Nordlysveiens visjon 2030 – Nordlysveien og turismen langs grenseregionen 2030

Nordlysveiens visjon 2030 Nordlysveien og turismen langs grenseregionen 2030 Hanna Lakkala, Hazel Salminen, Laura Pouru-Mikkola, Noora Vähäkari, Natalia Pulakka

MYSTORY - ALONG THE NORTHERN LIGHTS ROUTE

Nordlysveiens visjon 2030 Nordlysveien og turismen langs grenseregionen 2030 Hanna Lakkala, Hazel Salminen, Laura Pouru-Mikkola, Noora Vähäkari, Natalia Pulakka

MYSTORY - ALONG THE NORTHERN LIGHTS ROUTE

FINLAND FUTURES RESEARCH CENTRE

©2021 Lapland University of Applied Sciences og forfatterne Forfatterne: Hanna Lakkala, Finland Futures Research Centre ved Universittetet i Turku Hazel Salminen, Finland Futures Research Centre ved Universittetet i Turku Laura Pouru-Mikkola, Finland Futures Research Centre ved Universittetet i Turku Noora Vähäkari, Finland Futures Research Centre ved Universittetet i Turku Natalia Pulakka, Lapplands yrkeshögskola Omslagsbilde og grafikk: Pia Keränen, Anne Koivukangas Øvrig illustrasjon: Elina Söderström Kart: Maria Makkonen Layout: Pia Keränen

Publikasjonen Nordlysveiens visjon 2030 er produsert av prosjektet My Story - along the Northern Lights Route, finansiert av EUprogrammet Interreg Nord med flere.

Finansiører: Interreg Nord, Regional Council of Lapland, Tornedalsrådet, Innovasjon Norge, Troms og Finnmark fylkeskommune, Forskningsrådet Prosjektpartnere: Lapland University of Applied Sciences, Pello Development, Finland Futures Research Centre ved Universitetet I Turku, Halti Næringshage AS

Innehåll NORDLYSVEIENS VISJON 2030

7

VISJONSPROSESSEN

8

HVORFOR EN VISJONSPROSESS?

9

OM VISJONEN OG HANDLINGSPLANEN

10

TORNEDALEN OG NORDLYSVEIEN?

10

KOORDINERING?

11

GRENSEOVERSKRIDENDE REGIONALUTVIKLING

11

VISJON 2030 FOR NORDLYSVEIENS TURISTOMRÅDE: ÉN REGION, TRE LAND

12

VISJONENS MÅL

14

STEGENE FRAM MOT VISJONEN FINNESPÅ SIDENE 16-17

15

STEGENE FRAM MOT VISJONEN

16

IDEER FOR FREMTIDEN

18

FØLG OSS!

19

at is h You W rS

6

tory?

Nordlysveiens visjon 2030 Prosjektet MyStory bygger videre på prosjektet Our Stories (Interreg Nord), som ble avsluttet i 2019. Our Stories-prosjektet viste at området ved grensen er bundet sammen av en felles kultur, historie, nordlig livsstil og identitet.

Resultatet av en spørreundersøkelse gjort i prosjektet Our Stories viser at turistbedrifter og andre interessenter innenfor turisme ønsker å bruke digitale fortellinger og å jobbe på tvers av grensene mot et felles mål. Svarene viser at interessenter innenfor turismen i regionen ønsker mer grenseoverskridende strategisk turismeutvikling og samarbeid.

Prosjektet MyStory gir mulighet til å bygge opp bedriftens kjernefortelling og å bruke nye digitale verktøy i markedsføringen.

Målet med prosjektet er å fremme forretningsmuligheter for småbedrifter langs Nordlysveien gjennom fortellinger om den lokale

kulturen og å bruke dem på en sosial, kulturell og bærekraftig måte. Prosjektet bygger på nye fortellings- og stedsbaserte digitale forretningskonsepter, kompetanseutvikling og grenseoverskridende samarbeid gjennom nye, innovative digitale løsninger.

I tillegg skal man lage en felles grenseoverskridende turismevisjon for området Nordlysveien 2030 og et praktisk veikart for å gjøre visjonen til virkelighet. Finland Futures Research Centre (FFRC) har ansvar for arbeidsprosessen som gjelder visjonen. Dette forskningssenteret er Nordens største og et av få forsknings- og utviklingssentre i verden som spesialiserer seg på fremtidsforskning og fremsyn. Visjonsarbeidet er basert på en deltakende prosess. Målet har vært at interessegruppene skal jobbe mot en felles fremtiden med praktiske tiltak.

