__MAIN_TEXT__

Page 1

lokallagsheftet Bli inspirert!

1


Innhold Kjære lokallagshelt

Innledning

5

Kapittel 1

Om KRIK Visjon, formål og verdier KRIKs oppbygning De fire store leirene KRIKs internasjonale arbeid

Informasjon om KRIK

8 9 10 13 14

Kapittel 2

Lokallag

Hva er et lokallag? Hvordan starte et lokallag Hvordan drive et lokallag Lokallagsøkonomi/støtteordninger Hvordan bruke Min Side En god leder Å lede et lokallag Spilleregler for KRIK-ledere Ledertrening i KRIK KRIK-treningen Forslag til en KRIK-trening Andakt og forkynnelse Hvordan holde kontroll i gymsalen Lokallag i menigheten FamilieKRIK KRIK-konfirmanten

18 19 20 22 24 26 28 29 30 32 32 34 39 40 42 44

Kapittel 3

KRIK-leker Bibelmix

2

Ressurser

48 62


Leker Aktiviteter med ball

21 i basket Basketstaffetter Dansk kanonball Finsk softball Flaggfotball Gamle-Adam-fotball Hjørnefotball Hjørnevolleyball Innebandy-sisten Kanonball med 2 eller 3 baller Killer Kjegleforsvar Klappeball KRIK-ball Matteball Poengball Rugby med matte som mål Rush-volleyball Sittefotball med bevegelige mål Sjøslaget Skotennis-fotball Slå ut naboens ball Trebein-fotball Ultimate-ertepose

Aktiviteter uten ball

Blekkspruten Blitz-leken Bokstavkunsten Bryting Fang og klapp Hauk og due Hinke mot hverandre Hund og hare Katt og mus Rekkesisten (haukene på rekke) Riktig antall grupper Salt og pepper-sisten Snipp og Snapp Toget går Troll og stein Vinn eller kom

49 49 51 52 52 50 50 51 50 51 50 53 53 53 53 49 51 51 50 49 49 49 50 53

Ringleker

Avisleken Bil og garasje Blunkeleken Bussen Hviskeleken Se opp for bruskassa Ulver i stolringen

Trygghetsleker

Baklengs fall fra scena Tømmerrenna

57 58

Diverse leker/konkurranser

Fjærhåndball Matteløp Stiv heks med komplimenter Stratego Ta-imot-gi leken Tautrekking Tullballsisten Ultimate-ertepose

Stafetter

54 55 56 55 54 53 55 54 54 54 56 55 55 55 54 54

57 56 57 56 57 57 56

Ballstafett 1 Ballstafett 2 Hinderløypestafetter Madrassleken Madrass-stafetten Skiskyting med basketball Tømmerstokken

58 58 58 58 58 58 58 59

60 60 60 60 60 61 60

3


Bidragsytere til lokallagsheftet: Endre Vignes, Jorann Kamperhaug, Anders Bjerke Os, Kjetil Osnes Bøe, Janie Therese Norheim, Per Ove Malmin, Anne Mari Vadset, Elise Ulland, Jan Tore Risdal, Kjell Markset, m.fl. Layout: Torstein Kiserud/Christoffer Nohre Forsidefoto: Sigve Ferstad Baksidefoto: Per Arne Kvamsø Foto: KRIK Media. Bildene i dette heftet er hentet fra KRIK arrangementer og ulike lokallagstreninger. Trykket av Gunnarshaug AS Antall sider: 66 Papir: G-print 170 g. Utgitt av KRIK Sentralt 2013, revidert 2018

4

KRIK - Kristen idrettskontakt 2018 Postadresse: Pb. 3822 Ullevål stadion, 0805 OSLO Besøksadresse: Ullevål Stadion, Sognsveien 75A, 0855 OSLO Tlf.: 22 58 80 20 - E-post: krik@krik.no Kontonummer: 3000.17.12256 www.krik.no


ffChristoffer Nohre

Innledning

Kjære lokallagshelt Ditt arbeidsredskap

Lokallagsarbeidet utgjør én av mange viktige grunnsøyler i KRIK-arbeidet. KRIK vil bygge mennesker, fellesskap, samfunn og Guds rike. Når idrettsinteressert ungdom kommer sammen hver uke på KRIK-trening skjer det noe! KRIK bygger relasjoner og vennskap. I KRIK beveger vi kulturer og holdninger med idrettsglede, trosglede og livsglede. Lokallagsheftet følger lokallaget og er et arbeidsredskap. Forhåpentligvis vil den gi inspirasjon, ideer og nyttig hjelp til et spennende arbeid. I tillegg håper vi den kan fungere som en idébank både til andakter og aktiviteter på KRIK-treningene. Her skal vi prøve å gi et bilde av hva KRIK er, og hvordan dere kan drive et lokallag. I tillegg er det egne sider med praktiske tips til organisering av lokallag, fra styre til trening og andakt. Den har også en idébank med mange gode tips til aktiviteter. Vi håper heftet kan bli til nytte og velsignelse i det lokale KRIK-arbeidet. Den er også å finne på hjemmesiden til KRIK (www.krik.no). Lykke til i en veldig viktig tjeneste! KRIK-kontoret

5


6


ffChristian Remøy

Kapittel 1

Informasjon om KRIK For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17,28a

7


ffAnders Bjerke Os

Kap. 1.1

Om KRIK Kristen Idrettskontakt, KRIK, er en kristen barne- og ungdomsorganisasjon som så dagens lys i 1981. KRIK er ikke et vanlig idrettslag, men et fellesskap som samler kristne og ikke-kristne ungdommer til sosialt samvær, aktivitet og andakt. KRIKs hovedmålgruppe er ungdom og unge voksne i aldersgruppen 1325 år. Hvert år arrangerer KRIK ulike leirer, arrangementer og kurs for denne aldersgruppen. I tillegg har KRIK flere hundre lokallag som er spredt utover hele landet. KRIK ønsker å være et lavterskeltilbud for at idrettsglade ungdommer på alle nivåer skal ha tilbud om et kristent fellesskap. KRIK ønsker gjennom sitt arbeid å være et kontaktledd mellom kirke og idrettslag, og arbeider på tvers av landegrenser, idrettsgrener, idrettsklubber, kirkegrenser, prestasjonsnivå og alder. Gjennom dette ønsker KRIK å hjelpe kristen ungdom til å være kristne i sitt idrettslag, motivere idrettsfolk til å delta aktivt i kirke og menighet og bevare mennesker i troen på Jesus Kristus. KRIK ønsker å være synlige og aktive i ulike kanaler slik at medlemmer, frivillige og andre enkelt kan finne den informasjonen de ønsker – når de ønsker det. Nettsiden vår, krik.no, er vår viktigste informasjonskilde – med oppdatert informasjon om leir, lokallag og nyheter om det som ellers rører seg i KRIK. Utover dette finner du mye annen moro og informasjon på Facebook (KRIK, Kristen Idrettskontakt), Instagram (Krikstagram), Youtube (KRIK-filmer), i KRIKs nyhetsbrev og i medlemsbladet vårt KRIKnytt. Følg oss – og tips oss gjerne!

8


ffSindre Klakegg

Kap. 1.2

Visjon, formål og verdier KRIKs visjon er å skape idrettslgede, trosglede og livsglede. •• Idrettsglede: Glede og takknemlighet for muligheten vi har til bevegelse, idrett og konkurranse. Glede over å utvikle seg, mestre noe og stadig strekke seg etter å få til noe nytt. •• Trosglede: Glede og takknemlighet for nåden og tilgivelsen gjennom troen på Jesus gir inspirasjon til å leve som en kristen. •• Livsglede: Glede over livet, fellesskapet og skaperverket. Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. KRIKs kjerneverdier er: •• Glede: Idrettsglede, trosglede og livsglede •• Frihet: KRIK ønsker å være tverrkirkelig og ha rom for mangfoldet. I KRIK ønsker vi å ha stor frihet til å prøve nye ting, nye metoder og konsepter. Vi ønsker at det skal være kort vei fra idé til handling. Vi opplever at drømmer og pågangsmot er en sterk kombinasjon. •• Stolthet: KRIK er et resultat av mange mennesker som har idrett og Jesus som viktige elementer i livet sitt. Vi opplever det berikende å være i et miljø der begge disse elementene er sterkt til stede. KRIK skal være noe en kan være stolt av! Samtidig ønsker vi å gi Gud æren og vise ydmykhet overfor andre mennesker •• Tydelighet: KRIK ønsker å være tydelige på hva vi står for, hva vi tror på, hvilke verdier vi setter høyt og hvilke mål vi har for arbeidet. I KRIK ønsker vi en klar Jesus-forkynnelse. Vi ønsker å legge vekt på det sentrale i den kristne tro. For det er i Ham vi lever, beveger oss og er til (Apg 17,28a)

9


ffSigve Ferstad

Kap. 1.3

KRIKs oppbygning KRIK er bygget opp av mange ulike byggeklosser, der de ulike klossene har hvert sitt ansvarsområde. På denne måten får alle medlemmer muligheten til å påvirke hvem som eksempelvis sitter i landsstyret, men også hvordan ens eget lokallag skal drives. Kort oppsummert er KRIK bygget opp slik: Enkeltmedlemmer i KRIK er medlem av KRIK sentralt, og kan knyttes til et lokallag. I enkelte fylker har lokallagene representanter i et styre som danner et distriktsstyre. I distriktene er det distriktmedarbeidere som er ansatt i KRIK. Distriktsmedarbeiderne skal jobbe for lokallagene og fungerer også som et viktig bindeledd til KRIK-administrasjonen. Landsstyret

10

har det overordnede ansvaret for å legge langtidsplanene for KRIK, og medlemmene til landsstyret velges på den årlige generalforsamlingen – KRIKs øverste organ. Generalforsamlingen er det høyeste vedtaksføre organet i KRIK. Her har alle medlemmer møte-, tale- og stemmerett. Generalforsamlingen avholdes hvert år. På hver generalforsamling velges KRIKs landsstyre. Landsstyrets oppgave er å forvalte KRIKs midler på beste mulig måte og har det overordnede ansvaret for det som skjer i KRIK mellom generalforsamlingene. Administrasjonen i KRIK er de som er ansatt i KRIK og har ansvaret for


den daglige driften av KRIK. KRIKadministrasjonen består av mange fulltids- og deltidsansatte som hver dag jobber for å sette landsstyrets planer og strategier ut i livet. I tillegg har administrasjonen en viktig funksjon som et serviceorgan ut mot medlemmer og frivillige. Distriktsmedarbeiderne er også ansatt i KRIK og jobber ute i distriktene. Distriktsmedarbeiderne jobber med utvikling og oppfølging av lokallag. I tillegg jobber de med ledertrening, drar i gang lokale arrangementer og setter opp fellesturer til de største KRIKleirene.

fra distrikt til distrikt, alt etter hva det er behov for. Noen av oppgavene kan være å arrangere fellesarrangementer eller sende inn offentlige søknader på vegne av hele distriktet. KRIKs lokallag er selve ryggraden i organisasjonen. Lokallagene driver aktiviteter for enkeltmedlemmene og bidrar til kontakt mellom medlemmer og KRIK sentralt. Lokallagene er på mange måter «KRIK i hverdagen» og er et viktig tilbud for KRIKere mellom de store leirene. Du finner hele tiden KRIKs oppdaterte lover på www.krik.no.

I mange distrikter finnes det egne distriktsstyrer. Dette er et fellesstyre for flere lokallag i samme distrikt. Oppgavene til distriktsstyret varierer

11


ffSigve Ferstad

12


ffSigve Ferstad

Kap. 1.4

De fire store leirene KRIK arrangerer flere leirer og arrangementer som ungdommer i ditt lokallag eller din menighet kan være med på. Felles for alle leirene er at dagene består av morgen- og kveldsmøter, aktivitet og godt fellesskap.

konfACTION

ARENA

- HVOR: Bø i Telemark - HVEM: Konfirmanter - HVA: En konfirmantleir fra øverste hylle! - NÅR: fredag i uke 25 - tirsdag i uke 26* Mer informasjon: krik.no/konfaction

- HVOR: Dvergsnestangen, Kristiansand - HVEM: 16-22 år - HVA: Idyllisk sensommer på Sørlandet! - NÅR: tirsdag-søndag i uke 32* Mer informasjon: krik.no/arena

ACTION

EXPLORE

- HVOR: Bø i Telemark - HVEM: 14-17 år - HVA: Pangstart på sommerferien! - NÅR: tirsdag-lørdag i uke 26* Mer informasjon: krik.no/arena

- HVOR: Håkons Hall, Lillehammer - HVEM: 15-20 år - HVA: Tidenes nyttårsfeiring! - NÅR: 28. desember – 1. januar Mer informasjon: krik.no/explore

* Med forbehold om endringer

13


ffSondre Ringsevjen

Kap. 1.5

KRIKs internasjonale arbeid KRIKs internasjonale arbeid ble etablert i 1993, og har tradisjonelt gått under navnet CHRISC (Christian Sports Contact). Tidlig på 2000-tallet ble lokale organisasjoner – CHRISCorganisasjoner – opprettet i Kenya, Tanzania og Uganda. Målsettingen var å bygge kristne idrettsorganisasjoner i Øst-Afrika for å styrke barn og unges muligheter og stilling i samfunnet. Idrett, ledertrening og kristen tro har alltid vært sentrale komponenter i arbeidet. I det siste har KRIK jobbet aktivt med en restrukturering av det internasjonale arbeidet. Fra å være moderorganisasjon med hovedansvaret for drift av CHRISCorganisasjonene, har KRIK gått over i en ny form for partnerskap der CHRISCorganisasjonene er lokalt forankret og selvstendige enheter. KRIKs rolle er nå som partner og støttespiller inn mot noen av disse organisasjonene.

14

I Norge er KRIK en grasrotorganisasjon hvor frivillighet står sentralt – der de til enhver tid engasjerte ungdommene får sette sitt preg på arbeidet som drives. I CHRISC-organisasjonene skjer også dette: barn og unge får delta i trygge og gode fellesskap, og hverdagens mange utfordringer kan glemmes for et øyeblikk. I KRIKs internasjonale arbeid brukes idrett som et viktig verktøy for å nå ut til ungdommer. Ledertrening står sentralt, og i prosjektene som drives får ungdom tidlig ansvar. På CHRISCtreninger og samlinger blir det også gitt nyttig helseinformasjon, blant annet om hvordan en kan forebygge hiv/aids. Vårt håp er at CHRISC-arbeidet inspirerer barn og unge i Øst-Afrika til å ta sunne valg for egen fremtid! KRIK har egne undergrupper, såkalte CHRISC-grupper, i flere av Norges største byer. Gruppene har ofte


ffCHRISC arkiv

tilknytning til studentKRIK i den respektive byen og representerer hver sin CHRISC-organisasjon i ØstAfrika. CHRISC-gruppene har egne styrer – sammensatt av studenter og unge voksne – som brenner for KRIK og vårt internasjonale arbeid. Årlig arrangeres seminarer, treninger og sosiale happenings til inntekt for KRIKs internasjonale arbeid. KRIK ønsker at unge både i og utenfor Norge skal få dele idrettsglede, livsglede og trosglede. Derfor har KRIK som målsetting at det internasjonale arbeidet blir en naturlig del av lokallagsarbeidet i Norge. Slik kan enda flere bli inspirert, høre om og engasjeres av vårt internasjonale arbeid. Hva kan ditt lokallag bidra med? KRIK trenger lokallagsengasjement og det er kun kreativiteten som setter grenser for hva man kan finne på!

Ditt lokallag er hjertelig velkommen til å arrangere loppemarked, nattcup, temakveld, misjonsløp etc. til inntekt for KRIKs internasjonale arbeid. Pengene dere samler inn kan overføres til følgende kontonummer: 3000.23.92271. Husk å merke støtten med «Støtte til CHRISC». KRIK Gi en dag Den siste lørdagen i oktober hvert år har vi en stor dugnad til inntekt for KRIKs internasjonale arbeid. Dette er en real festdag (det må selvfølgelig ikke være på denne lørdagen) hvor deltakerne i lokallaget kan få være med og samle inn penger til ungdom som kanskje ikke har det like bra. Dere kan male et hus, arrangere en tacokveld med inngangspenger, holde et loppemarked eller bare en god, gammeldags fest. Bruk fantasien – pengene dere samler inn går uavkortet til CHRISC-prosjektene i Øst-Afrika!

