OPPDAL:365 winter-17 by OPPDAL:365

V I N T E R 2 018

GRATIS

TIENDE UTGAVE med øyeblikk fra OPPDAL

JUBELEN står i taket når nordvesten dumper bunnløs PUDDER over fjellbygda. Snøen blir til LANGRENNSSPOR som knytter dalfører og folk sammen. THE HILL blir erklært LEGENDARISK, samtidig suser LADYEN nedover bakken, også hun en legende. På et annet fjell arbeider SKREDVARSLEREN, andre rydder i BODEN, mens resten spiser :365-BURGEREN fordi vi fortjener det.

Modell J510, med og uten bod 4

Modell J515

OPPDAL:365 / VINTER -18

Modell J514

Modell J602

GJEVILVASSDALEN I OPPDAL

Saltdalshytta avd. Midt-Norge

Ved vĂĽrt regionkontor finner du Kenneth Ekroll som mer enne gerne hjelper deg med dine hytteplaner. M: 979 96 611 E-post: ke@saltdalshytta.no

www.saltdalshytta.no OPPDAL:365 / VINTER -18

Front / stue / sportsbod

Bakside / inngang /bod / sov

SERIEN

Front / spisestue / inngang

www.lundhyttebygg.no 6

OPPDAL:365 / VINTER -18

6 9

4 1 4

He m s

3 2

1. stue 2. kjøkken 3. spis 4. våtrom (toalett og bad) 5. gang 6. garderobe 7. soverom 8. TV stue 9. bod

He m s

75,7 m2

84,6 m2

Troll-serien er en helt ny modell utarbeidet av Lund Hyttebygg og Troll Arkitekter. Modellen er modig, vil ligge godt i naturen, og alle modellene har hems og sportsbod. Ønsker du en hytte litt utenom det vanlige, med praktiske løsninger av folk som har bygget hytter i 40 år, - ta kontakt med Lund Hyttebygg for mer informasjon.

He m s

2 8

1. stue 2. kjøkken 3. spis 4. våtrom (toalett og bad) 5. gang 6. garderobe 7. soverom 8. TV stue 9. bod

Vårt kvalitetsløfte er Norges beste nybilgaranti Vårt kvalitetsløfte er Norges beste nybilgaranti

NYHET! NYHET!

Kia Stonic Kia Stonic En tøff liten SUV, En tøff liten SUV, spekket med utstyr! spekket med utstyr!

Apple CarPlay Apple CarPlay nødbremsesystem Automatisk Automatisk nødbremsesystem Mange spennende fargekombinasjoner Mange spennende fargekombinasjoner TM

Fra kun

234.900,234.900,Fra kun

Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 8.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 109 g/km, forbruk fra 0,42 l/mil v/bl. kjøring. Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 8.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 109 g/km, forbruk fra 0,42 l/mil v/bl. kjøring.

OPPDAL:365 / VINTER -18

OPPDAL NORGES

STØRSTE

ALPINE SKIOMRÅDE

OPPDAL:365 / VINTER -18 oppdalskisenter.no

17 HEISER 42 LØYPER

Foto: Martin I. Dalen.

Utstyr fra folk som bruker det. Tar du kontakt med oss på chat, epost eller telefon, er det stor sjanse for å treﬀe på Gaute - hvis han ikke er på ski, da. Les hans utstyrsråd på vpg.no

OPPDAL:365 / VINTER -18

Intro:

Siden etterkrigstida har Oppdal vært en stor reiselivsdestinasjon. Her er markedsføringsmateriell av “Alpebyen mellom Dovrefjell og Trollheimen” fra 1950-tallet. Foto er hentet fra Schønheyders billedsamling, og gjengitt i boken «Hundre år i Oppdal» fra 2004 av Lars Gisnås. Foto: CORNELIUS JACOBSEN

OPPDAL:365 / VINTER -18

Vårt oppdrag Det er ikke alltid like enkelt å skrive introen i magasinet. Teksten skal være kortfattet og smart, gjerne med et tydelig budskap. Den skal inneholde nok superlativer til at Oppdal oppfattes som en attraktiv destinasjon. Hvilket absolutt ikke trenger å være den tøffeste utfordringen, det er jo en grunn til at man faktisk bor her. Oppdal er både fint og vakkert. Trygt. Godt. Ei mellomstor bygd i verdens beste land. I ti utgaver har vi forsøkt å formidle kvalitetene ved hjembygda. Om nærheten til en lett tilgjengelig natur som stimulerer både råtassen og latsabben. Fjellheimen som folket her er en naturlig symbiose av. Vi som trosser vær og vind, samtidig som vi aksepterer naturen som premissleverandør. Fjellfolket er et bra begrep på oss oppdalinger. Ranke og stolte. Barske og ærbødige. Tålmodige lar vi naturen bestemme vår rytme. I årstiders ustoppelige syklus blir vi statister. Utålmodige kan mange av oss bli likevel. Det er ikke slik at vi har satt oss på ei fjellhylle og forventer at resten av verden skal tro det er attraktivt å besøke fjellapene. De aller fleste av oss ønsker ei utvikling som fører i riktig retning som lokalsamfunn. Et vitalt og attraktivt sted å kunne bo og besøke. Ei utvikling som innebærer stadig nye ideer, samt en kultur for å fremdyrke disse. Innovasjon uten å glemme hvem vi er. Trend basert på tradisjon. Fremdrift på tvers av generasjoner. Oppdal er modige nok til å være utålmodig. Gründerskap i Oppdal finnes det mange gode eksempler på. Landbruket vårt er preget av optimistiske bønder. Vi har et solid næringsliv med små- og mellomstore bedrifter. Mange av disse er fyrtårn med stor rekkevidde både regionalt og nasjonalt. Og Oppdal er faktisk en av Norges beste kommuner å bo i, fastslår kommunebarometeret. Til tross for at Oppdal tilsynelatende er like perfekt som en marsdag med minusgrader og sol fra skyfri himmel, er det ingen grunn til å slutte være utålmodig. Det er ingen hemmelighet at ingenting er perfekt. Det er ikke alltid fjellfolket er enig om veivalgene. Men nettopp det er ikke OPPDAL:365 sin oppgave å formidle. Vi har valgt glansa papir og superlativer. Det er vår måte å bidra til ei positiv utvikling. Sannhetsgraden i vårt magasin er likevel høy. Vi driver ikke med fake news. Den gode følelsen vi vil vekke hos deg som leser, den får du oppleve som gjest i Oppdal. Og kanskje enda litt mer. Vårt oppdrag er å formidle de autentiske opplevelsene og uforglemmelige øyeblikkene fra Oppdal. Dette er vår tiende utgave. Det blir neppe den siste.

Red. Margrete V. Blokhus

OPPDAL:365 / VINTER -18

OPPDAL:365 I redaksjonen:

EN BLID GJENG MED MYE Å FORTELLE: Kristin Riise, Silje Kristin Granum, Trygve Sande, Odin Sande, Martin I. Dalen og Margrete V. Blokhus.

Bidragsytere:

INGRID OVEDIE VOLDEN: I 2016 debuterte hun som barne- ungdomsforfatter med romanen Alt som teller, nå i høst kom hennes andre Hjertet er en knyttneve. Begge til gode kritikker. Hun flyttet fra Oppdal i 1997, ble utdannet statsviter, bosatte seg i Oslo og jobber i dag som organisasjons- og kommunikasjonsrådgiver. Er i tillegg musikkanmelder i Morgenbladet. Vi er veldige glade for at Ingrid har skrevet for oss i denne utgaven.

SIRI BJØRGEN: Denne dama fortsetter å servere vårt magasin selvironiske og uhøytidelige kåseri, basert på hennes hverdagsglimt fra Oppdal. Du vil garantert dra på smilebåndet av hennes tekst D-dagen, den kaotiske følelsen når snøen endelig er kommet. Hun har også fått bryne seg på alpinlegenden The Hill i denne utgaven. Denne saken skrev hun delvis med brukket arm, etter å ha kjørt på et tre - i nettopp Hovden. Hurra for Siri!

RØNNAUG NYRNES: Det er ikke lenge siden vi avslørte denne dama sine kokkekunster. Oppvokst i det bredeste matbeltet med Lom som metropol, har hun fått matkultur inn med morsmelka. Nå er det helt klart at burgeren ikke kommer fra Brimi-land, men når Rønnaug fikk tenkt seg om et par dager tryllet hun likevel frem den beste oppskrifta på en :365-burger. Det er langsom, kortreist og lokal fastfood.

UNNI SKOGLUND: En annen lojal skribent er Unni fra Nord-Norge, bosatt i Trondheim. Vi er helt sikre på at hun begynner å bli ordentlig glad i oss oppdalinger, det er i alle fall ikke vanskelig å be henne til fjells for å skrive saker. Denne utgaven har hun blitt kjent med en gourmetkokk og et staselig hjem. Sleng deg i sofaen og nyt tekstene.

MAY-BRITT BLIKKEN MÆHLE: Vi forsøker alltid å finne ei sak i hver utgave, hvor det passer seg med en illustrasjon fra May-Britt. Denne gangen ble det til en tekst hvor både Allmannberget, Oslo-bøgda, Supermann og ei fjellgeit var interessante elementer inn i en illustrasjon. Resultatet er til å smile over!

MARIT GRØTTE: Marit gleder seg alltid vinteren. Hun har briljert som lovende talent i flere vinteridretter, og ser derfor alltid lyst på mørketida. Ikke mange vet at Marit deltok i OL i Alberville som reserveløper i den norske troppen i bob. Valgets kvaler måtte hun foreta noen år etter, og dermed la hun idrettskarrieren på hylla og ble autorisert regnskapsfører. Hun er vår stolte økonomiansvarlige.

OPPDAL:365 / VINTER -18

UTGIVER OG INNHOLD: OPPDAL:365 AS GRAFISK PRODUKSJON Panzerprint COVER: Lola Aune og Hans Bjørge har begge tatt NM-gull i Hemsedal i 1964. Foto: privat Utgiver: OPPDAL:365 AS Opplag: 16 000 Utgivelser: Vinter/sommer Distribusjon: Midt-Norge Målgruppe: Aktive mennesker i alle aldre

Takk til: Alle som stiller velvillig opp på våre reportasjer - dere gir magasinet vårt godt innhold! Samtidig en stor takk til samtlige av våre annonsører som ønsker at Oppdal skal ha et knakende godt magasin!! Forøvrig takk til: 7 Blåner for lagerplass, Monica Lund, familien Meland, Kjetil og Gisle Myrle, Roar Sandvik, Nasjonalparken Næringshage, Snorre Haugland, Troll arkitekter, Norigard, Oss tållåst, Rune Leknes, Elisabeth og Endre Hals, Sol i Skuggeskog, Erik Dale, Marius Røhjell, Tor Olav Naalsund, Øystein Slettom, Trine Bakke, Aksel Lund Svindal, Hallgeir Vognild, Erik Håker, Erik Håker, Eirik Finseth, Erik Naess, Øystein Slettom, Lola Aune, Sigbjørn Frengen, Øystein Lie, Tonje Christine Hevlesvoll, Snorre Haugland og gode kolleger på Postgården.

LESBART: 54 78

INNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger. PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. KONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, O. Skasliens veg 1, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478. Epost: margrete@oppdal365.no www.facebook.com/oppdal365 www.oppdal365.no #oppdal365 Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365

VÅRE ANNONSØRER VINTER 2018: 7 Blåner 7blaaner.no Aktiv Eiendom aktiv.no Eiendomsmegler1 eiendomsmegler1.no Galleri Mali gallerimali.no Hagenbygg AS hagenbygg.no Heimdal Eiendom hem.no Hyttetomta.no hyttetomta.no Høne Pøne, Oppdalsegg Rønningslia Lev Vakkert levvakkert@oppdal.com Lund Hyttebygg lundhyttebygg.no Møller Bil mollerbil.no Norgeshus norgeshus.no Norrøn Laft norronlaft.no Onkel Pudder onkelpudder.no Oppdal kulturhus oppdalkulturhus.no Oppdal Everk oppdal-everk.no Oppdal Skisenter oppdalskisenter.no Oppdalsbanken oppdalsbanken.no Oppdalslam Oppdalsmandel Oppdalsporten frich.no Opplev Oppdal opplevoppdal.no Prøven Bil proven.no/oppdal Quality Hotel Skifer skiferhotel.no Quartett quartett.no Saltdalshytta saltdalshytta.no SMN smn.no Torgsentret Vetlgjerdet hytteområde oppdal-hytteutleie.no Visit Oppdal visitnorway/oppdal VPG vpg.no

30 40

OPPDAL:365 / VINTER -18

Les mer på www.gjetbergethyttetun.no og facebook.com/gjetbergethyttetun

Nøkkelferdige hytter inklusive tomt fra 3.600.000,-. Gjetberget hyttetun ligger like ved inngangen til Gjevilvassdalen, på solsiden av dalen! Tomtene ligger flott og lunt til med utsikt i flere retninger. Her fra ser du bla. til Munkvoldhovden, Storhornet, Dindalen og innover Gjevilvassdalen og mot Blåhø. Oppdal har en unik natur som byr på mange muligheter for opplevelser både sommer og vinter. Her kan venner og familie samles i helger og ferier for flotte turer i fjellet, sykkelturer langs idylliske seterveier eller late dager lang nydelig strender ved Gjevilvatnet.

KONTAKT

OPPDAL:365 / VINTER -18

Stian Knutsen Mobil: 958 66 162 stian.knutsen@em1mn.no Eiendomsmegler 1 Midt-Norge

INKLUDERT I PRISEN · Ferdig innredet loft · 4 soverom · Loftstue · Kjøkken med hvitevarer · 1-stavs eikeparkett · Varmekabler i ganger, stue, kjøkken og bad · Ferdigbehandlet Eikåspanel i alle oppholdsrom · Ferdigbehandlet dører og listverk · Stor terrasse · Fibernett

Ovar Ottesen Mobil: 934 10 522 ovar.ottesen@quartett.no Quartett Fritid AS

www.dynamis.no

Eventyrlig mulighet i Gjetberget.

Grøtsetra OPPDAL

OPPDAL HELE ÅRET www.visitnorway.no/oppdal

Vangslia

Dovrefjell

OPPDAL

Dindalen OPPDAL

OPPDAL:365 / VINTER -18

HOVDEN

ORD: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

The Hill Det henger en egen aura over Hovden. Dette sagnomsuste fjellet som har betydd så mye, for så mange.

TIDLIG PÅ’N: I vintermånedene er Øystein Slettom i full drift hver morgen, før bygda har våknet til liv.

OPPDAL:365 / VINTER -18

DET ER SOM DETTE FJELLET DOVENT OG HOVMODIG LIGGER DER OG VENTER PÅ Å ANKOMME “FASHIONABLY LATE” TIL VINTERFESTEN I OPPDAL.

GODT SAMARBEID: Tråkkemaskin og fører jobber for å klargjøre Hovden til ivrige skikjørere.

OPPDAL:365 / VINTER -18

KVALITETSSIKRING: Øystein Slettom trives godt i jobben, og er opptatt av å skape gode resultater.

ver vinter er reprise på den forrige. Mens heisene i Vangslia og Stølen starter tidlig på sesongen, tester Hovden stadig tålmodigheten til sine tilhengere. For mange av oppdals faste skientusiaster, er det Hovden som er selve kirsebæret i vinterdestinasjonen. For disse er ikke bildet komplett før stolheisen har begynt å gå. Til tross for lengselsfulle blikk, lar likevel Hovden vente på seg. Det er som dette fjellet dovent og hovmodig ligger der og venter på å ankomme “fashionably late” til vinterfesten i Oppdal. I KULISSENE Fullmånen henger lavt over Vangshøa. Det blinker stjerneklart på den mørkeblå himmelen og snøen ligger som et bomullsteppe over terrenget og glitrer i måneskinnet. Det er en kald morgen i januar. Vi beveger oss sakte opp fra Ådalen mot Hovden i et beist av en tråkkemaskin. Ute er det kaldt, mens inne i maskinen er det behagelig varmt. Øystein Slettom kan bekrefte at ikke alle dager er som denne. – Når du sitter her i hard nordvest og alle andre har fått beskjed om å holde seg innendørs, hender det jeg tenker det hadde vært greit å holde seg hjemme. Han skjenker seg en kopp kaffe og vitser muntert på bøverdøl. Innimellom stopper han opp midt i en setning for å ta imot en melding over radioen. Kollegaene er også våkne. Selv om de aller fleste andre oppdalinger fortsatt ligger og sover, har heiskarene allerede vært på jobb i flere timer. Dette er ikke noe nytt for bøverdølen som begynte i denne jobben året etter han var ferdig med videregående. Han er godt vant, og hans døgnrytme ligner ikke grisen. Det er Øystein som har ansvaret for å tråkke i Hovden. En bakke som krever sitt. Ikke bare når det kommer til selve tråkkinga, men det å få tilfredstillende mengder med snø. FULL KONTROLL De 12,5 tonnene med stål rusler tålmodig opp mot toppen. Vi bikker oss over kanten, og nok en fabelaktig utsikt åpner seg. Det er ennå mørkt ute, men midt foran oss ligger Oppdal og bader i beskjedne lys fra gatelykter. – Her har jeg full oversikt, sier Øystein og forteller at han hold-

er øye med sin bror, når han sykler til jobb nede i sentrum. Bakken forsvinner under oss og tråkkemaskinen ruller tålmodig nedover fjellet. Øystein sier noe om en snøkanon over radioen. – Det er hestekrefter i denne, sier han og peker på diverse funksjoner på dashbordet. – Nå blir det en helvetes piping i noen minutter, opplyser han, før han åpner døra og hopper ut. Han fester vinsjewiren fra maskina i et boltfeste i fjellet. – Vinsjen styrer seg selv, forklarer han når han er tilbake i førersete. – Det eneste jeg justerer er trykket. Altså hvor mange tonn den drar oppover, eller holder igjen nedover. Vinsjen kan dra 4,5 tonn på maks. SNØ FRA TÅRNET Vinsjen fungerer som en slags sikkerhetslinje, og forteller hvor bratt det faktisk er. – Det vi skal gjøre er å dytte snøen som ligger i store hauger nedover lia her, jevnt utover. Nå har Lars slått av tårnet som produserer snø, så da er det bare å sette i gang. Det er kollegaen Lars Vognild som styrer snøkanonene, og Øystein mener det ikke finnes noen som er bedre skikket til den jobben. – Når det kommer til snølegging akkurat her i Hovden, er det ingen som kan slå Lars. Maskinen begynner å klatre oppover en enorm snøhaug før snuten henger i løse lufta, og vi blir stående der å vippe litt, mens Øystein fortsetter å forklare faget sitt. Han har et glødende engasjement i stemmen, og det hersker liten tvil om at han kan det han snakker om. – Det kreves enormt mye kunstsnø for å få Hovden klar for åpning. I Vangslia har vi jo viftekanoner som krever mindre minusgrader. Her bør vi ha minst fire minusgrader for at det skal bli bra kvalitet på snøen. Vangslia har et snillere terreng, og det kreves mindre snø for å få en bunnsåle. PALLPLASS Temperaturen har mye å si for effektiviteten på snøproduksjonen. Den optimale lufttemperaturen er -13 grader. Produksjonsanlegget i Hovden sto klart i 1989, men var nesten ikke i bruk

