Jarlheimsletta skole - bygningsrapport del 2

BYGNINGSRAPPORT del

2

Dokumentasjon og verdivurdering av Jarleveien 8A

Marte Solset Haug og Kristin Thorvik Thue

Veileder: Trond Eide

Biveileder: Gro Rødne

Masteroppgave i arkitektur AAR4990

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

våren 2023

Alt materiale er produsert av oss, med mindre annet er nevnt

3.1 Situasjon og kontekst

3.2 Jarleveien 8A

Eksisterende tegninger

De ulike bygningsvolumene Tematiske dokumentasjoner

3.3 Verdivurdering

DE ULIKE BYGNINGSVOLUMENE

Jarleveien 8A består av ulike volumer, og selv om flere av dem ble bygget i samme byggetrinn, har de såpass stor egenhet at det til en viss grad er nødvendig å vurdere dem som selvstendige volumer, sett i sammenheng med hverandre.

Tilbygget: Axel Guldahl jr., 1965

Lagerhallen: Axel Guldahl jr., 1962

Verkstedhallen: Axel Guldahl jr., 1962

Produksjonshallen: Ingeniør A. Hamstad AS, 1976

Kontorblokka: Axel Guldahl jr., 1962

KONTORBLOKKA

Generelt

Kontorblokka består av to fullverdige etasjer, samt kjeller under deler av bygningsvolumet. Per dags dato brukes kjelleren til diverse lagring, men har originalt fungert som blant annet garderober og tilfluktsrom. Det eksisterer ikke heis i kontorblokka.

Eksteriør

Tre av fire fasader i kontorblokka er pusset i mineralittpuss, mens fasade vendt mot

bakgård er malt i fargen S 2005-G90Y. Mineralittpussen holder seg godt, men har noen skader som har blitt fikset på etter behov. Vindusfeltene er delt opp med fargede glassplater, mens rammene er i brunfarget aluminium. Både inngangsparti, vindfang og andre elementer i interiøret har den samme paletten. Vannbrett under vinduer mot sør er tykke skiferheller. I sørvendt fasade er det integrert solskjerming.

Mineralittpussen gir kontorblokka et annet preg enn de andre bygningsvolumene. Inngangsparti med skiferheller i trapp og rød detalj i håndløper.

Reparert skade i mineralittpussen.

Rytmisk fasade mot Stiklestadveien (sør)

Fasade mot bakgård (nord)

Materialpalett

Fasade mot Jarleveien (øst)

Interiør

Kontorblokka ble pusset opp i 2008, og fikk da en gjennomgående materialpalett. Bygningsvolumet fungerer godt til den bruken den har i dag – cellekontorer av ulike størrelser og møterom, og trenger ingen oppgradering tilknyttet denne bruken. Inngangspartiet består av vegger i samme overflatemateriale som ytre fasade, noe som skaper en sømløs overgang mellom ute og inne. Gulvdekket er belagt med steinheller helt fra inngangstrapp, til og med trappen opp i 2. etasje. Trappen mellom 1. og 2. etasje er belagt med kunststenplater.

Vestre del av 1. etasje er delt opp i cellekontor, med systemvegger som har samme listverk i brun aluminium som eksteriøret (S 2005G90Y). I den østre delen av 1. etasje er lettvegger i større grad satt opp etter behov, og fremstår som mer uryddig og tilfeldig. Deler av kontorblokka i øst brukes i dag som lager og vinduer er i dag tettet igjen med folie.

To separate toalettrom med henholdsvis tre toaletter i 2. etasje er alle relativt nylig oppusset og trenger ingen oppgraderinger.

Bilde venstre og midten: Kunststeintrapp i eksisterende hovedinngang med håndløper i massivt tre.

Bilde høyre: Materialpaletten i store deler av kontorblokka.

Korridor i 2. etasje, cellekontor ut mot fasadene Typisk cellekontor

Nyoppussede toaletter i 2. etasje

Glassdører og vindusfelt inn til kontorer i 1. etasje

LAGERHALLEN

Generelt

Lagerhallen består av én stor, dobbelthøy hall som er koblet sammen med kontorblokka og verkstedhallen.

