4. Kunnskapsbehov og veien videre I oppdraget bes vi om å peke på kunnskapshull og komme med anbefalinger på reelt og effektiv mulighetsrom ift. Kulturtankens mandat, med bakgrunn i resultatene fra litteraturgjennomgangen og søkene etter andre kulturaktørers arbeid med kultur og bærekraft. Før vi antyder mulige veier videre, vil vi løfte fram de behovene for kunnskap som vi har identifisert i litteraturgjennomgangen og gjennom praksis-eksemplene. Kunst- og kulturproduksjon: Litteraturgjennomgangen viste at selv om det foreligger en del forskning på hvordan kunstnerisk innhold kan være med på å informere om bærekraftig utvikling, og til en viss grad endre adferd, er det et stort behov for kunnskap om hvordan bærekraft og tanker om bærekraft kan bringes inn i selve kulturproduksjonen rettet mot barn og unge. For eksempel, hvordan kan man turnere med kulturtilbud for barn og unge på en bærekraftig måte? Eller, hvordan kan man utvikle kulturtilbud for barn og unge på en bærekraftig måte? Finnes det kulturtilbud som både har lavt klimaavtrykk, som også på andre måter bidrar til bærekraftig utvikling, for eksempel gjennom å redusere sosial ulikhet? Generelt sier litteraturgjennomgangen lite om oversettelsen av bærekraft til de sammenhengene der kunst og kultur skal produseres. Bærekraftige løsninger i kulturadministrasjon og produksjon: Gjennomgangen viste også at selv om det etter hvert er etablert strategier og ordninger for «grønn kulturproduskjon» så er det mangel på kunnskap om og erfaring med bærekraftige løsninger blant sentrale kulturinstitusjoner, også statlige. Vi viste at Grønt Veikart er en ressurs for det grønne skiftet i kultursektoren og et relevant virkemiddel å ta i bruk i Kulturtankens videre arbeid. Også Miljøfyrtårnsertifisering er et virkemiddel som vil kunne brukes av Kulturtanken, både i forhold til kriteriene for grønne arrangementer og scenekunst. Betydningen av virkemiddelordninger: Det mangler også kunnskap om hvordan finansieringsordninger og sertifiseringsordninger som f. eks Miljøfyrtårn og Kulturrom virker inn på kulturinstitusjoner. Med andre ord: så mangler kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet kan brukes av kulturinstitusjoner og kulturaktører for å nå bærekraftsmålene. Nye arbeidsmåter – skape kultur for bærekraft: Både litteratur- og praksisgjennomgangen viste at det mangler kunnskap om hvordan kulturinstitusjoner kan handle i henhold til FNs bærekraftmål. Eksempler fra praksisfeltet understreket at dette er et nytt felt for mange av de sentrale kulturaktørene, med lite kunnskap om hvordan institusjoner og aktører kan rigge seg og samarbeide på nye måter for å oppnå bærekraftsmålene. Det er med andre ord behov for mer kunnskap om hvordan en skal skape kultur for bærekraft. Til dette punktet vil vi vise til den danske forskeren Signe Meisner Christensen sin refleksjon knyttet til det potensialet som ligger i kulturdimensjonen til bærekraftsmålene. I essayet Kunst er et særligt erkendelsesfelt, der har potentialet til at spille en afgørende rolle i verden, retter Christensen oppmerksomheten mot hvordan ulike kunnskapssystemer aktiveres for å FNs klimamål og hva klimamålene gjør med beslutninger innenfor kultursektoren. Christensen hevder at FNs verdensmål er blitt den nye sjekklisten når ledere skal motivere beslutninger, og at strategiene gjerne går ut på å energiopti-
Kultur og bærekraft: En kartlegging av kunnskapsstatus og praksiser i kultursektoren
43