OPPDAL:365 Vinter-20

VINTER 2020

G R A T I S - VÆR SÅ GOD!

LANGRENNSFOLKET finner lett sin favoritt og UTEBARNA vet godt hva de best liker å grille på bålet.

RANDO-DRONNINGA gir enkle tips til TOPPTURFOLKET, mens HUNDEKJØRERNE tilbyr stillhet på vidda.

KITEFOLKET jakter de perfekte forholdene, og ALPINFOLKET kan glede seg til NY stolheis. FJELLETS HELTER er likevel 3 / VINTER -20 beredt til å hjelpe alle FJELLFOLKENE i OPPDAL. Og vi gleder oss til DU skalOPPDAL:365 lese OPPDAL:365

GÅ VINTEREN I MØTE MED

NEAS OG VITNETT

Nå er vi i gang! Vitnett og NEAS har inngått et spennende samarbeid som vil gi deg og lokalmiljøet mange fordeler.

SAMMEN GIR VI ENERGI TIL BYGDA NEAS er den lokale strømleverandøren på Nordmøre. Vi ser på Oppdalsregionen som en naturlig nabo. Sammen med Vitnett tilbyr vi et komplett strøm- og bredbåndstilbud. Er du kunde hos Vitnett belønner vi deg med ekstra hyggelige strømpriser. Det skulle bare mangle.

EN FORDEL FOR DEG - EN SEIER TIL NABOLAGET NEAS + Vitnett har 100% lokalt eierskap. Når du velger en lokal leverandør av strøm og bredbånd, hjelper du oss å gi mer tilbake til nabolaget ditt.

BLI STRØMKUNDE HOS NEAS, DU OGSÅ!

Les mer om samarbeidet og strømtilbudet på

neas.mr.no/vitnett 4

OPPDAL:365

BLI MED OSS PÅ DET LOKALE LAGET DU OGSÅ!

«ALPINPAKKA» Valgfri overnatting m/frokost og dagskort i Oppdal Skisenter fra kr

600,-

HVA SKJER I OPPDAL? HVA SKJER I SKISPORET, PÅ SCENA ELLER HVOR VIL DU OVERNATTE I OPPDAL?

www.visit-oppdal.no/alpin

BAKERIET SPRØ

VANGSLIA

OPPDAL:365 / VINTER -20 BJERKELØKKJA

5

STUDERE OG STÅ PÅ SKI SAMTIDLIG? Ved IDRETTSFAG på Oppdal VGS kan du nettopp det.

- OPPDAL Restaurant Perrongen har åpent daglig og tilbyr en

• FREEKJØRING

variert og smaksrik meny med både kjøtt, fisk,

• OFFPISTE

vegetarretter og nøye utvalgt drikke.

• FREESKI JIBBING

SØKNADSFRIST

• FRILUFTSLIV

Foto: Martin I. Dalen

1. MARS

OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

T: 72 400 700 oppdalturisthotell.com

Drømmer du om hytte på fjellet?

5 hytter påbegynt, kommer for salg i 2020!

Hyttene ligger ved familievennlige Stølen Skisenter Peisovn - Utsikt - Innlagt strøm og offentlig vann/kloakk Bilvei frem - Carport/P-plass - Alpinanlegg - Turterreng

Norgeshus er en av Norges største boligbyggere. Bred kompetanse, erfaring og gode løsninger er viktige nøkkelbegreper hos Norgeshus. Vi synes det er spennende og morsomt å kunne være med på planlegging og bygging av din bolig eller hytte. Omgivelser som skal innby til opplevelser og glede for deg i mange år.

Se vår hjemmeside for flere prosjekter.

20 moderne leiligheter på Nerskogen BRA 74 m2 eller 82,5 m2 2 eller 3 soverom Eikeparkett og flis Sigdal kjøkken

Ta kontakt for en uforpliktende prat!

6

OPPDAL:365

Nordre Industrivegen 54, 7340 OPPDAL Telefon: 72 40 02 60 stig.fjellstad@norgeshus.no - www.oppdalbygg.no

Stian Knutsen Mobil: 958 66 162

Per Hårstad Mobil: 992 03 071

OPPDAL:365 / VINTER -20

7

Velkommen til

AFTERSKI-SHOPPING PÅ DOMUS ÅPNINGSTIDER: DOMUS Man. - fre. kl. 09-20 Lør. kl. 09-18

COOP MEGA Man. - fre. kl. 09-22 Lør. kl. 09-20 Søn. kl. 10-20

VINMONOPOLET Man. - fre. kl. 10-17 Fre. kl. 10-18 Lør. kl. 10-15

VITUS APOTEK Man. - fre. kl. 09-18 Lør. kl. 10-16

Husk at Coop Mega og Café Klausulen har søndagsåpent!

8

OPPDAL:365

Distriktets største kjøpesenter

www.domusoppdal.no Følg oss

CAFÉ KLAUSULEN Man. - fre. kl. 09-20 Lør. kl. 09-18 Søn. kl. 12-18

NORGES

STØRSTE 17 HEISER 42 LØYPER

ALPINE

SKIOMRÅDE

OPPDAL:365 / VINTER -20 oppdalskisenter.no

9

UTENDØRS 14: SPORVALG Langrennsfolket anbefaler sine favoritter 24: ET HERLIG HUNDELIV Hopp ombord i sleden å bli med på hundekjøring 34: HØYDEPUNKTA En rik meny av toppturer hvor vi velger Storbekkhøa 42: TOPPTUR-STÆSJ Bli en ekspert på topptur 58: HIGH AS A KITE Jakten etter perfekt vind og optimal snø

FJELLFOLK 30: KJEMPELØFTET Skandinavias mest moderne stolheis er på plass i Oppdal 47: FJELLETS HELTER Møt frivilligheten som redder liv 90: OLDSTARS Fenomenet telemark og verdensmestere i Oppdal

APPETITT 53: KREMLYKKE Vintertid betyr også bollefest i fjellbygda 56: HEISKOKKEN Skifolket fortjener god mat 65: UTEGLEDE Maten smaker aller best ved et bål i skogen

INTERIØR 71: TID FOR KOS Bli inspirert til inne-dagene 74: HYTTEFRYD Livet på hytta skal være en kontrast til hverdagen i byen

GLIMTSKUDD 72: DET HÆRLIGE 90-TALLET Når bobledress var hot 80: VISUELT Fotografene deler sine beste øyeblikk

FAST 12: INTRO Kranglebygd eller et sunnhetstegn?

22: LOKALT MYLDER Få med deg de siste nyhetene fra fjellbygda 94: SKISUR Spreke ord om hysteri og ski i alle fasonger

10

OPPDAL:365

OPPDAL:365 OPPDAL ER STEDET som på en unik måte kombinerer sportslig aktivitet og rå naturopplevelse med historie og variert kultur.

Her finner du spenning og frihet, fantastisk action og klassiske friluftsopplevelser.

Magasinet er annonsebasert, og for å fortsette å markedsføre bygda vår, er vi avhengig av våre gode annonsører!

VÅRE ANNONSØRER VINTER 2020

65 47

34 24

7 Blåner

Tlf.: 979 966 33

7blaaner.no

Aktiv

T: 72 40 40 30

aktiv.no/eiendomsmegler/oppdal

Domus Oppdal

T: 72 40 03 00

domusoppdal.no

EM1

M: 958 66 162

eiendomsmegler1.no

Høne Pøne

M: 920 59 232

lokalmat.no

Lev Vakkert

M: 455 06 002

fb/levvakkertoppdal

NEAS

T: 71 56 55 25

neas.mr.no

NorgesHus

M: 48 19 93 47

norgeshus.no

Marcin Przedlacki

M: 968 52 873

fb/marcinprzedlackifirma

Møbelringen

T: 72 40 48 00

mobelringen.no

Onkel Pudder

M: 483 13 100

onkelpudder.no

Oppdal Kommune

Tlf.: 72 40 10 00

oppdal.kommune.no

Oppdal kulturhus

Tlf.: 72 40 15 00

oppdalkulturhus.no

Oppdal Maskinkompani T: 72 40 04 40

oppdal-maskinkompani.no

Oppdal Skisenter

M: 454 78 296

oppdalskisenter.no

Oppdal VGS

T: 74 17 56 00

web.trondelagfylke.no

Perrongen

T: 72 400 700

oppdalturisthotell.com

Oppdalsbanken

Tlf.: 72 40 40 40

oppdalsbanken.no

Opplev Oppdal

Tlf.: 72 40 41 80

opplevoppdal.no

OVS

Tlf.: 72 40 00 10

oppdal.vgs.no

Quality Hotel Skifer

Tlf.: 73 60 50 80

skiferhotel.no

Quartett

M: 934 10 522

quartett.no

Regnskapshuset

M: 415 52 128

smnregnskap.no

Rindalshytter

M: 916 76 378

rindalshytter.no

Røroshytta

M: 93 00 31 70

roroshytta.no

Saltdalshytta

Tlf.: 979 96 611

saltdalshytta.no

SMN1

Tlf.: 07300

smn.no

Torgsentret

Tlf.: 909 99 646

Varig Gjensidige

T: 72 40 49 90

gjensidige.no

Visit Oppdal

M: 926 22 326

visit-oppdal.no

Vitnett

M: 72 42 44 44

vitnett.no

VPG

Tlf.: 72 42 37 61

vpg.no

ANNONSEKONTAKT: Kristin Riise Mobil: 938 34 693 E-post: post@oppdal365.no

OPPDAL:365 / VINTER -20

11

FOLKA BAK :365 7 år. 14 utgivelser. 224 000 stykk magasin. 1 400 sider med historier fra Oppdal.

72,8 tonn distribuert og kjørt ut av disse folka i hele Midt-Norge.

Og vi har fremdeles mange historier å fortelle.

MARGRETE V. BLOKHUS

MARTIN I. DALEN

KRISTIN RIISE

Redaktør

Fotograf

AD

MARTINE HÅRSTAD Tekst

ARNE RØNNING Spaltist

ODIN SANDE I redaksjonen

MAY-BRITT REFSHUS BLIKKEN Illustrasjon

SIRI BJØRGEN

SJUR VAMMERVOLD redaksjonen

LUDVIG YTTERGREN

Tekst

Foto

Takk til: Alle våre stolte annonsører! Hver og en av dere gjør det mulig for oss å produsere godt innhold om Oppdal. En stor takk til alle de fine fjellfolka som stiller opp på våre reportasjer. Heissjef og ekslandslagstrener Arnulf Erdal, NM-deltaker Harald Bjerke, Tundra Tours for lån av foto, dronninga Malene Blikken Haukøy, telemarkslandslaget med Hans Gunnleiksrud, Marius Møbius, Stein Kjartan Vik, Olav Bjarne Lysklett, Hanne Marita Spissøy, Brit Bakken, Tove Thun Almlid, Hege og Morten Møller og Trond Aalde. Fjellets helter i Oppdal Røde Kors André Hansen, Kristin Gjønnes, Terje Aunøien, Jonas Dørrum, Håkon Aalbu Bøe, Thomas Bukkvold, Eirin Heggvold og Rachel Morken. Hytteoppdalingene May Britt og Kristian Markussen Bjørnevaag, kokkejævelen Rune Nilsen, hundekjørerne Karl Magnus Holberg og Beate Berg, den spreke familien Siw, Geir Kjetil, Elise og Aslak Sundsethaug, langrennsfolket Frida Thun Almlid, Terje Volden, May Britt Andersen og Per Willy Bøe.

Forøvrig må vi takke 7 Blåner for lagerplass, Lady Dala som gav redaksjonen rom og mat til å være kreative, kaffen fra SPRØ og norsk melkesjokolade. En spesiell takk til Sigurd Riise Ropstad som gav deadline et spennende innhold og til slutt en varm takk til alle våre gode kolleger på Postgården.

UTGIVER: OPPDAL:365 AS og Kry Kommunikasjon, krykommunikasjon.no GRAFISK PRODUKSJON: Panzerprint AS COVER: Martin I. Dalen PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote.

Opplag: Utgivelser: Distribusjon: Målgruppe:

16 000 Vinter/sommer Midt-Norge Aktive mennesker i alle aldre

INNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.

12

OPPDAL:365

KONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, O. Skasliens veg 1, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478.

Epost: margrete@oppdal365.no /post@oppdal365.no www.facebook.com/oppdal365 / #oppdal365 www.krykommunikasjon.no Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365

GARANTERT BEST PÅ SERVICE!

Distriktets STØRSTE VELKOMMEN møbelvarehus finner TIL OPPDALS du i OPPDAL

KJØPESENTER!

M Ø INTERIØR B L E R O G M A D/ RKLÆR A S S E R T/I LSKO H Y T TA/ FOPTIKK INNER DU HOS

GALLERI / MIDDAG & LUNSJ

• Stor utstilling med ledende lev

• Dyktige fagfolk med lang erfar

Distriktets STØR møbelvarehus fin du i OPPDAL • Hjelper deg med planløsning

• Frakt og montering direkte på

istriktets STØRSTE øbelvarehus finner DISTRIKTETS STØRSTE u i OPPDAL MØBELVAREHUS FINNER

DU I OPPDAL

Ø B L E R O G M A D R A S S E R T I L H Y T TA F I N N E R D U H O S O S S !

MØBLER OG MADRASSER TIL H

• Stor utstilling med ledende leverandører

•

• Dyktige fagfolk med lang erfaring

•

• Hjelper deg med planløsning • Frakt og montering direkte på hytta

O.skasliens veg 48 - 340 Oppdal - Tlf. 72 40 48 00 - www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.com - Åpningstider: 09-17, tors.

•

•

MØBLENE TIL HJEM OG HYTTE FINNER DU HOS OSS! O. Skasliens veg 48 - 7340 Oppdal - Tlf.: 72 40 48 00 www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.oppdal - Åpningstider: 09-17, tors. 09-19, lør. 10-14

veg 48 - 340 Oppdal - Tlf. 72 40 48 00 - www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.com - Åpningstider: 09-17, tors. 09-19, lør. 10-14

OPPDAL:365 / VINTER -20

13

Oppdal sentrum. Foto: Martin I. Dalen

INTRO:

14

OPPDAL:365

Den dagen det blir taust

Er oppdalinger særdeles gode på å krangle eller er noen makeløst flinke til å markedsføre uenigheten i fjellbygda?

Det er fremdeles bråk i kranglebygda. Det kunne regional dagspresse formidle sist sommer. Det var ikke måte på hvor ampert det var kunne journalisten korrespondere etter et grundig feltarbeid som kartla konfliktnivået 545 meter over havet.

Såpass. Er det virkelig så ille?

Et historisk tilbakeblikk viser det faktum at det har vært en del verbale slagsmål i offentligheten i Oppdal. Og det er ikke utenkelig at alle kranglers mor så dagens lys i 1923. Året Oppdal fikk sitt første hotell, og turisme ble en attåtnæring i det solide bondesamfunnet. Siden den gang har oppdalingene utviklet bygda til å bli en relativt attraktiv destinasjon.

Noen vil hevde at potensialet til fjellbygda er uforløst, og det har de sikkert rett i. Underveis i denne utviklingen har voksesmertene vært både intense og høylytte. Men som alle vet; voksesmerter er helt normalt og rammer ikke bare oppdalingene. Det må bli litt bråk for å kunne vokse.

Ja, da vi har mange gode eksempler på saftige uenigheter i Oppdal.

Oppdalinger har lest og hørt om seg selv som kranglefanter i lokale og regionale aviser, på revyscenen og i sosiale medier. Gjennom generasjoner med offentlige krangler råder det en slags felles enighet.

Både blant innbyggerne og utenforstående forståsegpåere. En opphøyet sannhet som trumfer alle krangler. En forklaring. En slags trøst når vi stamper rundt og ikke klarer å bli enige med det første. At det eneste vi er ordentlig gode på i Oppdal er å krangle.

Tull og tøys og vrøvl. Finnes det vrangpeiser og kverrulanter i Oppdal?

Helt klart. Er disse personlighetstrekkene hyppigere representert i bygda vår enn andre steder? Neppe. Uten å kunne vise til en kartlegging av genetiske materiale eller det sosiokulturelle miljøet til den menige innbygger i Oppdal, har jeg ingen tro på at det bruser mer aggresjon rundt i blodet på folket her eller at vi er blitt traumatiserte etter årevis med bygdebråk.

Utvikling gir endring. Når noe skal endres utløser det uenigheter. Heldigvis har Oppdal vært arena for mye utvikling siden 1923. Et pulserende geografisk knutepunkt hvor landbruket og skiferindustrien har vært de tradisjonelle hjørnesteinene. Utviklingen av turisme og hytteutbygging har foregått parallelt med disse næringene. Ikke på bekostning av eller fordi det har vært påtvunget å foreta endringer.Et lokalsamfunn med et bredt næringsliv gir en nokså stabil maktbalanse der ingen har overtaket på den andre. Utviklingen styres ikke av en finansiell storebror hvor saken er avgjort før uenigheten kan starte. Dermed smeller det ofte fra ulike interesser i Oppdal.

Det har aldri vært krise i Oppdal. Derfor har vi også energi til å debattere utviklingen. Belyse alle meninger og standpunkt. Ikke fordi vi trenger å være så uenige i utgangspunktet, men fordi vi har råd til å være uenig når noe skal endres. Og muligens liker vi tanken om å lage litt bråk, bare for bråkets skyld (???).

Uenighetene i Oppdal er et symptom av en positiv samfunnsutvikling.

Den dagen det blir taust i Oppdal skjer det heller ingenting. Og det er farlig det.

Redaktør Margrete V. Blokhus

OPPDAL:365 / VINTER -20

15

KJENTFOLK

TEKST: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

SPORVALG Oppdal kan skilte med milevis av preparterte langrennsløyper, men hvilke turer anbefaler de som bruker løypene flittigst? Vi har spurt tre ivrige langrennsløpere for å få deres anbefalinger.

Terje Volden (48 år) er medeier og daglig leder i Intersport

Oppdal og bruker flittig løypenettet i bygda både som trener for unge skiskyttere, langrennsløpere og på egen hånd. Han tar med seg den som vil være med på tur, men går gjerne alene og nyter stillheten.

Hvilken skitur vil du anbefale?

– Jeg vil anbefale løypa fra Grøtsetra til Høgst Skaret, 14 km tur/retur.

Hvorfor vil du anbefale denne turen?

– Det er kupert terreng og lettere hjem enn utover. Løypa er av de første som blir tråkket på senhøsten/tidlig vinter, og sesongen er ofte lang og stabil. Du har også mulighet til å gjøre det til en lengre rundtur ved å gå over Høgst Skaret via Langtjønna og Solløypa.

16

OPPDAL:365

Hvordan er det med parkering og andre fasiliteter?

– Det er bomveg til Grøtsetra, men ikke noen øvrig parkeringsavgift.

Det er som regel veldig greit å parkere der og det finnes toalettfasiliteter. I helgene og i ferier er Grøtsetra åpen og har kiosksalg med vafler og et utvalg av sjokolade.

Hvilken stilart foretrekker du når du går denne turen?

– Jeg foretrekker klassisk generelt, men det er en fin avlastning å skøyte innimellom. Før felleskia ble det mye skøyting når det var vanskelig føre, men nå er jo ikke det et tema lenger når en alltid har gode ski. Det er veldig fint å skøyte fra Grøtsetra og opp til Skarvatnet, mens det er litt smalere videre utover, men fortsatt fullt mulig.

Jeg velger meg Skaret

– LØYPA ER EN AV DE FØRSTE SOM BLIR TRÅKKET PÅ SENHØSTEN/TIDLIG VINTER OG SESONGEN ER OFTE LANG OG STABIL. TERJE VOLDEN

Før felleskia kom tok Terje ofte fram skøyteskia hvis det var vanskelig føre - det er han godt fornøyd med er et tilbakelagt valg, nå som han alltid har gode ski.

Hva har du med deg?

– Har alltid med drikkebelte og som regel en energibar. Mobiltelefonen og pulsklokka er alltid med – det er jo litt motivasjon å få på noen kilometer på klokka. Hvis jeg går kveldstur eller går runden om Langtjønna tar jeg også med ei ekstra ullskjorte og litt niste.

Hvor ofte går du denne turen og hvem går du sammen med?

– Jeg går den mest i starten på sesongen, men det blir noen turer gjennom hele vinteren. Det blir stort sett sammen med familien, men jeg går ofte for meg selv også. Jeg er mye sammen med folk i arbeidssammenheng, så det er greit med litt tid for seg selv. Det har dessverre blitt sånn at hvis ungene går sammen med meg så blir det ikke mye trening på dem, men jeg holder fortsatt følge med kjerringa da.

Hvem vil du anbefale turen for?

– Alle som har motivasjon til å komme seg opp de første bakkene. Det kan være en litt tung start for noen, men det er veldig lettkupert og fint når du har fått unna de første tre kilometerne.