15


ffChristoffer Nohre

16


Kapittel 2

Lokallag For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17,28a

17


ffStian Gustafsson

Kapittel 2.1

Hva er et lokallag? Et lokallag er «KRIK i hverdagen» og er det som driver KRIK mellom de store leirene. Et KRIK-lokallag skal være et åpent og inkluderende samlingspunkt der idrett, lek og tro blir kombinert – og der alle kan komme som de er. Et lokallag er en del av et større KRIKarbeid. Det innebærer blant annet at lokallaget drives i tråd med KRIKs vedtekter for lokallag. Disse finner du på krik.no/lokallag. Se side 21 for utdypende informasjon. Det er ingen spesiell oppskrift på hvordan et KRIK-lokallag skal eller må være. I dag finnes det lokallag for flere ulike målgrupper: ungdommer, studenter og familier. KRIK-lokallag blir også brukt i menighetsarbeid, blant annet for konfirmanter. Dette kan du lese mer om på side 40

18

Tradisjonelt har KRIK-treninger foregått i en gymsal. En trening er ofte delt i tre: 1) Oppvarming – gjerne en lek eller to 2) Pause – med en andakt 3) Hovedaktivitet Samtidig ser vi i dag et voksende og mer kreativt lokallagsarbeid i KRIK. Noen lokallag drar på turer i skogen og til fjells. Andre lokallag fokuserer kun på én idrett, f.eks. dans eller ski. Kun fantasien setter grenser for hva man kan finne på i et lokallag. Vi i KRIK vil oppfordre deg til å tenke stort, fritt og kreativt om hva som kunne egnet seg som aktivitet i ditt allerede eksisterende – eller nye – lokallag! Gjengen på KRIK-kontoret ønsker gjerne å hjelpe deg med å realisere dine ideer og støtte ditt engasjement, så ikke nøl med å ta kontakt!


ffHeidi Olsen

Kap. 2.2

Hvordan starte et lokallag Er du gira på å starte lokallag? Følger du de enkle stegene under er lokallaget i gang på et blunk. 1) Registrer lokallaget på krik.no. Etter registrering vil du fortløpende få en oppstartsmail med mye nyttig informasjon. Fort gjort og superenkelt! 2) Invitér til et møte der lokallagsstyret opprettes. For å opprette et styre må dere være minst fem personer. 3) Registrer lokallaget i Brønnøysundregistret og få et organisasjonsnummer. Dette gjør dere enkelt på https://www.brreg.no/. 4) Opprett bankkonto så lokallaget har selvstendig økonomi. 5) Registrer lokallagsmedlemmer på Min Side. 6) Søk oppstartstøtte på Min Side. Når lokallaget er registrert på krik.no får lokallagsleder en mail fra KRIK med nyttig informasjon angående oppstart og drift av lokallag. I tillegg finner du mye god og viktig informasjon i dette heftet. Et lokallag er morsommere å drive sammen med flere. Hør med venner på skolen, i menigheten eller i idrettslaget om de er gira på å bli med å starte, så blir dere en fin gjeng i styret! Det er styret som leder lokallaget. Les mer om styrearbeid på side 28. Alle lokallag oppfordres til å registrere seg i Brønnøysundregistret. Da vil lokallaget etableres som en egen enhet og få organisasjonsnummer som trengs når det skal opprettes bankkonto eller hvis det skal søkes om midler fra andre enn KRIK. Les mer om lokallagsøkonomi på side 22. Lokallagsleder vil få oversikt over lokallaget på krik.no/minside. Det er også via Min Side at det søkes om støtte og man registrerer medlemmer. Utfyllende informasjon om dette finnes på side 24.

19


ffChristoffer Nohre

Kapittel 2.3

Hvordan drive et lokallag KRIK ønsker å gi deg som lokallagsleder noen tips som kan gjøre lokallagsarbeidet enklere. Etter at lokallaget er registrert hos KRIK må man jobbe med rekruttering, promotering og opprettholdelse. Her kommer noen tips for å ivareta dette: Medlemskap Vi ønsker at alle som deltar i lokallag skal være KRIK-medlemmer. Hvert KRIK-medlem utløser støtte til lokallag og KRIK sentralt, noe som hjelper oss å fortsette og utvikle vårt viktige arbeid. Ved å være KRIK-medlemmer vil deltakerne føle en sterkere tilknytning til KRIK. I tillegg kan det føre til et stabilt fremmøte i lokallaget. Som KRIK-medlem får du: •• Gleden av å støtte og være en del av et godt kristent arbeid som gjør Jesus kjent •• Møte-, tale- og stemmerett på KRIKs generalforsamling •• KRIKnytt to ganger i året og nyhetsbrev på e-post

20

•• Rabatt på KRIK-leirer og på KRIKprodukter Hvordan blir man KRIK-medlem? •• Gå inn på krik.no/minside og registrer deg som nytt medlem •• Ordinært medlemskap i KRIK koster 100 kroner i året •• Familiemedlemskap i KRIK koster 250 kroner i året. Fra og med familiemedlem nr. 6 må du betale 50 kroner ekstra per person •• For større grupper (f. eks. konfirmanter) som ønsker medlemskap kan lokallagsleder finne medlemsskjema på Min Side. Medlemsskjema kan fylles ut elektronisk eller manuelt, signeres og sendes til KRIK sentralt. Samtidig som medlemslisten sendes inn, må medlemskontingenten overføres til vårt kontonummer: 3000.17.12256. Merk betalingen «Navn lokallag + medlemskontingent». NB! Medlemmene blir ikke registrert før pengene er på konto


Hvis man melder seg inn etter 1. juli og ikke var medlem året før, dekker medlemsavgiften ut inneværende år og hele det påfølgende året. Er du usikker på om noen allerede har betalt sitt medlemskap? Gå inn på Min Side på krik.no og let dem opp i medlemslisten der. Årsrapport For at et lokallag skal være godkjent, må lokallagsleder sende årsrapport innen 1. februar det påfølgende året. Dersom lokallaget ikke er godkjent, vil ikke lokallaget eller KRIK sentralt få statlig støtte. Å levere årsrapport er enkelt og er gjort på få minutter på krik.no/minside under ”mitt lokallag”. For at et lokallag skal være godkjent (kunne få støtte fra KRIK) må lokallaget ha minst fem betalende medlemmer under 26 år. Vedtekter KRIK har egne vedtekter for sine lokallag. Vedtektene finner du alltid på krik.no. Alle lokallag skal godkjenne og skrive under på vedtektene og sende disse tilbake til KRIK sentralt. Vedtektene er «loven» for lokallag i KRIK og er viktig for at alt KRIK-arbeid drives etter KRIKs formål. Markedsføring Når et lokallag skal markedsføre seg er det lurt å tenke på hvilken målgruppe man skal nå, slik at man kan finne ut hvor man bør drive markedsføring. Et tips er å drive aktiv markedsføring i starten av et semester når mange er på utkikk etter nye fritidsaktiviteter. Heng opp plakater på skoler, i butikken, på busstopp og lignende. Lag en gruppe på Facebook som deltakerne kan bli medlem av. Her kan lokallagslederne dele informasjon om tid og sted for treningene og andre arrangementer

i regi av lokallaget. Sett gjerne inn en annonse i lokalavisen. Opplys om tid og sted for lokallagstreningene på gudstjenester, ungdomsklubber, møter og lignende. Rekruttering av ledere Noe av det viktigste i en ledergruppe er å ha fokus på rekruttering av nye ledere. Hold øyne og ører oppe for nye potensielle ledere. For at et lederbytte i lokallaget skal gå så bra som mulig, er gradvis utskifting viktig å ha i bakhodet. Før en leder gir seg, er det viktig å ha en ny på plass. På den måten blir lokallaget drevet videre. Noen tips til dette arbeidet er å vise tillit ved å gi videre litt og litt ansvar. Det kan begynne med så enkle og praktiske ting som å dele opp i lag og dele ut vester, før det blir større ting etter hvert. Ta potensielle ledere med på ledersamlinger og styremøter. Ikke velg ut én person til å dra lokallaget videre, men vær bevisst på viktigheten av at noen kan gjøre dette sammen. Prioriter lederkurs til ledere og kommende ledere. Det skal være både gøy og attraktivt å være KRIK-leder. Derfor er det viktig å satse på å bygge ledere og kvalitetssikre de lederne som er. Bruk lokallagets økonomi til å sende ledere og kommende ledere på lederkurs. Dette er det også mange menigheter som ønsker å støtte. Dere kan også benytte dere av KRIKs ledertreningstilbud, LEDora, som du kan lese mer om på side 30.

21


Kapittel 2.3.1

Lokallagsøkonomi/støtteordninger Det trenger ikke å koste mye å drive et lokallag. Leie av hall og utstyr vil ofte være de største kostnadene, men størrelsen på disse kostnadene vil variere mye fra lokallag til lokallag. Under finner du informasjon om hvilke støtteordninger et lokallag kan benytte seg av. Frifond Frifondsmidler er en statlig pott med penger som KRIK forvalter videre til sine aktive lokallag. Hvert enkelt lokallag kan søke om å få en del av disse midlene. Alle godkjente lokallag som søker får et minstebeløp, deretter får de et beløp per lokallagsmedlem. Lokallagsleder søker om frifondsmidler på krik.no/minside, se side 24 For at lokallaget skal få mest mulig frifondsmidler er det lurt å oppmuntre deltakere i lokallaget til å bli KRIK-medlemmer. Det koster 100 kroner i året. Se side 20 for mer informasjon. Det er tre ulike ordninger for frifondsstøtte: Oppstartstøtte Når et nytt lokallag registreres og defineres som et godkjent lokallag blir det gitt en oppstartstøtte på 8000 kroner. Driftstøtte Hvert år blir det gitt driftstøtte til alle godkjente lokallag som søker. Dette kan lokallagsleder søke om på krik.no/minside, se side 24. Dette er midler som brukes til den ordinære driften i lokallaget. Prosjektstøtte Hvis lokallaget ønsker å gjøre noe utenom det vanlige – ha trening med en vri, arrangere turnering, spise mat sammen, dra på tur, osv. er det mulig å søke om prosjektstøtte. Disse pengene skal da gå til det prosjektet det søkes om støtte til. Du finner mal for søknad om prosjektstøtte på krik.no. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av prosjektet det søkes om støtte til. Søknaden sendes til frifond@ krik.no. Frifondstøtte gis kun til godkjente lokallag. Da er det disse reglene som gjelder: 1) Lokallaget følger KRIKs vedtekter 2) Lokallaget har fem betalende KRIK-medlemmer under 26 år 3) Lokallaget har selvstendig økonomi 4) Lokallaget har levert godkjent årsrapport 5) Lokallaget har et demokratisk valgt styre Vi oppfordrer lokallag til å opprette egen bankkonto for lokallaget. Et av kravene for å bli et godkjent lokallag og motta frifondsstøtte er å ha selvstendig økonomi.

22


For å opprette ny bankkonto trenger man et organisasjonsnummer. Dermed må lokallaget registreres i Brønnøysundregisteret. Dette gjør man på brreg.no. For at et lokallag skal være godkjent og motta støtte finnes det to ulike måter å organisere økonomien på: 1) Registrer lokallaget i Brønnøysundregisteret slik at lokallaget mottar organisasjonsnummer. Opprett en bankkonto med organisasjonsnummeret. Lokallaget blir ikke økonomisk tilknyttet menigheten. 2) Lokallaget bruker menighetens organisasjonsnummer og oppretter egen bankkonto. Menigheten skal ikke føre regnskap for lokallagets økonomi, dette har lokallaget selv ansvar for. Dersom lokallaget er under menighetens organisasjonsnummer og/eller bankkonto bør det bli avtalt mellom partene hvem som eier utstyr, og hvem som skal ha utstyret ved en eventuell oppløsning av lokallaget - slik at man unngår misforståelser senere. Merverdiavgiftskompensasjon Lokallag kan søke om merverdiavgiftskompensasjon for kostnader i lokallaget. Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Der lokallaget bruker menighetens organisasjonsnummer

skal kompensasjonen likevel gis KRIK. Det kreves ingen rapportering om bruken av midlene i lokallaget. Den eneste forutsetningen for at et lokallag skal få merverdikompensasjon er at lokallaget fører et enkelt regnskap over inntekter, kostnader og eiendeler ved årets slutt. Regnskapet sendes til KRIK sentralt, som på vegne av lokallaget søker om merverdiavgiftskompensasjon. Kompensasjonen tilfaller lokallaget. Ekstra medlemsavgift Hvis lokallaget trenger mer penger er det en mulighet å ta en ekstra medlemsavgift som går direkte til lokallaget. Om lokallaget legges ned skal gjenstående midler på lokallagets konto overføres tilbake til KRIK sin konto: 3000.17.12256. Disse midlene vil bli brukt til aktivitet i andre lokallag. Andre ordninger Det er mulig for lokallag å søke støtte andre steder. Fylker, kommuner, bedrifter og lokale menigheter og forsamlinger kan ha ulike støtteordninger for et slikt arbeid. Når man søker om støtte hos andre som ikke kjenner KRIK er det fint å presentere hva KRIK er; en landsdekkende ungdomsorganisasjon som tilbyr et rusfritt og trygt miljø. Beskriv lokallagets aktivitet og at det er et lavterskeltilbud for ungdommer som ønsker et fellesskap med idrett og Jesus i fokus.

23


Kapittel 2.3.2

Hvordan bruke Min Side De fleste administrative oppgavene man har som lokallagsleder utføres på Min Side. I tillegg fungerer Min Side som en ressursside med mye nyttig informasjon som du kan lese mer om under. Mitt lokallag og krik.no På disse sidene kan dere endre informasjonen som skal gå ut i lokallagsoversikten på krik.no. Her kan det være lurt å informere om tid og sted for trening, slik at personer som søker etter lokallag i sitt nærmiljø får opp nyttig og relevant informasjon. Medlemmer Med denne funksjonen får du opp en liste over hvem som er medlemmer i ditt lokallag. Du kan velge om du vil søke på de som har betalt medlemskapet sentralt for inneværende år, om de er over eller under 26 år og om de deltar i lokallaget eller ikke. Dersom du har aktivert funksjonen for å registrere lokal kontingent under Mitt lokallag, får du også muligheten til å gjøre et søk på de som har betalt lokal kontingent. Medlemmer kan selv velge hvilket lokallag de ønsker å tilhøre når de logger seg på Min Side (under KRIKmedlem). Når vi mottar medlemsskjema fra et lokallag blir alle medlemmene på listen automatisk knyttet til det lokallaget. Skjema Medlemsskjema, ikke betalte Med denne funksjonen kan du enkelt få oversikt over personer som tilhører ditt lokallag, men som ikke har betalt medlemskapet for inneværende år. Et tips er å skrive ut dette skjemaet

24

før en lokallagssamling slik at du kan oppfordre de som ikke har betalt medlemskapet til å gjøre det. Mottar du penger lokalt kan du bare krysse av den personen det gjelder, skrive under på lista og sende den inn. Husk at dersom du nylig har sendt inn et medlemsskjema til oss, kan det ta noe tid før dette blir ført inn i KRIKdatabasen. Derfor kan det dukke opp navn i denne lista som nylig har betalt medlemskapet. Medlemsskjema, ikke betalte - kun deltakende Tilsvarende som over, men denne tar kun med de som er markert som deltakende i medlemslista. Se mer info om merking som deltakende under funksjonen Medlemmer. Nye medlemmer Dette er kun en link til det ordinære medlemsskjemaet for nye medlemmer i KRIK. SMS Med SMS-funksjonen kan du enkelt sende ut tekstmelding til deltakere i lokallaget ditt. Denne tjenesten kan være til god nytte hvis du skal informere om en trening, tur eller hva det måtte være. Dette koster 56 øre per melding og blir fakturert ditt lokallag. Årsrapport På denne siden kan du sende inn årsrapport for lokallaget. Leder fyller inn de tomme feltene med informasjonen vi trenger og sender inn. Frist for å levere årsrapport er 1. februar.


fffaksimile av krik.no/minside

25


ffKRIK arkiv

Kapittel 2.4

En god leder KRIK er velsignet med mange gode medarbeidere og er en organisasjon i vekst fordi unge mennesker ønsker å ta ansvar og bety en forskjell i sitt nærmiljø. For å bevare KRIK sin gode lederkultur har vi skrevet ned det vi syntes er viktig: 1. Å være et forbilde «Jeg har gitt dere et forbilde. Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre» sier Jesus. (Johannes 13:15). I dagens ungdomsmiljøer er forkynnelsen gjennom levd liv viktig. Som lokallagsleder vil du være et forbilde for deltakerne. Hvordan du lever ditt liv vil være synlig for deltakerne, og vi oppfordrer ledere til å være bevisst den oppgaven som følger å være leder. Det er fint om deltakerne får se sterke og svake sider hos lederne. For kristne er Jesus et stort forbilde. Hvordan han levde sitt liv og møtte mennesker er noe Han selv ønsker at vi skal lære av. Vi kan lese at Paulus skriver til Timoteus: «Vær et forbilde…»(1Tim 4:12) Og til Titus: «Vær selv et forbilde…» (Titus 2:7). Å være en god leder og et godt forbilde kan være å.. ..gi Gud æren. ..fortelle hva Jesus gjorde og at vi lærer av Ham. ..være seg selv, med sine sterke og svake sider. ..være et godt eksempel og være bevisst det forbildet man er. ..ikke alltid ha et svar, men være til stede og lytte. 2. Ha et mål og drøm gode drømmer «Jeg løper derfor ikke uten et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften» sa Paulus. (1 Kor 9:26). Som lokallagsleder i KRIK må du tørre å drømme godt om den tjenesten du står i. Sett deg konkrete mål for andaktene og treningene. Noen mål kan være

26


kortsiktige og overkommelige, mens andre kan være langsiktige og store, og kan beskrive hva du drømmer om for lokallaget. 3. Utfordre og involver deltakerne i ditt lokallag «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler» sa Jesus til sine disipler (Matt 28:19). Som leder har du som oppgave å utfordre andre slik at de opplever framgang og vokser i tro og gjerning. Jesus utfordret sine disipler til å gå ut å gjøre alle folkeslag til disipler. På samme måte kan du utfordre medlemmene i lokallaget slik at nye ledere vokser frem. På den måten bygger man et bærekraftig lokallag som overlever utskiftinger blant ledere. Hvordan utfordre og involvere: •• Spør personer direkte om de kan tenke seg å bidra med en spesifikk oppgave •• Lær deg deltakernes navn og bruk dem aktivt under trening og når du trenger hjelp •• Utfordre noen på å holde andakt •• Utfordre noen til å holde oppvarmingen eller en lek •• Relasjoner bygges også utenfor KRIK-trening. Ta initiativ til sosiale sammenkomster utenfor gymsalen eller der dere pleier å møtes 4. Å gjøre andre gode Uansett hvilken tjeneste du står i, om det er som trener for et fotballag eller som leder av et lokallag, tror vi hemmeligheten for å lykkes er evnen til å gjøre andre gode. Det var det Jesus var opptatt av, han ønsket å få frem det beste i sine disipler ved å gi dem glede gjennom mestring. Når Jesus spurte Peter om å låne båten hans svarte Peter stolt: «Jesus kan bruke min båt!». Hvordan gjøre andre gode: •• Lær hverandre tips og triks •• Gi gode ord og oppmuntring •• Gi ansvar til andre •• Be for hverandre •• En god leder evner å slippe andre frem, selv om du kan det best selv 5. Vær tålmodig «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen» sa Paulus (2 Tim 4:7). I Guds rikes arbeid er vi opptatt av at enkeltmennesker blir frelst og vokser i troen. Det å bygge et godt arbeid krever tid og tålmodighet. Ønsker du å få utrettet noe må du være utholdende og tålmodig.

«Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraft og sindighets ånd.» (2 Tim 1:7). På veien mot å lykkes vil vi møte utfordringer og motstand, men det er da viktig å beholde entusiasmen og fortsette det viktige arbeidet. Positiv holdning er en del av troens ånd.

27


Kapittel 2.4.1

Å lede et lokallag Det drives i dag lokallag for alle aldersgrupper. Lokallagene er bygd opp litt forskjellig, men likt for alle er at de har en leder og et styre. Hvis man er flere personer i en ledergruppe som driver lokallaget, blir det både enklere og lettere å engasjere seg selv og andre. Lederne får mer tid til deltakerne, og kvaliteten på samlingene blir enda bedre. For de som har lyst til å være ledere er det viktig å vite at det ligger et ansvar i det å være en leder. Som leder er man et forbilde for mange, ikke bare i lokallaget, men også på skolen og i fritiden. Derfor er det viktig å vite hvem man har med seg i en ledergruppe. På side 26 har du tidligere lest om hva KRIK mener er viktig for å være en god leder. KRIK ønsker at KRIK-ledere etterstreber disse kriteriene, men det betyr selvsagt ikke at man må føle seg perfekt for å bli leder. Det er et krav at alle KRIK-arrangementer skal være et fristed for alkohol og rusmidler. Derfor er det viktig at lederne har respekt for dette. Et KRIK-lokallag skal gå foran som et eksempel på et trygt og godt rusfritt miljø. I KRIK-miljøet ønsker vi at alle skal føle seg verdsatt og betydningsfulle. Derfor er det viktig med en fairplay-holdning i alle sammenhenger. Selvtillit og selvbilde skal bygges, i et trygt og godt fellesskap. Ledernes ansvarsområde Det er ingen fasit på hvilke oppgaver som må tas hånd om i et lokallag, men under følger eksempler på ting som ofte er viktig å ivareta: •• Planlegging av lokallagstreningen og andakten •• Det er viktig å holde orden og oversikt på lokallagets utstyr •• Ta i mot medlemskontingent og føre medlemslister •• Planlegging og gjennomføring av styremøter •• Være synlig og til stede på treningene for deltakerne •• Arrangere sosiale samlinger for lokallagets ledere Ansvarsfordeling i lokallaget Blant lederne i et lokallag må man selv finne en ansvarsfordeling som fungerer godt. Det er uansett viktig å fordele ansvar og at ikke alt ansvar skal ligge på lokallagslederen. Hvis det er oppgaver som ingen har fått hovedansvaret for, er det fort gjort at det heller ikke blir gjort noe med det. Under følger et eksempel på hvordan man kan fordele lederansvaret i et lokallag: Lokallagsleder: •• Ansvar for å sende inn årsrapport og være lokallagets kontaktperson. •• Skape kontakt med den lokale menigheten/forsamlingen.

28


Treningsansvarlig: •• Ønsker velkommen og leder treninga. Andaktsansvarlig: •• Ansvar for å holde andakt eller finne andaktsholder. Utstyrsansvarlig: •• Organisering av lag, dømming av kamper, ansvar for å ta vare på utstyr. Økonomiansvarlig: •• Søker om støtte fra KRIK sentralt (frifondsmidler), kommune, menighet osv •• Sender også inn medlemslister og betaler inn medlemskontingent til KRIK sentralt •• Har oversikt over lokallagets regnskap. Ledersamlinger Det er viktig for lokallaget at lederne har et godt samhold. En måte å skape et slikt samhold på, er å arrangere egne ledersamlinger der det er fokus på det sosiale fremfor det praktiske ved det å være en leder. Stemningen mellom lederne påvirker deltagerne i lokallaget, og når stemningen er god vil man også trives bedre i lederrollen. For at ledersamlinger skal ha best mulig effekt, er det viktig at alle lederne er delaktige. Under slike samlinger kan man finne ut hvem som er gode på hva, og ut i fra det fordele oppgaver i lokallaget. Her skal det også være åpent for nye utfordringer, også i tro. Vi tror det er viktig å ha med bønn og samtale på en ledersamling. Utstyr I et nyoppstartet lokallag er det viktig å ikke sette seg for høye mål. Derfor kan det være lurt at lokallaget for eksempel kan få til å låne eller leie utstyr fra den hallen dere leier. På mange skoler har de mye utstyr som dere kan bruke! Etter hvert, når lokallaget har kommet godt i gang, kan det være greit å ha sitt eget. Hvor mye som kjøpes inn avhenger av hvor mange dere er i lokallaget, men KRIK anbefaler å kjøpe inn utstyr med god kvalitet. Med god kvalitet kan dere ha utstyret lengre, og over tid blir ikke dette dyrere enn å stadig kjøpe nytt. Husk å merke utstyret deres med «KRIK», så det ikke forsvinner om man skulle glemme igjen en ball eller vest i hallen.

Kapittel 2.4.2

Spilleregler for KRIK-ledere «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.» 1. Tim 4.12 KRIK ønsker at all aktivitet skal foregå på en bevisst og ansvarsfull måte som verner om liv og helse.

29


Vi ønsker også at alle våre KRIK-ledere skal være gode forbilder. Der for er det laget noen spilleregler som vi vil at alle skal følge. •• KRIK-ledere skal ha de ti bud og Jesus dobbelte kjærlighetsbud som norm i etiske spørsmål •• Respektere at KRIK-miljøet er en rusfri sone •• Ingen skal bli utnyttet, hverken seksuelt eller på annen måte •• KRIK ønsker å være en sosialt inkluderende bevegelse der alle er akseptert og trygge •• Lojale mot KRIKs verdier og målsetninger •• Er bevisst på at aktivitet i KRIK skjer på en ansvarsfull måte •• Det er ekteskapet mellom mann og kvinne som er Guds gode ordning for samliv •• Er KRIK-medlem •• Rotfestet i troen og raus i møte med mennesker Hvis en KRIK-leder er i tvil om hvordan en skal forholde seg til vanskelige etiske dilemmaer, anbefales det at en tar kontakt med generalsekretæren i KRIK.

Kapittel 2.4.3

Ledertrening i KRIK Å ta valget om å bli leder i KRIK er et godt valg. I KRIK vil du bli utfordret på dine talenter og få muligheten til å utvikle nye. KRIK er «av ungdom, for ungdom» og derfor ønskes nye ledere velkommen til å ta ansvar i sitt lokallag eller på leir. Se: I KRIK ønsker vi oss ledere som ser den enkelte deltakeren og medlederen for den han eller hun er. I KRIK holder vi ingen utenfor. Bekrefte: Som leder i KRIK bekrefter vi at alle er gode nok som de er og at vi trenger mangfoldet i fellesskapet. Utfordre: I KRIK utfordrer vi hverandre til å ta nye steg. Som leder i KRIK har man ansvar for å utfordre nye til å være med og bidra med sine talenter. Vi går sammen med hverandre og gir støtte og oppmuntring underveis. LEDORA LEDora er et tilbud til alle lokallag i hele landet som går ut på at dere som lokallag får ledertrening rett hjem på døra. KRIK sender to lederutviklere som bruker en kveld på ledertrening med styret og andre ledere i ditt lokallag.

30

Ledertreningen inneholder: •• Egenskaper for godt lederskap •• Hvordan bygge et godt fellesskap i lokallaget


•• Viktige styreprinsipper •• Teambuilding •• Lek og moro Send en e-post til ledora@krik.no dersom du har flere spørsmål om konseptet. Husk at lokallaget kan søke om prosjektstøtte til å dekke utgiftene ved ledertreningen. PÅ SPORET AV NOE EKTE Tidligere daglig leder i KRIK, Vegard Holm, har skrevet denne boken til deg! «På sporet av noe ekte» er perfekt for deg som er leder i KRIK eller andre steder. Boken stiller gode spørsmål til deg som leder, kristen, venn og individ, og inviterer deg til å reflektere rundt de store spørsmålene i livet. «På sporet av noe ekte» har mange enkle og inspirerende øvelser som kan gjøres på egenhånd eller sammen som en gruppe. Boken er til salgs i KRIK-butikken sammen med et tilhørende ressurshefte. Ressursheftet kan brukes i grupper som leser boken sammen.

ffEndre Vignes

31


ffIngvild Nordengen Tjessem

Kapittel 2.5

KRIK-treningen Som en del av et lokallag blir KRIK-treningen sentral. Det er derfor vi samles, for å dele et fellesskap med trening og Jesus. I dette kapittelet får du tips til hvordan en KRIK-trening kan gjennomføres - samtidig som du får nyttige råd og relevante bibeltekster til andaktsdelen underveis i treninga.

Kapittel 2.5.1

Forslag til en KRIK-trening I KRIK er det viktig å ha tidløse aktiviteter. Aktiviteter som ikke går ut på dato, men heller ikke av moten. Hva som er populært varierer fra generasjoner og lokallag, og derfor er det viktig å prøve seg fram. Nye idretter vil kanskje dukke opp, gamle bli gjenoppdaget og populære idretter vil forbli godt likt. Hvilke aktiviteter og idretter som blir brukt varierer fra lokallag til lokallag, men i KRIK passer alle idretter inn.

Organisere treningen

Hvert lokallag finner sine idretter og sine måter å organisere treningen på under KRIK-stikkordene idrettsglede, trosglede og livsglede. Det viktigste er ikke hvordan man gjør tingene, men at det fungerer i praksis. Under gir vi et forslag på hvordan en trening kan planlegges og gjennomføres.

32


Før treningen

Fordel ansvar slik at lokallagslederen ikke sitter på alt ansvar. Dere kan for eksempel bruke denne malen, men husk å rullere fra trening til trening! 1-2-3 prinsippet: 1-er: Treningsansvarlig. Har hovedansvar for å planlegge og gjennomføre den sportslige delen av KRIK-treningen. Ønsker velkommen, gir beskjeder og leder hele treningen. 2-er: Andaktsansvarlig. Har ansvar for at det blir holdt andakt, enten ved å gjøre det selv, eller ved å utfordre andre. 3-er: Utstyrsansvarlig. Finner fram utstyr som skal brukes og sørger for at dette er i orden når treningen begynner.

Under treningen

Lederne står fritt til å organisere treningene som de vil og slik en føler det funker best. Her er det bare å prøve seg frem. Likevel kan det lønne seg å ha en slags mal. Da vil deltakerne etter hvert bli kjent med opplegget, og noe av organiseringen vil skje av seg selv. Del opp treningen i tre deler; lek – andakt – hovedaktivitet: 1) LEK Start treningen med leker, stafetter og konkurranser som ikke krever spesielle ferdigheter. Her skal alle kunne være med! Hvor mye av den første delen dere vil bruke til lek bestemmer dere selv. 2) ANDAKT Alle KRIK-treninger bør ha en andakt. Hvor lang den skal være er opp til den som skal holde andakten, men det passer stort sett med 5-15 minutter. Hvis det skal gis beskjeder kan det være greit å ta det først. 3) IDRETT Den siste delen av KRIK-treningen kan godt ha én hovedaktivitet. Her er de tradisjonelle lagidrettene som fotball, volleyball, basketball, innebandy etc. ofte populære. Er dere mange og har god plass, kan dere dele opp i flere aktiviteter og rullere. Er dere mange, men har liten plass, er aktiviteter som hjørnefotball og hjørneinnebandy gode alternativer.

Etter treningen

•• Ha en felles avslutning. Takk for treningen og ønsk deltakerne velkommen neste gang. Gjenta eventuelle viktige beskjeder. •• Lederne kan samles for en avslutning helt til sist, med en siste opprydning. Avslutt gjerne med en bønn.

33


Kapittel 2.5.2

Andakt og forkynnelse KRIK ønsker å vinne, bevare og inspirere idrettsfolk til kristent liv i idrettslag og i menighet. Vinne nye, bevare troen og inspirere til utvikling av tro og trosliv. Dette gjøres gjennom både ord og gjerning. Gjennom andaktene ønsker vi å dele tanker og gi undervisning og kunnskap om den kristne tro på en enkel og lettfattelig måte. Det er en fin ting hvis alle har med egen bibel og at denne blir fast inventar i treningsbagen. På denne måten blir deltakerne minnet om at KRIK er noe annet enn et idrettslag: KRIK er en formidler av tro, holdninger og sunne verdier! Gjennom KRIK har du den unike muligheten til å høre og fortelle andre om Jesus, Bibelen og troen din. Samtidig kan det hende at du gruer deg dersom det (u) heldigvis var du som ble spurt om å holde andakt neste gang. I KRIK skal det være lov å prøve og feile. KRIK gir ungdom tillitt og alt begynner i det små.

Å holde andakt

Jesus var en mester i å bruke bilder fra hverdagen, fortellinger fra livet og historier folk husket. Å holde andakt er ikke forbeholdt de perfekte kristne. Enhver med tanker og tro, kunnskap og undring om evangeliet er kalt til å dele det med andre. Her er noen enkle andaktsformer som fungerer:

1. Fortellingen

Fortell en historie fra Bibelen. Ikke les den, men prøv å fortelle den. Lær den utenat hvis du klarer det. Lev deg inn i fortellingen, og la de andre se det du ser. Det kan være fint å la fortellingen stå der alene uten at du trenger å si så mye mer. En fortelling fra Bibelen gjør noe med oss. Du kan også knytte egne tanker til fortellingen. Hva gjør det med deg? Hva har det å si for oss det Jesus forteller? Fortell en historie fra virkeligheten. Her kan du gjerne knytte et enkelt bibelvers til fortellingen.

2. Vitnesbyrdet

Fortell hvordan du ble kristen eller om en trosopplevelse du har hatt. I Apg 26, 2-23 avlegger Paulus sitt personlige vitnesbyrd for kong Agrippa. Etter en høflig innledning (v 2-3) deler han livet sitt og vitnesbyrdet inn i tre perioder: 1) Hvordan livet var før han møtte Jesus (v 4- 11) 2) Hvordan han møtte Jesus (v 12-18) 3) Hvordan livet hans har vært etterpå (v 19-23) Noen tips: •• Knytt gjerne inn et bibelvers som betyr noe for deg •• Gjenta gjerne det viktigste •• Ikke overdriv, men hold deg til sannheten •• Ta også med de tingene du fortsatt ikke helt forstår

34


3. Bruk av bilder og lignelser

Finn noen gjenstander (idrettsutstyr, verktøy, hageredskaper, møbler, klær, bestikk). Fortell noe spesielt om den gjenstanden du tar opp og lag en bro over til den kristne tro. Hvordan er det å være kristen i hverdagen? I gymsalen kan du bruke benkene til å snakke om den smale vei. Sett opp noen kantsteiner/autovern som skal hjelpe deg til å holde deg på veien. Dette kan være bønn, bibel, det kristne fellesskapet eller kunnskap om den kristne tro. Alt dette hjelper oss til å forbli på den smale vei slik at vi ikke kjører av veien og ut i grøfta. Se mer under overskriften «Utgangspunkt til andakten» under.

4. Lær og del

En fin ting med det å holde andakt er at du gjerne lærer noe nytt selv. Her er en enkel oppskrift for hvordan du kan utvide ditt eget gudsbilde og dele det med andre. Tenk på egenskaper og titler du kjenner til eller har lest. Eksempel: Herre, frelser, rådgiver, evig far, skaper osv. Sett det opp slik: •• Jesus = (egenskap eller tittel) •• Hvor har jeg det fra (for eksempel bibeltekst) •• Hva betyr ordet? (Betyr ordet det samme for alle. Det samme da det ble skrevet som i dag?) •• Hva så? (Har det noe å si at Jesus er frelser? For deg? For de som hører på?) •• Plutselig har du en andakt og du har kanskje lært noe nytt selv også

5. Fremføring

•• Be gjerne en bønn før eller etter andakten •• Det er ingen skam å bruke manuskript •• Ha nødvendige hjelpemidler klare slik at du ikke må avbryte deg selv under andakten •• Sørg for at tilhørerne ser deg godt, sitter godt og hører godt •• Ikke snakk for lavt eller for fort

6. Gud bruker deg

Du skal vite at Gud bruker både din kreativitet og din svakhet. Du er unik. Ordet du forkynner gir tro. Les selv Rom 10,17. Lykke til som andaktsholder!