OPPDAL:365 / VINTER -18

- DET ER JO DET RÅESTE UTSTYRET DU KAN KJØRE. ØYSTEIN SLETTOM, OPPDAL ALPINSENTER

fordi det kom enorme mengder snø den vinteren. Bakken har ved flere anledninger blitt åpnet kun med kunstsnø, men de ustabile vintrene som vi har hatt de siste årene, gjør produksjonen utfordrende. – Det er flere utfordringer med snølegging i Hovden. For det første er det bratt. Det er ikke bare å produsere nok snø, det skal fraktes utover også. For det andre har vi sola midt i mot. Det krever den mengden snø som trengs. Vi ønsker at når vi først skal åpne, skal vi kunne gi full bredde til alle, både aktive alpinister og andre. Vi ønsker også at det skal holde ut sesongen, forklarer Øystein. – Kunne dere ikke brukt viftekanoner her og? – Vi kunne det. Men da måtte vi kjøpt 37 viftekanoner. Én koster mange hundre tusen kroner. Maskinen siger ned fra snøhaugen, og drar med seg et enormt lass med snø. Øystein peker på området snøen skal plasseres utover. Vinsjen justerer seg, mens vi bytter retning. – Akkurat nå banker hun 77 liter diesel per time. Hun er dyr i drift, gliser han og klapper maskinen på dashbordet. Tråkkemaskinen har pallplass på favorittlista til Øystein, til tross for at også “hun”, som en god dame seg hør og bør, stundom krever sitt av økonomi og vedlikehold. – Det er jo det råeste utstyret du kan kjøre. Men det er klart at det kreves litt når det kommer til vedlikehold og ikke minst skruing. Vi er nok en gang på tur opp snøhaugen, der vi på nytt vipper litt på toppen. – Jeg tror ikke det er så mange som har hatt så mange opp og nedturer i livet som det jeg har, flirer han og bryter maskinen i revers. INGEN GLOBETROTTER Øystein trives godt i jobben. Noen vil kanskje si litt for godt. – Hele Oppdal Skisenter er jo et stort team som jobber sammen. Det er en veldig god arbeidsplass og vi har en super sjef, forteller han og innrømmer at det ikke er så ofte han beveger

“THE BEST OF HOVDEN” Hovden har fostret utallige profilerte skikjørere gjennom tidene. Unge talenter som subbet bort til bakken, og vokste seg større og råere sammen med den. Hovden har slått ut tenner, herdet lårmuskler og gjort gutter til mannfolk. Eller ført damer til verdenstoppen. Mange har mye å takke Hovden for. 20

OPPDAL:365 / VINTER -18

seg ut av bygda. – Jeg har aldri sittet i et fly. Jeg har jo alt jeg trenger her i Oppdal. Her har jeg både grave- og tråkkemaskinen min, snøskuter, sykling, fjell og trivelige folk. Da skjønner jeg ikke hvorfor jeg på død og liv må dra noe sted. – Drar du aldri utenlands på ferie? – Jeg har vært i Åre. Det var veldig fint der da. Det har begynt å lysne og bygda er i ferd med å våkne til liv. – Faen, jeg tror vi lekker olje, sier Øystein plutselig. Vi hopper ut av maskinen for å se. Øystein forsvinner bak maskinen, og vi kan høre han banne litt og gi noen saftige beskjeder over radioen. Han dukker opp igjen og trekker litt på skuldrene. – Det skjer av og til. RIKTIG SNØ Vi blir stående å se ut over Oppdal. Øystein rekker oss en neve snø. – Kjenn på kvaliteten. Grovkornet og passe fuktig. Det er utrolig viktig at snøen er av god kvalitet, slik at den kan takle alle temperaturene som en ustabil vinter kommer med. Dessuten er det viktig med riktig snø slik at den skal bli fin å kjøre på. Ingen liker store iskuler, klumper og ujevnheter i finishen. Vi vender snuta mot Vangslia der tråkkemaskina skal få seg en liten service. Det gjenstår enda mange timer med snølegging og tråkking før Hovden er klar til å ta imot gjester. Det er en enorm jobb og klargjøre dette værharde fjellet for ivrige skikjørere. Heldigvis har Oppdal folk som Øystein, Lars og resten av teamet i Oppdal Skisenter som gladelig snur døgnrytmen og bretter opp ermene for at Hovden skal fortsette å være en levende legende. Dette fjellet er like spesiell for arbeidsfolket som skifolket. Hovden er unik, verken mer eller mindre.

TALENTJEGEREN

HALLGEIR VOGNILD (47) På 80-tallet var han et stortalent i løypa. I dag er han kjent som en trenerlegende. Tidligere landslagstrener, i dag som trener på skigymnaset ved Oppdal videregående skole. Nylig vant han prisen for årets ildsjel i Oppdal. Hallgeir mener Hovden krever sin respekt, og er trolig opphavet til kallenavnet “The Hill”. – Hovden er selve blikkfanget i Oppdal. Det er det første folk ser når de gjester bygda, og kanskje det de husker best om de har besøkt bakken. Hovden kan jo være fryktinngytende. Som skitrener er Hovden arbeidsplassen min om vinteren. Det vel få som har så fine dager på “kontoret”. Det er uten tvil internasjonal kvalitet over bakken. Skal du nå opp som skikjører, må du trene i en slik krevende bakke. Hovden har alle kvalitetene som trengs for skape gode skikjørere.

STOLT: Øystein Slettom, tråkkemaskinfører i Oppdal Skiheiser, mener han har verdens beste jobb.

- DET ER JO DET RÅESTE UTSTYRET DU KAN KJØRE. ØYSTEIN SLETTOM, TRÅKKEMASKINKJØRER

LEGENDEN

ERIK HÅKER (67) Legende med stor L. Håker satte Oppdal på kartet for alvor allerede på 70-tallet da han var en del av verdenseliten i storslalåm og utfor. – Uten Hovden hadde ikke Oppdal vært det det er i dag. Det er her det hele startet da bakken åpnet i 1952, skapte grunnlaget for det aktive alpinmiljøet, og fremdeles er viktig for alpin-bygda Oppdal. For Håker var konkurranser det store. Han begynte å konkurrere allerede som seksåring. – Det var en tøff, men god skole. Hovden gav meg startskuddet til å komme meg ut i verden. I dag har jeg respekt for Hovden om det er hardt føre. Da blir bakken for krevende for meg. Men er det føret fint, kjører jeg lett flere turer.

SLALÅMPROFFEN

TRINE BAKKE (42) Hun har plukket med seg titler og plasseringer i verdenseliten i alpint. Norgesmester er hun hele ni ganger i slalåm. Nå er trondhjemmeren brannmester i Oppdal. – For meg var Hovden alltid den artigste bakken å kjøre i. Helt siden jeg var lita jente, likte jeg meg alltid best i bratte bakker, derfor var Hovden helt topp. I proffkarrieren ble det alltid mye reising, og World Cup-laget dro ofte til Oppdal for å trene. Det føltes litt som å være på hjemmebane. Det var også i Hovden hun første gangen virkelig fikk oppleve hvordan kjøring i pudder kunne være. Trine har lagt konkurranseskia på hylla, men har bosatt seg strategisk i nærheten av Hovden. Nå bruker hun Hovden som treningsarena både sommer og vinter.

OPPDAL:365 / VINTER -18

“

– Jeg kjørte mye på ski alene i Hovden, og jeg tror det er en av verdens beste bakker for å trene seg selv.

SUPERHELTEN

Pressefoto: TV2/Per Heimly

AKSEL LUND SVINDAL Tidligere ovs-student

AKSEL LUND SVINDAL (35) Han er et selvskrevet navn i verdenseliten. Aksel er en av alpinsportens aller største stjerne. – Jeg kjørte ekstremt mye på ski de første to årene jeg bodde på Oppdal. Da var det mindre reising og mer tid til trening. Effektiv heistur betyr mange runder. Og bakken går nesten hele veien rett ned fallinja. Det betyr mange svinger der du kan ligge å kjenne på balansen i skjæret. Bratt, flatt, overganger og kanter. Svindals første møte med Hovden, var av den ydmyke sorten. Ryktet om dette sagnomsuste fjellet, hadde skapt beundring, frykt og kampvilje hos unge Svindal. – Jeg hadde hørt rykter om hvor vanskelig det var hele høsten. Ujevn kunstsnø og spisse kanter gjorde det til en røff start. Men jeg husker jeg taklet det bra, og det var en digg mestringsfølelse etter å ha hørt på alle jungelhistoriene fra oppdalingene hele høsten. 22

OPPDAL:365 / VINTER -18

SOULKJØREREN

ERIK NAESS (34) På folkemunne kalt “Happynaess”. Erik lever og ånder for skikjøringen. Hans allsidighet på ski gjør Hovden til den ultimate lekeplass. Naess kjører soul, og Hovden er hans absolutte favoritt. – Hovden har alt. Du har gode frikjøringsmuligheter, du kan skremme deg sjøl med dropp eller du kan kruse ned løypa. Det er bratt nok til at du hele tiden får utfordret deg selv med et spekter av ulikt terreng. Hovden er et sted du vokser som skikjører. – Jeg savner Oppdal Freeride Challenge-tiden. Det å kjøre renn i Hovden, var jo selve manndomsprøven. Å kjøre i en park som lå i et så bratt terreng, var helt rått. Jeg tror man blir veldig god på ski av å holde på i Hovden.

FILMSTJERNEN

EIRIK FINSETH (35) Når det kommer til spørsmålet om hva Hovden har betydd i livet til Oppdals store frikjøringsprofil, Eirik Finseth, er han klinkende klar. – Hovden har betydd alt! Gjennom årrekker har Eirik testet skiferdighetene sine i Hovden. Både som aktiv alpinist, men også som frikjøringsspire. – Jeg har jo kjørt ned Hovden på Stiga snowracer uten å stoppe. Og på langrennsski i mørket. Jeg har ett par hjernerystelser som resultat av overmodig satsing i Hovden. Jeg hoppet ned fra stolheisen 1. juledag ett år, noe som resulterte i knuste brilleglass. Dette var jo selvsagt briller jeg hadde fått til jul, så jeg måtte jo si til de hjemme at jeg hadde falt ut av stolheisen. Jeg tror ikke sjølingen beit på.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Fargeklatten Mens resten av sentrum går for nyansene gråsvart, lar Rune Leknes knallfarger prege sin kaffebar Oss tållåst. Heldigvis! Det er kunstneren Ole Mauseth som har fått leke seg kreativt på den ene veggen på murhuset, og resultatet ble en stor kaffekopp innhyllet i samme mønster som man finner inne på Oss tållåst. Samtidig har fasaden blitt malt i ei sterk rødfarge – en glad fargeklatt i sentrumskjernen. Og er du først i nærheten, anbefales det absolutt å ta en kaffepause og en smak av bakevarene. Her finner du både lunsjretter og de beste wienerbrødene, pluss gratis kaffepåfyll. Du vil garantert ikke angre! www.osstallast.no

“Bytta bort fela – fikk steelgitar igjen.” Endelig er trioen Sol i Skuggeskog ute med sin tredje albumutgivelse. Tidligere i høst ble nemlig “Den eine” lansert. Musikken er fortsatt tuftet på det samme fundamentet hvor folkemusikken og visesjangeren er tydelig, samtidig er nå nye og mer klassiske pop-elementer mer fremtredende enn noen gang i skuggeskogen. Der hvor fela tidligere var melodiførende finner man nå både mellotron, hammondorgel, rhodes, steelgitar og bouzouki. Trioen har sitt utspring fra oppdalsbøgda med ekteparet Ingrid og Einar Lian-Bjørgum, mens Øyvind Sandum for tida bor i Oslo. Kjernen i musikken er melodien og ordet. Det er tre tekstforfattere på den nye plata som samler seg rundt den samme tematikken og holder seg til det samme miljøet. Hvor stikkord som lengsel, håp, kjærlighet, sorg, savn og glede gir et bilde på innholdet i tekstene – et innhold som de aller fleste gjenkjenner seg med. Med “Den eine” skinner det i skuggeskogen igjen. Kryp oppi sofaen og nyt. For konserter i nærheten av deg: Søk Sol i skuggeskog på facebook. 24

OPPDAL:365 / VINTER -18

FJELLSNACKS

Funksjonell desentralisering Et nytt bygg på tuftene av en gammel silo. Et reisverk for kreativitet, estetikk og funksjonalitet. Norigard er definitivt et næringsbygg helt utenom det vanlige. På et gårdstun i Drivdalen, sju kilometer sør for Oppdal sentrum, finner du det 450 kvm store bygget. Her er det arkitektkontor, snekkerverksted og atelier. Gårdstunet tilhører arkitekten og møbelsnekkeren Kyrre Riise og hans kone Yngvild Wathne Sæther, interiørarkitekt og selvlært keramiker. Med seg til gards har de Kyrres firma, Troll Arkitekter som har fire ansatte. Både ute og inne har bygget særpreg, med spennende materialvalg, smarte løsninger og tøffe detaljer. Utvendig har bygget brent kledning og en siluett som ligner det opprinnelige 1800-tallsfjøset. Innvendig preges arealene av naturmaterialer, store vinduer og spenstige detaljer i alt fra listverk til stikkontakter. I sommer flyttet Troll fra sentrum og til Norigard. I følge Riise er det ingen bakdel med å flytte arbeidsplassen ut av sentrum. 300px – Blir det kjedelig inviterer vi folk på lunsj. Norigard gir oss bedre rom til å tenke kreativt. Vi har allerede merket at arbeidet vårt har mer kvalitet og at trivselen har økt. Det lover godt fremover. Søk norigard bruk på Facebook og Instagram

300px

Usminka damemodeller IN DE

PPDAL O

444446189761 EMSIURTLA547

745ALTRUISME 167981644444

675123

725NÆRINGSLIVET 167881544444

Ø4.1mm

444445188761 TEVILSGNIRÆN527

Ø4.1mm

675123

Ø4.1

675123

E IN AD

PDAL OP

RW NO AY

160cm 2500px RW NO A

Det er ingen nyhet at skimaker Endre Hals fra skifabrikken sin på Lønset, skreddersyr ski til entusiastene. Prog Custom Skis har servert 2500px folk unike ski siden 2008. Det er heller ingen fersk nyhet at samme skimaker fra samme skifabrikk selger mer regulære skimodeller under merket EVI Ski. EVI produseres på samme måte som Prog, men skiene kommer i en rekke ferdige modeller heller enn å bli skreddersydd til hver enkelt kunde. Selve nyheten er at EVI slår på den feminine stortromma i årets sesong. For det første har skimakerens kone, Elisabeth tatt over ansvaret for komposittproduksjonen i tillegg til å være daglig leder. Samtidig lanseres to nye skimodeller som er tilpasset damer. Det vil si mykere, mer innsvingte og lettere ski i kortere lengder. Karbonfiberskiene har fått de mindre feminine navnene Næringslivet og Altruisme. Førstnevnte er 88 mm bred på midten, mens Altruismen er 98 mm. – Det er enkelt å erkjenne at damer finnes, men vi erkjenner ikke at de er sukkersøte. Hos EVI liker vi tøffe damer. Grafikken viser damer som tar i et tak, sier skimakeren som mener at begge modellene er anvendelige, lette å kjøre og har et bredt bruksområde. Tør du å la være å dra på topptur i vinter uten Altruisme eller Næringslivet? Neppe. eviski.com

160cm

Ø4.1

Hvem-hva-hvor? Lurer på du hvor skiløypa starter, når heisen åpner, hvor du bør spise lunsj eller hvor finner du beste afterskien? Vertene på Oppdal turistkontor sitter med svaret. Det nyåpnede kontoret finner du i nye lokaler på Postgården like ved togstasjonen. Turistkontoret fikk en renessanse i sommer, og er en del av den nye reiselivssatsingen i Oppdal – Visit Oppdal. På samme tid ble nye nettsider lansert, hvor du som gjest finner det du trenger når du skal besøke fjellbygda. Derfor - turistkontor eller digital plattform? Det beste er at du kan velge selv. Oppdal Turistkontor, Postgården, O. Skasliens vei 1. visitnorway.no/oppdal

OPPDAL:365 / VINTER -18

For mer info om disse turene sjekk outtt.com/ oppdal. Her finner du bl.a. kart, lengde på turen og estimert tidsbruk. På Outtt Oppdal finnes også flere turtips for deg som er gira på tur.

Runden Høa rundt

En fin rundtur med langrennski midt i hjertet av Trollheimen. Fra Storlia (p-avgift) følger man preparerte spor vestover mot Tovatna. Ved Lonplassen deler skiløypa seg og du skal nå ta til høyre, og fortsette innover Londalen. Etter ei stund kommer du til Lontjønna, herfra går turen videre vestover, over Lontjønnhalsen, og ned mot Tovatna. Herfra fortsetter du sørover og renner ned mot anleggsveien ved Tovatna og deretter tilbake til Storlia. En lett og ﬁn tur, i storslått natur. Sjekk skisporet.no for løypestatus.

Klassikeren Kråkvasstind

Du bør investere én dag i løpet av vinteren på Kråkvasstind. Parker ved Storlidalsveien - like før Ångardsbrua er det lagt til rette for parkeringsplass på venstre side av veien. Fra Sandøysætra setter du kursen sørover og oppover lia. I starten er det en god del stigning, 500 høydemeter, men terrenget flater ut etter du har passert skoggrensa. Kryss elva Sandåa og ta omtrent rett sørover. Hold høyden i lia mot Gråfjellet og Sandåfjellet. Sikt inn mot vatnet som ligger 1443 moh. Sving heretter sørvestover og følg Kråkvasstindens østrygg. Fortsett vestover mot den brede flate toppen, stor varde med kasse og bok. Herfra har du utsikt mot Dovrefjell, Sunndalsfjella og Trollheimen. På finværsdager blir det knapt finere! Følg med vær- og skredvarsling, pakk fornuftig innhold i sekken og planlegg ruta før turen. Denne turen kan like gjerne gåes med fjellski som med randoneeski.

