8
Metode og empiri
(…) Konsekvensene av å inkludere barnehagene i DKSordningen må vurderes for ulike parter som blir berørt, både med tanke på positive og negative virkninger. Budsjettmessige virkninger må også vurderes, og alternative tiltak må kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske ramme. Vi ber dere synliggjøre ulike mulige organisatoriske løsninger (samordning av tilbud til barnehager, felles tilbud til barnehager og barn i grunnskoler på de lavere trinnene etc.) og de ulike økonomiske konsekvensene av disse.
På bakgrunn av oppdragsbrevet har Kulturtanken tolket oppdragets målsetning som todelt. Kulturtanken skal for det første vurdere tiltak som kan bidra til å forbedre kulturtilbudet for barnehagebarn nasjonalt. For det andre skal Kulturtanken, som hovedansvarlig for Den kulturelle skolesekken, særskilt vurdere mulighetsrommet for slike tiltak innenfor DKS-ordningen og ordningens gjeldende økonomiske ramme.
2. Metode og empiri 2.1. Eksisterende data Datainnsamlingen er basert på både kvalitative og kvantitative metoder, og ble gjennomført i tidsrommet fra september til november 2019. En klar overvekt av Kulturtankens kunnskaps- og vurderingsgrunnlag er basert på besvarelser fra skriftlige bestillinger og spørre undersøkelser utformet spesielt for dette oppdraget. Hvilke aktører Kulturtanken har involvert, og på hvilken måte, skisseres i kapittel 2.2. og 2.3. Det eksisterer imidlertid data og informasjon fra andre relevante prosjekter, samt tidligere gjennomførte undersøkelser, som Kulturtanken har bygget videre på i denne utredningen. Blikk for barn er et OsloMet-basert forskningsprosjekt som har undersøkt ulike sider ved de yngste barnas livskvalitet i barnehagen, samt barnehagens innhold, med et særlig fokus på estetikk. Sentrale funn i de to tilhørende antologiene Blikk fra barnehagen (2016) og Blikk for barn (2019), har ved å belyse store mangler i barnehagenes kunstfaglige arbeid, bidratt til å aktualisere og fremheve 4
FHI, (2014).
viktigheten av oppdraget. I utformingen av egne spørre undersøkelser har Kulturtanken i tillegg dratt veksler på enkelte spørsmålsformuleringer og svarkategorier i Den norske mor og barn-undersøkelsen slik de gjengis i Folkehelseinstituttets rapport 2014: 1, Sammenhenger mellom barnehagekvalitet og barns fungering ved 5 år.4 Kulturbarn 0-8, et samarbeidsprosjekt mellom Kulturtanken, Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, ment for å styrke kulturtilbudet til barn i alderen 0-8 år, har også hatt betydning for kunnskapsgrunnlaget. Prosjektet gjennom føres fra desember 2018 til desember 2020 og søker å styrke samarbeidet innad i kommunene og fremme nye ordninger for kompetansebruk på tvers av institusjoner. Av til sammen 42 kommuner som søkte om deltakelse i prøveprosjektet ble seks plukket ut. Foruten søknadene har deltagerkommunenes innrapportering på status og progresjon i forbindelse med det pågående arbeidet bidratt til å belyse fordeler, men også enkelte ulemper, ved ulike samarbeidsmodeller.