7

Visjonsprosessen Visjonsprosessen ble gjennomført oktober 2020–februar 2021.

2020 01 Diskusjoner med målgruppene OKTOBER Til sammen 25 representanter fra området langs Nordlysveien deltok i målgruppediskusjoner på nett: regionale utviklingsorganisasjoner, visit-organisasjoner, kommuner, turistbedrifter, foreninger og Leader-organisasjoner (EU – finansierte organisasjoner i Finland og Sverige).

Diskusjonene ble arrangert på norsk, svensk og finsk. På grunnlag av diskusjonen ble det laget en anonym spørreundersøkelse for den neste fasen.

FORMÅL Å få et bredt perspektiv av synspunkter fra ulike interessenter om mulige fellesnevnere (og dermed skape grunnlaget for en felles visjon) for turismeutviklingen i regionen.

OKT

8

03

02 Nettundersøkelse

Workshop

NOVEMBER Over 70 personer svarte på undersøkelsen.

53,5 prosent av respondentene var fra Finland, 29,5 prosent fra Sverige og 17 prosent fra Norge. I undersøkelsen ble interessegruppene bedt om å velge fem påstander som best beskriver området rundt Nordlysveien fra Haparanda–Torneå til Tromsø, og som danner grunnlaget for den felles visjonen.

DESEMBER. De samme interessegruppene fra den første fasen ble invitert til workshopen. De ble bedt om å sende invitasjonen videre til andre interessegrupper i regionen. 37 personer meldte seg på workshopen, hvorav 30 deltok. Deltakerne kom fra alle de tre landene og fra ulike sektorer: kommuner, bedrifter, visit-organisasjoner, regionale utviklingsorganisasjoner, Leader-grupper og andre turist- og kulturorganisasjoner. I workshopen diskuterte man praktiske tiltak for å oppnå den felles visjonen.

FORMÅL Å velge fellesnevnere som interessentgruppene er best i stand til å identifisere seg med, gjennom gradering av forslag.

NOV

FORMÅL Å utvikle en felles utviklingsvisjon og framdriftsplan.

DES

Hvorfor en visjonsprosess?

2021 05

04

Analyse og bearbeiding Finsliping og av resultatene visualisering av visjonen JANUAR På grunnlag av resultatene fra workshopen laget man en felles visjon for 2030 og et veikart (action roadmap) for å virkeliggjøre visjonen.

Interessegruppen fikk mulighet til å uttale seg om utkastet på e-post eller på et spørreskjema.

JAN

FEBRUAR På grunnlag av responsen ble den endelige visjonen utformet i februar. Sluttproduktet finnes på tre språk: norsk, svensk og finsk.

FORMÅL Bearbeiding av en felles visjon og å stake ut en kurs for å nå den

Nordlysveien ble til for ca. 20 år siden i samarbeid mellom Tornedalsrådet og veimyndighetene i Finland, Sverige og Norge. Navnet eller konseptet er altså ikke et resultat av denne prosessen eller dette prosjektet.

Skiltene langs Nordlysveien har stått langs veien mellom Haparanda–Torneå og Tromsø i ca. 20 år. Veiens fulle potensial har imidlertid ikke blitt utnyttet: Veien har ikke vært synlig i markedsføring, og hverken lokalbefolkningen eller turister har kjent til veien og hva den står for.

Utover selve veien handler prosessen også om hele grenseregionen og det grenseoverskridende samarbeidet innen turistnæringen. Flere organisasjoner har i årenes løp engasjert seg for å utvikle den grenseoverskridende turismen og samarbeidet. Men det har ikke forekommet noen langsiktig koordinering. Man vet ikke hva som skjer i nabokommunen eller på den andre siden av grensen.

Det handler altså delvis om den fysiske veien og potensialet den kan ha i en grenseoverskridende felles utvikling av turistnæringen, men også om samarbeid langs grenseregionen generelt sett. Derfor har vi i visjonsprosessen forsøkt å svare på følgende spørsmål: Hva er interessentenes synspunkter, både når det gjelder Nordlysveien og den felles utviklingen av turismen langs grensen? Utover selve veien, hvilke andre aspekter kan et utvidet samarbeid bygge på? Hvem kan påta seg en koordinerende rolle? Hvordan kan en felles utviklingsvisjon og handlingsplan se ut, slik at så mange som mulig kan enes om den?

