105

10 299

89 640

Mysen

92

1 227 240

1 038 805

59 513

6 686

69 968

15 490

3 512

2 200

31 067

Namsos

18

190 117

183 500

1 937

1 870

-

1 010

200

-

1 600

Notodden

23

364 744

308 440

23 928

2 240

24 092

2 152

-

-

3 893

Oslo, Betel

344

2 994 310

2 618 061

58 087

9 894

127 033

58 257

9 148

13 822

100 009

61

448 593

434 489

-

-

13 754

350

-

-

-

Oslo, Ulsrud

140

1 985 725

1 684 961

56 608

11 686

117 474

11 748

3 962

22 195

77 092

Sandefjord

144

2 337 147

1 908 247

99 242

17 571

76 322

49 618

38 303

22 123

125 723

Oslo, Cornelius

Sandnessjøen

15

80 582

66 891

5 111

200

4 600

1 200

200

-

2 380

Sarpsborg

53

401 062

275 041

38 709

10 511

27 300

16 225

1 925

3 003

28 348

Sauherad

46

950 535

659 195

56 271

4 445

141 600

8 244

2 267

4 225

74 288

Skotselv

45

816 589

631 162

36 725

5 916

75 195

16 963

8 531

2 655

39 443

102

898 154

689 510

67 872

8 720

68 630

11 439

2 904

3 947

45 134

153 499

130 906

3 926

-

6 312

2 337

565

-

9 454

Strømmen - Jessheim gruppe

12

15 200

13 485

-

-

-

350

-

-

1 365

Trondheim

Svelvik

112

1 204 160

1 058 624

29 344

4 230

52 390

4 753

3 303

8 401

43 117

Tyrifjord

391

4 116 003

3 269 500

138 698

16 251

360 260

60 509

13 075

38 958

218 753

Tønsberg

106

1 682 791

1 383 424

63 028

9 331

143 048

7 535

4 374

7 831

64 221

447 592

269 203

30 616

9 310

6 693

6 000

-

-

125 771

36 759 164 30 416 838

1 580 790

259 394

2 144 053

433 232

136 069

201 200

1 587 588

Diverse ØND ØND totalt

2901

rapporter 2005-2009

43

Økonomisjefens rapport Medl

Totalt

NBI

Bønneuke

M.skole 1%

Diverse

Arendal

Vestnorsk distrikt

63

797 661

608 160

62 913

17 136

48 392

8 474

4 153

4 577

43 857

Bergen

280

2 929 795

2 323 167

130 360

20 076

258 133

32 520

6 238

54 621

104 681

96 064

95 414

-

-

-

300

-

-

350

- Førde gruppe Distr.menighet Eidså

Tiende Sabb.skole 13. sabbat Hjelpeaksjon

3

-

-

-

-

-

-

-

-

-

21

356 323

284 675

17 569

7 661

15 156

21 871

396

2 480

6 515

Flekkefjord

31

275 625

190 297

30 329

5 783

23 035

5 250

1 050

-

19 881

Haugesund

108

1 004 542

768 583

74 684

15 280

61 799

7 055

3 089

7 600

66 453

Kristiansand

138

1 172 400

907 004

72 939

19 396

79 745

26 642

4 592

1 470

60 614

Mandal

55

784 919

618 818

70 979

19 784

25 348

9 743

1 465

3 450

35 333

Molde

45

487 918

408 435

34 174

6 647

5 500

8 975

1 730

5 013

17 445

31 910

31 910

-

-

-

-

-

-

-

1 226 900

73 015

7 639

121 675

8 063

10 311

10 087

118 905

- Kristiansund gruppe Sandnes

159

1 576 594

Stavanger

177

1 283 514

978 874

99 446

19 798

90 682

27 245

1 000

2 435

64 035

Sør-Karmøy

36

360 731

290 901

30 922

2 705

14 492

5 936

926

-

14 851

Ålesund

60

832 425

735 302

40 370

6 059

17 951

5 522

2 500

4 179

20 542

217 142

194 143

-

-

1 925

1 000

-

-

20 074

12 207 563

9 662 583

737 698

147 963

763 831

168 595

37 449

95 911

593 533

Tiende Sabb.skole 13. sabbat Hjelpeaksjon

NBI

Bønneuke

M.skole 1%

Diverse

44 683

800

-

-

-

Diverse VND VND totalt

1176

Vestnorsk distrikt

Medl

Totalt

12

64 529

Bodø

23

226 613

Bø

45

544 117

4

-

-

Alta

Distrikts NND

16 614

2 432

-

199 465

6 220

6 847

4 732

3 155

910

200

5 085

420 292

38 614

7 568

31 294

13 697

3 438

-

29 214

-

-

-

-

-

-

-

Hammerfest

16

144 586

137 210

2 122

-

1 455

1 850

-

-

1 950

Harstad

88

324 550

218 714

48 201

9 045

31 242

4 136

1 290

485

11 437

Indre Senja

29

385 979

297 224

13 540

8 255

51 790

4 170

1 400

-

9 600

Kirkenes

10

246 983

187 075

11 931

1 805

31 894

4 152

460

-

9 666

Lofoten

33

465 938

423 025

7 430

2 477

24 664

3 070

181

-

5 091

Melbu

25

310 242

246 373

32 694

6 027

4 400

5 430

1 292

619

13 407

Sortland

23

404 649

312 474

12 549

1 351

28 230

15 918

-

4 529

29 598

Steigen

15

100 309

82 450

-

6 731

6 000

1 328

1 200

-

2 600

Tromsø

173

1 124 630

801 249

64 366

38 867

121 389

19 800

4 588

6 886

67 486

Vadsø

34

308 017

244 058

30 967

5 350

3 690

5 083

1 650

1 476

15 744

76 057

56 105

7 054

-

924

-

1

-

11 973

530

4 727 197

3 670 398

292 299

96 754

341 702

82 588

16 409

14 195

212 852

4607

53 693 924

43 749 819

2 610 787

504 111

3 249 586

684 415

189 927

311 306

2 393 973

Diverse NND NND totalt Totalt

44

rapporter 2005-2009

Eiendomsforeningen (SDA-EF)

Eiendomsforeningen (SDA-EF) Rapport for perioden 2005-2009 Terje Dahl, styreleder og daglig leder

Premisser

SDA-EF styres av Working Policy S 55 og av vedtektene for SDA-EF.

også benevnes Gurihytta. Uenigheten stammet helt tilbake til 1989 da den ordinære kurbaddriften ved Kurbadet opp­ hørte. Personalet hadde en hytte i Nordmarka administrert av

Vedtektene for SDA-EF

det såkalte Rekreasjonsfondet, men formelt eid av SDA-EF.

Foreningen skal forvalte kirkebygg og andre eiendommer i

Eierrettighetene ble tema da hytta ble vurdert solgt. Det ble i

foreningens eie til beste for Syvendedags Adventistsamfunnets

2007 inngått forlik mellom Rekreasjonsfondets siste medlem-

aktiviteter i Norge i samråd med de respektive brukere.

mer og SDA-DNU om en kompensasjon for at SDA-EF skulle

Working Policy S 55 05 Property Ownership

ha både formelt og reelt eierskap til hytta. Kompensasjonen ble

Church properties and other assets shall be held in the name

betalt til Kanal 7 Oslo. Kurbadets styre forvalter eiendommen.

of an appropriate denominational corporate entity, not by

Tyrifjord

individuals, trustees, or local congregations. Where this is not

I forbindelse med en utvidelse av Tyrifjord barne- og ung­

legally possible, divisions shall make alternative arrangements in consultation with the General Conference Office of General Counsel.

Generalforsamlingen for SDA-EF i 2008 strakk seg over to unionsstyremøter grunnet arbeid med å definere grenseoppgang mellom SDA-DNU og SDA-EF. Generalforsamlingen vedtok at denne saksgang normalt skal følges i større eiendomssaker: a) SDA-EFs styre informeres for å kunne gi råd i saken b) Dersom saken gjelder en distriktseiendom, legges den

domsskole (TBUS) oppsto det tvist med Tyrifjord videregående skole (TVS) om tomtegrenser. Styret var på befaring og vedtok at det skulle etableres tomt med eget bruksnummer for TBUS og at tomtegrensene skulle sikre TVS mulighet for eventuelt salg av boligtomter eller annen utnyttelse senere.

Mjøndalen, Rosendal

SDA-EF vil sikre at Mjøndalen menighets vedtak om bygging av ny skole på del av eiendom som Rosendal skole leier av SDA-EF, blir godkjent i rette fora og at oppføringen ikke

fram for respektive distriktsstyre til vurdering. Distrikts­

påfører skolen unødig ulempe.

styret gir sin anbefaling i saken.

KNIF

c) ADMIN gir sin anbefaling d) DNUs styre treffer vedtak om bruk og finansiering av eiendom e) SDA-EFs styre treffer vedtak om kjøp og salg av eiendom SDA-EF skal ivareta fellesskapets interesser. Styret vil normalt bare utføre formalia på vegne av brukerne. I perioden har imidlertid SDA-EF engasjert seg i noen saker:

Adventistsamfunnet hadde per 31.12.07 oppspart kr. 374.000 som ikke utbetalt provisjon på sine forsikringsavtaler. Denne ble konvertert til aksjekapital i KNIF Trygghet Forsikring A/S. KNIF hadde tidligere leid konsesjon hos Nemi og Bluewater.

Forhøyet egenandel

Egenandelen er kr. 6.000 for eiendommer med forsikringsverdi mindre enn kr. 2,5 mill og kr. 12.000 for større eiendommer.

Fra 1.1.10 er egenandelen den samme for den enkelte bruker,

Gurihytta, Kurbadhytta

men overfor KNIF er den hevet til kr. 50.000 mot at vi får la-

SDA-EF opptrådte som saksbehandler overfor unions-

vere premie. Dersom fremtidig skade er på samme nivå som de

styret i spørsmålet om eiendomsrett til Kurbadhytta, som rapporter 2005-2009

siste årene, vil Adventistsamfunnet spare ca kr. 220.000 hvert 45

Eiendomsforeningen (SDA-EF)

år. Noe av dette beløpet vil bli satt på et fond som dels kan

ved manglende MVA-fradrag. I dette arbeidet vurderes også

brukes til forebyggende tiltak og dels til faktiske reparasjoner

forståelse av andre lover som for eksempel Friskoleloven.

og vedlikehold. Den første tiden vil det bli satt av nok midler til å kunne håndtere flere skader enn hva som ligger i kalkylen.

Fra 1.1.11 vil den enkelte bruker både få en lav premieregning fra KNIF og i tillegg få en regning fra SDA-DNU. Summen av disse tilsvarer den reelle premien.

Bygg og anlegg

Kjøp og salg av bygg føres med reelle verdier inn i SDA-EFs regnskap, mens alle kontantstrømmer skjer i SDA-DNUs regnskap.

I perioden ble følgende kirker solgt: Porsgrunn, 2,5 mill;

Brannsikring

Hokksund, 4,1 mill; Drammen, 7,2 mill; Horten, 750.000;

SDA-EF gir råd til sine brukere om brannsikring og er behjel-

Frogn, 600.000; Ramfjord, 1 mill.

pelig i utforming av branndokumentasjon. Dette ble særlig

Andre salg: Elstangen, 2,5 mill; Jean Heibergsvei 14 på Lille-

aktualisert etter at naboeiendommen til Vik senter hadde en

hammer, 1,58 mill; Otersteinveien 18 i Harstad, 2,25 mill;

større brann i 2006. Vik senter har nylig montert brannvar-

Durmålsveien 21 i Tromsø, 4,9 mill

slingsanlegg.

Nabovarsel

SDA-EF mottar en god del nabovarsler hvert år. Disse blir videresendt rette bruker av eiendommen. Ved noen få anledninger vil SDA-EF legge inn protest. Nabo til den ”nye” kirken på Leknes ønsket å bygge et større bygg med bl.a. dagligvarebutikk i grunnplanet. I møte med utbygger viste det seg at deres arkitekter ikke hadde fått med seg at de hadde en kirke som nabo. Utbygger kom i møtet opp med en annen løsning som også vi kunne være fornøyd med.

Noen større byggeprosjekter har vært gjenoppbygging av Sommerfryd leirsted, ombyggingen av kirkebygget på Leknes, ny skolefløy på Tyrifjord barne- og ungdomsskole, og ny kirke på Karmøy.

Ombyggingen av Vik senter til studio og kontorer for Hope Channel og kontorer for ADRA var kostnadsberegnet til vel 3 mill. Takket være god økonomistyring og rimelige håndverkere har budsjettet holdt. Vik senter har tyverialarm, men har først nå fått brannvarslingsanlegg. Ny telefonsentral er nylig installert.

Rosendal skole vil utvide for ca kr. 2,5 mill i 2010. På om-

Skatter og avgifter

rådet prosjekteres ny kirke for Mjøndalen menighet, tidligere

Kirkebygg er fritatt for eiendomsskatt. SDA-EF har ved noen

Drammen og Hokksund. Naboeiendommen til Rosendal skole

anledninger blitt involvert i ankesaker.

ble i 2008 kjøpt for kr. 2,7 mill. av menigheten.

MVA og organisering av fremleieselskaper

Takk

Mange skoler har etablert et eget eiendomsselskap mellom

Richard Vagn Jensen er vår kontaktperson både mot KNIF

skolens driftsselskap og SDA-EF. Skolens eiendomsselskap er et

og mot den enkelte bruker i vanlige spørsmål. Han takkes for

fremleieselskap da skolebygningen er eid av SDA-EF. SDA-EF

uttrettelig arbeid med å sikre eiendommene. Styret takkes for

har en vanlig leieavtale med fremleieselskapet, men uten at

innsiktsfull deltakelse. Menighetene, skolene og institusjonene

det går noen kontantstrøm mellom selskapene. Opprettelse

takkes også for godt samarbeid i perioden.

av fremleieselskap er gjort for å sikre en kontantstrøm mellom skolen og en enhet som forestår utleie av bygningene. Utleieselskapet kan på sin side vedta å støtte driftsselskapet etter nærmere søknader og avtaler. Konstruksjonen sikrer driftsselskapet fradrag for MVA både på driftsrelaterte og bygningsrelaterte anskaffelser. Samtidig gir skolens regnskap et reelt bilde av kostnadene ved at det betales en husleie.

Leieavtalen mellom SDA-DNU og Mosserødhjemmet var ikke tilstrekkelig til at Mosserødhjemmet fikk fradrag for MVA ved sin utbygging. Det arbeides med gode modeller både for å sikre våre eiendommer ved evt. krav mot brukerne og samtidig sikre at brukerne ikke skal bli økonomisk skadelidende 46

rapporter 2005-2009

Barne- og ungdomsavdelingen

Barne- og ungdoms­ avdelingen Rapport for perioden 2005-2009 Ved Victor Marley, avdelingsleder

Det skjer lokalt!

Barne- og ungdomsavdelingen har ansvar for barne-, familie-, tenårings-, speider- og studentarbeid. Det viktigste av dette arbeidet skjer gjennom en mengde lokale frivillige, som stiller opp uke etter uke i snø, regn og sol for å utføre et godt arbeid med barn og ungdom i menigheten. Det er disse frivillige – menighetens helter – som sikrer 65-70 % av menighetens vekst! På vegne av Adventistsamfunnet i Norge og Den norske union har jeg lyst å si en takk til deg som har brukt tiden din på barne- og ungdomsarbeid i denne perioden. Uten dere hadde medlemsstatistikken i Adventistsamfunnet vært trist lesing.

Det er en tendens i noen andre europeiske unioner til at ungdomsarbeidet blir drevet nesten i sin helhet fra sentralt hold.

Dette må ikke skje i Norge. Nasjonale høydepunkter er en viktig støtte til det som skjer lokalt, men må aldri erstatte den lokale menighetens arbeid for barn og ungdom. Det er regelmessig, lokalt og relasjonelt engasjement som fører til vennskap, et godt

• Holdt tre helgesamlinger for ungdomsledertrening.

• Oversatt og trykt KID-materiell.

• Oversatt og trykt Absolutt Liv – smågruppemateriell for tenåringer.

• Blitt ferdig med Gracelink; oversetting og trykking.

• Fornyet Mitt Blad for bruk i barnesabbatsskole.

• Holdt en fire dagers pastorsamling med fokus på barne- og ungdomsarbeid.

• Deltatt i femti speidervigsler • Ledet ut i tolv barnegudstjenester.

• Utført cirka 150 menighetsbesøk.

• Deltatt i to ledertreff i NND og tre i VND og ØND. Nasjonale satsningsområder

Familieliv, engasjement i tjeneste og overgangen fra skole til universitet er veldig viktig i en strategi for å formidle adventtistidentitet til den neste generasjon. Avdelingen har forsøkt å

Gudsbilde og lederutvikling. Det bidrar også til en dynamisk

jobbe med disse områdene.

menighet som er fleksibel nok til å involvere ungdommen og lytte

Barn og familie

til dem. Så her er en utfordring til lederskapet i menighetene:

ValueGenesis som ble utført i 2007 viser at de viktigste og

Bruk menighetens sterkeste ressurspersoner i barne- og ungdomsarbeidet. Velg dem først når det er valg, og ikke begynn å snakke om sabbatskoleleder eller diakoni før dere har barnesabbatsskoleledere og speiderledere på plass. Og, når de så er på plass, gi dem all den støtte som er mulig.

En av ungdomsavdelingens viktigste oppgaver er å støtte lokale lederne gjennom trening, treff, ressurser og besøk.

Tiltak

I løpet av perioden har avdelingen: • Holdt seks speiderledertreff (fire nasjonalt, to i NND).

• Holdt fem ledergradshelger (fire nasjonalt, ett i NND).

• Holdt to barnelederkurs.

• Holdt fire treningshelger for KID Med Jesus i familien.

• Holdt to instruktørkurs for KID Med Jesus i familien.

mest effektive trosformidlerne er foreldre. Undersøkelser viser også at avgjørelser tatt i løpet av tenåringsårene har mye å gjøre med mønstre som er blitt etablert i barndommen. Derfor har avdelingen, ved Gry Beate Marley, jobbet med følgende tiltak: • Sommerstevnet arrangeres hvert år. Der har vi familieorienterte temaer sammen med kvalitetsprogrammer for barn og ungdom. De siste årene har vi hatt cirka 500 mennesker til stede fordelt på cirka 100 tenåringer, 160 barn og 140 voksne.

