DN_Dress_Hovedrapport 070514

Kandidatnr: 717 | Emnekode: VISDES201 | Emnenavn: Redaksjonell design | Kull: 2011

Rapport og arbeidsprosessbeskrivelse til eksamen i Redaksjonell design den 29.04-7.05 2014

2

INNHOLD

INNLEDNING

Innledning

OPPGAVEFORSTÅELSE Utvikling av et nytt magasin/bilag er i utgangspunktet en omfattende prosess som krever innsikt i brukerens ønsker og lesevaner.

I dette tilfelde er det snakke om å utvikle et nytt magasin, som skal skille seg fra det typiske DN i design og utrykk, men samtidig beholde den samme målgruppen. Et slikt oppdrag skjer ikke uten å utfordre leserne.

Oppgavetekstens ordlyd tolker jeg dithen at det skal lages et nytt magasin innenfor temaet “businessmote” med analyse, strate­gisk fundament og videre en designprosess, som ender ut i en forside, oppslag av kolofon/innholdsside og en 4-siders artikkel. Bilaget Dress skal “basere” seg på det visuelle utrykk og identitetetil D2. Leserne skal altså føle en sammeheng mellom DN sine ulike utgaver, ved at alle bilagene fremstår som en “familie” fra samme avsender.

Per idag dekker DN mote på nett, i bilaet D2 og Magasinet i sine kulturseksjoner. Ved å ta grepet om å skape et eget bilag, gir man signaler om å øke fokuset og tilfredsstiller et område leserne er kjent med.

Situasjonsanalyse Dagens situasjon og posisjon Analyse av målgruppe (DN og D2) Profil av konkurrenter Tabell over konkurrenter Kommentar til tabell SWOT-analyse Konkurrerende aktører Visuell analyse Finansavisen: Fashion DN: Magasinet DN: D2 Oppsummering & konklusjon av visuell analyse Strategisk fundament Designprosess Brainstorm & moodboards Grafiske elementer

Konklusjon & kommentar Dokumentasjon Notater Ukeplan

3

SITUASJONSANALYSE DAGENS SITUASJON OG POSISJON

4

DagensNærings er en avis som har eksistert siden slutten av 1800-tallet, og regnes idag som landets fjerde største lands­ dekkende avis. DN har alltid hatt en viss interesse for å avdekke og kommentere samfunnet sett i et handels og økonomisk perspektiv. Der hvor avisen i starten fokuserte innholdet rundt skipsfart og handel, har de etterhvert utvidet interesseområdet som dekker handel og markedsøkonomi i et bredere perspektiv.

DN har som posisjon og ideologi å fremme og forsvare, kommentere og debatere markeds­økonomiske løsninger overfor politikken og samfunnet. NHST summerer opp avisens profil slik: “DN gir deg innsikt og gjør deg i stand til å forstå mer av det som skjer, og hvorfor, i norsk økonomi og samfunnsliv.”

Avisen regnes ikke for å være en “skandale”avis, men har likevell avslørt kritikk­verdige forhold innenfor det norske næringsliv.

Avisen har også i de senere år posi­­sjo­n­ert­ seg som dybdejournelastikk i sine kulturrelaterte seksjoner og bilag (med bl.a. D2 og lørdagsbilaget Magasinet). Med disse bilagene har de lagt seg mere inn på en forbrukerorientert linje. Siden avisen har en sterk posisjon innenfor å avdekke samfunnet i et markedsøkonomisk perspektiv, aner jeg at DN (med sine kulturelle bilag) ikke ønsker å “konkurrere” på målgruppe med andre aviser, men heller skape nye og bredere tilbud for sine eksisterende lesere. DN uttrykker selv at med D2 ønsker

de å hente det beste fra avis og magasin;­ kvalitetsjournelastikk og moderne magasin­design.

ANALYSE AV MÅLGRUPPE AV DAGENS NÆRINGSLIV OG D2 Hverdagen til målgruppen består i høy grad av utfordringer knyttet til nærings­livet og finans. De setter krav og forventer korrekt og tidsriktig informasjon. Samtidig er de også mennesker som du og jeg, som ved siden av jobben er opptatt av kultur og andre samfunnsrelaterte saker som ikke direkte er knyttet opp mot finansverden. Derfor har DN i tilleg til sin hovedavis, to bilag; D2 og Magasinet for å møte denne målgruppen med en annen type aktuell stoff for et avbrekk i en ellers hektiske hverdag.

PROFIL AV KONKURRENTER Trenden for aviser og bilag lagt til helgen er sterkt preget av kulturelt innhold. Dette av naturlige årsaker da det ofte er da folk har tid til å sette seg ned og ønsker litt dybde i innholdet de leser.

DNs direkte konkurrent på innhold og målgruppe er Finansavisen fra Hegnar ­Media. Av øvrige aviser som eksisterer ­regnes mere som indirekte konkurrenter, da de også har bl.a. helgebilag hvorpå noen kan ha overlappende genre og tematikk. De store landsdekkende avisaktører, har vi i Norge følgende; Aftenposten, VG og Dagbladet.

Kort beskrivelse av konkurrenter Aftenposten Avisen bærer en viss “tyngde” i samfunnet og har et godt renomé for avisjournelastikk, og har en god dekning i både utlandet og innland innenfor mange ulike temaer.

Dagbladet Dagbladet kan skilte med å være en trendsetter innenfor avisbransjen. De var først ute med egen nyhetsavis på nett og også først ute med “feature”bilag til sin avis.

Finansavisen Finansavisen har sett sitt mål å “overvåke” den finansielle hverdagen i næringslivet og samfunnet generellt.

Avisen er i størrelse kun ¼ av DN sitt opplag. Finansavisen konkluderer med at de er den eneste avisen som dekker børs og finansnyheter som de gjør.

TABELL OVER KONKURRENTER MED SINE BILAG

KOMMENTAR TIL TABELL

Tabellen viser de mest sentrale dagsaviser med bilag for sammenligning ift. Dagens Næringsliv sitt bilag D2 og Dress. Jeg har tatt utgangspunkt i hyppighet av konkurrentenes utgivelse av sine bilag, samt bilag med sammenfallende tema.

Bilag har gjerne den egenskap at de har en varighet som varer utover kun den dagen det blir utgitt på. Bilag har ofte kvalitets­ artikler og temaer som går i dybden, som gjør at folk gjerne har de liggende over tid. Tabellen viser at de reelle konkurrenter (ukentlige bilag) vil bl.a. være Dagbladets Fredags-bilag og Aften­ postens A-Magasin og Aftenposten K. Ut ifra målgruppe og tematikk er det nærliggende å regne Finansavisen som en truende konkurrent med sine bilag Fashion og Sport & Fritid.