Formålet med den deltakende visjonsprosessen har vært å la stemmene fra alle tre land og fra alle sektorer bli hørt.

FEB

9

Om visjonen og handlingsplanen Etter kommentarrunden ble det ikke gjort større forandringer i innholdet av visjonen eller handlingsplanen, men ved hjelp av kommentarene kunne flere mål og aktiviteter tydeliggjøres. Nye forslag som kom inn under kommentarrunden, men som ikke har kommet opp under selve prosessen, har i stedet blitt tatt opp i dette dokumentet.

De fem viktigste temaene som har blitt løftet frem av deltakerne under prosessen, og som ble til de fem målene, var: Å utvide samarbeidet og koordineringen, å drive lobbyvirksomhet i regionen sammen, å løfte frem den felles kulturen og identiteten, å forbedre infrastrukturen langs selve veien samt å gjøre grenseområdet mer synlig.

Synspunktene var mange, og til en viss grad også delte. Resultatene og prosessen viste imidlertid at noe må gjøres for å utvide samarbeidet på tvers av grensene og gjøre regionen og veien mer synlig. Formålet med prosessen og visjonen har vært å få frem en mest mulig holistisk helhet der alle stemmer har blitt hørt.

Det forelå et behov for felles plattformer for å kommunisere på tvers av lande- og sektorgrensene. Samarbeidet mellom ulike interessenter er det viktigste, selv når man ikke er enige om alt.

Det er ikke meningen at aktivitetene skal være bindende (f.eks. Doerz-plattformen, som nevnes som en mulighet). De er frivillige, og håpet er at aktørene i regionen kan ta med seg det de føler passer sin egen strategi og det som bidrar til økt samarbeid over grensene.

10

Den fremlagte visjonen og handlingsplanen kan anses som en tilleggsstøtte for regionen og for samarbeidet på tvers av grensene.

Formålet er ikke å konkurrere med nasjonale kampanjer eller varemerker, men å tilby en kontekst for grenseregionen og forsterke samarbeidet på tvers av grensene.

Tornedalen og Nordlysveien?

Under prosessen ble også avgrensningen av regionen og navnet på veien diskutert. På den ene siden ble det eksisterende navnet «Nordlysveien» ikke ansett som å beskrive regionen, og heller ikke som unikt, da samme eller lignende navn brukes andre steder. På den andre siden ble det påpekt at siden navnet og skiltene alt har eksistert i 20 år, er det kanskje ikke nødvendig å henge seg opp i selve navnet, så lenge man påser at samarbeidet over grensene styrkes og at man får turistene til å ta veien hit og stoppe langs veien.

I store deler av regionen langs den finsk-svenske grensen identifiserer folk seg som tornedalinger. Derfor er Tornedalen en viktig del av visjonen, veien og regionen, men siden den nordlige delen av den aktuelle regionen ikke hører til Tornedalen, kan ikke hele strekningen kalles Tornedalsveien, som også ble foreslått. Samtidig føler flere aktører også at det er naturlig å samarbeide med Norge.

Selv om identiteten ikke er den samme for innbyggerne langs hele strekningen fra Haparanda–Torneå til Tromsø, gagner samarbeid alle, og helheten med varierende landskap og unik kultur er interessant for besøkende.

Koordinering?

Forutsetningen for et utvidet samarbeid er at en koordinerende organisasjon stiftes. Følgende ideer angående koordinering ble tatt opp av interessentene: Kunne Visit Arctic Europe (VAE), som er et samarbeid og prosjekt på regionnivå, kanskje ta med grensekonteksten og Nordlysveien i sitt samarbeid fremover? Det viktige blir i så fall at Tornedalen og grensekonteksten ikke forsvinner i samarbeidet på regionalnivå, som man ofte har følt i Tornedalen (VAE-prosjektets medlemmer har deltatt i denne visjonsprosessen og kjenner dermed til dette arbeidet).

En organisasjon, f.eks. forening, for koordinering dannes for å opprettholde et felles diskusjonsforum. En liten medlemsavgift betales for å drifte et nettsted, for organisering av felles møter samt for å dele informasjon om prosjekter, hva som er utrettet og nyheter om bransjen. Kjennskap til hvordan bransjens aktører har organisert seg f.eks. i Alpene, Karibia eller Barentsregionen kan hjelpe oss med å finne riktig form for organisering.