35


Utgangspunkt til andakten

Her er noen tips til andaktstema, med et Bibelvers og et bilde du kan bruke i formidlingen.

Tema

Bibelvers

Bilder

Gud omgir oss på alle sider

Sal 139,5

Sovepose

Hvordan er det å være kristen?

Sal 34,9

Spis et eple. Ingen vet hvordan det smaker før en har smakt det

Skapelse eller tilfeldig Big Bang?

Sal 8,5

Basketkurvens konstruksjon. Noen hadde en god plan

Den smale vei

Matt 7,14

Bom i gymsal

Livets vann

Joh 4,14

Isostar-flaske

Hvile hos Gud

Matt 11,28

Idrettsutøvere trenger hvile for å bli bedre

Gi deg selv utfordring som Jer 1,6 kristen

Trent muskel blir sterkere

Vi er ubrukelige uten Guds Joh 3,27 + 2 og kraft Kor 4,7

Batteri og lommelykt

Godt grunnlag for troen

Kol 2,7

Plante med rot

Å ha noe sikkert i livet

Heb 11,1

Forankring av topptau (klatring)

Vi trenger hverandre som kristne

1 Kor 12,18-21

Spillere på et fotballag

«Låne» en andakt?

Det finnes mange gode andaktsbøker! I bibelmixen bak i heftet finner du enkelt frem til bibelvers med det temaet du leter etter. Å lese opp en andakt du synes er bra kan være en god løsning, men ikke la valget bli tilfeldig. Les godt igjennom andakten på forhånd.

Bilder fra idretter

Det er fint å bruke idrettsbilder i vår sammenheng for å speile troen vår i det vi liker å holde på med. På den måten kan vi bevisstgjøre hverandre på viktigheten av at troen er noe som følger deg i alle sammenhenger. Samtidig får man anledning til å analysere seg selv, noe som er annerledes og artig. Man får seg kanskje også en tankevekker i sin egen relasjon med Gud.

36


Noen eksempler: •• Tilskuer? •• Reserve? •• I garderoben? •• Klar for «action»? •• I dusjen? •• Mottar du pasninger? •• Springer du alene på vingen? •• Er du skyteskive? •• Er du en del av et team? •• Spiller du ego? •• Er du skada? •• Scorer du?

Bilder i friluftsliv (hentet fra KRIKs hefte ”Forkynning i friluft”)

Friluftslivet har mange muligheter i seg til å formidle kristen tro: Tidsaspektet gir mulighet til å vitne med mer enn våre ord Det å være sammen 24 timer i døgnet og kanskje over flere dager, gjør at en kan bli godt kjent og oppleve mye sammen. Man kommer ofte på innsiden av folk og blir selv avslørt. Man kan komme opp i situasjoner der ens sanne jeg blir avslørt. Troen får farge av «hverdag» og blir plassert i en virkelighet. Livet vitner mer enn våre ord. Hva er troen da verdt, er det bare teori? Man har i utgangspunktet god tid og kan stoppe opp og tenke på noe som er sagt, og ta det opp igjen senere. Skaperverket vitner om Skaperen Mange kaller naturen for «katedral». De opplever at det skjer noe med dem når de trer bort fra asfalten, bort fra det moderne samfunnet og inn i naturen. Hva denne opplevelsen er, skifter både med situasjon og person. Vi opplever ikke det samme, men skaperverket taler til de fleste. Det gjør noe med oss. Som et kunstverk sier noe om kunstneren, sier naturen

noe om Skaperen. Den er en kilde til undring og refleksjon som vi ikke må røve fra turdeltagerne ved å være for hektiske. Legg bort klokkene, stopp ofte og kikk på planter, fugler og ulike naturfenomen. Våg stillheten! Naturen er en del av Guds skaperverk og kan i seg selv si noe om hvem Han er (Salme 8, som eksempel fra Bibelen). Situasjonsbestemt formidling Når man er på tur skjer det mange ting - både faste hverdagssituasjoner, men også spesielle hendelser. Dersom man er litt forberedt og har tenkt gjennom hva som sannsynligvis kommer til å skje, kan situasjonene brukes til å si noe om den kristne tro. Eksempler på slik formidling kan være å observere ting i naturen og lese en passende bibeltekst. Man vil utfordre deltakerne til å stole på Guds omsorg. Hvis man vet om et område med flotte blomster kan man stoppe opp der å fortelle litt om blomsten og lese for eksempel Matt 6,25ff i forlengelsen. Der ufordrer Jesus oss til ikke å bekymre oss for morgendagen, men søke Guds rike først. På samme måte som Gud sørger for skaperverket, vil Han sørge for oss – er ikke vi mer verdt enn fugler, liljer og gress? Bruk en situasjon som bilde på noe i den kristne tro Man ønsker kanskje å oppmuntre deltakerne til jevnlig kontakt med Gud ved for eksempel å anvende de fire b’ene: bønn, bibel, brødsbrytelse og brorskap. Et godt sted å gjøre dette er ved en drikkepause. På samme måten som kroppen vår trenger jevnlig tilførsel av væske, trenger vårt kristenliv jevnlig tilførsel fra Gud. Gir vi Han muligheten til det?

37


Knytt bilder fra Bibelen til det en gjør Man vil si noe om Guds tilgivelse. Det er vinter og man står på ski. Da er det ikke uvanlig at noen ramler, blir helt hvit og man ser knapt hvilken farge det er på klærne. I en slik situasjon kan det passe å referere til Jes 1,18: «Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvitere enn sne.» Guds tilgivelse gir oss nye klær, vi ser ikke lenger den gamle fargen. Skap symbolhandlinger Ikke langt unna der man skal slå leir krysser gruppen en elv med mange fine steiner. Hver enkelt får i oppdrag å finne og ta med seg en stein. Steinen er et symbol på seg selv og man skal derfor velge deretter. Steinen skal bæres frem til leirstedet. Der samles alle i en ring, og lederen sier noe om at vi har lagt noe av oss selv i steinen. Nå skal vi bygge en grue av steinene og hver enkelt skal få plassere steinen sin i byggverket. Man kan legge ulike ting i nedleggelsen. Noen kan ha behov for å legge noe som tynger fra seg hos Gud, for andre kan det være personlig overgivelse – bruk meg, ta meg! Andre ser kun det praktiske i handlingen: å lage et ildsted. Denne handlingen kan utvides både med bibelvers, mer tid og evt. en gruppesamtale. Bruk en plantes særpreg til å si noe om kristen tro Lav er en vekst som består av sopp og alge som lever i symbiose, et samliv mellom alge og sopp. De lever i gjensidig avhengighetsforhold. Dette kan si noe om, eller danne grunnlag for diskusjon om, forholdet mellom mennesker og Gud. Gud har gitt mennesker ulike oppdrag og har på en måte gjort seg avhengig av oss (Bibelen er full av eksempler på hvordan Gud reduserer sin allmakt ved

38

å gi ulike oppdrag til enkeltmennesker. Kirkehistorien har også eksempler på enkeltmenneskers rolle i Guds plan). Samtidig er vi avhengige av Gud både på et rent skaperplan (Job 34,14f og Sal 104,30) og på frelsesplanet (1. Joh 5,11f). Gi en oppgave til grunnlag for samtale Dersom man ønsker å skape en samtale om bønnesvar, kan alle stille seg opp fremfor en bergvegg og stille spørsmålet: «Kan døde ting gi svar? La oss prøve!» Alle roper «Svar oss!». Det eneste døde ting kan gi er ekko. Det kaster tilbake det vi kaster inn. Er det slik våre bønner og våre forventninger også er? Mange tekster kan leses for å utvide samtalen. For eksempel en tekst med et klart bønnesvar i 1. Kong 18,17ff om Elia på Karmel og en annen tekst der Jesus ikke får bønnesvar men ender opp med holdningen: Ikke som jeg vil, men som du vil! (Matt 26,39) Jesus søkte ofte ensomheten og stillheten i fjellene Der trakk han seg tilbake for å be og hente kraft, for så å komme tilbake med full styrke for sine menneskers beste og deres behov. Vi trenger også å søke stillheten, alene i et rom eller i Guds frie natur, for å se innover i oss selv og å lære Gud nærmere å kjenne. Men våre åndelige erfaringer må brukes i konfrontasjon med hverdagens realiteter. Det er derfor en sunn vekselvirkning mellom det å være alene og søke stillheten og det kristne fellesskap, det å gå ut og vinne mennesker for Jesus og forvalte den jord og det skaperverk vi har fått ansvaret for.


Kapittel 2.5.3

Hvordan holde kontroll i gymsalen Når flere samles til aktivitet kan det noen ganger bli krevende å ha kontroll og oversikt over alt som foregår i gymsalen. Her er noen punkter du bør ha i bakhodet som KRIK-leder og et forbilde. La én ha hovedansvar for •• Å samle alle langs veggen, i en ring eller på gulvet. Fortell kort hva som er planen for treningen •• Å samle alle tilbake i denne settingen hvis lengre beskjeder skal gis Bruk stemmen •• Snakk høyt, alle må høre deg •• Gi korte beskjeder Planlegg treningen godt •• Ha i bakhodet hva neste aktivitet er. Er dere flere lokallagsledere på trening kan dere gjerne forberede neste aktivitet tidlig, slik at dere kommer fortere i gang •• Usikkerhet og nøling skaper mange småsjefer i salen •• Bruk gjerne musikk på treningene. Da blir det en mindre formell stemning. Musikken blir også et hjelpemiddel til å for eksempel markere pause og spill. •• Legg utstyret klart på forhånd Gjennomfør det du har sagt •• Ikke aksepter bråk og sabotering •• Slå ned på ufint munnbruk •• Slå ned på mobbing •• Samsvar mellom ord og handling gir respekt. Vær derfor bevisst på egen oppførsel Vær konsekvent, men •• Bli ikke selvhøytidlig, bevar selvironien •• Behold godt humør og et glimt i øyet, selv når ikke alt går etter planen Vær et forbilde •• Vær rettferdig •• Vis interesse og omsorg for alle •• Løft fram fair play på banen •• Still alltid i treningstøy selv og delta på aktivitetene

39


ffChristoffer Nohre

Kapittel 2.6

Lokallag i menigheten KRIK sitt lokallagsarbeid er et godt tilbud til ungdom i din menighet. Ved å bruke KRIK skapes en kontinuitet i det kristne arbeidet og deltakerne vil få tilknytning til et kristent fellesskap. KRIK har lokallag for familier, barn, tweens, ungdom, konfirmanter, studenter og unge voksne. KRIK ønsker å være en plass hvor terskelen er lav og alle føler seg velkommen og inkludert i et kristent fellesskap – uavhengig av prestasjoner og tro.

KRIK i konfirmasjonsarbeidet

Det er flere muligheter for å bruke KRIK i konfirmantarbeidet i menigheten. Her kommer noen forslag:

1. KRIK som valgfag Menighetene kan gi konfirmantene muligheten til å velge KRIK som valgfag. Her kan man starte et eget konfirmantlag eller ta kontakt med allerede eksisterende lokallag i nærmiljøet og lufte mulighetene for samarbeid. KRIK-samlingene kombineres med vanlig undervisning. 2. KRIK-trening som godkjent deltakelse Flere menigheter godkjenner timetall for konfirmanters deltakelse på KRIKtreninger i løpet av året. Det er da viktig å avtale med lederen i lokallaget om at dette kan være en mulighet for konfirmantene. 3. KRIK-konfirmanten KRIK har et eget konfirmantopplegg kalt «KRIK-konfirmanten». Les mer om dette på side 44.

40


KRIK i øvrig menighetsarbeid

Lokallagene i KRIK kan fungere for et bredt spekter av målgrupper – både når det gjelder alder og aktivitet. I dag finnes FamilieKRIK, KRIK Villmark, KRIK Dans, KRIK Fotball og mange flere. I KRIK er det kun fantasien som setter grenser. Lokallag kan knyttes opp mot ungdomsarbeidet i kirken, man kan invitere småbarnsfamilier på søndagstur etter gudstjenesten eller kanskje treffes i gymsalen av og til. Bruk KRIK til å invitere ungdom med i et kristent arbeid med lavterskel. Dette kan være en fin inngangsport til videre engasjement i menighetens arbeid. KRIK ønsker å engasjere ungdom til kristent liv, både i menighet og idrettslag. Fellesskapet I KRIK er det sosiale fellesskapet viktig og vi oppmuntrer til sosiale sammenkomster i tillegg til de vanlige KRIK-treningene. KRIK-treninger kan være en fin anledning til å invitere deltakerne videre med på ungdomsklubben eller gudstjenesten senere på kvelden. Da vil ungdommene bli enda bedre kjent med hverandre og knyttes til menigheten. I tillegg til å være en inngangsport til videre engasjement i menighetsarbeidet, blir man også en del av et større KRIK-fellesskap utenfor det lokale miljøet. Lokallag kan dra på KRIK-leir sammen (les mer om disse på side *sett inn sidetall*). Hvis man flytter til nye steder vil man forhåpentligvis treffe på et KRIK-miljø som man enkelt kan ta del i og kjenner til. Ta kontakt! Har du spørsmål angående lokallag kan du kontakte KRIK-kontoret. I KRIK er det ansatt distriktsmedarbeidere som jobber med lokallag ute i distriktene. Du finner kontaktinformasjon og annen nyttig informasjon på krik.no.

41


ffØystein Vegge, KRIK Ulsteinvik

Kapittel 2.7

FamilieKRIK KRIK opplever at mange vil gi KRIKverdier, KRIK-opplevelser og KRIKfelleskap videre til sine barn gjennom familieleirer eller på lokale KRIKfamilietreninger/samlinger.

FamilieKRIK-lokallag

Hvordan? Den vanlige modellen er treninger/ samlinger annenhver uke eller en gang i måneden ute eller inne i en gymsal/ hall. Enkle dagsturer eller samlinger på en idrettsplass eller skole er også gode rammer for et familieKRIK-lokallag. Hvordan komme i gang? Man samler to eller tre familier til lek, andakt og sosialt samvær ute eller inne. Man finner en form og et innhold etter lokale forhold. Det lanseres en startdato og man inviterer venner og andre familier. Når man har kommet

42

i gang etableres det et styre og man lager semesterplan. I kapittelet ”Hvordan starte lokallag” på side 19 kan du lese om hvordan man starter lokallag i KRIK slik at lokallaget får eget organisasjonsnummer og egen bankkonto. Eksempel på stiftelsesdokument, referat fra stiftelsesmøte og vedtekter for lokallaget ligger på www.krik.no. Tips: Vi anbefaler at barnas foreldre deltar på samlingene i tillegg til lederne. Det gjør at både egne og andres barn blir sett og får samvær med voksne. Når barna blir opp mot 10 år bør det vurderes mini-KRIK eller ungdoms-KRIK etter lokale forhold og tilpasninger. Da får de voksne ofte en ny og annen rolle i lokallaget.


ffFamiliepåske i Sirdal

Etter hvert som barna kommer i slutten av barneskolealder og i tenårene oppfordrer vi til egne KRIKlokallag der de voksne fortsatt er med som støttespillere/voksenledere i ulike roller - avhengig av interesser og hva lokallaget trenger hjelp til. De voksne kan bidra med verdifull ledertrening og gi kontinuitet. Hjelp til diverse søknader og styring av økonomi er også kjærkomment. Økonomi Man kan søke om oppstartstøtte eller frifondsmidler på lik linje med alle andre lokallag for medlemmer under 26 år. Ta kontakt med lokallagsavdelingen på KRIK-kontoret på telefon 22 58 80 20.

Familieleirer Målene ved å arrangere familieleirer er: •• Å skape en hyggelig ferie for hele familien, med idrettsglede, trosglede og livsglede •• Å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk for Kristus •• Å bygge mennesker - bygge fellesskap •• Å bygge arbeidet på de fire kjerneverdiene til KRIK: Glede, tydelighet, frihet, stolthet •• At barna trives og får trosopplæring, kristne venner og gode leiropplevelser •• At delaktighet skaper tilhørighet KRIK tilbyr ulike familieleirer vinter, sommer og høst. Se www.krik.no for mer informasjon.