De aktuelle konkurrenter er markert med rød.

Aviser

Fredags­bilag

Helgebilag (lørdag)

Måneds­bilag

x ant. i året

Visstnok vil det være andre konkurrerende bladet og magasiner som står sterkere innenfor mote-sjangeren. Min konkurrent­ analyse er basert på målgruppen som er en del av næringslivet med de aviser og blader som kommuniserer direkte til dem i en kombinasjon av finansnyheter og kultur/mote. For nærmere beskrivelse av målgruppen ifr. Dress, se side 4 og 28.

Aftenposten X

Aftenposten Innsikt A-Magasin**

X

Aftenposten K

X

Aftenposten Mat fra Norge

X

VG

SWOT-ANALYSE

X

VG Helg** Dagbladet Fredag**

Styrker

Svakheter • DN har ikke per idag en egen seksjon­ innenfor mote-sjangeren på sine onlinesider. Det kan være en svakhet at avisen idag ikke har den rette kompetansen innenfor sjangeren.

3

• DN: Respektiv anseelse og omdømme.

• DN: Største avis (opplag) og relativ god posisjon innenfor finans-kategorien. Stor lesergruppe.

• God kompetanse på dybptgående journelastikk innenfor finansnyheter.

6

Muligheter

Trusler

• Finansavisen har allerede et lignende bilag, hvor DN nå går inn og tar posisjons som leverer hyppigere bilag innenfor mote for menn og kvinner.

• Selvom målgruppen har et spesifikt interesseområde (næring og finans), er de også forbrukere med interesser på andre områder. Dette betyr at man kan posisjonere seg i markedet med å dekke disse behov innenfor denne bestemte målgruppen.

• Finansavisen har allerede et bilag (“Fashion“) innenfor denne sjangeren og dermed etablert en posisjon. De har dessuten en rekke andre bilag som bygger opp en “familie” av bilag, som eksisterende lesere allerede kjenner til.

• DN: Sterk konkurranse med de “store” (VG, Dagbladet, Aftenposten etc) som også har bilag.

X X

Magasinet** Finansavisen

X

Motor** Regnskap og økonomistyring** Sport & Fritid** Jus**

ukjent

ukjent

ukjent

ukjent

Fashion**

4

Eiendom**

7

Dagens Næringsliv D2**

X X

Magasinet** Dress**

X*

* Bilaget gis ut ukentlig på onsdager som definert i oppgaven. ** Dagsavis + bilag

5

KONKURRERENDE AKTØRER/BILAG OG ANTATTE POSISJON FINANSAVISEN Fashion: Fra den fremste og nærmeste aktøren, Finansavisen, som konkurrerer direkte med Dress fra DN og ligger nærmest sjangeren businessmote. Finansavisen beskriver selv bilaget som “...motemagasinet som følger high-end- og luksustrenden verden over”. De har eksklusive rettigheter til stoff fra Milano Finanza, som betyr at de har et sterkt internasjonalt motefokus.

AFTENPOSTEN

6

A-Magasinet: Helgemagasin som utgis på fredager. Dybdgående kulturelle ­reportasjer. Selv om bilaget baserer seg på kulturnyheter, kan det samtidig innholde samme type stuff eller fremstå som indirekte konkurrent. Magasinets posisjon er både å rette seg mot menn og kvinner som er opptatt kultur fra en kvalitetsformidler.

Aftenposten K: Bilagets tar for seg kulturrelaterte innhold myntet mot kvinner, og dermed også en konkurrerende aktør ift. kvinnemote og kvinner som målgruppe.

Posisjonen er altså bladet for kvinnen som er opptatt av de generelle kulturstrømninger i samfunnet.

DAGBLADET Magasinet: Helgebilag, utkommer lørdag.

Dette er en konkurrent da de retter seg mot deler av samme målgruppe og av og til innholder samme type nyhetsstoff som Dress. De er kanskje den mest “mainstream” magasinet i denne sammenlignin-

gen, som retter seg mot kvinner og menn, såfrem som unge, og de eldre som ønsker å følge med i hva som skjer i kulturnorge. Øvrig kommentar: Da Dress utkommer på onsdager, er dette en ledig posisjon i markedet på hyppighet og utgivelsesdag ift. konkurrerentene. Den nærmeste tydelige konkurrenten er bilaget Fashion fra Finansavisen, som utkommer kun fire ganger i året. På denne måten vil DN ha en fordell med et bilag som kommer ut oftere enn konkurrentenes, og fremover kapre en større del av markedet ved å være først ute med mote-nyheter til denne målgruppen.

ANALYSE AV KONKURRENTER Presentert med forsideutgaver (påfølgende sider)

Aftenposten A-magasin.

7

Aftenposten K.

Dagbladet Fredag.

8

Dagbladet Magasinet.

Finansavisen Fashion

9

ANALYSE AV DAGENS NÆRINGSLIV Presentert med forsideutgaver

10

Dagens Næringsliv

Dagens NĂŚringsliv | D2

11

Dagens NĂŚringsliv | Magasinet

VISUELL ANALYSE

For å få et overblikk over Dagens Næringsliv sin layout har jeg foretatt en visuell observeringsanalyse av bilagene D2 og Magasinet, presentert under med et utvalg av et par numre. Samtidig har jeg også foretatt en grundigere

analyse av konkurrenten Finansavisens Fashion. Noen visuelle virkemidler har jeg latt meg inspirere av og trukket­videre inn i mitt eget layout på Dress.

Finansavisen: Fashion Siden med innhold og kolofon er stramt satt opp, med klare rammer og bokser. Fargerike teaserbilder som knyttes opp mot artikler i bilaget.

Ideen med bilder med sidetall, er noe jeg lyst å benytte meg av.

Bilaget varierer mellom en tre og firespalter på sine artikler, som vist på eksemplet til venstre og side 14.

I artikkelen til høyre, bruker de også en klar innramming av “highlights”.

12

Bilaget har også en tykk sort strek, opp og nede som rammer inn hele siden.

Fontbruken er klassisk og elegant, som fremhever bilagets tema.

Overskrift og brødtekst brukes en antikva. Men på undertitler, ingress og bildetekst, er det grotesk.

Finansavisen: Fashion I oppslaget til venstre benytter ­bilaget seg av en tredje spaltevariant. De benytter seg ogsü store bilder i artikkel utformingen, som er plassert i en stram grid men bryter over midtpartiet.

Igjen brukes en highlight, som er rammes inn med strek opp og nede.

Overskriften variers lite, og benytter samme skrifttype og omtrent samme størrelse.

13

Finansavisen: Fashion Av og til bryter de opp artikkelen med små dypetset bilder, som er plassert imellom spaltene, som vist i eksempelet til venstre.