• Gjort ferdig oversetting og trykking av gracelink materiellet.

• Fornyet Mitt Blad.

• Oversatt og introdusert KID Med Jesus i Familien, med stor hjelp fra Lillehammer, Mysen og Mjøndalen

• Holdt én KID inspirasjonshelg. rapporter 2005-2009

47

Barne- og ungdomsavdelingen menigheter. Ti menigheter har tatt trening og sju har gjen-

Adventistenes Studentlag i Oslo. I Oslo jobber Kenneth Ber-

nomført konseptet. Tilbakemeldingene er positive.

gland 25% av arbeidstiden med studentene i Oslo, hvor han

• Holdt to barnelederkonferanser.

har jobbet tett med Cato Steinsvåg og andre studenter for å

• Begynt med Barnas Supersabbat i forbindelse med ØNDs

etablere tre arbeidsgrupper som arbeider med stands, samtale-

årsmøte. Mellom 120 og 150 har deltatt de siste to årene.

• Utviklet Sammen om Livet i samarbeid med DNU og NBI. • Holdt fire ekteskapsberikelseshelger – hvorav to for pastorer og to for alle. Én av disse var med god hjelp av Skotselv menighet.

• Oversatt nytt materiell for veiledning før ekteskap for pastorer. Trening i bruk av dette materiellet ble fullført på pastorssamlingen i mai 2009.

grupper og Oslo Student Konferanse. Studentenes mål er å gjøre adventistene kjent ved Universitet i Oslo.

Speiderarbeid

Når ungdommer ble spurt i ValueGenesis om hvilke av menighetens aktiviteter som hadde betydd mest for dem i opp­ veksten, lå speideren på toppen av listen. Speideren er et godt og trygt tilbud som er en kombinasjon av det sosiale, det fysiske og det åndelige. Tett voksenoppfølging og lederutvikling for ungdommer er også elementer som gjør speideren til et av

Misjon

de beste tilbudene vi har for barn og ungdom i adventistsam-

I følge Dr. Gary Hopkins (Assistant Health Director, GC og

funnet. Den aller største utfordringen er å finne hovedledere i

Research professor, Andrews University) er det 40% mindre

menighetene, for å sikre dette viktige evangelistiske konseptet,

sannsynlig at ungdom deltar i risikooppførsel hvis de deltar i

som over mange år har gitt svært bra resultater. Avdelingen har

misjon eller tjeneste bare én time per uke. Et slikt engasjement

et mål om å støtte speiderlederne og legge til noen høydepunk-

fører også til et voksende forhold til Gud og menigheten. Ung-

ter for å supplere det lokale programmet. I tillegg til vigslin-

domsavdelingen har derfor arbeidet for at unge mennesker får

ger og ledertreff, som ble nevnt ovenfor, har vi arrangert fire

anledning til å delta i misjon gjennom følgende tiltak:

Roverhelger/ turer samt den årlige speiderleiren. Speiderleiren

• To solidaritetsturer i samarbeid med ADRA er blitt gjennomført. Disse turene er blitt knyttet opp mot Hjelpeaks-

i 2006; i Søgne i 2007 var vi nesten 300; på Ingelsrud i Hed-

jonen.

mark i 2008 var vi 340 og på Sommerfryd i 2009 var vi cirka

• Policy for ettåringer er fornyet. Det er lagt til rette for at unge mennesker kan bruke et år på å tjene Gud i en menighet, i et prosjekt eller institusjon. I løpet av perioden har det vært fem ettåringer.

• Vi legger til rette for at unge mennesker kan reise ut ett år under Adventist Volunteer Services.

• I 2009 ble det gjennomført Impact Finnmark. Femti ungdommer reiste til Finnmark for å banke på dører, ha en stand i byen, ha helse-expo, og holde en møteserie. Dette gjøres under navnet Impact Norge og i samarbeid med Mattesonsskolen.

• I 2006 ble det gjennomført Prosess Superlørdag som var et arrangement med lav deltakelsesterskel, hvor unge mennesker kunne invitere familie og venner. 300 ikke-adventister var til stede.

Studentarbeid

Det er et faktum at overgangen fra videregående skole til universitet er et kritisk tidspunkt for studenter. Her mister vi mange, og vi må være flinkere, både lokalt og nasjonalt, til å følge opp ungdommer på flyttefot. Ungdomslagene i Bergen og Kristiansand har gjort en innsats overfor studenter, samt 48

er årets høydepunkt – 394 var med til Danmark på Camporee

200. I år blir det Camporee igjen, og vi ser frem til en oppbyg­ gende samling i Finland.

En rapport som dette kan ikke nevne alt, men det er enkelte andre områder avdelingen har utviklet eller jobbet med i løpet av perioden som i denne sammenhengen må nevnes: Teen Forum

I begynnelsen av perioden ble det meldt behov for en systematisk oppfølging av tenåringer. Det ble da utviklet et konsept som heter Teen Forum, som har til mål å engasjere tenåringer i bibelstudie på en hyggelig og avslappet arena. Den første fant sted i mars 2008, og siden den tid er det blitt gjennomført seks Teen Forum-møter. Avdelingen hadde håpet at vi kunne ha utviklet Teen Forum også på web, med forum og sms-andakter og at dette kunne kobles til en fornyelse av tenåringssabbatskole, men dette kan bare være en idé så lenge vi sliter med kapasiteten i avdelingen. www.sabu.no

I mange år har det vært behov for en brukbar webløsning for avdelingen. Det har vi nå på www.sabu.no. Denne nye websiden er en samling av informasjon, rapporter, ressurser og utvalgte artikler fra Advent Ungdom. rapporter 2005-2009

Barne- og ungdomsavdelingen Innebandycupen

Dette arrangementet har fortsatt å utvikle seg. Det har blitt et veldig viktig evangelistisk arrangement med lav terskel, som skaper en arena for felleskap og inspirasjon. En stor takk går derfor til Lillehammer menighet og Tor Kjetil Lisle som har gjort dette mulig!

Kapasitet

Det blir umulig å avslutte rapporten uten å nevne kapasiteten i avdelingen. Vi har et svært høyt aktivitetsnivå med et ofte enda høyere forventningsnivå. I 2005 ble avdelingen tildelt 1½ stilling. Bemanning i forhold til barne- og ungdomsarbeid i Norge hadde aldri vært lavere. Avdelingslederen har brukt betydelig med tid på å finne løsninger på dette, som for eksempel inkluderte et kutt i antall Advent Ungdom per år og en organisering av ungdomsarbeidet i en forening som heter Syvendedags Adventistsamfunnets barne- og ungdomsforening.

Disse to tiltakene har gjort det mulig å få til noen ekstra prosjektstillinger slik at vi nå har 1.9 faste stillinger og en prosjektstilling som er finansiert av penger hentet inn gjennom SABU. Avdelingslederen mener at DNUs barne- og ungdomsavdeling trenger i hvert fall tre fulle og faste stillinger for å kunne opprett­ holde dagens aktivitetsnivå og samtidig levere kvalitet i både ressurser, trening og arrangementer.

Avdelingslederen mener også at det er uklokt å bruke SABU-midler til stillinger. Stillinger i Adventistsamfunnet bør finansieres av tiendemidler. Midler hentet fra myndigheter bør brukes til arrangementer, utvikling av ressurser, trening og for å støtte lokallagene. Å kunne støtte lokallagene er enda mer vesentlig nå når Norsk Helse- og Avholdsforbund ikke lenger har anledning til å støtte lokalt ungdomsarbeid.

Avdelingslederen ber derfor DNUs generalforsamling om å vurdere et vedtak som garanterer tre faste stillinger i Barne- og ungdomsavdelingen for den kommende perioden, betalt av Den norske union. Dette bør i hvert fall være et diskusjonspunkt for generalforsamlingen.

I tillegg bør distriktene se på hva som skjer i VND akkurat nå. Der er det to 50%-stillinger som er basert rundt lokale ungdomsprosjekter, men som også bidrar til distriktet i sin helhet. Som et resultat har det vært en umiddelbar økning i ungdomsengasjementet i menigheten og en økning i distriktets dåpstall.

Må Gud hjelpe oss til å ville prioritere, og må han velsigne vårt arbeid med barna og de unge i og utenfor menigheten i årene som kommer. rapporter 2005-2009

49

Helse- og avholdsavdelingen

Helse- og avholds­ avdelingen Rapport for perioden 2005-2009 Ved Per de Lange, helse- og avholdssekretær

A. Innledning

En belgisk demograf kom i sin tid med konseptet ’blå soner’ for steder der relativt mange lever til de er mer enn hundre år.

Forfatter Dan Buettner fant slike blå soner i fjellområder på Sardinia, på Okinawa i Japan, på Nicoya-halvøya i Costa Rica og i adventistmiljøet i Loma Linda i California. På alle disse stedene finner man tjue eller flere hundreåringer per 10.000 innbyggere. I Norge er tallet 1,6 hundreåringer per 10.000 innbyggere, totalt 641 personer i 2009, fordelt på våre fire millioner innbyggere.

Konklusjonen i boka The Blue Zones er praktisk: ”Spis grønnsakene, vær positiv, vær snill mot andre og smil.” Boka ble nylig gitt en positiv anmeldelse i Kristiansandsavisen Fædrelandsvennen, signert professor Gunnhild O Hagestad ved Universitet i Agder, gjentrykket i Sunnhetsbladet.

Vinjar Fønnebø. Materialet er etter hvert blitt samlet i boken

For noen år siden presenterte National Geographic en

Diet, Life Expectancy, and Chronic Disease, utgitt på Oxford

liknende historie, full av de beste anbefalingene for adven-

University Press og signert Gary Fraser, professor ved Loma

tistenes livsstil og verdigrunnlag. Nylig kom også Dogbert

Linda Universitet og mangeårig forskningsleder for adventis-

Cartoons med sin versjon.

tundersøkelsene i USA.

Fakta i disse rapportene er hentet fra flere epidemiologiske

Peter F. Hjorth og Hans Th. Waaler sier i konklusjonen til

studier på adventister, gjennomført i en rekke land, slik som

deres norske studie: ”Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk at

i USA, Australia, New Zealand, Danmark, Polen, Japan,

adventistene på religiøst grunnlag har funnet frem til hele det

Holland og Norge. Norge har sågar to publiserte studier, én i

knippet av risikofaktorer som mange års medisinsk forskning så

1981 ved Hans Th. Waaler og Peter F. Hjort og én i 1987 ved

50

rapporter 2005-2009

Helse- og avholdsavdelingen møysommelig har avdekket.” Adventkirken har gjennom helse-

det en 100 % stilling, i deler av perioden beskåret til 80 %.

saken oppnådd elementer av anerkjennelse og popularitet.

Undertegnede tok selv initiativ til det for å bygge relasjoner til

B. Bakgrunn

Helse- og avholdsarbeidet i Adventistsamfunnet har lange røtter. Avholdsarbeidet ved Joseph Bates tok til i god tid før menighetens grunnleggelse, mens Ellen Whites første syn på helsespørsmål kom bare tre uker etter grunnleggelsen den 19. mai 1863. Pionerene fant ellers sine argumenter for den gode livsstil ikke i samtidig helseforskning, men i Bibelen, slik også Hjorth og Waaler konkluderte.

Jesus sa at han var kommet for å gi oss ‘liv og det i overflod’ (Joh 10,10). Bak tilbudet ligger Bibelens monistiske menneskesyn. Gud ønsker å frelse hele oss - med ånd, sjel og legeme. Helsebudskapet er derfor ikke et legalistisk ekstrakrav for frelse, men et tilbud for at vi skal ha det godt. Gud har gitt oss en stor gave i form av helsebudskapet - også som en ”høyre arm” for evangeliets forkynnelse. I dagens krisedebatter rundt klima, miljø, mat og finanser representerer helsebudskapet et fyrtårn og en forløper. Helsebudskapet i sin tverrfaglighet og som et utvidet helsebegrep gir en motkultur til moderne fokus på industriell og økonomisk egotisme. Solidaritet og nestekjærlighet, skapertro og håpsfokus, frelse og åndelig vekst representerer motkulturen som vår verden så sårt trenger.

Som en menighet har vi ikke alltid visst å sette pris på denne gaven. I vår relativt korte historie har vi hatt til dels store brytninger over helsebudskapet – både medisinsk og teologisk.

I dag er debatten stort sett over i de medisinske og helsefaglige kretsene, mye på grunn av den entydige forskningen nevnt ovenfor. Men teologisk og organisasjonsmessig synes vi fortsatt å ha problemer, som uttrykt i nedtoningen og til tider ekskluderingen av temaet i vår pastorale utdannelse og i organisasjonsmessige budsjettsfordelinger. Ikke minst i de siste årene har helse- og avholdsavdelingen i en del land, i divisjoner og i Generalkonferensen endt opp som til dels en salderingspost, samtidig som helseinstitusjoner selges for kapitalrealisering, helsetidskrifter nedlegges og nyetableringer er ikke-tema.

Helsebudskapet er en verdifull gave fra Gud – internt og eksternt – i særdeleshet for vår tid, som uttrykt gjennom faglig forskerstøtte, teologisk forankring, positiv identitetsskaping og mulighetenes marked for dialog og evangelisering.

C. Rapport over aktivitet i DNU/ ØND/ VND/ NND i perioden 2005-2010

1. Bemanning

Avdelingen for Helse- og avholdstjenester har vært bemannet av undertegnede hele valgperioden. I utgangspunktet var rapporter 2005-2009

offentlige helsemyndigheter gjennom et deltidsengasjement hos Fylkesmannen i Aust-Agder.

Gjennom prosjektoppgaver innen ernæring og tobakksfrihet i Fylkeslegens helse- og sosialavdeling er det knyttet nyttig kontakt til Helsedirektoratet, folkehelserådgiverne i landets fylkesmannsembeter, folkehelsetjenesten i fylkeskommunene, relaterte fagområder ved Universitetet i Agder, skoleetaten i Agder, spesialisthelsetjenesten innen psykiatri og rus, fylkestann­helsetjenesten, avdeling for mestring og endring ved Sørlandet Sykehus, omsorgstjenestene i Agder, frivillige organi­ sasjoner, kommunale folkehelsetjenester, m.m..

Blant tjenestene utført kan nevnes regionalt ansvar for FRIprogrammet mot tobakksbruk i ungdomsskolen, regionalt ansvar for den årlige tobakksfrie dagen 31. mai, utredinger om ernæringssituasjonen på institusjoner i helsetjenesten, kurs i god ernæring for de ansatte i den regionale helse- og omsorgstjenesten, kurs i god ernæring for ansatte i de regionale barnehagene og off-campus undervisning i ernæring for UiA. Undertegnede opplever at nettverk og kompetanse plukket opp gjennom dette engasjementet har gitt store fordeler for Avdelingen for helse- og avholdstjenester i DNU, langt utover de manglende 20 % ansettelse i deler av perioden. Kontaktflaten er særlig nyttig også fordi Helse- og avholdsavdelingen har vært til dels nedprioritert i TED i perioden og vært stort sett manglende i unioner DNU naturlig samarbeider med.

Helse- og avholdsavdelingen har et nært og integrert forhold til Norsk Helse- og avholdsforbund, NHA. NHA har i hele perioden hatt daglig leder/ organisasjonssekretær i 100 % stilling, Merethe Berger, og økonomisjef i 15 % stilling, Odd Hagen. Ettersom flere målsettinger og tiltak i NHA og Helseog avholdsavdelingen er sammenfallende, har innsatsen til Merethe og Odd vært av uvurderlig betydning for hele helseog avholdsfeltet i Adventistsamfunnet i Norge og særlig innen speider-, ungdoms- og skolefeltet. (Se ellers eget avsnitt om NHA senere i rapporten.)

2. Indirekte og direkte tjenester

Helse- og avholdsavdelingen har vært velsignet med tiltak i andre avdelinger som har kommet helse- og avholdssaken til nytte. Helse- og avholdssekretæren har i varierende grad vært engasjert i disse tiltakene. Her kan nevnes: • Sunnhetsbladet fra Norsk Bokforlag som et fyrtårnprodukt for et utvidet helsebegrep.

• En rekke helsefokuserte bøker publisert av Norsk Bokforlag slik som Friskserien.

51

Helse- og avholdsavdelingen

• Helse-Expo/ helseseminar til dels i regi av Menighets­

• Avdelingssekretæren har i perioden vært Sunnhetsbladets

misjonsavdelingen og Predikantavdelingen.

faglig ansvarlige redaktør. Redaktør for bladet har vært og

• Helse- og avholdstema i menighetsskolene – ofte basert

er Svanhild Stølen. Bladet med sine 52 sider kommer nå ut

på nasjonale konsepter som ’Fysisk aktivitet og Bra mat

ni ganger årlig. Engasjementet innebefatter produksjon av

i skolen’, ’FRI-programmet mot tobakk’, holdningstiltak

minst atten artikler i året.

mot mobbing, spiseforstyrrelser, rusmidler, m.m. eller egne

• Deltakelse i Helse-Expo og helseseminar i en rekke byer i

konsepter som ’8 nøkler’, ’Martin går på trynet’ og ’Trygge valg’.

landet.

• Kurs og presentasjoner for barn, ungdom og voksne ved

• Helse- og avholdsfokus ved TVS med årlige helse- og

sommerstevner, ungdomssamlinger, predikantsamlinger,

avholdsdager for 1. klassingene første fredag hvert skoleår, bli kjent-weekend, rusfri russ og en helse- og avholdsdag

menighetsledersamlinger, m.m..

• Besøk i menighetene i Norge med prekener, kurs, semi-

for skole, lærere og elever.

• Helsekurs i Norsk Bibelinstitutt.

nardeltakelse, m.m..

• Besøk og kurs i skoler for elever og for foreldremøter, på

• TV-produksjoner i Hope Channel Norge i Mediaavdelingen, slik som Trimserien og Helse-Expo, foruten gjenbruk

lærerstevner og på rektormøter.

• Prosjektsamarbeid med andre helse- og rusrelaterte organ-

av tidligere innspilte helserelaterte programserier.

isasjoner slik som Den norske Kreftforening, Nasjonalfore-

• Samlivstiltak i form av TV-program, konferanser og kom-

ningen for Folkehelsen og Rusfritt/ KE, Blå Kors, Actis,

petansemateriell i Barne-, ungdoms- og familieavdelingen.