Eksteriør

Søylene i lagerhallen har fargen S 3000-N, mens skallmurveggen er delvis slemmet og malt i S 0500-N. De utvendige dragerne er tekket i svart blikk, samme blikk som gjennomgående er brukt i takrennene på

alle bygningsvolumene. Takflaten er tekket i asfaltpapp.

I vestfasaden står de eksisterende kanalglassene fortsatt i veggen, mens mot øst er de blitt skiftet ut med nyere trelags isolerglass i smale aluminiumsrammer. Kanalglassene er i ett sjikt og isolerer ikke særlig, men har likevel en bevaringsverdi slik som de står originalt i veggen.

Fasade mot vest, tak nedhengt under bjelker, eksponerte søyler i fasaden.

Originale kanalglass på fasaden mot øst, tildekket med isolert stenderverk med vinduer i.

Port på fasade mot nord

Teglvegger med avskallet maling

Interiør

Sør i hallen er det bygget en provisorisk mesanin med midlertidige kontorer og møterom under. Mesaninen tilbyr direkte adkomst fra 2. etasje i kontorblokka og inn i hallen.

Overflatene i hallen er malte med fargen S 0500-N, eller dekket med gipsplater. Teglsteinsveggene er i dag ikke synlig i interiøret. Ellers preger ulike maskiner, en traverskran og andre stålelementer i gult og blått interiøret.

Dobbelhøyt, søylefritt rom med mesanin

Store, nyere 3-lagsglass i fasade mot vest

Provisoriske ventilasjonsrom på mesanin

VERKSTEDHALLEN

Generelt

Verkstedhallen består kun av en etasje, og er det volumet som i størst grad kobler sammen de andre bygningsvolumene i dag, ved at man som regel må gjennom verkstedhallen for å komme seg fra ett volum til ett annet. Deler av verkstedhallen brukes i dag som kantine, mens resterende arealer stort sett står tomme eller brukes for lagring og flytting av større gjenstander.

Eksteriør

Den langstrakte fasaden er preget av vindusfelt av variert kvalitet. Flere av feltene har i senere tid blitt byttet ut med dører som

ikke passer inn i det originale formatet samt rister for inntak og avkast av luft. Originalt besto hele vestfasaden av vindusfelt mellom betongsøylene, men da produksjonshallen ble bygget i 1976, ble feltene som overlapper med produksjonshallen tettet igjen med platematerialer. Det er usikkert om de originale vinduene fortsatt står i veggen.

Midt på verkstedhallens fasade finnes en murt pipe. Pipen har fungert som avtrekk for en ovn i lagerhallen som i senere tid har blitt fjernet. Det er muligheter for å tilbakeføre pipens funksjon.

Møte

med produksjonshallen.

Noe rotete vindusinndeling, og ulike dørtyper. Pipe midt på fasaden.

Systemer for VVS som preger fasaden.

Interiør

Vegg mellom lagerhall og verkstedhall er bygget opp av en vange med teglstein. Teglveggen er slemmet og malt i fargen S 0500-N slik som resterende vegger i verkstedhallen. Tak og gjennomgående betongsøyler er malt i S 2000-N. Endeveggen mot sør fungerer som kontrastvegg i fargen S3060-R90B.

Dør inn til produksjonshall

En bredde på 5 meter er uten ribbedekke

Deler av verkstedhallen er gjort om til kantine

Overgang med nivåforskjell inn til kontorblokka. Alt av haller ligger på samme nivå.

Verksted hvor ribbedekket er godt synlig.

PRODUKSJONSHALLEN

Generelt

Produksjonshallen er det nyeste volumet i Jarleveien 8A, og er bygget som en konsekvens av behov for utvidelse av produksjonslokalene. Produksjonshallen er den som skiller seg mest ut, med tanke på konstruksjon og uttrykk.

Eksteriør

Den sørvendte fasaden har blitt byttet i senere tid, mens de tre andre er originale fra da hallen ble bygget. Fargene på det korrugerte stålet er henholdsvis S 5500-N og S 2010-B10G. Vindusbånd ligger høyt i hallen og sikrer gode lysforhold men ingen innsyn.

Hjørnet mot nord-øst

Fasademateriale

Fasade mot bakgård (sør), med port og dør. Her er sandwichelementene nylig byttet ut.

Hjørnet mot sør-øst

Fasade mot nord, med dobbel port og dør.