Store bilder i artikkelen går igjen i mange av artiklene.

Nederst til høyre, har de også en fiffig infoboks, som er rammet inn, men informasjon.

14

Finansavisen: Fashion Som vist til høyre, bruker de ofte ü ramme inn og still opp bildemateriale i en stram setup. De benytter ogsü farge i infobokser, som er tatt fra bilder.

15

ANALYSE AV DAGENS NÆRINGSLIV BILAG: “Magasinet” 8. mars DN: Magasinet Forside: Benytter av logoform, men endrer fargen til hvert nummer.

Samme farge trekkes inn i en loddrett form langs siden og resten av bladet.

Det benyttes kun èn referranse på forsiden til en hovedartikkel i bladet.

Dette er et virkemiddel jeg ønsker å bruke på Dress.

Kolofon og innholdsside er luftig, med bruk av ett middelsstort bilde.

Resten av siden er stramt satt opp med tynne rammer.

Oppslag: Benytter store bilder i artikkelen, som vist her. Bryter over midtpartiet. Artikklene generelt er ofte plassert i tre-spalte oppsett.

16

Brødtekst er generelt ofte plassert i bunden, mens bilder er øverst. Dette er noe jeg har lyst å benytte meg av i Dress.

DN: Magasinet Av og til er overskriften dekorert.­ Eksemplet helt til høyre brukes gjennom­gående på visse artikler, med initialene til f.eks. kjendisen som blir intervjuet; i dette tilfelde AL, ­plassert i en komposisjon.

Andre overskrifter blir også utformet spesielt, men bruk av farger.

Inne i artiklene, brytes teksten opp med “info”-seksjoner, satt opp med tynner rammer.

17

ANALYSE AV DAGENS NÆRINGSLIV BILAG: “Magasinet” 26. april DN: Magasinet Forside: Nytt nummer, benytter ny farge igjennom bilaget.

Oppslag: Overskriften er dekorert og utformet spesielt med tanke på innhold. Store bilder benyttes gjennomgående i artikler. Dette er noe jeg også ønsker å trekke inn i Dress.

Bildemotiver er ofte rolige, situasjoner.

18

19

DN: Magasinet Igjen brukes initialer av personen som intervjues.

Noen sider er stramt satt opp, men streker for 책 ramme inn teksten.

20

21

ANALYSE AV DAGENS NÆRINGSLIV BILAG: “D2” 2. mai DN: Magasinet Forside: Stort bilde, men referranse til hovedartikkel i bilaget.

For å trekke likheter mellom D2 og Dress, har jeg tenkte å benytte meg av noen av de samme virkemidler. Som f.eks. ett stort hovedbilde, få eller kun èn artikkelreferranse og DN logo plassert på samme sted.

Kolofon og innhold er på samme måte som Magasin-bilaget, satt opp i en stram grid, med ett stort bilde.

22

DN: Magasinet Bildebruken er store, klare bilder i høy teknisk kvalitet. Bilder har ofte en studio-kvalitet, eller et situasjonsbilde.

Overskrifter har en viss likhet, men noen ganger bryter de i fonttype og utforming, som f.eks. artikkelen nederst til høyre.

23

DN: Magasinet Noen artikler har et stramt oppsett, som er rammet inn i et klart ­geometrisk oppsett, med enten sorte streker eller negativ rom.

Ofte er også artikler utformet med brødtekst nederst, og store bilder øverst. Denne type oppsett har jeg lyst å trekke videre inn i Dress.

24

BILAG: “D2” - Oversikt over artikkelstruktur

Oversikt over annonse og artikkelstruktur 1 Forside

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

Innhold Kolofon

22

23

24

25

26

25

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

52

53

54

55

56

57

58

59

Annonser 72 Bakside

Artikler (store) Artikler (små, 1-2 sider)

60

61

OPPSUMMERING & KONKLUSJON AV VISUELL ANALYSE Etter en grundig analyse av bladets opp­ bygging og struktur har jeg trukket frem de elementer som er merkbare og essensielle for D2. Noen av disse elementene har jeg tatt med i betraktningen for designet av det nye bilaget.

26

FONTER Det finnes ulike fontbruk og variasjoner, samt unntak som gjøres igjennom hele bladet. Jeg trekker herved frem den mest sentrale bruken.

• Brødtekst er satt i antikvaskriften, Fedra Serif, med variasjoner av majuskler og fet skrift på de første ord i et avsnitt.

• Bildetekst og ingress brukes en grotesk skrifttype.

• Tekst (brødtekst, undertittel) er satt i antikvaskrift. Fedra Serif.

BILDEBRUK Bildebruken skifter hovedsakelig mellom helside eller kun innenfor satsspeilet, som jeg ser på som en gjennomgående mønster. En siste variant er et stramt oppsett av bilder, delt opp med et hvit rammenett.

GRAFISKE- OG STRUKTURELLE ­ELEMENTER • På infolinjen øverst starter hver artikkel med temanavn for hele artikkelen. Om den går over flere sider benyttes tittelen på artikkel­en istedenfor temanavnet.

• Infolinjen og resten av siden skilles med en enkel heltrukket linje.

• På artikler brukes et symbol “»” på slutten av siden for å markere at artikkelen fortsetter.

• Artikler avsluttes med bokstavene “D2” i en fet type.

• Artikler starter ofte med stor hvit flate med plass til overskrift, ingress og byline, etterfulgt av artikkelen i 2-3 kolonner.

FARGEBRUK Selve fargebruken på teksten er veldig subtil og anonym. Fargebruken ligger i bildene, hvor noen ingresser og mellomtittler har en anelse bruk av farge. Av og til er også overskriften farge­ dekorert.

STRUKTUR Forsiden preges av et dominerende bilde, med en hvit ramme rundt. Det er tydelig at DN legger vekt på kvaliten på bildebruken fra første side. Bladets navn, D2 står stødig og elegant i venstre hjørne. Bladets forside gir inntrykk av at avisen ønsker å formidle at de følger med i tiden i kombinasjon med bred kompetanse innenfor journe­ lastikk og kulturformidling. Her er det ingen strekkode, priser eller noen andre forstyrrende elementer. Kun en enkel avsender logo og dato nederst. Forsiden brytes opp med enkel overskrift og små titler nederst som henspiller på bladets innhold.

Bladet fremstår som luftig med mye hvite flater. Dette brytes opp med “tunge” annonsører med sine helsideannonser. Her vil jeg trekke frem at starten på bladet begynner med få lange artikler uten å la leseren stopp opp for ofte med annonsene.

HVA VIL JEG TREKKE VIDERE En rekke elementer fant jeg interessant som jeg ønsket å bevare og trekke inn i mitt eget bilag. Her er noen følgende eksempler: • Benytte samme font på brødtekst og undertittel.

