Jarlheimsletta skole - bygningsrapport del 1

BYGNINGSRAPPORT

del 1

Dokumentasjon og verdivurdering av Jarleveien 8A

Marte Solset Haug og Kristin Thorvik Thue

Veileder: Trond Eide

Biveileder: Gro Rødne

Masteroppgave i arkitektur AAR4990

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

våren 2023

Alt materiale er produsert av oss, med mindre annet er nevnt

3.1 Situasjon og kontekst

3.2 Jarleveien 8A

Eksisterende tegninger

De ulike bygningsvolumene Tematiske dokumentasjoner

3.3 Verdivurdering

3.1 SITUASJON OG KONTEKST

JARLHEIMSLETTAS HISTORIE

Jarlheimsletta og Lilleby har historisk sett vært et område hvor bruken har vært et resultat av områdets plassering og topografi. Området ligger i nær tilknytning til fjorden, og har dermed god kontakt med industri som kom via havveien. I tillegg er området en del av et flatere parti, mellom den kuperte Ladehalvøya og Strindheim/Tyholt. Det har vært logisk å etablere hovedveier og jernbane inn til byen her. Med både tilknytning til vei, havn og jernbane har følgelig Jarlheimsletta og Lilleby vært et godt sted for etablering av industri og annen

næring. Jarlheimslettas industriepoke begynte for alvor da Trondheim gassverk ble flyttet fra Kalvskinnet til Jarlheimsletta i 1914. Gassverket ble raskt en av de største aktørene i området, og holdt produksjonen i gang til etter 2. verdenskrig.1 Industri har vært hovedvirksomheten i området frem til nyere tid, men denne epoken er snart over. Hele området er nå i en transformasjonsfase, hvor fortetting til boligformål skal erstatte den eksisterende industrien, som så skal flyttes ut av byen.

Flyfoto fra 1953:2 Jarlheimsletta, Nyhavna og Ladehammeren. Jugendbygningene nede til venstre, og Vinmonopolets bygg midt i bildet, er de eneste bygningene på Jarlheimsletta som står i dag, som ikke er planlagt revet.

1937: Jarlheimsletta og områdene rundt er i startfasen av utviklingen fra å være et jordbrukslandskap til å bli et industri- og næringsområde. Sentralt på området ligger Trondheim gassverk, som ble flyttet hit i 1914.

1964: Jarlheimsletta og omegn er i stor grad bygget ut til industriformål. Riis Glass og Metall har akkurat ferdigstilt den nye bebyggelsen i Jarleveien 8, etter at de kjøpte gasstomta i 1960.

2009: Kun mindre endringer har skjedd på 40 år, men man begynner å planlegge områdetransformasjon av områder rundt Jarlheimsletta, som Lilleby og Øvre Nyhavna, for å fortette med boliger.

2022: Øvre Nyhavna og Lilleby er i stor grad utbygget til boligformål, mens Jarlheimsletta, Fridheimskvartalet og Reina er områder som er i planleggingsfasen for den samme områdetransformasjonen.

JARLHEIMSLETTA I DAG

Jarlheimsletta i dag er et område preget av mye asfalt og industribebyggelse, hvorav det meste av bebyggelsen er oppført i etterkrigstiden. Unntaket er jugendbygningene som ble bygget som administrasjonsbygg for Trondheim Gassverk i 1908, og Vinmonopolets næringsbygning fra 1939, som ble okkupert og brukt som administrasjonsbygning av Tyskland under 2. verdenskrig.3 Disse er også de eneste bygningene som er planlagt bevart ved områdetransformasjonen.

I dag holder mange ulike aktører til på området, blant annet Leos Lekeland, Rolls Royce, Sykkelsentralen og Lilleby treningssenter. Området er i dag preget av bilbasert trafikk og lite grøntarealer, og er ikke et sted man ønsker å oppholde seg. Nærheten til både rekreasjonsområder som Ladestien og tilbud som E.C. Dahls Bryggeri, Trondheim buldresenter, HAVET arena og Leos Lekeland gjør likevel området til et sted med utadrettet aktivitet for byens befolkning.

Leos Lekeland

Ladestien

HAVET arena

Trondheim buldresenter

E.C. Dahls Bryggeri

Tungt trafikkerte veier langs Stiklestadveien og Jarleveien.

Haller og industrilokaler, introverte bygninger.

Gjerder og sperringer, få muligheter for gjennomgang i området.

Store asfaltflater, bilbasert tilkomst, lite grøntarealer.

SIKTLINJER OG GJENNOMGANGER

Området har stort potensiale for å forsterke siktlinjene og gjennomgangene for myke trafikanter.

JARLHEIMSLETTA I FRAMTIDA

Områdene Jarlheimsletta, Reina og Fridheimskvartalet er alle i gang med prosessene med omregulering fra industriformål til hovedsakelig sentrumsog boligformål. Dette vil innebære at det meste av dagens bebyggelse innenfor disse områdene vil bli revet, til fordel for 4-10 etasjes bygninger. Det meste av planlagt struktur er tenkt som kvartalsbebyggelse, med hovedvekt på boliger, men også med innslag av kontorer, barnehager, serveringssteder og annen utadrettet aktivitet på bakkeplan. På Jarlheimsletta og Reina er det også planlagt bydelsparker inne på området.4 Tilstøtende områder

som Lilleby og Øvre Nyhavna har allerede gjennomført den samme transformasjonen og har flere fullførte byggetrinn.