Tips til rasteplass og selfiespot?

– Det er mulig å raste mange steder langs løypa, men det er kanskje finest å ta en liten avstikker til Lundalen og ta matpausen der, spesielt hvis en har med hele familien. Når det gjelder selfiespot vil jeg nok si i enden på Skarvatnet, der åpner det seg opp og du får en fantastisk fin utsikt.

OPPDAL:365 / VINTER -20

17

Frida Thun Almlid (11 år) har gått på ski siden ivrige foreldre introduserte henne for konseptet da hun var to år gammel. Det blir fortsatt flest turer sammen med familien, men aller best liker hun å gå sammen med venner og gjerne med utgangspunkt fra Stølen.

Jeg velger meg Stølen

Hvilken skitur vil du anbefale?

– Mot Fjellskolen med start på parkeringa i Stølen. Hvis du velger å gå helt til Fjellskolen er det ca. 22 km tur/retur.

Hvorfor vil du anbefale denne turen?

– Fordi det er enkelt å utfordre seg selv der. Jeg bruker å sette meg delmål som Guriberget, trimposten og krysset, noe som gjør det lettere å motivere meg. Det er også veldig fint å ta med hele familien å grille ved gapahuken på Guriberget (1,5 km), så kan de som vil gå lenger. Så liker jeg at det ikke er så langt å kjøre fra hjemme.

– JEG BRUKER Å SETTE MEG DELMÅL SOM GURIBERGET, TRIMPOSTEN OG KRYSSET, NOE SOM GJØR DET LETTERE Å MOTIVERE MEG. FRIDA THUN ALMLID

Hvordan er det med parkering og andre fasiliteter?

– Det er som regel veldig greit å finne parkeringsplass og det er gratis å parkere.

Hvilken stilart foretrekker du når du går denne turen?

– Jeg går begge deler, men liker aller best å skøyte.

Hva har du med deg?

– Hvis jeg går helt til Fjellskolen har jeg alltid med meg ekstra vindjakke, votter, kakao, sjokolade og noe mat.

Hvor ofte går du denne turen og hvem går du sammen med?

– I løpet av vinteren blir det kanskje tre ganger helt til Fjellskolen, mens jeg går kortere turer fra Stølen ca. én tre ganger i måneden – det kommer litt an på været. Jeg har gått både sammen med langrennsgruppa, skolen og mamma og pappa. Det er morsomst å gå sammen med venner og leke litt mens vi går.

Hvem vil du anbefale turen for?

– Alle kan gå til Guriberget. Det er en kjempefin familietur, og bare du har nok motivasjon kan du gå helt til Fjellskolen også, men jeg ville kanskje sagt sånn fra 9-10 årsalderen. Det er ganske mye motbakker på vei til Fjellskolen, men veldig lett tilbake.

Tips til rasteplass og selfiespot?

– Det kommer an på hvor langt du skal gå. Hvis jeg går hele turen så bruker jeg ofte å ta drikkepause ved trimposten og etter den lengste motbakken og matpause ved Fjellskolen. Det er veldig fint å ta bilder når du kommer til Fjellskolen for der ser du innover Grytdalen.

18

OPPDAL:365

Frida Thun Almlid har gått på ski siden hun var to år og synes fortsatt at det er stor stas å spenne på seg skia.

Frida går både klassisk og skøyting, men foretrekker sistnevnte.

Med utgangspunkt i Stølen har du mange muligheter og du kan gå flere fine rundturer.

OPPDAL:365 / VINTER -20

19

May Britt Andersen fremhever det estetiske når hun snakker om skiløypa i Storlidalen - her fra Tovatna.

May Britt Andersen er 45 år, har

Jeg velger meg Storlidalen

fire barn og elsker å gå på langrennsski. Hun jobber 100% turnus på bo- og aktivitetssenteret Boas og er ofte å finne i skiløypene på formiddag midt i uka. Har hun derimot hele dagen fri tar hun gjerne turen til Storlidalen og Tovatna.

Hvilken skitur vil du anbefale?

– Jeg vil anbefale løypa som går fra Storli til Tovatna i Storlidalen, en tur på omkring to mil tur/retur hvis du velger å gå til endes.

Hvorfor vil du anbefale denne turen?

– Først og fremst fremst fordi det er så utrolig

20

OPPDAL:365

vakkert der, landskapet som møter deg når du kommer inn til Tovatna med Storsalen og Nonshøa i bakgrunnen er ubetalelig.

I tillegg går løypa i fint småkupert terreng hvor du gjør fra deg motbakkene i starten.

Det er heller ikke til å komme unna at det er her du som regel får sesongens første natursnø-løype. I fjor hadde jeg en skikkelig lykkedag da jeg kunne spenne på meg skia på fantastisk føre allerede 28. oktober.

Hvordan er det med parkering og andre fasiliteter?

– Det er helt topp, jeg har aldri hatt problem med å finne parkeringsplass og du betaler

– LANDSKAPET SOM MØTER DEG NÅR DU KOMMER INN TIL TOVATNA MED STORSALEN OG NONSHØA I BAKGRUNNEN ER UBETALELIG.

MAY BRITT ANDERSEN

Når May Britt har hele dagen til rådighet tar hun seg god tid til å nyte utsikten i Storlidalen. Her sammen med kjæresten, Per Willy.

enkelt med Vipps. Det er også toalett like ved parkeringen, noe som er en fordel da det er et stykke å kjøre inn.

Hvilken stilart foretrekker du når du går denne turen?

– Klassisk, men det er fordi jeg går kun klassisk, det er nok bredt nok til å skøyte hvis en foretrekker det.

Hva har du med deg?

– Det kommer an på om jeg går for treningens skyld eller om det er en utfluktsdag. Er det trening har jeg kun med et drikkebelte og en energibar. Hvis jeg skal kose meg på tur står jeg opp i rett tid og fyller sekken med både nykokt kaffe, brødskiver, Kvikklunsj, appelsin og sitteunderlag.

Hvor ofte går du denne turen og hvem går du sammen med?

– Det tar ca. 45 minutter å kjøre hver vei fra sentrum, så det blir gjerne når jeg har en hel fridag til rådighet. Jeg går både alene, sammen med kjæresten, Per Willy og sammen med venner. Ungene var med før, men nå er det kun skiheisen som gjelder for dem.

Hvem vil du anbefale turen for?

– Jeg anbefaler absolutt alle å ta turen for å oppleve det estetiske. Det er litt motbakker i starten, men jeg vil si at det er en overkommelig tur for både store og små. Det er ti km én vei hvis du går helt til endes, men inn til første vannet er det bare fire km.

Tips til rasteplass og selfiespot?

– Det må bli når du har kommet inn til Tovatna – både rasteplass og selfiespot. Men det er også veldig hyggelig å avslutte turen innom Storli Gard eller Bortistu Gjestegard for å kjøpe seg noe godt å spise.

OPPDAL:365 / VINTER -20

21

Vi hjelper deg!

Vi hjelper deg!

Vi hjelper deg!

Hos oss får du gode råd om finansiering, forsikring og sparing. med for et møte.

Hos oss får Ta dukontakt gode råd omoss finansiering, forsikring og sparing.

Ta kontakt med oss for et møte.

Hos oss får du gode råd om finansiering, forsikring og sparing.

Ta kontakt med oss for et møte.

Ann Marit Myran Gisle Mellem Birger Lie Frøydis Aalberg Jacobsen Christin Gulaker Gjønnes finansrådgiver finansrådgiver rådgiver bedrift/landbruk banksjef næringsliv banksjef Christin Gulaker Gjønnes 917 Ann Marit Myran Gisle Birger Lie Frøydis Jacobsen 909 53 688 32 554 910 00 675 Mellem 915 52 585 920 26Aalberg 877 finansrådgiver finansrådgiver rådgiver bedrift/landbruk banksjef næringsliv banksjef 909 53 688 917 32 554 910 00 675 915 52 585 920 26 877

Frøydis Aalberg Jacobsen Christin Gulaker Gjønnes finansrådgiver banksjef 909 53 688 920 26 877

Ann Marit Myran finansrådgiver 917 32 554

Gisle Mellem rådgiver bedrift/landbruk 910 00 675

Birger Lie banksjef næringsliv 915 52 585

Vi tør å skape noe nytt Vi tør å skape noe nytt I tillegg til tradisjonelle regnskapsoppgaver har vi i SpareBank 1 I tillegg til Vi tradisjonelle regnskapsoppgaver har vi i SpareBank Regnskapshuset SMN moderne og effektive løsninger som frigjør1 tør å skape noe nytt Regnskapshuset SMN moderne og effektive løsninger som frigjør din tid og bidrar til bedre oversikt og kontroll.

Idin tillegg til bidrar tradisjonelle regnskapsoppgaver har vi i SpareBank 1 tid og til bedre oversikt og kontroll.

Regnskapshuset SMN moderne og effektive løsninger som frigjør din tid og bidrar til bedre oversikt og kontroll.

Jakob Gunnes Nina Drivstuen Marit Grøtte Karin Stensheim Ingeborg S. Seteren avdelingsleder aut. regnskapsfører aut. regnskapsfører aut. regnskapsfører regnskapskonsulent Jakob Gunnes Nina Drivstuen Marit Grøtte Karin Stensheim Ingeborg S. Seteren 91347435 97641273 91786578 90179387 90107480 avdelingsleder aut. regnskapsfører aut. regnskapsfører aut. regnskapsfører regnskapskonsulent 91347435 97641273 91786578 90179387 90107480 Jakob Gunnes avdelingsleder 91347435 22

OPPDAL:365

Nina Drivstuen aut. regnskapsfører 97641273

Marit Grøtte aut. regnskapsfører 91786578

Karin Stensheim aut. regnskapsfører 90179387

Ingeborg S. Seteren regnskapskonsulent 90107480

F

PRODUKTER TIL INSPIRASJON

Godt kledd!

2

1

3

4

7 9

5

8 10

6

11

1: ROSSIGNOL R-SKIN LTD FELLESKI - Den perfekte ski for mosjonisten og den aktive turgåeren kr 3 199 2: BLIZ HYBRID - Sportsbrille for et høyt aktivitetsnivå både sommer og vinter kr 999 3: SWIX QUANTUM - Lett og stiv stav med god pendel for skøyting, klassisk og staking kr 699 4-5: DEVOLD TUVEGGA SPORT AIR - Ulltrøye og ullongs Dame i 100 % merinoull. Kan brukes på begge sider! Per plagg, kr 999 6: ROSSIGNOL - Kombisko kr 3 999 7-8: JOHAUG CONCEPT - Vær synlig i spreke farger. God pusteegenskaper, vann og vindresistent kr 2 499 & 1 499 9: JOHAUG RACING - Votter kr 899 10: SWIX RACE X WATERBELT - Husk drikke selv på korte turer! Kr 399 11: DEVOLD - Alltid ull innerst på kroppen kr 99 Alle produkter finner du på Oppdal sjølsagt, nærmere bestemt Intersport Oppdal og Sport1 Oppdal.

OPPDAL:365 / VINTER -20

23

LOKALT MYLDER

Et maraton på ski Det er duket for en ordentlig påske-skifest når to tradisjonelle skirenn går sammen og blir til ett.

4. april går startskuddet for Snøhetta Skienern i Oppdal. Det er Enern Oppdal sitt Skienern og IL Snøhetta sitt Nerskogsrenn som har gått sammen om én arrangementsdato. Løypa går i det fineste skiterrenget Oppdal har å by på.

– Dette blir en spennende vri på de to arrangementene. Vi tester ut datoen og har troa på at et påskerenn vil bli populært. To distanser vil starte på Nerskogen og får målgang ved Grøtsætra skistadion, sier leder i IL Snøhetta, Ivar Bakk.

Siden 2008 har bredden av langrennsløpere samlet seg om Midt-Norges største turrenn – Skienern. Nerskogsrennet derimot feirer 60-års jubileum i 2020.

– Vi tror påske-Oppdal blir ei fin ramme for turrenn og gleder oss til å presentere det nye arrangementet for våre deltakere. Dette er et arrangement hvor det skal være lav terskel for å delta, påpeker Bakk.

For mer info og påmelding se enern.com

Å KUNNE FERDES TRYGT Har du tenkt deg på topptur i vinter bør du også ha tenkt over om du kan nok til å ferdes på en sikker måte.

Snøskred er et fenomen alle skiløpere som ønsker å ferdes i eller ved bratt snø må forholde seg til. Landsstatistikken viser dystre tall for fjorårssesongen. 69 personer ble tatt i snøskred, 13 av disse døde. I vinter arrangeres det skredkurs i Storlidalen i Oppdal.

– Sentrale tema på kurset er turplanlegging, snøkjennskap, veivalg, kameratredning, kjøremønster og praktisk bruk av værmelding og skredvarsel, opplyser daglig leder i Fjellsentralen, Anne Stine Mathisen. Det turbaserte kurset foregår over to dager på helg, og instruktørene er erfarne og sertifiserte.

– Målet for kurset er å gi deltakerne innsikt i å finne god og trygg snø på egne turer. Vi drar ut på tur hvor vi fokuserer på praktisk læring gjennom å gå og kjøre på ski i terrenget. Skredkurset skal gi deg bedre oversikt over alle faktorene som har betydning for trygg ferdsel i bratt terreng.

Se fjellsentralen.no for påmelding og oversikt av datoer.

24

OPPDAL:365

TIRSDAGSQUIZ Du trenger å vite litt av hvert for å kunne svare på spørsmålene til quizmaster Gina Hindseth.

Hver tirsdag i partallsuke samles quizzere på SkiferTerassen for å bryne seg på 81 spørsmål i fire ulike kategorier. Til sammen er det sju runder i quizturneringen som pågår frem til påske.

Quizlagene settes på prøve innen lett blanding, dagens tema, en bilderunde og aktuelle nyheter. Gina forteller om høyt engasjement og en smule prestisje blant lagene.

– Det er fem faste lag som pleier å stille. Det knives om seieren hver gang, selv om ingen av dem har full pott med riktige svar enda, smiler Gina som gjerne ønsker flere quizzere med.

– Jeg forsøker å få til en god bredde av spørsmål hvor en ikke trenger å være oppdaling for å kunne svare. Er du hotellgjest eller hytteoppdaling er du hjertelig velkommen til å bli med, sier Gina.

Quizturnering starter 7. januar. Hver tirsdag i partallsuke kl.

20.00 på SkiferTerassen.

EN RUNDE PÅ ISEN Det er den lokale curlingklubben som inviterer grupper til å bli med ut på glattisen.

– Dette er en populær opplevelse som grupper som vil oppleve noe nytt og spennende. Det være seg firma, skoleklasser, vennegjenger, utdrikningslag eller andre selskap, forteller booking- og arrangementsansvarlig Stein Mellemseter. Det er lav terskel for å delta, og arrangementet består både av instruksjon og konkurranse.

– Våre erfarne instruktører forsøker å kombinere noe læring med mye glede. Det vi ser er at det blir mye latter og god stemning når gruppene entrer isen, smiler Mellemseter.

Frem til og med påska tar curlingklubben mot bestillinger.

– Vi ønsker bestillinger helst en uke før ankomst. Alle over 10 år kan delta og vi stiller med alt nødvendig utstyr, opplyser Mellemseter.

For bestilling - se oppdalcurling.no

POPULÆRE PØLSER

Foto: Øyvind Hem

Oppdal er curlingsportens vugge. Nå kan du få bli med ut å teste isen i Oppdal curlinghall.

TRASKE PÅ TRUGER Du trenger ikke ski på beina for å oppleve Storlidalen. Bortistu Gjestegard starter nå med utleie av truger og inviterer ut på tur.

– Dette er noe nytt vi starter med i vinter. Dels fordi vi ønsker å tilby en aktivitet i mellomsesongene, samtidig som vi ser at ikke alle nødvendigvis ønsker å gå på ski. Truger er en lavterskelaktivitet som de aller fleste kan få gode opplevelser med, sier daglig leder i Bortistu, Linda Mai Helmersen Weiseth.

Helmersen er spent på responsen på sitt nye tilbud hvor folk kan dra på egne turer eller bli med på arrangerte turer. – Vi legger opp til å kjøpe inn truger slik at en større gruppe kan dra på tur sammen. De siste årene har truger utviklet seg til å bli enkle og fleksible, og gåopplevelsen er svært god. I følge Helmersen Weiseth passer terrenget i Storlidalen perfekt for truger, og ser for seg turer både på dagtid og i mørket med hodelykt eller fakkel.

– Rett utenfor døra i Bortistu finnes det flotte muligheter for både lange, korte, enkle og utfordrende turer. Hos oss kan folk få leie truger, få turtips eller leie en truge-guide.

For mer info eller booking av truger, ring tlf.nr 91556287.

Pølsemaker Hanne Munkvold lager gastronomisk håndverk stappfull av gode og lokale råvarer.

Sommeren 2019 lanserte Munkvold som er daglig leder ved mathallen Smak & Behag, flere smaksvarianter av sine egenproduserte pølser. Populariteten ble større enn hun hadde våget å tro.

– Det er artig å få respons på det en gjør. Jeg har over lengre tid hatt et ønske om å produsere egne pølser, og har hatt utplassering på ulike pølsemakeri, samt testet og smakt meg frem til egne varianter. Resultatet er blitt svært godt mottatt både i mathallen og som catering, forteller Munkvold. Smakene forsøker den lokale pølsemakeren å tilpasse hver enkelt sesong, og råstoffene baserer seg på kortreist kjøtt.

– Det er storfe, lam og elg. Gris er ikke like enkelt her i Oppdal, men jeg lover at svinekjøttet ikke har reist langt før jeg putter det opp i pølsene mine, smiler Munkvold som mener at pølser er bra mat og mer enn kokte grillpølser.

– Jeg vektlegger mye smak i pølsene mine og eksperimenterer med ulike krydder som blant annet ramsløk, ingefær, pepperrot, sennepsfrø, karri, hvitløk, fennikel og chili. Dessuten må pølser serveres med mye godt tilbehør. Da blir pølser et festmåltid.

Hannes pølser kjøpes hos Smak & Behag.

Foto: Ketil Jacobsen

OPPDAL:365 / VINTER -20

25

HAPPY-HUSKY

HUNDEKREFTER: Hundene er i sitt ess når de får jobbe og bruke krefter gjennom snøen. Her anført av Sinnataggen og Guttongen.

26

OPPDAL:365

Et herlig hundeliv

Dypt inne i skogene på Nerskogen ligger Trollheimen Husky.

Her går all energi med til å gjøre lidenskap om til levebrød.

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

D

et snør lett fra himmelen som er pakket rundt oss som en tett, hvit grøt. Vi har gjort unna en kjøretur på en drøy halvtime fra Oppdal, ned den humpete veien mot Nerskogen. Etter litt navigering i det som ikke kan beskrives som annet enn rurale strøk, svinger vi omsider inn på et gårdstun. Et stort rødt fjøs med et koselig hovedhus pryder tunet. På veggen henger det rekker med spekemat og revepels, og en stor hundegård kommer raskt til syne. To lodne, grå fjes løfter hodene dovent og kikker nysgjerrig på oss. På gården bor Karl Magnus Holberg, hans kone Beate Berg og deres fire barn, Anniken (17), Oliver (13), Troy (7) og Elias (6). I tillegg til 27 alaska huskyer og 80 sauer. Vi er invitert med på hundekjøring.

DÅRLIG SKODD Ut fra fjøset kommer en fyr slentrende iført en ullgenser og store vintersko.

– Velkommen hit, roper han og rekker frem hånden. Han har en slags rolig og stødig aura ved seg. Som at han ikke lar seg vippe av pinnen av 27 hylende bikkjer.

Vi hilser og Karl Magnus forteller at planen er å ta en tur opp til Helvatnet. Turen er 1,5 mil tur-retur og utsikten inn mot

Trollheimen fenomenal.

– Har dere med gode klær? Det kan være kaldt å kjøre hund.

Vi har kledd på oss det vi har, men han er ikke videre imponert over skotøyet og henter et par digre skoposer.

– Av erfaring har vi sikret oss et lager av en del ekstra utstyr.

Mange gjester som kommer er altfor dårlig kledd, derfor gjelder det å ha litt å gå på. Neste uke kommer det en familie fra California som aldri har sett snø før. Da kan det hende vi må finne frem både det ene og det andre fra utstyrslageret.

HUND, HUND, HUND Det er i ferd med å bli litt mer liv i hundegården nå. Flere bjeffer oppspilt av synet av oss, og de få som er synlige blir koret av flere vi ikke ser.

– Dere må bare gå inn i hundegården og hilse på gjengen mens jeg finner frem litt utstyr, sier han.

Vi lar oss ikke be to ganger og runder hjørnet fra hovedhuset. Rekker på rekker med hunder dukker opp. Noen reiser seg søvnig i kjettingen, og gløtter litt likegyldig i vår retning.