P KK SEKKEN

Kort, langt, bratt, ﬂatt - eller kanskje midt i mellom? Uansett hvilke utfordringer du er på jakt etter, har Oppdal har gedigne fjellområder å by på. Vi har plukket ut noen av våre favoritter. God tur!

Eldoradoet Lundalen

Det er ingenting som er bedre enn grilla pølse i Lundalen en solrik vinterdag. Navnet røper stedets kvalitet. Det er lunt i Lundalen. Dessuten er det kort vei å komme seg dit. Slik passer denne turen perfekt for barn på tur. Start turen ved Skaret p-plass (avgift) og følg langrennsløypa til første kryss. Her ﬁnner du skilting til Lundalen. Fra vinterferien prepareres løypa hver helg, sjekk skisporet.no for oppdatert løypestatus. På godværsdager myldrer det av skifolk som bygger snøborger, hopp eller orgeltramp. Ta med spade, akebrett og fyll sekken med god niste. Trivselsfaktoren i Lundalen er høy. Vil familien forlenge turen fortsetter løypa oppover den knappe én km. lange Lundalen, hvor den svinger seg østover og ned mot Skaret igjen.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Påskevinneren Søndre Knutshø Ta turen til en av de ﬂotteste og lettest tilgjengelige fjelltoppene på Dovrefjell. Turen starter ved Kongsvold fjeldstue. Første etappe går etter ryddet skitrase mot Blesebekken. Deretter følger du bekken oppover lia mot skaret mellom Midtre og Søndre Knuthø. I skaret svinger du deretter mot Søndre Knutshø og tar fatt på siste stigning mot toppen. Dette er en lengre og mer krevende tur. Vær derfor bevisst på at du har med både nok klær og mat til barske vinterforhold. Det handler om å være forberedt når du er i høgfjellet. På toppen ﬁnnes varde med kasse og bok - og selvsagt ei storslått utsikt over store deler av Dovrefjell. Nyt turen!

4 3

8 7

10 9

1: NorrĂ¸na 399,- Intersport 2: Maggy 599,- Lev Vakkert 3: Devold 399,- Intersport 4: Hjemmestrikket lue av moskusull, 1200,- VPG 5: Dale of Norway 899,- Husfliden 6: Peak Performance 350,- Sport 1 7: Selected Femme 200,- Cicelia 8: VaVite, 199,- Match 9: Bergans 299,- G-Sport 10: Houdini 499,- VPG

OPPDAL:365 / VINTER -18

gjør det enkelt

Med Vipps kan du: Sende penger • Be om penger • Gjør opp/dele regning • Betale faktura • Bytte mellom flere kort når du handler. Det koster ingenting å vippse venner hvis beløpet ikke overstiger 5.000 kroner. Vippser du lag, foreninger eller bedrifter er det gratis uansett beløp. I tillegg kan du betale med Vipps i apper, nettbutikker og snart på kassa i butikk.

OPPDAL:365 / VINTER -18

TRIKKESKINNER

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

Ingenting blir av seg selv. I alle Hver vinte fall ikke sk r blir tuse ispor. nvis av tim er brukt ti l å lage sk ispor ti

l deg.

SKISPOR I OPPDAL: Total finnes det 180 km skiløyper i Oppdal. Stamløypenett på 120 km + Storlidalen 60 km. Alltid oppdatert på skiløyper - sjekk skisporet.no

OPPDAL:365 / VINTER -18

e vet aldri helt når sesongen starter. Det er det lavtrykkene som bestemmer. Værtype med sterk nok nordavind som fører med seg en god dump nedbør. Fra november er likevel de ansatte i Dale Maskin forberedt på å bytte ut gravemaskin med tråkkemaskin. Vinteren kan være her når som helst.

SNØGARANTI Oppdal byr på store fjellområder. Dalfører knyttes sammen av et stamløypenett med skispor. 120 kilometer med ren skiglede gjennom en lang vintersesong som starter lenge før jul og varer til etter påske. Fordelen med store fjellområder er at Oppdal dermed kan gi en temmelig trygg snøgaranti. I historisk perspektiv har det aldri skjedd at oppdalingene ikke har hatt skiføre i løpet av en vinter. Aldri. Noe som gir et forutsigbart tilbud til langrennsfolket. Gjennom hele vinteren blir tusenvis av timer brukt på å kunne servere oppdalinger, hyttefolk og andre tilreisende perfekte skispor til enhver tid. Det krever både

– VI BLE NOKSÅ OVERRASKA OVER ALL RESPONSEN VI FIKK DA VI STARTA Å BRUKE SOSIALE MEDIER. DET ER IKKE NOE AVANSERTE GREIER, ET BILDE OG NOEN ORD OM VÆR OG FØRE. ERIK DALE tålmodighet, kunnskap og erfaring for å lage trikkeskinner i fjellet. Snø er et fag. – Det er et omfattende område vi dekker, hvor både temperatur, snømengde og vindpåvirkning kan variere mye. Dette er faktorer som påvirker snøen og som vi må være bevisste når vi tråkker, sier maskinfører Erik Dale.

3 1. Oppdal har et variert stamløypenett, og tråkkemaskinførerne legger sin ære i å preparere trikkeskinner til skifolket. 2. Marius Røhjell og de andre tråkkemaskinførerne får mange tråkketimer i løpet av en sesong. 3. Hestekrefter til fjells. Her prepareres Solløypa hvor utsikta over Gjevilvassdalen er innbydende.

OPPDAL:365 / VINTER -18

SKIFTARBEID Skisporene er et spleiselag mellom Oppdal kommune og næringslivet i bygda. Idrettslaget IL Snøhetta eier og drifter tråkkemaskinene, men har overlatt jobben med tråkking til den lokale entreprenørbedriften Dale Maskin. Sju av en stab på totalt 13 ansatte, går på skift gjennom vinteren for å sørge for at oppdraget blir utført. En arbeidsoppgave mannskapet tar på alvor, og videre legger sin ære i å kunne tilby gode langrennsløyper til sambygdinger og gjester. – Optimalt bør vi kjøre på kveldstid, for at snøen får sette seg til neste dag. Men ofte lar ikke det seg gjøre værmessig, derfor blir det ofte til at sporleggingen starter i fire-femtida på natta, forteller Erik. Hvor mange timer hver enkelt arbeidsøkt blir er avhengig av hvor mange som er på vakt, og hvor krevende forholdene er. Og når i uka de tråkker. Er det tilstrekkelig med snø skal samtlige strekninger i stamløypenettet være tråkket til helgeutfarten. – Det varierer hvor lange øktene blir, men ikke sjelden kan det bli snakk om 12-14 timer i tråkkemaskina. Man kan ikke akkurat skryte på seg noe helsegevinst etter en slik arbeidsdag, sier Erik.

SKISPOR I OPPDAL Total finnes det 180 km skiløyper i Oppdal. Stamløypenett på 120 km + Storlidalen 60 km. Alltid oppdatert på skiløyper - sjekk skisporet.no OPPDAL SKISTADION ligger like ved Oppdal sentrum og kan garanterte tidlig sesongstart takket være sin kunstsnøproduksjon. Det er Oppdal Idrettslag som drifter og vedlikeholder skianlegget. Her finnes ei 2,5 km lang løype som har perfekte forhold for deg som ønsker ei lett tilgjengelig økt på ski. Samtidig finnes det også en helt ny skiskytterstadion i anlegget.

SKIFØRET TIL GODE Skispor blir altså ikke av seg selv, og snø er et fag. Maskinførerne opparbeider seg stadig mer erfaring som kommer skiføret til gode. – Spesielt i fjelløypene kreves det mye arbeid. Vi forflytter store mengder snø og doserer ut hvor vi vet det er værhardt. Slik forlenger vi sesongen utover vinteren på utsatte plasser. Underveis i arbeidsøkta justerer vi kontinuerlig fresen på maskina, både dybden og hastigheten, forklarer Erik. Langrenn er en utendørsaktivitet, og det er ikke alltid sola skinner til fjells. Ustabile vintre er blitt normalen. Hvilket gjør det utfordrende å være leverandør av skispor. Enkelte kan ha sterke meninger om maskinførernes prioriteringer. – Det store flertallet er fornøyd med vårt arbeid. For oss er det viktig at folk forstår at vi jobber etter ei prioritert liste som er bestemt av en løypekomite, at vi må forholde oss til en bestemt pott med penger og at det er været som legger premisser for jobben vår. Vi klarer ikke å gjøre alle til lags, men tror likevel de aller fleste setter pris på jobben vi gjør. Folk gir ofte positive tilbakemeldinger, påpeker Erik.

BO GODT I OPPDAL! Bratt spenning, ﬂat moro, utfoldelser, utfordringer og luft du kan puste ut i. Hos oss er det plass til alle. Quality Hotel Skifer hjelper deg å planlegge opphold både for familier, bedrifter og idrettslag. Tlf.: 73 60 50 80 q.skifer@choice.no

www.skiferhotel.no

KONGER AV FACEBOOK Med GPS i alle maskiner som er knyttet opp mot nettportalen Skisporet, skal det være enkelt å vite til enhver tid hvor ferske spor er å finne. Dale Maskin oppdaterer også løypestatus på sosiale medier, noe som er blitt svært populært. – Det er nesten slik at folk sjekker Facebook før de titter ut av vinduet, smiler Erik. Ingen i bedriften har stor kompetanse på sosiale medier, men det er enkelt å engasjere publikum med bilder av nypreparerte langrennsløyper og ønsker om god tur. – Det er naturlig at folk ønsker å få forhåndsinformasjon før de drar ut på tur. Vi ble nokså overraska over all responsen vi fikk da vi starta å bruke sosiale medier. Det er ikke noe avanserte greier, et bilde og noen ord om vær og føre. Tusenvis er klare for en lang vintersesong. Eksperter, debutanter, mosjonister, pensjonister. Ivrige barn. Ulike ambisjoner. Utgangspunktet er likevel det samme. Den gode skiopplevelsen. Et ufattelig antall snøfnugg vil legge seg over fjellheimen vår i løpet av noen måneder. Maskinene står klare, og mannskapet er beredt. Folket skal få skispor. – La det blir en god gammeldags vinter med mye snø. Da er det enkelt å trives på jobb, understreker Erik.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Lytt til erfarne skifolk. Smøreekspert Snorre Haugland gir deg gode smøretips.

OPPDAL:365 / VINTER -18

EKSPERTRÅD

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

SKISMØRESKOLEN Stadige glipptak eller dårlig gli kan ødelegge hele skituren. OPPDAL:365 har tilkalt eksperthjelp for å få ordentlig dreis på smøring av ski.

ppdalingen Snorre Haugland har vært profesjonell skismører i en årrekke. Med langrennslandslaget sin smøretrailer som arbeidsplass har han bidratt til Norges suksess i sporet. Med ansvaret for skistallen til blant annet Eirik Brandsdal, Emil Iversen og ikke minst Terese Johaug har Snorre fått gleden av å smøre flere par gullski under store mesterskap. I dag er han med på Johaug sitt private trenerteam, og under verdenscupåpninga på Beitostølen smurte han skia til Petter Northug. Essensen i ekspertens råd når det gjelder å få gode ski i sporet, er enkle. – Uansett bruk og egne ferdigheter anbefaler jeg å heller investere noen kroner ekstra i selve skia, enn kostbar skismøring. Spennet er ekstremt viktig med tanke på feste og gli. Kjenn smøresonen og hold deg innafor den. Vedlikehold skia gjennom hele sesongen. Da har du et greit utgangspunkt.

SNORRE HAUGLAND (46): Smører i Skandinavisk cup og verdenscup i 2004. Smører for det amerikanske kombinertlandslaget 2006-2007. Fast kontrakt med Norges Skiforbund fra 2011 som smører på landslaget i langrenn. Fra høsten 2016 har han jobbet for teamet til Terese Johaug.

OPPDAL:365 / VINTER -18

NYBEGYNNER Ord og uttrykk du må kunne:

Smøresonen: Denne kan du få målt opp i butikken du kjøper skiene hos. Smøresonen er basert på din vekt og ferdighet. Ikke lyv på vekta! Glisonen: Foran og bak på skia. Unngå at det kommer skirens her da dette tørker ut sålen.

Felles triks for alle skismørere:

Rengjør alltid skia for gammel smurning: Bruk en plastskrape til å fjerne gammel voks, vask så vekk resten med en skirens. Rubb: Bruk 120 mm grovt sandpapir og slip sålen med litt kraft i fartsretningen. Dette for at smurningen skal holde bedre. Siste laget: Legges alltid utendørs, slik vil både voks og klister sitte bedre.

Er du en typisk nybegynner som liker å gå på ski, men likevel får til et begrenset antall skiturer i løpet av vinteren? Da gir Snorre deg følgende råd: Kjøp ski med god veiledning i butikken. Invester i en enkel smørekoffert.

TØRRFØRE (nysnø eller minusgrader) • Hold deg til en serie skismørning, og prøv deg frem. • Velg voks etter temperatur- og værforhold. En god huskeregel er varmere voks på grovere snø. • Påfør voks i tynne lag innenfor smøresonen. 3-4 ganger er nok, men bruk kork mellom hvert lag for å kunne fordele jevnt. De første lagene legger du i hele smøresona, deretter krymper du inn lengden med 5-10 cm for hvert lag. Tips: Smør ALDRI lenger bak enn plasseringa av hælen. Dette for å unngå dårlig gli. KLISTERFØRE (mildvær, isete sporforhold) • Det enkleste for en nybegynner er å bruke sprayklister. • Spray på innenfor smøresonen i passelig mengde. Avslutt 2-3 cm før den bakre smøresonen, slik at ikke klisteret flyter ut i glidsona under bruk. • Det første laget bør være en grønn grunnklister, deretter velger man topp laget ut fra vær og føre. • Det er god merking på klisterboksene hvilket føre de passer for. Tips: Det beste tipset for å fjerne klisteret på en enkel og effektiv måte, er å kutte en rull med fiberlene rensepapir i samme bredde som skisålen. Legg ei remse med papir på klisteret, fukt deretter papiret med klisterfjerner. La papir fremdeles ligge på sålen, samtidig som du skraper av klisteret. Da vil det gamle klisteret ligge igjen inne i papiret, og du har unngått søl og rot. Vask så av resten med rensepapir fuktet med rensevæske.

Legg tynne lag med skivoks. Her har Snorre også festet en tapebit for å markere slutten av smøresona.

GLIDER Har du kjøpt deg nye ski må sålen mettes med glider. Dette er en service mange sportsbutikker tilbyr, men ikke så vanskelig å gjøre selv. Bruk hard blå glider. Varm glideren med smørejernet og fordel den utover sålen. La glideren få herde (ca. 10 min.), før du varmer den opp på nytt. Dette gjør du tre ganger, før du tar frem sikkel og skraper bort glideren. Børst deretter sålen. Har du en børste med både stål og hestehår, børster du alltid med hestehår først for å ta toppen av glideren. Deretter stål for å nå dypere ned i sålen.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Børst alltid i fartsretning. Gjenta prosessen én gang, og dermed har skia en mettet såle og kan taes i bruk. Gliding underveis i sesongen må prioriteres. Flytende glider anbefales til nybegynnerne. Glide skia et par ganger i løpet av vinteren, og sett alltid skia inn med glider når sesongen er avsluttet. Bruker du skia 2-4 ganger i uka, bør du glide skia ukentlig. Bruk vanlig blå glider, uten tilsetning, f. eks Swix CH6. Varm inn glideren én gang. Bruk en skarp sekkel, og børst deretter med hestehår først, avslutt med stål. Børst

fem ganger med hestehår og fem ganger med stål. Skal du gå et turrenn kan en med fordel bruke en glider med fluor dagen før, varm den inn et par ganger så sikle og børste. Triks med glider: Er det stabilt skiføre, og du ikke trenger å fjerne smurninga? Dekk til smøresonen med en tape. Glide sålen på hver side av tapen. Når du river av tapen vil det øverste laget av skivoks som gjerne inneholder en del smuss og skitt fjernes.

MOSJONISTEN Liker du langrenn som treningsform eller har du satt deg et mål om å gå ett eller flere turrenn i vinter? Føler du deg allerede utlært, kan det hende Snorre likevel har et par gulltips å gi deg: Kjøp konkurranseski i stedet for litt billigere turski. Spennet er helt avgjørende for feste og gliden på skia, like mye som smøringa. Invester i en smørebenk og et smørejern.

TØRRFØRE • Start med grunning. Dette vil forhindre at skivoksen slites raskt bort under bruk. • Påfør først 2-3 tynne lag med grønnvoks innenfor smøresona. Varmes inn med smørejern, kork godt mellom hvert av lagene. • Deretter et par lag med blåvoks etterpå på samme måte. • Så til dagens smøring. Legg 4-5 tynne lag med voks. Kork mellom hvert lag. La de første lagene dekke hele smøre- sona, deretter korter du inn lengden for hvert lag. • Du skal ha desidert størst mengde voks der hvor frasparket sitter; 5-10 cm foran tåa til midt under foten. Tips: Må en justere underveis i løypa kan en legge mer av samme smurning evt en mildere voks hvis det er bakglatt. Ved for godt feste kan man legge en kaldere voks utenpå, men kork da forsiktig så den ikke blander seg med den under.

Er du litt mer enn en nybegynner, anbefaler Snorre deg å kjøpe et smørejern. Her smeltes glide inn i glidsona på skia.

KLISTERFØRE • Rubb opp skia. • Start så med et par lag med grunning for å optimalisere varigheten av klisteret. • Påfør grønn baseklister (enten på spray eller tube) i smøre sonen, men stopp 2-3 cm før bakre sone. Dette for at klisteret ikke flyter inn i glidsona. • Varm baseklisteret inn i sålen med smørejernet. (NB sprayklister skal ikke varmes bare sprayes på i et tynt lag). Deretter korkes laget lett. La skia få stå en stund å herde. • Et nytt lag med baseklister, denne gangen fiolett. • Dagens klister. Påfør ett og ett lag, men bruk korka mellom lagene. På samme måte som skivoks, minsker du lengden på klistersona for hvert av lagene. Legg heller litt tjukkere lag med violett grunnlister enn for mange lag av dagens klister. Tips: Har du ski til både tørrføre og klisterføre, kort inn smøresona for klister med 5 cm både frem og bak.

FLUOR? Skivoks tilsatt fluor kan være vondere å få feste med, den er dyrere og det er lettere med smørebom. Keep it simple, mener Snorre som brukte lite fluor-smurning på landslaget.

Med hjelp av rotorbørste fjernes glideren. Dette er for de mer profesjonelle, fjerning av glider kan også gjøres manuelt.