Interiør

Hallen består av ett stort dobbelthøyt rom med noen mindre rom med mesaniner oppå, som fungerer etter prinsippet ”boks i boks”. I interiøret har de korrugerte stålplatene og taket fargen S 0500N. Ellers preger traverskraner, maskiner og andre stålelementer i gult og blått interiøret.

Trapp opp til mesanin, denne blåfargen går igjen i flere av stålelementene i innredningen

Åpen, dobbelhøyt rom med mesaniner. Store traverskraner preger uttrykket i en ellers åpen hall.

Møte mellom produksjonshallen og teglfasadene i verkstedhallen. Feltene med vinduer er tettet igjen med platemateriale.

Vindusbånd på sør-, vest-, og østfasaden

TILBYGGET

Generelt

Dette bygningvolumet er referert til som tilbygget, da det ble bygget som et tilbygg til verkstedhallen i 1965.

Tilbygget består, som verkstedhallen, av en etasje. Foruten kontorblokka er tilbygget også det eneste volumet som har tilhørende kjeller. Tilkomst fra kjeller er fra lagerhall eller utendørs trapp.

Eksteriør

Teglsteinen i eksteriøret er malt i S 2000N slik at teksturen av steinen fortsatt er synlig. Betongelementene er malt i S 3000N, slik som tilsvarende betongelementer i verkstedhallen.

Møte mellom tilbygg og endevegg på lagerhallen. Tilbygget har til en viss grad det samme uttrykket som lagerhallen og verkstedhallen.

Utvendig trapp ned til kjelleren på tilbygget

Interiør Innvendige vegger består av systemvegger, og skillevegger og brukes i dag til å skille av mellom cellekontor og møterom, men fortsatt beholde visuelt gjennomsyn.

Diverse ulike materialer som fliser, grått linoleumsgulv, teppegulv og parkett er brukt som overflater på gulv, mens taket har nedhengt systemhimling.

Kjelleren blir brukt som lagerrom.

Møterom med foldedører. Alle indre vegger er lettvegger eller glassfelt.

Kontorlokaler med skyvedører

KONSTRUKSJON

Den bærende konstruksjonen i Jarleveien 8A er i stor grad gjentakende og lik for de ulike bygningsvolumene. Alle volumene følger samme konstruksjonsgrid på c-c 5 meter, bortsett fra kontorblokka, som har sitt eget grid. De ulike volumene har også til felles at mye av konstruksjonen er eksponert utvendig, og en viktig del av bygningskompleksets uttrykk utad.

Lagerhallen, tilbygget og verkstedhallen har samme vertikale bæring, med likt dimensjonerte betongsøyler, i tillegg til noen avstivende tverrvegger i betong. Den horisontale bæringen er derimot ulik. Tilbygget har bærende betongdekke, mens verkstedhallen har et karakteristisk ribbedekke, som er overdimensjonert med tanke på at det kun bærer seg selv. Lagerhallens horisontale bæring er høye betongdragere som ligger over taket, og som tillater generelle, søylefrie rom. Sammen med søylene utgjør dragerne både det konstruktive og estetiske rammeverket til lagerhallen.

Produksjonshallens konstruksjon er en stålkonstruksjon bestående av søyler i H-profiler, og gitterdragere.

Kontorblokkas strukturelle oppbygging er en kombinasjon av bærende betongsøyler, vegger og dekker. Mest fremtredende er søylerekka som er eksponert på sørfasaden, og som også utgjør kontorblokkas estetiske uttrykk. Søylerekka finnes også på nordfasaden, men der er den tildekket.

Gulv, fundamenter og dekker er for alle volumene uisolerte betongkonstruksjoner, hvor gulvene ligger på kompakt grus, uten radonsperre. Takene er også av betong, dekket med asfaltpapp. I verkstedhallen og kontorblokka er taket noe isolert med isopor. Produksjonshallen har riktignok et tak av selvbærende, korrugerte stålplater, dekket med skumplast og asfaltpapp.