Andre øyner muligheten for kos og hopper ivrig opp og ned.

Alle hundehusene er dekorert med hvert sitt navn.

– De er snille alle sammen, sier Karl Magnus som har dukket

OPPDAL:365 / VINTER -20

27

DEN STORE FAMILIEN: Beate og Karl Magnus vier mye av sin tid til hundene, og kjenner styrkene og svakhetene til samtlige. Her står de sammen med Blåstjerne, Country og Aske.

– DE YNGRE VIL ALLTID PRØVE SEG MED ET MÅL OM Å KLATRE I RANGEN. INTERNE INTRIGER.

opp bak oss.

– Dette er lederhundene Brille, Sinnataggen og Lystig. Det er essensielt med gode lederhunder, forklarer han.

Det er ikke uten betenkeligheter at vi nærmer oss hvert vårt eksemplar. Sinnataggen virker ikke til å leve opp til navnet sitt og logrer ivrig når vi nærmer oss forsiktig.

– 27 hunder er jo et respektabelt antall da?

– Ja, men det er liksom et minimum for å kunne ha et kurant tilbud. Rett som det er låner vi inn 10 til.

– Hva ser dere etter når dere leter etter lederhunder?

– Det er ofte individene vi får god kontakt med og som har de egenskapene vi ser etter. Ofte blir det de som er litt mindre, og som klarer å roe ned tempoet.

BEATE

KORTREIST FERIE Dette er det fjerde året Trollheimen Husky driver turistbasert. Hundekjøring har paret drevet med de siste 15 årene. Økende trafikk har ført til at Karl Magnus har permisjon fra jobben for å kunne drive med hundene på fulltid.

– I høst begynte det å rulle inn bookinger, så da var det bare å snakke med arbeidsgiveren om muligheten til å få permisjon. Beate jobber i en 75% stilling og på alle hennes fridager er det booket inn kjøring.

Jeg tror vi har to eller tre fridager før påske. I juni kan vi kanskje slappe av litt, smiler han. Men noen lengre ferie ligger ikke i kortene for familien.

– Vi satser på kortreiste ferier på verandaen hjemme.

HÆ?

Støynivået har steget betraktelig og det er i ferd med å bli vanskelig å høre Karl Magnus over den taktfaste bjeffingen fra hundekoret som nå har tatt form.

– Beate kommer snart hjem fra jobb, da satser vi på å komme oss så fort som mulig ut på tur. Han legger fra seg en haug med seler på

28

OPPDAL:365

bakken og demonstrerer hvordan vi skal sele på.

– De eldre, erfarne hundene kommer til å hjelpe til. De yngre gjør ikke det, sier han med et glis.

Han begynner å fordele selene foran hundene, og vi begynner jobben med å sele opp. Noen sliter med å stå stille, mens andre står pent på plass og løfter labben.

DRONNINGEN AV TUNET Beate svinger inn på tunet og kommer gående ned mot hundegården. Hun er godt kledd, og det eneste synlige er et par isblå øyner som smiler BERG blidt mot oss. Med seg har hun en grå tispe som ikke står fastbundet. Også hun har isblå øyne.

– Dette er Country, sier hun.

Country streifer beina våre, og marsjerer fremst i rekken av hylende huskyer.

– Hun er den eldste lederhunden vår og har full kontroll på resten.

Country setter seg foran i spannet som er i ferd med å ta form i midten av hundegården.

– Hun får særbehandling og har flyttet inn sammen med oss, forteller Beate. Noen av de yngre tispene knurrer mot hverandre. Country er raskt på pletten.

– Hun har stålkontroll. De yngre vil alltid prøve seg med et mål om å klatre i rangen. Interne intriger. Sånn er det med så mange damer samlet på en plass, flirer Beate.

ALLE MANN TIL PUMPENE Sønnen Oliver som har sittet på en snøscooter utenfor hundegården, kommer inn og begynner å sette hunder inn i spannet. Svigersønnen, Martin har også kommet og får beskjed om å ta i et tak.

– Dette er en slags familiebedrift. Alle barna hjelper til. Både på lønnet og ulønnet arbeid, ler Beate.

– Det kan vel hende det blir hundekjørere av de og?

– Nja...hun trekker litt på skuldrene.

– De trives nok med dette livet, samtidig ser de hvor mye jobb det er.

Vi har også en svigersønn som bare har blitt kastet inn i det. Viktig

LYST TIL Å KJØRE HUNDESLEDE? - Trollheimen Husky tilbyr skreddersydde turer for personer og grupper.

- Du trenger ikke være vant til hund, dette er et tilbud til alle.

- Halvdagstur, helsdagtur eller gruppetur.

- Alltid to guider med på turen.

- Har barneslede og tilpasser gjerne turer til hele familien.

ALLE MÅ HJELPE TIL: En del av opplevelsen er å få være med på oppselingen av hundespannet.

Det er ikke gjort på 1-2-3.

For mer info trollheimenhusky.no

KOM IGJEN: Det tar tid å få 26 hunder klare for kjøreturen og utålmodigheten er i ferd med å ta overhånd for noen. Det går ikke lenger an å høre hverandre over de ivrige hundene.

OPPDAL:365 / VINTER -20

29

KONSENTRERT OG FOKUSERT: Få sekunder tidligere hylte samtlige i kor. Når startkommandoen blir gitt er det umiddelbart slutt på tull og tøys, og jobben som skal gjøres er det eneste som får fokus fra de firbeinte

med litt rekruttering, ler hun.

Det er et helvetes bråk på tunet nå. Ingen av de firbeinte holder fred, og ingen står tålmodig og venter på klarsignal.

– Får noen dere klager på bråket fra naboene?

– Det er åtte kilometer til nærmeste nabo, gliser Beate og legger til et “heldigvis”.

Etter litt mekking er spannet klart. Sleden er bundet fast i en stolpe og hundene rykker, hopper og uler i spannet.

– Vi skal kjøre tandemsleder. Ett med 14 og ett med 12.

– Han får ikke bli med på grunn av en skade i foten, sier Karl Magnus og peker på en sort hann-hund som snurrer rundt sin egen akse. Den eneste som enda står fast i kjettingen.

KLAR, FERDIG, GÅ!

Hundegården er åpen ut mot jordet og vi stiller oss på de bakerste meiene, bak Karl Magnus som styrer. Han begynner

SÆRBEHANDLING: Country har for lengst flyttet ut av hundegården og inn i huset. Hun har en nær relasjon til familien og Karl Magnus har full tillit til hennes oppdragelse av de andre “damene”.

30

OPPDAL:365

PERSONLIGHETER: Snipp venter tålmodig på litt kos, mens Guttongen følger nøye med på alt som skjer.

- DE FLESTE SOM KOMMER HIT TROR DE BARE SKAL SITTE PÅ. DE FÅR SJOKK NÅR DE SKJØNNER AT DE SKAL KJØRE SELV. TIL OG MED BARNA FÅR KJØRE SELV. å knyte opp ankeret, snur seg og roper: – Nå må du stå med hælen på scootermatten og hjelpe meg å bremse.

Så må du holde deg fast!

Han gir en kommando til spannet som drukner i støyen, og ekvipasjen skyter fart og bykser fremover. Vi svinger oppover mot skogen.

Kontrasten fra hylekoret i hundegården for få øyeblikk siden til stillheten nå, er stor. Bortsett fra hesende hunder, labber som taktfast treffer bakken og sleden som slynger seg gjennom skogen er alt stille.

– Folk blir overrasket over at vi klarer å huske navnene på alle, men de er jo barna våre. Det er 27 vidt forskjellige individ her, hun nikker stolt i retning hundeflokken.

Vi hjelper til å balansere sleden opp bakken slik at vi ikke skal bikke i skråningen.

– De fleste som kommer hit tror de bare skal sitte på. De blir litt overrasket når de skjønner at de skal kjøre selv. Til og med barna får kjøre selv. Vi har en egen mindre slede beregnet på barn.

LØPSKE DAMER Vi trekkes opp gjennom skogen. Hundene akselererer opp den bratte bakken og gyver på med all makt gjennom snøen. En rypestegg skratter inne i skogen, ubemerket for hundene.

– “Stååå!”

Lederhunden Sinnataggen i front, stopper følget og kikker bak på Karl Magnus.

– Her kan vi bytte slede.

Bak kommer Beate og “damene”.

– De har løpetid så vi må skille dem for å unngå noe tull.

“Damene” gyver løs på motbakken etter sledebytte med stor appetitt og det er bare for oss å holde balansen på sleden.

HJEMVENDT Ekvipasjen fortsetter opp gjennom lia til vi er på snaufjellet. Det er i ferd med å bli skumt. Stillheten er stor her oppe, og snoen kjennes iskald mot ansiktet. Fjellene rundt oss er pakket inn i snø, og himmelen er vintergrå. For noen av oss har blodsirkulasjonen for lengst stoppet opp. Vi er fremme ved Helvatnet. Det fremste spannet slynger seg som en serpentin ut på isen. De slår en stor volte rundt hele tjernet, før de snur og kommer tilbake. Det nærmer seg middagstid for både to- og firbeinte. Nå gjelder det å være effektive for å rekke både fjøs og leggetid for de minste i familien.

Det er på tide å vende alle snutene hjemover.

OPPDAL:365 / VINTER -20

31

INVESTERINGEN

TEKST: MARTINE HÃ…RSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

32

OPPDAL:365

Det er duket for en ny æra for Oppdal når den nye stolheisen åpner i Vangslia.

T

redje påskedag begynte de å rive den 31 år gamle Solheisen – i midten av desember åpnes første byggetrinn av Skandinavias mest moderne stolheis; Vangsliekspressen.

Det er et imponerende skue som møter oss når vi kommer opp mot skoggrensa i Vangslia. Den store endestasjonen i glass, stål og betong med tilhørende garasje og verksted er noe ganske annet enn den enslige, lille bua som stod der før. Det er stor aktivitet på området og når den nye stolheisen åpnes for skigjesten vil den allerede ha gått opp mot 400 timer og vært gjennom utallige tester, kontroller og bremseprøver. Heissjef Arnulf Erdal har hatt en travel barmarkssesong for å rekke ferdigstillelse av heisen til vinteren.

– Heisen er av typen Doppelmayr D-liner og vil frakte deg fra dalstasjonen til den foreløpige toppstasjonen på litt i overkant av fem minutter, forteller Erdal.

De 71 stolene har seks seter hver, barnesikringsbøyle og en gjennomsiktig boble som beskytter mot vær og vind.

I tillegg er stolene festet til vaieren med en pendelarm som har en spesiell demping med fjærer, noe som gir utmerket komfort og minimerer risting og gynging uansett vær.

– Stolene skal kjøres ut på heisen hver morgen og rygges inn i garasjen igjen hver ettermiddag, legger Erdal til.

Heisen er både raskere og smartere enn forgjengeren – skulle det bli for mye vind girer den hypermoderne heisen seg ned automatisk.

– Vanlig fart er fem meter i sekundet ved transport og én meter i sekundet ved på- og avstigning. Så den vil med andre ord gå fortere enn den gamle heisen, samti-

dig som det vil bli enklere å gå av og på, nikker Erdal.

Etter planen skal de begynne med byggetrinn to til sommeren. Målet er å kunne ta gjestene helt til topps på Vangshøa til sesongstart 20/21. Mens byggetrinn én består av dalstasjon, elleve master og toppstasjon med garasje, vil det i byggetrinn to bli koblet til en komplett ny heis som skal gå helt til topps. Da vil det som i dag er toppstasjonen bli dobbelt så stor og det skal settes opp ytterligere åtte master og en ny toppstasjon på Vangshøa.

– Når hele konstruksjonen står ferdig neste vinter vil det ta omtrent åtte minutter fra bunn til topps, du vil kunne velge om du vil gå av på midtstasjonen eller på toppen, mens påstigning kun vil være mulig ved dalstasjonen, forklarer Erdal.

Spørsmålet vi sitter igjen med da er: Hva gjør dere hvis det er for dårlig vær til å kjøre helt til topps, men bra nok til å kjøre til skoggrensa?

– Det er ikke noe problem – ved dårlig vær vil det være mulig å kjøre kun til midtstasjonen, kontrer den fornøyde daglig lederen.

Det er liten tvil om at utbyggingen er et kjempeløft for hele Oppdal som skidestinasjon og vil gi et fantastisk skitilbud for både on- og offpiste-kjøring rundt om i anlegget.Vi lurer selvfølgelig på hvor mye denne herligheten koster og Erdal kan fortelle at den totale investeringen vil komme på rundt 150 millioner. Vi sier derfor tusen takk til Oppdal skisenter og storgleder oss til å teste ut nyvinningen. Det ligger an til å bli en strålende skisesong.

OPPDAL:365 / VINTER -20

33

Tlf.: 72 40 41 80 opplevoppdal.no Husk FRILUFTSVUKKU i juni, kun for barn :-)

ZIPLINE PARK RAFTING JUVING

– Du finner egga våre i

TT

matbutikker i Oppdal.

Spis ivei!

R

OPPDALSSPILLET

HAR DU SKAFFET DEG BRETTSPILLET OM OPPDAL? – FRA FRITTGÅENDE GLADE OPPDALSHØNER –

200 spørsmålene om bygda.

Noen spørsmål lærer du av, andre er bare tull og tøys!

VET DU HVOR KOFFERTLØYPA LIGGER ELLER HVOR MANGE RUNDKJØRINGER DET ER I SENTRUM? SPILLET KJØPES PÅ NOTABENE, DOMUS OPPDAL

ronningslia@oppdal.com M: 920 59 232 34

OPPDAL:365

170 kroner i timen OSS Det er hva vi bidrar med til 170 kroner i timen OSS BRY 4.080 kroner i døgnet aktivitet i lokalsamfunnet.

BRY 4.080 kroner i døgnet OSS OSS 365 dager i året 365 dager i året

ktive idrettslag, Et rikt kulturliv, aktive idrettslag, engasjerte lag, foreninger og frivillige eninger og frivillige Et rikt kulturliv, er aktive organisasjoner selveidrettslag, limet i et samfunn. selve limet i et samfunn. engasjerte lag, foreninger og frivillige

organisasjoner er selve limet i et samfunn.

Vi er en aktiv medspiller for hele spiller for hele lokalsamfunnet, og bidrar til å skape Vi er en medspiller for hele vekst ogaktiv utvikling for alle. g bidrar til å skape lokalsamfunnet, og bidrar til å skape for alle. vekst og utvikling for alle.

OPPDAL:365 / VINTER -20

35

Trio Media Trio11/19 Media 11/19

Trio Media 11/19

Det er hva vi bidrar med til Det er hva vi bidrar med til aktivitet i lokalsamfunnet. aktivitet i lokalsamfunnet.

TOPPTUR

Nonshøa Ottdalskammen

36

OPPDAL:365

HØYDEPUNKTA Påske og Storlidalen. Det hører sammen. Storlidalen har en lang historie i å ta imot besøkende, og nå er det vår tur til å nyte av Trollheimens rike meny av toppturer.

Østre Storsomrungnebba

Storsalen Storsomrungnebba

I det vi passerer skoggrensa flater terrenget ut, og vi får puls til å nyte den fantastiske utsikten som åpenbarer seg. Fra venstre: Nonshøa, Ottdalskammen, Østre Somrungnebba, Storsomrungnebba og Storsalen.

OPPDAL:365 / VINTER -20

37

I DAG HAR VI VALGT OSS EN AV HOVEDRETTENE PÅ MENYEN; STORBEKKHØA.

Mot nord-vest skimtes Todalsfjorden, hvor våren har begynt å melde sin ankomst.

38

OPPDAL:365

Selv om kalenderen viser 17. april og sola står på er det kaldt på toppen. Denne dagen gjelder det å kle seg godt om man vil ha nok tid til å nyte utsikten.

OPPDAL:365 / VINTER -20

39

NeĂĽdalssnota

Ved foten av siste stigning opp mot toppen inntas lunsjen. Utsikten vestover er dekt med hvite duker, men i denne restauranten trengs ingen reservasjon.

40

OPPDAL:365

BEVISET PÅ AT VI ER PÅ GRENSA TIL DET MER ALPINE FJORDLANDSKAPET LENGST VEST I TROLLHEIMEN GJØR SEG TYDELIG.

STORBEKKHØA: M.o.h: 1504 Total stigning: 890 høydemeter.

Primærfaktor: 555 m Tidsbruk en veg: 3,5 t.

Lengde: 13 km tur/retur.

Snota HVORDAN KOMME SEG DIT: - Fra Oppdal sentrum kjører du R70 vestover 21 km.

- På Lønset tar du avkjørsel til høyre skiltet Storlidalen.

- Kjør Storlidalen til endes, også 21 km.

- Der veien slutter (og alt begynner...) er det parkeringsplass med Vipps.

Dette er et godt utgangspunkt for både toppturer og langrennsturer.

- Her finner du også Storli Gard og Bortistu Gjestegard med servering og overnatting.

ANDRE TOPPER I NÆRHETEN: - Nonshøa - Halsbekkhøa - Neådalssnota

NETTSTEDER Å UTFORSKE: - outtt.no - bortistu.no - storligard.no

På toppen er det både vindfullt og sosialt. I bakgrunnen skimtes fra venstre Neådalssnota og Snota, to av de andre hovedrettene i Trollheimen.

OPPDAL:365 / VINTER -20

41

SKOGEN BYR IMIDLERTID OPP TIL EN LEKEN DANS MED PARTNERNE FJELLBJØRK OG BEKKEDAL SOM BEGGE VILLE GITT 10 AV DOMMERNE I “SKAL VI DANSE”.

Den beste nedkjøringa møter vi i kvelvet rett nedenfor toppen. For utenom et mellomparti med noe staking kommer desserten toppet med fjellbjørk som en fin avslutning.

42

OPPDAL:365

TEKST: SJUR VAMMERVOLD FOTO: MARTIN I. DALEN

I

dag er Storlidalen mest kjent for et godt ivaretatt kulturlandskap og et mangfoldig og attraktivt turområde. For oss som ivrer etter å spenne på oss randoskia, trampe oppover bratte lier på jakt etter den gode snøen før fokksnøen tar grepet, er likevel Storlidalen som en magnet som trekker litt hardere enn de andre.

FORT VARM I dag har vi valgt oss en av hovedrettene på menyen; Storbekkhøa. Alt ligger til rette for en perfekt dag. Påsken er snørik, og Oppdal bader i sol. Temperaturen fortsetter å krype oppover i det vi myser oppover lia fra parkeringsplassen på Storli. Etter å ha betalt parkeringsavgiften og slått på skredsøkerne går vi nord-øst ut fra hyttetunet som ligger rett nord over parkeringsplassen. Når vi kommer rundt tunet spenner vi på oss randoskia og følger sporene mot en glisning i skogkanten foran oss. I starten er skogen bratt og småkupert, så etter knappe minuttet justerer vi hælkappa for et brattere terreng. Det er krevende å vite hvor kledd, eller rettere sagt lettkledd, man skal være på sånne varme dager.

Klok av læring blir man aldri, og kler på seg alt for mye når man gyver løs på fjellsida.

OPPOVER Det er lenge siden det har vært nedbør og påska har bydd opp til bruk av fjellet. Det er derfor svært mange spor å følge opp lia. Undertegnede leder an og følger et spor som krysser Storbekken umiddelbart uten videre diskusjon med resten av turfølget. Jeg må likevel krype til det velkjente korset og erkjenne at jeg ikke har peiling på om vi går rett veg opp lia. Vi krysser bekken igjen for å følge østsida hvor vi finner ut at traseen egentlig går. Her er skogen åpnere og terrenget mindre kupert.

Etter hvert som skogen åpner seg og vi nærmer oss 1000-metersgrensa åpenbarer det seg en fantastisk utsikt. Kråkvasstinden, Nonshøa, Ottdalskammen og majestetiske Storsomrungnebba bader i et hvitt og blått skjær. Beviset på at vi er på grensa til det mer alpine fjordlandskapet lengst vest i Trollheimen gjør seg tydelig. Noen svettedråper etter vi passerer skoggrensa krysser vi Storbekkdalen for å få en jevnere stigning mot toppen. Fra her slaker terrenget ut og traseen følger en rygg innover mot selve toppen.

FOLKSOMT I det slakere partiet inn mot toppen møter vi mange brede glis. Folk

storkoser seg i Oppdal og Storlidalen denne påskedagen. Ved foten av Storbekkhøa peker vi oss ut en barflekk som var øremerket for å raste denne dagen. Herfra har vi sola midt på og utsikt vestover inn i Trollheimen.

Opp mot selve toppen er det brattere. Storbekkhøa er utsatt for vind og det er mer avblåst med en hardere og mer klumpete snø. Ikke uvante forhold i høyden på senvinteren. Mot toppen tar vinden til.