FLYTTBARE BINDINGER De fleste ski har flyttbare bindinger, dette er likevel ei teknisk løsning som mange ikke anvender. Benytter du denne muligheten vil du oppleve vesentlige fordeler. Flytter du bindingene fremover kan du oppnå bedre feste, bedre glid oppnår du dersom bindingen flyttes bakover. Prøv deg frem.

FELLESKI? Passer helt klart for nybegynnere, og gjerne som ei ekstraski for mosjonister/eksperter. Forenkler skituren når det er skiftende føre. Legg gjerne noen ekstra slanter i ei god ski. For å oppnå både optimalt feste og glid, er det viktig med spennet i skia. Oppgi derfor riktig vekt når du velger ski. Vedlikehold skia gjennom sesongen; rens glidesonen, vask lett. Tørk av fellen etter bruk, og oppbevar skia tørt og kjølig. For gliding gjelder det samme som ei vanlig smøreski.

OPPDAL:365 / VINTER -18

FORVENTINGER: Endelig er ventetiden over! Brede smil, sommerfugler og en overhengende spenning, beskriver stemningen før heisen åpner for sesongen.

LIKE FØR: Hvem får satt årets første svinger? Det gjelder å være på hugget om du skal kjempe i tet.

OPPDAL:365 / VINTER -18

KÅSERI

TEKST: SIRI BJØRGEN

FOTO: MARTIN I. DALEN

-DAGEN

Det er det samme hvert år. Det første snøfallet bidrar til en slags mental kortslutning hos alle de som er involvert.

et har vært en lang høst. Sist gang du smilte var 24. oktober da du var vitne til en BMW som rygget rett inn i en søppelcontainer. Det var høstens høydepunkt. Mentalt har du sjekket inn på Galtvort for lenge siden. Det er alltid sånn. November kommer hånd i hånd med gusten hud og frynsete temperament. Disse mørke dagene som ikke duger til noe annet enn Netflix og usaklig argumentasjon med TV-kontrollen. Du har låst deg inne og bare venter. Vi møter hverandre på butikken. Ikke fordi vi vil, men fordi vi må. Vi holder praten på et minimum. Det er ingenting å si. Du har ingenting å melde. Det eneste nye i livet er at Kåre Conradi har kommet inn i varmen igjen etter hans rolle i Vikingane. Når november sakte, men sikkert begynner å dra seg mot slutten, starter det å tære på. Sulten etter snø henger som en mørk sky over bygda. Du kan se det i øynene til folk. Et lite lys har blitt tent. Humøret som inntil nå har vært preget av likegyldighet, har utviklet seg til å bli eksplosivt. Værmeldingen har lenge kommet med lovord om snøfall og åpne heiser, men du har sluttet å tro for lenge siden. Men så - omsider er dagen kommet. Du våkner av et rabalder i første etasjen. Samboeren står og kauker på verandaen. Naboen står og gråter. Alle har gått fra vettet. Snøen laver ned, og sørpefesten ser endelig ut til å være over. Blodpumpa som har ligget i dvale siden slutten av september, setter i gang for fullt. Du løper ned i boden og røsker ut en hanske og en sko, og noe som kan ligne på en gammel refleksvest. Det er så lenge siden sist, at du ikke husker helt hva som forventes av utstyr på en sådan dag. Det er fullstendig kaos på veg opp mot Vangslia. Biler står på kryss og tvers, mens hissige skikjørere forbanner alle som står i veien for dem og pudderet som ligger der og deier seg som den mest erfarne fristerinnen av dem alle.

OPPDAL:365 / VINTER -18

DET FREDFULLE ØYEBLIKKET VARER I KANSKJE TI SEKUNDER FØR DU BLIR MEIET NED AV EN KOLLEGA SOM HAR MISTET STYRINGEN PÅ SINE NYE PUDDERKANONER. DET ER VILLE TILSTANDER, OG FOLK LIGGER STRØDD NEDOVER FJELLSIDEN.

Du sladder inn på den nærmeste parkeringsplassen, og ramler ut av førersete i et virvar av sokker, luer og sko. Røsker ut skiene mens du snapper febrilsk etter pusten, løper over parkeringsplassen med skiene på kryss og tvers, knocker ut hver eneste stakkar som står i din veg. Den fysiske formen er så begredelig at du holder på å besvime opp bakken, men heller ikke det kan sette en stopper for livslysten som napper i dine indre organer for første gang på flere måneder. Vel oppe ved heisen, setter du stø kurs mot heiskort-bua der du kaster en neve tusenlapper på den stakkars dama bak skranken, og skriker «ET HEISKORT, TAKK». Beina skjelver sånn at du ikke klarer å få på deg skiene, så det ender med at du drar ut en rull med duct tape og lar det stå til.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Innenfor heiskortautomatens hellige porter, er det hissig stemning. Det er som å stå midt i gaten under et okseløp. Det knuffes, bannes og stampes, og du priser herren for at du husket å ta på deg hjelm. Noen har festet brillene opp-og ned, mens andre har to forskjellige ski. Til tross for at alle flekker tenner, er det vanskelig å ta de seriøst. Heiskaren har utstyrt seg med et balltre i tilfelle det skulle gå riktig ille. Heisen setter i gang, og du griper tak i t-kroken med all makt du har. Kommer deg elegant forbi femte mast, før opphisselsen tar overhånd og du snubler i en snøball. T-kroken har kilt seg fast mellom refleksvesten og bukseselen, og du ligger på ryggen og blir dratt oppover henget. Det var ikke helt sånn du hadde sett det for deg, men du har ikke tid til å dvele ved slike bagateller.

NEDTELLING: Ett minutt igjen til heisåpning.

KØ: Samling i bunn av utålmodige sjeler.

Du klarer å klamre deg fast til topps. Og nå står du der. Du spenner fast skoene og setter utfor med en uovervinnelig selvtillit. Vinden røsker i håret mens du suser nedover den snødekte østsiden. Det fredfulle øyeblikket varer i kanskje ti sekunder før du blir meiet ned av en kollega som har mistet styringen på sine nye pudderkanoner. Det er ville tilstander, og folk ligger strødd nedover fjellsiden. Det kan virke som at alle lider av en slags kollektiv kortslutning. Du spytter litt blod, men smilet er fortsatt intakt. I dag er det absolutt ingenting som kan ødelegge dagen, derfor ønsker du simpelthen bare alle som ønsker å prøve, velkommen.

BONUSEN: Å sette de første svingene i urørt djupsnø.

Det er bare en ting vi kan gjøre på slike dager. Sørge for at vi alle overlever, før vi trekker pusten, trykker reset, så prøver vi på nytt.Vi har god tid å øve på. Vinteren har bare nettopp begynt. Uansett er det disse dagene, den tilgjengelige snøen og fjellene den ligger på, som gjør Oppdal til det perfekte sted å tilbringe vinteren. Det er ikke annet å gjøre enn å glede seg til fortsettelsen.

OPPDAL:365 / VINTER -18

HYTTETOMTA.NO -EN OVERSIKT OVER 9 OMRÅDER OG 17 HYTTEFELT I OPPDAL & RENNEBU - PÅ ETT STED!

HYTTEFELT: MJUKEN ÅSEN HYTTEGREND GJETBERGET KÅSENGET FLÅSÆTERENGET MINILDALSÅSEN

OPPDAL:365 / VINTER -18

SKREEN SØRØYAN OPPDALSTOPPEN GULAKERTUNET GORSETTUNET GORSETGRENDA

www.hyttetomta.no

FAGERHAUGTOPPEN OPPDALSLIA LUNDLIA OPPISTU BØASÆTER HYTTEGREND STORTRØLIA VETLENGET

FLOTTE HYTTETOMTER PÅ OPPDAL NÅ FOR SALG! Velkommen til Vangslia Fjellandsby! Her er det nå ﬂotte hyttetomter for salg, midt i hjertet av Vangslia. Ta kontakt med megler for mer informasjon, eller se www.vangslia-fjellandsby.no

vangslia-fjellandsby.no Per Hårstad Tlf. 992 03 071 per.harstad@hem.no

OPPDAL:365 / VINTER -18

VIS OSS BODEN DIN Fjellfolk har godt med plass rundt seg. Men har de nok plass til “stæsjet”? Kan lagringsplassen fortelle oss hvem du er? Bli med når vi smugkikker i bodene hos tre ulike hjem.

OPPDAL:365 / VINTER -18

FJELLFOLK

TEKST: SILJE KRISTIN GRANUM FOTO: MARTIN I. DALEN

I den lille boden hjemme hos Monica Lund finner du både isklatreutstyr, fjernstyrt båt og gyngehest. Hvis hun må velge noe å kvitte seg med blir det barskapet. FAMILIEN LUND Monica (46), Elling (12) og August (9) – Hva bruker du boden til? – Oppbevaring av alt mulig! Utstyr for ski, klatring og sykkel. Klær til ungene, verktøy, leker, julepynt, premier fra badmintontida, badmintonutstyr, barskap, bilrekvisita, gyngehest, hengekøye, snorkler, dykkermasker, spill, preppeutstyr - og sjølmekka smørebenk, oppblåsbar båt, fjernstyrt båt. Trampoline og spark i taket. – Hva er det beste med boden din? – Lagring av klatreutstyr. Det har jeg orden i. Jeg liker stæsj, og her er det plass til å henge opp mye av det. – Hva er det verste med boden? – Den fungerer veldig dårlig som smørebod fordi det er så fullt der. Det er litt vanskelig å stå og preppe ski der du lagrer sykler. Egentlig trenger jeg ny bod. – Hva bruker du mest? – Jeg er veldig glad i turkassen min. Den er alltid med på tur og innholdet endres etter sesong og aktivitet, klatring om sommeren og ski om vinteren. Det aller nødvendigste er alltid med, som sukker til teen, salt, pepper og ei halvflaske hvitvin. – Hvor gjør du av alt det ikke blir plass til her? – Jeg må alltid spørre venner om de har ekstra plass i boden sin. Hver vinter blir det veldig trangt med fire sykler her inne. – Hva burde du kvitte deg med? – Forferdelig vanskelig spørsmål, men det må vel bli barskapet. – Hvordan er Drømmeboden? – Den er mye større! Også har den masse hyller, skioppbevaring på veggen og en skikkelig god smørebenk med godt lys. Drømmeboden har plass til et skikkelig bra system i utstyret. For eksempel oversikt over alle skoene - og et smart oppheng for sykler. Jeg ønsker meg også en bod til hagemøblene og grillen, men det er minst viktig.

OPPDAL:365 / VINTER -18

I en gammel snekkerbod med egen suppeklokke oppbevarer familien Meland det de må ha for å leve et aktivt liv. Resten stuer de bort i kjelleren. FAMILIEN MELAND Asgeir (50), Jorid (45), Einar (10) og Ragnhild (14) – Hva bruker dere boden til? A: – Lagre utstyr og smøre ski. J: – Alpinski, langrennski… R: – Skøyter, rulleski, rulleskøyter… A: – Klatreutstyr, padleutstyr… E: – Fiskeutstyr! Og telt. J: – Kartene våre. A: – Alt vi trenger for et aktivt uteliv - og ikke noe mer. Men jeg må vel innrømme at av og til kryper jeg ut i boden fordi det er ganske fredelig der. – Hva er det beste med boden deres? E: – Vi kan lagre ting der så vi slipper å ha det inne. J: – Det er et godt bruksrom - og vi bruker innholdet mye. A: – Jeg blir glad av å komme inn dit. Det har alltid vært et mål for oss å ha en aktiv familie, og sammen har vi hatt mange positive opplevelser med turutstyret vårt. – Hva er det verste med boden? J: – Den er kanskje litt for full. Det er ikke helt system og orden i alt. A: - Jo, det er jo det! R: – Jeg er enig med mamma, det er vanskelig å få oversikt... E: – Men pappa forstår systemet! – Hva bruker dere mest? R: – Jeg har flest timer på alpinskiene. J: – Kanskje mest randoskiene, men langrennsskiene stiller nok ganske likt. E: – Langrennsskiene. Det er de jeg har brukt flest ganger. A: – Padleutstyret. – Hvor gjør dere av alt det ikke blir plass til her? R: – Kjelleren! J: – Ja, der er det mye rart - og mer rot! A: – Vi lagrer en del i garasjen og i småboder her og der. Men vi rydder litt hvert år til skibyttedagen. – Hva burde dere kvitte dere med? A: – Tja, noen gamle sykkelhjelmer. Skiutstyr som er for gammelt for skibyttedagen, men som blir stående fordi det har nostalgisk verdi for oss. For eksempel Jorid sine gamle ski fra da hun var på landslaget i skiskyting. – Hvordan er Drømmeboden? E: – Den har stakemaskin! R: – Den er rosa! Med store vindu så jeg får oversikt over det som er der inne. J: – Drømmeboden er større med tilgang rett fra huset. Også har den bedre system - så alt kan ha sin plass. A: – Jeg er fornøyd!

OPPDAL:365 / VINTER -18

Når vinteren kommer må pappa Kjetil Myrle (K) finne seg i å parkere bilene utendørs. Da starter sønnen Gisle (G) fotballsesongen på kunstgressbanen i dobbeltgarasjen.

FAMILIEN MYRLE Kjetil (48), Anne Karin (53), Karoline (18), Kaia (16) og Gisle (14) – Hva bruker dere boden til? G: – Fotballspilling på vinteren. K – Biler og lagring av utstyr om sommeren G: – Forresten litt fotball inne om sommeren også. – Hva er det beste med boden deres? G: – Det beste er at når det er snø og kaldt ute kan vi gå inn i varmen for å trene. Morsomt å be venner hit. Kan bli litt bråk og høy musikk, men det er bedre enn å spille FIFA. – Hva er det verste med boden? G: – Av og til når jeg spiller fotball med venner, blir noe ødelagt. Det er gøy å se reaksjonene deres når det ryker et lys i taket! K: – Jeg får ikke parkert bilen i garasjen om vinteren når jeg trenger det mest. Bil og fotball på samme sted er ikke bra. – Hva bruker dere mest? G: – Fotballene, fotballmålet, fotball rebounder’n. Også har vi en gammel sofa vi bruker i pausene. – Hvor gjør dere av alt det ikke blir plass til her? K: – Nei, bilene må stå ute da. Og så har vi en såkalt skibod som vi bruker som avlastning. Men hver vinter må noe kastes og da kjøres mye til garasjen min på Driva. Én gang leide vi en 40 fots kontainer. Den ble full den også. – Hva burde dere kvitte dere med? K: – Vi må bytte ut de ødelagte lysarmaturene i taket. Så skal jeg få sveiset gitter til dem så de tåler fotball. G: – Den stolpen mellom garasjeportene er i veien når vi spiller fotball. – Hvordan er Drømmeboden? G: – Det er en 11-er fotballbane med gode sitteplasser. Og bedre lys.

OPPDAL:365 / VINTER -18

www.hagenbygg.no

TRYGGHET GJENNOM BYGGEPROSESSEN! - Vi er totalentreprenør og kan dermed samordne hele byggesaken, fra søknad til ferdig bygg - Vi har kun ansatte med svennebrev - Vi er godkjent lærebedrift, og har lærlinger - Vårt mål er å utføre gode kvalitetsmessige løsninger basert på faglig kunnskap og erfaringer - Vi har sentral godkjenning og er medlem av Norges Byggmesterforbund - HAGENBYGG vil gi deg trygghet gjennom hele byggeprosessen!

M: 911 56 118 post@hagenbygg.no hagenbygg.no HAGENBYGG AS, Gamle Kongevei 795, 7340 OPPDAL 48

OPPDAL:365 / VINTER -18

FORARBEID

TEKST: ODIN SANDE FOTO: MARTIN I. DALEN

SKREDVARSLEREN

Tindevegleder Tor Olav Naalsund har fjellet som fagfelt. Hans observasjoner og rapporter av snøforhold er ditt beste verktøy før du drar på topptur.

Varsom.no drives av Norges vassdrags- og energidirektorat, og sørger for varsling av flom-, jord- og snøskredvarsling. I vintersesongen er 90 observatører over hele landet ute flere ganger i uka og rapporterer snøforhold og skredfare, slik at varselet på nettsiden til en hver tid er oppdatert. En av disse er tindevegleder Tor Olav Naalsund, bosatt i Oppdal. Han er en del av gruppa med ansvaret for region Trollheimen, som dekker skredutsatte områder i Oppdal og Sunndal. I vinterhalvåret utgjør denne oppgaven over halve arbeidsmengden hans.

OPPDAL:365 / VINTER -18

OM VARSOM.NO Snøskredvarslingen i Norge utgir varsler etter internasjonal standard. Formålet med varslingen er å unngå tap av liv og verdier som følge av snøskred. Snøskredvarslingen i Norge utarbeider snøskredvarsler daglig som beskriver faregrad, skredproblem og utsatt terreng for hvert varslingsområde. Varsler utarbeides i perioden 1.desember-31.mai. Dagens varsel oppdateres ved behov før kl 10, og varsler for morgendagen og dagen etter publiseres før kl 16.

I tillegg driver nordmøringen med toppturføring og kurs om skredvurdering og trygg ferdsel i vinterfjellet, og han er med på å lære opp nye tindevegledere gjennom den internasjonalt godkjente Nortind-utdanningen. Tor Olavs kunnskaper er godt kjent i skimiljøet - da opptakene til de spektakulære frikjøringsscenene i Supervention-filmene ble gjort i stupbratte fjellsider i inn- og utland, var Tor Olav selvskreven som guide og sikkerhetsansvarlig. FOREBYGGENDE Vi blir med på en av ukas tre turer - Storhornet - et populært og lett tilgjengelig turmål i Oppdal. Tor Olav har et utvalg faste turer, som er egnet til å gi god informasjon om skredforholdene i viktige fjellpartier, samtidig som de kan gås uten å utsette seg for risiko. Selv om det begynner å bli vår, er snøen litt opp i lia relativt tørr, med et mjukt lag skiene synker litt ned i over et fast underlag. Et behagelig føre å rusle oppover på i akkurat passe tempo, mens samtalen går om skredvarsling, moderne ferdsel i fjellet og andre beslektede tema. – Hva er bakgrunnen for at tjenesten varsom.no ble grunnlagt? – Det har nok med en endring i folks ferdselsmønster i vinterfjellet. Utviklingen av toppturutstyret og den økte tilgjengeligheten av det, i tillegg til spredning av informasjon på nett og sosiale medier, gjør at flere beveger seg i skredfarlig terreng og i større del av sesongen. Det som tidligere var turer som kun rutinerte fjellfolk gjennomførte, under gode forhold, blir regnet som vanlige og hverdagslige og blir gått av “hvem som helst”. Men terrenget blir jo ikke mindre farlig av den grunn. Dermed blir det enda viktigere at vi skiløpere klarer å gjøre egne vurderinger av skredfaren. Varsom.no er et svar på denne utviklingen og skal gi folk hjelp til å gjøre disse vurderingene. Målet er at det skal bli like naturlig for skifolk å gå inn på den sida som det er for oss alle å bruke yr.no. – Hvordan har utviklingen vært de siste åra med tanke på ulykker? – Det er jo et interessant poeng at det ikke ser ut til å ha vært økning i ulykker til tross for at ferdselen i skredfarlig terreng

– MÅLET ER AT DET SKAL BLI LIKE NATURLIG FOR SKIFOLK Å GÅ INN PÅ VARSOM.NO SOM DET ER FOR OSS ALLE Å BRUKE YR.NO

EKSTRAOPPGAVE: Værstasjonen på toppen av Storhornet sender data om nedbør og vind hver time. Tor Olav har ansvar for å holde den fri for snø og is.

må ha økt. Så vi må tro at slike ting som varsom.no, skredkurs og andre forebyggende tiltak virker. Samtidig hadde jeg gjerne sett at media og utstyrsbransjen hadde tenkt mer forebyggende, gjennom å sette fokus på de gode, trygge opplevelsene, framfor det råeste og mest ekstreme. Alle som lever av eller har inntekter av at folk drar til fjells, enten det er utstyrsbransje, media, guider eller destinasjonsselskaper, må være med og ta sin del av ansvaret for å forebygge ulykker.