1. etasje Kjeller

2. etasje

Tak lagerhall : Betongbjelker, kledd med stålplater 2 lag asfaltpapp Betong 160 mm

LAGERHALLEN

3-lags isolerglass, nyere type

Skallmur: Dobbel 1/2-steinsvegg med 75 mm steinullmatter Innvendig slemming

Dilatasjonsfuge ved vegg, 25

Gulv lagerhall Betonggulv, plasstøpt, støvbundet, 120mm Grov grus , komprimert

mm

Innervegg 1/2-steins telgvegg Gipsplate på begge

Skjøte i betong

telgvegg begge sider

VERKSTEDHALLEN PRODUKSJONSHALLEN

Tak produksjonshall 2 lag asfaltpapp 50 mm skumplast

Korrugerte stålplater Gitterdragere

Vegg produksjonshall Dobbel stålplatevegg, isolert med steinullplater Stålsøyler

Påforet vegg ved vindu Kanalglass/U-glass, ettlags Isolert stenderverk

Gipsplate

Tak verksted 2 lag asfaltpapp 50 mm isopor

100 mm betongdekke

550 mm ribbedekke Plater mellom ribber

Fasadedrager isolert med isopor

Gipsplate

Korrugerte stålplater

Gulv verksted

Gulvbelegg Betonggulv 80 mm

Grus

Gulv produksjonshall Delvis fundamentering på verkstedsbygningen

Betonggulv Grus

Detaljsnitt gjennom hallene 1:100

VEGGTYPEDIAGRAM

1. etasje 1:500

2. etasje 1:500

Kjeller 1:500

Tegl Lettbetong/Leca Glass/curtain wall Betong, bærende Systemvegger Usikker

AREALREGNSKAP

Eksisterende areal i bruk i dag

Areal som kan tilgjengeliggjøres ved påbygg eller underinndeling

Kjeller 1:1000

Eksisterende areal: 607 kvm

1. etasje 1:1000

Eksisterende areal: 3186 kvm

2. etasje 1:1000

Eksisterende areal: 1043 kvm

Potensielt areal: 2115 kvm

Totalt eksisterende areal: 4836 kvm

Eksisterende bevegelsesmønster og trapper i bygningene i dag. Sirkler illustrerer overganger mellom to bygningsvolumer.

Kjeller 1:1000

1. etasje 1:1000

2. etasje 1:1000

TEKNISKE FØRINGER

De tekniske føringene i Jarlveien 8A virker i dag å være noe provisoriske, hvor anlegg har blitt oppdatert fortløpende og i takt med endrede behov. Ventilasjonsrom har derfor blitt satt inn på flere steder, og tilluftog avtrekkssystemer har fått sette sitt preg på både det romlige innvendig, og utvendig i fasadene.

Lagerhallen har ikke en helhetlig ordning for ventilasjon, annet enn vifter i taket, og direkte avtrekk fra maskinene som brukes. Et ventilasjonsrom er bygget inn på mesaninen i hallen, men dette server i hovedsak kontorblokka. Inntak og avkast fra dette ventilasjonsrommet skjer i fasaden mot vest. I kontorblokka fungerer de

tekniske føringene godt til dagens bruk. Kanaler fra ventilasjonsrommet føres inn i kontorblokka, og ligger sammen med andre tekniske føringer i nedforet himling i korridor, med tilluft og avtrekk inn i hvert cellekontor.

Produksjonshallen har varmepumper og vifter i tak, som sørger for rotasjon av luft i hovedrommet. Inntak av friskluft og avkast skjer på tak.

Ventilasjon i tilbygget følger samme prinsipp som i kontorblokka med nedforet systemhimling i korridor og tilluft og avtrekk inn til hvert enkelt rom. Ventilasjonsrom som server tilbygget er plassert i verkstedhallen mot tilstøtende vegg til tilbygget.

Kjeller 1:1000

1. etasje 1:1000

2. etasje 1:1000

Tekniske rom Ventilasjon Våtrom

UTADVENDTE OG INNADVENDTE ROM

Som industri- og produksjonslokaler flest har de store hallene vinduer plassert høyt oppe på veggene, noe som resulterer i gode dagslysforhold, men også lite innsyn og utsyn. Hallene oppleves derfor å ha lite kontakt med offentligheten, og rommene oppleves som innadvendte, selv om de er lyse og luftige.

Unntaket er rommene og inngangen som ligger i kontorblokka, vendt ut mot Stiklestadveien. Disse har i større grad vinduer langs bakkeplan, og dermed mer innsyn fra gata. Også inngangen i nord er

relativt åpen, men denne ligger ikke langs en offentlig vei, og oppleves derfor som mer privatisert enn inngangen i sør.