Vi skifter raskt og kler oss for å stoppe den nådeløse vinden i å trenge inn. Først etter det får vi tid til å nyte utsikten. Gjevillvassdalen, Neådalsnota og resten av Trollheimen omringer oss.

NEDKJØRING Nedkjøringa har vi snakket lite om på turen opp, så før vi setter glid på skia tar vi en diskusjon på alternativene. Storbekkhøa har flere nedkjøringsmuligheter som kan vurderes ut fra både skredfare og ferdighetsnivå. Vær imidlertid oppmerksom på at det på sør-øst sida av fjellet dannes skavler som ligger tett opp mot toppen. For å unngå denne kan du enten legge nedkjøringen til der du kom opp (sør-vest sida) eller skli rett øst og ned til skaret som ligger mellom Storbekkhøa og nabotoppen Halsbekkhøa. Om du velger sistnevnte kan du enkelt følge bunnen av den slake Storbekkdalen ned mot Storli. Vi valgte å kjøre ned kvelvet som ligger sør-øst for toppen. For å unngå skavlen som ligger som et diadem opp mot toppen, kjører vi ned ryggen til skavlen rundes av og vi skjærer inn i gryta. Her møter vi det beste nedkjøringspartiet på turen. Fjellsida er åpen, passe bratt og legger opp til lange, slake svinger uten hindringer.

KOMPLETT Fra der og ned er det plankekjøring ned til parkeringsplassen. Bunnen av Storbekkdalen er temmelig slak, så vi velger å skjære opp igjen mot ryggen vi gikk opp. Med litt staking vinner vi litt høyde for resten av nedkjøringen som er relativt slak. Skogen byr imidlertid opp til en leken dans med partnerne fjellbjørk og bekkedal som begge ville gitt 10 av dommerne i «Skal vi danse».

Storli Gard og Bortistu Gjestegard ligger i umiddelbar nærhet til parkeringsplassen, kan gjøre turen komplett. Begge tilbyr komfortabel overnatting i historiske omgivelser og bevertning basert på noen av regionens beste råvarer. Storli gard har til og med et eget mikrobryggeri. Med komfortabel overnatting midt i hjertet av Trollheimen ligger alt til rette for å bestige flere av områdets varierte topper.

OPPDAL:365 / VINTER -20

43

OG VEDLIKEHOLD

TOPPTUR-STÆSJ 44

OPPDAL:365

O

rdet randonee er fransk og betyr langtur. Det er lenge siden de tradisjonelle toppturfolka med fjellski og anorakk så snålt på deg når du suste fra dem med randonee-utstyr. På godt norsk oversettes den franske glosen til topptur (både lang og kort) hvor en bruker alpint skiutstyr for å bestige fjelltopper, med etterfølgende frikjøring ned igjen.

Hytteoppdalingen Malene Blikken Haukøy er utøver på det norske randoeneelandslaget, og legger ned en god dose treningsmengde i oppdalsfjella.

– Jeg trives veldig godt i skogen bak hytta uti Spæla, men om jeg skal plukke meg en topp blir det kanskje Kråkvasstind. Det er vanskelig å velge!

I 2018 sikret hun til og med verdensrekorden i antall høydemeter forsert på ski i løpet av ett døgn. På tjuefire timer gikk den spreke sogndalingen ikke mindre enn 15 440 høydemeter!

– Nå har jeg begynt å jobbe som lærer og får dermed ikke tid til å restituere like godt. Jeg ser for meg at jeg vil ligge på rundt 1000 høydemeter daglig i vintersesongen, forteller Malene som spent ser frem til de internasjonale rennene Pierra Menta, Adamello skiraid og Romsdal Rando.

Tipsene Malene gir til OPPDAL:365 har like stor relevans for den som heller måler trivselsfaktoren på topptur enn å telle antall høydemetre. Malene slår gjerne et slag for litt lettere toppturutstyr, og tror mange velger for tungt utstyr.

– Mange vil nok være uenige, men veldig ofte velger folk utstyr kun for de råeste pudderdagene. Bredt er ikke alltid bedre, og det er en mellomting mellom lette konkurranseski og brede pudderplanker. Lettere toppturutstyr bidrar til at terskelen for å dra på tur blir mindre.

Hun mener det beste med topptursporten er friheten til å stikke ut nærmest når som helst og hvor som helst.

– Foruten naturkreftene som skredforhold og vær, kan en ferdes fritt i terrenget og klarer seg uten oppmerka løyper og nypreppa spor. Naturen byr på et hav av muligheter og oppdagelse. Et godt toppturutstyr gjør det mulig å utforske disse.

EKSPERT-TIPS

TEKST & FOTO: MARGRETE V. BLOKHUS

Klabb i fellen, syre i låra eller illeluktende innersko?

Rando-dronninga Malene Blikken Haukøy gir deg tipsene som gjør at du enklere klatrer til topps.

FELLEPLEIE - Fellene er noe av det mest dyrebare utstyret jeg har. Gode feller er viktig, og jeg tar derfor godt vare på dem! Selv passer jeg på å henge dem opp etter bruk slik at de ikke blir liggende sammenkrølla over lengre tid. Dersom de er ordentlig våte tar jeg dem fra hverandre for å tørke dem et par timer, men jeg passer på å legge dem sammen raskt slik at det ikke setter seg mye rusk i limet. Om de ikke er spesielt våte henger jeg fellene opp uten å lufte limet.

GLIDING AV FELLENE - For at fellene skal gli mest mulig og unngå å lugge eller gjøre motstand, glider jeg fellene etter føre. Du kan bruke vanlig glidevoks for skisåle, men det finnes også spesialprodukt for skifeller. Legg fellene på skiene og plasser disse på en benk eller bord.

Påfør glideren medhårs før du varmer opp glideren med smørejern/hårføner. Bruk laveste varme for å fordele glideren, og lengre tid enn ved gliding av en skisåle. Forsøk å arbeide bestemt og hold jevn fart med jernet. Høy varme vil svi hårene på fellene.

Det er viktig med varming av glideren for jevn fordeling og bedre sliteevne, men har du det travelt med å dra på tur kan du la være å bruke varme på glideren.

ANDRE FELLESTIPS – Skal du gå flere runder opp og ned er det lurt å legge fellene tett inntil kroppen for å holde limet varmt. Det er generelt viktig å holde limet tørt og fritt for snø.

HOTTIPS

– Når skisesongen er over kan du gjerne legge skifellene dine i fryseren.

Slik ivaretas limet i større grad enn om de ligger i varmen.

OPPDAL:365 / VINTER -20

45

SKISÅLEN – For god gli og fin såle, glider jeg skia med jevne mellomrom. Nye ski lar jeg ligge med myk glider så lenge som mulig for å mette sålen. Fordel glideren ved å varme den opp med et smørejern, drypp den over hele sålen. Stryk deretter over sålen med jernet for å fordele glideren jevnt.

Bruk deretter ei skrape for å sikle av glideren, og bruk til slutt en børste som du pusser sålen godt med. Dette for å unngå at det er igjen glider på sålen som vil feste seg til fellene.

Glider ødelegger limet på fellene og det vil du helst ikke skal skje.

ENERGISPARING – Tenk også at du ikke skal løfte foten for hvert skritt, men la skia GLI over snøen. Du skal skyve skia fremover, ikke løfte dem opp og frem. Ved å få en dynamisk bevegelse på skia og kroppen vil du bruke færre krefter på tur opp. Mange er også glade i å bruke hælløfterne på relativt flatt terreng. Det gir ofte en unaturlig gange som resulterer at du bruker mer energi enn du sparer. Bruk hælløfterne kun når terrenget er ordentlig bratt.

KAMERATSJEKK – Tar latterlig kort tid, og om en etablerer gode rutiner på dette blir det desto mindre jobb. En skredsøker med ødelagt antenner eller som ikke søker slik den skal, kan få fatale følger.

Derfor er det verdt å bruke to minutter på dette før turen starter! Er vi to på tur sjekker vi at begge søkerne både finner og sender ut signal slik de skal. Er en flere på tur stiller én i turfølge seg opp med en send-funksjon og resten går forbi for å søke opp den oppstilte.

Deretter byttes rollene og turfølget tar en ny sjekk.

46

OPPDAL:365

SMART BEKLEDNING

SKOTØRK – Jeg tar alltid ut innerskoa fra skallet etter tur. Både for å lufte vekk dårlig lukt, men også for å sikre meg tørre innersko før neste tur.

LETT ELLER TUNGT UTSTYR? – Mange mener at lett utstyr ikke gir tilstrekkelig skiopplevelse og holder fast på tunge, brede alpinski og stødige skistøvler som ofte har lite gåutslag. For mange blir dermed topptur både en slitsom og blytung opplevelse, bortsett fra selve nedkjøringen. Jeg slår selvsagt et slag for det lettere utstyret, og mener at flere burde teste og gi dette en real sjanse. Dørstokkmila etter en lang arbeidsdag blir kortere dersom oppturen krever mindre krefter og tar kortere tid!

– Bruk lett bekledning og plagg som puster godt. Turen opp blir ofte svett og varm, og da er det praktisk med bekledning som transporterer fuktigheten ut av plagget. Bekledning som stenger inne fuktigheten resulterer i at du blir kald når energinivået går ned (på toppen og nedoverkjøringen). Jeg har alltid ekstra klær i sekken som jeg tar frem på toppen - dunjakke, tørre og tjukkere votter, ei lue og gjerne en buff. Er det ordentlig kaldt anbefaler jeg å dra på en dunshorts- eller skjørt som varmer rumpa. Det er luksus!

NEI TIL BRATTE SPOR – Altfor mange går bratte spor for å ta den korteste veien til toppen. Dette gjør oppturen unødvendig bratt og tung, spesielt om målet er fantastisk skikjøring nedover med spreke bein.

Spar derfor på kreftene, gå slakere med gode feller og god teknikk!

OPPDAL:365 / VINTER -20

47

Hyttetomter for salg: Langberga Gjevilvassdalen • Nøkkelferdige hytter med stor tomt • Optimale solforhold • Skiløype grensende til feltet • Oppdals mest populære hyttefelt

Solgrenda Gjevilvatnet • Fantastisk utsikt • Optimale solforhold • Perfekt utgangspunkt for turer • Helårsvei til hytta

Åsen Gisnadalen • Vestvendt beliggenhet • Langrennsløyper fra feltet • Kun 1 t og 20 min fra Trondheim • Prisgunstige tomter • Valgfri hyttemodell og egeninnsats

Kontakt vår Oppdal-ekspert Jean Erik Gaundal for mer informasjon om hyttetomter og hytter for salg.

Telefon: 414 72 584 eller epost: jean@saltdalshytta.no Jean er ofte ute i felten og tar gjerne privatvisninger etter avtale. Har du egen tomt kan vi også ta en befaring der for å finne hytta som passer.

48

OPPDAL:365

FRIVILLIG KRAFTAK

Foto: Kristin Gjønnes

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

FJELLETS HELTER De har matpakker klare i fryseren og en sekk som alltid står klar med nødvendig utstyr.

Slik at de kan rykke ut på kort varsel.

For å lete, søke eller hente mennesker.

Dette er frivilligheten som redder liv.

OPPDAL:365 / VINTER -20

49

O

ppdal Røde Kors hjelpekorps sine medlemmer er villige til å ofre jobb og fritid for en samfunnstjeneste som er helt unik.

Der den profesjonelle beredskapen som politi, brann- og redningstjeneste ikke har kapasitet eller ressurser til å rykke ut - stepper de frivillige inn. Hjelpekorpset er alltid klar til innsats, 365 dager i året.

Under oppdragene møter de mennesker på sitt mest sårbare. Slitne, skadde, forfrosne, utmattede. For mange av disse utgjør innsatsen til hjelpekorpset en stor forskjell. Forskjellen mellom liv og død.

STABIL OPPDRAGSMENGDE Det er en rolig ettermiddag på Røde Kors-huset på Fjellvang. Hjelpekorpsleder Terje Aunøien (37) skjenker nytraktet kaffe i pappkrus og byr på kake han ikke skryter av å ha bakt selv. Verken Andrè Hansen (42), Jonas Dørrum (24) eller Kristin Gjønnes (35) hadde nok forventet at lederen skulle by på noe annet enn kjøpekake. Siden 1947 har Røde Kors bidratt med frivillig samfunnstjeneste i Oppdal, og virksomheten deles inn i hjelpekorps og besøkstjeneste. Medlemmene rundt bordet har ulik fartstid i hjelpekorpset.

– Hansen er veteranen med 30 år, jeg selv har vært med i to tiår, Kristin siden 2009 og Jonas er rekrutten som startet i fjor, oppsummerer Terje.

2019 ble et travelt år i antall aksjoner og oppdrag. Over 30 ganger måtte hjelpekorpset dra ut for å hjelpe folk i oppdalsregionen.

Oppdal sokner til to store fjellområder - Dovrefjell og Trollheimen. Økt ferdsel kombinert med variert vær gjorde 2019 til et svært travelt år for hjelpekorpset i Oppdal.

50

OPPDAL:365

Henteoppdrag er de vanligste hvor folk som er skadet eller utmattet ikke klarer å komme seg ned fra fjellet på egen hånd. Da rykker hjelpekorpset ut med scooter, ATV eller til fots. Antall leteaksjoner etter folk til fjells er synkende, men i 2019 ble det iverksatt 4 leteaksjoner i Oppdal.

– Nedgangen skyldes at de fleste har mobiltelefon med på tur og dermed klarer å gjøre rede for hvor de befinner seg, forklarer Terje.

I tillegg til hente- og leteoppdragene stiller hjelpekorpset som sanitetsvakter på ulike arrangement i bygda hvor deres kompetanse på førstehjelp trengs. Samtidig ringer vakttelefonen minst én gang i uka fra hjelpekorps fra andre regioner som gjerne ønsker bistand fra Oppdal.

Aksjonene i og utenfor oppdalsområdet omfatter ulike typer søksoppdrag av personer i alle aldre, som av en eller annen grunn er borte.

-Alle våre aksjoner er taushetsbelagte, så en god del av oppdragene blir ikke kjent for offenligheten, fastslår Terje.

ALLTID BEREDT Vakttelefonen slåes aldri av. Medlemmene bytter på å ha ansvaret.

Når hjelpekorpset har julebord leier de ofte inn kolleger fra en av nabokommunene som får ansvaret for beredskapen. Ellers i året er oppmøteprosenten svært god når aksjoner varsles.

– Mange av våre medlemmer jobber turnus, og felles for oss alle er at vi har gode avtaler med arbeidsgivere, sier Kristin som alltid har en sekk klar med nødvendig utstyr for en aksjon. Røde Kors-vesten ligger også til enhver tid i bilen.

– Ved flere anledninger har jeg opplevd å måtte direkte ut på oppdrag etter at jeg selv har

vært på tur. Da er det greit å være noenlunde praktisk forberedt.

Terje er enig og forteller at han har matpakker klare i fryseren som han enkelt henter ut når alarmen går.

Når vakttelefonen kontaktes av politi eller redningstjenesten, sender vakthavende en henvendelse ut til alle medlemmene.

– I løpet av få minutter har vi nå oversikt over tilgjengelig mannskap og kan begynne å planlegge oppdraget. Det pleier aldri å være vanskelig å få tak i folk, sier Terje som legger til at i vinterferie og påske disponerer de mannskapet på vaktplaner.

Hjelpekorpset opplever også å bli kontaktet direkte via vakttelefonen av folk som trenger hjelp.

– Da er det lite vi kan gjøre. Det er politiet eller redningssentralen som bestemmer om vi skal rykke ut - eller ikke. Trenger du hjelp må du derfor ringe 113.

PRIORITERINGER Veteranen Andrè var 14 år da han ble med i hjelpekorpset i 1991.

Ifølge ham selv i yngste laget for hjelpekorpsarbeid, men han ble værende i miljøet og har ingen planer om å trekke seg ut med det første. Han mener at beredskapsmodellen i Norge hvor mye er basert på frivillighet, er sårbar.

– Innsatsen fra de nasjonale hjelpekorpsene er verdt mye for Norge.

Det er ingen profesjonelle som utfører våre oppgaver. Jeg tror mange ikke forstår at vi jobber helt gratis i fritiden vår. At vi kjøper det meste av utstyret og klærne vi utruster oss med av egen lommebok. At vi prioriterer oppdrag i stedet for taco med familien på

– DET ER EN FIN, MEN SÅRBAR BEREDSKAPSMODELL LANDET VÅRT ER TUFTET PÅ.

ANDRÉ HANSEN

fredagskvelden. At vi ofte går direkte på jobb etter å ha lett etter folk hele natta. Det er en fin, men sårbar beredskapsmodell landet vårt er tuftet på, påpeker Andrè.

For at hjelpekorpset skal kunne yte denne innsatsen, er det helt avhengig av støtte fra ulike hold. Kostnadene er store for å vedlikeholde og oppdatere utstyr som samband, snøscootere, ATV, biler og bilhengere. Samtidig trengs det av og til nyinvesteringer. Hjelpekorpset har også gode avtaler med lokale bedrifter som eksempelvis Motorhuset Oppdal som stiller med ekstra kjøretøy når det trengs. Dette er noe de frivillige setter stor pris på.

– Hjelpekorpset har ingen faste inntekter eller støtteordninger. Vi har valgt å kutte ut basar, loddsalg og annet som opptar medlemmenes tid.

Vi mottar midler fra ulike støtteordninger og kan søke til flere fond om vi trenger noe nytt utstyr. Av og til mottar vi også pengedonasjoner. Dessuten tjener vi noe ved å leie oss ut som sanitetsvakter, sier Kristin.

OPPDAL:365 / VINTER -20

51

MOTLØSHETEN Kvartetten rundt bordet blir betenkt når de får spørsmålet om hvilke aksjoner som har gjort størst inntrykk. Alle har bidratt med å reddet folk i stor nød. De fleste aksjonene får et godt utfall og folk blir funnet, hentet og brakt trygt ned fra fjellet. Andrè husker godt to aksjoner hvor det ikke endte slik. I 1996 gikk alarmen da to kamerater ble overrasket

lete etter den savnede. Uværet var vedvarende dårlig over flere dager, vi kom oss rett og slett ikke til fjells for å kunne lete. For hver time minsket sjansen for å finne den savnede. Det var et stort nederlag. Viljen til å gjøre en innsats var så stor, men været stoppet oss. Den savnede ble funnet omkommet ved Brattskarven øst i Trollheimen først fem uker senere.

En annen hendelsen som har preget Andrè er forsvinningen av en 18-åring – I ETTERKANT AV EN AKSJON DEvinteren 1998 som utløste en BRIEFER VI ALLTID. VI SNAKKER OM av Midt-Norges DET SOM HAR HENDT PÅ TUR HJEM største leteaksjoner.

ELLER SAMLES MER FORMELT. – Det som var TERJE AUNØIEN spesielt med denne saken var at det ble så mye spekulasjoner og teorier om av dårlig vær på skitur i oppdalsfjella. Den hva som hadde skjedd. Var det en kriminalene av dem berget seg ned på mirakuløst vis, sak eller hadde han rett og slett bare gått den andre ble meldt savnet. Et fryktelig uvær seg bort? Dette var en sak som berørte hele gjorde letearbeidet nærmest umulig, og Andrè husker godt maktesløsheten han følte.

– Jeg var 18 år den gangen og hadde en formening om at ingenting var umulig. Men orkan og 16 minusgrader forhindret oss i å

De er en sammensveiset gjeng som byr på et inkluderende, lærerikt og sosialt miljø. Her et utvalg av de frivillige i hjelpekorpset som til sammen teller 44 medlemmer: Eirin Heggvold (t.v.), Rachel Morken, Håkon Aalbu Bøe, Kristin Gjønnes og Thomas Bukkvold.

52

OPPDAL:365

lokalsamfunnet. En storstilt aksjon med intense søk pågikk i dagevis og ble gjenopptatt da snøen smeltet. Uten resultat. 12 år etterpå ble levningene etter gutten funnet på et sted vi ikke hadde søkt. Det var helt utenkelig at han skulle klart å ta seg opp i dette ulendte området. Det var godt å slippe tenke mer på hva som hadde skjedd, forteller Andrè.

PANGSTART SOM LEDER Terje husker godt sin første aksjon som leder i hjelpekorpset. På nyåret i 2007 hadde snøen fremdeles latt vente på seg. Oppdalingene hadde nettopp feiret noe så uvanlig som grønn jul. Men så kom uværet på slutten av januar. En hundekjører var på tur i Storlidalen da han ble fanget av et forferdelig snøvær.