OPPDAL:365 / VINTER -18

SVAKE LAG Når terrenget begynner å bli brattere, stopper Tor Olav for å gjøre de første vurderingene av snødekket. I første omgang gjør han det uten å grave, gjennom å studere hvordan snøen oppfører seg når den blir brutt av skiene. Han konstaterer at snødekket virker seigt - det sprekker ikke opp rundt skiene. Det ser ut til at bindingene i snøen er bra i dag. – Hva ser du etter når du skal vurdere skredfaren? – Jeg er ute etter å finne det vi kaller dagens skredproblem, å finne den karakteren i snøen som har betydning med tanke på skred. Kort fortalt skapes skred av lagdeling og flakdannelse i snøen, samt at terrenget må ha en viss bratthet - rundt 30 grader. Jeg vil finne ut hvor gode bindinger det er mellom lagene og leter etter det minst stabile snødekket og hvilken utbredelse det har. Gjennom dette kan jeg finne ut hvor mye eller lite belastning snødekket tåler, og hva dette betyr for en skiløper som kommer oppå. Jo mer ustabilt snødekket er, jo større del av fjellet må en ta hensyn i. Vi fortsetter videre mot toppen, og Tor Olav finner fram spade og snøsag og graver seg ned en drøy meter for å undersøke dypere snølag. Han kjenner på fastheten og konsistensen i snøen nedover i lagene. – I dag ser jeg etter kantkorn, en type svakt lag i snøen som kan vokse etter som tiden går og gjøre at skredfaren øker. Varm luft fra bakken kondenserer og avsettes som krystaller høyere oppe i snødekket. Det gir en sukkeraktig snøtype som ved belastning kan kollapse og gjøre at flaket oppå glir avgårde. Det var dette fenomenet som forårsaket skredet i dette området vinteren 2015, da 150 rein ble tatt. Samme dag gikk også et stort skred i Skarbekkdalen, utløst av tråkkemaskina. Det passerte rett over transportløypa noen hundre meter ovenfor dalstasjonen til Ådals-heisen. Vi hadde meldt faregrad fire, det høyeste på skalaen, den dagen. – Det er noen kantkorn nedi her, men ingen fare med dette foreløpig. Snødekket over er for fast over til at det vil påvirkes av skiløperen - du kan sammenlikne det med et vann der isen er tykk nok til å gå på dessuten er snødekket seigt. KLINISK BLIKK Tor Olav beskriver ferdigheten en utvikler i jobben som mønstergjenkjenning - at en kan generalisere det en ser til et større område. – Det gjelder å gjenkjenne karakteren til det en ser etter og danne seg raskt et bilde av en kompleks situasjon på bakgrunn av erfaring. Det blir en slags intuisjon. Samtidig må erfaringen være prøvd mot andre som har erfaring og kunnskap. Over tid danner det seg en forståelse, et kvalifisert skjønn eller klinisk blikk. – Du har jobbet med ferdsel i fjellet og skredfare i mange år. Har du blitt sikrere i vurderingene dine? – Jeg vet ikke om vurderingene mine er sikrere enn før, men jeg har i hvert fall et helt annet grunnlag enn jeg hadde de første årene. En erkjenner med årene hvor komplekst dette er - hvor mange faktorer som påvirker snødekket - og dermed blir det vanskelig å være skråsikker. En annen ting er de psykologiske mekanismene som påvirker oss. Selv vi som er observatører og har mye kunnskap om dette, blir påvirket av lysten til å kjøre en fjellside. Vi er også bare folk, og gjør i likhet med alle andre feil. Dermed blir det viktig å nullstille seg, og forsøke å vurdere forholdene på en mest mulig objektiv måte før det eventuelle valget om å sette utfor. Jeg syns det er nyttig å stille meg selv dette spørsmålet før jeg beveger meg ut i et område: “Hvorfor er dette trygt?” Det utløser ut en del tankearbeid som er til hjelp i vurderingen. – Du driver også mye med guiding av grupper og enkeltpersoner på toppturer. Hva er det viktigste du vil lære bort eller formidle til de du tar med deg på tur? 52 52

OPPDAL:365 OPPDAL:365 // VINTER VINTER -18 -18

GRAVEJOBB: Spade og sag må fram når Tor Olav skal analysere lagdelingen av snøen.

– Kort fortalt er det å lære dem ferdsel etter evne og ha gode marginer fra livsfare. Jeg forsøker å gi dem gode verktøy for å finne godt, og dermed trygt skiføre. De skal lære noe - utover opplevelsen på turen - og jeg skal bidra med mer enn å finne veien. Gjennom å være åpen om vurderingene mine underveis, bidrar jeg forhåpentligvis til denne læringen, og gjør dem bedre i stand til å gjøre egne vurderinger senere. SPARER LIV Hvilken betydning tror du varslingstjenesten varsom.no har? - Det blir gjennomført brukerundersøkelser, og disse tyder på av varslingene bidrar til å spare liv. Det er godt å tenke på, og en drivkraft til å fortsette - å vite at en gjør en forskjell. Bevisstgjøringen gjør antakelig også at nestenulykkene får et bedre utfall. Folk endrer ferdselsmønster ut fra varselet, de tar med hensyn til forholdene og velger kanskje andre turer enn de ellers hadde gjort. De er bedre forberedt, og blir mindre overrasket over forholdene som møter dem på turen. Dagens observasjon er over, vi tar en tur innom værstasjonen på toppen, som hver time sender data om vind og nedbør til Meteor-

SKREDVETT Tor Olav anbefaler å bruke snøskredskolen: www.varsom.no/ snoskredskolen/ 1. Skaff deg kunnskap, erfaring og gode holdninger. 2. Ha alltid med deg sender/ mottager (S/M), søkestang og spade i skredterreng. 3. Les snøskredvarselet på varsom.no, og sjekk værmeldingen. 4. Gjenkjenn snøskredterreng der du ferdes. 5. Unngå skade.

BELØNNING: Dagens observasjon er over, og den tidligere landslagskjøreren setter utfor fjellsida i kraftfulle telemarksvinger.

RÅD FRILUFTSLIV

ologisk institutt. Tor Olav har ansvar for å kontrollere denne og fjerne is og snø som kan forstyrre funksjonen. Nå gjenstår det å dra ned til hjemmekontoret for å rapportere til en av de femten varslingspersonene som har vakt. Disse bearbeider og omsetter observasjonene til skredvarsel på varsom.no. Tor Olav har denne oppgaven i tillegg til observasjon, en til to uker i måneden gjennom sesongen. Dagens varsel vil fortelle om stabilt snødekke i store deler av fjellet de kommende dagene og en synkende tendens - det vil si at skredfaren vil bli mindre. Gode forhold for å dra ut på tur, med andre ord. Men før dette skal han gjøre unna det som kanskje kan kalles et hyggelig frynsegode ved jobben: Å kjøre på ski ned igjen. Selv om det ikke er pudder, er snøen mjuk og særdeles lettsvingt. Tor Olav setter utfor i kraftfulle telemarksvinger, og viser at kunstene fra landslagskarrieren på 90-tallet ikke er glemt. Vel nede oppsummerer han: - Det er klart at dette er et stort pluss ved denne jobben - jeg får kjørt mye på ski. Et artig poeng er at gjennom å lete etter det verste henget og den farlige snøen, har jeg blitt enda bedre til å finne den gode snøen.

5 MEGET STOR

4 STOR

3 BETYDELIG

Ferdsel i skredterreng frarådes!

Ferdsel i skredterreng anbefales ikke. Skred som løsner av seg selv forventes. Unngå løsne- og utløpsområder. Ferdsel i skredterreng krever solid kunnskap, erfaring i rutevalg og evne til å identifisere skredproblem. Generelt anbefales det å unngå terreng brattere enn 30 grader og holde avstand til utløpsområder.

2 MODERAT

Ferdsel i skredterreng krever kunnskap, erfaring i rutevalg og evne til å identifisere skredproblem. Generelt anbefales det å unngå terreng brattere enn 30 grader.

1 LITEN

Enkelte spesielt utsatte områder vil kunne være skredutsatte. I disse områdene, vær oppmerksom på mulig skredproblem. For hele “Faregradskalaen”, se www.varsom.no

OPPDAL:365 / VINTER -18

FORVENT DET BESTE - Solid håndverk og gode løsninger -

NORRØN LAFT – norronlaft.no –

I nesten 20 år har Norrøn Laft bygd hytter med rom for opplevelser. Vi har lidenskap for ekte håndverk og er stolte tradisjonsbærere av en tusen år gammel byggeskikk som er videreutviklet for et moderne marked. Selv om laft er vårt håndverk, tilbyr vi både tradisjonelle og moderne bygg til våre kunder. Å bygge hytte er et stort valg, som starter med en enkel samtale. Velkommen til oss! OPPDAL:365 / VINTER -18

1: Devold 799,- Sport1 2: Kask, 899,- VPG 3: Maggy trøye (og bukse) 899,- Lev Vakkert Intersport 6: Norheim 599,- G-Sport 7: Rönisch 699,- Intersport

4: Arcteryx 1199,- VPG 5: Kari Traa 749,-

OPPDAL:365 / VINTER -18

PUDDERLEK

TEKST: TRYGVE SANDE FOTO: MARTIN I. DALEN

Etter en lang og fin høst dekkes plutselig hele Oppdal av et tykt, tørt lag snø. Det er egentlig slikt som knapt skjer. Ikke et vanlig, fristende men akk for tynt førjulspudderlag. Men bunnløs løssnø. Slikt som du drømmer om å kjøre hele vinteren. Så tykt at det ikke trengs såle engang. Slike dager kan ikke skientusiaster gjøre annet enn å raske sammen skiutstyret så godt det lar seg gjøre. Du må ut kjenne ski gli mot snø igjen!

OPPDAL:365 / VINTER -18

Eirik Finseth og Martin I. Dalen og undertegnede, drar tidlig fra Oppdal sentrum mot Storlidalen. Der pudderet er dypest i kommunen. I bilen blir vi oppringt fra globetrotteren og frikjøreren Asbjørn Eggebø Næss. Han har hørt rykter om hva som har skjedd, og er beredt til å kaste seg i bilen fra Romsdal. Vi lover ikke å vente, men forteller hvor han finner oss. Vi har satt snuten mot ei skogkledd li, hvor skredforhold og sikt er på vår side. Resten kan bildene best fortelle:

Nordvest i Oppdal er bygevær, og Eirik får både fabelaktig snø og utsikt over dalen i et lite værvindu! Johooo!

Bunnløs pudder er tungt å gå oppover i, spesielt om du er satt til å spore. Men det kan regnes som ei rimelig sikker investering, og gir nesten alltid god avkasting. Den første turen for sesongen er gjerne blytung, men motivasjonen denne dagen drepte alt av laktatopphopning.

Artikkelforfatteren i drømmesnø. Her er det fristende å komme med noen floskler om å ha glemt snorkelen hjemme osv. - men det skal jeg holde meg for god til!

OPPDAL:365 / VINTER -18

Når vi tar fellene fatt for tur nummer to, så finner Asbjørn oss. Sjøl ikke Storlidalsnordvest dekker sporene til to kraftkarer på pudderplanker så fort.

Til fornøyelse for oss andre, roter Asbjørn til byttinga på toppen. Av og til går det over styr selv for proffe karer. Det blir en del basking, men umulig å bli sur med slike forhold nedenfor!

Asbjørn får fort oppreisning. Løssnø er hans element, det. Et sjeldent øyeblikk den dagen dette; skituppene stikker opp av snøen.

Ellers var det stort sett dypt. Eirik får i alle fall ytterarma over snøen.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Veldig dypt! Asbjørn har til og med trukket hetta over hodet for å være sikker.

Kanskje et bilde for mye her nå. Men dette var en episk dag selv for Eirik Finseth - som har vært verden rundt etter god snø.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Så avsluttes dagen som seg hør og bør - med litt skileik i djupsnøen nede ved setra. Det får bli outrobildet. Så får vi bare håpe på at denne sesongen også vil gi slike øyeblikk!

OPPDAL:365 / VINTER -18

HELE SKILINJA ER NY BĂĽde teknisk konstruksjon og design er oppdatert. Med sin kolleksjon for vinteren 17/18, relanserer Dynafit hele skilinja si. Med hele 13 modeller har Dynafit fintunet ski for deg, enten det er konkurranse, klassisk topptur, rask topptur eller frikjĂ¸ring som er greia di.

#SPEEDUP | DYNAFIT.COM

www.7blaner.no

OPPDAL:365 / VINTER -18

365-BURGER´N

BURGERMESTER: RØNNAUG NYRNES FOTO: MARTIN I. DALEN

LANGSOM FASTFOOD En burger trenger ikke være kjip fastfood om du investerer litt arbeid og tålmodighet på kjøkkenet. :365-burger´n tar tid, men smaker ekstra godt. Nyt!

365:BURGERE (5 stk) 500 g kjøttdeig av hjort, eller limousinkjøtt fra mathallen Smak & Behag i Oppdal. Liten ts salt Litt pepper 0,5 dl kaldt vann 1 toppet ss potetmel Eventuelt timian eller annet krydder Form 5 hamburgere til tykkelse ca 1,5 cm. Stek burgerne kjapt i stekepanne med godt smør, før du setter dem i stekeovnen på 180 grader, ca 12 min.

Tyttebærsalsa

Sylta rødløk 0,5 dl eddik 1 dl sukker 1,5 dl vann 1 stor rødløk ½ chili Kok opp vann, eddik og sukker. Kutt løken i tynne skiver Finkutt chili Ha alt i et glass med tett lokk og avkjøl. Kan lages en dag i forveien.

Hamburgeren fylles med: Sæterost fra Brimi Sæter Sprøstekt bacon Stekt kantarell og sjampinjong Salat Lyst å dele din burger? Bruk hashtag #365burger

Potetchips Se oppskrift i forrige :365-magasin.

1 ss brunt sukker 0,25 dl vann 100 gr tyttebær ½ sjalottløk, finkutta ½ chili, finkutta Lag karamell av sukkeret (smelt i en kjele). Hell over resten og la koke inn i ca. 20 minutter.

OPPDAL:365 / VINTER -18

ARRANGEMENTET

TEKST: SILJE KRISTIN GRANUM FOTO: LUDVIG KILLINGBERG

VINNERE I NATTA Frostrøyk, puls og fraspark. Lyskjegla som viser vei gjennom vinternatta. Skisporet som gir deg retningen. Mot mål. Hodelyktrennet Nattenern byr på magi i mørket.

et er kald sno over stadion på Grøtsætra skianlegg hvor to solide anleggslamper gir tilstrekkelig med lys på oppløpet. Men mørket er likevel ikke totalt. Et hundretalls hodelykter lyser opp området som en sverm ivrige ildfluer. UHØYTIDELIG Dugnadsgjengen har rigget opp med varm saft i målområdet, klare for å ta imot de første deltakerne. De som så vidt stabber rundt de hundre meterne med løype. Som egentlig ikke trenger staver, men ei god hånd å holde i. Nattenern inngår i en serie med skirenn som blir kalt poengrenn, og disse er et samarbeid mellom IL Snøhetta og Oppdal Ski & Skiskyting. Poengrennene samler hovedsaklig barn fra 3 til 12 år. Nattenern er et arrangement som Enern Oppdal har tatt initiativet til, men da som et samarbeid med idrettslagene. – Tanken var å lage et uhøytidelig kveldsrenn som også kunne

OPPDAL:365 / VINTER -18

appellere til voksne, både oppdalinger og tilreisende. Et trivelig skirenn med lav terskel for deltakelse, sier daglig leder i Enern, Ida Bjerkaas Hindseth. ALDRI SLITEN De første deltakerne står i målområdet med saftkoppen i hånda, fremdeles med startnummer på. Stadig flere krysser mållinja. Speaker og tilskuere heier deltakerne frem. Oppløpet med sponsoreffekter og en stor målbue fascinerer de fleste. – Det er nesten som når Petter Northug går skirenn, sies det i mengden av ski, staver og små skiløpere utenfor Grøtsætra. Til tross for at kafeen er åpen, fortsetter mange av barna å leke utendørs. Hodelyktene klamrer seg fast til luene på rastløse kropper som aldri blir slitne så lenge det er gøy. Fredagskvelden er fremdeles ung når det rigges til et nytt startfelt ute på stadionsletta. Nye ildlfluer

Spesiell kveldsstemning på Grøtsætra. Nattenern er for både store og små som liker å gå på ski med hodelykt.

NATTENERN Nattenern arrangeres 2. februar 2018 Alle deltakere møter med hodelykt Distanser for barn rundt Grøtsætra Nattenern-løypa er 19 km - Grøtsætra-Skarvatnet-Rauhovden-Grøtsætra Se mer info på enern.com

2 gjør seg klare til å slippes til fjells i den stille vinternatta. SKARPTROMMA – 3-2-1, start! God tur til dere alle, roper speakeren. De kjappeste kaster seg på stavene, jager fremover, de haster for å komme seg i god posisjon i feltet. Men her er også deltakere som ikke har det så travelt. 19 kilometers langt eventyr venter på dem. Nattenern byr på variert natur, her er det skog, vidder, seige motbakker, høyfjellsterreng og morsomme nedkjøringer. Små lysglimt sees plutselig i nærheten av Rauhovden. Den første løperen er observert. Snart kommer

det flere lys, og til slutt ser det hele ut som et litt mindre kompakt fakkeltog. Inne sitter ungene og drikker kakao med krem, det er stille på stadion. Ute i løypa er det også stille. Når muskler jobber høres det ikke. Den viktigste muskelen jobber hardest, og hver enkelt skiløper hører sine egne hjerteslag som ei indre skarptromme. Orkesteret av tause skiløpere nærmer seg mål. Lyset på oppløpet fanger løper etter løper. Snørrete og med røde kinn passerer de under målbuen. Menn og kvinner. Ringrever, eliteløpere og debutanter. Alle slitne og glade. I dette øyeblikket er alle vinnere av vinternatta.