• Helsetema på kvinnekonferansene i regi av kvinnear-

idrettsorganisasjoner, m.fl..

• Internasjonalt har H/ A-leder sittet som kommisjons­

beidsansvarlig i DNU.

medlem i ICPA, International Commission for the Preven-

• EndItNow-kampanjen mot kvinnevold ved ADRA, som

tion of Alcohol and Drug dependancy, med ledere B.B.

en verdifull del i det internasjonale arbeidet mot vold i

Beach og Peter Landless og med sete i Washington D.C..

nære relasjoner.

Møtene har foregått til dels i Washington D.C. og til dels

Blant direkte tiltak i avdelingen kan nevnes: • Avdelingssekretæren sitter i styret/ arbeidsutvalget for

over telefon.

• Internasjonalt har H/ A-leder vært engasjert som foreleser i Parlamentet i London for den britiske avholdsbevegelsens

Norsk Helse- og Avholdsforbund som styresekretær. NHA

skoleseminar om rus og avhold. H/ A-leder ga dessuten

har i perioden hatt eget styre og daglig leder/ organisas-

tre presentasjoner om miljøvinkelen i folkehelse (samt to

jonssekretær; Merethe Berger. Perioden har vært dominert

konserter med fru Monica) under den globale H/ A-kon-

av 20-30 prosjektdeler med holdningsskapende tiltak for

feransen i WHO-bygget og Universitetsbygget i Geneve,

rusfrihet, slik som ’Trygge Valg’ i ulike barne-, speider- og

sommeren 2009. H/ A-leder har også forelest om ulike

ungdomstiltak både innenfor og utenfor Adventistsamfun-

helsetema under Helse- og avholdskonferansen i Rogaska,

net.

Slovenia, for de to europeiske divisjonene.

• Styrer og komiteer: Norsk Helse- og Avholdsforbund, styremedlem.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter, styremedlem.

Røykfritt Miljø Norge, RMN, styremedlem, styreleder.

Landslaget mot tobakkskadene, LMT, styremedlem.

Norsk Bibelselskaps regionskomité for

Agder og Telemark, sekretær.

Hjertegodstiftelsens hovedstyre, styremedlem.

Rusfri, KE, styremedlem.

Blå Kors Norge, styremedlem.

Fagnettverk og ressursgruppe for ernæring i Agder, for­

D. Norsk Helse- og avholdsforbund. (Årsrapporter fra NHA på forespørsel.)

Norsk Helse- og Avholdsforbund har som formål å fremme folks fysiske, psykiske, sosiale og åndelige helse. I omsorgen for hele mennesket er avhold fra alkohol, narkotika, tobakk og andre skadelige substanser en hovedsak. NHA har fem arbeidsfelt: rusmidler, tobakk, kosthold, mosjon og psykosomatikk.

Organisasjonen ønsker å skape positive holdninger til en rusfri og sunn livsstil blant barn, ungdom og i samfunnet generelt ved:

mann.

52

rapporter 2005-2009

Helse- og avholdsavdelingen • Engasjement i barnegrupper på alle alderstrinn, speiderlag, ungdomslag, sang- og musikkvirksomhet og annet organisasjonsarbeid.

er basert på søknader og rapporter utarbeidet av Merethe Berger og undertegnede.

• Helse- og avholdskongresser i forbindelse med NHA-gen-

• Å arrangere kurs, seminarer og foredragsvirksomhet.

eralforsamlinger, med faglige forelesere fra ulike felt, slik

• Å delta i nærradioarbeid og annen medievirksomhet.

som universitetene og høyskolene, Folkehelseinstituttet,

• Å medvirke til utgivelse av helse- og avholdslitteratur.

Kreftregisteret, Bedriftshelsetjenesten, Helsedirektoratet,

• Å påvirke offentlige myndigheters meninger og edruskaps-

ulike sykehus og primærhelsetjenester, kirker, frivillige

politikk i samarbeid med andre avholdsorganisasjoner.

Norsk Helse- og Avholdsforbunds Barne- og Ungdoms­ klubb – NABU NHA startet sommeren 1996 en barne- og ungdomsklubb, primært tiltenkt de mellom 6 og 15 år. Noen eldre ungdommer har også meldt sin interesse og vi har latt dem få være med. Medlemmene i Barne- og Ungdomsklubben er fordelt på alle landets fylker. Kvartalsbladet Rusfritt for NABU redigeres av Merethe Berger.

For å kunne oppfylle vår målsetting er det nødvendig med et nært og godt samarbeid med lokallagene (menighetene), og videre de ulike avdelingene innen Adventistsamfunnet.

organisasjoner, m.fl..

E. Visjoner og planer: Helse- og avholdsarbeidet – et mulighetenes marked

Høstmøtet 2009 ved Adventistsamfunnets globale hovedkvarter, Generalkonferensen, vedtok nylig at Syvendedags Adventistsamfunnet bekrefter visjonen, målsettingen og forpliktelsen i sin helsetjeneste til beste for medlemmer og lokale nærmiljø, foruten den globale helsesituasjonen. Man understreket forpliktelsen til vern om menneskelig verdighet og likeverd, sosial rettferd, frihet, selvbestemmelse, tilgang på god mat og rent vann og ikke-diskriminerende universell tilgang på de samme helse- og omsorgstjenestene.

Gjennom organisasjonens tjenester i forkynnelse, undervisn-

Blant NHA-aktivitetene som avdelingslederen har vært

ing, helbredelse og etterfølgelse ønsker man å representere

engasjert i, kan nevnes:

Kristus på en slik måte:

• Styre og arbeidsutvalg, minst fire møter per utvalg årlig.

• At man har internasjonal anerkjennelse for undervisning

• Utvikling av brosjyre, utstillingsmateriell og annet infor-

om et helhetlig forskningsbasert helsebegrep innen folke-

masjonsutstyr.

• Videreutvikling av Norsk Helse- og Avholdsforbund,

helse og primærhelse.

• At man ansees som en troverdig og ærlig medspiller for or-

NHA, med aktivt medlemskap av både adventister og

ganisasjoner med tilsvarende mål og visjoner, for å avhjelpe

andre, samt menigheter som lokallag i NHA.

lidelse og fremme god helse og velvære.

• Representasjon: Actis (tidligere Avholdsfolkets Landsråd), landsrådmøter og generalforsamlinger i Stavanger og Oslo.

• Representasjon, forelesninger, musikkinnslag og

• At man er anerkjent for betingelsesløs akseptering av alle mennesker som ønsker god helse og velvære.

• At man søker å fremme dette helsebudskapet både ad-

møteledelse ved ulike relaterte arrangement: Actis med

ministrativt og funksjonelt på alle nivå, inklusive lokale

landsting, landsrådsmøter, studieforbundsmøter og

menigheters fellesskap og blant individuelle medlemmer.

alkokuttmøter; Landslaget mot Tobakksskadenes generalforsamlin;, Røykfritt Miljø Norge RMN (styremedlem); Sosial- og Helsedirektoratets konferanser og møter.

• Instruktørarbeid: Skoler, stevner, kurs, organisasjoner, syngespill, m.m..

• Prosjektarbeid på mer enn tjue steder, basert på prosjektmidler fra Helsedirektoratet. 15-100 % av deltakerne på de ulike stedene kommer fra ikke-SDA bakgrunn, et grunnleggende krav for slike midler. Godt over 3.000 mennesker er nådd hvert år i den nasjonale delen. Totalt har NHA mottatt over to millioner kroner i perioden for videredistrubusjon til prosjektstedene. Til driftsmidler har NHA mottatt over fire millioner kroner. Tildelingene rapporter 2005-2009

Hovedmål

• Å engasjere seg med helsefremmende tiltak som nyttige samfunnstilbud og som tillitsverdig nettbygging, eventuelt i samarbeid med andre organisasjoner og grupperinger.

• Å fremme personlig helse- og avholdsfokus hos Adventistsamfunnets medlemmer.

Delmål utad

• Å engasjere seg med materiell- og lederutvikling for behovsfyllende kurs og seminar, slik som kokekurs i helsebyggende plantekost, røykeavvenning, rusfrihetsarbeid, kortseminar om den gode livsstil, Helse-Expo kampanjer, supplerende helsekurs for NBI, m.m..

53

Helse- og avholdsavdelingen • Å styrke og videreutvikle Norsk Helse- og Avholdsforbund med hensyn til engasjement, funksjon og medlemsverving.

• Å fremme og videreutvikle Sunnhetsbladet som organisasjonens hovedhelseorgan.

• Å være med på å videreutvikle helseinstitusjonenes profil og funksjon.

• Å utvide samarbeidet med andre organisasjoner og offentlige etater.

• Å fremme etablering av nye helseinstitusjoner innen områder med følte behov.

Delmål innad

• Å stimulere til økt forståelse for helsebudskapets betyd­ ning og nytte, gjennom studiegrupper og presentasjoner i menigheter og skoler, på helseinstitusjoner, arbeidermøter, høstmøter, årsmøter, stevner og ved menighetsbesøk.

• Å bedre kommunikasjon og instruksjon for lokale helseog avholdssekretærer.

• Å stimulere til større rusmiddelpolitisk engasjement hos våre medlemmer og verving av menighetens barn og unge som NABU-medlemmer.

• Å være med på å styrke helseinstitusjonenes interne identitet og funksjon.

• Å utvide samarbeidet med andre avdelinger og grupperinger i Adventistsamfunnet.

• Å stimulere til helserelaterte altruistiske prosjekter i menighetsregi.

Noen umiddelbare hovedsaker

• Å videreutvikle Norsk Helse- og Avholdsforbund i målsetting og funksjon innad og utad.

• Å være en av fanebærerne for miljø- og klimasaken i Adventistsamfunnet, som en naturlig videreføring av altruistisk folkehelsearbeid.

• Å være fanebærer for folkehelse i sosiale og følelsesmessige sider av livet, slik som i ekteskaps- og familierådgivning innenfor blant annet stikkordsfelt som rusmiddelbruk, vold i nære relasjoner og EndItNow-kampanjen.

• Å være pådriver og ressurs for folkehelsefeltet med hensyn til rus og røyk, mat og mosjon, miljø og det psykososiale feltet innen de andre avdelingene i DNU, slik som skolearbeid, barnearbeid, mediearbeid og evangelisme.

Bemanningsbehov

Helse- og avholdsavdelingen bør bemannes med en heltidsarbeider for å kunne ta vare på behovene i feltet og for å kunne utnytte mulighetenes marked i feltet.

54

rapporter 2005-2009

Informasjons- og medieavdelingen/ Hope Channel Norge

Informasjons- og medieavdelingen/ Hope Channel Norge Rapport for perioden 2005-2009 Ved Gunnar Jørgensen, avdelingsleder

Innledning

Informasjons- og medieavdelingen har vært gjennom en periode med store omveltninger, stor ekspansjon og enorme utfordringer. Vi som har arbeidet i avdelingen har opplevd Guds velsignelse i arbeidet på en måte som gjør oss ydmyke; vi er med på noe som er større enn oss selv.

Vår avdeling tjener de fleste andre avdelinger på en eller annen måte ved at vi skriver om dem eller lager radio- og TVprogram om dem, og vi takker for det samarbeidet vi har hatt

utgangspunkt basert på den observasjon at Herren velsigner det vi gjør når vi går i den retningen Han ønsker. Derfor er vi en del av Hope Channel International, som sammen med Adventist World Radio og lokale medieinitiativ er i ferd med å dekke hele jordens befolkning med radioprogrammer og TVprogrammer via kortbølge, FM, mellombølge, bakkesendte TV-sendinger, satellittsendinger og via internett.

Våre mediekanaler

med ulike enheter i organisasjonen.

Vi har aldri hatt bedre dekning i media i Norge før! Og det er

Tilbakeblikk

tilstedeværelse. Fremdeles gjelder regelen om at hvis vi ikke

Da mediemonopolet brast i 1981/ 82, var det stor interesse blant mange adventister for de mulighetene som åpnet seg for å drive egne radiostasjoner. Mange menigheter landet over begynte sendinger i sine lokalområder og mange ønsket å delta på ulike møter og kurs om mediearbeid. Siden har vi også fått mulighet til å drive TV-arbeid, og i løpet av det siste året er vi også kommet med i Frikanalen og er dermed på samme sendeanlegg som de store kringkasterne.

Opp gjennom årene har det vært vanskelig å få til en kombinasjon mellom media og menighetens direkte evangelisme, men fra 2005/ 06 fikk vi til et samarbeid mellom ulike avdelinger i DNU og den enkelte lokale menighet, et samarbeid som i denne perioden har vært fruktbart.

Pussig nok har vi registrert merkbart mindre interesse blant enkelte for mulighetene i mediearbeidet. Andre derimot ser fortsatt dette som en mulighet for å spre evangeliet om Jesus Kristi rettferdighet, som blant annet er uttrykt gjennom de tre englers budskap og det høye rop.

Det er ingen tvil om at vårt oppdrag – vår eksistensberettigelse – har sin rot i misjonsbefalingen; vi må forkynne på alle kanaler, fra det høyeste under himmelen til den innerste og mørkeste krok på jorden. Denne mediemeldingen har sitt rapporter 2005-2009

nettopp dette som synes å virke i det lange løp; nemlig å ha synes, finnes vi ikke heller. Det at folk kan finne oss til alle tider på flere kanaler er langt mer verdt enn om vi fikk ett og annet program inn på en av de mest populære TV-stasjonene.

Vi har mange varierte programmer og får tilbakemelding fra folk om at våre programmer har god kvalitet.

TV

Vi sender TV på følgende kanaler: • Hope Channel Norge (web-TV): Dette er vår egen TVkanal på internett. Vi sender en nyoppdatert 1-times loop med flere ulike programmer og innslag hver eneste dag.

Disse sendingene går døgnet rundt. I tillegg tilbyr vi OnDemand med TV-programmer i mediebiblioteket, hvor folk kan følge TV-serier og se programmer når det passer den enkelte. Web-TV og OnDemand kan nå alle som er på internett.

• LifeStyleTV (satellitt): Vi sender en halv time, av og til en hel time, hver dag kl. 19.00. Programmet repeteres følgende natt kl. 00.00 og kl. 07.00.

• Visjon Norge (satellitt): Vi kjøpte sendetid her fra kl.

19-20 hver kveld i uken fra mars 2003 og sa opp denne avtalen tre år senere da vi gikk over til LifeStyleTV. Men 55

Informasjons- og medieavdelingen/ Hope Channel Norge fra november 2006 tilbød de oss gratis sendetid. Her

som har en halv lønnet stilling. Grunnen til dette var at man

sender vi nå en times program hver dag fra kl. 16-17, unn­

ønsket å overføre midlene til TV-produksjon og samtidig spare

tatt tirsdager. Søndager går programmet kl 19.00.

penger i en vanskelig tid økonomisk sett.

• Frikanalen (det digitale bakkenettet): Dette er kanal 24 på

Radiolyttingen sank i landet da det på 90-tallet kom så

RiksTV. Det er meningen at Frikanalen skal få egen kanal

mange TV-kanaler, men har siden tatt seg noe opp, særlig i

24 timer i døgnet hele uken fra 2011. Her sender vi lør­

Oslo og Akershus. Det er ingen tvil om at radio fortsatt er et

dager kl. 15-16 og tirsdager kl. 16-16.30. I tillegg sendes

viktig medium i folks medieverden. Spesielt i byene, der TV i

repriser som ikke kommer fram av programoversikten på

stor grad distribueres over kabelanlegg og våre sendinger ikke

Frikanalen.

er med, er radio et svært viktig medium. Derfor er det godt at

Vi ønsker å opprettholde og utvikle våre sendinger gjennom disse kanalene, men antall sendetimer og hvor mye vi ønsker å investere gjennom de ulike kanalene blir løpende vurdert.

Radio

Vi sender fortsatt på FM-båndet i de tre største byene, Oslo, Bergen og Trondheim, samt ved en skoleradio på TVS. I byene er det mye kabel-TV, noe som gjør at vi ikke når fram til mange seere via satellitt-TV eller RiksTV, og derfor er radio et viktig medium i byene. Imidlertid regner vi med at Frikanalen blir lagt ut på kabelanleggene i større grad etter hvert.

• Kanal 7 Oslo: Sender 21 timer hver uke og har pastor Reidar Olsen ansatt i 50 % stilling for å drive radioen. De har også cirka tjue frivillige i radiodriften og et driftsbudsjett på cirka 120.000 kroner.

• Kanal 7 Bergen: Sender fire timer per uke og har fem frivillige arbeidere med et driftsbudsjett på cirka 38.000 kroner.

• Radio Adventkirken i Trondheim: Sender seks timer hver uke, har ti frivillige arbeidere og et driftsbudsjett på cirka 70.000 kroner.

• Hope Channel Tyrifjord radio: Sender 24 timer i døgnet. Sendingene er en blanding av lokalt produsert stoff og videresending av Hope Channel Norges webradio. I skoleåret 2009-10 er det én sivilarbeider, seks pliktelever og et par frivillige som driver radioen, med et budsjett på cirka 120.000 kroner.

Erfaringer vi har gjort over tid i de ulike FM-stasjonene indikerer at det kan være mulig, ved bruk av moderne teknikk, å holde opptil seks timer sendetid per uke gående med frivillig arbeidskraft. Over det begynner det å bli problemer grunnet økende behov for administrasjon og mer arbeid med å produsere og avvikle programmer. Det kan være behov for at våre FM-stasjoner kan motta tilskudd til arbeidskraft når

vi fortsatt har FM-sendinger i de tre største byene i landet.

Med tanke på å videreutvikle og sikre driften av våre FMstasjoner, ble det lagt fram forslag om tilskudd til bemanning ved DNUs budsjettbehandling for 2010.

Internett

Internett er blitt den aller viktigste informasjonskanalen, som er under stadig utviding og utvikling. Adventistsamfunnet har vært med i denne utviklingen fra et tidlig tidspunkt, men det har vært vanskelig å sikre tilstrekkelig arbeidskraft til å opprett­ holde en jevn og variert informasjonsflyt, samt følge opp med nye tekniske løsninger. Likevel har vi en bred tilstedeværelse også på internett: I tillegg til www.hopechannel.no, hvor vi formidler web-TV, webradio og OnDemand, har vi en mengde nettsteder: • www.adventist.no: Adventistsamfunnets hovedside på internett.