– I utgangspunktet var det bare et henteoppdrag og været var greit da vi kjørte fra sentrum. Ved Ångardsvatnet i Storlidalen møtte vi en vegg av snø. Da vi etter hvert tok oss inn i søkeområdet hadde vi null sikt. Jeg hadde aldri opplevd maken. Vi skjønte da at dette kom til å bli krevende, sier Terje. Han

- Du må kunne lese kart for å være i hjelpekorpset.

- Den forulykkede blir lagt trygt ned i pulken for å fraktes ned fra fjellet. Her under en øvelse i 2019.

suppleres av Andrè som også deltok på aksjonen.

– Jeg tror det kom to meter snø på to døgn. Det var helt uvirkelig.

En intens og stor leting ble iverksatt hvor letemannskapene kjempet en kamp mot klokka i et vedvarende ekstremvær.

– Første natta var vi faktisk bare 300-400 meter unna den savnede og hundene hans. Han ble funnet i relativt god form 52 timer etter at alarmen gikk. For min del var det en kraftig pangstart som leder og jeg ble faktisk sykemeldt i tre uker etterpå med halsbetennelse, humrer Terje.

Det som i tillegg til selve leteaksjonen gjorde inntrykk på både Terje og Andrè, var måten lokalsamfunnet bidro. Storlidalingene åpnet hus og hjem for letemannskapene, gav dem ei seng å hvile i, serverte mat og bidro med utstyr og lokalkunnskap i letingen.

– Vi frivillige er også avhengig av velvillighet fra lokalsamfunnet for å kunne utføre vår jobb under slike situasjoner. Det opplevde vi i aller største grad under denne aksjonen, bemerker Terje.

- Det er også tid til trivsel i hjelpekorpset. I påska har hjelpekorpset fast base på Vognildssetra i Skaret.

VERDIFULLT Med minst fartstid som hjelpekorpsmedlem er det naturlig at Jonas lytter mest til hva de andre rundt bordet kan fortelle fra opplevelser og erfaringer. Han mener likevel at aksjonen han fikk være med på sist sommer, gjorde inntrykk på ham.

– Meldingen fra politiet lød på at en eldre, utenlandsk kvinne var utmattet i Vinstradalen, og at vi skulle utføre et henteoppdrag. Da vi ankom på posisjonen var ikke kvinnen der. Dermed måtte vi begynne å lete. Det ble kveld og natt før vi endelig fant henne. Hun var fryktelig sliten og veldig glad for at vi fant henne, forteller Jonas.

Og denne gleden over å bli funnet opplevde også Kristin for et par år tilbake. En kvinne var på skitur i Trollheimen da været plutselig slo om.

– Da hun dro ut på turen var været fint. Så ble det et ordentlig snøvær og hun hadde ikke annet valg enn å holde seg i ro og ringe etter hjelp.

Eneste geografiske holdepunktet hun oppga var at hun satt ved en stor

BLI HJELPEKORPSMEDLEM: Oppdal Røde Kors sitt hjelpekorps har 44 medlemmer i alderen 18 til 70 år. Bortsett fra aldersgrensen så er det ingen hindring for folk å bli tatt opp som medlem. For å kunne praktisere i hjelpekorpset må nye medlemmer bestå hjelpekorpsprøven. Dette for å sikre at vedkommende er kvalifisert både faglig og rustet til å kunne takle tøffe forhold til fjells.

– I bunn må nye medlemmer gjennom et grunnkurs i førstehjelp på 45 timer. Deretter er medlemmet klar for å ta hjelpekorpsprøven som består av både en teoretisk og praktisk del som går på blant annet livreddende første-

hjelp, samband, søk og redning, hjertestarter og psykososial førstehjelp, forklarer Aunøien.

I tillegg må medlemmet ha praktisk kurs både sommer og vinter for å delta på aksjoner, for å lære blant annet å ta vare på seg selv i krevende forhold. Medlemmene må ta hjelpekorpsprøven hvert tredje år for å resertifiseres.

Prøven er i følge Aunøien ikke særlig vanskelig, men en god kvalitetsforsikring både for hvert enkelt medlem og laget som helhet.

– Slik sikrer vi at alle i laget er på et faglig nivå hvor vi kan gjøre en god jobb under ulike oppdrag.

Noen har vært med i flere tiår, andre har nettopp startet. På Røde Kors-huset på Fjellvang har de tid til en kaffeprat. Fra venstre: Kristin Gjønnes, Andrè Hansen, Jonas Dørrum og Terje Aunøien.

OPPDAL:365 / VINTER -20

53

NÅR FJELLET ER NÅDELØST OG TAR MER ENN DET GIR. DA BRUKER FOLKA I HJELPEKORPSET AV FRITIDEN SIN FOR Å REDDE LIV. HVORFOR?

stein, sier Kristin. Etter ei stund med søk i området skimtet Kristin noe i snøkavet foran seg.

– Kvinna satt sammenkrøpet og helt nedsnødd, og riktignok ved en varde. Som letemannskap blir en utrolig glad når en gjør et funn, og en vet at vedkommende er i grei tilstand. Hun var kun redd og kald, ellers var formen fin og vi brakte henne ned hvor mannen hennes ventet sammen med politiet. Det er slike aksjoner som gjør det verdt å være i hjelpekorpset, påpeker Kristin.

TØFFE INNTRYKK Til tross for at de aller fleste aksjonene ender godt, kan inntrykkene hjelpemannskapene opplever likevel være krevende og tøffe.

Selv om en er praktisk forberedt, er det ikke alltid en er mentalt klar for en aksjon. Da har de mulighet til å si nei, hvilket er et respektert svar.

– Det er ikke alltid dagsformen tilsier at en er klar for et oppdrag. Det kan også skje at en kjenner vedkommende, påpeker Terje som også har gitt fra seg ansvaret på enkelte

NØDNUMMER: Legevakt: 116117 Politi: 02800 Medisinsk nødtelefon: 113 Politiets nødtelefon: 112

!

BLI HJELPEKORPSMEDLEM Vinteren 2020 holdes grunnkurs i førstehjelp i regi Oppdal Røde Kors.

Følg med på nettsiden eller Facebook-siden for fastsatt dato.

54

OPPDAL:365

oppdrag.

– Er jeg trøtt eller sliten er det ikke sikkert jeg klarer å gjøre en god nok jobb som ansvarlig.

Da er det bedre at jeg drar hjem for å sove, og de som er våkne og opplagte tar over for meg.

På vei til området de skal hente eller lete i, kartlegges alvorlighetsgraden i situasjonen og mannskapene snakker om hva som kan vente dem. En mental forberedelse på hva som kreves av dem. Sterke inntrykk skal også bearbeides når oppdraget er over.

– I etterkant av en aksjon debriefer vi alltid.

Vi snakker om det som har hendt på tur hjem eller samles mer formelt. Dersom noen trenger mer hjelp forsøker vi å fange opp dette, samtidig som vi har tilgang på profesjonelt kriseteam. Politi og redningstjenesten følger oss også opp ved alvorlige hendelser, forklarer Terje.

FALSK TRYGGHET Magnetene Trollheimen og Dovrefjell tiltrekker seg et stort antall besøkende hvert år. På jakt etter gode opplevelser i langrennsløypa, på topptur, hytte-til-hytte, fisketur eller løpetur. Hjelpekorpset i den attraktive fjellkommunen er ikke tvil om at det ferdes flere til fjells nå enn tidligere.

– Samtidig har nok ikke oppdragsmengden økt proporsjonalt, noe som tyder på at de aller fleste opptrer riktig til fjells, sier Andrè.

Inntrykket hjelpekorpsmedlemmene har er at enkelte overvurderer både egne evner og kondisjon. Eller ikke er godt nok rustet når været plutselig endrer seg. De aller fleste aksjoner utløses av at folk overraskes av væromslag eller er utmattet.

– Vi opplever vel at terskelen for å ringe etter hjelp er blitt mindre, noe som har en sammenheng med at folk har med seg mobilen på tur og det er dekning nærmest overalt.

Uansett - det er bedre at folk ringer én gang for mye enn for lite, påpeker Terje.

I løpet av de siste årene har toppturinteressen på vinteren eksplodert og stadig flere fjelltopper trafikkeres. Kristin bemerker at hun noen ganger kan se spor opp eller ned ei fjellside hvor hun stusser over sporvalget.

– Det er noen som tar litt for store sjanser og

gjør valg som kan få katastrofale følger. De siste årene har vi unnsluppet skredulykker med negativt utfall i Oppdal, og vi håper å slippe det i fremtiden også, sier hun.

Jonas påpeker at de aller fleste som går topptur har skredutstyr, og synes det er positivt, men mener at skredsøker, søkestang og spade ikke gjør enkelte områder plutselig trygge å ferdes i.

– Skredutstyret gir mange en falsk trygghet. Med dette i sekken er det liksom greit å ferdes i terreng som kan være skredfarlig.

En må bruke øynene, lese terrenget og ta gode, sikre valg. Du vil helst ikke få bruk for skredutstyret, til tross for at du både har kjøpt det og har det med på tur, sier han.

HVORFOR? Det er snart tomt for kaffe og kjøpekaka er halvspist. Vakttelefonen er taus og det er godt. Gjennom vinduet skimtes konturene av hvite fjell i kveldsmørket. Verken de frivillige eller fjella vet hvem som skal trenge hjelp under neste oppdrag. Det som er helt sikkert er at snart vil noen trenge hjelp. Om ikke lenge vil vakttelefonen ringe og varselet gå ut til alle de 44 medlemmene i hjelpekorpset.

Det henger litt i lufta inne på Fjellvang, før de samstemte gir svaret. På spørsmålet om hvorfor de bruker tiden sin som frivillig i hjelpekorpset. Timer, dager, år. Helt gratis, uten bonus eller gyldne fordeler. Ofte under værforhold hvor vi andre holder oss trygt innendørs. Når fjellet er nådeløst og tar mer enn det gir. Da bruker folka i hjelpekorpset av fritiden sin for å redde liv. Hvorfor? Helt klart fordi det å være medlem i hjelpekorpset både er sosialt, lærerikt og ansvarsfullt. Den frivillige beredskapen handler likevel mest om det å kunne bidra.

– Både til samfunnet og de menneskene vi hjelper. Å vite at vår frivillighet gjør en forskjell. Det er det viktigste.

BOLLEPRAT

Kremlykke

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

I Oppdal finnes et gastronomisk fenomen som gleder forfrosne fjellfolk på etterjulsvinteren.

På høyde med pudderdump og et ordentlig godt sparkføre kommer oppdalingers særdeles gode forhold til krembollen.

beste krembollen. Kriteriene delikatessen måles på er gjerne smaken på kremen, mengden av krem, smaken og konsistensen på gjærbaksten (altså hvetebollen) og hvor stort melisdrysset trenger å være. Uenigheten spinner også rundt hvorvidt krembollen kan spises med eller uten skje. Og her topper gjerne stridighetene seg, og det blir ikke taust før krembollen endelig kommer i slutten av januar.

En hvetebolle fylt med vaniljekrem og et dryss melis på toppen.

Kaffebrødet som kalles fastelavensbolle. Men ikke i Oppdal.

Her sier vi krembolle - kræææmbolle. Like etter at julepynten er ryddet bort og de siste smulene av julebaksten fortært, begynner de første ryktene å svirre i bygda om at noe er i gjære.

På tvers av bransjer, yrker og alder bygges det opp en forventning om krembollens gjenkomst. Ryktet sprer seg snart utover kommunegrensen, og når ut til utflytta oppdalinger som kjenner stikk av hjemlengsel når de får ferten av at tida snart er inne.

Helt frem til påske råder det nå en euforisk lykke på arbeidsplasser, hus og hytter i Oppdal. Det er krem i munnvikene og melis på nesetippen til frokost, lunsj og middag. Det er ingen i hele verden som klarer å gjenskape smaken av en ekte krembolle. For å stagge hjemlengselen eksporteres derfor krembollen ut av fjellbygda til de stakkars sjelene som ikke får være med på det lokale bollegildet.

Ventetida er likevel desperat lang. Med vann i munnen begynner nå diskusjonen om hvilke av de lokale bakeriene som lager den

Kort oppsummert og helt utvilsomt - det gastronomiske fenomenet gjør Oppdal til et bedre sted å (over)leve.

Ha en fin krembolle-sesong!

/ VINTER -20

55

FOR EN ALVORSPRAT OG EN KOPP KRUTTSTERK KAFFE: INDUSTRIOMRÅDET 7340 OPPDAL TLF.: 72 40 04 40

1959 - 2019

OPPDAL-MASKINKOMPANI.NO

Jan Torve er en av våre 35 stolte medarbeidere –

FLINKE ANSATTE ER NØKKELEN TIL VÅR SUKSESS! VEI/VANN/AVLØP - GRUNNARBEID - TRANSPORT - BRØYTING - STRØING

ALt er mulig 365 dager i året 56

OPPDAL:365

Høgmovegen 40

Prosjektet er nå ferdigstilt og vi har fire lekre leiligher å vise frem.

Dette inkluderer to toppleiligheter og to leiligheter i første etasje.

Omkost.: Kun 5 100,-.

Fellesutg.: Fra 670,- til 1 170,- pr mnd Boligtype: Leilighet, eierseksjon

OLAV GRANHEIM Eiendomsmegler MNEF M: 95 30 40 30 ogr@aktiv.no

Bra/P-rom: 52 til 103 m2 Finnkode: 140188810 Visning: Ta kontakt med megler!

Pris:

fra 2 200 000,til 3 950 000,- + omk.

BJARNE BRATTBAKK Eiendomsmegler MNEF M: 46 81 93 00 bb@aktiv.no OPPDAL:365 / VINTER -20

57

Heiskokken

58

OPPDAL:365

MATPRAT´N

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: LUDVIG YTTERGREN

V

Kokken Rune Nilsen

erken Vangslia kro, Toppen restaurant i vanlig burger, samtidig som den smaker mye bedre. mener skifolket fortHovden eller Rockoss i Stølen har tidligere I Stølen vil vi presentere en ny meny i år, men vi jener god mat. Derfor vært kjent for å utfordre smaksløkene til lover at dagens suppe blir å finne på begge stedene. sultne gjester. Da leiekontrakten på driften av de tre overtok han driften av serveringsstedene ble ledig i 2018, var Rune og hans – Er ikke nordmenn mest glad i matpakka si da? serveringsstedene ved far Hilmar ikke vanskelig å overtale. Med Rune – Det er også en endring på gang her. Stadig flere Oppdal Skisenter. sin kone Eirin med på laget, ble familiebedriften ønsker å kjøpe lunsj når de er på ski. Skal vi drive komplett. Trioen var mer enn klar for å revolusbusiness kan vi ikke ha folk som bare spiser nisjonere standard heismeny med kokt grillpølse og tepakka si. Derfor har vi innskrenket området hvor frityrstekt pommes frites. det er tillatt å spise medbrakt mat og dette fungerer – Vi hadde sikla på denne muligheten lenge egentlig. Her var det nokså greit. Vi forsøker å ha et bevisst forhold til prisnivået på maten virkelig mulighet for å gjøre en endring til det bedre. som serveres, slik at det faktisk er mulig for en familie å kjøpe lunsjen hos oss.

– Første endring kom med The Hill 1125, hvorfor?

– Restauranten på toppen av Hovden har etter min mening en av – Du er opptatt av å bruke av det lokale matfatet?

– Ja, det finnes mye gode råvarer fra oppdalsregionen, hvor mine tre landets mest spektakulære beliggenhet. Med tilgang på gondol og stolheis lå det et uforløst potensiale, og vi bestemte oss raskt for å favoritter er den legendariske oppdalsmandelen, pølsene til Hanne og utnytte dette. Etter litt drodling innad i familien bestilte vi en 1,2 tonn NM-bronsevinneren speket svinenakke fra Oppdal spekemat. Denne tung pizzaovn i 100% italiensk byggesett. Å kunne servere ovnsbakt minner meg om den italienske coppaskinka. Disse tre er alle råvarer pizza med lokale råvarer 1125 meter over havet ble vårt første forsøk som vi bruker på spisestedene i heisen. på å tilføre noe positivt til heisanlegget. Vi tillot oss også et nytt navn – Hva spiser du helst selv når du er på ski? på restauranten. Utfordringen med beliggenheten er transporten av varer opp til toppen. Blant annet bruker vi 80 liter med ved daglig for – Suppe! Ei god, varm suppe er definitivt det beste jeg får servert på en skidag. å fyre i pizzaovnen.

– Å revolusjonere de tradisjonelle heiskroene i Vangslia og Stølen er kanskje ikke så enkelt?

– Både ja og nei. Konseptet er fremdeles street food, og vi innså raskt at vi ikke kunne fjerne pølse og chips fra menyen. Samtidig forsterket vi pølsemenyen, og denne sesongen gleder vi oss til å servere pølser laget av Hanne Munkvold ved Smak & Behag. Burgeren som serveres kverner vi selv av storfe høyrygg, noe som ikke gjør den så fet som

– I tillegg driver familien både kafe og cateringfirma - får dere tid til noe annet enn mat?

– Vi har sagt ja til en livsstil som ikke er helt A4. Vi jobber når andre har fri. Men noen frihelger i løpet av vinteren forsøker vi å få til. Da drar vi nok i heisen for å lære våre to barn å stå på ski. For oss handler det om å kunne bidra positivt til utviklingen av Oppdal. Å servere god mat til bygdas innbyggere og gjester er vårt bidrag.

OPPDAL:365 / VINTER -20

59

Kiting er en lavterskel aktivitet, og miljøet i Oppdal har plass til mange flere kitere.

Foto: Martin I. Dalen

60

OPPDAL:365

SNØKITING

TEKST: TORE BJØRNDALSETER FOTO: TUNDRA TOURS OG MARTIN I. DALEN

Slik kan GPS-spor etter en dag med kiting se ut. Fra en dag med fin vind fra Ådalen til Blåøret.

Med alle svinger og fram og tilbake; 13 km totalt.

High as a kite Kiting handler om to ting. Jakten etter perfekt vind og optimal snø. I Oppdal ligger forholdene godt til rette for å finne begge.

D

en fargerike dragen stiger til værs i sterk kontrast mot skyfri, blå himmel og snøkrystaller som blinker i sola. En spent mann står på bakken og venter på at den iskalde lufta skal ta tak i kiten for å utløse den første rykkvise bevegelsen i skia han har på føttene. Snart flyr både drage, mann og ski over vidda.

KREFTER I KITE Det begynner å bli en god del år siden Harald Bjerke (57) stakk innom et garasjesalg hvor han fant det som skulle bli hans store hobby. Blant mye skrot og nyttegjenstander lå det en perle og et nokså ukjent sportutstyr for en oppdaling - en kite.

Denne tok han senere med på hytta i Ålmdalen, sørøst i Oppdal. De første dagene med svak vind gikk testingen relativt fint med god kontroll på kiten, men han fikk raskt oppleve hvor mye krefter det er i en kite under en vindfull dag.

– Det ble en luftetur med knall og fall. Det ble en påfølgende lang pause fra kitingen etter denne episoden. Men nysgjerrigheten var pirret, forteller Harald. Mens kiten var midlertidig lagt bort, fordypet Harald seg i teori. Leste seg opp på kiting rett og slett, og gikk deretter til anskaffelse av en treningskite.

– Dette er en mindre kite som gjør det lettere å øve på å fange vinden og styre kiten, forklarer han.

TREKANTEN Til daglig er Harald familiefar, bestefar, bilentusiast og daglig leder ved et bilverksted. På vinteren utnytter han vært eneste værvindu som gir muligheter for kiting. I de siste par årene har de vært en fast gjeng som har kitet sammen.

OPPDAL:365 / VINTER -20

61

HARALDS TIPS TIL NYBEGYNNERE; • Start med et nybegynnerkurs. Sikkerhet er et veldig viktig aspekt i denne sporten.

• Kite alltid sammen med andre – hvis ulykken er ute er det greit å være flere sammen.

• Vær tålmodig! Vinden kan utebli eller være for sterk når du kommer til oppstartsområdet, men det endrer seg alltid.

KLARGJØRING: Harald klargjør kiten for ei økt på Skarvatnet.

IKKE AKKURAT EN TYNN TRÅD: Kiten festes i en såkalt trapes, et belte/sele man har rundt livet. KITEGJENGEN: Harald Bjerke, Tore Bjørndalseter og Joar Rise Hoel.

Harald bruker gjerne bobilen som base på kiteturer.

Foto: Martin I. Dalen

62

OPPDAL:365

DET ER LETT Å GLEMME ALT ANNET OG BARE FOKUSERE PÅ MESTRING OG STORE NATUROPPLEVELSER.

Det gikk imidlertid noen år etter garasjesalget og testing med treningskiten før han var klar for neste nivå. Etter utallige timer med trening med den mindre kiten kjøpte han seg en større.

– Utviklingen på disse årene hadde vært markant med tanke på både brukervennlighet og sikkerhet. Opplevelsen med den nyinnkjøpte kiten var veldig bra, sier Harald.