Deler av verkstedhallen har også store vindusflater langs bakkeplan, men disse ligger vendt inn mot bakgården, som oppleves som nokså privat og avskjermet fra offentligheten. I tillegg er flere av vinduene tildekket av persienner og frostet folie, som om det er ønskelig å hindre innsyn. Disse rommene oppleves derfor som relativt innadvendte, selv om også disse er lyse og luftige.

Kjeller 1:1000

1. etasje 1:1000

2. etasje 1:1000

De fleste rommene oppleves som innadvendte, med lite kontakt med offentligheten

TEKNISK TILSTAND OG UTBEDRINGSBEHOV

Ytre skader

Basert på visuell kontroll av indre og ytre overflater slås det fast at deler av vestvendt og østvendt teglfasade har utvendige skader. Grunnet mangel på redskaper er det vanskelig å stadfeste hvor utbredte og alvorlige disse skadene er.

Mot vest møter bygningen bakken med en 1,5 meter betongsokkel, og teglsteinsveggene står derfor trygt hevet mot fukt fra bakken. Likevel er veggen relativt eksponert for slagregn, og teglsteinen burde her beskyttes mot dette. I dag er kun deler av veggen overflatebehandlet i senere tid, og det er derfor varierende hvor skadet teglsteinen på denne fasaden er. Mot øst står ytre vange direkte på grunn, i tillegg til at det er helning mot bygningen, noe som gir høy risiko for fuktskader fra bakken. Drenering og riktig helning burde derfor sikres. Noen av betongsøylene har større skader og det kan se ut til at betongen har blitt noe karbonatisert. For å hindre ytterligere skader på konstruksjon og armering bør betongen trolig realkaliseres.

Etterisolering

Eksisterende fasade har en antatt U-verdi på rundt 0,51 W/(m2K) (basert på skallmurvegg med 50 mm isolasjon). 100-150 mm etterisolasjon vil være tilstrekkelig for å oppnå ønsket U-verdi. Det argumenteres for å etterisolere på utsiden av veggene. Dette for å forhindre videre skader på fasade, samt forhindre fuktproblemer som kan oppstå når kondenseringspunktet flyttes som følge av innvendig isolasjon. Også vegger og tak mangler tilstrekkelig isolasjon, så her må det også etterisoleres.

Innvendige utbedringer

Innvendig er det trolig få større endringer som trengs å gjøres av tekniske årsaker. Å oppgradere og lage et helhetlig og riktig dimensjonert system for VVS vil trolig være det største inngrepet her.

Vestvendt fasade, lagerhallen

Deler av fasaden er mindre vedlikeholdt og har større skader på tegl og betong

Østvendt fasade, verkstedhall

Helning mot fasaden gir risiko for fuktskader

3.5 VERDIVURDERING

En bygning har den verdien noen tillegger den, og totalverdien til en bygning er derfor subjektiv og kan endres over tid. Etter vårt syn innehar ikke bygningen vi arbeider med store kulturminneverdier i form av aldersverdi, historisk verdi, anekdoteverdi, forekomstverdi eller symbolverdi. Gjenbruk og transformasjon av bygningen vil derfor primært skje fordi bygningsmassen fungerer godt som CO2-lager, samt at vi anser bruksverdien til bygningen som høy. Ved en slik type bevaring og transformasjon, må man i større grad avdekke verdier og kvaliteter bygningen har

utover de klassiske kulturminneverdiene. Vi ønsker å identifisere verdier bygningen innehar uavhengig av at vi allerede har bestemt hvilket program vi ønsker å få inn i bygningen. Dette er viktig for å skape et helhetlig overblikk over hva bygningen er i dag. Bare da kan vi vurdere hvilke verdier vi må gå på kompromiss med, og hvilke vi ønsker å bevare og forsterke. Ved å være dette bevisst, og ved at transformasjonen skjer på bygningens premisser, kan man også øke bygningens estetiske verdi og opplevelsesverdi.

Programmet

Tomta og bygningen har det siste århundret kontinuerlig blitt brukt til industri- og produksjonsformål, det være gassproduksjon, glass- og metallproduksjon eller flymotorer. Prinsipielt er det viktig å bevare noe industri og produksjon i byen, for å unngå gentrifisering og sikre en at byen har et blandet program utover bolig og rekreasjon.