43


ffIngvild Nordengen Tjessem

Kapittel 2.8

KRIK-konfirmanten KRIK-konfirmanten er et eget undervisningsopplegg for konfirmanter. Det er et ressurshefte som inneholder forslag til ti fullstendige konfirmantsamlinger og tips til årsplan, weekender og liturgiske samlinger. Opplegget kan brukes som et fullverdig konfirmantopplegg eller man kan plukke ut det som passer. KRIK-konfirmanten kan brukes av hele gruppen eller som en egen KRIK-linje. I KRIK-konfirmanten er samlingene inndelt i ulike temaer. Hvert tema har tilhørende aktiviteter og øvelser som understreker det som læres. Forberedelser og utstyr som trengs er også beskrevet i heftet, sammen med beskrivelse av øvelsene. Om en menighet velger å bruke KRIK-konfirmanten som en del av konfirmantundervisningen, anbefaler

44

vi å melde gruppen inn som et lokallag. KRIK ønsker at alle KRIK-konfirmanter skal få muligheten til å bli en del av et større KRIK-fellesskap. Samtidig er det viktig at konfirmantene frivillig velger å bli medlem av KRIK, og at kontingenten ikke bakes inn i konfirmantavgiften. Registreres gruppen som et eget lokallag blir dette synlig på KRIK sine nettsider, som kan være positivt for ungdom i nærmiljøet som ønsker å være KRIK-konfirmant. Registrering av lokallag og bestilling av KRIKkonfirmanten skjer på krik.no Vi anbefaler sterkt å ta med konfirmantene på KonfACTION som er én av KRIKs store sommerleirer. Leiren arrangeres i Bø i Telemark og samler over 1000 konfirmanter hver sommer. Her får konfirmantene oppleve idrettsglede, trosglede og livsglede. Les mer om leiren på side 13.


ffChristoffer Nohre

45


46


ffSigve Ferstad

Kapittel 3

Ressurser For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17,28a

47


ffAnders Bjerke Os

Kapittel 3.1

KRIK-leker I denne delen finner du mange gode tips til leker og aktiviteter. Noen har du aldri prøvd før, mens andre har du kanskje lekt hundre ganger. Med din fantasi utfordres du med dette til å finne på nye ideer eller å bygge videre på dem blir presentert her. Denne utgaven inneholder mange forslag. Lekene, idrettene og andakten er alle naturlige deler av en KRIK-trening. Lykke til med la både livsgleden, idrettsgleden og trosgleden få blomstre i lokallaget! Ting å tenke på for at dette skal fungere godt; •• Forklar aktiviteten raskt, og med få ord. Vis så mye som mulig •• Gjør klart utstyret som skal brukes på forhånd •• Prøv å jevne ut lagene, det blir mest spennende •• Motiver og hold humøret oppe •• Avslutt når leken er på topp, da kan den lekes mange flere ganger. Det er bra å bruke musikk til mange av lekene. Musikk skaper god stemning underveis i leken.

48

Det finnes flere eksempler på www.krik.no


Aktiviteter med ball

område er deltageren ute av spillet. Til slutt vil 1 person stå igjen som vinner.

Skotennis-fotball

Sjøslaget

UTSTYR: Minst 1 tennisball. Spillet er i grunn og bunn fotball. Men i stedet for å sparke ballen, slår man den. Spillerne tar av seg èn sko og holder den i handa. Hælen på skoen brukes til å slå tennisballen. Kast utpå 1 eller 2 baller etter hvert for å øke «kaoset». Også her kan bevegelige mål benyttes.

21 i basket

UTSTYR: 1 ball pr lag ORGANISERING: 2 eller 4 lag 2 lag på hver kurv. Lagene organiserer en rekke bakover fra endene av straffemerket. Første person har ballen. Etter startsignal skytes det mot målet og treff gir 2 poeng. Klarer du også å ta ballen før den treffer gulvet eller spretter kun en gang, oppnås ekstra skudd (lay-up). Dette gir 1 ekstra poeng. Bommer du på første skudd tas ballen og kastes til neste person i rekka. Poeng telles og første laget til 21 poeng har vunnet. Dette spillet kan også spilles alle mot alle på en kurv.

Slå ut naboens ball

UTSTYR: 1 ball hver. Gjerne en basketball, men andre baller kan også benyttes Alle mot alle innenfor et avgrenset område. F.eks. innenfor linjene på den ene bane-halvdelen av volleyball banen. Hver deltager går rundt og «dabber»/ spretter sin egen ball samtidig som man prøver å slå naboens ball ut av det avgrensede området. Straks noen mister sin ball utenfor oppmerket

UTSTYR: Over 20 baller, samt 1 stor ball (ulik alle andre baller) og 2 benker på hver side (ca. 6-7 meter ut fra sentrum hvor stor ball legges) ORGANISERING: 2 lag Den store ballen plasseres midt i salen mellom benkene. Lagene starter sjøslaget ved å kaste mot ballen for slik å skyte den over mot motstandernes benk. Deltagerne kan hente baller mellom benkene (på «sjøen») men kan kun kaste dem fra «land» (bak benkene). Mål oppnås når den store ballen treffer motstanders benk. Taktikk og teamarbeid er viktig!

Poengball

2 lag med 6-8 stk pr lag. Del banen i 2 med like mange fra hvert lag på hver side. Det gjelder å kaste ballen til en medspiller på andre siden. Klarer en dette 10 ganger har laget ett poeng, og motsatt lag overtar ballen. Det er ikke lov å gå med ballen, ellers spiller en med basketregler når det gjelder erobring av ball. En kan sentre til medspiller på samme side. Dette teller ikke som pasning, men ballen kan da komme i bedre posisjon for å nå en medspiller på motsatt banehalvdel.

Basketstaffetter

2 eller flere lag (på mellom 4 og 8 personer) som sitter på gulvet bakover etter hverandre på rekke minst 10 meter fra en basketkurv. En basketball sendes bakover i rekken ved å kun bruke føttene. Siste person tar ballen med hendene og løper over banen/ salen og skal score mål. Personen må holde på helt til det scores for deretter å løpe tilbake til sitt lag, sette seg først

49


i rekka og starte frakten av ballen bakover til ny sisteman som tar ballen for å løpe og score. Mistes ballen på vei bakover i rekka, må den helt frem igjen og fraktes bakover på nytt. Er det 4-5 på rekka kan også ballen sendes bakover ved å kun bruke fingerslag, headinger, knytteneveslag etc.

Sittefotball med bevegelige mål

2 lag spiller fotball sittende. Spillerne kan kun løpe/bevege seg ved å bruke hendene og føttene i «sittende» stilling. Hvert lag har 1 person som styrer det målet som det skal scores mot. Denne personen kan bevege målet langs veggen for å hjelpe laget sitt å score. Etter hvert kastes 1, 2 og 3 baller utpå banen, og personen som styrer målet får det stadig mer travelt.

Hjørnefotball

Velegnet å bruke når det er mye folk og lite plass. 4 lag er fordelt i hvert av hjørnene. 2 lag deler på ett mål, men bare ett lag fra hver side spiller om gangen. Når ett lag scorer går det andre ut, og det andre laget på denne siden kommer inn. Scorer det nye laget, går det første ut og det fjerde laget kommer inn osv. Hvert mål teller ett poeng. Man kan telle poengene for hvert lag (første lag til 10 eller lignende), eller man kan legge sammen poengene for lagene på hver side. For å sikre noenlunde lik spilletid på lagene, kan det være lurt å sette en tidsbegrensning på hvor lenge et lag kan spille av gangen (f.eks. 2 min.), selv om de ikke taper.

Killer

UTSTYR: 2 basketballer ORGANISERING: Opptil 20personer på hver kurv. Helst mellom 7 og 10.

50

Deltagerne står på rekke bak hverandre foran kurven. De 2 første personene (A og B) har hver sin ball. A skyter fra straffemerket. B skyter umiddelbart etterpå. A er ute hvis B scorer først. B gir ballen til nestemann i rekka (C) og stiller seg bakerst i køen. Scorer C før B er B ute osv. Scores det ikke direkte på skudd fra straffemerket, tas ballen og lay-up kan benyttes etter returen (dvs en tar ballen før den treffer gulvet eller spretter mer enn en gang). Viss ikke må en tilbake til straffemerket og kaste på nytt. Poenget er å score før personen bak deg i rekka scorer. Når det bare er 2 personer igjen kastes naturligvis ikke ballen til personen bak i rekka, men begge må løpe tilbake til straffemerket og skyte på nytt helt til det scores.

Trebein-fotball UTSTYR: Tau

To og to spillere knyter beina sammen ved knærne, og resten skulle forklare seg selv. Denne varianten kan gjøres i nesten alle andre ballidretter også.

Gamle-Adam-fotball

To og to står rygg mot rygg og med albuene hektet sammen som i ryggtak. For å bevege seg, må den ene vippes opp på ryggen til den andre. Dette må byttes på, og det vil være en fordel om man er bort i mot jevnstore.

Innebandy-sisten

Samme regler som på enmannskanonball. Det er alle mot alle. 1 innebandy-kølle hver. Ubegrenset med skritt og berøringer. Man skal klare å skyte ballen på de andre. Den som blir truffet er den som skal skyte


noen på ny. Blir det for lite utfordrende kan dere gjerne legge på flere baller!

Dansk kanonball

UTSTYR: En ball – helst myk Kanonballreglene er utgangspunktet. Men dette er alle mot alle, ikke med 2 lag. A stikker B ved å kaste mot B. Treffer A, er B tatt og ute av spillet. Når A kaster mot B har A kun lov å ta et steg med ballen. Skal A vandre eller flytte seg nærmere de andre må han kaste ballen i veggen, bevege seg, og så ta opp ballen for å kaste den. På denne måten vandrer A rundt i salen og kaster mot andre helt til andre klarer å fange ballen eller å ta den etter at ballen har vært i gulvet. Hvis A tar B,C,D,K,L er alle disse personene ute. Disse frigjøres ved at eksempelvis E snapper ballen og tar A. Da er alle som A tok fri og med i spillet igjen. A setter seg og kommer utpå banen igjen hvis E (som tok A) blir truffet. Vanligvis klarer ikke noen å vinne, men utvikler du taktikk og strategi er mulighetene større. Du blir ikke tatt hvis ballen treffer hodet, går først i gulvet eller du tar ballen med hendene.

Kanonball med 2 eller 3 baller UTSTYR: 3 baller (gjerne myke beachvolleyballer)

Spill først kanonball med 1 ball etter vanlige regler. Etter en stund kastes 1 ny ball utpå. Det er nå 2 baller med. Etter hvert kastes en tredje ball inn i spillet. For å holde intensiteten oppe må hver ball kastes innen 10 sekunder etter at ballen er tatt imot.

Hjørnevolleyball UTSTYR: 1 volleyball ORGANISERING: 4 lag

Velegnet når det er mye folk. Samme prinsipp som hjørnefotballen. 2 lag på hver banehalvdel, men bare ett spiller om gangen. Laget som får poeng blir stående og det andre laget går ut. Laget som fikk poeng tar ny serve umidelbart, så utelagene må følge med og skynte seg innpå når det blir deres tur. Poeng kan regnes for det enkelte lag, eller summeres for hver side. Tidsbegrensing for hvor lenge et lag kan spille om gangen vil være lurt.

Rush-volleyball

UTSTYR: 2 volleyballer Lagene har hver sin ball og server samtidig. For å få poeng må man vinne to baller etter hverandre. Om lag A vinner første ballen, kan lag B likevel få poenget om de vinner de to neste. Det betyr at om lag A vinner en ball må lag B hente denne og få den i spill fortest mulig (serve den på nytt) før lag A vinner sin andre ball. Vinner lag B den neste ballen, mister lag A den ballen de hadde vunnet og må vinne to nye baller på rad for å få poenget. Når ett lag har fått poeng, startes neste runde ved at lagene igjen server ballene samtidig.

Rugby med matte som mål UTSTYR: 2 matter. 1 matte på hver side av salen ca 1 meter fra veggen. Gjerne en ekstra stor ball

Kick off gjøres fra midten ved å kaste ballen bakover mellom føttene. Da gjelder det å løpe/ passe/ sentre ballen fremover og legge den død på motstanders matte (mål). Motstanders oppgave er selvfølgelig å hindre at så skal skje. Brukes en stor ball, unngår man at noen klarer å holde på ballen

51


og hale ut tiden. Slik blir det lettere å unngå klynger. Ideel å ha ute i snøen! OBS: Ta hensyn så en unngår blod og brukne neser!

Flaggfotball

UTSTYR: En ball, og vester/ (taustubb) til alle ORGANISERING: 5-6 på hvert lag En mindre voldelig variant av amerikansk fotball/ rugby der jenter, gutter, store og små kan spille sammen. Spillere på begge lag henger vestene bak i bukseliningen som en hale/ flagg. Kick off gjøres også her ved å kaste ballen bak mellom bena. Deretter er det om å gjøre å løpe/ sentre ballen inn i motstanders mål. Dette kan være en matte eller ett oppmerket område. MEN dersom motstander klarer å nappe halen av den som har ballen, skal han markere dette ved å stoppe opp og holde vesten i været. Spillet stanser, og nytt kick off må foretas fra stedet halenappingen fant sted. Laget har tre forsøk på å få ballen i mål. Lykkes de, får de tre nye forsøk. Lykkes de ikke, går ballen over til motstander. Egner seg også godt ute i snøen. OBS: Motstander skal stoppes ved å nappe ut halen, ikke med fysisk makt.

Dødball

UTSTYR: Ball og balltre (eventuelt slå en volleyball med hendene). ORGANISERING: Et innelag og et utelag En «målvokter» fra utelaget kaster opp ballen for «slåeren» på innelaget. Etter å ha slått ballen, løper slåeren til mål 1, 2, 3, 4 og 5. Dette er sirkler som ligger i en bue fra inneområdet, gjennom uteområdet og tilbake. Slåeren kan

52

gjøre dette i flere etapper og stoppe i hvilke mål han vil. Når han er igjennom alle målene stiller han seg bakerst i rekken. Utespillerne står spredt rundt i salen for å fange ballen. Gjøres dette før ballen treffer bakken kalles det en pol. Da ropes «Død», og slåeren går ut av spillet, så sant han ikke stod innenfor et av målene. Fanges ballen etter å ha vært i gulvet, må den kastes inn til målvokteren. Når denne har fått ballen roper han «Død», og slåeren må gå ut viss han ikke hadde kommet seg til et mål. Utelaget kan også «stikke» innelaget. Det vil si å kaste ballen på en innespiller mens han er på vei fra ett mål til ett annet. Utelaget kommer da inn, og alle spillerne er med i spillet igjen. Klarer derimot den som blir «stukket» å fange ballen før den går i bakken, så fortsetter lagene som før. Hver innespiller har 1 slag, men er det bare èn igjen har denne 3 slag. Poengberegning 1 poeng for hver som kommer gjennom alle fem målene 5 poeng viss en klarer runden i ett løp 1 poeng for hver pol 1 poeng for hvert ”stikk”

Finsk softball

UTSTYR: 1 ball og minst 5-10 på hvert lag. Passer best utendørs. Utgangspunktet er vanlig slåball/ dødball eller baseballregler. Forskjellen er at når ballen fanges etter slag, skal utelaget samle seg i en rekke og sende ballen mellom alles bein bakover til siste person, som da kan ta ballen og stikke dem som løper mot baser/frisoner. Ved pol kan det stikkes direkte. Innelag slår ballen med handa/ ei kølle/ eventuelt et utradisjonelt spark. Stikkes innelaget 3 ganger må de ut. Se for øvrig nr. 22 «Dødball».


Matteball

2 lag med 4-5 spillere på hvert lag. Hvert lag har en målmann som står på en matte som kun målmannen kan bevege seg på. Et lag får mål ved å kaste ballen til sin målmann. Det er her viktig å dekke opp motstanderenes målmann.

Klappeball

Alle står i en ring med en leder i midten. Lederen kaster en ball til en av deltakerne. Før denne tar ballen må han klappe i hendene. Lederen kan narre spillerne. Den som ikke får tak i ballen, glemmer å klappe, eller lar seg narre og klapper uten at ballen blir kastet, er ute. Ringen minker etter hvert som deltakerne går ut, og vanskelighetsgraden øker. Klappeball kan også gjøres uten en ringleder. Da kaster deltakerne til hverandre, men ikke til naboen. Når èn går ut, overtar naboen ballen.

Kjegleforsvar

Alle deltagerne har hver sin kjegle som de skal forsvare. En ball sparkes rundt og det er om å gjøre å treffe de andre sin kjegle, samt å unngå at ens egen blir truffet. En kan gå med ballen, men kjeglen kan ikke flyttes. De som ”mister” sin kjegle, setter denne vekk og kan fritt fortsette å treffe de andres kjegle. Den som har sin kjegle igjen til slutt har vunnet. Flere baller kan brukes, og en kan også isolere de som mister sin kjegle.

Ultimate-ertepose

Ultimate ertepose kan se ut som ut som håndball. Da man både skal angripe og forsvare et mål. Men erteposen er håndballen og kjegler er måla.

Først deler man inn i to lag. Det eneste utstyret man trenger er en ertepose og to mål. Målet er en person som står med en pyramide-formet kjegle. Hvert lag sender en fra sitt lag til å stå med kjegla på motsatt side. Denne personen har mulighet til å styre inn erteposen opp i kjegla han/hun holder. Havner erteposen opp i kjegla scorer man mål. Den som scorer målet er den neste til å stå med kjegla/målet. Når man holder erteposen har man ikke lov til å ta flere skritt. Man har kun lov til å bevege seg uten erteposen. Klarer forsvarende lag å slå erteposen ned i bakken, er det de som får starte med den igjen og er angripende lag.

KRIK-ball

Det er i grunn dansk stikkball hvor man må sparke kanonballen på hverandre i stedet for å kaste. Ballen må treffe de andre før den treffer bakken, vegg eller lignende. Hode er ikke fritt. Det er lov å skyte så hardt som samvittigheten tillater. Når man blir skutt må man stå inntil veggen til den som personen ble skutt av blir skutt. Hvis en klarer å skyte alle uten å bli skutt selv, så har den personen vunnet. (skjer omtrent aldri). Fungerer godt med 3-4 baller og alt fra 4-5 stk til 15-20 stk.