• Benytte samme bruk av bilde: • Helside • Dekk av satsspeil • Stramt oppsett av bilder med hvit rammenett • Artikler starter med stort hvit felt, med overskrift etc., etterfulgt av artikkel i kolonner. Brødtekst plasseres i bunden av satsspeilet, hvorpå store bilder hviler på toppen.

STRATEGISK FUNDAMENT En del av det strategiske fundamentet for Dress er en videreføring av det DagensNæringslivs eksisterende fundament som er beskrevt på side 4. Under tar jeg for meg spesifikt for det nye bilaget, som skal komplimentere D2 og Magasinet.

FORETNINGSIDE (KONSEPT) Dress skal fungere som et likeverdig bilag, på linje med D2 med DagensNæringsliv som avsender. Det skal formidle et aktuellt og tidsriktig tverrsnitt av businessmote for menn og kvinner i næringslivet. Leserne skal vite og føle at de får formidlet den riktige og trygge informasjonen for å bygge opp sitt personlige renomé for seg selv og bedriften igjennom inspirerrende motebekledning.

VERDIGRUNNLAG

MÅLSETNINGER

Bilaget Dress skal ha en fortrinn på på tre ulike områder; kilde, renomé og moteverden. Basert på brainstorming har jeg trukket ut tre essensielle verdiord; pålitelig, inspirerende og aktuell.

Vi ønsker være magasinet som formidler et korrekt tverrsnitt og aktuelle trender i moteverden for næringslivet, fra både innlands og internasjonalt. Vi skal være det foretrukne valget for ansatte som ønsker å bygge opp sitt personlige renomé.

Pålitelig

KILDE: Leserne skal vite at Dress’ er en pålitelig kilde med kompetanse som man kan være trygg på.

Inspirerende

RENOMÉ: Dress skal være bilaget som skal inspirere leserne og hjelpe til å bygge opp et omdømme og renomé for den ansatte og sin bedrift utad.

Aktuell

MOTEVERDEN: Dress skal være først ute med aktuell og tidsriktig mote­stoff for ansatte i næringslivet.

VISJON DN og Dress skal være det foretrukkende valget for kvinner og menn i næringslivet som ønsker å bli inspirert av mote i sin jobb­hverdag. Bilaget skal fungere som en bro mellom inspirerende mote og samtidig styrker renoméet til ansatte og bedrifter.

LØFTE Dress skal til en hver tid følge motetrenden i næringslivet og ­formidle et aktuellt og riktig motebilde for sine lesere av Dagens­ Næringsliv.

POSISJON Dress skal ta posisjonen hos leserne som bilaget som formidler ­aktuell moteriktig informasjon for næringslivet, raskere enn konkurrentene. Folk skal også være bevisst på at Dress er et midtuke-bilag, som fungere som et kulturelt avbrekk i arbeids­ uken.

KJERNEBUDSKAP Dress skal være en pålitelig kilde og skape trygghet og inspirasjon for motebevisste ansatte i næringslivet i Norge.

27

TONE-OF-VOICE Tabellen viser en gradering om hvordan innholdet i Dress skal formidles igjennom språkbruk.

Formell Seriøs Distansert Avslappet

   

Jovial Humørfyllt Personlig Livlig

Vi skal fremstå formellt og seriøst, som bygger på god og pålitelig journelastikk, slik at leseren oppfatter oss som troverdig.

Samtidig kan mote være personlig og skal også være inspirerende som kommer igjennom elegant design.

28

SIGNALEFFEKT Vi vil at målgruppen skal sitte igjen som en fornøyd leser som tar til seg stoffet. De skal føle trygghet og bygge opp en selvtillitt for at også de kan ta de riktige valgene ­innenfor sin egen bekledning i jobb­ hverdagen.

OMDØMME Dress skal bli oppfattet av leserne som det trygge valget som til en hver tid formidler det tidsriktige motebildet og inspirerer leserne til å bygge et godt renomé for seg selv og bedriften.

MÅLGRUPPE Målgruppen til Dress, vil i mange tilfeller være sammefallende med DagensNærings­ liv og D2. Jeg mener å tro at DN ønsker å dekke et behov blant de eksisterende

lesere, fremfor å konkurrere og lokke nye lesere fra aviser som f.eks. Aftenposten, Dagbladet etc.

Mote handler i bunn og grunn om å bygge opp og ta vare på et renomé. I næringslivet er det ekstra viktig, fordi det ikke bare handler om den ansattes personlig renomé, men også får bedriften eget renomé. For DNs eksisterende målgruppe, er det viktig å gi det riktige inntrykk i sin jobbhverdag. Kort sagt skal Dress være magasinet som gir et trygt og inspirerere motebilde til kvinner og menn i næringslivet.

29

DESIGNPROSESS BRAINSTORMING Presentasjon av arbeidsprosessen med de ulike brainstorminger, moodboards og skisser til logoer.

Moodboards are basert p책 brainstorming, og fungerer som en visuell inspirasjon videre i designprosessn.

30

Brainstorm Dagens Næringsliv og D2.

Bakgrunn: Dette var en tidlig øvelse for å kartlegge hva som assosieres med DagensNæringsliv og bilaget D2.

Dress vil allerede ha en viss tilknytning til D2, da begge vil fokusere på kulturrelatert innhold.

31

Brainstorm “Bilaget Dress”: Basert på ord fra forrige øvelse.

Bakgrunn: Øvelsen ble utført for å få en oversikt over de viktigste ordene knyttet til Dress, og samtidig trekke ut nye ord for å finne Verdigrunnlaget.

Ord som er viktige er markert med rødt.

32

Brainstorm Verdigrunnlag Bakgrunn: Øvelsen var ment for å finne tre ord som beskriver verdigrunnlaget for Dress. Prossesen skjedde i flere runder, hvor jeg til slutt endte opp med ordene: • Trygghet/pålitelig • Tidsriktig • Inspirerende Senere ble verdien “tidsriktig” byttet ut med “aktuell”. Endelig beskrivelse av verdigrunnlaget kan leses på side 27.

33

MOODBOARD: Bruksomr책de / m책lgruppe

34

MOODBOARD: Verdigrunnlag - PÅLITELIG

35

MOODBOARD: Verdigrunnlag - INSPIRERENDE

36

MOODBOARD: Verdigrunnlag - AKTUELL

37

GRAFISKE ELEMENTER Den kreative prosessen av de ulike grafiske og layout-elementer har skjedd parallelt og omfatter følgende: • Logo • Grid-system • Forside • Oppslag Kolofon/leder/innhold

4-sider artikkel Hver del presenteres i hver sin seksjon.

