Kunst og kulturtilbud for barnehagebarn
7
1. Bakgrunn og formål 1.1. Bakgrunn for oppdraget Dette innspillet presenterer og vurderer mulige tiltak for å styrke kunst- og kulturtilbudet for barnehagebarn i hele landet. Innspillet leveres som svar på oppdragsbrev fra Kulturdepartementet til Kulturtanken, mottatt 03.07.19. Oppdraget er forankret i regjeringens politiske plattform av 17. januar 2019, Granavollplattformen, der det står at regjeringen vil «Vurdere hvordan kulturtilbudet for barnehagebarn kan forbedres nasjonalt.»1 I Granavollplattformen slås det i tillegg fast at regjeringen skal legge frem en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Det foreliggende innspillet er utarbeidet i tilknytning til barne- og ungdomskulturmeldingen der regjeringens arbeid med å vurdere mulige tiltak for å styrke kulturtilbudet til barnehagebarn blir fulgt opp. Det eksisterer et tydelig rom for forbedringer i barne hagenes kunst- og kulturtilbud. Tidligere forskning har påpekt et misforhold mellom politiske målsetninger og reell måloppnåelse i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. I rammeplanen for barnehagen, de overordnede bestemmelsene for barnehagens innhold og oppgaver, understrekes det at barnehagen skal legge til rette for at barn får oppleve og ta del i ulike kunst- og kulturuttrykk: I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. (…) Barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker.2 1 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, (2019, 65). 2 Utdanningsdirektoratet, (2017, 50-51). 3 Gulpinar et al., (2016).
Til tross for at rammeplanen presiserer at «(…) alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold», viser forskning at kunst, kultur og kreativitet er det fagområdet i rammeplanen det jobbes minst med. Mens barnehagene bruker omtrent 80 prosent av tiden til å jobbe med sosial kompetanse, vies kun 20 prosent av arbeidstiden til å jobbe med estetiske fag.3 Slike funn understreker behovet for å vurdere eventuelle tiltak som kan bidra til å styrke barnehagenes kunst- og kulturtilbud.
1.2. Oppdragets formål Hovedformålet med Kulturtankens oppdrag er altså å vurdere og foreslå tiltak som kan bidra til å styrke kunstog kulturtilbudet for barn i barnehagen i hele landet. I mandatet, slik det står beskrevet i oppdragsbrevet, heter det blant annet at: [Kulturtanken skal] vurdere tiltak som kan bidra til å forbedre kulturtilbudet for barnehagebarn nasjonalt. Vi legger til grunn at dere tar utgangspunkt i erfaringer og kunnskap dere har fra arbeidet med målgruppen barn og unge, og den kunnskapen dere sitter på når det gjelder arbeidet opp mot barnehagebarn. (…) Vi ber Kulturtanken vurdere hva som kan gjøres innenfor DKS-ordningen for å bidra til at kulturtilbudet for barnehagebarn forbedres nasjonalt. Vi ber særskilt om en vurdering av muligheter og begrensninger ved en nasjonal satsing som støtter opp om, og eventuelt bygger videre på, de positive erfaringene fra lokale og regionale initiativ som finnes.