• www.adventistinfo.no:

Adventistsamfunnets nettside

med fokus på intern informasjon, som utmerket godt kan publiseres eksternt.

Merk: Det er bestemt at www.adventist.no og www.adventistinfo.no skal slås sammen.

• www.sunnhetsbladet.no: Sunnhetsbladets nettside.

• www.tidenstale.no: Nettside for Tidens Tale.

• www.adventnytt.no: Nettside for Advent Nytt.

• www.norskbibelinstitutt.no: Norsk Bibelinstitutts nettside med tilbud om brevkurs, bibelreiser, artikler og annet.

• www.norskbokforlag.no: Norsk Bokforlags nettside med nettbokhandel.

Det har også vært utviklet hjemmesider for flere av de ulike nasjonale kampanjer vi har arrangert.

Det er ingen tvil om at internett vil være en viktig kommunikasjonskanal også i framtiden. For å sikre drift og utvikling her, blir det lagt fram forslag om bemanning som kan gjen-

de har mange sendetimer. Fram til 2005 har det vært lønnede

nomføre det.

stillinger både i Radio Adventkirken i Trondheim, Tyrifjord ra-

NB! Informasjons- og medieavdelingen drifter ikke alle disse

dio og ikke minst i Kanal 7 Oslo. Nå er det bare Kanal 7 Oslo

nettstedene.

56

rapporter 2005-2009

Informasjons- og medieavdelingen/ Hope Channel Norge Hvor bør vi bruke våre ressurser?

Vi har veldig mye på gang innenfor media, og det er en betydelig synergi mellom de ulike kanalene. Vi bruker lyden fra TV-programmer også på radio. Artikler i Advent Nytt og Sunnhetsbladet kan komme på internett og motsatt. TV-programmer kan også bli til artikler i bladene. Slik får vi det til å gå rundt med lave budsjettrammer og stort utbytte.

Vi har vært og er underbemannet i TV-produksjonen, men enda mer underbemannet på internett. Riktignok har vi en viss stillingsprosent til å drifte www.hopechannel.no, men den brukes for det meste til å drifte webradioen samt web-TV og OnDemand-tjenesten. Vi trenger åpenbart å øremerke en viss stillingsprosent til mer kontaktskapende arbeid på internett, og for 2010-budsjettet er det satt av 50% stilling til dette.

De nasjonale kampanjene (Babylonkoden, Menneskesønnen, osv.) har gjort at den ordinære TV-produksjonen er bortimot blitt lammet fordi TV-opptakene til de nasjonale kampanjene bør ha en høyere kvalitet enn normale TV-programmer. Det tar mye tid, særlig i postproduksjon, og det oppstår en flaskehals. Og når vi har fått produsert nye programmer, kan det likevel ta måneder før de blir redigert ferdige og publisert. Vi arbeider med en langsiktig plan om rekruttering og bemanning i avdelingen.

Vi erfarer stadig at de ulike grenene av arbeidet gjensidig styrker hverandre når vi samarbeider om ulike prosjekter, men likevel

avdelinger og institusjoner. Når våre ulike aktiviteter føyes sammen som ved en glidelås, blir det bedre hold i systemet og slagkraften øker betydelig for alle som deltar. Vi fungerer som katalysatorer for hverandres eksponering både innad og utad.

Men vi trenger et godt og velutviklet apparat for oppfølging av våre kontakter. Vi har allerede brevskolen som følger opp brevkurselever og servicetelefon for henvendelser etter å ha sett våre TV-programmer. Vi har Norsk Bokforlag som ekspederer ulike bestillinger av bøker, DVD’er og ressurssenterets varer.

Disse aktivitetene bør videreutvikles.

Lokale menigheter

Menigheten er det viktigste leddet i vårt samfunn. Alt det som gjøres av organisasjonen og dens institusjoner bør ha som siktemål å styrke og utruste de lokale menighetene i deres arbeid. De nasjonale kampanjene er gode eksempler på hvordan ulike avdelinger etablerer et samarbeid med enkeltpersoner og menigheter i en felles anstrengelse for evangelisme; vårt hovedprosjekt.

Servicetelefonen

Utenfor arbeidstid ved unionen er det frivillige som, i samarbeid med medieavdelingen, drifter servicetelefonen: 88 00 00 77. De fleste henvendelsene kommer sent på ettermiddagen og om kvelden. Vi trenger å utvikle et bedre system for de frivil-

ser vi et stort potensial for videreutvikling på dette området.

lige slik at de lettere kan vite hva som tilbys i ulike radio- og

Markedsføring og oppfølging

husker tittelen på det som blir tilbudt. Honnør til de mange

Det kan nesten virke som om vi tror at folk, både i og utenfor menigheten, nærmest intuitivt oppfatter når noe skjer og gjerne stiller opp på våre arrangementer uten særlig markedsføring. Slik er det ikke.

Ekstern markedsføring

Hva er det som virker? Løpesedler? Annonse i avisen? Artikkel i avisen og informasjon i lokalradio? Vår erfaring er at jo mer man metter markedet gjennom ulike kanaler, jo større gjennomslag får man. Kutter du løpesedler blir effekten av annonser dårligere osv..

Intern markedsføring

Det samme som sies om ekstern markedsføring, gjelder også internt. Et brev til menighetene og artikler/ annonser i Advent Nytt pluss personlig henvendelse til nøkkelpersoner rundt omkring, er det eneste som vil sikre god oppslutning over tid.

Avdelingene, institusjonene, Norsk Bibelinstitutt og Norsk Bokforlag

Det er ingen tvil om at våre ulike prosjekter står sterkere og får bedre gjennomslag dersom vi samarbeider på tvers av rapporter 2005-2009

TV-programmer. Det er nemlig ingen selvfølge at innringerne frivillige som har holdt denne tjenesten oppegående.

LIFEConnect

TED har tatt initiativ til å etablere en mer målrettet evangelisme gjennom internett. Det er tanken at én skal ha ansvar for å følge opp et nettverk av internettevangelister. Mange av disse kan være lekfolk. Det arbeides med tanke på integrering av LIFEConnect i vår utadrettede strategi.

Samarbeid med TVS

Vi har hatt et visst samarbeid mellom medieavdelingen og Tyri­fjord radio/ medieundervisningen på TVS. Det er gjort en del TV-opptak i aulaen på TVS. Mange av elevene vil kunne fange interesse for å arbeide med media lokalt eller i Hope Channel gjennom dette samarbeidet.

Advent Nytt

Advent Nytts redaksjon har denne perioden ligget til Informasjons- og medieavdelingen. DNUs medieleder ble valgt som redaktør ved generalforsamlingen i 2005 og arbeider etter en stillingsinstruks som ble vedtatt i NBFs styre i 1998 og stad57

Informasjons- og medieavdelingen/ Hope Channel Norge festet i unionsstyret etter at DNU overtok ansvaret for me-

ventistinfo.no samt AdventistInfo per e-post. Stillingspros-

dieavdelingen og bladet i 2005. Redaktørstillingen er beregnet

enten er underdimensjonert i forhold til arbeidsoppgavene.

til 50 % stilling.

• Yngvar Børresen (100 %): Redaktør for vår TV-produks-

AdventistInfo (e-post)

jon og dermed hovedansvarlig for opptak og postproduk-

Tidligere ble mye av den interne informasjonen formidlet gjen-

sjon av våre TV-programmer. I praksis går mesteparten

nom AdventistInfo per e-post. Etter at www.adventistinfo.no ble etablert beholdt man likevel den ukentlige e-posten, både for å rette oppmerksomhet til nettsiden, og fordi man med det kan gi informasjon man kanskje ikke ønsker å publisere for hele verden.

Nasjonale kampanjer

Da Babylonkoden ble en virkelighet i 2005-2006, oppsto et samarbeid mellom ulike avdelinger i DNU og lokale menigheter som har bidratt til at vi har fått mange gode TV-programmer og mange små og store studiegrupper rundt om i landet, samt brevkurs. I ettertid har det vært utviklet mange serier som har fokusert på bibelske tema, mestring, samliv og helse.

Disse produksjonene er blitt gjennomført på bekostning av medieavdelingens normale produksjon som er nødvendig for å opprettholde driften av de ulike kommunikasjonskanalene vi har. For å bedre på bemanningssituasjonen i denne sammenheng, blir det fremmet eget forslag om dette. Det er grunn til å rette en spesiell honnør til pastor Reidar Kvinge og hans medarbeidere i Stavanger for det de har bidratt med for å produsere TV-programmene til mange av de nasjonale kam-

av hans tid med til å produsere TV-programmene for de nasjonale kampanjene.

• Mai-Britt Kendel (100 %): Redaktør for www.hopechannel.no og vår webradio og web-TV. Ansvarlig for produksjon av en rekke av våre TV-serier.

• Widar Ursett (50 %): Ansvarlig for å sette opp programoversikten til Visjon Norge og LifeStyleTV samt holde orden på ”lagerdiskene” og oversikt over hvilke programmer som er brukt hvor og når. Periodevis produsent for sabbats­ skoleprogrammer og Tidens Tale-programmer på TV. • Sigve Gjengstø (ikke ansatt, vi har leid tjenester fra ham tilsvarende 50 %): Ansvar for teknisk vedlikehold. Deltar i opptak og postproduksjon.

• Jonathan Telfer (praktikant 100 %): Deltar i opptak og postproduksjon og andre oppgaver i medieavdelingen. Økonomi og takk

Medieavdelingen har hatt en forholdsvis beskjeden andel av DNUs budsjett til driften, slett ikke nok til de investeringene vi har hatt behov for eller bemanningen. Men takket være frivillige arbeidere, ettåringer og sivilarbeidere, frivillige gaver

panjene.

fra adventister og store gavebeløp fra Adventist World Charita-

Aktualitet og direktesendinger

Blomquist som hadde stor interesse for mediearbeidet, har vi

De fleste av medieavdelingens produksjoner er svært langsiktige og gjør det umulig å ta opp dagsaktuelle ting. Når bemanningssituasjonen er bedret (se nedenfor), legger vi opp til å sende aktualitetsprogrammer på direkten som fokuserer på

ble Trust som forvalter et fond etter svenskamerikaneren Oluf med nøysomhet vært i stand til å gjøre vårt arbeid. Vi takker alle medarbeidere og givere for støtten, og fremfor alt takker vi Gud som holder sin hånd over arbeidet!

dialog i det offentlige rom, angående religion, samfunn, evolusjon/ skapelse, etikk og moral. Disse programmene vil kunne gå på direkten både via satellitt, web-TV og Frikanalen når det nødvendige utstyret er kjøpt inn og testet ut. Det vi ønsker å oppnå ved dette er å kunne delta mer aktivt i den offentlige samtalen i stedet for bare å komme med kommentarer lenge i etterkant.

Bemanning 2009/ 2010

I dag har vi fire stillinger og en ettåring/ praktikantstilling.

Her er en kort oversikt over den enkeltes ansvar og arbeidsoppgaver: • Gunnar Jørgensen (100 %): Avdelingsleder, redaktør for Advent Nytt, redaktør for www.adventist.no og www.ad58

rapporter 2005-2009

Menighetsmisjonsavdelingen

Menighetsmisjons­ avdelingen Rapport for perioden 2005-2009 Ved Terje Bjerka, avdelingsleder

M

enighetsmisjonsavdelingen er en avdeling med mange

smågruppesamlinger i fem av våre menigheter i perioden 2008

oppgaver. Det gjør at noen oppgaver blir prioritert

til 2010: Tønsberg, Fredrikstad, Bergen, Tromsø og Stavanger.

høyere enn andre.

I valgperioden har de nasjonale DVD-seriene hatt høy

Leder for smågruppearbeidet i Den Transeuropeiske Divisjon, Janos Kovacs-Biro, har forelest ved alle samlingene. Men

prioritet. Det har vært et prosjekt i samarbeid med Medieavde-

det viser seg vanskelig å få fart på smågruppearbeidet i våre

lingen og Norsk Bibelinstitutt. Menighetsmisjonsavdelingen

menigheter. Det skyldes nok mange ting, spesielt at vi tradis-

har deltatt i opptakene av Menneskesønnen, Patmosvisjonen,

jonelt har valgt å nå ut ved hjelp av større offentlige møteserier.

Finnerlykke og Fenomenet Paulus. Avdelingen har hatt ansvar

En slik metode er mindre forpliktende enn deltakelse i en

for å sende informasjon om seriene til menighetene, ta imot

smågruppe. Dersom vi skal klare å nå ut til flere mennesker i

påmeldinger og sørge for utsendelse av DVD’er og annet

dag, må imidlertid smågruppearbeidet intensiveres.

materiell.

Det er produsert åtte DVD-serier de siste fem årene. Tre av

Menighetsmisjonen har de siste fem årene hatt et nært samarbeid med Norsk Bibelinstitutt når det gjelder bibelskoler.

dem er allerede nevnt. De andre er: Babylonkoden, Livsretning,

Disse har vært avholdt i bibelske land: Israel i 2006 og 2007,

Sammen om Livet, Helse-Expo og Apokalypsis. Til å begynne

Tyrkia og Patmos i 2008, Israel og Jordan i 2009 og Egypt og

med skapte seriene begeistring i menighetene, og bidro sterkt

Sinai i 2010. Antall deltakere har variert fra 25 til 44, flere av

til at den evangeliske aktiviteten økte. Mellom 30 og 40

dem ikke-adventister. Menighetsmisjonsavdelingen har stått

menigheter brukte Babylonkoden, Menneskesønnen og Patmos-

for turopplegget og gjennomføringen av reisene, mens NBI har

visjonen i sitt utadvendte arbeid. Andre serier som Livsretning,

hatt ansvar for bibelundervisningen. I tillegg til bibelreisene

Sammen om Livet, Finnerlykke og Helse-Expo var det bare en

er det arrangert bibelskoler i Stavanger og Sandefjord. Det er

håndfull menigheter som benyttet seg av. Men der disse ble

utvilsomt behov for bibelskoler flere steder.

brukt, var det ikke forgjeves. Avdelingens leder har i valgperi-

Da menighetsmisjonens avdelingsleder også er avdelingsleder

oden hatt ansvar for det evangeliske arbeid i Moss menighet,

i de tre distriktene, har besøk i menighetene i alle distriktene

og der ble mennesker døpt som et resultat av blant andre

vært en viktig del av arbeidsoppgavene. Alle menighetene i

Livsretning.

ØND er besøkt opptil flere ganger i løpet av valgperioden,

Det at interessen for DVD-seriene har vært dalende, har flere

bortsett fra Sandnessjøen og Namsos. Det samme gjelder

årsaker. Frammøtet har ikke vært som forventet, det har blitt

menighetene i NND, bortsett fra Indre Senja og Steigen, og i

produsert for mange serier og kvaliteten på produksjonene

VND, bortsett fra Eidså. Moss menighet har vært viet spesiell

har variert. Det er likevel et faktum at vi nå har en rekke gode

oppmerksomhet, da pastoroppgaven der har vært ivaretatt av

produksjoner liggende, til bruk i smågrupper og ved andre

avdelingsleder i fire av de siste fem årene, de to siste i en 30%

sammenkomster i årene som kommer. Alle seriene burde

stilling.

brukes i smågrupper landet rundt, sammen med de utmerkede kursbrevene som Norsk Bibelinstitutt har utarbeidet.

Avdelingsleder har deltatt på områdemøter, årsmøter/ generalforsamlinger, ledertreff og distriktsstyremøter i alle distrik-

Smågruppearbeidet i menighetene våre holder seg på et sta-

tene. Deltakelse på områdemøter har vært spesielt omfattende

bilt nivå, men vi tenger å få etablert flere smågrupper, spesielt

i ØND i årene 2007 til 2009, hvor misjonsavdelingen har hatt

i de større menighetene. For å få dette til, er det arrangert

ansvar for en vesentlig del av programmet. Selv om frammøtet

rapporter 2005-2009

59

Menighetsmisjonsavdelingen

ved områdemøter ikke alltid er det beste, er disse likevel et

I flere menigheter er det mye fokus på bønn. Ulsrud

viktig møtested fordi man får i tale lokale menighetsledere.

menighet utgir for eksempel en bønneliste hver måned. I

Menighetsmisjonsavdelingen har ansvar for å samle forstan-

Hamar menighet har de en halvtimes bønnestund før sab-

dere, diakoni og misjonsledere. Det har vært gjort i samarbeid

batsskolen begynner, og de fleste menighetsmedlemmene

med distriktslederne, spesielt i ØND. Forstanderne har i løpet

møter opp. Det er all grunn til å oppmuntre til et sterkere bøn-

av perioden fått tilsendt gratis Elder’s Digest fire ganger per år,

nearbeid i menighetene.

et blad som tar opp aktuelle spørsmål for forstandere, og som forhåpentligvis har vært til oppmuntring og velsignelse.

En annen oppgave som avdelingen har tatt på seg, er å

Ressurssenteret er en viktig aktør i det arbeidet som menighetsmisjonen driver. Det er ønskelig at mest mulig av trykksakene kommer fortest mulig ut til dem som trenger

lage en ny og bedre Morgenvakt, som nå kalles Daglig Brød, i

dem. Dessverre blir en del trykksaker liggende så lenge at de til

samarbeid med Norsk Bokforlag. En av unionens oppgaver er

slutt er foreldet. Det kan skyldes at det må betales for de fleste

å inspirere til mer bibellesning. Daglig Brød går nå systematisk

av dem. Vi trenger flere gratis trykksaker.

gjennom det bibelske tekstmateriale. I 2007 bidro tolv pastorer

Avdelingsleder har ved tre anledninger de siste fem årene del-

med tekster fra hele Bibelen og i 2008 fra Paulus’ brev. I 2009

tatt på kurs/ seminar i England og USA, for å hente inspirasjon

laget avdelingsleder Daglig Brød med tekster fra evangeliene og

til arbeidet i menighetsmisjonen. Selv om det er mye nyttig

i 2010 fra Salmenes bok og Ordspråksboken. Det er å ønske at

å hente fra slike samlinger, står det klart at vi må arbeide på

stadig flere vil gå mer systematisk gjennom Bibelen.

måter som passer til vår kultur.

Avdelingen har i løpet av perioden produsert flere mindre trykksaker, blant annet en ny og oppdatert utgave av Syvende­ dags Adventistenes tro og lære, med alle de 28 trospunktene.

