2.4 Annet Vi fant også litteratur som ikke passet inn i noen av de ovennevnte kategoriene. Disse har vi samlet inn i denne restkategorien. De to første referansene omhandler kultur mer generelt, der bærekraftbegrepet brukes eksplisitt. Soini (2013) mener at kulturen har spilt en altfor beskjeden rolle når det gjelder forskning og politikk knyttet til bærekraftig utvikling. Det nevnes også at kultur inngår i et nytt nordiskprogramm for bærekraftig utvikling. Røtnes m.fl. (2021) diskuterer kultur mer generelt i møte med fremtiden, deriblant bærekraft. Rapporten av Schjøtt-Pedersen m.fl. (2021) handler mer generelt om bærekraftig utvikling. En del av rapporten drøfter hvordan utviklingen fremover vil påvirke kulturfeltet. Blant annet nevnes kulturens rolle som en samlende arena i møte med økende sosial ulikhet, miljøutfordringer m.m. Barstad m.fl. (2004) sin rapport beskriver ulike tall-indikatorer som i større eller mindre grad omtaler bærekraftsmål eksplisitt. Sånn sett er referansen nyttig, i og med at den operasjonaliserer noen av bærekraftsmålene, men siden den er relativt gammel finnes det antakeligvis en mer oppdatert oversikt om man bruker andre ord enn bærekraft, for eksempel sosial ulikhet, kulturell deltagelse eller lignende. De tre neste treffene er litteratur som handler om barn og unges oppvekstmiljø, herunder fritid. Kallender m.fl. (2021) beskriver for eksempel hvordan fritidstilbud for barn og unge kan være bærekraftige. Rapporten handler på den ene siden om at selve fritidstilbudet skal være bærekraftig, i betydningen at de kan opprettholdes over flere år, på den andre at prosjektene som får støtte skal være bærekraftige økonomisk, sosialt og sett fra et miljøperspektiv. Relatert til dette er Ekmann m.fl. (2017) sin rapport som også tar for seg et spesifikt prosjekt. Rapporten handler nok mer om bærekraftig lokalsamfunn enn om ytringskultur, og dermed ikke så relevant for denne litteraturgjennomgangen, men rapporten nevner også kultur. Mer relevant er kanskje Redd Barnas rapport om barns rett til fritid. Rapportens overordnede mål er å finne bærekraftige løsninger for hvordan alle barn og unge skal få innfridd Barnekonvensjonens artikkel 31 om rett til lek og fritid og delta i kunst og kulturliv. Blant annet nevnes et teaterprosjekt med fokus på bærekraft. Vi fikk også treff på litteratur som omhandler helse. En artikkel av Gjærum m.fl. (2016) handler blant annet om hvordan teaterforestillinger kan bidra i eldreomsorg og i forlengelsen bygge en bærekraftig fremtid. Loga (2010) skriver om hvordan kultur har effekt på livskvalitet. Andresens (2015) masteroppgave handler om et kulturprosjekt rettet mot barn, med fokus på bærekraft, i forbindelse med folkehelsearbeid. Skogvang (2016) vektlegger hvordan festivaler kan bidra til bærekraft gjennom å skape identitet m.m. Hennes case er samiske festivaler. Boken «Kulturskole – profesjon og bærekraft» (2011) av Wenche Waagen var ikke tilgjengelig digitalt, slik at vi ikke har sett gjennom denne. Ut ifra tittelen høres den relevant ut, men en kikk på omtalen viser at boken først og fremst er rettet mot studenter og kulturskolelærere, blant annet med studieoppgaver o.l.
Kultur og bærekraft: En kartlegging av kunnskapsstatus og praksiser i kultursektoren
25