Aktiviteter uten ball Hauk og due

Huken roper: Alle mine duer, kom over. Alle duene skal da løpe over salen fra den ene veggen og ta i veggen på den andre siden. Blir de tatt på vei over, blir de hauker og er med og fanger duer. På denne måten blir det stadig flere hauker og stadig færre duer. Når alle duene er tatt er leken ferdig. Å

53


holde hendene på ryggen og kun bruke skuldrene til å fange / ta duer gjør det lettere for duene i en liten sal med mange deltagere. Utendørs eller på skøytebanen vil en avgrensning av området være fornuftig. Avgrensningen kan også variere når antall hauker øker.

Rekkesisten (haukene på rekke)

2 hauker starter med å holde hverandre i hendene og rope duene over. De som blir tatt, tar de andre haukene i handa slik at de utgjør en stadig lengre rekke. Men det er kun den ytterste personen i hver ende av rekken, den med en arm fri, som kan ta nye duer. På denne måten blir det en stadig lengre rekke med hauker som må samarbeide og velge seg ut et offer blant duene. Taktikk hos duene er viktig for å leve lengst mulig. Utendørs eller på skøytebanen vil flere rekker og et større område være en variant.

Hund og hare

UTSTYR: Alt av apparater, matter, tauer etc. som finnes i gymsalen. En eller to hunder skal fange harene. Det er ikke lov å berøre gulvet, men kun løpe på matter, apparater, i tau, benker, ribbevegger etc. Hvis noen berører gulvet, er personen ute og må sette seg. Berører hunden gulvet, frigjøres en hare. Leken varer helt til hunden(e) har tatt alle harene.

Blekkspruten

En person er blekksprutfar. De som denne tar i bli blekksprutbarn som må sette seg der de blir tatt. Disse kan kun

54

fange andre fra sitt sittested. Det er bare blekksprutfar som kan løpe rundt. Leken egner seg best inne.

Troll og stein

Det er en eller flere troll som skal forstene de andre ved å ta på dem. De forstenede kan kun bli befridd ved at en av de ”frie” kryper mellom beina på dem.

Fang og klapp

To personer skal fange de øvrige med å berøre disse. De som blir tatt må inn mot veggen. De kan komme fri ved at en som ikke er tatt slår en i hånden («high five»). Foran de som er tatt står tre fangevoktere som kun kan bevege seg langs en linje langs veggen. Dersom disse fangevokterene klarer å ta på noen av de som prøver å befri noen, er også disse tatt.

Katt og mus

3 personer står på en rekke midt i salen. En av disse starter som katt. Det gjelder for katten å ta de andre deltagerene (musene). Når denne personen blir trett bytter han med en av de andre to som står midt i salen. De som blir tatt stiller seg på en rekke slik at de som ikke er tatt kan løpe foran eller bak disse for å unngå å bli tatt av katten.

Vinn eller kom

Del i 2 lag som stiller opp i 2 køer på en gitt avstand fra hverandre. Midt i mellom laga plasseres en erterpose eller liknende. En person fra hvert lag løper på signal inn til erteposen, og det gjelder å ta erterposen først. Den som klarer det, vinner motstanderen til sitt eget lag, slik at de nå blir på samme lag. Leken fortsetter til alle deltakerne er kommet over på ett lag.


Snipp og Snapp

2 og 2 går sammen. Ligg på ryggen med hodet mot partners hode langs midtstreken. Ene halvpart heter ”Snipp” og den andre ”Snapp”. Ropes ”Snipp”, skal snippene ta snappene før snappene klarer å nå endeveggen, og omvendt. En må reise seg opp før en har lov til å ta partneren. Kan telle poeng ”snipper” mot ”snapper”, eller bare innad i parene.

Toget går

Deltakerne tegner hver sin ring med noen meters mellomrom (en ring mindre enn antall deltakere). Hver ring får navn etter en norsk jernbanestasjon. Stasjonsmesteren (som ikke har ring) roper f.eks: ”Toget går fra Bergen til Voss!”. De som står i disse to ringene må nå bytte plass mens stasjonsmesteren prøver å fange en av dem. Den som blir tatt blir ny stasjonsmester. En variant er å bruke navn på land, f.eks misjonslandene våre, og at flyet går mellom dem.

Salt og pepper-sisten UTSTYR: Rikelig vester

Utgangspunktet er vanlig sisten/ tikken, men deltakerne er fri så lenge de løfter en av de andre deltakerne opp fra bakken. I tillegg får en ekstraliv om en klarer å bære vedkommende til en avtalt base/matte e.l. Ekstralivet markeres ved å ta på seg en vest. Personen som blir båret til basen går ut. Han kan derimot bli tatt/gitt sisten på vei til basen, og går da ikke ut, men overtar i stedet sisten. Den som bærer må sette vedkommende ned. Vinner er den som står igjen alene til slutt.

Bryting

UTSTYR: En matte Utgangsstillingen er å stå 1 og 1 på kne mot hverandre. Målet er å få motstander ut av balanse/ falle på rygg. Vinnere mot vinnere og finale til slutt.

Hinke mot hverandre

Avgrens et område. Alle må holde seg innenfor oppmerket område. Alle står på èn fot, legger armene i kryss og skal slik hinke / velte andre over ende. De som faller eller må nedi med den andre foten er ferdig og må ut av området. Til slutt står 2 personer igjen og kjemper helt til en går over ende.

Blitz-leken

ORGANISERING: 2 lag 1 lag i hvert hjørne av salen. Det ene laget skal knytte seg sammen i en haug (demonstrasjon). Lederen roper ”klar, ferdig, gå”, og tar tiden på hvor lang tid det andre laget bruker på å løpe over salen og løse opp demonstrantene. Når en demonstrant har mistet kontakten med de andre er denne ”ute/oppløst” og kan ikke vende tilbake og klenge seg fast igjen. Men underveis og før demonstranten har mistet kontakten kan nye grep tas for å holde ut lengst mulig. Når alle er skilt fra hverandre stoppes klokken. Deretter skal lagene bytte roller. Laget som brukte minst tid har vunnet. OBS: Som leder må du følge godt med når det dras i armer og bein. Mang en ung og ivrig gutt har fått sine kroppsdeler bortimot revet av. Pass også på klokker, smykker etc. Folk kan også bli liggende i uheldige posisjoner. Følg godt med og grip inn når tårene spruter frem.

55


Bokstavkunsten

2 lag med ca 10 på hvert. Et lag på hver side av salen. Leder klatrer opp i ribbeveggene. Lagene står inntil veggen, og når lederen roper en bokstav, et tall eller et ord skal laget løpe over salen og legge seg ned i formasjoner og skrive det lederen sa. Eks: Leder roper 107. Begge lag løper over salen og lager tallet 107 ved hjelp av deltagerne. Lederen, som sitter høyt oppe, avgjør hvem som er først ferdig og gir poeng. Første lag til 3-4 poeng har vunnet.

Riktig antall grupper

Alle går/løper i ring i salen. Når musikken stopper ropes ett tall, f.eks 5, og da skal det dannes grupper på 5. Når de er 5 setter gruppa seg ned. Antall deltakere går ikke alltid opp med tallet som ropes, men det er en del av gamet. Når musikken settes på igjen splittes gruppene, og deltagerne løper rundt i salen igjen. Etter 10-15 sekunder stoppes musikken, nytt tall ropes, og nye grupper dannes. Det kan være vanskelig å kåre en vinner da gruppene er forskjellige fra gang til gang. En må da eventuelt ha en liste med alle navnene, og for hvert tall krysse av de som var i vinnergruppa. Første deltaker til f.eks 5 vinner.

Ringleker Bil og garasje

UTSTYR: 5-10 flasker/skjeer/korker, eller en sjokolade. Deltakerne går sammen i par på to og to og steller seg i en sirkel. En av de er garasjen og står oppreist, den andre

56

er bil, og står på alle fire mellom beina på garasjen.Når alle er klare legger du 10 gjenstander i sentrum av sirklene. På signal skal alle bilene rygge ut av garasjen og løpe rundt på utsiden av garasjene, og til slutt gjennom garasjen, krype inne til sentrum og hente en gjenstand. Klarer man ikke å ta noen gjenstand går paret ut. Husk å redusere antall gjenstander i midten etter hvert som parene går ut.

Ulver i stolringen UTSTYR: 1 stol til hver

Stolene plassert i en ring. 2 personer i midten uten stol og med bind for øynene. De er ulver og bærer en hatt/ caps etc. Når musikken spiller går alle rundt i ringen, og når musikken stopper setter ulvene seg på en tilfeldig stol. Det gjelder da for de andre å ikke komme ved siden av ulven. Da blir du spist og må bli sittende. På denne måten blir det stadig færre folk i midten. De ”oppspiste” personene må trekke sammen på stolene og sitte ved siden av hverandre.

Bussen

UTSTYR: 1 stol til hver ORGANISERING: 2 og 2 sammen. Over 24 deltakere En buss lages ved at stolene plasseres 2 og 2 som doble seter bakover. Siste sete er 6 seters for å markere bakdelen av bussen. Ingen kan gå utenom inngangene som er foran og bak. Når musikken spilles går alle hand i hand ut av bussen og rundt i ring rundt bussen. Når musikken stopper skal alle løpe inn inngangen og finne seg en plass. Paret må sitte sammen, men ikke nødvendigvis på samme plass hver gang. Paret som sist finner plass er ute og blir sittende igjen i bussen


og er med som dommere. Alle som går gjennom ruter eller ikke benytter inngangen er disket og blir sittende i bussen.

Se opp for bruskassa UTSTYR: 3 bruskasser

Alle står i ring og holder hverandre hardt og godt i hendene. Bruskassene settes i en stabel midt i ringen. Poenget er nå å trekke, hale, dytte og dra de andre i ringen slik at de kommer bort i bruskassene. De som kommer nær kassene må gå ut av ringen. Klarer noen å vri seg unna bruskassene og havner på innsiden av kassene, kan naboene forsøke å få ham borti kassene på veg tilbake. Rakner ringen må man stanse opp og organisere sirkelen på nytt.

i ringen. Klarer du å slå den nevnte personen på kneet med avisa før han sier et annet navn, må denne personen inn i ringen. Personen fra ringen er fri og kan sette seg på stolen til den personen som må inn. Personen må si et nytt navn før han setter seg, ellers kan han bli tatt på nytt.

Hviskeleken

Deltakerne sitter/ligger i en ring. Lederen forteller en kort historie til sidemannen. Denne hvisker historien videre til nestemann osv. Slik skal historien fortelles rundt hele ringen helt til sistemann forteller historien høyt. Det er ganske fantastisk hvordan den kan ha endret seg underveis. Ta gjerne en sjekkerunde og finn ut hvordan den har blitt fortalt videre av den enkelte. Lederen forteller den opprinnelige historien til slutt.

Blunkeleken

UTSTYR: Stoler til alle ORGANISERING: 2 og 2 i par Jentene sitter på stoler i en ring. Guttene står bak stolryggen med hendene bak på ryggen. En gutt står med tom stol. Han ser etter jentene med dype inderlige blikk. Gutta er på vakt og følger den ledige guttens blikk over jenteflokken. Jenta som får et blunk fra guttens øye skal straks prøve å rømme over på den ledige stolen. Men er gutten bak rask nok til å fange jenta før hun forlater stolen blir jenta frigitt og gutten må blunke etter ei ny dame!! Etter ca 5 minutter bytter guttene og jentene plass.

Avisleken

UTSTYR: Én avis og stoler til alle En ring med stoler. Ei avis til den enslig person i midten. En person reiser seg og sier et navn på en av de andre

Trygghetsleker NB: Lederne må være ekstra oppmerksomme under disse lekene så ingen blir skadet

Baklengs fall fra scena

En person står på scenekanten med lukkede øyne og ryggen mot salen. 8-10 personer står under for å ta i mot. Disse står mot hverandre på 2 rekker og holder hverandre rundt håndleddene (på samme måte som når en bærer på gullstol). Personen på scenekanten skal på signal falle bakover med strak(!) kropp. Vekten vil slik fordeles noenlunde jevnt utover rekka, men ha gjerne de sterkeste i den enden overkroppen vil lande. Mind your heads!

57


Tømmerrenna

Alle ligger parvis i rekke på ryggen, kinn mot kinn og med hendene opp. En person om gangen blir lagt på ryggen og sendt over til andre enden av rekka. Her kan en person fraktes over på ulike måter. Krype på ryggene, løpe over lårene mens rekka ligger på magen osv.

Diverse leker/ konkurranser Fjærhåndball

Utstyr: En fjær/en luftballong og noen aviser Midt gjennom salen trekkes en linje. Deltakerne deles i to lag, ett på hver side av streken. Hver deltaker forsynes med en avis. En fjær/luftballong, som kan fly, kastes ut midt i salen og det gjelder nå å vifte ”fjæren” (ikke berøre dem med viften) over på motpartens side av streken. Det gis poeng hver gang ”fjæren” faller på gulvet på motpartens side.

Tautrekking

Du trenger et solid tau på ca 10 meter, og markerer tre streker på bakken/ gulvet med ca 2 meters mellomrom. Et lommetørkle eller lignende knytes midt på tauet og plasseres over den midterste streken. Dommeren setter lagene i gang, og det laget som klarer å dra det andre slik at lommetørklet kommer over ”deres” strek, har vunnet.

Stiv heks med komplimenter

De som blir tatt, må sette seg ned, og

58

blir fri når en annen kommer og gir ett kompliment til den som er tatt.

Tullballsisten

2-3 stk. som fanger. De som blir berørt får en bevegelse av de som fanger som de må utføre. De blir frie dersom en kommer og stiller seg foran og utfører denne bevegelsen sammen med dem i 10 sekunder. Variant: Uten musikk, de får også en lyd med en bevegelse. Med par.

Matteløp

4-6 lag á 4 stk. Sett benker i en stjerneformasjon. Skal ha forfølgelsesløp samtidig som de løper med en matte som alle må holde i. Lag som blir tatt igjen eller har personer som mister taket i matta setter seg inn i midten. Siste lag igjen vinner. Variant: Bær benk istedenfor

Ta-imot-gi leken

«Petter» skal alltid ta imot ball fra «Lene» og sentre til «Kristian», uansett hvor de er i rommet. Prøve å få det til å flyte. Starter med en ball, kaster innpå flere. Variant: Skal alltid ta imot det som Lene kommer med når hun tar meg på ryggen, og dette må jeg alltid gi til Kristian når jeg får tatt han. En leder putter stadig flere ting som sko, klær, vekter og annet som er tilgjengelig.

Stratego

Utstyr: 1 kortstokk Ute, 2 lag à 6-8 spillere Stratego er en fin aktivitet ute i skogen. Alt dere trenger er en kortstokk og seks-åtte spillere på hvert lag. Det ene laget spiller med de røde kortene,


og det andre laget bruker bare de svarte. Hvert lag velger ut en leder – en strateg – som skal være hjernen i spillet. Strategen deler ut kort til spillerne sine, og målet er å ta kortene til motstanderne. Det skjer når en spiller berører en motstander i skogen. Da må begge vise fram kortene sine, og den som har det høyeste kortet, vinner. Taperen må gi fra seg kortet sitt og løpe tilbake til strategen son og få et nytt. Hvis det blir uavgjort, bytter begge to, og begge må løpe tilbake for å få et nytt kort. Hvert lag har 23 kort (ett ess, en treer og en toer per lag blir tatt ut før spillet starter). Det høyeste kortet i kortstokken er esset, deretter kongen, dama og videre ned til tre og to. treeren er viktig. Det er det eneste kortet som kan ta esset til motstanderlaget, men taper samtidig for alle andre kort enn to. toeren er det aller svakeste kortet, men likevel det aller viktigste. Det kortet deles ut når laget ikke har flere kort igjen, og spillet avsluttes når det røde laget har tatt det svarte lagets toer, eller motsatt. Taktikken i dette spillet går ut på å vite mest mulig om hvilke kort motstanderlaget til enhver tid har ute. Derfor er det viktig å rapportere internt i laget alt dere vet om fienden. Når en person har tapt en krig i skogen, vet han samtidig hvilket kort motstanderen har. Dette er det viktig å informere alle om. Samtidig er det også viktig å rapportere hvis personen vinner krigen. Da betyr det at personen på motstanderlaget må få et nytt kort – og det er det ingen som vet hva er. Av til kan det være nyttig å vite at ingen vet. I tillegg lønner det seg å være informert om hva medspillerne har til enhver tid. På den måten kan sterke kort forsvare svake. Motstanderens

kort lønner det seg å levere til strategen så fort som mulig. Da vet han til enhver tid hvor mange kort fienden har igjen. Hvis strategen følger godt med, betyr det at han vet når toeren blir delt ut, da kan alle to opp jakten på toeren i stedet. Reglene er enkle: Hvis en spiller berører en annen, må begge vise kortene. Det er ikke lov å løpe i skogen uten kort, og det er heller ikke lov å bytte kort internt i laget. Når to spillere har vært i krik, kan vinneren løpe tilbake til sin strateg med taperens kort, uten at noen starter krik med vinneren i mellomtiden. Det er ikke lov å gjemme seg utenfor det avtalte området, og spillet foregår til et lag hat tatt motstanderens toer.