3 1. Spente jenter før start; Guri Thyve (t.v), Oda Hammern Vognild og Tiril Håker Dale. 2. En spennende spurt mellom to små konkurrenter på oppløpet. 3. Et bra startfelt er klare for historiens første Nattenern.

OPPDAL:365 / VINTER -18

DAMA MED STOR D

Lady Lola

Hun liker fremdeles å kappkjøre i skiheisen. Aller helst liker hun å parkere mannfolka. Lola Aune (72) er Oppdals største kvinnelig alpinist, og utvilsomt en levende legende.

ORD: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

or et par år tilbake står Lola på toppen av Aurhøa med en gjeng veteraner. Hun skal guide tidligere mestere, venner og rivaler i skianlegget i hjembygda si. Det er veteran-NM i alpint, men i dag er det konkurransefri. Med Lola i front kjører de avgårde, og raskt setter mannfolka seg i hockey. De vinner fart, og får et forsprang på sin tidligere kvinnelige kollega. Ikke pokker om det skal skje, tenker Lola og kryper sammen i hockey hun også. Hun skal knuse de gutta, det skal hun bare. Ådalen passeres i høy fart, de fortsetter i retning Hovden. Og før de når dalstasjonen, har Lola triumferende parkert dem. Konklusjonen er klar fra den eldre forsamlingen alpinister: – Det verste er å bli forbikjørt av gamle kjerringer. HESJESTAUR OG BLÅMERKER Hun gapskratter fra sofaen når hun gjenforteller episoden. Til tross for at det er femti år siden hun var en av verdens beste alpinister, er hun ikke ei gammel kjerring. Den vitale 70-åringen er en sprudlende fargeklatt i skibygda, med sitt energiske vesen og særegne stil. Det er lett å både bli begeistret og fascinert når Lola forteller historier fra sitt liv. Hun starter med året 1963. NM på hjemmebane. Alpinbygda Oppdal er ti år, Lola er 18. Landets beste alpinister inntar Hovden, og utfor arrangeres i den nyrydda traseen i Kinnpiken. Her tar Lola gull og sikrer en bronse i storslalåm, belønningen er plass på landslaget. – Jeg var veldig stolt. En solid delegasjon med oppdalinger hevdet seg helt i toppen. Alt lå til rette for at mange av oss skulle lykkes. Utbyggingen av heisen var selvsagt avgjørende, å trene i Hovden ga oss et utrolig godt utgangspunkt. Det er lite som kan måle seg med Hovden som alpinbakke, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig hadde vi gode skitrenere i østerrikeren Sepp Kober og finnen Kalevi Heikkinen, barmarkstreneren Jon Strand og laglederen Odd Aune. Det var et veldig god miljø av foreldre og engasjerte trenere. Mange av oss ble derfor veldig

OPPDAL:365 / VINTER -18

gode, forteller Lola. Hun ble starten på en æra med oppdalinger på landslaget. På 60- og 70-tallet var Oppdal den største leverandøren av verdens beste alpinister. Sambygdingene Håkon Mjøen, Bjarne Strand, Erik Håker og Odd Sørli skrev seg markant inn i skihistorien med sine prestasjoner. – Vi oppdalinger trente porter med hesjestaur. Uten beskyttelsesutstyr slo vi porter til vi var blå på knærne, overarmene og knoklene på hendene. Da vi nevnte dette til trenerne, ble det avfeid med at blåmerkene var et sikkert tegn på at vi var i form. AFFEKSJONSVERDI Katten Hallvard strekker dovent på seg i sofaen ved siden av matmora. Han er det eneste levende dyret i huset, og trenger ikke konkurrere med den rike faunaen av utstoppede dyr. Her er hubro, grevling, røyskatt, mår, rev, mink, spurvehauk og ørn. Veggene prydes av diplomer, premier, kunst og fotografier. Stua har også plass til grammofon, piano, baryton og en tenorhorn. Det er bøker og antikviteter. Det er et levd liv. – Fullt blir det når ingenting skal kastes. Gjennom et langt liv har jeg samlet på minner, episoder, historier og mennesker. Jeg vokste opp på Aune gård midt i Oppdal sentrum. Min bestefar var både postbestyrer og hadde eget bibliotek. Hovedhuset okkuperte tyskerne under krigen. Gården virket også som skysstasjon, forretningslokaler og fotoatelier. De fleste av antikvitetene her, kommer fra Aune gård, sier hun og peker på det elegante klokkeskapet og det ruvende skatollet. På den ene veggen henger flere store maleri. Hennes bror var en lovende kunstner, og studerte blant annet på Kunstakademiet i Oslo. Det var forresten han som gav henne kallenavnet Lola, da det ble for vanskelig for en liten pjokk å uttale hennes egentlige navn, Kirsten. – På sin 35-årsdag holdt han en tale hvor han mente at nå var han kommet halvveis i livet. Like etter døde han i en bilulykke. Vi var to søsken. Plutselig var det bare jeg, det var trist.

PÅ 60- OG 70-TALLET VAR OPPDAL DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV VERDENS BESTE ALPINISTER.

Hennes bragder i alpinløypa gjør Lola Aune til en markant skikkelse i alpin-historia til Oppdal. Hun er også kjent for sin kjappe replikk, sitt gode vesen og særegne stil.

OPPDAL:365 / VINTER -18

1. Med ullgenser, nikkers og Stein Eriksen-ski imponerte Lola Aune tidlig i løypa. Her antar hun selv at hun er i 12-årsalderen, men er helt sikker på hun kjører i Hovden. 2. Atletiske Lola slår “stiften” ved Korgtjønna ved foten av Okla på 1970-tallet. 3. Alltid en av gutta. På en løpermiddag sitter Lola sammen med Bjarne Strand (t.v), Leif Otto Fjøsne og Håkon Mjøen. Gutta hun hang mye sammen med både på trening og i konkurranser. På denne tilstelningen ble løperne lovet gratis sesongkort på livstid av daværende heissjef Erik Schønheyder.

REVANSJEN I `64 Tilbake til atleten Lola. Bestemora på Aune kappet ned tauene som barnebarnet hadde hengt opp i trærne for å leke med. Jenter skulle ikke klatre i trær. Lola elsket likevel hvert eneste minutt hun fikk være utendørs, sammen med andre “aunaramp”. Hun hadde en sterk fysikk, og var allsidig innen idrett. – Det meste var lek. Jeg husker vi syklet i stor fart borti snøplogkantene, og i svevet fra bråbremsinga slo vi salto over kanten. Vi tillot oss lange friminutt på skolen for å drive med skihopping, på sommeren slo vi ball på løkka der hvor Elkjøp står i dag. Jeg trente både alpint, curling og friidrett. Det var poengrenn og skjoldrenn i Hovden, og fra tiårsalderen begynte vi å reise landet rundt for å delta på landsrenn i alpint. Med spinkle Munari-sko, gamle ski som Olav Odden hadde frest stålkanter inn i fra sitt verksted i kjelleren på Grøseth kafeen, tykke ullgensere og nikkers møtte vi byfolket som hadde mye bedre utstyr enn oss. Vi slo dem uansett, smiler Lola. Allsidigheten tok henne til verdenstoppen, og i 1964 var det meste klart for deltakelse i OL i Innsbruck. For første gang skulle en alpinist fra Oppdal stå på startstreken i et OL. Så skjedde likevel det som ikke skulle skje. Lola skadet seg på trening i Muttereralm, bare uker før olympiaden. – Løypa bestod av tre kamelpukler. Jeg klarte å stå imot de to første. På den tredje falt jeg stygt. Det var så flaut å bli frakta ned på båre. Men med avrevet korsbånd, flere prolapser i ryggen og brista nakkevirvel, var det nødvendig. Jeg ble hjemsendt. Selvsagt var det bittert. Til tross for skadene, stilte hun til start i NM i Hemsedal én måned etter Innsbruck. Der fikk hun sin revansje og tok gull i storslalåm. I utfor tok hun bronse. – Det er klart jeg hadde store smerter. Men jeg husker også triumfen over ikke å la seg stoppe til tross for skadene. LOLA-STYLE Smerter er noe hun har lært seg å leve med. Et aktivt liv har satt sine merker. – Knærne mine er uten menisker, lår- og leggbein er uten brusk og knoklene på hendene mine er nokså tynnslitte. Å legge seg på sofaen hjelper lite, jeg har lært meg å ikke kjenne etter hvor jeg har vondt. Som førstepuljekjører i FIS-renn i både slalåm, storslalåm og utfor var det liten grunn til å holde igjen. Lola satset alltid fullt ut fra start, og var en fast del av verdenstoppen i fire år. – Ikke mange av kvinnene behersket alle grenene på toppnivå. Etter et par år på landslaget fikk jeg taket på slalåm også, det var ei ordentlig mestringsfølelse. Jeg husker stoltheten over å kjøre i første pulja i samtlige disipliner. Hun smiler med knallrøde lepper. Hun er sminket, glatt i huden og ungdommelig. Det lyse håret er samlet i to små musefletter. På hodet har hun et stilig hårbånd. Grønnfargen på fleecegenseren er alt annet enn dus. Det er Lola-style. – Hvem skulle tro at jeg var ujålete før? Jeg husker mine konkurrenter alltid stilte til start med leppestift. Jeg fnyste av dem, og mente at det ikke passet. Først da jeg ble eldre ble jeg mer opptatt av å pynte meg, ler hun.

OPPDAL:365 / VINTER -18

To lakser - den ene glad, den andre trist. Den triste veide 8,5 kilo og ble tatt i Driva. Den glade er ved navn Lola, og for første og siste gang feirer hun med å smake på kaffe (karsk).

1976 og åpning av Pomaliften i Vangslia. Lola og kronprins Harald kjører heis sammen, og er enige om at Oppdal er en av Norges beste alpindestinasjoner.

Ujålete utgave av Lola. Som landslagsutøver var hun lite opptatt av utseende sitt. Det trengte hun heller ikke.

– GJENNOM ET LANGT LIV HAR JEG SAMLET PÅ MINNER, EPISODER, HISTORIER OG MENNESKER. SALTOMORTALE Under et sommerskirenn på Stryn sommerskisenter i 1965, fikk hun muligheten til å vise frem sine ferdigheter for Mr. Ski. Selveste alpinkongen Stein Eriksen. Snøplogkantene var fremdeles høye midtsommers på Strynefjellet, og en gjeng mannfolk med Eriksen i spissen bygde et spretthopp for å hoppe over veien. Lola og lagvenninnen Liv Christiansen satt på sidelinja som tilskuere. Ingen forventet at de skulle hoppe. – Men så gjorde vi det likevel. Salto i lufta og landet på beina. Skal si mannfolka måpte. Jeg husker godt Stein Eriksen var imponert. Han mente vi burde komme over til USA for å kjøre på ski, forteller Lola. PLOGEN SOM BREMS I 1968 var hun likevel ferdig i alpinsirkuset. Hun var 23 år, de fleste av hennes jevngamle venninner var gift og hadde stiftet familie. Lønsetbyggen Gunnar Løkken var Lola sin utkårede. Aunarampen, landslagsutøveren og guttejenta skulle bli gårdskjerring i ei lita grend to mil vest for Oppdal sentrum. – Jeg var mer enn ei typisk gårdskjerring, vil jeg hevde. Alt av utearbeid likte jeg, kjørte traktor, gjorde onn og rydda snø. Jeg husker godt en episode hvor jeg tok traktoren ned gårdsveien for å hente posten. Det hadde fryst på om natta, og traktoren begynte å skli. Gode råd var dyre for å unngå at jeg kjørte ut, og raskt slapp jeg ned plogen som hang bakpå traktoren. Da jeg kom inn, spurte Gunnar hvorfor jeg var så blek. Jeg fortalte hva som hadde skjedd,

hvorpå han utbrøt: Har du pløyd opp hele gårdsveien?! Lola ler godt, og legger til at bare en liten del av veien ble preget av hendelsen. Og at Gunnar var imponert over kreativiteten, og mente han selv ikke ville vært så snarrådig. Skiene la hun ikke på hylla selv om hun ble både gårdbruker og mor. Hennes posisjon som landskjent alpinist, ga henne også minneverdige opplevelser etter karrieren. Det er eksempelvis ikke mange som har hjulpet en kongelig skikjører med bukseselene. PRINSESSA BITER Parallelt med at oppdalinger menget seg med verdenseliten i alpint, utviklet Oppdal seg i stor fart som Norges ledende alpindestinasjon. I 1966 åpner Vangslia, og Lola er en selvskreven gjest. Hun tar med seg samferdselsminister Håkon Kyllingmark ikledd anorakk og nikkers, med Kandahar-bindinger på smale ski, til topps med den nye t-kroken, og ministeren håper Lola kan lose ham trygt ned igjen. – Holder vi oss til de preparerte løypene, vil jeg tro du klarer deg bra. Det ser slik ut, er svaret han får. 10 år senere er det duket for en ny heisåpning, og da med selveste kronprinsparet Sonja og Harald til stede. I flott marsvær kan Håkon Mjøen og Lola offisielt åpne Pomaliften i Vangslia, og duoen er i tillegg vertskap for kronprinsparet. Lola og Harald kjører t-kroken sammen. – Vi hadde jevngamle barn og praten dreide seg mest om det. Jeg mente at Märtha Louise nokså sikkert var ei snill og veloppdrag-

OPPDAL:365 / VINTER -18

Lola-style i både kjørestil og skibekledning. Bildet er fra 2007, tatt i forbindelse med søkeprosessen om OL i Trondheim 2018. Foto: Ludvik Killingberg

Hele Oppdals Lola - fargerik og optimistisk. Hun gleder seg alltid til en ny skisesong.

– HVER ENESTE VINTER SIDEN JEG KAN HUSKE HAR JEG VÆRT PÅ SKI. DET HAR JEG TENKT Å FORTSETTE MED. NÅR DET IKKE LENGER BLIR MULIG, VIL DET BLI ET STORT SAVN. en jente. Da sa Harald at det måtte jeg bare tro: “Hun både biter og MODIG DAME klyper”. Han var hissig på sigarettene, og spurte om jeg ville ha én. Jeg I stua har hun foreviget dagen fra 1976 med fotografier av seg selv og takket høflig nei, og sa: “Jeg røyker ikke, jeg bare drikker”, hvorpå han kronprinsen. Først på 1990-tallet flyttet hun fra Lønset og tilværelsen raskt parerte: “Jeg gjør begge deler”. som gårdskjerring. En epoke var over, hun bygde seg hus i sentrum. Fra kjøkkenvinduet har hun panoramautsikt til skiområdene Kronprinsen strevde med bukseselene, og Lola tilbød seg å hjelpe. Vangslia, Hovden og Stølen. I kikkertlinsa har Lola full kontroll på Problemstillingen var hun godt vant med som mor til to små. forholdene i heisanlegget. Det er hennes andre hjem. Flere ganger i – Jeg tok opp jakka hans, grep tak i hempene, og kneppet selene på uka møter hun sine alpinvenner, alle av god årgang, både oppdalinger plass. Det var gjort på noen sekunder, og Harald var godt tilfreds med og hytteoppdalinger. For å kjøre på ski, le, spise og prate sammen. at buksa nå hang bedre på. Eldrebølgen kaller de seg. For Lola er disse skidagene de De to lokale alpinistene tok deretter med seg mest verdifulle. kronprinsparet på vestsida av Vangslia for å – Hver eneste vinter siden jeg kan huske har jeg vært på teste løssnøen. Først var det Sonja som datt, HVEM: Kirsten Lola Aune (72) ski. Det har jeg tenkt å fortsette med. Når det ikke lenger like etter var det Harald. HVORFOR: Kvinnelig alpinist fra Oppdal blir mulig, vil det bli et stort savn. For noen år siden ble – De var likevel imponerende gode på ski HVA: 4 NM-gull + 10 øvrige pallhun påkjørt i heisen, og brakk begge hendene. Et stort begge to. Da jeg også falt senere på dagen, var plasseringer i NM, landslaget fra handikap, men hjelpeløs det ble ikke Lola. det til full jubel. Vi måtte tilbake til Hovden 1964-1968, i verdenstoppen som – De tilbød meg hjemmehjelp. Men jeg skulle ikke ha hvor kronprinsparet skulle fraktes videre til 1.-pulje i alle 3 grener i FIS. noen andre til å hjelpe meg. Det meste løste jeg med å NM i langrenn som ble arrangert på samme tid MER: Har to barn, er stolt bestemor til tre. Kjører gammel bruke føttene, og det de ikke klarte hjalp kreativiteten i Oppdal, og da falt også Håkon. Jeg er helt sikMercedes som heter Kari, og bor ker på at han bare la inn et fall for underholdmeg med. Jeg kjørte blant annet bil med albuene, det var sammen med katten Hallvard. ningens del, humrer Lola. Nede i Hovden sto ikke noe problem, forklarer hun. kronprinsparets adjutanter, og passet klokka. Denne historia som de andre Lola forteller fra sitt liv, Tidsskjemaet for de offisielle pliktene hang i en oppsummerer hennes vesen. Sterk. Ukuelig optimist. tynn tråd, kronprinsparet var allerede sent ute. Motvillig tok de av Spontan. Ærlig og uredd. Lola har gått sine egne veier i livet. seg skia. Kjapp i replikken sa Lola: Det gjør henne til ei modig dame. – Jeg tror jammen det er bedre å være bonde enn kongelig. Ordfører – Jeg har alltid vært meg selv. Det er en frihet og et privilegium. Per Asphaug holdt pusten etter det spontane utsagnet, men kunne Hva andre mener, spiller ikke så stor rolle for meg. puste lettet ut når både Sonja og Harald brøt ut i latter av Lolas ord.