I forbindelse med koordineringen av individuelle deler av det grenseoverskridende samarbeidet har Tornedalsrådet blitt nevnt.

Rådets rolle i slike tilfeller er relatert til koordineringen av kultursamarbeidet mellom kommuner (knyttet til turisme), og rådet har søkt om ressurser for å kunne ansette en person for koordinering av dette arbeidet (se Mål 3 i handlingsplanen). Tornedalsrådet har også betalt avgiften for Doerz-plattformen, der de organisasjonene som vil, kan markedsføre tjenestene sine i regionen (under Mål 1). Leader-organisasjonene har imidlertid sagt at de er interessert i å organisere møter over landeog kommunegrensene mellom bedriftene som

driver innen turistnæringen langs grenseregionen (under Mål 1).

Det at de ulike aktørene har fått samle seg og diskutere på tvers av lande- og sektorgrensene under prosessen, har mange opplevd som verdifullt. Det finnes altså en interesse for et forum der man kan prate og utveksle erfaringer over sektor-, kommuneog landegrensene i Tornedalen og langs hele Nordlysveien.

Grenseoverskridende regionalutvikling Grenseoverskridende samarbeid er alltid utfordrende. Man må ta hensyn til de nasjonale og regionale organisasjonenes strategier og andre realiteter som på ulike måter påvirker turismen og regionalutviklingen på hver sin side av grensen og i hvert land.

Hva legger de regionale strategiene vekt på? Hvis f.eks. store vindkraftverk og gruvenæringen er viktigere enn turistnæringen, blir det vanskelig å løfte frem turismen og våge å investere som næringsdrivende. Bevissthet om regionale strategier og dialog med dem kreves.

Det samme gjelder de regionale turiststrategiene. Det ideelle hadde vært om grenseregionen og det grenseoverskridende samarbeidet var mer uttalt i de regionale turismestrategiene. Både organisasjonen Swedish Lapland og Finnish Lapland er i ferd med å utvikle en ny strategi. En samordnet utvikling av turismen i grenseområdet (og spesifikt Tornedalen ved den finsk-svenske grensen) hadde helt klart vært lettere om den var med i strategiene. På den andre siden motsetter ikke resultatene av dette visjonsarbeidet seg de eksisterende strategiene for de tre turismeorganisasjonene på regionnivå.

11

VISJON 2030 FOR NORDLYSVEIENS TURISTOMRÅDE

ÉN REGION, TRE LAND Nordlysveiens turistområde strekker seg fra Bottenvika til Ishavet langs Tornedalens elver og fjell i tre lands grenseområde: Sverige, Finland og Norge. Den felles historien og identiteten samt det kulturelle mangfoldet forener regionen og gjør at den skiller seg fra andre destinasjoner. Regionen er en attraktiv destinasjon året rundt, og turistnæringen er bærekraftig: Den belaster ikke miljøet, men skaper velferd for lokalsamfunnene og skaper muligheter for små bedrifter og de unike tjenestene og produktene de tilbyr. Aktørene innen turistnæringen i regionen kjenner hverandre, jobber grenseoverskridende og danner et kreativt, innovativt og åpent utviklingsnettverk.

12

Nordlysveien 13

VISJONENS MÅL

MÅL 1

Interessentene innen turistnæringen utvikler turismen koordinert og i samarbeid – vi kjenner hverandre!

MÅL 2

Turistnæringens betydning for regionen legges også merke til i kommunene, regionene og på nasjonalt nivå – vår stemme blir hørt!

MÅL 3

Regionens felles historie og kultur skiller den fra andre destinasjoner – vi vet hvem vi er, og kulturen vår synes.

MÅL 4

Nordlysveiens fysiske infrastruktur og miljø utvikles – på vei!

MÅL 5

Regionens aktører utvikler og markedsfører de førsteklasses og personlige tjenestene i aktivt samarbeid – Nordlysveien synes!