38

KREATIV PROSESS: LOGO LOGO TIDLIG SKISSER Logo-skissene ved siden av er basert på ulike kriterier om hvorvidt Dress skal knyttes direkte eller indirekte til bilaget D2. Det ble også laget tre ulike retninger; klassisk, ­moderne og utfordrene. Stikkord som også lett kan relateres til mote­ verden. Disse retningene ble videreført i finskisser på data.

Se påfølgende sider.

Basert på det strategiske fundament, så har jeg valgt å sidestill bilaget Dress med D2, på den måten at D2-navnet ikke inngår i logoen til Dress.

39

40

dress Dress Dress Dress D2ESS dress dress Dress Dress Dress DRESS NR.2

NR. 2

LOGO KLASSISK RETNING Klassisk retning er basert på fonter som har en myk uttoning. Mange vil kanskje forbinde moteverden med feminine assosiasjoner, men med Dress ønsker jeg å kombinere dette for å applere til begge kjønn med en font som også har en viss tyngre.

LOGO MODERNE RETNING Denne retningen prøver jeg å applere lesere på et tidsriktig og moderne plan, ved å trekke inn rette, maskuline og kvadratiske former.

Dress D2DRESS DRESS DRESS

Dress DRESS

DRESS

DRESS

41

Dress DRESS

LOGO UTFORDRENE RETNING

s s e r D

42

dResS

dresS

s s e r D

Med utfordrene mener jeg at logoen stiller krav til leseren på å oppfatte logoen til Dress.

Hensikten var å trekke inn mere røffe former i skriften, for å gi en assosiasjon til vintage-sjangeren. Ulempen her er at man ikke lett leser ordet Dress, og at den muligens assosieres med en annen sub-kultur, enn målgruppen til Dress egentlig er.

LOGO UTVELGELSE Fra hver retning trakk jeg ut de forslagene som hadde mest potensiale.

dress dress Dress Dress Dress Dress Dress dress Dress DRESS dress Dress D2ESS dress Dress Dress dress Dress Dress D2ESS Dress dress Dress Dress D2ESS dressdress dress Dress Dress Dress DRESS Dress Dress Dress DRESS Dress DRESS

Ut ifra konseptet og kriteriene fra det strategiske fundamentet endte jeg med å velge den klassike retningen for å bevare det formelle og myke.

Antikva-fonter uttrykker enn viss stolthet og har en eleganse over seg, som jeg mener sammenfaller med bladets konsept.

Ved siden av er en kort beskrivelse og begrunnelse for valgene.

NAVN: KONTOR DISPLAY

NAVN: SPINWERADC BOLD

Fonten har en unik form, i bl.a. bokstaven ‘r’. På denne måten har man muligheten får å gjøre Dress til et unikt bilag. Likevell så føler jeg at fonten blir noe spinkel, og ikke har nok tyngde for en tittel.

En kraftig antikva-font med tyngde. Her har jeg valgt å bruke bokstavene i storebokstaver.

NR.2

NR. 2

43

NAVN: NOUVELLE VAGUE BLACK

NAVN: NOUVELLE VAGUE BLACK

En betydlig kraftig sen-antikva skrift. Ideen her er å innfelde D2 som en del av Dress-logoen. Logoen mister noe av leseligheten, og folk kan ha vanskeligheter lese den som Dress.

Fonten er en kraftig sen-antikva skrift. Den er lett å oppfatte og har assosiasjoner til moteverden. Her har jeg valgt å bruke kun små-bokstaver får å kommunisere frem ordet “dress” i en generell betydning.

NR.2

NR. 2

NR.2

LOGO ENDELIG DESIGN Den endelige logodesignet vises ved siden av. Den er basert på fonten Nouvelle Vague Black. Ved siden av sees logoen i positiv og negativ utgave.

Logoen har ikke fargeutgave og skal brukes enten i svart ­eller negativ (hvit) utgave.

44

Bilaget Dress hendvender seg både til menn og kvinner som er motebevisste, og dermed ønsket jeg å trekke inn myke former, med en tung og stabil font. En kombinasjon av maskulin og feminint uttrykk.

Jeg anså dette som viktig å appellere til begge kjønn.

Logoen vil oftest bli brukt i negativ form, opp på forsidebilde.

LOGO ENDELIG DESIGN Dress-logo med eksempel i ulike størrelser.

45

TESTING DagensNæringsliv sin egen logo, sett i sammenheng med bilagene de har idag + det tiltenkte bilaget Dress. En kort test på hvordan de vil se ut sammen.

Bilagene vil følge hoved­ avisen, men fungere som tre ulike selvstendige bilag, med hver sin tiltenkte hensikg og konsept.

46

47

KREATIV PROSESS: GRID

UTFORMING AV GRID Prosessen med gridden started med noen håndskisser som vises ved siden av. Tidlig avgjorde jeg at gridden grovt sett skulle bestå av tre kolonner, samme som D2.

Jeg bestemte også at gridden skulle bestå av fem horisontale hovedrekker.

48

Gridutforming er beregnet ut ifra Designers Bookshop sin Grid Calculator Pro Edition (www.designersbookshop. com). Resultatet ses i en visuell skisseoppslag ved siden av.

Jeg tok utgangspunkt i valgte font for brødtekst, Crimson Text (se fonttest til venstre og eget ark) med en leading på 12pt (effektiv leading 12,011pt).

Ut i fra disse mål endte jeg opp med et rutenett på 4,237 mm (horinsontal) og 3,39 mm (vertikal) med totalt 59 rekker i høyden og 59 rekker i bredden (vises med grå rutenett).

ENDELIG GRID Basert på rutenettet bygget jeg opp marger og satsspeil og en hovedgrid på tre kolonner.

Da formatet er noe mindre enn D2, benytter jeg i tillegg to-kolonne oppsett for brødtekst. I gridden er det også lagt opp til fem rekker.

De oransje feltene fungerer altså som hovedgrid. Visuell skisse av oppslag sees ved siden av. Se også egen utskrift vedlagt oppgaven.

BASISGRID (grå) Papirformat: 200x250mm Horisontal: 4,237 mm pr rekkelinje Vertikal: 3,39 mm pr kolonnelinje

MARG H/V-marg: 5 kolonner (grå) T/B-marg: 4 rekker (grå) SATSSPEIL Bredde: 49 kolonner (grå) Høyde: 51 rekker (grå)

HOVEDGRID Hovedkolonner i satsspeil: 3 (oransje) Hovedrekker i satsspeil 5 (oransje)

HOVEDKOLONNER (oransje) Bredde: 15 kolonner (grå) Høyde: 7 rekker (grå)

49

KREATIV PROSESS: FORSIDE

FORSIDE Prosessen med forside skjedde parallelt med logoutforming. Jeg ønsket tidlig å ikke avvike for mye fra D2 sitt forsideoppsett, og beholde logoen i øvre, venstre hjørne.