OPPDAL:365 / VINTER -18

SKI IN/SKI OUT - VANGSLIA www.onkelpudder.no

P O H S I SK

SKI

SER

VIC

E I E L T U I SK VI HAR STORT UTVALG I ALPINUTSTYR TEST VÅRE DEMOSKI

OPPLEV GLEDEN AV NYPREPPEDE SKI: SØLVPREPP kr 590,GULLPREPP kr 690,RACINGPREPP kr 990,OPPDAL:365 / VINTER -18

POP-UP KONGEN TEKST: UNNI SKOGLUND

FOTO: MARTIN I. DALEN

Restauranter som popper opp for én kveld har blitt en «greie» på Oppdal. Det er ingen tilfeldighet at det er kokken Roar Sandvik som rører i grytene.

ppdalskokken som har blitt cateringgourmet i hovedstaden, står midt i et skiferbrudd på Dovre. Høstsola drysser varsomt lys og varme over fjell og folk, mens kokken og gjengen fra Nasjonalparken næringshage kikker fornøyd rundt seg. Møte med Minera skifer og dets ivrige ledelse, bekrefter det de på forhånd har tenkt: Det vil bli rått og flott å lage pop-up-restaurant her. FOTSPOR Roar er lyttende og rolig mens vi blir vist rundt i lokalet. Han observerer og tenker før han snakker. – Maten vi skal servere skal stå til lokalene. Jeg ser for meg en rustikk meny, med store kjøttstykker og flambering blant annet. Vi må spille på skiferen og de store maskinene, sier han. Rundt oss skysser trucker skiferblokker hit og dit mellom de store hallene. Lyden er rimelig overdøvende, men heldigvis skal skiferarbeiderne ha fri fra den støyende

/ VINTER -18

RÅ SMAK!

POSITIV: – At de som jobber på Minera er så joviale og er med på leken bidrar til å gjør dette veldig morsomt, sier chef-kokk Roar Sandvik.

OPPDAL:365 / VINTER -18

I FORM: Man mĂĽ trene og holde seg i form for ĂĽ takle stress og lange dager i kokke-yrket, sier pop-up-kongen.

OPPDAL:365 / VINTER -18

VELKOMMEN: Minera åpnet produksjonshallen sin, på kveldstid var det pyntede bord, stearinlys og lyslenker som møtte gjestene.

KVASS: Kokkens kniv leker man ikke med.

jobben når lokalene skal forvandles til finedining-restaurant for en kveld. Men historien om kokken Roar begynte så klart lenge før noen hadde hørt om pop-up-restauranter. Han var tre år da han og familien kom til fjellbygda fra havgapet på Hitra. Både faren og flere av onklene var kokker, men at han selv endte som kokk mener han var mer en tilfeldighet enn et resultat av å følge i familiære fotspor. FOTBALLDRØMMEN Det var nemlig fotballen som var hovedfokuset hans i oppveksten og talentet var såpass stort at han fikk plass på juniorlaget til Rosenborg. Roar forlot Oppdal som 16-åring med fotballskoene på. Drømmen var å bli proff fotballspiller. – Jeg trengte en skoleplass i Trondheim som kunne kombineres greit med fotballen. Kokkelinja visste jeg om for der hadde faren min gått, så da ble det slik. Vi hadde jo ikke internett da, så at det fantes fotballgymnas hadde jeg ikke hørt om, sier Roar. Ganske snart viste det seg at han likevel ikke skulle bli fotballspiller. Skole og treningstider gikk ikke opp, og han valgte å prioritere skolen. Etter avsluttet kokkeskole bestemte han seg for å søke lærlingeplass på det gamle turisthotellet i Oppdal. – Det var først når Tom Raab tok over som direktør der midt på 90-tallet, at jeg virkelig skjønte at det var dette jeg ville gjøre. Han var en fantastisk inspirator for meg. Siden gikk veien tilbake til Trondheim og kokkejobb på Royal Garden hotel. Etter en

MENY: Fire serveringer med kortreist mat og drikke gir matopplevelser.

– JEG BLE SUGD MER OG MER INN I YRKET OG LIVSSTILEN ETTERHVER SOM JEG LÆRTE. ROAR SANDVIK, HEAD CHEF PÅ FLAVOURS

tid her var det nye kokkeutfordringer, og kokkekompisen Tom Viktor Gausdal fra militæret, lokket ham til hovedstaden. – Jeg ble sugd mer og mer inn i yrket og livsstilen etterhvert som jeg lærte mer og mer. Spenningen som ligger i luften fem minutter før restauranten åpner, tempo, adrenalin og at man ikke aner hvordan kvelden på kjøkkenet blir. Det er et sinnsykt kick! Og når du i tillegg får god feedback fra gjestene får du lyst til å skape nye retter, bruke kreativiteten og lære enda mer, sier han ivrig. De første årene i Oslo hoppet han fra jobb til jobb, slik det er vanlig innen kokkeyrket. Hotel Continental, Grand Hotel og Palace Grill for å nevne de viktigste. – Kokker er urolige sjeler, vi vil videre og videre. Når man er mellom 20 og 30 år er det vanlig å bytte jobb hvert eneste år, sier Roar. GIFTET SEG MED GJESTEN Når jobben er drivkraft og livsstil, så er det kanskje ikke til å undres over at han traff kjærligheten mens han var på jobb. Det sies jo at veien til en manns hjerte går gjennom magen, og kanskje er det også slik med det motsatte kjønn? For Helle møtte han mens han var på jobb på Palace grill og hun var gjest der. – Vi kom i prat og siden hang vi sammen, sier Roar og får det hele til å høres tilforlatelig ut. Sånn er han - nedpå. Nå har det gått 13 år og de henger fortsatt sammen, kona og han.

POP-UP: Ideen om konseptet pop-up kom fra et ønske om å fremme lokale råvarer, og ble forankret i prosjektet «Verdifulle fjellopplevelser». Det siste året har Nasjonalparken Næringshage rigget til restaurant fire ganger, med nytt sted, ny meny og ulike typer opplevelser. Felles utgangspunktet er lokale råvarer til fjells, og selvfølgelig kokk med oppdalstilknytning, Roar Sandvik. Cateringbedriften Flavours fra Oslo og kokker fra Stokkøya Sjøsenter og Strandbaren, har bidratt til uforglemmelige gastronomiske opplevelser. For nye pop-up, følg med på nasjonalparkhagen.no

OPPDAL:365 / VINTER -18

3 1: GROVT: Ikke hver dag skiferblokkene i produksjonshallen er pyntet med flere hundre telys. 2: GOD PLASS: Minera laget like godt bord av skiferheller for anledningen.

OPPDAL:365 / VINTER -18

4 3: GOD SMAK: Alle rettene hadde nøye utvalgte drikker til. 4: PÅ GELEDD : Steamed buns med confitert lammebog, vårløk, salat og koriander. Ja, det smakte himmelsk.

ROAR SANDVIK: (41) oppdaling av oppvekst og hjerte. Utdannet kokk fra Ladejarlen videregående i Trondheim. Bosatt i Oslo de siste 15 årene der han har jobbet på en rekke kvalitetsrestauranter som Hotel Continental og Palace Grill, før han i 2010 gikk inn på eiersiden i Flavours fine food catering. I dag er han både eier og head chef på Flavours.

Og selvfølgelig også tvillingdøtrene Mie og Frida på 10 år. Og Manchester-terrieren Billy. De bor sentralt på Oslo vest og trives med det. – Vi bodde en periode i Sørumsand da jentene var små. Vi trivdes for så vidt med å bo landlig, men siden vi begge jobbet inne i byen gikk det masse tid til pendling og det ble vi lei av, sier han og tilføyer: – Og så trives jeg jo også med å være tett på alt som byen kan tilby. Jeg vil gjerne ha mulighet til å kjøpe sushi kl. 22 på kvelden, selv om jeg sjelden gjør det. For som regel blir det hjemmelagd middag, og kjøkkenjobben hjemme deler han og kona på. – Middagslaging gjør vi begge, men jeg smører matpakke hver dag, og får ofte oppgaven når kjøleskapet er tomt og det skal lages middag av «ingenting», sier han med et smil. Når han snakker høres enda tydelige spor av oppdalsdialekten, men mye har forsvunnet etter mange år borte fra Oppdal og Trøndelag. Han sier det pleier å ordne seg etter en ukes ferie hjemme hos opphavet. – Jeg har ikke lagt om med vilje altså, det har bare blitt sånn, tilføyer han unnskyldende. FULL FRES Han karakteriserer seg selv som en introvert type og ganske beskjeden. – Jeg får helt noia hvis jeg må stå og presentere mat og menyer. Jeg liker ikke oppmerksomhet. Men jeg liker høyt tempo og er ganske utålmodig av meg, sier han. Fra 2006 begynte han å jobbe på Flavours catering i perioder. I 2010 kjøpte han seg inn i firmaet som regnes som et av landets ledende cateringfirmaer. I dag er det han og Tom Viktor som driver firmaet. – Å være kokk er et veldig fysisk yrke med full fres. I tillegg til å være fysisk sterk må du være mentalt sterk. Det er steintøft i starten, og svært krevende å komme seg over dumpa til du når et nivå hvor du kan slappe av litt mer. Det er mange som blir utbrente, sier han. Han fremhever at det samtidig er et fleksibelt yrke, når man først har klart å etablere seg, og særlig nå som han jobber med catering. – Jeg trenger egentlig bare å være på jobb når gjestene er der og skal serveres. Når jeg lager maten blir opp til meg. Han mener de store fordelene med catering, sammenliknet med restaurant, er at arbeidstiden er mer fleksibel og oppdragene mer varierte. – På Flavours spenner oppgavene fra julebord til 1 500

gjester til små middager til 10 personer, mat til filminnspillinger, bryllup eller konfirmasjoner. Det kan også være styling til matbilder eller reklamefilmer og ikke minst pop-up på Oppdal. STEINTØFF MIDDAG Men tilbake til Minera. Det har gått noen uker siden befaringen og nå er selve kvelden for pop-upen her. Eventen er utsolgt og 85 gjester skal snart ta plass i det spesielle restaurantlokalet. De har på forhånd fått vite litt om råvarene Roar skal tilberede, men hele menyen blir ikke avslørt før de sitter med kniv og gaffel og en sulten mage, langs de enorme skiferplatene som fungerer som bord. 9-retters skal det bli. Med tilhørende alkohol. – Jeg synes det er gøy at folk ikke helt vet hva de går til når det gjelder menyen. Det skaper noen forventninger som det er spennende å prøve å innfri, sier han. Forberedelsene opp mot den store kvelden har foregått i flere dager nå. Å gjennomføre en pop-up-middag er på ingen måte plankekjøring, men Roar og teamet har jobbet hard for å eliminere alt som kan gå galt. Siden tidlig på morgenen har de jobbet intenst for å gjøre alt klart og ha kontroll. Når gjestene ankommer viser store maskiner utenfor lokalet veien, med frontlyktene sine, og setter samtidig stemningen for en steintøff middag. Roar kjenner at det sitrer av spenning i kroppen. Så går det slag i slag. – Når gjestene går tilbords har jeg fullt fokus og tenker egentlig ikke så mye på hva eller hvem. Da gjelder det bare å ha et klart hode og huske på hva som skal inn i ovnen, hva som skal ut, hvilke tallerkener, kommunikasjon med servitører og så videre. Først når maten er innabords og de fornøyde gjestene har rost kokk og team kan Roar selv ta seg en matbit å puste ut. – Etter at gjestene har dratt kommer jeg ut av bobla og kjenner hvor sliten jeg er. Da har vi jobbet i 13-14 timer i strekk, og er lettet og selvfølgelig glad for alle de fine tilbakemeldingene. Slike happenings tar på, jeg kjenner jo på kroppen at dette ikke er noe jeg ikke kan gjøre resten av livet. Samtidig elsker jeg dette yrket. Når bordene fylles av hyggelige gjester som koser seg, slik som på disse pop-upene, blir jeg glad av den gode stemningen. Det er ikke så lett å gi slipp på denne livsstilen, sier Roar kokk.

OPPDAL:365 / VINTER -18

O p p d alsl a m

Årets pinnekjøtt/pinnebog finner du på Coop Mega Oppdal

OPPDAL:365 / VINTER -18

OPPDALSPORTEN

Kr.

475

– Du finner egga våre i matbutikkene i Oppdal. Spis ivei!

– FRA FRITTGÅENDE GLADE OPPDALSHØNER –

Til 4 pers. inkl. utskjært trefjøl

TAKE-AWAY

SPEKEMAT! For bestilling: 72 40 06 40 oppdalsporten@frich.no

ronningslia@oppdal.com M: 920 59 232

KJØPES I MATBUTIKKER I OPPDAL! Fra Noristu Gard, Oppistu og Haaker

MANDELPOTET DYRKET PÅ 545 MOH. - DET KJENNES PÅ SMAKEN!

OPPDAL:365 / VINTER -18

LUFTIG: Med takhøyde på 280 cm under taket, og utsmykning på alle veggene, gir huset en umiddelbar følelse av luftighet og stil. Datteren Kristin tar seg ofte en tur innom.

LANDLIG STIL: Inngangspartiet på Hevlesvoll er innbydende og bidrar til å gi besøkende en positiv velkomst.

OPPDAL:365 / VINTER -18

PIMPET: Tonje er kreativ både inne og utendørs. Mange skatter er funnet på stabburet og ellers på gården, som denne damesykkelen som Tonje har pimpet.

GÅRDSHUSET

Delikat på landet Ett ord er dekkende for å beskrive hovedhuset på Hevlesvoll. Delikat. Duse farger og lekre antikviteter i åpne rom, inviterer til ekte trivsel.

TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: MARTIN I. DALEN

Huset på Hevlesvoll bærer på rundt 150 år med historie. Ingen vet nøyaktig når huset ble oppført, men at det var Harald Bjørndals tippoldefar som bygde det er sikkert. Gårdens historie kan spores helt tilbake til 600-tallet og jernalderen. Her har generasjonene kommet og gått. I dag er det Harald, kona Tonje Christine Hevlesvoll og ungene Ylva (6) og Tyra (14) som lever her. I tillegg er «storungene» Kristin (23) og Håkon (21) ofte innom på besøk. – Det er spennende og flott med et hus og en gård som har vært i familiens eie så lenge, men det følger også ansvar med. Vi må pløye markene og holde gården i god stand, poengterer husfru Tonje. HISTORISKE GRUNNMURER Utenfor vinduet breier jordene seg ut. Her trasker 160 vinterfôra sauer fornøyde rundt. Oppe i lia suser toget forbi på glatte skinner. De store, sprossede vinduene slipper høstlyset mykt inn

VÆRE I ET HUS SOM HAR GRUNNMUREN SÅ GODT PLANTET I HISTORIEN GJØR GODT FOR ATMOSFÆREN.

i rommet. Å være i et hus som har grunnmuren så godt plantet i historien gjør godt for atmosfæren. Men faktisk er det bare et par år siden Tonje og gjengen hennes flyttet inn i det ærverdige hovedhuset. Da byttet de nemlig bolig med kårfolket. – Vi var utrolig heldige med at svigerfar hadde gjort en grundig totalrenovering av huset midt på 1990-tallet. Han har vært god til å ta vare på kvalitetene ved huset og hegne om mange gamle ting som hører til på gården. Det nyter vi godt av nå, sier Tonje. En rekke av de gamle gjenstandene man finner rundt omkring i huset, alt fra skatollet på stua, stampen som brukes som vedkurv, til det langstrakte kjøkkenbordet, er møbler og gjenstander som har vært på gården i mer enn 100 år. Og Tonje vet å sette pris på dem ved å løfte dem fram i lyset. TRYLLETRIKS FOR GAMLE TING Tonje avslører et av sine triks knyttet til gamle møbler og gjenstander som har vært malt og har mistet mye av sjarmen. – Maling fjerner jeg med stålull og salmiakk. Det høres kanskje brutalt ut, men det blir veldig bra. Mange av møblene her, blant annet sofabordet, har jeg fjernet maling fra på det viset. Salmiakken tar også bort en del av gulskjæret i treet, og jeg synes det står igjen med en flott patina. Hun har bodd her på gården i 16 år. Foruten hovedhuset og kårboligen hører det med et stort, velholdt fjøs og intet mindre enn to store stabbur. Det hender i blant at hun finner noen skatter «på buret» som hun uttrykker det, som blir hentet inn. Innimellom skjer det også at hun kjøper noe til huset. Men plassen er begrenset, også i et slikt romslig hus på rundt 200 kvadratmeter, så litt

OPPDAL:365 / VINTER -18

– OG JEG ER VELDIG GLAD I GAMLE TING! TONJE HEVLESVOLL

GAMMELSTUGGU: Bak en glassdør finner vi en stue hvor tiden har stått stille. Sjablongene som er malt på veggen er sannsynligvis fra når huset ble oppført. Stua er ikke etterisolert og brukes kun i jula og ved andre spesielle anledninger.

OPPDAL:365 / VINTER -18

SIRLIG: Det store, flotte skapet med sirlige utskjæringer har stått på kjøkkenet så lenge noen i familien kan huske.

SLAKTEBORD: – Hvis det brenner her så er spisebordet det møblet jeg vil redde først. Vi har hatt masse koselige sammenkomster rundt det bordet, så det er mange gode minner knyttet til det, sier Tonje.

bånd legger hun på seg selv. – Det må ikke være overfylt, derfor gjør jeg aldri impulskjøp til huset. Hvis jeg kjøper noe så er det noe jeg har ønsket meg lenge. Ofte gjør jeg om på ting jeg har kjøpt, jeg er lidenskapelig interessert i oppussing av hus og møbler, sier Tonje og tilføyer: – Og jeg er veldig glad i gamle ting! Et konkret eksempel på at hun er praktisk anlagt er et dust og grønt frittstående skap på kjøkkenet. Det ble funnet på et bruktmarked og deretter pusset og malt slik at det står til kjøkkeninnredningen. Det er fra før av godt med skapplass i innredningen som svigerfar monterte på 90-tallet, men det grønne skapet har en ekstrafunksjon i tillegg til at det rommer kjøkkenting. – Skapet skjuler en dør som går ut til gangen, avslører Tonje. Hun syntes det var vel mange dører på kjøkkenet, så da ble dette en brukbar løsning på utfordringen. Kjøkkeninnredningen er av god kvalitet og er laget i heltre eik. Da dagens beboere overtok huset var den umalt. PROSJEKTER MED MALEKOSTEN – Bortsett fra å legge nytt eikegulv handler veldig mange av de endringene jeg har gjort om maling eller annen behandling av flater. Et par strøk maling kan fungere som en forvandling, slår hun fast. Vi kan ikke la være å legge merke til veggen som det duse, grønne skapet står ved. Veggen ser ut som pusset mur med sin grå flate med sjatteringer. Husfruen avslører at det hele er juks: Det er kalkmaling som skaper mureffekten.

OVER SNITTET INTERESSERT: Tonje og familien flyttet inn i hovedhuset på garden for to år siden. Flere interiør-skatter har hun funnet på låven og stabbur, for så å pusse opp.