Som ivrig alpinist har Harald lagt bak seg mange timer i skianlegget i Oppdal.

Men etter at han fikk dreisen på kiting for alvor har han brukt skianlegget kun som et transportmiddel.

– Skiheisen i både Vangslia og Stølen frakter meg og kitekompisene til topps hvor vi ofte finner de beste forholdene. Det er trekanten mellom Stølen, Vangslia og Blåøret vi liker oss best, et område som er særdeles godt egnet for kiting. Vindforholdene er som oftest gode her, vinden lar seg ikke så fort påvirke av retningen, dessuten er det begrenset med vegetasjon, påpeker Harald.

NM-DELTAKER Miljøet for kiting i Oppdal er relativt lite og begrenser seg til en håndfull entusiaster med fastboende, hytteoppdalinger og noen kiteturister som stikker innom for å teste oppdalsfjella. Harald er ute med kiten så ofte han kan, gjerne hver helg og enkelte ettermiddager gjennom vinteren.

Kiting er en fysisk sport, men krever kun generelle skiferdigheter.

– Vi bruker alpin- eller toppturutstyr.

Kiting er et samspill mellom fysikk og teknikk fordi vi må bruke endel krefter for å holde kiten stabil i lufta. Samtidig må en også bruke hodet for å lese vinden og terrenget.

En tilfeldighet skulle gjøre Harald til NM-deltaker for to år siden. Han skulle endelig få oppfylt en drøm han hadde hatt i mange år - en tur til kiternes vinter-mekka, nemlig Haukeli. Her hadde han planer om å delta på kurs, men instruktørene oppdaget fort at han hadde teken på en såkalt foilkite. En kite med celler som fylles med luft. Han gikk fra å være kursdeltaker til å bli instruktør for et par av de andre deltakerne som hadde med seg nettopp slike kiter.

OPPDAL:365 / VINTER -20

63

BLI MED PÅ KITEKURS I OPPDAL: 17. 18.19. januar 7. 8. 9. februar 27. 28. 29. mars For mer informasjon se: tundratours.no

Kiting handler om litt teknikk, litt muskler og mye naturopplevelser. Foto: tundratours.no

– I bytte fikk jeg instruksjon i bruk av tubekite som er oppblåsbar, men som jeg ikke hadde noe kjennskap med fra før.

Dette er blitt den foretrukne kitetypen siden. Denne krever litt mer forarbeid før launch, men er kjappere og bedre når du først har fått den i lufta. Uansett - under turen på Haukeli ble jeg kjent med noen som skulle delta på NM i Røros, og jeg fikk lyst til å slenge meg med, smiler Harald.

På Rørosvidda samlet 80 deltakere seg på norgesmesterskapet hvor det er regnet som lavterskel å delta. Konkurranseformen er en rundløype hvor deltakene skal innom et antall sjekkpunkter på kortest mulig tid.

Det endte med en imponerende 20. plass.

– Jeg deltok under NM i fjor også og ser ikke bort fra at det blir en ny deltakelse i vinter. Det er mest for gøy og for å møte likesinnede.

som gjerne passer hele familien.

– Men jeg anbefaler alltid at nybegynnere blir med på kurs, både for å få en bedre opplevelse de første gangene med kiten i hånda og ikke minst for sikkerheten sin del.

På et kurs vil en også få større forståelse for hvordan vinden påvirker kiten. Å kunne lese vinden er essensielt for denne aktiviteten.

– Det blåser jo alltid litt i denne bygda, slik er Oppdal godt egnet for kiting. Samtidig kan vinden plutselig utebli eller være for sterk når en kommer til oppstartsområdet. Da er det beste trikset å være tålmodig – dette endrer HARALD BJERKE seg alltid. For Harald gir kiting en følelse av å innta en helt ny dimensjon. Og det er lett å glemme alt annet og bare fokusere på mestring og store naturopplevelser.

– Den følelsen en oppnår med kombinasjonen av optimal vind og god styresnø for skiene – den er helt ubeskrivelig. Følelsen av mestring etter å ha ligget på skjær i høy hastighet, kanskje med litt luft under skiene og kommet seg opp på en OPPLEVELSEN fjelltopp. Ja, det er noe eget med den opplevelsen.

Harald mener det er definitivt plass mange flere i oppdalsfjella som har lyst til å prøve kiting. Og han påpeker at dette er en lavterskelaktivitet

- TREKANTEN MELLOM STØLEN, VANGSLIA OG BLÅØRET ER ET OMRÅDE SOM ER SÆRDELES GODT EGNET FOR KITING

DETTE ER KITING: Kiting er en sport hvor utøveren bruker en kombinasjon av vind og en drage (kite) for fremdrift. Sporten har to hovedgrener; kiteboarding på vann og snowkiting (som sier seg selv).

På vann benyttes oftest et kiteboard som er en mellomting mellom snowboard og wakeboard. På snø kan man benytte både ski og snowboard.

Det finnes også egne skateboard med ekstra store hjul for kiting på land.

Det finnes to typer kite; tube og foil. Tubekite er oppblåsbar slik at den holder formen sin og er egnet for både vann og snø. Foilkiten har celler som fylles av vinden. Denne egner seg ikke på vann.

Det anbefales på det sterkeste at man blir med på et nybegynnerkurs.

Da får du innføring i sikkerhetssystemene til kiten, hvordan vinden

64

OPPDAL:365

oppfører seg og generelle tips og triks.

Kiting er en fysisk sport, men den krever bare det grunnleggende innen ski-/snowboardkjøring.

Oppdal har mange naturgitte spoter for snowkiting. Trekanten mellom Vangslia, Stølen og Blåøret er som regel bra. Med god is og snø kan man kite på Skarvatnet. Det er også fine spoter langs E6 over Dovrefjell.

For kiteboarding er Orkelsjøen det beste alternativet. Merk at flere av spotene er avhengig av rett vindretning for gunstige forhold.

På verdensbasis er kiting en forholdsvis stor sport, men antall utøvere er vanskelig å fastslå. Kitemiljøet på Oppdal består av en håndfull fastboende i tillegg til tilreisende og hytteoppdalinger.

SKI IN/SKI OUT - VANGSLIA

www.onkelpudder.no

P O H S I K

S

SKI

SER

VIC

E I E L T U KI

S

VI HAR STORT UTVALG I ALPINUTSTYR TEST VÅRE DEMOSKI

E

OPPLEV GLEDEN AV NYPREPPEDE SKI: SØLVPREPP kr 590,GULLPREPP kr 690,RACINGPREPP kr 990,OPPDAL:365 / VINTER -20

65

STAVÅLØKKJA, OPPDAL Store hyttetomter rett ved skiløypa

H8 H7 H6 H5

H9 H4

B1

H10

Utsikt fra tomt 7 ANBEFALT HYTTE

ANBEFALT HYTTE

GRÅHØ

ANBEFALT HYTTE

KVARSTAD

STORÅSEN

Under to timer fra Trondheim og kun ti minutter unna Oppdals flotte alpinbakker, ligger Stavåløkkja hyttefelt.

Med sin solvendte beliggenhet litt oppe i lia får du en fantastisk utsikt over fjell og dal - til en fornuftig pris.

Ovar Ottesen

Espen Ludvigsen

Even Bolme

Quartett ovar.ottesen@quartett.no 934 10 522

BoligPartner Kristiansund/Molde espen.ludvigsen@boligpartner.no 911 99 551

BoligPartner Trondheim even.bolme@boligpartner.no 918 69 521

quartettfritid.no

66

OPPDAL:365

SKOGSMAT

Uteglede Siw (34 år) og Geir Kjetil Sundsethaug (41 år) har hatt med seg de to barna Elise (9 år) og Aslak (7 år) ut i naturen siden de var babyer, men målet har aldri vært de lange turene eller de høye toppene.

OPPDAL:365 / VINTER -20

67

TEKST: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

T

o lure glis møter oss når vi går ut av bilen utenfor huset til familien Sundsethaug. Elise og Aslak tar imot oss og svarer med et rungende ja når vi spør om de er klare for å innta kveldsmaten ute. Det snør lett og etter litt organisering er hele familien klare for å begi seg mot bålplassen i skogen like nedenfor huset. På veien passerer vi en gapahuk som ungene i nabolaget har satt opp på egen hånd.

– Vi har bygget den helt selv uten hjelp fra voksne, sier Elise stolt.

Etter å ha beundret byggverket en liten stund rusler vi videre til bålplassen. Ungene er ikke sene med å starte leken og før vi rekker å ta av sekken henger de i trærne, ruller snøballer og begynt å lete etter passende grillpinne-emner. Både Elise og Aslak har egen kniv i beltet og vet godt hvordan den skal brukes.

– De fikk begge sin første spikkekniv av bestemor og bestefar i treårsgave, forteller Geir Kjetil.

Siw og Geir Kjetil gjør klart til å tenne bålet, men da er Elise raskt på pletten: – Jeg vil tenne på!

MATRO Elise og Aslak synes det er veldig morsomt både å tenne bål og forberede maten ute. Siw forteller at de får en helt annen ro når de spiser ute, de samarbeider på en helt annen måte enn inne og jobber mer i lag.

– Når vi spiser ute har vi som regel god tid og det er ikke noe annet som skal skje, noe som sjelden er tilfellet i en travel hverdag. Ungene krangler ikke ved matbordet når vi spiser ute, smiler Siw. Aslak er rask med å skyte inn at det faktisk ikke er noe matbord ute, men matbord eller ikke, Elise har fått fyr på bålet og grillpinnene er ferdig spikket.

Denne kvelden står ostesmørbrød på menyen, familiens absolutte favoritt på bålet. De kan også tipse om at wraps, pizza og middagsrester er supre og lettvinte alternativ når de spiser ute.

– Hvis du vil lage noe skikkelig lettvint og godt, kan du kjøpe ferdig pizzabunn eller polarbrød og ta med ulik topping som skinke, ost og det du måtte ha lyst på. Så kan alle lage seg sin favorittpizza på bålet, legger Geir Kjetil til.

USPORA SNØ OG GLADE UNGER Familien Sundsethaug liker seg best der det ikke er så mye folk, og når de går på ski gjør de det helst i uspora snø og tenner bål i skogen fremfor primus eller tilrettelagt rasteplass.

– Det er mye på grunn av hundene, vi har jo tre stykker og de pleier å trekke ungene på kjelke eller slede når vi er på tur i vinterhalvåret, forklarer Siw. Selv om de personlig foretrekker folketomme skoger anbefaler de varmt de mer tilrettelagte stedene som gapahukene på Guriberget i Stølen, ved elgtjønna 68

OPPDAL:365

Å ta vare på leken er viktig for familien. Her er Aslak og Elise i full gang med snøballkasting.

i Kåsen og innunder Svarthaugen. De forteller også at de sjelden beveger seg over skoggrensa da de synes det er mer å finne på for ungene i skogen.

Det viktigste er å ikke legge lista så høyt, sier de samstemt. Det essensielle er å komme seg ut og ha det morsomt. De er veldig opptatt av at ungene skal forbinde tur og friluftsliv med noe gøy og at de skal ha gode opplevelser hver gang de er ute. De går aldri lange og tunge turer med ungene, men fokuserer på å gjøre noe morsomt når de kommer fram. Og hva som er “framme” er heller ikke så nøye, de er opptatt av at det er greit både å snu og endre målet i løpet av turen.

– Vi synes det er veldig viktig å tenke på at ungene ofte ikke har det samme aktiv-

- NÅR VI SPISER UTE HAR VI GOD TID OG DET ER IKKE NOE ANNET SOM SKAL SKJE. MAMMA SIW SUNDSETHAUG

1.

2.

3.

4.

itetsbehovet som oss voksne. Så hvis de skal få en positiv opplevelse kan det være lurt å legge bort egne ambisjoner og heller ta de turene uten ungene, reflekterer Siw. GODE FORBEREDELSER Når vi stiller spørsmålet om hvor ofte de tar med seg maten ut svarer Aslak ofte, mens mamma Siw forteller at det blir mest i helgene. Hvis de spiser ute på hverdager blir det ofte på bålplassen vi er på nå eller på Finnmoen som ligger et stykke nord for Oppdal sentrum. I helgene

1: Elise synes maten smaker bedre ute, selv om den blir litt brent av og til. 2: Kaffe og sjokolade er to svært essensielle deler av turlivet, skal vi tro Siw og Geir Kjetil. 3: Aslak og Elise har spikket siden de var tre år gamle. Her har Aslak kveldens grillpinne klar.

4: Bålgrillede ostesmørbrød er familiens favoritt. Hjorteskinnet de bruker som sitteunderlag ved bålet er både selvskutt og selvgarva.

Geir Kjetil er en ivrig jeger og Siw har garva skinnet.

OPPDAL:365 / VINTER -20

69

- PROBLEMET ER AT VI FISKER MYE, MEN FÅR LITE FISK! ASLAK, 7 ÅR

koser de seg gjerne på Ramsfjell i Rennebu eller i Storlidalen.

De er heller ikke fremmed for å overnatte ute på vinteren, men da har de fyring i lavvoen så det ikke blir en kald og utrivelig opplevelse. Isfiske er en av favorittaktivitetene på vinteren, men ifølge Aslak så får de ikke så mye fisk –Problemet er at vi fisker mye, men får lite fisk, ler Aslak.

Å ta med måltidet ut gjør at familien er sammen på en helt annen måte, i følge Siw.

PAKKELISTE Derfor er det ofte smartest å ta med seg mat hjemmefra. Så da lurer vi på: Hva er familiens tips til de som har lyst til å spise ute, men ennå ikke har kommet seg over dørstokken?

–Som jeg har sagt tidligere er det viktig å ikke legge lista for høyt. En trenger ikke å gå langt eller å gjøre det avansert for seg selv. Forbered maten så mye du kan hjemme og pakk sitteunderlag, fyrstikker/lighter, dopapir, plaster og ekstra klær. Jeg synes det er skikkelig unødvendig å måtte dra hjem fordi vi har glemt plaster eller fordi noen fryser. Det er også lurt å ta med litt tørr never og noen vedkubber i tilfellet det er dårlig med opptenningsved på stedet du har tenkt deg. Det er egentlig alt som trengs, bortsett fra kaffe og sjokolade da, det er veldig viktig, sier Siw. Innstillingen om at tur skal være lystbetont har ført til at Elise og Aslak sjelden er tunge å be når det blir snakk om tur.

–Det er mamma som er treig, kan Elise fortelle.

Siw ler og innrømmer at hun ofte helgarderer og pakker så alle eventualiteter er dekket, og det kan jo ta litt tid. Det er i alle fall veldig hyggelig å være med familien Sundsethaug på tur, og også vi nøt godt av at Siw tenker på alt og alle - når vi gode og mette på bålgrillede ostesmørbrød sier takk for turen!

HVORDAN TENNE BÅL: Finn en egnet plass hvor bålet både får tilstrekkelig med frisk luft, men også er beskyttet mot for mye vind. Tenner du bål på snø eller is må du være klar over konsekvensene av at bålet vil smelte underlaget. En frossen myr vil tine og deretter vil vannet slukke bålet nedenifra.

Sørg for å ha rikelig med opptenning tilgjengelig.

Tørre kvister, avispapir eller tennbriketter er alle gode alternativer.

Ha en plan for hvordan du kjapt og enkelt kan slukke bålet om flammene sprer seg ut av kontroll.

Ha nok kvist og ved til å holde bålet levende før noen eventuelt går for å hente mer brensel.

Forskjellige sorter tre brenner med forskjellige

70

OPPDAL:365

egenskaper. Bjørk antenner lett, men brenner raskt opp. Granbar gir store mengder med gnist, og kongler lager mye røyk.

Husk å sjekk nøye at bålet er ordentlig slukket før du forlater det.

Rydd opp bålplassen etter deg.

Kilde: fjellsport.no

BÅLREGLER: Åpen ild i skog og mark er forbudt fra 15. april til 15. september.

PINNEBRØD 4 dl hvetemel ½ ts salt 2 ts sukker 2 ts bakepulver 5 ss olje ca. 1½ dl vann 1. Bland sammen det tørre.

2. Tilsett olje og vann og rør sammen til en glatt, ikke for klissete deig.

(Hvis du skal lage dobbel porsjon pinnebrød, så er det lurt å bruke noe mindre olje. Ellers kan deigen bli litt klissete.)

3. Ha litt olje rundt deigen og legg den i en brødpose eller isboks (olje for at deigen ikke skal klistre seg til posen).

4. Spikk pinner og tvinn deigen rundt pinnene.

5. Stek over glørne. Åpen ild vil gi svartbrent brød. Snu pinnene ofte.

Matprat.no TIPS: Prøv å surr pinnebrød rundt grillpølsene og stek.

Foto: Godt.no

WRAPS Det er gøy å lage sin egen wrap! Middagsrestene fra dagen før kan bli ypperlig turmat.

Tortillalefser kan fylles med for eksempel mais, paprika, agurk, skinke, salatkylling (eller annet kjøtt), ost og rømme.

Rull sammen lefsa og “lås” den med en liten pinne for at den skal holde seg sammen. Bruk en grillpinne og varm wrapsen til osten er smeltet.

Kan også pakkes inn i aliminiumsfolie og legges på bålet.

SLUSJ Ta med råsaft eller juice å tøm i en kopp med snø.

Stort enklere blir det ikke!

DAGENS SUPPE Supper er lettvindt og godt! Varm supperester i en kjele på bålet eller rett og slett tilbred posesupper.

Tilsett feks pølsebiter og gulerot i tomatsuppa, da metter den mer og det smaker godt!

OPPDAL:365 / VINTER -20

71

”HJERTEROM” Uansett anledning eller årstid finner du en møteplass hos oss.

Vi bryr oss om møtet mellom deg og dine.

Du kan føle deg som hjemme, enten foran peisen, ved matbordet eller på overnatting på Quality Hotel Skifer.

q.skifer@choice.no T: 73 60 50 80

skiferhotel.no

HUS OG HYTTE

INTERIØR BESØK VÅR FLOTTE BUTIKK OG FÅ INSPIRASJON TIL DINE INTERIØRPROSJEKTER M: 4557206 002OPPDAL:365

Lev Vakkert GAVER, INTERIØR, MØBLER OG KLÆR

Lev Vakkert

levvakkertoppdal

PRODUKTER TIL INSPIRASJON

Tid for kos

1

2

5

6 7

4

3 10

8

9

1: LEKKER PUTE - Mulberry Home i ulltrekk fra Lev Vakkert kr 1 699 2: RØROSPLEDD - Husfliden Oppdal kr 1 649 3-4: KRUS OG TALLERKEN - Noe godt i koppen og mat i kroppen. Bloomingville, per del fra Hus og Hjem kr 159 90 5: TE FRA AMUNDSEN - Stort utvalg i smaker, Hus og Hjem kr 7990 6: CHAI INSTANT TE - Mange gode smaker, fra Hus og Hjem kr 16990 7: SKOG-DUFTLYS FRA SKANDINAVISK - Et duftlys som virkelig dufter friskt granskog, Lev Vakkert kr. 349 8: SERVERINGSFAT I TRE - Solid trefat fra Hus og Hjem kr 44990 9: KRUKKE MED TRELOKK Hånddreiet av keramiker Yngvild Norigard og lokk fra Norigard Bruk på Driva, Oppdal. norigardbruk.no kr 450 10: MALI´S STREK - Bok full av tegninger med treffende sitater av oppdalskunstneren Mali Anette Hoel. gallerimali.no kr 299 OPPDAL:365 / VINTER -20

73

OPPDAL FRA HÆRLIGE 90-TALLET:

74

OPPDAL:365

Husker du snørekjøringa til Blåøret? Eller spesielt de lilla, rosa og knallgule skidressene? Uten hjelm og de aller kuleste droppa lua også? Vi innrømmer at vi digger 90-tallets skimote og vi savner tråkkemaskinturene opp til Blåøret. Det var før dun, gore-tex og fleece – det var i bobledressens tidsalder. Lenge leve nostalgien!

Foto: Lars Vognild fra påska i 1995.

OPPDAL:365 / VINTER -20

75

HYTTE-PENDLERNE

Etter å ha vært på utkikk etter hytte i Åre i flere år begynte May Britt (38 år) og Kristian Markussen Bjørnevaag (36 år) å snuse på hyttemarkedet i Oppdal. Nå har de blitt skikkelige oppdalspatrioter.

Hyttefryd TEKST: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

D

et gnistrer i kritthvit snø og hyttefeltet bader i sol når vi kommer kjørende denne lørdagen i november. Kristian står på trammen og roper at vi må gå forsiktig i trappa. Han har måket alle de 21 trappetrinnene – han elsker nemlig å måke snø på hytta, selv om han misliker sterkt tilsvarende aktivitet hjemme. For det er det det handler om for de travle trebarnsforeldrene, hytta skal være noe annet enn det de har hjemme, de vil at livet på hytta skal være en tydelig kontrast til hverdagen. Hjemme i Buvika bor de et lyst funkishus, med slette, rene flater.