Ultimate-ertepose

Ultimate ertepose kan se ut som ut som håndball. Da man både skal angripe og forsvare et mål. Men erteposen er håndballen og kjegler er måla. Først deler man inn i to lag. Det eneste utstyret man trenger er en ertepose og to mål. Målet er en person som står med en pyramide-formet kjegle. Hvert lag sender en fra sitt lag til å stå med kjegla på motsatt side. Denne personen har mulighet til å styre inn erteposen opp i kjegla han/hun holder. Havner erteposen opp i kjegla scorer man mål. Den som scorer målet blir den neste til å stå med kjegla/målet. Når man holder erteposen har man ikke lov til å ta flere skritt. Man har kun lov til å bevege seg uten erteposen. Klarer forsvarende lag å slå erteposen ned i bakken, er det de som får starte med den igjen og er angripende lag.

59


Stafetter Hinderløypestafetter

Lag morsomme hinderløyper. Hoppe over bukker, krype under stoler, balansere på bommer, balansere baklengs på en strek mens en kikker gjennom en dorull, klatre i tau, poster med armhevinger, sit-ups, stupe kråke osv, springe 10 ganger rundt en kjegle før en tar samme løypa tilbake, spise tre knekkebrød underveis osv. Fantasien er den eneste begrensningen.

Tømmerstokken

Lag med 5-12 deltagere som står på rekke bak hverandre. Første person legger seg ned på magen med hendene frem. Andre person løper med en fot på hver side over første person og legger seg ned slik at 1. person tar tak i 2. persons føtter. 3 person løper over 1 og 2 og legger seg ned osv. Slik blir dette til en lang tømmerstokk som beveger seg fremover. Når alle har løpt over en gang, reiser 1. person seg opp og løper over 2,3,4 osv. Tømmerstokken må holdes sammen mellom armer og føtter mens deltagerne ligger nede. De som ligger på gulvet må der for holde i beina til den foran seg. Første lag til et bestemt mål vinner. F.eks frem og tilbake over gymsalen eller over fotballbanen.

Ballstafett 1

Lag på rekke med 8-12 personer. Ballen sendes mellom beina på alle bakover i rekka. Siste person fanger ballen og løper fremst og kaster ballen bakover mens hele rekka flytter seg et hakk bakover. Ballen skal gjennom beina på samtlige, og laget som kommer først til utgangsposisjonen vinner. Ulike varianter kan benyttes: F.eks siste person løper slalåm mellom personene

60

i rekka. Siste person løper over personene som har lagt seg på magen. Siste person skal gjøre noe først (skudd i basketball) før personen kan løpe frem osv.

Ballstafett 2

Lag med ca 4 personer pr rekke. Den som står fremst snur seg mot sin rekke og kaster en ball til den som nå står fremst. Denne personen gir ballen i retur og setter seg ned på huk, og ballen kastes til person nr 2 i rekken osv. Når bakerste person kaster ballen frem, tas ballen imot, overgis til personen fremst i rekka, og den som har kastet stiller seg bakerst. Første lag til utgangsposisjon har vunnet.

Madrass-stafetten UTSTYR: 2 matter pr lag

Alle står på den ene matta, kaster den andre matta over og foran seg og løper over på matta. Slik beveger laget seg fremover. Berøring i gulvet er ulovlig. Det laget som først kommer over (og tilbake igjen) har vunnet.

Madrassleken

UTSTYR: 1 tjukkass/madrass (må kunne skli litt på gulvet) Lag med 6 personer er ideelt. 2 og 2 løper og slenger seg på matta som da vil skyves fremover. De 2 ruller seg av matta, reiser seg og løper tilbake mens to nye kommer og slenge seg på matta. Laget som bruker kortest tid frem og tilbake har vunnet. Organisering internt i laget er avgjørende for hvor lang tid som brukes.


Skiskyting med basketball Utstyr: En basketball og en kjegle til hvert lag Organisering:3-6 på hvert lag

Plasser en kjegle for hvert lag midt i salen. Leken fungerer som en skiskytings-stafett, der en fra hvert lag om gangen springer en runde i salen. På første basketkurv er det liggende skyting på rygg, og på andre kurv stående skyting. Skudd kan avfyres på alle avstander. 5 skudd på hver kurv, og hver bom gir to strafferunder rundt kjegla midt i salen.

61


62

Okkulte rituale 5 Mos 18,10-14 Astrologi 5 Mos 4,19-20 Horoskop Jes 47,10-15 «Onde ånders bord» 1 Kor 10,18-22 Under og falske tegn 2 Tess 2,9-12 Prøv åndene 1 Joh 4,1-6 Åndelig krigføring Efes 6,10-18 Brenn dem! Apg 19,18-20 Jesu makt Luk 10,17-22 Alt i Kristus Kol 2,8-10 Andre guder? Jes 43,10-13 • 44,6-8

Okkultisme og New Age

- er sliten? Matt 11,28-30 Sal 23,1-3 • Jes 40,28-31 - er redd? Joh 14,1.27 Sal 56,4f • 118,5-9 Jes 41,10.13 - er fristet til å baktale? Ordsp 11,13 • 16,28 Jak 3,2-12 • 2 Kor 12,20 Matt 7,12 - blir mobbet for min tro? Matt 5,10-12 • Apgj 5,41 Sal 140 • Jes 51,7f 2 Tim 3,12 • 1 Pet 4,12f - er bekymret? • Fil 4,6f 1 Pet 5,7 •Jes 43,1-5.10-13 Luk 12,22-31 - er ensom? • Sal 25,14 27,7-10 • Jes 41,10 49,14-16 • 5 Mos 31,8 - blir fristet? • Jak 1,12-16 Mark 14,38 • 1 Kor 10,13 Hebr 2,18 - trenger tilgivelse? Sal 32 51 • 86,4-7 • 130 1 Joh 1,9 • Jes 1,18 - er motløs? Joh 14,27 Sal 34,19 • Klag 3,19-26 Rom 8,31-39 • Ef 3,16-21 2 Tim 1,7 - står på valg? Matt 6,33 Sal 37,5 • Josva 24,14-15 Jer 17,7-10 - er svak? • 1 Kor 1,26-31 2 Kor 12,9f • Sal 138,3-8 - er redd for døden? Rom 8,35-39 - 14,8 Joh 11,25f-14,1ff •Sal 23,4 - trenger visdom? Jak 1,5f Ordsp 2,1-8 • 9,10 Ef 1,17-19

Tilgitt Rettferdig Frelst av nåde En ny skapning Lys og salt Guds tempel Guds arving Guds eiendom Fri fra fordømmelse Guds elskede barn Borger av himmelen Gått fra døden til livet Gren på hans vintre Virkelig fri Trygg i alle farer Har jeg livet Har jeg fred med Gud

Apg 10,43 Rom 3,26 Ef 2,8-9 2 Kor 5,17 Matt 5,13f 1 Kor 3,16 Rom 8,17 Rom 14,8 Rom 8,1f Ef 5,1 Fil 3,20 Joh 5,24 Joh 15,5 Joh 8,31f.36 Rom 8,35-39 1 Joh 5,12f Rom 5,1

I troen på Jesus er jeg ...

- er glad? Sal 33-34 • 145 148f - mangler frelsesvisshet? Joh 5,24 • Joh 6,47 1 Joh 5,11-13 Rom 10,9-10 - kjeder meg? Fork 3,1-8 Ords 11,25 • Matt 7,12 Rom 12,2 - trenger indre fred? 4 Mos 6,24ff • Jer 29,11-13 Sal 85,9 • Fil 4,6f Klag 3,21-26 • Joh 14,27 16,33 - er blitt sveket? Sal 27,7-14 9,11 •118,5-8 •Jes 49,14-16 - synes Gud er fjern? 5 Mos 4,7 • Jes 57,15 Jak 4,8 • Klag 3,57 Sal 38,22f • 139,1-18 145,18 - tviler? Joh 20,24-29 Matt 11,2-6 • Mark 9,23f 2 Kor 4,18•5,7•Jes 45,9-12 5 Mos 29,29 - er i fare? Sal 91 • 118,5-9 18,2-4 • 12 • 1,5-8 Rom 8,35-39 - er misunnelig? • Sal 37,1-7 Gal 5,25f • Jak 3,13-18 Mark 7,21f • Rom 13,13 1 Pet 2,1f - vil lovprise Gud? Sal 103 111 •145 •1 Krøn 29,10-13 - er syk og kraftløs? • Sal 6 13 • 42 • 86 • 2 Kor 12,9f - trenger å vite Guds vilje? Mika 6,8 • Sal 25,4-14 Ordsp 3,2-7 • Jer 29,11-13

Hva kan jeg lese når jeg ...

66 bøker: 39 i GT og 27 i NT 1188 kapitler • 31 173 vers Korteste kapittel: Salme 117 Lengste kapittel: Salme 119

• Kapitlet midt i Bibelen: Salme 117 • Korteste vers: Joh 11,35 • 1Tess 5,17

Disippelskap Matt 6,33 Ny prioritering 1 Kor 10,31 Alt til Guds ære Rom 12,2 Motkultur 2 Kor 9,6-7 Giverglede Mika 6,8 Guds krav Matt 20,26-28 Tjenersinn

Guds gaver 1 Kor 2,12 Guds Ånd Jes 41,10 Guds kraft Klag 3,22f Guds trofasthet Joh 14,27 Guds fred 1 Pet 5,7 Guds omsorg 1 Kor 10,13 Hjelp i fristelse

Livet med Jesus 2 Kor 5,17 Nytt liv Gal 2,20 Kristus i meg Joh 14,21 Lydighet Hebr 4,12 Ordet Fil 4,6f Bønnen Heb 10,24f Fellesskapet 1 Pet 3,15 Vær beredt

Evangeliet Rom 3,23 Alle har syndet Rom 6,23 Syndens følger 1 Pet 3,18 Jesus har sonet Åp 3,20 Jesus banker på Ef 2,8-9 Frelsen, en gave Joh 5,24 Frelsesvisshet

Gode bibelvers til å lære utenat

Denne brosjyren har ingen copyright og kan kopieres fritt uten tillatelse. Ta kopier og gi dem videre til andre! Brosjyren er utarbeidet av Øivind Benestad,

• • • •

Litt Bibel-statistikk

Et godt råd: Skaff deg en notisbok og skriv ned dine oppdagelser og tanker.

1 Begynn med en kort bønn. 2 Les et avsnitt i Bibelen. (Ca et halvt kapittel er ofte passe. Les det langsomt et par ganger.) 3 Bruk gjerne en av disse to metodene for å studere teksten: A) 4P-metoden • Hva er poenget (hovedtanken) i disse versene? • Finnes det noen parallelltekst om samme sak? (Bruk bibelordbok og henvisninger i Bibelen.) • Hva taler personlig til meg? Hva ønsker Gud å si meg? • Har teksten noen problemer, noe å undersøke nærmere? B) Fakta-metoden Les teksten nøye og finn fram til 5 fakta / sannheter / observasjoner. Bestem så hva som er avsnittets viktigste vers, setning eller uttrykk. Tenk deretter over spørsmålet: Hva betyr disse versene for mine gjøremål i dag / morgen? 4 Avslutt med bønn: a) Lovprisning og tilbedelse b) Syndsbekjennelse c) Takk for Guds godhet d) Bønn for deg selv e) Bønn for andre

Daglig stille stund:

Forslag til

Bibel-mix

Guds ord ble ikke gitt oss for å øke vår kunnskap, men for å forvandle våre liv.

ORD

RIKDOMMENE I GUDS

OPPDAGE

EN HJELP TIL Å

Bibel-mix


63

5. Mosebok Mose avskjedstale. Boka gjengir viktige hendelser og lover fra de 40 årene i ørkenen 1-4 Tilbakeblikk og formaninger 5-11 Moses minner om pakten med Herren 12-26 Ulike lover, advarsler mot å falle fra Herren 27-30 Forbannelser og velsignelser 31-34 Mose avskjed

4. Mosebok 1-10 Folketelling, levittenes oppgaver, diverse lover 11-21 Oppbrudd fra Sinai, vandring i ørkenen, ulydighet, diverse lover 22-24 Bileam 25-36 Vandring til øst for Jordan. Diverse lover

3. Mosebok 1-7 Lover om ulike offer 8-9 Aron innvies til prest 11-15 Renhetslover 16 Den store soningsdagen 17-27 Diverse lover

2. Mosebok 1 Undertrykkelse i Egypt 2-4 Mose fødsel og kall 7-11 De 10 plagene i Egypt 12-13 Utferden av Egypt (ca år 1250 f.Kr.) 14-19 Vandringen til Sinai 20 De 10 bud 21-31 Diverse lover 32 Gullkalven 33-34 Fornyelse av pakten 35-40 Møteteltet/tabernaklet

1. Mosebok 1-2 Skapelsen 3-4 Syndefallet 6-9 Noah 11 Tårnet i Babel 12-25 Abraham (ca år 1800 f.Kr) 21-27 Isak 25-36 Jakob 37-50 Josef (ca 1700 f.Kr.)

1. Kongebok 1-2 Davids død 3-11 Salomo som konge 12-16 Davids-riket delt i to: • Nord-riket (Israel) • Sør-riket (Juda) 17-22 Profeten Elia 18 Elia på Karmel

2. Samuel 1-24 David som konge over Israel (fra år 1000 f.Kr.) 7 Guds pakt med David 11-12 David og Batseba 13-19 Absaloms opprør 22 Davids lovsang

1. Samuel 1-8 Samuel som dommer 9-15 Saul, Israels første konge 16 David salves til konge 17 David og Goliat 18-30 Saul forfølger David 28/31 Sauls nederlag og død

Rut Historien om Rut, Davids oldemor. Hun levde ca år 1100 f.Kr.

Dommerne 1 Erobringen av Kanaan 2-16 De 12 dommerne (6-9: Gideon; 13-16: Samson) 17-21 Diverse hendelser

Josva 1-5 Forberedelser til erobringen av Kanaan 6-12 Erobringen av Kanaan (6: Jerikos murer faller) 13-22 Fordeling av land mellom Israels stammer 23-24 Josvas avskjedstale

2. Krønikebok 1-9 Salomo, med vekt på byggingen av templet 10-36 Sør-rikets (Judas) historie

1. Krønikebok De to krønikebøkene er en svært fortettet utgave av den bibelske historie, med særlig vekt på Davids og Salomos regjeringstid. 1-10 Ættelister 11-21 Davids regjeringstid 22-29 Templet

2. Kongebok 1-2 Profeten Elias siste dager 3-8 Profeten Elisja 5 Na’aman 9-16 Sør-rikets (Judas) og Nord-rikets (Israels) konger og deres liv 17 Nord-rikets fall og bortføring av folket til Assyria (722 f.Kr.) 18-23 Judas konger fra år 722 til 587 f.Kr. 23: Josjia reformerer gudsdyrkelsen 24-25 Babylonerkongen Nebukadneser erobrer Jerusalem. Folket blir bortført til Babylon år 587 f.Kr. Perserkongen Kyros lar jødene vende hjem fra fangenskapet i Babylon Gjenoppbygging av templet (ca år 520 f.Kr.) Esra og hans gjerning i Jerusalem

Klagesangene Skrevet ca 587 f.Kr. da Jerusalem ble ødelagt og folket bortført til Babylon. Esekiel (Rundt år 560 f.Kr., under fangenskapet i Babylon) 1-3 Profetkallet 4-24 Domsforkynnelse over Juda 25-32 Domsforkynnelse over Ordspråkene En samling av visdomsord, leveregler og formaninger, skrevet av Salomo og andre vismenn (f.eks. Agur 30,1 og Lemuel 31,1).

Jeremia (ca 627-587 f.Kr.) 1-25 Domsord mot Juda og Jerusalem 26-29 + 36-45 Jeremias «lidelses-historie» 30-35 Frelsesord til Juda og Israel 46-51 Domsord mot fremmede nasjoner 52 Jerusalems fall

Jesaja (ca 740-680 f.Kr.) 1-12 Straffetaler over Guds folk 6 Jesaja kalles til profet 13-23 Domsord over folkeslagene 24-39 Budskap om dom og nåde 40-66 Trøst og oppreisning for Juda De 4 sangene om Herrens tjener: 42,1-6; 49,1-6; 50, 4-9; 52,13-53,12

Høysangen Dikt om kjærligheten mellom en mann og en kvinne. I tillegg til å være et kjærlighetsdikt mener mange at det på poetisk vis skildrer forholdet mellom den himmelske brudgom (Kristus) og hans menighet.

Forkynneren 1 Introduksjon av temaet: «Alt er tomhet» 2-12 Temaet utfoldes 3: «Alt har sin tid» v.12-13 i kap 12: Konklusjon

Salmene Salmene var israelittenes bønne- og salmebok. Ifølge opplysninger i Salmene ble 73 salmer skrevet av David, 12 av Asaf, 12 av Korah-sangerne, 2 av Salomo, 1 av Moses, 1 av Heman, 1 av Etan, og 48 er uten forfatter-angivelse. Se detaljert oversikt over Salmenes bok nedenfor.

Prolog: Job og Satan Samtaler mellom Job og vennene hans 38-41 Herren taler til Job 42 Jobs bekjennelse og oppreisning

Job 1-2 3-37

Ester 1-2 Den persiske dronningen blir avsatt. Ester blir dronning. 3-8 Sammensvergelse mot jødene. Ester griper inn. 9-10 Jødene tar hevn

Nehemja 1-7 Jerusalems murer gjenoppbygges (ca år 445 f.Kr.) 8-13 Folkets religiøse liv reformeres

7-10

2-6

Esra 1

FANGENSKAPET I BABYLON 587-538 f.Kr.