Disse er delt ut gratis til våre medlemmer. Den lille trykksaken En time med din Bibel gjorde stor lykke, og er delt ut til interesserte. Det viser seg at små og enkle trykksaker som forteller hva vi tror, er det som er lettest å bruke overfor ikkeadventister. Det vil i løpet av 2010 bli trykket opp en ny serie med traktater til utdeling blant interesserte.

Bønnearbeidet i menighetene har i en årrekke vært en høyt prioritert oppgave for avdelingsleder. Det har vært vanskelig å få til samlinger i menighetene, selv om bønn har vært tema i mange prekener rundt omkring i landet. Mye av arbeidet har derfor vært konsentrert om en stor årlig bønnesamling med deltakere fra hele landet. Den ble i årene 2005-2007 arrangert på Halvorsbøle konferansesenter, med rundt 100 deltakere.

Det var spesielt gledelig å ha en stor flokk TVS-elever til stede.

Dessverre var det ikke mulig å arrangere den årlige bønnesamlingen i 2008, da DNU ikke så seg i stand til å støtte den økonomisk. Lykkeligvis ble vi ledet til et nytt og billigere samlingssted i 2009; Strand leirsted ved Sandefjord. Der vil samlingen bli også i 2010, og forhåpentligvis i årene framover.

Gjennom den årlige bønnesamlingen knytter vi kontakter med det internasjonale bønnearbeidet, da de fleste talerne kommer fra USA og England.

Hver måned utgir menighetsmisjonsavdelingen en bønnekalender. Det er godt å kunne be systematisk for våre ledere, pastorer, forstandere, menigheter, institusjoner og studentene som selger bøker i Norge om sommeren.

60

rapporter 2005-2009

Sabbatsskoleavdelingen

Sabbatsskoleavdelingen Rapport for perioden 2005-2009 Ved Terje Bjerka, avdelingsleder

S

abbatsskolen er en relativt enkel avdeling å være leder for.

muligheten til å få en levende innføring i arbeidet på verdens-

Samtidig byr den på mange utfordringer. Den største ut-

feltet. Misjonsarbeid både lokalt og internasjonalt skal ha en

fordringen er dalende interesse, spesielt i enkelte av våre større

sentral plass i sabbatsskolen. Dessverre er ikke det alltid tilfelle.

menigheter. I mange av de små menighetene er interessen ennå

Rolf Angelsen har oversatt tekstene til DVD’en, mens Tom

stor.

Angelsen har vært oppleser. Vi er veldig takknemlig for innsat-

Det som tar mest tid er leksehjelpen som lages hver uke –

sen disse har gjort.

bortsett fra i ferier. For øvrig kalles den ikke lenger for ”lekse-

Det har vært ett stort sabbatsskoleseminar i valgperioden.

hjelp”. ”Bibelstudiehjelp” er den nye betegnelsen, og vi samles

Det fant sted på Halvorsbøle konferansesenter 5.-7. oktober

ikke lenger for å gå gjennom ”leksen”, men til ”Bibelstudium”.

2007. Hovedtalere var pastor Gary Swanson, sabbatsskoleavde-

Det er nokså vanskelig å forandre terminologi – i mange

lingens leder i Generalkonferensen, og pastor Michael Ham-

menigheter henvises det fortsatt til ”lekseheftet” i stedet for til

ilton, som leder sabbatsskoleavdelingen i vår divisjon. De ga

”bibelstudieheftet”.

en utmerket innføring i effektiv undervisning, noe deltakerne

Bibelstudiehjelpen sendes hver uke digitalt til mellom 100

satte stor pris på. Det er sjeldent et seminar blir så godt mot-

og 150 interesserte. I tillegg sendes den med vanlig post til

tatt som dette. Det triste var at det var så altfor få som kom for

medlemmer som ikke har PC. Hensikten med bibelstudie-

å få del i den nyttige informasjonen som ble gitt.

hjelpen er å gi en enkel oversikt over de viktigste bibeltekstene

Det har også vært arrangert sabbatsskolekurs i noen

i heftet, slik at studiet blir et Bibelstudium og ikke et heftestu-

menigheter, men det er svært få som ber om hjelp fra Sab-

dium. Derfor understrekes det hver gang at vi må konsentrere

batsskoleavdelingen til å arrangere kurs for lærere og lederkurs.

oss om bibeltekstene. Da blir det variasjon i studiet og et større

Det synes å være tilfredshet i de fleste menigheter med sab-

utbytte for deltakerne.

batsskolen slik den er i dag.

Sabbatsskoleavdelingen har ansvar for å lese en siste kor-

I enkelte menigheter arbeides det veldig godt med å gjøre

rektur av bibelstudieheftet før det blir trykket. Det er Egil

sabbatsskolen attraktiv og effektiv. Jeg har vært imponert av

Fred­heim som er fast oversetter og pastor Odd-Henrik Olsen

det arbeidet som er nedlagt i for eksempel menighetene i

har vært korrekturleser gjennom hele valgperioden. Disse har

Fredrikstad og Bergen, selv om det er farlig å framheve noen på

gitt oss et godt produkt som vi kan være stolte av og vi takker

bekostning av andre.

for deres positive bidrag. Det har skjedd flere forbedringer av

Vi bør imidlertid ikke slå oss til ro med tingenes tilstand,

bibelstudieheftet i perioden, blant annet er det bakerst en over-

da de fleste menigheter har et stort forbedringspotensial. Vi

sikt over tilgjengelige hjelpemidler, både bøker og internett­

trenger for eksempel å gjøre sabbatsskolen mer praktisk, gi mer

adresser.

rom for bønn og erfaringer og styrke fellesskapet mellom med-

Mission Spotlight er for lengst blitt historie, og er blitt erstattet med et enda bedre produkt: Adventist Mission-DVD, med

lemmene. Vi trenger også å gjøre noe sammen og for andre, utenom sabbatsskoletiden.

nok innslag til å dekke alle sabbatene i kvartalet. Denne tilbys

Vi har et unikt redskap i sabbatsskolen, som vi må utvikle

alle menighetene gratis, men det er flere menigheter som ikke

videre. I de fleste menighetene samles medlemmene i mindre

benytter seg av dette tilbudet. I andre menigheter blir DVD’en

grupper. Dermed har vi i sabbatsskolen et stort antall smågrup-

liggende ubrukt gjennom hele kvartalet. Dermed mister man rapporter 2005-2009

61

Sabbatsskoleavdelingen

per, som er et svært viktig redskap for å få til menighetsvekst i dag.

Og til slutt et lite hjertesukk. Hvert år ber divisjonen om å få en rapport over sabbatsskolearbeidet i menighetene i DNU. Vi skal rapportere om frammøte i de voksnes og barnas sabbatsskoler. Men ofte blir vi divisjonen svar skyldig, fordi vi ikke har mottatt rapporter fra menighetene. Vi har de siste par årene mast om å få inn rapporter, slik at vi har noe å rapportere. Det er ønskelig at det i årene som kommer, vil skje en positiv endring i holdningene til å rapportere.

Takk til alle som står på for sabbatsskolen, og som gjør det til en fin opplevelse uke etter uke å komme til det som er blitt kalt ”adventistenes universitet”.

62

rapporter 2005-2009

Predikantavdelingen

Predikantavdelingen Rapport for perioden 2005-2009 Ved Terje Bjerka, avdelingsleder

V

ed begynnelsen av valgperioden møtte predikantavdelin-

muslimske relasjoner til å være hovedtaler. Det ble et interes-

gens nyvalgte leder de tre distriktslederne for å avklare

sant møte med en tidligere muslim fra Senegal.

ansvarsforhold. Det ble da bestemt at personaloppfølgingen

I januar 2009 var pastorene i én av de tre samlingsdagene

av pastorene var distriktsledernes ansvar. Predikantavdelingen

sammen med lærerne fra våre skoler. Klækken hotell var mø-

skulle ha pastorsamlinger som sin hovedoppgave.

tested for en samling som ga innsikt i en del felles problemstill-

Det er arrangert to-tre pastorsamlinger årlig i valgperioden.

inger. Dagen etter møtte pastorene unionens administrasjon på

Det har vært faste samlinger i begynnelsen av januar og i beg-

Vik til drøftelse av aktuelle saker. Siste samling i januar 2010

ynnelsen/ midten av mai, for å unngå kollisjoner med andre

var kanskje den mest vellykkede av alle i perioden. Vi hadde

arrangementer og unionens nasjonale virksomheter. De første

blant annet invitert to pastorer fra andre kirkesamfunn til å

tre årene var samlingen i januar på Halvorsbøle konferans-

komme og fortelle ”hva de tenker om oss”. Egil Svartdahl fra

esenter ved Jevnaker. De to siste årene har den vært i Advent-

Pinsemenigheten var den ene av dem. Det var tankevekkende

kirken Ulsrud, slik at vi kunne få ned utgiftene.

å registrere hvor lite forkynnere fra andre kirkesamfunn vet om

I mai 2006 dro alle pastorene til Himmerlandsgården i Danmark, hvor det ble arrangert skandinavisk pastorsamling, med professorene Jo Ann og Richard Davidson fra Andrews

adventister. Det gjorde også sterkt inntrykk å høre to tidligere aktive adventister fortelle om ”hvorfor de forlot oss”.

Predikantavdelingen har i valgperioden samarbeidet med

University som hovedtalere. Året etter var alle pastorene

ungdomsavdelingen, administrasjonen og flere av pastorene

deltakere på Den Transeuropeiske Divisjons pastorsamling i de

om programmet ved samlingene. De mest vellykkede samlin-

Bron, Nederland. Der hadde vi anledning til å overvære møter

gene har vært et resultat av samarbeid med menighetspastorer.

og delta på seminarer, med talere fra Generalkonferensen, vår

De vet best hvor skoen trykker, og bør i tiden som kommer i

egen divisjon og fra flere av våre universiteter og høyskoler.

større grad få lov til å sette sammen programmet.

De to årene vi deltok på samlingene i utlandet, var det bare

Predikantavdelingen har i valgperioden arrangert regel­

én lengre samling her hjemme. I tillegg ble det arrangert en

messige samlinger spesielt for de uordinerte pastorene, kalt

dagssamling i Herrebadet i Oslo.

”interns”. Disse samlingene ble påbegynt i 2004, og var de to

Det er ikke lett å treffe blink når det gjelder tema på pastor-

første årene bygd på kapitlene i James L. Stevens’ bok Practical

samlingene. Vi begynte i januar 2006 med praktiske tema som

Pastoral Ministry. Som boktittelen tilsier, ble vekten i undervis-

er utarbeidet av International Institute of Christian Minis-

ningen lagt på de praktiske sidene ved pastortjenesten. Det var

tries, og med leder av Generalkonferensens sabbatsskole- og

slike praksissamlinger cirka hver måned de to årene, bortsett

menighetsmisjonsavdeling, pastor Jonathan Kuntaraf, som

fra sommermånedene. Flere erfarne pastorer var foredragshol-

hovedtaler. Det ble dessverre ingen suksess. I januar 2007

dere og ledet samtalen etter innleggene. På det meste var det ni

hadde ungdomsavdelingen ansvar for programmet, og pastor

”interns” til stede, sammen med unionsleder, distriktslederne

Barry Gane, ble invitert til å være hovedtaler. Det ble gan-

og predikantavdelingens leder. Alle samlingene fant sted i Her-

ske vellykket. For å få en så stor variasjon som mulig, ble tre

rebadet i Oslo.

yngre pastorer tilbudt å stå for programmet i januar 2008. De inviterte dr. Ganoune Diop fra Generalkonferensens senter for

Høsten 2006 satte avdelingen i gang praksissamlinger, som skulle vise seg å være ganske krevende. Det var månedlige samlinger i nesten ett år. De uordinerte pastorene fikk på sam-

rapporter 2005-2009

63

Predikantavdelingen lingene innføring i prekenteori. Det viktigste og mest krevende

4 ½ år. Predikantavdelingen har vært i kontakt med Newbold

var imidlertid å holde to prekener, den ene over oppgitt tema

College for å legge til rette for at så mange pastorer som mulig

og den andre over selvvalgt tema, for etterpå å få prekenene

de nærmeste årene kan reise til Newbold og oppdatere/ utvikle

evaluert. Det var en god øvelse for de fleste, også for Adventist-

sine kunnskaper i løpet av et par uker langt kurs.

samfunnets ledere som av de uordinerte pastorene ble utfordret

Predikantavdelingen har også hatt ansvar for å skape inter-

til å holde prekener og bli evaluert. Mens teoridelen fant sted i

esse for menighetsplanting. Interessen for menighetsplanting

Herrebadet, ble alle talene holdt i Adventkirken Betel.

blant pastorene var stor omkring år 2000. Det ble satt i gang

Disse praksissamlingene har vært obligatoriske for alle pas-

en rekke menighetsplantingsprosjekter. Dessverre viste det seg

torer som ikke er ordinert. Etter ordinasjonen har det ikke vært

å være vanskeligere enn antatt å plante nye menigheter i Norge.

møteplikt. Fordi rekrutteringen til pastorgjerningen er blitt

De fleste prosjektene avgikk ved døden, selv om det i perioder

stadig dårligere, gikk også antall deltakere på praksissamlingene

så lyst ut for flere prosjekter. I dag har vi kun ett prosjekt som

sterkt ned i løpet av perioden. I 2008 var det ennå fem uordin-

har resultert i en menighet; Cornelius. Et annet, Romerikpros-

erte pastorer som deltok, mens vi høsten 2009 var nede i to og

jektet på Jessheim, er ennå et levende fellesskap, som kan føre

våren 2010 gikk vi litt opp igjen, med tre deltakere. I 2008 var

til at det blir etablert en menighet på Romerike.

det to samlinger med innføring i besøkstjeneste. Blant andre

Det har vært avholdt en større samling for menighetsplantere

besøkte vi den katolske pateren i Porsgrunn. I 2009 og 2010

i valgperioden, på Ekebyholmskolen i Sverige i april 2006. For

har vi på samlingene gått igjennom innholdet i OP-boken og

at planting av nye menigheter skal få vind i seilene igjen, trengs

Minister’s Handbook.

det ildsjeler. For øyeblikket savnes disse i Adventistsamfunnet

De siste tre årene har predikantavdelingen hatt ansvar for å

i Norge.

holde kontakt med teologistudentene på Newbold College i

Global Mission er et siste ansvarsområde for Predikant­

England. Predikantavdelingens leder har hver vår de siste tre

avdelingen. I forhold til dette har det vært én større samling

årene besøkt skolen og hatt en samling med studentene for

i divisjonen. Denne fant sted i England i juni 2006, hvor

intervju og samtale. Dessverre avspeiler antall teologistudenter

predikantavdelingens leder var til stede. Hvert år i valgperi-

den labre interessen for pastorgjerningen blant unge advent-

oden har divisjonen bevilget en god sum penger til Global

ister i dag. På det meste har det vært tre teologistudenter på

Mission-prosjekter i Norge. Midlene har hovedsakelig gått

skolen. Den ene av dem vil begynne som pastor høsten 2010.

til dekning av utgifter i forbindelse med de nasjonale DVD-

Adventistsamfunnet i Norge vil snart oppleve en krisesituasjon når det gjelder pastoral betjening av våre menigheter. De nærmeste ti årene vil en rekke av pastorene bli pensjonister.

virksomhetene. I 2009 ble det bevilget USD 35.000 til Global Mission-prosjektene.

Det vil føre for langt å nevne alle de mindre oppgavene som

Dersom det ikke kommer nye til, vil situasjonen bli svært

predikantavdelingen har påtatt seg, som å skaffe nye dåpsdrak-

problematisk. Det er derfor i alles interesse at unge mennesker

ter til menigheter, bøker og andre trykksaker til pastorene.

blir oppmuntret til å ta teologisk utdannelse på våre høyskoler og universiteter, og spesielt på Newbold College. Man kan få en god teologisk utdannelse også på andre læresteder, men våre skolers innføring i en adventistisk forståelse av Bibelen er det ingen andre som kan tilby.

Predikantavdelingen er ansvarlig for å oppdatere pastorene faglig. Det har stort sett vært gjort på de årlige pastorsamlingene. Der har det vært tatt opp en rekke praktiske og teologiske tema. Enkelte har etterlyst mer teologi på pastorsamlingene. Dette blir det gjort noe med på pastorsamlingen 10.-12. mai i år, der doktorene Ginger Harwood, Fritz Guy og Sigve Tonstad er blitt invitert til å være forelesere.

Flere av pastorene har benyttet den årlige studieuken til faglig oppdatering. Noen få har studert deltid mot en mastergrad på Newbold College, et krevende studium som går over 64

rapporter 2005-2009

Norsk Bibelinstitutt

Norsk Bibelinstitutt Rapport for perioden 2005-2009 Ved Roger Robertsen, rektor for NBI

Dåp hver 2¼ uke

I perioden 2000-2004 ble det døpt 72 brevskoleelever, og ved rapporten til generalforsamlingene i 2005 kunne derfor NBI rapportere at det i gjennomsnitt var døpt en kursdeltaker hver 3½ uke.

I perioden 2005-2009 er det blitt døpt 115 brevskoleelever, en solid økning i forhold til foregående periode. Det vil si at det gjennomsnittlig har vært døpt en brevskoleelev hver 2¼

Dette utgjør 28,2% av unionens samlede dåpstall. Mange av disse har adventistbakgrunn og ville utvilsomt blitt døpt uavhengig av NBIs medvirkning, men den som til daglig sitter med korrespondansen fra kursdeltakere vet noe om den ånds­ kampen som utspiller seg rundt hvert individ som er kommet med på dåpsstatistikken. Dette dreier seg ikke bare om tall, men om mennesker på himmelvei!

uke gjennom de siste fem årene.