Jeg prøvde ut noen av de ulike logo varianter også.

Se dataskisser av forsiden ved siden av og egne testprint.

50

51

KREATIV PROSESS: FORSIDE + OPPSLAG Presentasjon av arbeidsprosessen for oppslag og innside. Her vises layout sammen med gridden som er valgt.

52

12. MAI 2014

UTFORDREREN

M otedesigner M ads H uMMerfelt gjør suksess på HjeMMebane . n este stopp . V erden .

LEDER

INNHOLD

Hvorfor ditt renomÊ er viktig for deg og din bedrift EN DAG FOR IKKE MANGE UKER siden satt Anniken Jørgensen i et fly­ sete pü vei mot Kambodsja, uvitende om hva som ventet henne. Hjemme i Norge var hun en ganske normal 17 ür gammel jente, med en unormalt populÌr blogg. Hun blogget om ned­ turer og oppturer, la ut bilder av seg selv i skjerf, gensere, kjoler, skinn­ jakker, støvler.

Etterpü kunne hun se hvordan En drøy müned etter fikk hun en uventet telefon. Bakteppet var den tragiske Rana Plaza­ulykken i Bangladesh et ür tidligere, der en fabrikk kollapset og mer enn 1100 mennesker døde.

Produsenten ville gjerne ha med en blogger til Kambodsja. Kunne hun tenke seg ĂĽ?

EtterpĂĽ men en og fabrikkbloggen sugde til seg tid to til og krefter.

I desember i fjor tok var det slutt.

En drøy müned etter fikk hun en uventet telefon. Bakteppet ür tid­ ligere, der en fabrikk kollapset og mer enn 1100 mennesker døde.

Produsenten ville gjerne ha med en blogger til Kambodsja.

SIDE 18 MOTE MED TANKE

SIDE 20

4 |

STOLMOTE

OSLO FASHION

53

SIDE 32

HADIA TAJIK

SIDE 12 UTFORDREREN SIDE 6 AKTUELL

SIDE 17 BUTIKKEN

SIDE 32 PĂ… JOBBEN: HADIA TAJIK

SIDE 9 PROFIL: UTFORDREREN

SIDE 20 OSLO FASHION 2014

SIDE 35 SIDEN SIST

SIDE 9 FORAN SPEILET SIDE 16 PĂ… GATA

SJEFREDAKTĂ˜R OG ADM. DIREKTĂ˜R AMUND DJUVE FEATUREREDAKTĂ˜R GRY EGENES

SJEFREDAKTĂ˜R AMUND DJUVE amund.djuve@dn.no

SIDE 28

Dress er onsdagsbilag sammen med avisen DN. DagensNĂŚringsliv redigerer etter VĂŚrVarsom-plakaten. DN betinger seg retten til ĂĽ lagre og utgi alt stoff elektronisk form, ogsĂĽ gjennom samarbeidspartnere.

REDAKSJONSSJEF ANNA B .JENSSEN anna.jenssen@dn.no

SIDE 18 MOTE MED TANKE SIDE 28 STOLMOTE

SIDE 33 UTENDĂ˜RS

DESK ADAM BILLYEALD, AD adam.billyeald@dn.no

FOTO LAARA MATSEN laara.matsen@dn.no

MORTEN SĂ˜RDAL, REDIGERER morten.sordal@dn.no

SIMON SKREDDERNES, FOTOGRAF simon.skreddernes@dn.no

BJĂ˜RN DAMHAUG, RED .ASSISTENT bjorn.damhaug@dn.no

OMSLAGSBILDE ARAN GOYOGA

BILLEDREDAKTĂ˜R NILS VIK nils.vik@dn.no

JOURNALISTER VESLEMĂ˜Y AGA veslemoy.aga@dn.no

VAKTSJEF BJĂ˜RNAR VALDAL bjornar.valdal@dn.no

DANIEL GUSS BUTENSCHĂ˜N daniel.butenschon@dn.no

TRYKK ARTKO/WINKOWSKI DAGENS NÆRINGSLIV AS Postboks 1182 Sentrum, 0107 Oslo Sentralbord 22 00 10 00 Abonnement & løssalg 815 11 815 annonse 22 00 10 75

|5

PROFIL

PROFIL

UTFORDREREN For Hummerfelt har veien vært kronglete og fyllt med utfordringer.

I desember i fjor trodde han at alt var slutt. En drøy måned etter fikk han en uventet telefon. Nå vil han utfordre deg med moteshow.

54

TEKST MARIA GRENSEN FOTO INGER BREM maria.grensen@dn.no

Jeg disputerer ikke om det er moten eller ei; men er det en fornuftig mote?

12 |

E

N DAG FOR IKKE ALTFOR MANGE UKER SIDEN satt Anniken Jørgensen i et flysete på vei mot Kam­ bodsja, uvitende om hva som ventet henne. Hjemme i Norge var hun en ganske normal 17 år gammel jente, med en unormalt populær blogg. Hun blogget om nedturer og oppturer, la ut bilder av seg selv i skjerf, gensere, kjoler, skinnjakker, støvler.

Etterpå kunne hun se hvordan kommentar feltet fyltes av virtuelle hvin fra jenter, noen ganger flere hundre, som fortalte henne hvor nydelig er og to vakker hun var.

Men fabrikkbloggen sugde til er tid seg tid og krefter.

I desember i fjor var det slutt. En drøy måned etter fikk hun en uventet telefon. Bakteppet var den tragiske Rana Plaza­ulykken i Bangladesh et år tidligere, der en fabrikk kollapset og mer enn 1100 mennesker døde. Produsenten ville gjerne ha med en blogger til Kambodsja. Kunne hun tenke seg å?

Anniken hadde ikke hørt om noen fabrikk kollapset tekstilfabrikk i Bangladesh. En til to fabrikk måned senere satt hun på flyet. Bangladesh, onsdag 24. april i fjor.  | 13

PROFIL

PROFIL

Ny kolleksjon på moteshow på Fashion Norge 2014 den 21. juni.

Ny kolleksjon på moteshow på Fashion Norge 2014 den 21. juni.

Vi tok med oss to av tekstilarbeiderne inn dit en av dagene, sier Frida.

Mads HuMMerfelt f. 1972 HVEM Vokst opp på Hamar og senere i Lillestrøm og tok utdannelse i Paris. Hamar og senere i Lillestrøm og tok utdannelse i Paris.

HVA Motedesigner, utdannet fra L’École da la Chambre i Paris. I 1989 tok Spook diplomeksamen ved to motelinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo.