På hytta er det minimalistiske byttet ut med lune, beisede panelvegger og synlige bjelker i taket.

76

OPPDAL:365

VALGET – Vi hadde egentlig bestemt oss for Åre, for det så vi på som et veldig kult sted, forteller May Britt.

På dette tidspunktet trodde hun at Oppdal kun besto av fjell og hvite vidder og hadde liten tro på bygda kunne by på noe særlig annet. Men etter hvert som flere i vennegjengen kjøpte seg hytte i fjellbygda begynte også May Britt og Kristian å komme på gli.

Det var jo veldig fint her og reiseveien var kortere enn til Åre. Til slutt bestemte de seg for at hyttedrømmen skulle realiseres i Oppdal, men hvilken del av bygda de havnet i var derimot ganske tilfeldig.

– Oppdal er jo ganske stort i areal og det er så mange fine felt, så det var ikke bare enkelt da vi først begynte

1: Da paret hadde bestemt seg for å kjøpe ei ferdig oppført hytte var de opptatt at det ikke skulle være et oppussingsobjekt. Det eneste de har gjort er å beise hytta utvendig.

2: May Britt og Kristian er opptatt av å handle lokalt og utemøblene er kjøpt hos Lev Vakkert i Oppdal.

3: May Britt har sansen for detaljer og pynter gjerne både for familien og for Instagram. Du kan følge henne under brukernavnet “Englefryd”.

4: Uteplassen var utslagsgivende da familien Markussen Bjørnevaag gikk til innkjøp av hytte.

1.

– VI TRODDE STRENGT TATT AT ÉN AV OSS VILLE BLI NØDT TIL JENKE SEG, MEN VI HAR FAKTISK FÅTT BÅDE I POSE OG SEKK HER. MAY BRITT OG KRISTIAN MARKUSSEN BJØRNEVAAG

2.

3.

4.

OPPDAL:365 / VINTER -20

77

– NÅ HAR VI VÆRT HER LIKE MYE SOMMER SOM VINTER. NOE AV DET BESTE MED Å HA HYTTE I OPPDAL ER DE TYDELIGE ÅRSTIDENE. 1.

2.

å søke på Finn.no, sier Kristian når han tenker tilbake.

De kikket på flere områder – både på tomter og ferdige hytter, men til slutt var det selve hytta som ble utslagsgivende. De forelsket seg i atmosfæren i rommene og uteområdet på hytta i Øvre Gorsetråket allerede på første visning.

– Vi trodde vel strengt tatt at én av oss ville bli nødt til jenke seg, men vi har faktisk fått både i pose og sekk her, sier de i kor.

Kristian ønsket seg nærhet til skiheis og et stort uteområdet, mens May Britt er mest glad i å gå på langrenn og var veldig opptatt av selve hytta, atmosfæren og innredningspotensialet.

– Jeg har veldig lyst til at mine unger skal oppleve den samme gode følelsen som jeg hadde da jeg sto på ski mellom bena på faren min og fikk litt godteri på tur opp i heisen, mimrer Kristian.

TURBOINNFLYTTING Da de først bestemte seg gikk det i et imponerende tempo, spesielt med tanke på at May Britt eier åtte Søstrene Grene butikker spredt fra Ålesund til Bodø, og at de begge jobber fulltid med butikkene som ikke er helt frie for julestri. De kjøpte hytta i oktober, hadde overtakelse 1. desember og pyntet juletreet 2. desember.

3.

78

OPPDAL:365

4.

1: Paret falt for spisebordet på kjøkkenet første gangen de så hytta og la det derfor inn i budet.

Et smart tips hvis du ser noe du liker på visning, kan May Britt fortelle. Stolene er fra Søstrene Grene.

2: Hytta er preget av god atmosfære i alle rom.

3: Gode lysforhold og klassiske møbler. Sofa og puff fra Slettvoll.

4: Naturmaterialer går igjen både ute og inne.

May Britt og Kristian på favorittplassene sine i stua. Den flotte lampa midt i rommet er fra Art Wood, hjørnesofaen fra Bolia og bordet fra Bohus.

– Jeg husker den dagen vi var her og skulle overta hytta, da var det trøbbel med et av kassasystemene og én av oss sto konstant i telefonen, minnes Kristian.

Men overtakelse ble det og jula 2018 ble feiret på hytta med hele familien.

– Jeg elsker jula! Vi hadde to helger her med kun juletre – for møblene kom ikke før 22. desember. Men vi var så mentalt klare for å komme oss inn til jul, at det var ikke snakk om noe annet, ler May Britt.

Den innebygde peisen er med å skape lun stemning i den luftige stua.

OPPDALSAMBASSADØRER Familien så for seg at hytta ville bli mest brukt på vinteren og ble rett og slett litt overrasket da de fant ut at det var like mye å gjøre i bygda på sommerstid.

– Vi har vært her like mye både sommer og vinter. Noe av det beste med å ha hytte i Oppdal er de tydelige årstidene – dagene vi har her er veldig varierte og verken vi eller ungene rekker å bli lei, forteller Kristian.

Det er lite som er overlatt til tilfeldighetene i hytta i Øvre Gorsetråket.

OPPDAL:365 / VINTER -20

79

5Lune tekstiler preger også soverommet, med tilhørende bad vegg i vegg.

3Puter fra Lev Vakkert og Søstrene Grene setter standard for fargepaletten i hytta.

6Andre etasje er barnas område, med loftsstue, hems og soverom. Her føler ikke paret seg helt ferdig ennå og har planer om gjøre noen endringer så det blir mer deres stil.

De ler litt av seg selv når de må innrømme at de har blitt skikkelige oppdalsambassadører som forteller alle som vil høre, hvor flott det er i Oppdal og hvor fornøyde de er med at de havnet her. Og May Britt som trodde Oppdal var et ødeland kan ikke skryte nok av hvor godt tilbud det er i sentrum og at hun både har funnet en favorittinteriørbutikk i Lev Vakkert og et favoritt-bakeri i Sprø. I tillegg har hun også oppdaget sjarmen med topptur.

– Før vi kjøpte hytta skjønte hun ikke hvorfor folk gadd å gå på topptur, men det er noe med det visuelle der også. Akkurat som hun finner glede i å se på fint interiør blir andre stimulert av å se fin natur, filosoferer Kristian.

– Men nå setter jeg pris på begge deler da, skyter May Britt inn.

FAVORITTROM Nå vil de gjerne ha med seg naturen inn i interiøret. For selv om det er May Britt som har bestemt det meste, har Kristian blitt påvirket av å jobbe tett med kona i interiørbransjen.

– Nå kan han faktisk få ideer og komme med forslag helt på egen hånd, men det er viktig at jeg fortsatt får siste ordet, ler May Britt.

Hun har vært lidenskapelig opptatt av interiør i mange år og før hun begynte å jobbe i bransjen var hun en ivrig interiørblogger. Det var derfor lite som ble overlatt til tilfeldighetene da hytta skulle innredes. Men selv om de har blitt rimelig samkjørte på interiørfronten har de ulike svar når det blir snakk om hva som er favorittrommet på hytta. Kristian liker uteplassen eller utestua som han kaller den best, mens May Britt trives aller best i den lyse, men lune stua.

80

OPPDAL:365

– Jeg liker utrolig godt at det er høyt oppunder taket, store vindu og mange stylingmuligheter, bekrefter May Britt.

Skal de derimot snakke om hva som er det beste med hytta generelt synes de begge at det er stas å ha plass til så mange.

TIDLØST INTERIØR Det var viktig for paret å finne ei hytte som var klassisk og tidløs selv om de drømmer om å bygge nytt fra grunnen en gang. Samme tankegang gjaldt også da de planla interiøret, eller rettere sagt da May Britt begynte å planlegge møbleringen da hun fikk tegningene i oktober.

– Jeg har ikke planlagt noen ting som helst, ler Kristian.

Men det stemmer ikke helt i følge May Britt: – Du bestemte at vi skulle ha en stor liggesofa.

Og det er ikke noe tvil om at den store, smaragdgrønne sofaen i stua innbyr til avslapping, så da er det jo ganske morsomt at Slettvoll-stolene som Kristian i utgangspunktet ikke synes noe om endte opp som favorittplassen hans.

- VI VILLE HA UTSIDA INN, FJELLET LITT INN I HYTTA.

– Vi har innredet hytta med tanke på at vi skal trives med møblene i mange år, en kan ikke skifte ut på hytta like ofte som hjemme, forklarer May Britt.

Naturlige materialer som ull og skinn går igjen, noe som er et bevisst valg for å knytte sammen interiøret med naturen utenfor.

– Vi ville ha utsida inn, fjellet litt inn i hytta, nikker Kristian.

De har valgt lune, klassiske møbler av god kvalitet, både for å oppnå den følelsen de ønsker på hytta og for at møblene skal kunne brukes av hele familien.

BRUKSHYTTE For selv om de er opptatt av å ha det fint rundt seg er de vel så klare på at det skal være ei brukshytte. Det at barna Martine (17 år), Zarah (14 år) og Max (4 år) skal trives og ønske å være med, samt at de har mulighet til å ta imot besøk er en viktig del av hyttelivet til familien Markussen Bjørnevaag.

– Vi er mer sosiale her på hytta enn hjemme, så det er veldig deilig å ha god plass. Her kan barna trekke seg unna og se tv i loftsstua hvis de vil, men som oftest ender vi opp sammen her nede alle sammen, humrer Kristian.

De har også valgt å leie ut hytta via Airbnb, ikke fordi de må, men fordi de vil gi andre en fin opplevelse.

– Jeg har nok en passion for hotell og liker tanken på å ha mitt eget lite hotell som andre kan få en god følelse av og ha glede av.

Vi er veldig glad i å reise selv og bruker mye tid på å finne spesielle hotell og overnattingssteder, sier May Britt drømmende.

Det er i hvert fall liten tvil om at May Britt og Kristian har lykkes med å skape et lunt og innbydende hytteunivers det er godt å være i. Vi har egentlig ikke lyst å reise fra den knitrende peisen og det hyggelige vertskapet, men begir oss til slutt ned den nymåkte trappa igjen.

Ny hytte ved inngangen til Gjevillvassdalen Hyttefelt med 9 romslige tomter selges ved Vardammen

R I N DA LS H Y T T E R . N O steinar@rindalshytter.no t. 90 999 475

OPPDAL:365 / VINTER -20

81

Visuelt:

Ofte sier ett bilde mer enn tusen ord.

Våre fotografer har fanget øyeblikkene i vinter-Oppdal.

Erik Naess på tur opp Skarbekkdalen i Ådalen. Foto: Martin I. Dalen

82

OPPDAL:365

VILJEN TIL Å KOMME SEG TIL TOPPS LIGGER I MENNESKETS NATUR. DERFOR SETTER VI STADIG NYE SPOR I JAKTEN ETTER Å FINNE LYKKE.

OPPDAL:365 / VINTER -20

83

De fleste drømmer om å sette linjer i uberørt snø.

De færreste realiserer drømmen.

Erik Naess var en av de som gjorde det i 2019. Her suser han ned Skarbekkdalen i Ådalen. Foto: Martin I. Dalen

84

OPPDAL:365

Ida Gunleikrud legger fellene pü skia og gjør seg klar for en ny toppturdag med store muligheter i Oppdal. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / VINTER -20

85

OPPDAL ER 2274 KVADRATKILOMETER MED VINTERGLEDE. BLIR DU MED OG LEKER?

Folksomt i Oppdal Skisenter, Vangslia.

Foto: Ludvig Yttergren

86

OPPDAL:365

Snøfall på E6.

Foto: Ludvig Yttergren

Hytteliv ved Vangshøa.

Foto: Ludvig Yttergren

Oppdalsfjella slik vi vil ha dem.

Foto: Ludvig Yttergren

OPPDAL:365 / VINTER -20

87

VINTER ER BITENDE NEGLESPRETT OG KALDE KINN. VINTER ER OGSÅ RAUSE SOLSTRÅLER OG VARME ØYEBLIKK.

Snøkrystaller glitrer om kapp i vintersola.

Foto: Ludvig Yttergren

88

OPPDAL:365

Teltlivet ved Orkelsjøen blir straks lunere med solas nærvær.

Foto: Ludvig Yttergren

OPPDAL:365 / VINTER -20

89

Vi styrker teamet. Det er gode nyheter for deg.

Ta kontakt for

Tauforpliktende kontakt for en en uforpliktende verdivurdering verdivurdering og et ekstra godt ogførjulstilbud! et ekstra godt førjulstilbud!

Ta kontakt for en uforpliktende verdivurdering og et ekstra godt førjulstilbud!

Lurer du på hva fritidsboligen din er verdt?

Lurer duganske på hvamye fritidsboligen din er verdt?

Vi vet om det.

Vi vet ganske mye om det.

Vi styrker vår posisjon samtidig som vi øker vår kapasitet på Oppdal og har ansatt Per Hårstad som ny eiendomsmegler. Hans kunnskap og kjennskap til markedet i Oppdal er enestående. Trygt å vite for deg som er kunde. Ingen kjenner markedet bedre, og vet hva boligen din er verdt enn hva vi gjør.

Lurer du på hva fritidsboligen din er verdt?

Vi vet ganske mye om det.

Vi styrker vår posisjon samtidig som vi øker vår kapasitet på Oppdal og har ansatt Per Hårstad som ny eiendomsmegler. Hans kunnskap og kjennskap til markedet i Oppdal er enestående. Trygt å vite for deg som er kunde. Ingen kjenner markedet bedre, og vet hva boligen din er verdt enn hva vi gjør.

Vi styrker vår posisjon samtidig som vi øker vår kapasitet på Oppdal og har ansatt Per Hårstad som ny eiendomsmegler. Hans kunnskap og kjennskap til markedet i Oppdal er enestående. Trygt å vite for deg Stianer Knutsen.

Avd.leder/eiendomsmegler, avdeling Telefon 66 162, som kunde. Ingen kjenner markedet bedre, og vetOppdal. hva boligen din 958 er verdt ennstian.knutsen@em1.no hva vi gjør.

Per Eiendomsmegler, avdeling Oppdal. Telefon 992 03 071, per.harstad@em1.no 90 Hårstad.

OPPDAL:365

PRODUKTER TIL INSPIRASJON

1

2

4

3

Pigg i veg!

5

7 6

1: ICEBUG NEWRUN BUGRIP GTX - Den første ekte asfaltskoen fra Icebug med 17 dynamiske stålpigger kr 1 999 2: SALOMON SNOWSPIKE CSWP - Løpesko med solide pigger i tungsten og en sterk gamasj som dekker ankelen mot snø og sludd kr 2 199 3: MERRELL THERMO FREEZE MID - Komfortabel, fôret gåsko med Vibram Arctic Grip yttersåle uten pigger, like god ute som inne. kr 1799 4: BESTGRIP 3040 KIT Sett med alt du trenger for pigge opp skoene dine selv og kan skrus i alle typer sko kr 399 5: MOSS3 W BUGRIP, ICEBUG - Stabil høy hverdagsko med varmt fôr og godt grep selv på hard is, kr 1 699 6: ORIBI3 M BUGRIP ICEBUG - Lett løpesko i GORE-TEX passer til i all slags vinterføre, kr. 1 999 7: GRIVEL RAN LIGHT - Solid brodd tilpasset løpetur i skog og i fjell. Finnes også for fjellsko kr 449 Alle skoene (- og mange flere!) finner du hos Sport 1 Oppdal, Intersport Oppdal og VPG. OPPDAL:365 / VINTER -20

91

TEKST: ODIN SANDE FOTO: LUDVIG YTTERGREN

OLDSTARS

Telemark var et internasjonalt fenomen på 1990-tallet.

At Oppdal har landets høyeste tetthet av verdensmestere og medaljevinnere i telemark, er et nokså snedig fenomen.

P

å midten av 80-tallet var folk var gått lei av alpinsportens utstyrshysteri, snobbestempel og stivnede, alvorstunge konkurranseformer. I den nylig gjenoppdagede telemarksvingen fant de tilbake til skisportens opprinnelige lek, idrettsglede og uhøytidelige kappestrid. Et mer fleksibelt utstyr ga større bevegelsesfrihet og egnet seg både til å kjøre i skiheisen og gå toppturer med. Fri hæl signaliserte et fritt sinn, en motkultur, der nytenking ble forent med tradisjonen etter telemarksvingens grunnlegger og legende, Sondre Norheim fra Morgedal. Sporten vokste raskt, og 90-tallet ble en gullalder, med økende interesse for telemark som konkurranseidrett i Norge og internasjonalt, samtidig som upreparerte heng og skogspartier i alpinanleggene ble fylt opp av hoiende studenter med løs hæl.

92

OPPDAL:365

Utbredelsen av sporten gjorde at konkurransen i toppen tilspisset seg, og det ble dermed behov for økt seriøsitet, systematikk og optimalisering av utstyr. Vadmelsbukser, lærsko og ullgensere var snart erstattet av fartsdresser og plaststøvler. Etableringen av landslaget i 1992 ga grunnlag for mer profesjonell oppfølging og tok nivået til nye høyder. Det ventede gjennombruddet som seriøs TV-idrett kom aldri likevel - selv etter mange år ble store telemarkrenn fortsatt avspist med plassen som kuriositet på slutten av sportsrevyen. Samtidig utviklet utstyret seg i andre skigrener. Carvingski, pudderplanker, twintip og lett randoneeutstyr blåste liv i ulike former for alpin skisport igjen og spiste seg inn i telemarksporten fra hver sin kant. I dag kan en kjøre hele skidager i et anlegg som Oppdal uten å se en telemarkkjører.

STORHETSTID

Oppdal er av en eller annen grunn blitt stedet hvor telemarkveteranene kaller hjem eller hyttekommune.

OPPDAL:365 har samlet en stor del av dem for å høre hvorfor.

Trodde du dette var samtlige?

Nei, da. Både Erik Aalde, Grete Flemmen, Tor Olav Naalsund, Eivind Bakken og Trond Bakke var tilknyttet landslaget - og har tilknytning til Oppdal i dag.

OLAV BJARNE LYSKLETT “OLLIS” (54) Høydepunkter i karrieren: Vant VM i 1988, -90 og -91. Husker dobbeltsiden i VG etter VM med overskriften “Skisportens nye elite”. Folk var klar for noe nytt, alpint hadde stått litt stille.

Tilknytning til Oppdal nå: Har hatt hytte her i 10-12 år, og jobbet her på videregående på 1980- og 90-tallet.

Hvorfor hytteoppdaling: Flott arena for alt jeg synes er artig – ski, hockey, terrengsykkel, elvepadling, klatring. Bakeriet SPRØ og gode venner.

Beste minnet fra landslagstida: Det var artig å være med og dra i gang landslaget i -92.

Kjører du fremdeles telemark: Nei, alpinutstyret og toppturutstyret er blitt så bra. Men har tar telemarksvinger på fjellski når det er krevende forhold.

TROND AALDE (50) Høydepunkter i karrieren: To VM-gull i -92 og -93.

NM to ganger sammenlagt og to i klassisk.

Tilknytning til Oppdal nå: Bodd her siden 2000.

Hvorfor Oppdal: Flyttet hit på grunn av boligpriser, her kunne vi få et bra hus for en rimelig penge. Er såpass stort at du har servicetilbud og funksjoner - kafeer, butikker og restauranter. Utrolig god aktivitetsmuligheter uten at det bærer preg av å være et turiststed. Startet også firma her og oppdaget at man trenger ikke ligge i en by lenger. Sånn logisstikkmessig er det like effektivt her.

Beste minnet fra landslagstida: Det var artig å konkurrere, et veldig høyt nivå fysisk – folk trente virkelig bra. Selv om det var en idrett som ikke alle utenfor sporten tok like seriøst. Kjennskapen til miljøet var inngangsporten til det jeg drev på med seinere - skifotograf og firma med skiutstyr.

Kjører du fremdeles telemark: Jeg kjører svinger kun på fjelltur.

STEIN KJARTAN VIK (45) Høydepunkter i karrieren: Det var den første verdenscupseieren i Val Thorens på midten av 1990-tallet. Ellers var andreplassen i VM i Whistler i -96 bra.

Tilknytning til Oppdal nå: Bodd fast her siden 2008.

Hvorfor Oppdal som bosted: Fjellene og skimuligheten på vinteren, sykkel og annet friluftsliv på sommeren.

Beste minnet fra landslagstida: Tilbragte utrolig mye tid sammen med laget og reiste rundt i verden. Hadde det artig og sosialt, samtidig som vi var konkurransefokusert.