Dåpsresultat for DNU og NBI i perioden 2005-2009

Prosentandel av totalt antall døpte i DNU

100

40

90

35

80

30

Akse el

70

25

60 50

Andre

20

40

NBI

15

30

Serie1 DNU

10

20

5

10

0 0 2005

2006

2007

2008

2005

2009

Dåpsresultat for NND og NBI i perioden 2005-2009

2006

2007

2008

2009

Prosentandel av totalt antall døpte i NND 90

35

80

30

70

Akse��el

25

60 50

20 15

Andre

40

NBI

30

10

20

5

10

Serie1 NND

0

0 2005

2005

2006

rapporter 2005-2009

2007

2008

2006

2007

2008

2009

2009

65

Norsk Bibelinstitutt

Dåpsresultat for VND og NBI i perioden 2005-2009

Prosentandel av totalt antall døpte i VND 25

Akse��el

30 25

20

20

15

15

Andre

Serie1 VND

10

NBI

10

5

5 0

0 2005

2005

2006

2007

2008

2006

2007

2008

2009

2009

Dåpsresultat for ØND og NBI i perioden 2005-2009

Prosentandel av totalt antall døpte i ØND 45

60

40 35

50

30

Akse el

40

25

30

Andre NBI

20

Serie1 ØND

20 15 10 5

10

0 2005

2006

2007

2008

2009

0 2005

2006

2007

2008

2009

Landsdekkende TV-kampanjer og nytt studiemateriell

Produktiviteten fra siste periode med hensyn til nytt kursmateriell har fortsatt. I samarbeid med unionsadministrasjonen og de andre avdelingene har det vært utviklet landsdekkende TVkampanjer for studiegrupper, basert på ulike brevkurs fra NBI. Dette er unikt i SDA-sammenheng, og det er trolig ikke mange andre brevskoler som har opprettholdt så høyt produksjonsnivå over så lang tid. Nyutgivelser fra og med 2005 og ut 2009 inkluderer følgende kurs: • Menneskesønnen, 2007 Forfattet av Harald Giesebrecht. Benyttet til TV-serien under samme tittel.

• Bibelen – en levende bok, 2007 Skrevet av Per W. Næsheim.

• Aktiv Bibel, 2007 Barnekurs basert på bok fra NBF, bearbeidet og tilrettelagt av Gry Haugen.

• Sammen om livet, 2007 Australsk kurs benyttet til TV-serien med samme tittel. Utviklet i samarbeid med Gry Beate Marley i DNUs Hjem- og familieavdeling.

Australsk kurs. Oversatt av Frank Aaserud og bearbeidet av Harald Giesebrecht. Utviklet i samarbeid med Gry Beate Marley i DNUs Hjem- og familieavdeling.

• Patmosvisjonen, 2008 Forfattet av Roger Robertsen. Benyttet til TV-serien under samme tittel.

I tillegg til nyutgivelsene har NBI tilrettelagt materiell fra følgende kurs til bruk i forbindelse med andre TV-serier: • Profeten Daniels bok (”Babylonkoden”), Ta styringen på livet (”Livsretning”), Jeg søkte og fant (”Finnerlykke”).

• Vårt nyeste brevkurs, Apokalypsis, ble lansert i januar i år, og blir derfor rapportert ved neste generalforsamling.

Ved utgangen av 2009 hadde vi tyve aktuelle kurstilbud.

Dette betyr at NBI er blitt en stadig mer aktiv deltaker på SDA-samfunnets evangeliseringsarena, med et mer bredspektret produktutvalg enn noen gang tidligere – noe som er nødvendig for å møte tidens krav og utfordringer. Få kursdeltakere ønsker i dag å engasjere seg i lange studier av bibelske temaer. Viktige teologiske emner må derfor komme i mindre porsjoner spredt ut i flere korte kurs.

• Barnet mitt og jeg, 2008 66

rapporter 2005-2009

Norsk Bibelinstitutt

I tillegg stilles spørsmål som tidligere ikke var aktuelle prob-

De som i dag arbeider ved NBI er undertegnede, Veslemøy

lemstillinger, og NBI trenger å svare på også disse, noe som

Hogganvik, Harald Giesebrecht, Thorgeir J. Sjøvold og Ann-

bidrar til behovet for nyutvikling av kursmateriell.

Sofie Sjölander. Bare undertegnede arbeider i full stilling.

Et av våre hovedkurs, Livet med Gud, er todelt med tolv

Andre gode medarbeidere som har vært ansatt ved NBI

kursbrev i hver halvdel, men ganske få velger å ta del to, da gir

i løpet av perioden og som gjorde en flott innsats er Gry

de seg heller i kast med andre av våre kurs. Vi vurderer derfor å

Beate Marley, Gry Haugen og Per W. Næsheim. Sistnevnte

endre dette slik at det blir to uavhengige kurs med ulike titler.

var kontor- og personalsjef ved NBI. Han var ansvarlig for

Vi har fått ny og oppgradert hjemmeside på internett, hvor

internettsatsingen vår, rettet besvarelser som kom via internett

alle aktuelle kurs og andre tilbud er profilert. Alle NBIs ulike

og redigerte boken Jeg søkte og fant, som utgjør teksten til vårt

brevkurs stilles ut under årets generalforsamling på TVS. En

brevkurs ved samme navn. Han skrev også brevkurset Bibelen

del udøpte ungdommer velger å studere vår tro og lære via

– en levende bok. Hans bortgang var og er et smertelig tap for

brevkurs, og dette fungerer i enkelte tilfeller som dåpsforbere-

oss alle.

delse mens de også har direktekontakt med studieveilederen per brev og/ eller telefon.

Mye av det nye materiellet er utviklet også med tanke på bruk i studiegrupper, seminarer o.l.. Det benyttes i forskjellige lokale menigheter, ungdomslag og i andre kirkesamfunn.

NBIs første kurskatalog kan forhåpentligvis deles ut i forbindelse med årets generalforsamlinger. Den inneholder en komplett liste over NBIs aktuelle kurstilbud, med oversikt over innhold og studiebrev i hvert kurs. Katalogen er ikke til massespredning, men ta med noen eksemplarer og gi til venner og kjente!

De ansatte har forskjellig bakgrunn og ulike kvalifikasjoner, og det er en glede å være en del av et så sammensveiset og engasjert arbeidsmiljø. Trivsel på arbeidsplassen er en ren velsignelse. Takk til alle tidligere og nåværende medarbeidere!

Besøkstjenesten

Dette er anledningen til å takke alle trofaste besøkere for innsatsen gjennom fem år. Flere av dere har opplevd at mennesker har viet sine liv til Gud, inngått dåpspakten og blitt opptatt i menigheten. Dette er stort, og fra kontorets side ønsker vi å takke dere spesielt for at dere var villige til å bruke

Praktiske utfordringer, stillingsandeler o.a.

tid til dette. Bare evigheten vil vise de endelige frukter av

Fra nedskjæringene på 90-tallet og frem til i dag har vi hatt tre

innsatsen. Hjertelig takk også til dere som ennå ikke har sett

fulltidsstillinger ved NBI, fordelt på flere personer i større eller

slike resultater, men likevel deltar aktivt i arbeidet. Frukten skal

mindre stillingsandeler. På grunn av tilleggsoppgavene NBI har

modnes; her er det behov for den tålmodigheten som nevnes

fått, vil stillingsandelene nå bli noe oppjustert.

blant annet i Åp 14,12.

I perioden som gikk mistet vi vår kontorsjef, Per W. Næsheim, som gikk bort så brått og uventet. Hans bortgang, kombinert med store vanskeligheter med elevprogrammet vårt, har gjort at NBI ikke har fungert optimalt over tid. Besøksrapporter og annen viktig informasjon har ikke alltid vært sendt ut ifølge ordinære rutiner, og oppfølgingen av kursdeltakere som av ulike grunner ikke fulgte opp studiene, har også sviktet.

Hovedløpeseddelen, som har fungert godt over noe tid, virker i dag så dårlig at en ny er under utvikling i skrivende stund og vil bli presentert ved årets generalforsamlinger. Disse utfordringene har vært medvirkende årsaker til at dåpstallene for 2009 ikke var så gode som de foregående år i perioden. Det medvirket til at også unionens samlede dåpstall for samme år fikk en sterkere nedadgående kurve. NBIs arbeid har direkte innflytelse på unionens samlede sjelevinnende arbeid.

Elevprogrammet vårt fungerer nå rimelig tilfredsstillende, selv om det fortsatt dukker opp uventede problemer.

Hva skjer på NBI? Hektiske dager

I den ordinære arbeidssesongen kommer det vanligvis inn 20-30 brev hver dag fra ivrige kursdeltakere. I de mest hektiske periodene kan tallet ligge på 30-50 brev, mens det i en kortere periode om sommeren kan komme ned på cirka ti.

Utdelinger av løpeseddel er den billigste og beste måten å verve nye kursdeltakere på, og vi oppfordrer derfor alle menighetene til å ha jevnlige utdelinger i sine områder.

I tillegg til å rette innkomne svarark er det stor aktivitet av mange ulike slag, som for eksempel å besvare mer dyptgående spørsmål fra kursdeltakerne, sende ut nytt materiell, svare på telefoner, utvikle nytt studiemateriell, organisere vervekampanjer, delta i besøksarbeid, seminarvirksomheter, møter for besøkere, informasjonsmøter i menighetene, sende ut løpesedler, oppdatere internettsiden, kontakte de lokale studieveilederne i forbindelse med besøk og kontakt med elevene, sende ut informasjonsmateriell i forbindelse med kollekter, produsere og sende ut NBI-Nytt til elever, givere, NBIs Venner o.a..

rapporter 2005-2009

67

Norsk Bibelinstitutt

Brevskolen har også arrangert bibelskole i bibelske land de fire siste årene. Gjennom disse arrangementene har vi fått per-

kreves det regelmessige utdelinger av løpesedler og andre vervekampanjer.

sonlig og nær kontakt med deltakere fra vår egen menighet og

Idet jeg avslutter rapporten tikker en melding inn fra en

fra ulike andre trossamfunn mens vi har undervist om viktige

elev som svar på et brev fra oss, med oppmuntring til å opp­

bibelske emner og trospunkter.

rettholde kursaktiviteten. Han forteller at han og kona har

NBI-ansatte er engasjert i produksjon av TV-programmer.

hatt det travelt fordi de har forlatt sin tidligere menighet og

Dette har vi fått svært gode tilbakemeldinger på, og TV-an-

sluttet seg til en lokal adventistforsamling. De studerer nå

nonsene for våre kurs har da også gitt fine resultater. NBIs stab

sabbatsskoleleksen i stedet for kursbrevene fra NBI, men vil

er aktivt engasjert ute i feltet i mange forskjellige aktiviteter,

eventuelt komme tilbake til disse senere. Da er det glede lokalt,

og vi setter pris på innbydelser til å representere brevskolen i

ved brevskolekontoret og i himmelen!

aktuelle lokale sammenhenger, enten ved sabbatsgudstjenester eller ved seminarer av forskjellig slag.

De Tusen Hjems Brevskole – Norsk Bibelinstitutt

Helt fra starten i 1947 har brevskolen vært et av menighetens beste redskaper i sjelevinnende arbeid. Virksomheten har

Vi kjenner ikke framtiden for brevskolen, men så lenge mennesker studerer Guds Ord og tar beslutninger av evighetsverdi fordi de har fått en innbydelse til et av kursene, oppleves det som en ren velsignelse å få anledning til å dele de gode nyhetene på denne måten.

levd sitt liv og møtt samtidens utfordringer med tidsaktuelle tilbud av ulike slag. I dag videreføres denne arven, og mennesker finner fortsatt sin Frelser gjennom denne tjenesten. Den nåværende staben ved NBI står i gjeld til dem som har lagt det grunnlaget vi fortsatt baserer virksomheten på, og vi ønsker derfor å rette en takk til alle tidligere ansatte som leser denne rapporten. Mottoet vi arbeider etter lyder: Nye perspektiver – varige verdier, og menighetens faste verdigrunnlag vil alltid prege virksomheten her, mens vi forsøker å la mennesker få nye perspektiver over Guds ord, livet og fremtiden. Økonomi, støtteforening, givere og testamentariske gaver

Den norske union sponser driften av NBI med lønnsbudsjetter. Driftsutgiftene forøvrig dekkes ved innsamlede midler.

Dette dreier seg om alt fra portoutgifter og kontorhold generelt, skrivere, datautstyr, forsikringer, trykking av løpesedler, annonseutgifter, ulike vervekampanjer m.m..

Vi som arbeider ved brevskolen og føler behovene tett på kroppen, ser at flere kursdeltakere på sikt gir flere døpte medlemmer til menigheten, og vi er derfor svært takknemlige for gavene som kommer inn. Dette er et godt eksempel på at det lønner seg å samle skatter hjemme i det evige rike heller enn her nede.

Konklusjon/hilsen

Brevskolearbeidet er en vesentlig faktor i forbindelse med Adventistsamfunnets evangeliseringsarbeid. Det er også en viktig støttespiller for utvikling av studiemateriell som menigheter, grupper og enkeltpersoner benytter. For at arbeidet skal få gjennomslagskraft på lokalplanet og i den enkelte menighet

68

rapporter 2005-2009

Skoleavdelingen

Skoleavdelingen Rapport for perioden 2005-2009 Ved Marion Elisenberg, skolesekretær

S

kolesekretæren er eneste tilsatte i denne avdelingen i DNU. Stillingsprosenten har variert i perioden mellom

cirka 20 og 70 %.

Det er for tiden 180 lærere ansatt ved de elleve SDAgrunnskolene og TVS. Utviklingen har vært slik at stadig flere lærere er ansatt i deltidsstillinger, noe som bidrar til økningen av antall lærere. Det har gjennom mange år vært slik at vi ikke har nok adventistlærere til å dekke alle stillingene. Før løste man dette ved å ansette ettåringer og lærere uten godkjent kompetanse. Nå er det på mange måter vanskeligere å tilsette ufaglærte i lærerstillinger, og vi har fått en del fast tilsatte lærere som ikke er tilsluttet vår menighet. Nye bestemmelser i Arbeidsmiljøloven (av mars 2010) kan begrense våre valg ved tilsetting ytterligere. DNU har startet et rekrutteringsarbeid for å få flere unge på TVS til å velge lærerutdanning for å arbeide i SDAs skoler.

Elevtallet i skolene passerte i høst 900. Stadig flere elever uten menighetstilknytning søker til våre skoler, av ulike grunner. Nå er det blitt slik at vi ikke har lov til å si nei til noen

Ny læreplan

I 2006 ble det innført ny offentlig læreplan i skolen.

Kunnskapsløftet 2006 er en læreplan som er gjennomgående for det 13-årige skoleløpet. Utfordringen var da å skrive et SDA-tillegg til denne læreplanen innen april 2006. Mange av lærerne rundt på skolene våre bidro i dette arbeidet. En fullstendig nyskapning i vår SDA-læreplan var det nye obligatoriske kristendomsfaget i kristne videregående skoler. Dette var ønsket av Utdanningsdirektoratet som et vern mot at skoler skulle kunne kalle seg kristne uten å ha en slik tilknytning.

Faget ble utarbeidet i fellesskap blant de kristne videregående skolene, og Atle Haugen ved TVS var leder for utviklingen av faget. Vi har også en SDA-læreplan for kristendomsfaget i grunnskolen. Til de andre fagene er det utarbeidet tillegg som viser hva vi ønsker å legge vekt på i de enkelte fagene.

Våren 2007 ble det trykket et hefte med våre godkjente kristendoms- og KRL-planer for SDA-skoler, samt tillegg til de andre fagene. På lærerstevnene i etterkant har man hatt tilbud om kurs og samarbeid om den nye læreplanen. Heftet kan fås

søkere dersom vi har plass til dem. Dette medfører flere elever,

ved henvendelse til skolene.

men også en økende gruppe elever og foreldre som ikke kjen-

Samarbeidet mellom skolene

ner så mye til oss; en ny utfordring for de misjonsbevisste, og

DNU har en koordinerende oppgave i samarbeidet mel-

en altfor stor misjonsoppgave for skolene alene.

DNU håndterer lønnsarbeidet for skolene. Tjenesten er blitt fakturert, mens tilsvarende beløp er ytt som bevilgning. DNU fører også regnskap for 9 av 11 grunnskoler.

Representanter fra DNU har møte- og talerett i alle skolestyrene. Og DNU har medansvar for at lover og forskrifter følges, samt at SDA-standard opprettholdes og utvikles videre. DNU har derfor også en støtte- og veiledningsfunksjon, spesielt overfor nye rektorer. Vi har de siste årene vært gjennom en periode der de fleste skolene har arbeidet med å opprette lovpålagte rutiner for å ivareta kvaliteten på alle områder i skolen. De fleste skolene har et system på plass nå.

rapporter 2005-2009

lom SDA-skolene. De fleste avgjørelser tas i samarbeid med skolelederne. Man kommuniserer via e-post og telefon, og minst fire dager i året møtes skolelederne for å planlegge og oppdatere hverandre. I tillegg er skolelederne i samvær med andre kristne skoleledere i tre dager når Kristne Friskolers Forbund har sin årlige konferanse, og også ved andre arrangementer. Samarbeid mellom lærergrupper, skoleledere og styreledere er også mulig gjennom den nettbaserte læringsplatt­ formen som alle skolene er har del i og noen er i gang med å bruke for sine elever og lærere (its-learning.com). Dette arbeider vi med å utvikle videre.

69

Litteraturavdelingen

Litteraturavdelingen Rapport for perioden 2005-2009 Ved Odd Fuglestad, littertursekretær

Bemanning av avdelingen

Følgende personer har vært med i litteraturarbeidet i perioden 2005-2009: • Odd Fuglestad har fungert som leder av litteraturavdelingen.

• Carlos Tenold har fungert som leder for studentprogrammet.

Studentprogrammet

12000 9568

10000

9600

8100

Salget for norske litteraturevangelister har vært ganske stabilt

8000

4000

i siste del av denne perioden. Per dags dato er det underteg-

5708

6000

nede og Esther Femsteinevik som arbeider på fulltid som lit-

3971

teraturevangelister. I tillegg har 20-30 arbeidet på fritid/ deltid.

2000

De fleste av disse har vært aktive gjennom Mattesonskolens misjonskampanjer om sommeren.

0 2005

2006

2007

2008

2009

Vanskelig å rekruttere nye litteraturevangelister Tall i tusen.

I Matt. 9, 37-38 leser vi: ”Høsten er stor, men arbeiderne få.

Utviklingen i salget for studentprogrammet har vært meget

Be derfor høstens Herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden

godt i perioden. Hvert år har studentene solgt cirka 30.000 bøker til norske hjem. I en femårs periode blir det cirka 150.000. Det er fantastisk! Vi takker Gud for at vi fortsatt har muligheten til å drive dette arbeidet. Vi ber om at myndighetene fortsatt vil være like positive i framtiden. Av nyheter som har skjedd i denne perioden kan nevnes: • Rammen for antall studenter vi kan invitere er økt fra 50 til 55 studenter per år.

