Heier på hverdagspappaer og ­mammaer

– Man trenger ikke doktorgrad i farskap eller morskap for å være en god forelder. For det barna dine trenger er deg. De trenger tryggheten av din tilstedeværelse.

Stortingsrepresentant, KrF-nestleder og firebarnsfar Dag Inge Ulstein forklarer ivrig hvorfor han synes det er så viktig å heie fram hverdagspappaer og hverdagsmammaer og den jobben de gjør.

– Forskning viser at jevnlig middagsspising sammen, lesestunder og bare det å prate sammen øker barnas verbale og matematiske forståelse, og har stor betydning for hvordan det går senere i livet. Det viktigste er med andre ord de≈små tingene vi gjør sammen, i en vanlig hverdag. Mammaer og pappaer betyr mer enn vi aner og de fortjener en stor takk for den jobben de gjør!

På spørsmålet om hvilken rolle politikken skal spille i dette svarer Ulstein at det først og fremst handler om å legge til rette.

– Vi KrF-ere pleier jo å si at vi skal styrke og støtte familiene, ikke styre dem. Det er så sant! Det betyr blant annet å legge til rette for valgfrihet, fordi barn, foreldre og familier er forskjellige og det er familiene selv som vet best hva som passer for nettopp dem. Det handler også om trygghet. KrF prioriterer å styrke barnefamilienes økonomi, sier Ulstein.

– Dette er noe KrF lenge har levert på og det gjør vi fortsatt. Da vi var i regjering økte vi barnetrygden for første gang på over 20 år, vi styrket engangsstønaden og kontantstøtten og vi innførte fritidskortet. Det er vi stolte av. Men, vi er langt fra fornøyde. Som partileder Olaug Bollestad snakket om i sin tale til Landskonferansen i slutten av januar så må norsk politikk bort fra tendensen til at familiepolitikken først og fremst brukes til å styrke likestilling eller arbeidslinja. Det er «familielinja» - det som er best for barna og familiene, som bør vær førende.

Hva er de viktigste tiltakene som kan gi familiene denne valgfriheten og tryggheten?

-Barnetrygd, kontantstøtte og tilgjengelige barnehageplasser med høy kvalitet er alt veldig viktig for å sikre valgfrihet, sier Ulstein, og fortsetter:

- Barnetrygden er også svært effektivt i kampen mot barnefattigdom, noe som har blitt bekreftet av nye tall fra SSB. Tallene viser at økningen i barnetrygden som KrF fikk til i regjering har ført til en betydelig reduksjon i antallet barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Derfor er det så tragisk at regjeringen nå kuttet barnetrygden ved å ikke prisjustere den i budsjettet. Selv om SV fikk rettet opp litt av kuttet i budsjettforhandlingene, gjør prisøkningen at det fortsatt ligger an til et reelt kutt i barnetrygden.

En moderne familiepolitikk

Når Ulstein blir utfordret på hva en moderne familiepolitikk handler om, svarer han å gi familiene mer tid sammen, gode og fleksible støtteordninger – og et arbeidsliv som legger til rette for at familie og jobb kan kombineres.

Når KrF snakker om familiepolitikk, snakkes det ofte om småbarnsfasen. Hva med de familiene som har fått litt eldre barn, har KrF politikk for dem også?

– Absolutt, og vi har bestemt oss for å jobbe enda mer med politikk for de familiene som har eldre barn. Tidsklemma kan kjennes like påtrengende når barna er litt eldre, og du føler du driver taxibedrift på si, med privat kjøring til og fra fotballtrening og andre fritidsaktiviteter.

På spørsmålet om hva slags politikk Ulstein tenker er relevant for familier med større barn peker han på to viktige grep som KrF foreslår, som han tror mange foreldre vil nikke anerkjennende til.

– For det første, må vi sikre at alle barn mulighet til å delta i fellesskapet. KrFs svar på det er fritidskortet for alle barn fra 6 til 18 år. Det er ubyråkratisk, enkelt og målrettet. Flere nyhetsreportasjer den siste tiden har fortalt om barn og unge som står i fare for å droppe ut av idrett og frivillighet på grunn av at foreldrene opplever trangere økonomi. Her er fritidskortet et konkret svar.

– For det andre, tenker jeg at KrF forslaget om reversering av seksårsreformen i barneskolen blir viktig. Evalueringen av reformen viser at intensjonene bak reformen ikke blir møtt. I stedet for lekbasert læring og frilek, har det blitt mer stillesitting, kartleggingstester og tavleundervisning. Når vi vet at stadig mer skjermbruk også stjeler tid fra den frie og barnestyrte leken, blir det desto viktigere å ta grep. Vi må gjøre første klasse om til en førskoleklasse. Vi må erstatte læringstrykk med lek. Forskningen er entydig på at å ta leken fra barna har negative sosiale og psykiske effekter, og det bedrer heller ikke skoleresultatene. Særlig er det mange gutter som sliter med tidlig skolestart.