Kjører du fremdeles telemark: Nei, har to barn som kjører alpint og skal ha toppturski, må derfor prioritere. Men skal ikke se bort fra at jeg vil prøve igjen.

OPPDAL:365 / VINTER -20

93

HANNE MARITA SPISSØY (47) Høydepunkter i karrieren: Var både løper og trener. Klassisk-løypa i St.Anton i -89 var fantastisk, hvor jeg kjørte ned til bestetid, men senere ble disket.

Tilknytning til Oppdal: Har fritidsbolig her.

Hvorfor hytteoppdaling: Mitt hjerte ligger i denne bygda, her gikk jeg på skigymnaset og her finnes det masse trivelige folk og masse gøy å gjøre.

Skulle gjerne bodd her.

Beste minnet fra landslagstida? Husker en komisk hendelse som trener i Deer Valley i USA. Skulle låne walkietalkie av legenden Stein Eriksen, tenkte det skulle gå greit siden vi var norske. Det skulle vise seg å bli en vanskelig sak å få tak i ham, bare utallige hjelpere som omtalte meg som «little boy from Bergen». Eriksen var en opphøyet figur. Det ordnet seg likevel til slutt.

Kjører du fremdeles telemark: Nei, er for svak i beina.

HANS GUNNLEIKSRUD (52 ½) Høydepunkter i karrieren: Verdensmester i -87 og nordamerikansk mester -89. Ble trener på laget og jobbet som dette fra -92 til -96.

Tilknytning til Oppdal nå: Bor her, har flyttet til og fra en rekke ganger.

Har kalt Oppdal hjemme siden -82. Har alltid hatt hytte her.

Hvorfor Oppdal: Folket og aktivitetene. Det er så mange som er entusiastisk på høyt nivå, derfor er det så artig å holde på med ting her.

Det beste minnet fra landslagstida: Kameratskapet og samholdet. Det å utvikle noe som var nytt. Da vi startet med telemark måtte vi eksperimentere og finne ut nye måter å trene på. Vi dro i gang world-cup og fikk telemark inn i FIS. Telemark var en motkultur og utøverorganisert.

Kjører du telemark enda: Nei, har ikke knær til det. Har prøvd noen ganger, men innså da hvor dårlig jeg var blitt.

BRIT BAKKEN (48) Høydepunkter i karrieren: 3. plass i VM i -91 i Engelberg.

Tilknytning til Oppdal: Bor i nabokommunen Sunndal, men er mye her for å bruke fjellene. Har dessuten alltid likt Oppdal.

Beste minnet fra landslangstida: Vi var en fin gjeng som hadde det artig på ski sammen og klarte stadig nye ting. Samholdet i gruppa var veldig bra. Jeg har fremdeles god kontakt med mange av dem.

Kjører du fremdeles telemark: Bare på tur med fjellski. Ikke i heisen - har ikke telemarkutstyr lenger. Men når det er sagt hadde det vært morsomt å skaffe seg noe ordentlig utstyr igjen.

MORTEN MØLLER (52) Høydepunkter i karrieren: Fire sammenlagt VM, 17 medaljer.

Tilknytning til Oppdal: Bodd her siden 2010.

Hvorfor Oppdal: Nærhet til ski. Hadde kjente her. Enkelt dagligliv her og det er lettvint for barna med tanke på skole og trening. Tempoet er lavere, treffer alltid folk på butikken. Jeg tror det er bedre for barn å vokse opp her.

Beste minnet fra landslagstida: Samholdet og det å reise sammen som en gjeng. Mye latter og glede.

Kjører du telemark enda: Ikke gjort siden 2005. Alpinskiene er blitt så bra.

Da carvingskiene kom, fikk sporten en ny vår.

94

OPPDAL:365

TOVE THUN ALMLID (47) Høydepunkter i karrieren: Første VM i La Clusaz -94 og kongepokal i -97.

Tilknytning til Oppdal nå: Har bodd her siden 2010, flyttet fra Trondheim.

Hvorfor Oppdal som bosted: Naturen og alle mulighetene. Flyttet dessuten tilbake til hjembygda mi hvor vi har familie. Mannen min ville bort fra byens kjas og mas.

Beste minnet fra landslagstida: Å få reise til Whistler for å konkurrere det var en opplevelse. Det å få muligheten til å reise rundt i verden. I tillegg kommer hele gjengen med mye bra folk. Mye av det som sitter igjen er livet med gjengen utenom konkurransene - som humoren, eller fotballkampene i Bøverdalen.

Kjører du fremdeles telemark: Min siste sving i alpinbakken for åtte år siden. Ble bitt av langrennsbasillen og er lite i slalåmbakken. Det er tungt med telemark, men briefer litt med fjellskiene.

ARNULF ERDAL (54) Høydepunkt fra karrieren: Var trener fra 1996-98. Hadde vært på alpinlandslaget som trener og ble spurt om å hjelpe til. Brukte teknikk inspirert fra alpint. Høydepunktene er mange, spesielt da så mange av løperne begynte å vinne.

Tilknytning til Oppdal: Bodd her siden -99, var 5 år i Valdres og endelig tilbake i 2011.

Hvorfor Oppdal som bosted: Gikk på skigymnaset her og er plassen jeg har mest tilhørighet til. Her har jeg mine beste venner. Dessuten liker jeg å være ute, gå på ski og fiske. Oppdal er en fantastisk plass å bo.

Beste minnet fra landslagstida: Med bakgrunn fra alpinmiljøet var jeg vant til at alt ble ekstremt organisert for utøverne. Nå fikk jeg ansvaret for en gjeng som ikke var bortskjemt med ressurser og virkelig satte pris på å få litt hjelp. Det var en veldig hyggelig gjeng utøvere!

Kjører du fremdeles telemark: Jeg kjørte en del fritt før. Nå er det kun randonee og alpint – tiden strekker ikke til for alt.

MARIUS MØBIUS (48) Høydepunkter i karrieren: Vant mitt første norgescuprenn i -92. Hoppkonkurransen og stilpremien. Kun 10 sekunder bak Trond Aalde i kretsmesterskapet helga før. Det var også stort å vinne VM sammenlagt i -97.

Tilknytning til Oppdal nå: Bodd og jobbet her siden 2000.

Hvorfor Oppdal som bosted: Fikk jobb som skigymnastrener og ønsker å kombinere jobb og fritid. Fikk sansen for stemningen her. Trivelige folk, korte avstander. Mange folk med samme interesser.

Beste minnet fra landslagstida: Herregud, det er mange – hele stemninga, topp fra start til slutt, venner for livet, har kontakt med mange ennå.

Kjører du telemark enda: Tar definitivt fram teknikken på fjelltur. Ikke i alpinbakkene, konstaterer at jeg blir dårligere for hver gang jeg prøver og at glansdagene er forbi.

HEGE MØLLER (46) Høydepunkter i karrieren: Ble aldri verdensmester, men mange tredje, fjerde og femteplasser. Telemark ble en bonuskarriere da jeg var ferdig med alpint. Vunnet flere NM og 18 world-cup seire.

Tilknytning til Oppdal: Flyttet hit i 2010 og jobber nå som trener på skigymnaset.

Hvorfor Oppdal: Glad i å stå på ski og hadde venner her. Det går så kjapt å få ordnet ting her, det er kort vei og avstand til det meste. Livet blir mye enklere enn i byen.

Beste minnet fra landslagstida: Samholdet, vi var så greie med hverandre.

Kjører du telemark enda: Nei, det er for tungt og jeg er ikke sterk nok.

OPPDAL:365 / VINTER -20

95

ILLUSTRASJON: MAY-BRITT REFSHUS BLIKKEN

96

OPPDAL:365

ORD FRA ARNE

Skisur

Arne Rønning: Friluftsglad leirskolelærer fra Oppdal med egen blogg hvor han blander skråblikk, humor, provokasjon og samfunnsdebatt.

Randotur i trikkeskinner med pudder i nedoverbakkene blir vel det neste.

Uavhengig av hvordan ditt forhold til ski er, er det stor sjanse for at du en eller annen gang har irritert deg over et eller annet under utøvelsen av denne edle sport.

pudderski (grøss og gru), løssnøski, fjellski, randoski (grøss og gru), toppturski og alle andre avarter og undergrupper du måtte komme på.

Innimellom virker det som det er vanntette skott mellom disse.

Sannsynligheten er stor for at du har brukt ski til et eller annet – en eller annen gang i livet. Kanskje bruker du dem ofte, kanskje til og med så ofte du kan, eller kanskje tar du dem frem bare en gang eller to i løpet av vinteren. I oppveksten var det for meg to ting som kunne få det til koke, klabber og bakglatte ski. Talglys kunne kurere det første, klister det andre. De gangene begge deler inntraff samtidig, kokte vi over.

I dag er disse problemene bortimot en saga blott. I hvert fall om du på sosiale medier leser og ser bilder fra skiturene til folk.

Selv om jeg prøver å unngå det, hender det jeg treffer andre på tur.

– Jasså du er på rando? Eller enda verre; – Du er på rando-tur du også?

Nei, jeg er på skitur. Rando er kort for randonnée som er fransk og betyr lang tur. Altså spør dere om jeg er på lang tur tur… Første gangen jeg prøvde alpint turutstyr var i den fransktalende delen av Sveits i 1982.

Ingen opplevelse som ga mersmak, men det er en helt annen historie.

Den gangen hadde jeg fortsatt franskkunnskapene fra gymnaset (ikke le) inntakt. Den fransktalende i skiutleia nevnte ikke ordet randonnée. Det gjør ikke jeg heller. Ikke nå lenger. For jeg må innrømme at jeg har brukt ordet. Nå har jeg imidlertid gått over til å beskrive turen og ikke utstyret.

Som oftest er jeg på skitur, det er nemlig ofte jeg snur der steinrøysa til toppen begynner og da blir det feil å si topptur. Turer jeg de siste 20 årene har gått på topptur-utstyr, har jeg tidligere gått på fjellski og til og med langrennski. Det må da fortsatt være mulig å bare gå på skitur?

Nei, nå irriterer vi oss over så mye annet. Sporet må være nypreparert der du går. Mange av oss stiller større krav til kvaliteten på løypene enn deltakerne i store mesterskap. Er det antydning til fokksnø i løypa deler vi gjerne katastrofen med andre på Facebook. Vi øser oss opp over unger, folk med pulk, hunder, fat-bikes, middelaldrende menn i tettsittende tøy, folk som ikke sier hei, folk som stopper opp og står og prater, i det hele tatt alt og alle som ikke er akkurat som oss selv. I fjor så jeg til og med en som klaget over at noen hadde skøytet slik at noen snøklumper kom i klassisk-sporet. Ingen skitur er vellykket uten å ha noe å klandre andre for.

En venn av meg har aldri de riktige skiene på seg. Skituren går med til å ønske seg andre ski. Turene våre sammen inneholder flatt terreng i og utenfor løype, bratte og mindre bratte oppoverbakker, bratte og mindre bratte nedoverbakker i og utenfor preparerte nedfarter. De skiene han har valgt til dagens tur, er sjelden optimale mer enn 10% av turen. For ham vil en vellykket skitur innebære betydelig logistikk, faktisk en egen «skihandler».

Selv prøver jeg etter beste evne å være tolerant, positiv, inkluderende og overbærende. Helt uten å lykkes.

Men jeg går på de skiene jeg har på føttene.

De gamle grekerne klassifiserte personligheten i fire klasser; melankolsk - tungsindig og sturende, sangvinsk - lystig og optimistisk, kolerisk oppfarende og hissig, og tilslutt flegmatisk - rolig og fattet. Jeg tilhører så definitivt sistnevnte. Men… I samtaler om ski og skiturer kan jeg bli kolerisk så det holder. Særlig når det blir snakk om aktiviteten i forkant eller i etterkant.

Før skulle vi enten på skitur eller i heisen. Vi gikk på langrennski eller turski og vi kjørte på slalåmski. Ferdig.

I dag er det skøyteski, klassiskski, felleski, telemarkski, carvingski,

Enda mye verre blir det når skiføret skal beskrives. Jeg bor i den bygda som, uten at jeg har annet enn erfaring fra enkelte andre steder i inn- og utland å sammenligne med, har det mest karakterbyggende skiføret i verden. Fokksnø, skare og bristende skare, klink is, tverre småskavler tett i tett som jeg etter snart 60 år på ski ikke har lært meg å beherske med eleganse, og alt dette på samme tur er regelen snarere enn unntaket. Ikke er det noe utstyr som kan avhjelpe heller.

Kanskje er det da ikke rart at mine sambygdinger blir euforiske i det øyeblikk de faktisk kan se avtrykk av skiene i snøen? Men å kalle det pudder?

En gang har jeg kjørt i noe som kunne betegnes som pudder. Det var ikke i Norge, og det var i 1984. Ingen lokale der jeg var nevnte pudder. Hvorfor ikke bruke et norsk ord? Løssnø dekker mye, styresnø beskriver både snø og skiføre, dessuten er ikke mjuksnø noe dårlig alternativ.

Kokt sammen blir alt dette utålelig for meg. Bare å skriv om det er en belastning som uten blodtrykksmedisin ville medført at jeg ble blind (ja, det blir du om blodtrykket blir høyt nok!). Helst vil jeg ta en blodtrykksenkende skitur helt alene. Da slipper jeg å forholde meg til all idiotien jeg ellers møter. Det er også et godt råd til dere som føler dere truffet av alle irritasjonsmomentene jeg nevner i starten.

God skitur!

(Og nå når jeg er ferdig kan jeg nevne at når bortoverski og nedoverski blir nevnt, ja da eksplodere jeg!)

OPPDAL:365 / VINTER -20

97

HAR DU NOE DU ER EKSTRA REDD FOR Å MISTE? TAR DU OFTE MED DEG

GJENSTANDER VERDT MER

ENN 30.000 KR UT AV HJEMMET? I SAMARBEID MED GJENSIDIGE TILBYR VI FORSIKRING SOM KAN DEKKE TAP, SKADE OG TYVERI AV DINE

Foto: Ludvig Yttergren

VERDIGJENSTANDER.

Tlf: 72 40 49 90

MESSEHALLEN

www.varigoppdalrennebu.no

STAND I MESSEHALLENSTAND I MESSEH

ssehallen der vi sammen med

tilbyr deg hytter og hus

Besøk oss også i messehallen der vi sammen med Besøk oss også i messehallen der vi AJ Sandnes Bygg as tilbyr deg hytte AJ Sandnes Bygg as tilbyr deg hytter og hus

ig om du du ønsker.

levert helt nøkkelferdig om du du ønsker.

ÅPENT HUS

ÅPENT HUS

Vi inviterer alle med hytteplaner

Vi inviterer alle med hytteplaner

til «åpent hus» hos Røroshytta i

til «åpent hus» hos Røroshytta i

Osloveien 24 alle dager i Martnan,

Osloveien 24 alle dager i Martnan,

tirsdag – lørdag kl 10 – 16.

tirsdag – lørdag kl 10 – 16.

Velkommen!

Velkommen!

levert helt nøkkelferdig om du du øns

Røroshytta markedsavd 2018

Røroshytta markedsavd 2018

LAFTEDE HYTTER FRA RØROS LAFTEDE HYTTER FRA RØROS Røroshytta er tuftet påinspirasjon en unik ogfra SINTEF-testet Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet lafteknute – og arkitektonisk det vakre, lafteknute – og arkitektonisk inspirasjon fra det vakre, værharde Røros-området.

Dettesom har frembrakt envind. kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind. værharde Røros-området. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter tåler vær og

www.roroshytta.no

du ser her er hentet fra vår nye visningshytte på Kleberberget i Gjevilvassdalen / Oppdal.

Bildene du ser her er hentet fra vår nye visningshytte påBildene Kleberberget i Gjevilvassdalen / Oppdal.

Se alle modellene på våre nettsider, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

Se alle modellene på våre nettsider, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat! www.roroshytta.no

98

OPPDAL:365

H69 440m 2

H68 490m 2

H70 400m 2

AVT

H71 345m 2

H66 372m 2

H73 394m 2

H47 451m 2

H49 457m 2

H51 449m 2

H46 466m 2

H75 512m 2

H64 435m 2

H76 444m 2

H52 389m 2

H78 481m 2

H50 405m 2

H45 401m 2

H44 422m 2

H54 458m 2

AVT H43 367m 2

H55 349m 2

H42 374m 2

H56 319m 2

H59 423m 2

H58 419m 2

456m 2

T1

H34 426m 2

F1 (H560) AVT

V2

F1

H6 576m 2

H370

H36 727m 2

(H560) H40 470m 2 H37

756m 2

T AV

H38 678m 2 AVT

556m 2

505m 2

H24 405m 2

H35 440m 2

H41 376m 2

H7

H16

H25 401m 2

VA1

H57 461m 2

H60 401m 2

H8 528m 2

T1

H20 380m 2

F8 277m 2

F6 388m 2 F5 282m 2

H5 519m 2

H18 377m 2

T1

H22 410m 2

271/90 366m 2

H17 377m 2

H21 420m 2

H23 253m 2

H61 443m 2

H79 410m 2

H33 AU1 400m 2 Felles uteopphold

H9 544m 2

H15

H26 447m 2

T1

AVT

H14 496m 2

H27 445m 2

H32 420m 2

H10 400m 2

H13 332m 2

1 TB

V1

H53 435m 2

H62 437m 2

H11 384m 2

H12 376m 2

H28 457m 2

H31 488m 2

F1

H63 397m 2

T1 H77 487m 2

(H560)

V3 H65 438m 2

H29 398m 2 AVT

T1 H74 452m 2

H30 397m 2

V1

H67 353m 2

H72 320m 2

T1

H48 441m 2

H19 391m 2

G1 F7 271/95 262m 2 300m 2

H3 690m 2

G1

AVT

F2 337m 2

F3 F4 330m 2 329m 2

P1

G1

G1

R1

H4 484m 2

T1

P3 G1

P2

F1 235m 2

H2

778m 2

H1 893m 2

G1 G1 ET G

1

P

7 65 ETAVT G1P 43 2

1

Velkommen til Vangslia Fjellandsby! Her er det flotte hyttetomter for salg, midt i hjertet av Vangslia.

Ta kontakt med megler for mer informasjon!

Vangslia Fjellandsby vangslia-fjellandsby.no

Velkommen til Vangslia Fjellandsby i Oppdal! Her er det flotte hyttetomter for salg, midt i hjertet av Vangslia. Ta kontakt med megler for mer informasjon!

vangslia-fjellandsby.no Per HĂĽrstad Eiendomsmegler T. 992 03 071 / per.harstad@em1.no

OPPDAL:365 / VINTER -20

99

OPPDAL - EN AV NORGES BESTE KOMMUNER Ă… BO I Kommunen vĂĽr er stor, faktisk like stor i areal som Vestfold fylke.

Rundt 6975* innbyggere bor i Oppdal, et regionsenter i vekst.

Folketallet er økende, men vi har plass til flere! * Ved utgangen av 2018

Lyst til flytte til et sted med full barnehagedekning, gode skoler, god sysselsetting i et spennende nĂŚringliv, samt et vitalt og levende bygdesamfunn?

I Oppdal er du alltid i nÌrheten av fjellet som gir deg utallige gode opplevelser i hverdagen. Samtidig er Oppdal mer enn fjell; et pulserende sentrum med kjøpesentre, spesialbutikker, restauranter og kafÊer. Oppdal kulturhus er bygdas storstue med badeanlegg, bibliotek, kino og scene for konserter og forestillinger.

I Oppdal kommune fokuserer vi pĂĽ ĂĽ yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i RĂĽdhuset gir deg svar pĂĽ alt som gjelder kommunens tjenester - og mer til!

Med vennlig hilsen Geir Arild Espnes Ordfører

Oppdal er kĂĽret til en av landets beste kommuner ĂĽ bo i. Det er noe vi oppdalinger klarer i fellesskap. Vil du bli innbygger i en fremtidsrettet kommune?

VELKOMMEN TIL OSS!

www.oppdal.kommune.no 100

OPPDAL:365

Opplevelseshuset i sentrum KAFE

GALLERI

BIBLIOTEK

BAD

Nyt vårt deilige bad med mange artige opplevelser

KINO

La dere underholde i våre to topp moderne kinosaler.

Smakebiter fra vinterens rikholdige meny

22. februar: HELLBILLIES

BILLETTER OG FULLSTENDIG PROGRAM: www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00

14. mars: ROTLAUS

21. MARS

24. mars: LIV ULLMANN

17. april: HANNE SØRVÅG

BJØRN EIDSVÅG OG SIGVART DAGSLAND OPPDAL:365 / VINTER -20

101

500 Mbit

ER TREGT NETT HARDT Å FORDØYE?

250 Mbit

Bestill Vitnett Fiber på hytta

150 Mbit

www.vitnett.no - 72 42 44 44 kundesenter@vitnett.no

102

OPPDAL:365