OPPDAL:365 / VINTER -18

KONTOR MÅ MAN HA: Kontorrom kommer man ikke unna når man driver gård. Tonje og Harald deler kontor og har vær sin pult og hver sin stil. Tonjes halvdel er i gjennomført stil med resten av rommene hun har pusset opp.

– Jeg var litt usikker på hvordan det ville fungere, men ble fornøyd med resultatet. Kalkmalingsprosjektet er et av mange prosjekter som har foregått når mannen Harald er ute av heimen. Han jobber på anlegg og er borte to uker i slengen, og normalen er at litt av hvert skjer i hans fravær. – Det tar ofte en stund fra han kommer hjem til han oppdager hva jeg har endret på. Interiør er ikke en interesse vi deler, men han er glad for at jeg fikser ting i huset, så slipper han å gjøre det, sier Tonje med et smil.

– DET MÅ IKKE VÆRE OVERFYLT, DERFOR GJØR JEG ALDRI IMPULSKJØP TIL HUSET.

HJEMMEHYGGE Hennes interiørinteresse kan spores tilbake til da hun var tidlig i tenårene og bodde hjemme hos foreldrene. Når de reiste på bort pleide hun å ommøblere og gjøre rommene til «sine» og så endret hun tilbake igjen rett før de kom hjem. Til konfirmasjonen sydde hun egne gardiner og siden da har hun vært levende opptatt av hus og heim. Levende lys er tent rundt om i oppholdsrommene og i sofaen og stoler i både kjøkken og stue finner vi pledd og tepper som Tonje har strikket eller heklet. De myke tekstilene er med på å skape den hjemmekoselige følelsen hun er ute etter: – Jeg vil at de som trør over dørterskelen vår skal føle seg hjemme og oppleve atmosfæren som koselig, sier husfrua. At hun har lyktes i målet sitt kan OPPDAL:365 sine utsendte skrive under på – vi hadde gjerne sittet enda lengre ved peisen på det lune kjøkkenet, eller i den lyse stua med det vakre taket. Vi takker for titten – og unner andre å ta skrittet over dørterskelen i dette delikate universet.

OPPDAL:365 / VINTER -18

GAMMEL DØR SOM SENGEGAVL: Foreldresoverrommet er ikke voldsomt stort, men rommer det nødvendigste og har en koselig atmosfære med lintekstiler og en gammel dør som sengegavl. KALKMALING: Ofte blir ting forandret på mens mannen er ute i jobb, som for eksempel kalkmalingen på kjøkkenet.

ORGINALE

VETLJGJERDET HYTTEOMRÅDE - FOR SKIENTUSIASTEN Et hyttefelt for alle som elsker ski og den gode hyttefølelsen - store gode utsiktstomter - Utmerket beliggenhet for randonne, langrenn og alpint - Nærhet til Oppdal sentrum

CEDERTRE UTEMØBLER

Lev Vakkert GAVER, INTERIØR, MØBLER OG KLÆR

- VEDLIKEHOLDSFRIE HELÅRSMØBLER

- Tomtepriser fra Kr. 950.000,www.oppdal-hytteutleie.no - Facebook / Oppdal Hytteutleie

Foto: Pål Røsrud. KONTAKT:

Ivar Vognild Mob: 909 77 469 Ivar@oppdal-hytteutleie.no

Ingunn Bakke Vognild Mob: 900 56 232 Ingunn@oppdal-hytteutleie.no

Tlf.: 455 06 002

levvakkert@oppdal.com Instagram: @levvakkertoppdal

BRENNPUNKT 1940 av Lars Gisnås Forteller om krigsukene våren 1940 sett fra Oppdal, og om kampene i Nåvårdalen.

KJØP DEN PÅ NOTABENE I OPPDAL

NETTBUTIKK: WWW.GALLERIMALI.NO

Åpent galleri midt i Oppdal sentrum 85 / VINTER -18 M: 482 59 557 OPPDAL:365 • gallerimali@oppdal.com

DA OPPDAL VAR I GRÃ&#x2026;TT/HVITT:

OPPDAL:365 / VINTER -18

Oppdal har lang fartstid med å tilby naturopplevelser til tilreisende. I 1925 åpner Opdal Turisthotel. På programmet for de første gjestene står bobsleight, curling, krokett og tennis. Den heftige aketuren går ned Bjørndalsbakken, rett ved siden av dagens Hovden. Hovdenheisen ble forøvrig bygget i 1952. FOTO: Anders Beer Wilse

OPPDAL:365 / VINTER -18

BYGGEPLANER?

Skal du.....

Bygge hytte? Bygge hus? Pusse opp?

Norgeshus er en av Norges største boligbyggere. Bred kompetanse, erfaring og gode løsninger er viktige nøkkelbegreper hos Norgeshus. Vi synes det er spennende og morsomt å kunne være med på planlegging og bygging din bolig eller hytte. Omgivelser som skal innby til opplevelser og glede for deg i mange år.

Oppussing / reparasjoner Har du allerede en bolig eller eiendom som du ønsker å gjøre noe med? Planlegger du en generell oppgradering - «pusse opp»? Vurderer du å skifte kjøkken, vindu eller kanskje hele taket? Vi samarbeid med utvalgte leverandører og vi kan tilby totalleveranse.

Tegning / prosjektering Norgeshus Oppdal Bygg er behjelpelig med tegning og prosjektering av alle typer bygg. Fra enkle tilbygg, hytter, boliger, landbruksbygg til større næringsbygg. Vi utfører også søknadsprosessen til endelig byggetillatelse.

Ta kontakt for en uforpliktende prat! Nordre Industriveg 54, 7340 OPPDAL - Telefon: 72 40 02 60 - marta.berg@norgeshus.no - www.oppdalbygg.no

VI HAR LEVERT STRØM SIDEN 1932 FOR FOLK I OPPDAL oppdal-everk.no 88

OPPDAL:365 / VINTER -18

Oppskriften på et godt eiendomssalg? Lokalkjent megler som kjenner ditt område i Oppdal.

Selge bolig? Ta kontakt i dag: Stian Knutsen Fagansvarlig / Eiendomsmegler Mobil: 958 66 162 E: stian.knutsen@em1.no

Vi hjelper deg Hos oss får du gode råd om dagligbank, lån, forsikring og sparing.

Frøydis Aalberg Jacobsen 920 26 877

Ann Marit Myran 917 32 554

Christin Gulaker Gjønnes 909 53 688

Kari Sormbroen 952 13 636

Mari Mellem 415 09 929

Marita Langseth 952 99 259

Birger Lie 915 52 585

Gisle Mellem 910 00 675

OPPDAL:365 / VINTER -18

Visuelt:

Ofte sier ett bilde mer enn tusen ord. Våre fotografer har fanget øyeblikkene i vinter-Oppdal.

MAJESTETISKE HOVDEN GÅR KLAR AV TÅKA, OG GIR SINE GJESTER FULL VALUTA.

Værfenomenet hvor tåka legger seg over Oppdal sentrum, mens sola skinner i høyden - gir lett magiske glimtskudd. Foto: Martin I. Dalen

I Oppdal kjører vi ski i høyfjellet. Men stri synnavind blir ikke brukt som ei unnskyldning for å være innendørs. Det er bare å snøre hetta tett rundt ansiktet, og du er klar for Norges største alpine lekegrind. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / VINTER -18

Den må tidlig krøkes den som god krok skal bli. Energisk skilek på barnebåndet i Vangslia. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / VINTER -18

Sola trenger ikke alltid å skinne for at landskapet skal være vakkert. Lavtrykk fra vest nærmer seg Lønset. Foto: Martin I. Dalen

Hjorten er et skogsdyr, og viser seg sjeldent i åpent terreng. Vinters tid spiser hjorten knopper og skudd fra trearter som rogn, osp og selje. I tillegg er skudd fra bartre viktig føde. Her kommer fotografen tett på to dyr i Gisnadalen. Foto: Sigbjørn Frengen, Oppdal Safari

Moskusen er tilpasset et kaldt klima og tåler ikke for mye varme. I ordentlig vintervær på Dovrefjell, trives derfor moskusen godt. Foto: Sigbjørn Frengen, Oppdal Safari

OPPDAL:365 / VINTER -18

Vide vidder gjør Dovrefjell til en egnet plass for hundekjøring. Det er ingen tvil om at dette er morsomt både for bikkjer og mennesker. Foto: Sigbjørn Frengen, Oppdal Safari

OPPDAL:365 / VINTER -18

TA DEG EN PUST I BAKKEN. RENSK DEG EI APPELSIN OG NYT KVIKK-LUNSJEN. FJELLHEIMEN I OPPDAL LIKER Å HA BESØK AV DEG.

Det er lett å føle seg liten i møte med mektige fjell. Et turfølge er på vei i retning Ramshøpiken. Foto: Sigbjørn Frengen, Oppdal Safari

OPPDAL:365 / VINTER -18

AURORA POLARIS. ET KALDT VÆRFENOMEN SOM GJØR MENNESKER SMÅ OG UNIVERSET STORT. Foto: Martin I. Dalen

Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / VINTER -18

SKO

BELYSNING

OPTIKK KAFE

INTERIØR GARN KLÆR

BESØK OPPDALS MINSTE KJØPESENTER

� FORDI DU FORTJENER DET BESTE

GARANTERT GOD SERVICE!

Strikk inn

OPPDAL:365 / VINTER -18

Sett utenfra:

Foto: Oddbjørn Steffensen

INGRID OVEDIE VOLDEN: Er utdannet statsviter og bor i oslobøgda i regn og slaps. I tillegg er hun barne- og ungdomforfatter med stor suksess. Oppveksten var godt plantet i indianerbyen i Oppdal. Er ofte hjemom for å børste støv av snowboardet, bruke fjellet eller bare være hjemme.

EI FJELLGEIT I BYEN Det er vinter i Oslo. Fjordkulda sniker seg innover Rådhusbrygga og jeg trekker skuldrene godt oppunder lua. «Ruskåt», «småkalt» og «hustre» heter det i Oppdal når bunaden bombarderes av hagl på 17. mai, eller nordavinden tar med seg sønnavinden i et felles løft for friheten til taket på curling-hallen. Språket bærer bud om en hardførhet som forplikter. - Dette er vel ingenting for ei fjellgeit som deg? sier folk. Jeg ser på speilbildet av meg selv i et butikkvindu. Kanskje ikke. Én ting er sikkert: Ei fjellgeit kan i alle fall ikke tillate seg å klage på været. Det ligger liksom i hele begrepet at vi skal kunne tåle lave temperaturer og karrige kår. Hvem har ikke sett bilder av fjellgeitene i alpene, som kravler seg bortetter fjellveggen på syltynne «tablåer». Fjellgeita er effektiv, sta, praktisk og hardfør. Dersom situasjonen krever det, er hun alltid beredt til å mobilisere sine superkrefter. Slik Clark Kent alltid er klar til å forsvinne inn i en telefonkiosk, og komme ut igjen som Supermann. BREK OG BRÅK Som Clark Kent er jeg i dag godt integrert i et normalt bymiljø. Det var jeg ikke umiddelbart da jeg som sekstenåring flyttet fra Oppdal til Trondheim. Eller Byen, som det heter, i Oppdal er det fullstendig unødvendig å operere med stedsnavn på nærmeste by. Men det var altså der jeg begynte min mangeårige tilpasning til et mer urbant habitat. Første steg på veien var å bytte ut Gore Tex med fløyel og andre forholdsvis upraktiske tekstiler. Dette ga meg – syntes jeg selv – et veldig urbant preg. Da jeg åpnet munnen ble jeg imidlertid avslørt. Mitt breie bygdemål var i mange år kilde til stor begeistring blant både venner og medelever. At skolebøker ble til «skulbøk», og at riktig svar på litteraturspørsmålet i Trivial Pursuit ble belønnet med «bron kaku», frembringer fortsatt store smil blant mine videregående-venner. Like lystig var det ikke den gangen en medelev proklamerte høyt i en skoletime at han syntes jeg burde begynne å snakke så folk forstod. Jeg sa ingenting, men husker jeg tenkte at «ta va en kjøle tåskåt ryss». TØFFHET OG TRANSFORMASJON Jeg kom meg gjennom den første bysosialiseringen, noen rare oppdalsuttrykk fattigere. Som en etter hvert ganske nomadisk bygdetulling har jeg konkludert med at det er

OPPDAL:365 / VINTER -18

ren og skjær pragmatisme som er grunnen til at folk legger om dialekta (og ikke mindreverdighetskomplekser, slik det er vanlig blant byfolk å tro). Det er rett og slett veldig lite effektivt å alltid måtte forklare hva man nettopp har sagt, til folk med vond vilje eller dårlig språkøre. Fjellgeita er som kjent både praktisk og effektiv. Dessuten kan man kanskje ikke forvente at folk vet hva «snøple» eller «luggumt» betyr, i for eksempel Oslo eller Berlin. Man er hyggelig og tilpasser seg omgivelsene. Det urovekkende er at denne tilpasningsdyktigheten har resultert i en slags transformasjon. Jeg har nå bodd over halve livet i by, og observerer, med en viss forferdelse, at jeg lider av langt fremskreden bymentalitet. Denne forvandlingen handler ikke bare om bekledning, slik det gjorde den gangen jeg kom til Byen, eller språk, som det har gjort senere. En mer alvorlig forvandling har skjedd: Jeg klager på været. Ved den minste flaue bris. Mine tidligere superkrefter synes å være så godt som fraværende. JEG HAR BLITT SOM DEM Sjelden har jeg da også bruk for disse superkreftene. Det østlendinger kaller ekstremvær, er nemlig ikke særlig ekstremt. Når det hver senhøst eller tidlig vinter bryter ut kaos i hovedstaden etter det første snøfallet; når bussene står og hutrende østlendinger uttrykker sin fortvilelse over naturens ubarmhjertighet på Dagsrevyen, da smiler jeg litt. Men bare litt. Og bare hvis jeg er innendørs. Hvis jeg er utendørs, for eksempel på Rådhusbrygga en kald vinterdag, er også jeg en hutrende østlending. Jeg ser på speilbildet mitt i et butikkvindu og vet at min definisjon av «hustre» og «ruskåt» er radikalt endret. Jeg har blitt som dem. Man kan selvfølgelig hevde at denne frossenheten primært skyldes mangel på adekvat bekledning og utstyr. Når hverdagsantrekket ikke lenger består av superundertøy og Gore Tex-plagg, er det klart at vær og føre oppleves annerledes. Men det kan ikke være hele forklaringen. Jeg er fortsatt tilhenger av varme klær og været er som sagt sjelden særlig ekstremt her i Oslo. Kan det ha skjedd noe annet i løpet av min mangeårige vandring gjennom byskogen, som har bidratt til at tålegrensen har flyttet seg og gjort kulde til min kryptonitt?

NÅR HVERDAGSANTREKKET IKKE LENGER BESTÅR AV SUPERUNDERTØY OG GORE TEX-PLAGG, ER DET KLART AT VÆR OG FØRE OPPLEVES ANNERLEDES.

Illustrasjon: May-Britt Blikken Mæhle

VARME BAD OG KALDE KYSS I dag fryser jeg bare ved tanken på at de fleste av min barndoms sommerbad sjelden var mer enn fjorten grader «varme». At jeg ved flere anledninger – og med den aller største selvfølgelighet – hoppet uti elva da vannet var åtte – ÅTTE – grader kaldt. At jeg fikk mitt aller første kyss i ei snøfonn. Og at store deler av den tidlige ungdomstida ble brukt til å vandre hvileløst rundt på Auna, sannsynligvis ikke særlig praktisk antrukket, i tjue minus. Heldigvis bidro bydgas solstudio med et etterlengtet tilholdssted når kroppene ble for kalde. Der puttet vi på en tier for å kunne sitte på rekke og rad foran solsenga, med hendene inni, og nyte noen minutters opptining. Man er da menneskelig.

Hva er det som gjør at mentalitet og tålegrense kan endre seg så radikalt, avhengig av kontekst? Jeg vet ikke. Men jeg vet at det skjer noe med meg hver gang jeg nærmer meg Oppdal. En lignende forvandling, bare raskere. Jeg ser Snøhetta gjennom togvinduet på vei over Dovrefjell, og vet at jeg snart er hjemme. Og når toget ruller inn på stasjonen, og oppdalsværet slår mot meg på perrongen, så savner jeg ikke lenger en Supermann-drakt. Jeg trekker skuldrene oppunder lua og smiler mot Allmannberget. Det er jo Clark Kent som er forkledningen.

OPPDAL:365 / VINTER -18

Basert på erfaring og lokalkunnskap

VI HAR SOLGT EIENDOMMER I OPPDALSREGIONEN TIL EN VERDI AV NÆRMERE 1,5 MILLIARDER KRONER!

Trenger du hjelp med salg av eiendom? Ta kontakt for et hyggelig tilbud!

100

OPPDAL:365 / VINTER -18

OLAV GRANHEIM Eiendomsmegler MNEF M: 953 04 030

BJARNE BRATTBAKK Eiendomsmegler MNEF M: 468 19 300

Opplevelseshuset i sentrum KAFE

GALLERI

BIBLIOTEK

BAD

Nytt vårt deilige bad m/sklie, barnebasseng, varmebad, boblebad med mere

KINO

Ta med familien på en spennende film i en av våre to topp moderne kinosaler

Smakebiter fra vinterens rikholdige meny

BILLETTER OG FULLSTENDIG PROGRAM: www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00

23. januar ROTSEKK - Ole Christian Gullvåg Turneteatret

23. februar ÅGE ALEKSANDERSEN OG GUNNAR PEDERSEN. En akustisk aftentur

2. mars FOLK OG RØVERE I KARDEMOMME BY

7. mars FARFARFORTELLINGER Turneteatret

11. mars DORA THORHALLSDOTTIR Familiegreier

16. mars ODD NORDSTOGA

11. april INGEBJØRG BRATLAND

20. april ADAM DOUGLAS

OPPDAL:365 / VINTER -18

101

Velkommen til fremtiden. Nye Audi A8 er her. Audi Forspranget ligger i teknikken

Nye Audi A8 øker forspranget. Med denne bilen lanserer vi et helt nytt designspråk, et nytt betjeningskonsept og et helt nytt kvalitetsnivå. Det nye flaggskipet vårt definerer fremtiden. Les mer på audi.no eller kontakt oss for nærmere informasjon. Forbruk 7,8-5,6 l/100 km ved bl. kjøring. CO2-utslipp 178-145 g/km. Vi tar forbehold om trykkfeil.

For oss handler bil om mennesker

Trondheim 102

OPPDAL:365 / VINTER -18

Tlf: 24 03 17 00

facebook.com/mollerauditrondheim