• Studentene kan være i opptil 4 måneder i Norge.

Kilde: Norske litteraturevangelister (LE).

hans.” Dette har vært betegnende for den siste femårsperioden i litteraturarbeidet. Arbeiderne har vært få! Da jeg selv begynte i litteraturarbeidet i 1973, var vi en stor gruppe. Det ble arrangert turer og kurs. Vi hadde også samlinger sammen med predikantene.

Denne store gruppen har etter hvert skrumpet betraktelig inn.

Mange er blitt pensjonister. En del er lagt til hvile. Andre igjen har funnet annet å gjøre. Det har vært vanskelig å rekruttere nye arbeidere. I inneværende femårsperiode har jeg vært ute med mange personer som har ønsket å gjøre noe for litteratur­ arbeidet. Jeg har vært i mange av våre landsdeler, men felles for alle er at det er blitt gjort lite etter at jeg har reist igjen.

80

rapporter 2005-2009

Litteraturavdelingen Mitt ønske for de mennesker jeg møter, går i tråd med 800000

formålsparagrafen for litteraturavdelingen: ”Å gi våre medmen-

700000

nesker et lys i en verden full av mørke.”

600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2005

2006

2007

2008

2009

Salg fra norske litteraturevangelister.

Ivrige ungdommer

I forbindelse med spredning av vår litteratur er det en gruppe vi ikke må glemme. I tilknytning til Mattesonskolen er det nemlig mange ungdommer som årlig har sine sommerkampanjer. De har virket både på Vestlandet og i Nord-Norge. Ungdommene har lagt igjen bøker, traktater og mange gode vitnesbyrd om sin tro på Jesus i tusenvis av norske hjem.

I boken Jorden Opplyst, på side 52, står det om betydningen av det å spre bøker som Mot Historiens Klimaks og Slektenes Håp.

Vi leser følgende: ”Gud ønsker at Slektenes Håp skal finnes i hvert eneste hjem.” Ungdommenes sommeroffensiv har spesielt fokus på spredning av denne boken, og har solgt denne i store tall i sine kampanjer.

Færøyene

Siden sommeren 2006 har jeg besøkt Færøyene cirka sju-åtte ganger per år, noen ganger sammen med Jan Eidså. Vennligheten og åpenheten vi har møtt her har resultert i store salg av bøker fra NBF og fornyelser, samt noen nytegninger, av Sunnhetsbladetabonnement. Dette til tross for finanskrisen verden er oppe i.

Ikke bare kroner og øre

Man kan regne salg av bøker i kroner og øre, men en minst like viktig del av en litteraturarbeiders arbeidsdag, er alle vitnesbyrd som avlegges og alle bønner som blir bedt med og for de personer man møter på feltet. Ikke alltid blir det lagt igjen bøker i hjemmene, men som regel får man lagt igjen et vitnesbyrd om vår Herre, Jesus Kristus. Enten besøket ender i salg eller ikke, så møter litteraturevangelisten alle typer mennesker. En vesentlig del av tiden går med til spørsmål angående tro og lære. Man møter mennesker i vanskelige livssituasjoner som har behov for å snakke med et medmenneske. Dette er selvsagt også et ledd i å knytte kontakter. Flere av disse er det naturlig å besøke på ny.

Ofte resulterer dette i boksalg og varige kontakter. rapporter 2005-2009

81

Norsk Bokforlag AS

Norsk Bokforlag AS Rapport for perioden 2005-2009 Ved Lasse Stølen, forlagsleder

N

orsk Bokforlag AS (NBF) driver forlagsvirksomhet med

dette programmet, bidrar det vesentlig til felleskostnadene og

utgivelse av bøker og tidskrifter og er tjenesteytende

de siste årenes overskudd. Se egen rapport fra Litteraturavde-

overfor DNU med alle typer layout og trykkeoppdrag. I tillegg er NBF ressurssenter for Adventistsamfunnet. Det vil si at vi

lingen.

Etter et stort underskudd på nesten 2,3 millioner i 2005, er

kjøper inn, lagerfører og distribuerer alle mulige produkter

det resultatmessig gått mye bedre de siste 4 årene i perioden.

som benyttes av menigheter og medlemmer.

I 2009 var overskuddet på ca 1,1 millioner før en nedjustering av vareverdien med 800 tusen. Resultatet endte da på 330

Produksjon

I korte trekk produserer vi tidsskriftene Sunnhetsbladet, Tidens Tale, Advent Nytt og Advent Ungdom samt kvartalsvise Bibelstudiehefter for barn, ungdom og voksne til bruk i Sabbatsskolen. På bokfronten utgir NBF årlig 6 – 12 pocketbøker beregnet på sda-medlemmer og det kristne bokmarkedet, samt et antall titler innbundne bøker beregnet på dør-til-dør-salg (kolportasje). Dette salget representerer nesten 60 prosent av NBF sin omsetning og utføres hovedsakelig av ca 50 afrikanske

tusen.

DNU er NBF sin største enkeltkunde. Vi utfører alt fra redaksjonelle tjenester til layout, trykking og utsending av blader (Tidens Tale, Advent Nytt og Advent Ungdom), hefter (Bibelstudier), enkle trykksaker og materiell til de evangeliske kampanjene. I tillegg er NBF ressurssenter for menighetene, spesielt med hensyn til materiell til speiderarbeidet og sabbatsskolene.

studenter i sommermånedene. De siste årene har studentene

Markedsføring

i hovedsak solgt fortellingsbøker for barn, naturbøker, reise-

I stort sett hele 2009 har ansvaret for markedsføring ligget

håndbøker og bøker med helserelatert innhold.

under forlagsleder. Dette er søkt utført i et samarbeid mellom de ansvarlige for ordre og lager. Det har vært en nødløs­

Økonomi

ning i påvente av en mer permanent stilling innenfor salg og markedsføring. Styret har i lengre tid jobbet med denne

Resultat 2005 - 2009 1 500 000

problemstillingen. Resultatet er at vi fra august 2010 har ansatt

1 000 000

Philip Philipsen som økonomisjef og markedsansvarlig.

500 000 0 -500 000

2005

2006

2007

2008

2009

Personalet

-1 000 000

NBF har et stabilt og engasjert personale. Vi har de siste årene

-1 500 000

kjøpt økonomitjenester av DNU, men vil redusere dette i

-2 000 000

2011 når Philip Philipsen kommer inn for fullt som økono-

-2 500 000

misjef.

Mens abonnementstallet på tidsskriftene Tidens Tale og Sunnhetsbladet har hatt en fallende kurve de siste årene, viser boksalget fra studentene en stigende tendens. Fra et bunnår i 2005 med et salg på noe i underkant av 4 millioner, nådde salget 9,6 millioner i 2009. Selv om kostnadene er store ved 82

rapporter 2005-2009

Stiftelsen Mosserødhjemmet

Stiftelsen Mosserød­ hjemmet Rapport for perioden 2005-2009 Ved Bjørn Klaussen, daglig leder og økonomisjef

M

osserødhjemmet er stiftet med det formål å drive

som måtte tas hensyn til når vi først skulle bygge om og heve

pleie og omsorg av eldre; fortrinnsvis medlemmer av

standarden på bygget.

Syvendedags Adventistsamfunnet. Stiftelsen er opprettet etter

For å finansiere utbyggingen ble det også bygget fire nye

vedtak i ØND og senere endret av unionen. Institusjonen rap-

beboerrom i tilbygget. Inntekten fra disse samt sammenslåing

porterer derfor til unionens generalforsamling.

av restlån med byggelån til ett lån som nedbetales over femten

Historikk

Institusjonen gjennomgikk betydelige endringer på 90-tallet, da driften endret seg fra aldershjem til sykehjem. Vi startet med 100 % adventister både hos beboere og ansatte. Flere leiligheter var tilpasset ektepar slik at de hadde stue, soverom, bad og tekjøkken. I dag har vi bare enerom, men kan med

år, gjør at driften ikke belastes av ombyggingen og tilbygget.

Lånet var opprinnelig på 12,7 millioner kroner med rest per 31.12.09 på 11,6 millioner kroner.

I tillegg ble det bygget ny garasje for minibussen, som ble kjøpt brukt i 2006, og det ble anlagt en sansehage i bakgården som beboere og ansatte gleder seg over om sommeren.

enkle grep tilrettelegge for ektepar. Hjemmet har kun to

Vedlikehold

beboere som er i aldershjemskategorien, mens resten er syke-

I femårsperioden det rapporteres for har det blitt gjennom-

hjemspasienter. Andelen adventister er i dag er cirka 20 % av

ført betydelige vedlikeholdsarbeid som blant annet omfatter

beboere og ansatte.

utskifting av alle elektriske varmepaneler og belysning på

Ombygging/ tilbygg

På grunn av endringen til sykehjem, har det vært nødvendig med bygningsmessige tilpasninger. Undertegnede initierte og gjennomførte en utbygging og vesentlige ombygginger innvendig i 2007, samme året som vi feiret 25-årsjubileum. Det ble bygget ut 104 kvm i tre etasjer samt nytt inngangsparti på 20 kvm; til sammen 332 kvm tilbygg. Mange av beboerne i 2. og 3. etasje klarte ikke lenger å komme seg ned til spisesal og salonger i 1. etasje. De følte seg tryggere i nærmiljøet i sin egen etasje. Vi bygget derfor ut med salong og spisestue i disse etasjene.

Bemanningsøkningen førte til behov for å bygge nytt spise-

rommene og i bygget forøvrig. Sykesignalanlegget er byttet ut.

Det samme er heismaskineriet med alle elektriske og bevegelige enheter, utenom selve heisen med dører. Varmtvannstankene er byttet ut, gatebelysningen er fornyet og mursteinsfasaden er impregnert for å beskytte mot vannskader. Rekkverk på balkonger er byttet ut og forhøyet til dagens krav.

Flere rom pusses opp hvert år, og senger og utstyr byttes ut etter hvert som de slites ut. De samlede kostnadene til vedlikehold og utskiftinger beløper seg til cirka 5,5 millioner kroner i løpet av femårsperioden.

Pasienttilgang/ bemanning

Etter utbyggingen har Mosserødhjemmet 58 rom, hvorav

rom som ble plassert i 1. etasje i tilbygget. Rommet benyttes

40 plasser disponeres av Sandefjord Kommune gjennom en

også til styremøter, selskaper og annet. Det ble bygget nytt

tiårskontrakt som utløper i 2015 og deretter forlenges for fem

legekontor og kontor til oversykepleier samt et gjesterom.

år av gangen. Fra oktober 2009 og ut 2010 leier de ytterligere

Skyllerommene oppfylte ikke dagens krav til utforming og

fire plasser. De resterende fjorten plassene går til andre kom-

utstyrsbehov, og ble bygget om samtidig med utbyggingen.

muner. Antall adventistbeboere er redusert fra seksten til tolv

Det samme gjelder vaskeriet. Hygiene og preventive tiltak

i perioden, inkludert to fra Sandefjord. I 2007 og 2008 mistet

mot smittefare samt arbeidsmiljø var vesentlige momenter

vi fjorten adventister og har slitt med å fylle opp rommene helt

rapporter 2005-2009

83

Stiftelsen Mosserødhjemmet

fram til høsten 2009. Vi hadde mellom fire og sju ledige rom i

som søker fra andre kommuner sliter også med å få garantier.

denne perioden. Per dato er alle rom benyttet, men det blir sta-

Alternativet blir at Sandefjord kommune utvider avtalen med

dig vanskeligere å få nye adventister til å komme. Det er ikke

oss, men dette vil gi oss problemer med inntekten fra staten.

nok søkere, og det er vanskelig å få garanti. De som står på og

Eventuelt kan Sandefjord overta hjemmet.

anker saken videre til Fylkeslegen vinner ofte fram til slutt.

Nøkkeltall 2005-2009

Ideelt sett ønsker vi oss en lovendring som gir eldre en rett

(tall i millioner kroner)

til å velge sykehjem. Men statsstøtten er et alternativ som i hvert fall et stykke på vei bidrar til at vi i det hele tatt får nye

2008

2009

Driftsinntekter

2005 28,4

2006 29,4

2007 31,0

32,9

35,0

SUM 156,7

Lønnskostnader

21,8

23,5

26,4

27,4

28,5

127,6

Mosserødhjemmet har et godt omdømme, og de fleste be-

Overskudd/ underskudd

0,66

0,76

- 2,3

- 1,2

0,64

- 1,44

boere og pårørende er meget godt fornøyd med pleien vi gir. Vi

Investeringer

0,29

1,55

3,1

0,13

0,47

5,54

pasientgarantier.

er opptatt av kvalitetssikring og jobber kontinuerlig med dette for å sikre at lover og forskrifter overholdes.

Pleien er organisert i tre poster, én for hver etasje. Beman-

Likviditetsbeholdning

9,2

9,5

4,4

5,2

5,7

-

Egenkapitalandel (%)

47,4

47,0

24,0

20,0

23,6

-

Årsverk (antall)

46,0

48,0

52

51

48

-

ningen er i løpet av perioden økt fra 48 årsverk til dagens nivå på 51 årsverk, fordelt på over 120 ansatte. I 2007/ 08 var vi oppe i 53 årsverk på det høyeste. Økonomi

Siden 1996 har vi fått direkte støtte fra staten til å subsidiere deler av den kommunale kostnaden for adventistbeboere. Fra 2005 da vi mottok 4,36 millioner kroner i støtte, er beløpet nå økt til 5,1 millioner kroner for 2009. Vi har kunnet gi kommunene som sender adventister til oss mellom 30 og 50 % rabatt ved hjelp av denne støtten.

Driften har gått bra bortsett fra i årene 2007 og 2008, som ga underskudd. Årsaken var lengre perioder med sju ledige rom, samt oppussing/ vedlikehold av gammelt bygg. Det var mye stress med byggearbeider som hovedsakelig skjedde i første halvår av 2007, men som ikke var helt ferdige før okto-

Byggestart jan. 2007. Tidligere inngang uten stuer i 2. og 3. etasje.

ber. Det tok også tid å redusere bemanningen, men i 2009 var vi nede på 48 årsverk. Resultatet for 2009 viser et overskudd på 641.621 kroner. Budsjettet for 2010 er for 51 årsverk og et budsjettert resultat på 980.000 kroner. Dette bekrefter at intensjonen i 2007 om å bygge ut uten at dette går ut over driften, ser ut til å stemme.

Utfordringer

Mosserødhjemmet vil få konkurranse om personell når Sandefjord åpner nytt sykehjem i januar 2011. Det er fortsatt nesten ikke respons fra adventister når vi annonserer ledige stillinger, selv når vi tar med Sverige, Danmark og Island. Det er etter mitt skjønn en smertegrense for å kunne drive videre som SDA-institusjon når vi ikke lenger får adventister i lederstill-

Nybygg ferdig okt. 2007. Nytt inngangsparti med terrasse for

ingene.

ansatte. Sykepleierkontor i 2. etasje og legekontoret i 3. etasje.

Som nevnt forventer vi ikke at det blir lettere å fylle opp hjemmet med adventister framover heller. Og ikke-adventister 84

rapporter 2005-2009

Stiftelsen Mosserødhjemmet

Nybygget ferdig. Fasade sett fra Ringveien.

Bilde fra Sansehagen i bakgården. Bedene er bygget opp i høyde for rullestolbrukere, slik at de kan ta og lukte på blomster og bær.

rapporter 2005-2009

85

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Rapport perioden 2008-2009 Ved Alf Magne Foss, direktør

N

år dette skrives, er 2010 nettopp begynt. Denne rap-

rammen av finansieringen basert på anbudsprinsippet da pri-

porten skal fortelle om aktiviteter og forhold på Skogli

vate rehabiliteringstjenester kom inn under Lov om offentlige

siden siste generalforsamling i DNU, basert på de siste fem års

anskaffelser.

virksomhet. Undertegnede ble ansatt som konstituert direk-

Anbud utarbeides på grunnlag av en detaljert kravspesifikas-

tør april 2008, og ble senere, fra 1. januar 2009, ansatt som

jon fra kjøper av tjenestene, og avtalen som Skogli i desember

direktør.

2005 kunne inngå for 2006 hadde en økonomisk ramme som

Kort historikk

Skogli startet i 1946 som Badesanatorium med plass til cirka 25 pasienter, etter at Adventistsamfunnet kjøpte eiendommen Skogli i Søre Ål, Lillehammer. I takt med tiden ble egentlig benevnelsen kurbad mer passende, men på 1980-tallet tok Skogli navnet som det har i dag: Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter. I 1999 ble dette justert til Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS, idet driftsformen ble forandret til to aksjeselskap: Skogli Eiendom og driftsselskapet Skogli Helseog Rehabiliteringssenter AS. I løpet av 1990-årene gikk kurbad og rekreasjonshjem i Norge sammen i en sammenslutning, og institusjonene ble kalt for opptreningssenter, formelt delt i to grupper, gruppe én (de tidligere kurbad) og gruppe to (de tidligere rekreasjonshjem).

Skogli var da i gruppe én.

I 2006 ble opptreningsinstitusjonene plassert helsepolitisk innen spesialisthelsetjenesten og alle benevnes fra da av som rehabiliteringsinstitusjoner.

Finansielt grunnlag

Til og med år 2002 ble Skogli finansiert via statsbudsjettet og utbetaling gjennom Rikstrygdeverket. Stykkprisfinansiering (kr pr pasientdøgn) etter regning for faktisk utført tjeneste og begrensningen av aktivitet var antall godkjente sengeplasser.

I og med opprettelsen av Regionale Helseforetak (RHF) en-

finansierte 90 av Skoglis 130 sengeplasser. Denne avtalen gjaldt kun for 2006, men i november 2006 ble avtalen videreført for tre måneder inn i 2007. Medio mars 2007 fikk vi tilsagn om avtale til utgangen av 2008. Senere ble den samme avtalen forlenget for 2009, og senere 2010. Denne avtalens økonomiske omfang finansierer 64 døgnplasser og 12 dagplasser.

I 2006 skjedde det også en politisk bevilgning av ekstra 600 millioner, som skulle brukes til å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Deler av midlene ble gitt til blant andre RHF og NAV å disponere - og det ble utlyst nye anbudskonkurranser. Skogli la inn tilbud både til RHF og NAV sine to ulike anbud (i alt tre ulike nye anbud). RHF ga Skogli avtale for ti nye plasser innenfor ”Raskere tilbake”, men denne avtalen gikk ut 1. januar 2010. Vi er i skrivende stund i forhandlinger om ny avtale innenfor ”Raskere tilbake”.