14

MÅL

STEGENE FRAM MOT VISJONEN

FORUTSETNINGER

FINNES PÅ SIDENE 16-17

UTFORDRINGER AKTØRER

▶ TURIST- OG KULTURFORENINGER ▶ TRAFIKKVERKENE ▶ LEADER -ORGANISASJONER (FI/SE) ▶ UTDANNINGSINSTITUSJONER ▶ ORGANISASJONER FOR REGIONAL UTVIKLING ▶ VISIT-ORGANISASJONER ▶ BEDRIFTER ▶ KOMMUNER ▶ FYLKER ▶ GRENSETJENESTEN

15

MÅL 1

Interessentene innen turistnæringen utvikler turismen koordinert og i samarbeid – vi kjenner hverandre!

MÅL 2

Turistnæringens betydning for regionen legges også merke til i kommunene, regionene og på nasjonalt nivå – vår stemme blir hørt!

MÅL 3

Regionens felles historie og kultur skiller den fra andre destinasjoner – vi vet hvem vi er, og kulturen vår synes.

MÅL 4

Nordlysveiens fysiske infrastruktur og miljø utvikles – på vei!

MÅL 5

Regionens aktører utvikler og markedsfører de førsteklasses og personlige tjenestene i aktivt samarbeid – Nordlysveien synes!

FORUTSETNINGER UTFORDRINGER 16

Kommunene har felles forretningsplattformer, slik at informasjonen om hva som skjer i andre kommuner, er lett tilgjengelig.

>

Turistbedriftene foretar besøk på tvers av by-, kommune- og landegrensene (Leader-grupper i Finland og Sverige organiserer, hvem i Norge?).

>

Lokale bedrifter er aktivt med i samarbeidet mellom kommuner og næringslivet, slik at turistnæringens behov tas hensyn til. Turistnæringens behov tas også hensyn til i planleggingen av store infrastrukturog industriprosjekter.

Et felles turistråd fører sammen aktørene innen turistnæringen i Finland, Sverige og Norge og verner om felles interesser.

>

Den lokale livsstilen og grensekulturen er hverdagen for de lokale, men unikt for besøkende. Elven og veien forener regionen.

I tillegg til den mangfoldige naturen skiller regionen seg fra andre regioner med en rik historie, kultur, identitet, minoriteter, språk og tre land. Kulturen fremheves aktivt og respektfullt av alle aktører (f.eks. i produkter og tjenester).

>

Innsats for å bevare landskap langs veien – bl.a. utsikten over elven og fjorden er viktig.

Den grenseoverskridende kommunale og regionale fysiske planleggingen forsterkes, og turistnæringens langsiktige forutsetninger tas hensyn til: Vi trenger en grenseoverskridende oversiktsplan i kombinasjon med regionale utviklingsplaner.

Nettverkene forsterkes – de er sentrale for utviklingen av samarbeidet. Alle bidrar for å hente inn nye kunder.

En felles plattform for markedsføring og tjenester: lenker til kart, brosjyrer og bestillinger, enkelt fra samme nettsted.

>

Regionens tjenester markedsføres på felles plattformer (f.eks.

Doerz-plattformen via Tornedalsområdet).

Felles kommunikasjon for å øke forståelsen for bransjen: kommunisere tall og harde fakta om turismens betydning for kommuner, politikere, media osv.

Det lokale og unike fremheves.

Tjenester av høy kvalitet tilbys syv dager i uken, året rundt.

Organisasjonene i regionen harmoniserer strategiene sine for turisme i tråd med den felles visjonen.

▶ KOORDINERENDE ORGANISASJONER ER DEFINERT ▶ REISELIVSUTDANNING, REKRUTTERING ÅRET RUNDT

▶ MANGELEN AV ET FELLES SPRÅK

▶ AKTIVE NETTVERK OG SAMARBEIDSVILJE

▶ PROSJEKTFINANSIERING – LANGSIKTIG UTVIKLING VANSKELIG

Lære seg mer om hvordan andre turistområder i grenseoverskridende sammenheng organiserer seg? F.eks. Alpene, Karibia.

En koordinerende organisasjon stiftes: Den langsiktige koordineringen av turistnæringen innen og mellom landene forsterkes. Organisasjonen er virksom i alle tre land, kjenner til kontekstene og har evnen til å koordinere. Opprettholder også et diskusjonsforum for alle aktører.

Sterkere lobbyvirksomhet: advokater, ressurser, kommunikasjon – akkurat som i andre industrier.

Sikring av utdanninger er viktig for turistnæringen – opprettholdelse av dialog med utdanningsorganisasjoner i regionen.