AKTUELL Ny kolleksjon på moteshow på Fashion Norge 2014 den 21. juni. Senere skal turnére og promotere sin kolleksjon i resten av skandinavien. Ny kolleksjon på moteshow på Fashion Norge.

14 |

Ni etasjer høye Rana Plaza strakte fabrikk seg mot nok en strålende morgen i Savar, et kort stykke utenfor hoved­ staden Dhaka. Arbeidet på bygget hadde startet i 2006, uten byggetillatelse, med fundamentet delvis plassert på et gjenfylt tjern. Fem betongetasjer ble reist. Noen år senere fulgte en sjette, sjuende, åttende og niende ­ alle bygget uten støttevegger ­ og arbeidet med den tiende etasjen var nå i gang.

TYNGDELOVENS TAPERE På tirsdagen var det blitt oppdaget illevarslende sprekk i veggene. De ansatte i banken og butikkene nederst i bygget var blitt evakuert. Men etasjene fra fjerde og opp­ over var fortsatt fulle av liv og summende symaskiner fra mer enn 3000 tekstilarbeidere. Tekstilarbeiderne hadde fått beskjed av ledelsen om å innfinne seg på jobb uansett.

Trosse ledelsen, og du risikerte levebrødet.

Svaret kom onsdag kvart på ni. En syerske som over­ levde, beskrev senere hvordan gulvet begynte å bikke over, som om bygningen var vekket til live, etterfulgt av et tordenhøyt drønn. Ulykker ved tekstilfabrikker var ikke noe nytt. I november 2012 hadde 112 menne­ sker mistet livet da en fabrikk i Dhaka gikk opp i flammer, og i september samme år døde 262 i en pakistansk fabrikk­ brann. Likevel, Savar sprengte skalaen, med mer enn 1100 døde og 2500 skadede. Over hele verden, fra politikere til paven, ble det reagert, med krav om at noe måtte skje.

Enkelte selskaper, deriblant Disney, trakk sin produksjon ut av landet. Sjelden hadde søkelyset vært rettet like sterkt mot tekstilbransjen. Mens store kleskjeder håvet inn gevinsten, satt millioner av arbeidere igjen med svarte­ per: Dårlig sikkerhet, lav lønn, få rettigheter. Dette er delvis en følge av klesindustriens nådeløse. f | 15

55

STRATEGISKE DESIGNVALG Prosessen med situasjonsanalyse, strategisk­ fundament i lag med designprosessen danner grunnlaget for de strategiske valg.

Under presenteres kort designvalgene som er gjort ifm. bilget Dress.

56

BILAGET SOM KONSEPT Basert på de strategiske valg, har jeg lagt føringer for at Dress skal fremstå som et formellt og elegant utseende. Hovedavisen DagensNæringsliv vil stå som avsender, på lik måte som D2 og Magasinet. Dress og de andre bilagene skal visuellt sett stå som like­ verdige og seperate bilag. På samme måte skal man tydelig se en viss likhet fra avsender og sin “søster”-bilag, da begge ­bilagene er relatert til kultur-seksjonen. Dress og D2, skal fremstå som en familie, med ulike personligheter og uttryk. Ved å benytte noen av de samme visuelle virkemidler som D2, vil man trekke en likhet seg imellom.

Fontoversikt: Bilag DRESS Tittel: Alegreya Sans Thin (All caps)

VERDEN FOR SINE FØTTER

Verden for sine føtter ...eller: Alegreya Sans Medium

Ingress: Alegreya Sans Regular

Barn opplever også stress i dag, foreldre som ikke gir dem oppmerksomhet, skolen krever mer, for ikke å snakke om barns fritid Undertittel: Crimson Text Bold (small caps, 12pt)

hil verdice aut cons

Brødtekst: Crimson Text (std. 10/12pt)

Hil verdice aut cons moveressula o nihili­ usque ipse nerniris, con te fuit L. Omnem ego in simium te que dem cret; hossit, tere mor que voctatam horac viverbi ssendac mendic tissilis pultortam mo aurnum igno.

Si se iae mentes consuntelut consulicae consus consi inte caet? Ad ina, unum firis

victe consis. Vala se, us aucta mor laris? Ci­ actus solicons bonsillesta, ni ia opotant C. Nos contraec ina, et prem perfirmis bon­ suppl. DitRiam cus qui tem quatibus.

Ulla dolor si aliquodios sed quiLoreprae aliquidus eosam, alitin electo molorem volo millacitium hil id mos sit quam re

omnisque sitatibus. Parum diae nos eatquo voluptatiore re nes aut alique dolescides accatiat. Moloratem et inverios et quosae vitas cullaut autatur?

Nequibusae ium eum ipicide llabo. It mi, sit volum et, santi is sitaspeditem dent.

Highlights: Alegreya Sans Light. Farget 45% dekk

Infoboks/annet - Tittel nivå 1: Crimson Text Medium (Small caps)

BILDEMANÉR Bildene skal selvfølgelig være av høy tekniske og visuell kvalitet, for å undebygge bilagets og avsenders troverdighet.

Det skal ikke benyttes bilder med tydelig uskarphet, motion blur-effekt e.l. Detaljer skal komme frem. Fargeeffekter som f.eks. halv-desaturerte effekter kan benyttes, om det underbygger artikkelen. En kombina­ sjon av svart/hvit og farge-bilder kan gjerne benyttes, men fargebildene skal ofte dominere i størrelse. Hovedbildet på forsiden skal altid være i farger.

Mads HuMMerfelt

Vi tok med oss to av tekstilarbeiderne inn dit en av dagene, sier Frida.

Infoboks/annet - Tittel nivå 2: Alegreya Sans Bold (11pt, All caps)

HVEM

Bildetekst: Alegreya Sans Italic (8pt). Farget, 80% dekk Ny kolleksjon på moteshow på Fashion Norge 2014 den 21. juni.

Infoboks/annet - Brødtekst: Alegreya Sans Italic (11pt)

Vokst opp på Hamar og senere i Lillestrøm og tok utdannelse i Paris.

FONTVALG Jeg ønsket å ha en font kombinasjon, som fungerte godt sammen med logoen, som er basert på an ny-antikva skrift. Logoen, har en eleganse og kombinasjon av myke men også stødige former. Videre ønsket jeg også fontvalg som inneholder en rik fontfamilie, slik at man står fritt til å variere uttrykket.

Jeg ønsket å trekke det klassiske og elegante videre inn i layouten i bilaget. Jeg valgte ut antikvaen Crimson Text og en grotesk font Alegreya Sans. Jeg ønsket å holde meg til de to fontene, for å minimere uroligheten ved bruk av flere fonter. På forrige side sees en kort oversikt over fontkombinasjonene til de ulike typografiske elementene.