NAV Oppland ga oss i 2006 avtale om dagtjenester (såkalte avklarings- og oppfølgingstjenester). Denne avtalen stanset i 2008, og i den nye anbudsrunden fikk vi ny avtale, men dessverre innebar den en betydelig reduksjon av vår leveranse.

Heldigvis gjorde vi i 2009 en ytterligere avtale med NAV Drift og Utvikling (NDU) om arbeidsrettet rehabilitering; døgnplasser.

Oppsummert betyr dette at Skogli for tiden har tre forskjellige avtaler: 1. Avtale med Helse Sør-Øst RHF om rehabiliteringstjenester

dret finansieringsmodellen seg, og også grunnlaget for denne.

innen spesialisthelsetjenesten. Her søkes pasientene inn

Gjennom tre år (2003 - 2005) var finansieringen fordelt mel-

fra primærlege, legespesialist eller sykehus. Denne avtalen

lom RTV og RHF etter gitte prosentsatser. Fra 2006 overgikk

gjelder for 64 døgnplasser og ti dagplasser. Avtalen er diag-

finansieringen 100 % til RHF, og samtidig ble grunnlaget for

nosebasert og gjelder følgende pasientgrupper:

86

rapporter 2005-2009

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS

• Muskel-/ skjelettlidelser og kronisk muskelsmerte.

• Livsstilsrelaterte sykdommer, f.eks. overvekt, diabetes, hjerte-/ karsykdom.

• Inflammatorisk revmatisk sykdom.

• Opptrening etter ortopedisk operasjon av hofte og kne.

• Lymfødem.

2. Avtale med NDU (NAV Drift og Utvikling) innen døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering. Tjenesten er landsdekkende og henvisningen er ikke diagnosebasert.

Henvisningene (avropene) skjer via de lokale NAV-kontorer, og hovedmålet for brukerne er å komme tilbake til arbeid.

3. Avtale med NAV Oppland om dagbasert rehabilitering i enkelte kommuner i Oppland. I denne avtalen har Skogli en C-leveranse som i praksis betyr en nulleveranse.

I skrivende stund (mars 2010) jobber Skogli med ytterligere

På Skogli er vi opptatt av internkontroll og HMS-arbeid på samme måte som i andre bedrifter i Norge, både fordi det er viktig i seg selv og fordi det er lovpålagt. I 2003 ble Skogli en IA-bedrift, og siden 2004 har vi hatt avtale med Bedriftshelsetjenesten om tjenester fra dem.

På Skogli gjøres det årlig en miljøundersøkelse som skal

to avtaler. Det er ”Raskere tilbake” via Helse Sør-Øst RHF og

kartlegge de ansattes trivsel på arbeidsplassen. Generelt kan

”Behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sam-

vi si at de ansatte trives godt på Skogli. På en skala fra 1 til 7,

mensatte lidelser” via NDU.

hvor 7 er ”kan ikke ha det bedre på jobb” ligger snittet nå på

Skogli har vært i forhandlingsmøte for begge disse leveranser, men endelig avklaring har ennå ikke funnet sted.

Bemanning

Skogli er en kunnskapsbedrift som selger tjenester på et høyt kompetansenivå. Takket være en lojal og dyktig stab kan vi notere en tilfredshetsscore fra pasienter/ brukere på cirka 97 %.

nærmere 6 (se figur).

Gjennomsnittsalderen på faste ansatte er like under 48 år, og om lag 70 % er kvinner. Siden 2008 har Skogli fått to nye profesjoner; sosionom og psykolog. Ansettelsen av disse faggrupper reflekterer dels at en del av Skoglis leveranse er arbeidsrettet rehabilitering, men også at våre brukere/ pasienter oftere og oftere blir henvist med en lettere psykisk bidiagnose, som for eksempel angst, depresjon og utbrenthet.

Skogli har avtale med DNU om at kapellantjenesten bemannes fra deres pastorstab. For tiden er det Tore Wollan som tjenestegjør som kapellan på Skogli. Økonomi

Skogli har de siste årene hatt en relativt god økonomi. Selv om avtalene er usikre, på grunn av korte avtalelengder samt det at de avtaler vi har fått ikke er noen ”gullgruver”, har vi til tross klart å ha god bemanning, godt tilbud, god leveranse og greit overskudd som kan føres tilbake til driften. 2008 og 2009 har vært rekordår når det gjelder overskudd i bedriften.

rapporter 2005-2009

87

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Inntektene for Skogli de siste to årene har vært: Helse Sør-Øst for rehabiliteringstjenester Helse Sør-Øst for ”Raskere Tilbake”

aktuelt. Et brukerråd er viktig for Skogli både for å få innspill 2009

42.622.000

44.421.950

4.418.000

4.608.640

tjenesten vi leverer kan bli enda bedre.

SDA identitet

Avtale med NAV Oppland og NDU

3.563.000

4.789.765

Egenandel

3.403.000

3.534.883

Hotelldøgn

458.000

284.583

54.464.000

57.639.821

Totalt

i saker vi jobber med, men like mye det at vi synliggjør for

2008

ansatte, brukere og myndigheter at vi tar brukere på alvor og ønsker å få innspill og synspunkter på det vi gjør, slik at den

2008 var et spennende år for Skogli. I starten av 2008 ble Skogli ”vurdert for salg”, og som mange husker ble det flere store diskusjoner i kjølvannet av dette. Det kulminerte med

Behandlingskonseptet

en ekstraordinær generalforsamling, og resultatet ble at Skogli

Det har alltid vært i Skoglis interesse å kunne tilby faglige

ikke skulle legges ut for salg. Alle vi som jobber ved Skogli

anerkjente og dokumenterte behandlingsmetoder. Vi bruker mye tid og ressurser på å kurse og oppdatere alle ansatte. I 2009 brukte Skogli cirka 570.000 kroner på kurs og etterutdanning. Dette tilsvarer cirka 7.700 kroner per årsverk.

Skogli jobber fortsatt for å gjøre en forskjell for våre brukere, både i behandlingsperspektivet, men like mye i det forebyg­ gende helsearbeidet. Vi heter Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS, og vi vektlegger fortsatt den forebyggende effekten de åtte helsenøkler har å gi våre brukere, samt ansatte.

Nytt for Skogli de siste årene har som nevnt vært tilbudet av psykologisk tjeneste. Enkelte psykologiske behandlingsteorier kan være svært utfordrende i forhold til vår SDA tro og livssyn. Styret og administrasjonen har jobbet og jobber med å se på hvilke metoder som er både egnet og riktig å velge ut fra våre brukeres behov samt vårt livssyn. Heldigvis har de to psykologer vi har ansatt nå stor forståelse for eiernes livssyn og velger metoder som harmoniserer godt med det. Kort fortalt er metodene basert på det som kalles kognitiv adferdsterapi og jeg som direktør føler meg trygg på at metodevalgene som blir gjort, er noe vi kan stå inne for.

Historisk sett har Skogli vært organisert i avdelinger; sykepleieavdelingen, fysioterapiavdelingen, ergoterapiavdeling o.s.v.. Dette har vært bra på mange måter, og vi har i dag fort-

ble veldig glade for at eierne ønsket fortsatt å beholde Skogli.

Dette gjelder ikke bare oss adventister som jobber her, men mange av de andre også. Det er alltid usikkerhet forbundet med skifte av eiere, og de aller fleste ansatte setter stor pris på de eierne vi har i dag.

Det skal ikke legges skjul på at det er flere både på Skogli og ellers i Adventistsamfunnet som er bekymret over den minkende andel adventister som jobber ved Skogli. For tiden har Skogli om lag 110 personer ansatt og av dem er det i underkant av 30 personer som er adventister.

Det som bekymrer meg mest når det gjelder dette er det nesten totale fraværet av yngre mennesker som søker jobb på Skogli. Vi vet godt at dagens ungdom velger yrker som ikke trengs på Skogli, men det er fortsatt mange yngre adventister som velger helseutdanning. Både jeg og styret er klar over at Skogli har en jobb å gjøre for å få yngre mennesker til å søke jobb hos oss.

Vi adventister som jobber ved Skogli er fortsatt overbevist om at Skogli driver med utadrettet barmhjertighetsarbeid – nettopp det vår tro definerer som en av de viktigste metoder for meningsfull kontakt med mennesker. Med denne tanken jobber vi fortsatt med stor tro på at Skogli er meningsfullt og nyttig både for eierne, oss som jobber her og de brukere vi

satt denne organiseringen. I starten av 2009 gjorde vi likevel

hjelper.

noen viktige endringer. Vi etablerte team på tvers av avdelin-

Bygninger – Endringer – Vedlikehold

gene. Teamene ble etablert ut fra pasientgrupper, slik at vi i dag

Det nåværende kjøkkenet har absolutt sett sine bedre dager.

for eksempel har et ”rødt team” som jobber mot brukergruppen ”Inflammatorisk revmatisk sykdom”. I temaet er det da flere faggrupper som jobber tett sammen for å kunne tilby best mulig tverrfaglig tjeneste.

Et viktig vedtak ble gjort av styret på vårparten av 2009.

Da fikk Skogli etablert sitt første brukerråd. Brukerrådet har regelmessige møter med meg, samtidig som de er i kontakt med våre teamkoordinatorer og avdelingsledere når det er 88

For et par år siden oppdaget vi at gulvet på kjøkkenet ikke var tett og vann rant ned i etasjen under. 2008 og 2009 ble brukt til mye forarbeid og anbud på nytt kjøkken og i oktober 2009 vedtok styret å sette i gang bygging av nytt kjøkken. Selve byggestarten skjedde bare en uke etter styrevedtaket og planen er at det nye kjøkkenet skal stå ferdig medio august 2010. Det nye kjøkkenet vil være topp moderne med alle de fasiliteter et

rapporter 2005-2009

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS

kjøkkenpersonale kan tenke seg. Utbygget er budsjettert med å

femten som de til slutt valgte kom Skogli best ut på kvalitet.

koste cirka 12 millioner.

Det er vi stolte av.

Skogli er en stor bygning og det kreves til stadig store ressurser for å vedlikeholde bygningsmassen. I tillegg til det ser vi også at brukerne våre stiller større krav til fasiliteter. Dusj på rommet, fjernsyn på rommet og trådløs internettilgang er gode eksempler på dette.

CARF akkreditering. De siste 15 måneder har Skogli jobbet

mot en akkreditering. Vi har valgt å gå for en CARF akkreditering. CARF er en internasjonal, non profitt organisasjon som akkrediterer steder som tilbyr helsetjenester. CARF ble etablert i 1966 som Commission of Accreditation for Rehabilitation

Styrets aktiviteter

Facilities, nå mer kjent som CARF. Denne akkrediteringen

Nytt fra 2008 ble at Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter

har Helsedirektoratet godkjent på linje med den kanskje mer

AS og Skogli Eiendom AS fikk to ulike styrer. Helt ulike er de

kjente ISO-sertifiseringen.

dog ikke da det er sju personer som sitter i begge styrene. Det

Jeg ser flere gode grunner for å få Skogli akkreditert. Det å

som ble nytt var at i Skogli Eiendom AS sitter det to personer

vise til en akkreditering er veldig positivt når vi skal levere vårt

som kun sitter i Skogli Eiendom AS og ikke i styret for Skogli

tilbud på et anbud. En annen ting er at en akkreditering gjør

Helse- og Rehabiliteringssenter AS. Dette ble gjort for å ivareta

at vi må ”rydde i eget hus”. Det gjelder alt fra gamle rutiner

eiendomsselskapets ressurser på en tydeligere måte. I styret for

som må omskrives til nye rutiner som må etableres for å kunne

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS sitter, foruten de

levere bedre og sikrere tjeneste.

sju valgt fra generalforsamlingen i DNU, to ansatte. Disse er naturlig nok valgt av alle ansatte på Skogli.

For tiden er det Terje Dahl som er styreleder for begge selskapene.

2010 og fremover

Året vi nå er inne i blir et veldig viktig og avgjørende år for

I Norge er det bare to andre institusjoner/ sykehus som er CARF akkreditert, men vi vet at det er flere som jobber med å bli det. Disse signaler er for oss en bekreftelse på at vi gjør det rette og det nødvendige for fortsatt å være i front på kvalitet og utvikling. Akkrediteringen vil finne sted på Skogli i perioden 16-18 juni 2010.

Skogli. Hva det jobbes med på Skogli for tiden, foruten vanlig drift, kan oppsummeres i to viktige saker.

Anbudsrunder som skal gjelde for 2011. Den største inntekt-

skilden for Skogli er hovedavtalen vi har med Helse Sør-Øst.

I 2009 stod den for cirka 77 % av den totale inntekten til Skogli. Det sier seg selv at når en slik stor avtale skal ut på ny anbudsrunde er det veldig avgjørende for Skoglis videre drift at vi kommer i havn med en like god og helst bedre avtale enn den vi har i dag. Avtalen som skal ut på anbud, vil gjelde for fire år fremover.

Norsk helsepolitikk er dyr, og det brukes mye penger. Noen vil si for mye penger. Flere regjeringer har de siste årene sagt at det skal satses på rehabilitering, men tross disse lovnader ser vi innsparinger på området. Selv om vi håper på å utvide vår avtale, skal vi nok være fornøyde om vi klarer å beholde den leveransen som vi har i dag. Det som gjør meg optimistisk på dette området er at Skogli har et godt navn innen rehabiliteringsområdet, og alle som følger med vet at Skogli leverer god kvalitet. I vår anbudsrunde med NDU i september 2009 fikk vi en veldig positiv opplevelse. NDU sa i sine anbudspapirer at de skulle velge femten landsdekkende leverandører, og av de

rapporter 2005-2009

89

Tyrifjord videregående skole

Tyrifjord videregående skole Rapport for perioden 2005-2009 Ved Styrkår Dramstad, rektor

T

yrifjord videregående skole er en selveiende forening som

program for helse- og sosialfag (helsefagarbeider) og utdan-

drives i samarbeid med Syvendedags Adventistsamfunnet.

ningsprogram for elektrofag. Skolen startet med grunnkurs

Det er Syvendedags Adventistsamfunnets ideologi og skole-

(GK) for elektrofag høsten 2009 og har søkt om å få tilby

filosofi som ligger til grunn for undervisningen og det øvrige

el-energi (elektrikerutdanning) (VK1), under forutsetning av

aktivitetstilbudet ved skolen.

statlig godkjennelse.

Driften finansieres etter privatskoleloven (tilskudd på 85 %

Skolen har et fjerde tilbud, som er påbygging til generell

av normalutgifter i offentlig skole), driftstilskudd fra Syvend-

studiekompetanse. I perioden siden 1995 har skolen hatt

edags Adventistsamfunnet og skolepenger.

mange elever i påbyggingsklassen. Påbyggingsklassen gir

Skolens motto er ”Kristentro – Kunnskap – Karakter”.

studiekompetanse i løpet av ett år og er beregnet på elever fra

Mottoet søkes realisert i overensstemmelse med skolens sty-

yrkesfaglige studieretninger. (De fleste yrkesfaglige studieret-

ringsdokumenter. I tillegg til mottoet benytter skolen slagordet

ninger gir ikke studiekompetanse). SDA-elever som utdanner

”Fordi vennskap varer…” som ivaretar forholdet både til Gud

seg innenfor andre yrkesrettede studieprogram enn det TVS

og mennesker.

tilbyr, kan ta et påbyggingsår ved TVS.

Antall ansatte utgjør for tiden 44 personer. Omregnet i årsverk blir det 36 årsverk. I tillegg kommer studentmisjonærer, sivilarbeidere og ettåringer.

Fra og med skoleåret 2003/ 2004 har elevtallet steget jevnt.

Våren 2005 hadde skolen 144 fulltidsekvivalenter fordelt på 147 elever. Per 1. februar 2010 hadde skolen 226 fulltidsekvivalenter fordelt på 229 elever.

Skolen har internat og tar imot elever fra hele landet. 60 % av elevene er internatelever. De fleste av disse har SDA-tilknytning.

Dagelevene kommer fra Hole og Ringerike kommuner.

Fagtilbudet

Det arbeides kontinuerlig med å ha et godt fagtilbud. Dette er nødvendig på grunn av konkurransen fra større skoler. Et bredt fagtilbud ved en liten skole gir forholdsvis få elever i mange av gruppene. Dette opplever de fleste elever som en fordel. I perioden har skolen satset på følgende nye programfag: media, musikk og fra høsten 2009 av, breddeidrett. Kristendomsfaget er et viktig fag som er obligatorisk for alle elever.

Markedsføring

Det har vært en betydelig økning i markedsføringen de se-

Den finansielle situasjon - 225.588

nere år; samtlige ungdomsskoler i distriktet har vært besøkt,

2005

Underskudd

2006

Overskudd

215.950

2007

Overskudd

1.219.710

skole (”Absolutt TVS”), Fellesskapshelgen, Absolutt 9.ende, ny

2008

Underskudd

- 227.294

2009

Antatt resultat

webside er laget, i tillegg til brosjyremateriell, samt annonser-

2010

Budsjettert overskudd

0 400.000

Underskuddene er blitt redusert i forhold til tidligere femårs periode, og det er blitt et samlet overskudd for perioden.

Utdanningsprogram

Skolen har tre utdanningsprogram; studiespesialiserende utdanningsprogram (generell studiekompetanse), utdannings­ 90

menighetsskolene blir systematisk besøkt, vi arrangerer åpen

ing i lokalpressen og de kristelige avisene. I tillegg har skolen jevnlig kontakt med menighetene gjennom TVS-kontakten i Advent Nytt.

Internasjonalisering

Internasjonalisering har vært et satsningsområde. Dette inkluderer USA-tur (kreasjonisme) for 2. klasse og Roma-tur (religion, rapporter 2005-2009

Rapporter til generalforsamlingene i Norge 2010

Den norske union 13. - 16. mai Ă˜stnorsk distrikt 13. - 16. mai Nordnorsk distrikt 28. - 30. mai Vestnorsk distrikt 4. - 6. juni

Den norske union Postboks 124 3529 Røyse 32 16 16 70 32 16 16 71 F post.dnu@adventist.no