>

Det kulturelle samarbeidet i hele regionen forsterkes ved hjelp av felles plattformer, som også involverer grupper som ikke har vært aktive før (f.eks. unge).

Nordlysveien blir en turistvei (scenic route) gjennom landskapsanalyse og historiefortelling: veien og regionen som opplevelse og fortelling.

>

Tilgjengeligheten forbedres: Kollektivtrafikken gagner både turister og lokale.

Infrastrukturen forbedres: bilveier, sykkelveier og turstier.

>

Grenseoverskridende ruter for individuelle reisende med bil, sykkel eller til fots. Disse kombineres med kollektivtrafikk (den arktiske busslinjen og togforbindelser).

Regionen markedsføres som en helhet på f.eks. reisemesser. Turistene oppfatter oss som en enhetlig region fra Bottenvika til Ishavet.

> >

En felles prosjektplattform der man kan se alle nåværende og kommende prosjekter.

Dette muliggjør samarbeid og gjør at man unngår overlappende prosjekter.

STEGENE FRAM MOT VISJONEN

Gjennom spørreundersøkelser blant besøkende og utnyttelse av eksisterende data forstår man målgruppene og blir bedre i stand til å innrette servicen mot dem.

▶ KONTINUITET OG TILSTREKKELIGE RESSURSER

▶ MANGEL PÅ VERDSETTING OG PRIORITERING AV TURISTNÆRINGEN

▶ SOM NAVN SKILLER IKKE NORDLYSVEIEN SEG FRA ANDRE OG ER I BRUK ANDRE STEDER

▶ MANGEL PÅ SAMARBEID MELLOM KOMMUNER – VI VET IKKE HVA SOM SKJER I ANDRE KOMMUNER

17

Ideer for fremtiden

Ideer som kom inn under kommentarrunden, men som ikke ble tatt opp under workshopen:

Veien som en del av International Great Roads

Nordlysveien, når den er klar for det, kan bli en del av den internasjonale Great Roads-markedsføringen sammen med ruter som The Gold Coast, The Alaska Highway, m.fl. For inspirasjon, se f.eks.: https://theplanetd.com/best-road-trips/ og https://localadventurer.com/great-american-road-trips/ og https://www.visitvictoria. com/Regions/Great-Ocean-Road/Things-to-do/Touring-routes/Great-Ocean-Roadtouring-route

Noe som alltid er åpent?

Selvbetjente tjenester som «alltid er åpne» og ikke frustrerer besøkende som kommer på «feil tidspunkt», som visse ukedager eller helger, men også aktiviteter som egner seg i mørket og midnattssolen, i alle årstider, om dagen og om kvelden.

Tenk spesifikke «stille» og «mørke» opplevelser, f.eks.: https://www.lifehack. org/377243/science-says-silence-much-more-important-our-brains-than-thought og https://www.forbes.com/sites/valeriestimac/2021/12/31/a-world-of-darkness-20-newdestinations-protecting-dark-skies-in-2020

Trenden med pilegrimsvandringer og lange sykkelturer Hvor godt rustet er veien for fotturister og syklister?

Vedlikehold av grunnleggende infrastruktur

Det som gir et positivt eller negativt inntrykk for besøkende, men som turistnæringen ikke kan påvirke i like stor grad, er hvordan raste- og parkeringsplassene ser ut.

Fungerer søppelhentingen? Finnes det toaletter, og er de rene?

18

Følg oss! northernlightsroute.info

Instagram

Facebook

YouTube

19

Projektet MyStory bygger vidare på det år 2019 avslutade projektet Our Stories (Interreg Nord) som visade att området vid gränsen präglas och förenas av en gemensam kultur, historia, nordlig livsstil och identitet. Dessutom beslutade man att som en del av MyStory projektet utveckla en gemensam gränsöverskridande turismvision för Norrskensvägen år 2030, samt en praktiskt hållen färdplan för att göra visionen till verklighet. Finland Futures Research Centre har varit ansvarig för visionsprocessen. Forskningscentret är Nordens största och en av de få akademiska forsknings- och utvecklingscentren i hela världen som är specialiserad på framtidsforskning och framsyn. Visionsarbetet bygger på en deltagande process. Syftet har varit att intressegrupperna på bred front funderat på den gemensamma framtiden och de praktiska åtgärderna.

FINLAND FUTURES RESEARCH CENTRE