GRID Gridutforming er beregnet ut ifra Designers Bookshop sin Grid Calculator Pro Edition (www.designersbookshop.com).

Resultatet ses i en visuell skisse på side 49. Jeg tok utgangspunkt i valgte font for brødtekst, Crimson Text med en leading på 12pt (effektiv leading 12,0011pt).

Ut i fra disse mål endte jeg opp med et rutenett på 4,237 mm (horinsontal) og 3,39 mm (vertikal). Basert på rutenettet bygget jeg opp marger og satsspeil og en hovedgrid på tre kolonner til tekst og bildebruk. I gridden er det også lagt opp til fem rekker.

PAPIRFORMAT Papirformatet måler bredde/høyde 200mm x 250mm som oppgaven tilsier.

Selv ville jeg ha valgt samme papirstørrelse som D2, for å trekke en sterkere relasjon mellom de to kultur-bilagene.

TRYKK OG TRYKKEFFEKTER Av økonomiske og praktiske årsaker er det naturlig å benytte seg av samme trykke­ sted og metode som D2. Da har man en viss garanti og sikkerhet på at resultatet blir på samme.

Bilagets vil bli trykket i offset i CMYK (4-farger), da denne metoden gjengir ­fargene best mulig etter bransjens s­tandarder, på en økonomisk og tidsmessig effektiv måte. Jeg bevisst valgt å ikke ha noen ekstra trykkeffekter. I oppgaveteksten åpnes det opp for løssalg. Av denne årsaken kan det åpnes opp for å gjøre bladet mere spesiell og unikt ved å spotlakkere logoen.

PAPIRVALG Jeg har valgt å benytte meg av 130g ­bestrøket på omslag og 100g bestrøket inn­mat, som er det samme papiret som er på D2. Virtuelt sett vil omslaget og inn­ maten fremstå likt for leseren, men fordi papirvalget faktisk ER tykkere gir det den fordelen at bilaget blir en smule mere slite­ sterkt. Disse valgene vil også vil produktets taktilitet bli oppfattet på samme vis (som D2) av leseren.

ETTERBEHANDLIG Bilaget skal stiftes. Dette henger sammen med omfanget av bilaget. Dette er en kostnads­effektiv måte ift. til limfresing.

57

KONKLUSJON AV OPPGAVEN I oppgaven har jeg vektet fokuset på strategisk fundament og ­arbeidsprosess til et endelig resultat. Dette er et bevisst valg jeg har foretatt da jeg mener grunn­ arbeidet på et slikt prosjekt er selve nøkkelen og legger føringer for hvordan valgene og resultatet blir senere.

Oppgaven har ikke vært uten utfor­ dringer, selv om man har gjort et grunndig forarbeid. Noe av problematikken har ligget i vite hvem målgruppen egentlig er, da jeg mener man trenger enn grundigere analyse av de.

58

Et magasin må bevisst og ubevisst kunne trekke sammenhenger som er nedfeldt i de strategiske fundamentet. Dvs. logoutforming, layout, de grunnleggende ideer og konsepter; alle må være knyttet sammen og klinge og balansere til en fullkommen helhet. Spesielt er det viktig å skape denne forbindelsen mellom utgavene slik at leserne ubevisst føler dette på samme vis som sender ønsker å formidle. Forsiden er det som leseren naturlig nok legger merke til først, og denne “forbindelsen” må selges allerede her, men også layout, med grid og de visuelle elementer igjennom hele bladet må overbevise leseren.

Man kan si mye om hvordan de underliggende ideer og konsepter må sammenfalle, men til syvende og siste er det leser og “kunden” som har siste ordet. Teknisk sett kan alt stemme og være riktig, men når avisbilaget endelig er ute og ligger i hendene til leseren - så er det her dommen blir tatt.

DOKUMENTASJON Fremdriftsplan

Tirsdag 29. april

Onsdag 30. april

Torsdag 1. mai

Fredag 2. mai

Lørdag 3. mai

Søndag 4. mai

Mandag 5. mai

Tirsdag 6. mai

Onsdag 7. mai

Plan

Analysere oppgaven: ­ Hva skal egentlig gjøres

Research: ­ Skanne Dagens Næringsliv + konkurrenter

Strukturell planlegging: ­ Fremdriftsplan

Research: ­ Ferdiggjøring av analyse om DN

Strukturell planlegging: ­ Sette opp mal for rapport.

Kreativ grunnprosess: ­ Brainstorm ­ Moodboards ­ Evt. skisser

­ Brainstorm på designretninger ­ Jobbe med grunnleggende konseptskisser (retninger)

Kreativ prosess: ­ Skisser grid ­ Skisser forside og innholdsstruktur ­ Innside (kolofon etc)

Teori / strategisk: ­ Jobbe med strategisk fundament til oppgaven (posisjon, visjon, målgruppe etc)

Research: ­ Kjøpe ny utgave av DN (med D2 billag) ­ Skanne ny utgave. ­ Oppdatere situasjons­ og visuell analyse.

Teori / strategisk: ­ Evt. justere sit. analysere og strategisk fundament. ­ Refleksjon av oppgaven så langt. Skrive notat.

Kreativ prosess: ­ Ferdiggjøring av 3 grid­forslag ­ Skisser: ­­ Logo og designelementer ­­ Forside

Strukturell planlegging: Følge opp fremdriftsplanen.

Evt. justering

Research: ­ Evt. oppdatere situasjonsanalyse i oppgave.

Tidlig TESTPRINT: ­ Testprint av tidlige grid og logo ­ Evt. justering etter testprint ­ Testprint av grid

Kreativ prosess: ­ Jobbe videre med logo og designelementer ­ Ferdigstilling ­ Testprint av logo

­ Jobbe med 4­siders artikkelen.

­ Jobbe med Forside ­ ferdiggjøring av forside.

Strukturell planlegging: ­ Følge opp oppgaveprosess en. Samle alle eks. for rapport.

VIKTIG: ­ Sjekk planen.

Er jeg i rute? ­ Hva har jeg igjen? ­ Reflekter over oppgaven

Kreativ prosess: ­ Ferdiggjøring av 4­siders artikkel.

Strukturell planlegging: ­ Jobbe med hovedrapport ­ Jobbe med designføringer.

Teori: ­ Justere og sjekke over situasjonsanalyse og stragetisk fundament.

Morgen Ferdiggjøring, finjusteringog evt. testprint

Ca. kl 14:00 Utskrift av oppgave grafisk resutlat og rapport.

Sjekk over oppgave.

Evt. utskrift av materiale som mangler.

Kl. 14:00 INNLEVERING

59