Det håndfaste

Objektene, overflatene og materialene som vi opplever som vakre, robuste og bevaringsverdige, og som bidrar til bygningens estetiske uttrykk, både innvendig og utvendig.

Plasseringen

Bygningen er sentralt plassert, med nær tilknytning til både havet, naturområder og byen.

Fleksibiliteten og generaliteten

Bygningen innehar stor grad av fleksibilitet og generalitet. Dette gjør at den lett kan tilpasse seg nye og endrede behov, både med og uten å forandre egenskaper. Disse kvalitetene ligger i bygningens konstruksjon, etasjehøyde og gjennomgående grid. Bortsett fra kontorblokka, oppleves resten av volumene som «skall», som kan endre program og utforming gjentatte ganger.

Konstruksjonen

Rammene, ribbedekket, teglveggene og fundamentet er hvor vi finner de største CO2-lagringene, og den derfor en sentral del av bevaringen. Konstruksjonen bidrar også til fleksibiliteten og generaliteten, i tillegg til å være det viktigste bidraget til bygningens estetiske uttrykk, og at man leser bygningen som ”industribygning”.

Rommene

De høye, store, søylefrie og godt opplyste rommene muliggjøres av konstruksjonen, gridet og sonene i bygningen. Rommene, sammen med konstruksjonen, er det som i vårt tilfelle muliggjør underinndeling av volumene og en logisk organisering av skoleprogrammet

Selv om transformasjonen vi prosjekterer gjøres primært for å bevare bygningen som CO2-lager, ønsker vi også å prøve å bevare de verdiene vi har identifisert. Ettersom programmet og funksjonene endres til et program med helt andre krav og behov, vil vi måtte gjøre inngrep som kan gå på bekostning av noen av disse verdiene. Målet med verdivurderingen må derfor være å bli bevisst på hva som er viktigst, og hva som er greit å endre. Siden bygningens brukere, innvendig uttrykk og inventar har endret seg flere ganger, er det nok bygningens arkitektoniske uttrykk utad, i tillegg til romlighet og generalitet som i har hatt størst grad av kontinuitet, og som kan anses som bygningens essens.

Uttrykket utad kan trolig opprettholdes, om enn fortolket på en ny måte. Ved å beholde objektene og elementene som utgjør dette uttrykket, kan man skape et narrativ om «industribygningen» til tross for at industrien forsvinner. Romligheten innad må nok til en viss grad utnyttes til å underinndele bygningsvolumene, og vil derfor i større grad forsvinne. Likevel kan dobbelthøye partier, og større rom bidra til å opprettholde romfølelsen og forståelsen for hvordan bygningen har vært. Ved å forsøke å gjøre inngrepene reversible, vil man også kunne sikre at bygningen på et senere tidspunkt kan endres på, og dermed bevare generaliteten og fleksibiliteten.

Inngrep og ny bruk

LITTERATURLISTE

1 Neuman, T. (1953) Trondheim gassverk 1853-1953. Adresseavisens boktrykkeri. https://www.nb.no/ items/ba41b01acc9617736e20c69135721b70?page=0&searchText=jarlheimsletta

2 Skappel, W. (1953) Flyfoto Widerøe https://trondheim2030.no/2021/11/24/ladehammerkaia-administrasjon-en-rekke-verft-og-to-tilfluktstarn/

3 Trondheim 2030 (2020) Ladehammerkaia - administrasjon, en rekke verft og to tilfluktstårn. https://trondheim2030.no/2021/11/24/ladehammerkaia-administrasjon-en-rekke-verft-og-to-tilfluktstarn/

4 Trondheim kommune (2022) Detaljregulering av Jarlheimsletta, gnr/bnr 415/64, 66, 58 og 172, 439/220

m.fl. https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-og-filer/10-byutvikling/byplankontoret/1c_ vedtatt-plan/2022/jarlheimsletta-gnrbnr-41564-66-58-og-172-439220-m.fl.-detaljregulering/2.-planbeskrivelse.pdf

5 Adresseavisen (23.04.2012) Arkitekt i tredje generasjon. https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/ QyyRjQ/arkitekt-i-tredje-generasjon

Marte Solset Haug og Kristin Thorvik Thue

Veileder: Trond Eide

Biveileder: Gro Rødne

Masteroppgave i arkitektur AAR4990

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

våren 2023