Vi tar i vårt prosjekt utgangspunkt i at området er ferdig utbygget, slik som foreslått i planforslagene. Der dette er uhensiktsmessig med tanke på bevaring av den eksisterende bebyggelsen i Jarleveien 8, vil vi likevel måtte gjøre kompromisser. Dette innebærer blant annet at planlagt bebyggelse og infrastruktur som overlapper med bebyggelsen i Jarleveien 8 ikke bygges eller omstruktureres.

Planforslag for Reina, Jarlheimsletta og Fridheimkvartalet. De tre planforslagene er utarbeidet av henholdsvis Lundhagem arkitekter, Pir II arkitekter og PKA Arkitekter. Blant forslagene er det Jarlheimsletta som har kommet lengst i prosessen.

Grøntområder kart 1:20 000

Som et kompromiss ved valg av skoletomt i bysituasjon tas det utgangspunkt i at også nærliggende uteområdet kan brukes i organiserte aktiviteter som skolen har. Eksempelvis ligger det idrettsbaner bare 70 meter unna skoletomta.

Funksjoner kart 1:10 000

Ved endt utbygging av Lade-Lilleby vil antall beboere drastisk øke og utadvente funksjoner forsvinne. Som en konsekvens av dette kan man tenke seg at skolen bør ha en rolle som møteplass med sambruk og flerbruk i sine arealer.

Utadvente funksjoner Bolig

Offentlige institusjoner

3.2 JARLEVEIEN 8A

Identifikasjoner

Adresse: Jarleveien 8A, 7041 Trondheim

Gårds/bruksnummer: 415/58

Arkitekt: Axel Guldahl jr.

Byggeår: 1962-1976

Vernestatus: Ikke vernet eller listeført

Tomtestørrelse: 7114 kvm

Bebygd areal (BYA): 3200

Nåværende eier: Dora eiendom

Nåværende leietaker: Rolls Royce, Tormax

Om

Jarleveien 8 er underinndelt i to adresser. Jarleveien 8A består av bebyggelsen som ble oppført i forbindelse med Riis Glass og Metall sin etablering på stedet rundt 1960, og er tegnet av Axel Guldahl jr. Jarleveien 8B består av jugendbygningene fra Trondheim gassverks tid, tegnet av Sverre Pedersen, i tillegg til et kaldtlager i nordenden.

Vi har besluttet å kun jobbe med Jarleveien

8A. Dette fordi jugendbygnigene i Jarleveien

8B er vernet, ikke rivningstruet, og fungerer godt til sin nåværende bruk - sykkelbutikk og boliger. Bygningen anses også som dårligere egnet som skolebygg, med tanke på de krav og forutsetninger dette stiller til bygningen.

Arkitekt Axel Guldahl jr. (1905-1985) er nummer to i rekken av tre generasjoner arkitekter innenfor sin familie. Familien Guldahl har gjennom sine karrierer vært med på å forme en rekke ulike bygninger i Trondheim og omegn. Axel Guldahl jr. ble uteksaminert ved arkitektutdanningen ved NTH i 1928. På denne tiden sto funksjonalismen sterkt i arkitekturbransjen, og denne stilepoken har preget mye av hans arkitektur. Dette kan blant annet ses på Ringve Skole, Bilhuset i Kjøpmannsgata og den gamle brannstasjonen i Søndre gate, som alle er en del av Axel Guldahl. jr sin prosjektportefølje.5

Stiklestadveien

Jarleveien 8A

Jarleveien8B

Jarleveien

A Administrasjonsbygg: Axel Guldahl jr., 1962

B Orginal lagerhall: Axel Guldahl jr., 1962

C Verkstedbygning: Axel Guldahl jr., 1962

D Utvidelse lager: Axel Guldahl jr., 1965

E Ny lagerhall: Ingeniør A. Hamstad AS, 1976

F Jugendbygning: Sverre Pedersen, 1917

G

Kaldtlager: Axel Guldahl jr., 1967

1943: Trondheim Gassverk bombes av allierte styrker, og gjenoppbygges de kommende årene

1960:

Andr. L. Riis AS kjøper gasstomta av Trondheim kommune for 314.548 kr.

1954: Trondheim Gassverk vedtas nedlagt, og stopper produksjonen tre år senere.

1917: Trondheim Gassverks anlegg på Jarlheimsletta står ferdig, tegnet av arkitekt Sverre Pedersen

1962:

Andr. L. Riis AS sitt anlegg for produksjon, lagring og distribusjon står ferdig, tegnet av arkitekt Axel Guldahl jr.

1965: Det bygges et tilbygg i norenden av verkstedsbygningen, i tillegg til et lagerskur.

1985: Riis Eiendom AS opprettes, og kjøper opp anlegget året etterpå.

2027: Leiekontrakten til leietakerene går ut, og prosessen med riving og boligbygging begynner.

2014: Nyhavna Teknopark AS, som er et datterselskap av Dora Eiendom AS kjøper opp anlegget, og driver med utleie av det.

1967:

Det bygges et kaldtlager som kobler seg på jugendbygningen.

1976: Lagerskuret rives, og en ny og større lagerhall bygges inntil verkstedsbygningen.

1982: Den gamle driftsbestyrerboligen for gassverket rives.

Historisk tidslinje for bygningene i Jarleveien 8

Fasade sør 1:300

Fasade vest 1:300