Kristendemokratiets betydning ­ før og nå

Tekst: Eilev Hegstad, doktorgradsstipendiat ved OsloMet, redaktør av boka Kristendemokrati (2023) og nestleder i Søndre Nordstrand KrF

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Det Europa som i dag står samlet mot Putins invasjon av Ukraina og kjemper for våre felles verdier er formet av kristendemokrater i etterkrigstiden. Det viser at vi som kristendemokrater har mye å være stolte av, men også at vi har et stort ansvar for å fortsette å forme verden til det bedre fremover.

Den kristendemokratiske tidsalder i Europa

Det er den politiske idéhistorikeren, Jan-Werner Müller, som har skrevet at «hvis man måtte velge en idéog partipolitiskbevegelse som har skapt den politiske verden som europeere lever i i dag, så må svaret være kristendemokrati». Dette begrunner han med at kristendemokratiske partier var sentrale når etterkrigstidens grunnlover skulle skrives og velferdsstatene ble utviklet. Samtidig med at KrF fikk sitt gjennomslag som nasjonalt parti trådte søsterpartiene Christlich Demokratishce Union i Tyskland og Democracia Cristiana i Italia inn i regjeringskontorene. Disse tre partiene, sammen med en rekke andre søsterpartier, samlet oppslutning om en politikk basert på kristne verdier. En politikk som sto i radikal motsetning til de totalitære regimene – nazismen og fascismen – som hadde styrt landene under krigen. Dette var innledningen til den kristendemokratiske tidsalder i Europa.

Kristendemokrater spilte en avgjørende rolle i å skape tettere samarbeid mellom stater, særlig gjennom opprettelsen av det vi i dag kjenner som Den europeiske union (EU). Selv om Norge er ‘utenfor og innenfor’, for å bruke tittelen på Europautredningen, og KrF er det eneste EØS-entusiastiske partiet, er det klart at EU har vært viktig – og fortsatt er viktig – for europeeres og nordmenns hverdag. Det er blitt spesielt tydelig gjennom felles innkjøp av vaksiner under koronapandemien, en felles politikk imot Russlands krigføring og energikrisen.

Et folkparti som bygger velferdssamfunnet

Kristendemokrater har med andre ord mye å være stolte av, men ingen grunn til å hvile på laurbærene. Hva er det kristendemokratisk tenkning kan bidra med i et Europa i krise? En sentral del av kristendemokratisk tenkning er folkepartitanken. Som et Kristelig Folkeparti skal vi være til for hele folket og være brobygger mellom ulike interesser. Arbeiderpartiets slagord «Nå er det vanlige folks tur», et slagord som nører opp under interessekamp, er utenkelig for et ekte folkeparti.

I et samfunn hvor flere opplever at lommeboka ikke helt strekker til og det må prioriteres hardere, både i privatøkonomien og i det offentlige, er det verdt å ta fram KrF slagordet “vil vi ha mer, eller vil vi ha det bedre”. Ikke som en erstatning for å hjelpe de som trenger det, men for å minne oss selv på at det ikke er penger som gjør oss lyk-

Som et Kristelig Folkeparti skal vi være til for hele folket og være brobygger mellom ulike interesser.

– Eilev Hegstad

kelige, men tilhørighet, relasjoner og anerkjennelse. For kristendemokrater har det alltid vært viktig å underlegge økonomien menneskelige hensyn og kjempe for en sosial markedsøkonomi. Statsviteren Kees van Kersbergen har påpekt at kristendemokrater har stått for en egen velferdsstatsmodell –eller kanskje bedre betegnet som velferdssamfunnsmodell – hvor ideelle aktører spiller en sentral rolle.

I et Europa i krise kan det være nyttig å se tilbake til de kristendemokratiske partienes røtter for å minne oss selv på viktigheten av et syn på mennesket som legger dets ukrenkelighet til grunn, av internasjonalt samarbeid som reduserer faren for krig og bidrar til å løse felles utfordringer og en økonomisk tenkning som ivaretar menneskelig hensyn og solidaritet med de som trenger det mest.