Portrettet: En ringrevs fortellinger

EN RINGREVS FORTELLINGER En mann av få ord, men mange historier.

Vi møter Ivar Harstad på Valle i Fredrikstad. Det er mange år siden han gikk av med pensjon, men han er stadig innom sin gamle arbeidsplass. 72 år gammel tar han nemlig fortsatt oppdrag og holder kontakten med gamle kollegaer.

Tekst: Eva Kynningsrud Dobbing | Foto: Arild Bråthen / Eva Kynningsrud Dobbing

I bortimot 30 år jobbet han som kranfører i Kynningsrud, og etter at han ble pensjonert har han jobbet 30-40%. - Hvordan har det seg at du ble kranfører? - Jeg er født litt lat, så jeg synes det er moro å se på andre jobbe. Derfor passa det meg bra, sier han og humrer stille. - Du er vel ikke akkurat lat når du fortsatt jobber sju år etter at du gikk ut i pensjon? - Nå kan jeg jo bestemme selv. Jeg kan si nei hvis det regner eller snør. Det er en befrielse.

Aktiv pensjonist

At han er lat tar vi likevel med en klype salt. Ivar er gift med Aud, har to døtre, Monica (49) og Silje (33), tre barnebarn på 2, 10 og 30 år og et oldebarn. Han bruker mye av tiden sin på familien, enten det er døtrene som trenger hjelp til oppussing, barnebarna som skal kjøres og hentes eller bare trenger en supporter når 10-åringen spiller håndballkamp. - Denne uka har jeg malt vaskerommet, barnebarna har vært på besøk og jeg har kjørt på håndballkamp, forteller han.

En kløpper på Bacalao

I tillegg brygger han øl og er en kløpper på å lage Bacalao. - Jeg og yngstebroren min lager bacalao annenhver gang og inviterer hverandre omtrent en gang i måneden, forteller Ivar. Ivar har tette bånd med familien. Han vokste opp som nummer to i en søskenflokk på fire. Tre gutter og en jente. Yngstemann var bare 22 år gammel da han havnet i rullestol, en traumatisk beskjed å få for Ivar, som har et veldig nært forhold til lillebroren sin. - Han var på sjøen og falt ned i et lasterom. Jeg er veldig stolt over hvor selvhjulpen han er. Han har hatt et utrolig pågangsmot, skryter han. Ivar selv var også på sjøen som ung. Han dro ut da han var 17 og kom hjem da han var 22. - Det var nok på sjøen at jeg og broren min fikk smaken på bacalao. Det er lettvint å lage når til og med jeg kan det, sier han beskjedent.

Noen disputter

Ivar framstår som en særdeles rolig og sindig mann. Han sløser ikke med ordene, og slåss ikke om oppmerksomheten. Å skulle portretteres i KynningsrudNytt står ikke øverst på ønskelisten hans, men vel vitende om at han sitter inne med mange gode historier etter lang fartstid i Kynningsrud, slipper han ikke så lett unna. - Harald (Kynningsrud) beskriver deg som en klippe. Alltid rolig og flink, men likevel ikke redd for å si hva du mener. - Det er koselig å høre, men jeg har egentlig ikke lyst til å bli portrettert, sier han mens han tar rosen motvillig til seg. Han innrømmer likevel at det er hyggelig med gode tilbakemeldinger og kjenner seg igjen i noe av beskrivelsen. - Jeg har hatt noen disputter. Det er fint at det har vært rom for å si fra, at man har fått renska lufta. Jeg har hatt god kontakt med de fleste jeg har jobbet med. Spesielt den eldre garde i Karlstad-avdelingen, forteller han.

Nektet hotellrom

En av dem som går mest igjen i Ivars memoarer fra tiden i Kynningsrud er pensjonist Knut Sahlberg, som jobbet i Kynningsrud i mange år. Særlig en episode får han til å trekke på smilebåndet. - Knut og jeg skulle til Danmark og hente en kran de hadde kjøpt. Det var mellom jul og nyttår, og vi skulle ta ferga mellom Gøteborg og Frederikshavn. Været var dårlig og Knut ble veldig sjøsyk. Da vi endelig kom i land langt ut på natta måtte vi finne et hotellrom. Jeg gikk inn, og ordnet oss to rom, det var ikke noe problem. Ikke før Knut kom inn... Da de så han og tilstanden han var i, hadde de plutselig ikke rom likevel. De trodde han var full, så vi måtte kjøre videre, forteller han. Det skal sies at historien er ekstra morsom fordi det sterkeste Knut Sahlberg noen gang drakk var eplemost.

Kjendiser

Ivar har møtt mange spennende mennesker gjennom jobben, og noen har gjort bedre inntrykk enn andre. Under monteringen av Stjerna på Gardermoen møtte Knut og Ivar både Dorthe Skappel og Vebjørn Sand.

Sistnevnte gjorde helt klart best inntrykk. - Da vi hadde montert ferdig, skulle vi kjøre Dorthe og Vebjørn i kurven. Jeg er ikke av typen som går og snakker med en kjendis, men Knut hadde lyst å snakke med Dorthe. Det var derimot ikke hun så veldig interessert i, og da mista Knut helt respekten for henne. Men Vebjørn Sand var veldig hyggelig og omgjengelig fyr, minnes han. Det samme kan han fortelle om Kjell Inge Røkke. - Han var ikke fornøyd med oppkjørsla si og ville ha helt ny med stabla sten fra Vestfold. Han var også veldig omgjengelig, kan han fortelle.

Venner og kollegaer

Det er tydelig at kollegaene setter pris på at Ivar er innom. Gjennom intervjuet er det stadig folk som prøver å få oppmerksomheten hans. - Arild Bråthen, Arnfinn Mathisen og Ståle Angelsen er noen av dem jeg fortsatt har kontakt med. Jobben har alltid vært sosial. Når man ligger mye utpå blir de du jobber med vennene dine og mange av de gamle vennene kommer litt på avstand. Da jeg jobbet fullt var det vanskeligere å ta vare på de gamle, men det har tatt seg opp etter at jeg ble pensjonist. Nå har jeg venner utenfor jobben, sier han mens han og ser ut av møterommet mot Arild Bråten som venter utenfor. - Har du ikke fått nok nå? spør han meg. - Nei, jeg må ha bilder også! Ivar ser øyeblikkelig utilpass ut, men stiller motvillig opp. - Det finnes sikkert noen gamle bilder du kan bruke. Dette her er jeg ikke noe glad i... Noe sier meg at vi får respektere det, og at Haralds beskrivelse var ganske treffende. Ivar Harstad er rolig og flink, men han tør å sette ned foten...

IVAR HARSTAD

Alder: 72 Stilling: Kranfører og pensjonist. Sivil status: Gift med Aud, to døtre, tre barnebarn og et oldebarn. Beste med Kynningsrud: Bra arbeidsforhold, høy trivsel og mange utfordringer. Verste med Kynningsrud: Du visste aldri når du kom hjem. Favorittmat: Bacalao Favorittdrikke: Øl Beste egenskap: Tålmodig Dårligste egenskap: Sikkert mange...