Oversikt over Det gamle testamente

Les GT Hvis du er lite kjent i Det gamle testamente, kan det være lurt å starte med å lese disse bøkene: 1. og 2. Mosebok Salmenes bok 1. og 2. Samuelsbok Jesaja 40–66 Salomos Ordspråk

De 12 «små» profeter Hosea ca 750 f.Kr. Joel ca 800 f.Kr.? Amos ca 750 f.Kr. Obadja ca 600 f.Kr.? Jonas ca 730 f.Kr.? Mika ca 730 f.Kr. Nahum ca 620 f.Kr. Habakkuk ca 600 f.Kr. Sefanja ca 625 f.Kr. Haggai ca 520 f.Kr. Sakarja ca 520 f.Kr. Malaki ca 440 f.Kr.

Daniel (ca 605-530 f.Kr.) 1-6 Fortellingen om Daniel 6 Daniel i løvehulen 7-12 Daniels syner

andre nasjoner 33-39 Frelsesforkynnelse 40-48 Visjoner av det nye tempel og det nye land


64

Salmenes bok

er

Jesus?

Den gode hyrde Joh 10,11 Guds bilde 2 Kor 4,4 Guds Lam Joh 1,29 Veien Joh 14,6 Fredsfyrsten Jes 9,6 Ordet Joh 1,1 Klippen 1 Kor 10,4 Herlighetens Herre 1 Kor 2,8 Veldig Gud Jes 9,6 Den Hellige Apg 3,14 Den Rettferdige Apg 3,14 Redningsmannen Rom 11,26 Den Høyestes Sønn Luk 1,32 Vårt liv Kol 3,4 Gjenløser Job 19,25 Livets høvding Apg 3,15

Hvem

Alfa og Omega Åp 22,13 Livet Joh 14,6 Verdens lys Joh 8,12 Livets brød Joh 6,35 Sannheten Joh 14,6 Rådgiver Jes 9,6 Løven av Juda Åp 5,5 Den levende Åp 1,18 Mellommann 1 Tim 2,5 Den sanne Gud 1 Joh 5,20 Israels konge Joh 1,49 Herre og Frelser 2 Pet 2,20 Hjørnesteinen Ef 2,20 Livets ord 1 Joh 1,1 Troens opphavsmann og fullender Hebr 12,2

Jahve-kongesalmer: Salme 47 • 93 • 96–99

Salmer om Jerusalem og templet: Salme 46 • 48 • 76 • 84 • 87 • 122

Pilegrimssalmer på vei til Jerusalem: Salme 15 • 24 • 120–134

Salmer om Herren som konge: Salme 47 • 93 • 96–99

Kongesalmer: Salme 2 • 18 • 20 • 21 • 45 • 72 • 110 • 132

Historiesalmer: Salme 78 • 105 • 106 • 114 • 137

Læresalmer: Salme 50 • 52 • 53 • 58 • 75 • 81 • 82 • 101 • 115

Visdomssalmer: Salme 1 • 19B • 34B • 37 • 39A • 49 • 73 • 90 112 • 119 • 127 • 133 • 139

Botssalmer: Salme 6 • 32 • 38 • 51 • 130 • 143

Klagesalmer med bønn om hjelp: Kollektive: Salme 44 • 60 • 74 • 79 • 80 • 83 • 89B Individuelle: Salme 3-4 • 7 • 10-14 • 22 • 28 • 31A • 35 • 36 39B • 42 • 43 • 54 • 55 • 56 • 57 • 59 • 61 • 64 • 69 • 70 • 77 86 • 88 • 94 • 102 • 109 • 140–142

Takkesalmer: Kollektive: Salme 68 • 107 • 124 • 126 Individuelle: Salme 9 • 18 • 30 • 31B • 34A • 92 • 116 • 138

Tillitssalmer: Salme 5 • 16 • 17 • 23 • 25 • 26 • 27 • 40 • 41 • 62 63 • 67 • 71 • 85 • 91 • 108 • 118 • 121

Skapelseshymner: Salme 8 • 19A • 104 • 139 • 148

Lovprisnings-salmer: Salme 29 • 33 • 65 • 66 • 89A • 95A •100 103 • 111 • 113 • 117 • 135 • 136 • 144–150

Hebr 1,10-12 Ef 2,4-10 Jes 57,15 Sal 86,10 2 Tess 3,16 Hebr 12,28f

• Trøstens Gud • Usynlig og udødelig • Historiens Herre • Tilgir • Hater ondskap • Tar imot vår klage

2 Kor 1,3-5 1 Tim 6,15f Dan 2,20-22 1 Joh 1,9 Jes 61,8 Sal 13

Denne oversikten viser selvsagt bare en liten del av det Bibelen sier om Gud og hans egenskaper.

• Uforanderlig • Full av nåde • Nær de svake • Gjør under • Fredens Gud • En fortærende ild

Skaperen: -1 Mos 1 Salme 33 • Kol 1,15-17 Den eneste Gud: -Jes 43,10-13 • 44,6-8 • 1 Kor 8,4-6 • Judas 25 Trofast: -5 Mos 7,9 og 32,4 • 2 Tess 3,3 • 2 Tim 2,11-13 Kjærlig: -Salme 103 • Mika 7,18f • Rom 5,8 • 1 Joh 4,7-21 Vår Far: -Jes 63,16 • Matt 6,8f • Matt 7,11 • Rom 8,15-17 Hellig: -Salme 99 • Jes 6,1-5 • 1 Pet 1,15f • Åp 15,3f Evig: -Neh 9,5 • Sal 90,1-4 • 93,2 • Tim 1,17 • 2 Pet 3,8 Rettferdig: -Sal 11,7 • 33,4f • Joh 17,25 • 2 Tim 4,8 ï Åp 15,3f Allmektig: -1 Krøn 29,10-13 • Jer 32,17 • Matt 28,18 • Åp 1,8 Uutgrunnelig: -Salme 139,1-18 • Jes 55,8-11 • Rom 11,33-36 Synlig i Jesus: -Joh 14,8-11 • Kol 1,15-20 • Hebr 1,1-3 • Jes 9,2-6 Full av omsorg: -Sal 23 • 40,18 • Matt 6,25-34 • 10,28-31 •1 Pet 5,7 Alles dommer: -Jes 33,22 • Matt 25,31-46 • Apg 17,31 • Jak 4,12 Synderes venn: -Luk 15,10.21-24 • 19,10 • Matt 9,9-13 • 1 Tim 1,15 Treenig: -Matt 3,16f • 28,19 • Joh 10,30 • Rom 8,9 • 1 Kor 12,4-6 2 Kor 13,13 • 1 Pet 1,2 • 1 Mos 1,26

Han er ...

Hvordan er egentlig Gud?

a) Soning og offer – en illustrasjon fra templet: Jesus ble ofret for oss som Guds lam: 1 Kor 5,7 • Ef 5,2 • Rom 3,24-25 • Hebr 9,27-28 • Åp 5,12f b) Forsoning – en illustrasjon fra vennskap / relasjoner: Vennskapet med Gud blir gjenopprettet og fiendskapet avskaffet: Rom 5,10 • 2 Kor 5,18-20 • Kol 1,21-22 c) Frikjøpelse ( = Forløsning) – en illustrasjon fra slavemarkedet: Jesus kjøpte oss fri fra slavekåret under synd og djevel. 1 Kor 6,20 • Ef 1,7 • 1 Pet 1,18f • Åp 5,9 • Mark 10,45 d) Rettferdiggjørelse – en illustrasjon fra rettssalen: Vi blir erklært rettferdige fordi Jesus tok straffen i vårt sted. Rom 3,23-24 og 5,1,9 • Gal 2,16 • 1 Kor 6,11 • Jes 53,11 e) Adopsjon – en illustrasjon fra familielivet: På grunn av Jesus tar Gud imot oss som sine barn. Rom 8,15-17 • Gal 4,4-7 • Ef 1,5

Bibelen bruker forskjellige ord og bilder for å forklare hva som skjedde ved Jesu død og oppstandelse. Her er noen av de viktigste:

Hva skjedde på korset?

Salt og lys Husbyggerne Såmannen Ugresset Sennepsfrøet Surdeigen Skatten og perlen Fiskenoten Den ubarmhjertige medtjener Vingårdsarbeiderne De to sønnene Vingården Kongesønnens bryllup Brudepikene Talentene Dommen

først Guds rike ..... først Guds rike ..... først Guds rike ..... først Guds rike .... osv

5 Mos 31,8 • 2 Krøn 7,14 Sal 9,10f • 16,11 • 34,19 55,23 • 103,11f • 121 • 145,18 Jes 41,10 • 45,3 • 49,15 • 57,15 Jer 17,7f • 24,7 • 29,11-13 Klag 3,21-26 • Esek 34,15f 36,26f • Sef 3,17 • Matt 7,7f 10,28-31 • 11,28f • 18,19-20 Mark 10,29f • Luk 1,37 Joh 5,24 • 6,35.40 • 8,12.31f 10,27-28 • 11,25-26 • 14,27 Rom 8,15-17 • 8,28.35-39 14,8 • 1 Kor 10,13 • 2 Kor 9,8 Hebr 7,25 • 13,5 ï Åp 21,1-7

Løfter til å leve og dø på:

Søk Søk Søk Søk

Prøv denne enkle metoden: Velg et bibelvers, legg vekt på ett ord om gangen, og tenk over betydningene som da kommer fram. Eksempel:

Den barmhjertige samaritan Den rike bonden Det store gjestebudet Den bortkomne sauen Mynten som ble funnet Den bortkomne sønnen Den kloke forvalteren 16,19Den rike mann og Lasarus En urettferdig dommer Fariseeren og tolleren

= = = =

Sal Matt Apg Åp

Salmenes bok Matteusevangeliet Apostelgjerningene Johannes’ Åpenbaring

= v. 3 + det følgende vers = v. 3 + flere følgende vers = første halvdel av kap 19 = andre halvdel av kap 19

7,3f 7,3ff 19A 19B

til forkortelser i denne brosjyren

Forklaringer

Salmenes bok i GT er Bibelens egen bønnebok. Se oversikten over Salmene på denne siden.

Apg 4,24-30 • 1 Tess 3,10-13 Ef 1,15-23 • 3,14-21 • Joh 17

5 Mos 9,25-29 • 2 Sam 7,18-29 1 Krøn 29,10-19 • Esra 9,5-15 Nehemja 1,5-11 • Jesaja 64,1-11 Jeremia 20,7-13 • Daniel 9,4-19 Jona 2,2-10

Noen utvalgte bønner i Bibelen

Johannes 10,1-16 Den gode hyrde 15,1-6 Det sanne vintre

Lukas 10,25-37 12,16-21 14,15-24 15,1-7 15,8-10 15,11-32 16,1-13 31 18,1-8 18,9-14

Jesu lignelser

Bibel-meditasjon

25,1-13 25,14-30 25,31-46

20,1-16 21,28-32 21,33-46 22,1-14

Matteus 5,13-16 7,24-27 13,1-9.18-23 13,24-30.36-43 13,31-32 13,33-35 13,44-46 13,47-50 18,23-35

De mest kjente av


65

Profeter Jes 6 • 43 • 53 • 55 • 58 • 61 Jer 1 • 7 • 17 • 31 Klag 3 • Esek 2-3 • 34 • 36ï • 37 Daniel 1 • 6 • 9 Hosea 6 • Joel 3 Amos 5 • Jona 2 Mika 6 • Nah 1 Hab 1,12–2,4 Sef 1,14–2,3

Visdomsbøker Job 1f • 19 • 42 Salme 1 • 19 • 23 • 40 • 51 • 103 • 119 • 139 • 145 Ordsp 3 • 11 • 28 Fork 3 • 12 Høysangen 2

Profeti Mika 5,1 Jes 9,6-7 Jes 7,14 1 Mos 49,10 Jer 31,15 Hos 11,1 Salme 69,10 Sak 9,9 Sak 11,12-13 Jes 53,7 Jes 53,12 Sal 22,19 Jes 53,9 Jes 53,4-12

Fremtidsvisjoner Åp 1 • 3 • 5 • 22

Andre brev Hebr 11 • 12 Jakob 4 1 Pet 2 • 2 Pet 3 1 Joh 4 • Judas

Paulus’ brev Rom 1 • 3 • 8 • 12 1 Kor 1 • 13 • 15 2 Kor 1 • 4 • 5 Gal 5 • Efes 2 Fil 3 • Kol 1 1 Tess 5 2 Tess 3 1 Tim 1 • 2 Tim 3 Titus 3 • Filemon

5 Mos 18,15.18; Jesaja 11,1-5; Jesaja 42,1-4; Jesaja 50,6; Jesaja 61,1f; Jeremia 23,5f; Sakarja 12,10; Daniel 7,13f

Oppfyllelse Matt 2,1-6; Luk 2,4 Luk 1,31-33 Matt 1,18-23 Åp 5,5 Matt 2,16-18 Matt 2,15 Joh 2,13-17 Matt 21,1-11 Matt 26,15; 27,3-10 Matt 26,62f; 27,12-14 Luk 23,34 Matt 27,35 Matt 27,57-60 Matt 8,17; Rom 4,25; 1 Kor 15,3; 2 Kor 5,21; 1 Pet 2,22-24 og 3,18

De første kristne Apg 1 • 2 • 9 • 17 • 26

Hag 1 • Sak 2 Malaki 3 NT Jesu liv og undervisning Luk 2 • Joh 1 Mark 1 • Luk 6 Matt 6 • Joh 3 Matt 10 • Luk 12 Joh 10 • Matt 16 Joh 14–15 Matt 24 • Mark 14 Luk 23 • Matt 28

(se krysshenvisningene til hvert vers i Bibelen):

Andre profetier

Født i Betlehem Mektig og evig Født av en jomfru Av Juda stamme Barnemordene Flukten til Egypt Tempelrensingen Inntoget i Jerusalem Tretti sølvpenger Taus overfor anklagene Bønn for fiendene Loddkasting om klærne Gravlagt hos rik mann Led og døde i vårt sted

Profetier om Jesus

Historie Josva 1 • 24 Dom 6-7 • Rut 1 1 Sam 3 • 16 • 24 2 Sam 7 • 11-12 1 Kong 8 • 12 • 18-19 2 Kong 5-6 • 17 • 25 1 Krøn 29 2 Krøn 20 Esra 9 • Neh 1-2 Ester 3

GT Lovbøker + tidlig historie 1 Mos 1-3 • 12 • 37 2 Mos 3-4 • 20 3 Mos 19 4 Mos 11 5 Mos 4 • 6 • 8 • 30

Viktige kapitlerfra alle Bibelens bøker:

• • • • • •

Matt 24,14 • 28,18ff • Mark 16,15 Luk 24,46f • Rom 10,12-15 Apg 1,8 • 13,47 • 26,16-18 Salme 67 og 96 • Rom 15,8-13 Åp 7,9-10 • 1 Krøn 16,23-31

Evangeliet til alle folkeslag

Guds hjertesak:

1. Gud befaler det: Matt 28,18-20 • Apg 1,8 2. Jesus er den eneste veien til Gud: Joh 14,6 • Apg 4,12 3. Fortapelsen er en realitet: Matt 7,13 • 2 Tess 1,8-9 4.Menneskets dypeste behov er å bli forsont med Gud: 2 Kor 5,19-20 • Kol 1,21-22 5. Vi kan ikke la være å fortelle om det vi har sett og hørt: Apg 4,20 • 2 Kor 5,14-15 6. Gud fryder seg og blir æret når noen vender om til ham: Luk 15,7.10.21-24 7. Jesus kommer snart: Jak 5,8 • Åp 22,7.20

Gode grunner for å dele evangeliet med andre

Levende og skarpt Hebr 4,12-13 Jesu syn på Skriften Joh 5,39-47 Inspirasjon og hensikt 2 Tim 3,14ff Øyenvitner Luk 1,1-4; 1 Joh 1,1-4 Gir glede i hjertet Sal 19,8-12 Ordet frigjør Joh 8,31f Gjør det Ordet sier! Jak 1,22-25 Ordet er sannhet Joh 17,17-19 Ånden gir forståelse 1 Kor 2,9-14 Oppdiktede sagn? 2 Pet 1,16-21 Begeistring for Ordet Salme 119

Guds Ord

Elske: Matt 22,37; 5 Mos 6,5 Søke: Jer 29,13; Sal 119,2 Tjene: Rom 1,9; Josva 22,5 Lyde: Sal 119,34; 1 Kong 8,61 Gi: 1 Krøn 29,9 Takke/prise: Salme 9,2 ï

86,12 • Stole på: Ordsp 3,5 • Bønnfalle: Salme 119,58.145 • Vende om: Joel 2,12f; Jer 24,7 • Holde fast ved Gud: Apg 11,23

«... av hele ditt hjerte»

Rom 3,23 Hvem har syndet? Jes 59,2 Hva har synd gjort i livet ditt? Hebr 9,27 Hva vil skje når du dør? Efes 2,8-9 Hva er det som ikke hjelper deg til å bli frelst? Rom 5,8 Hva har Kristus gjort for oss? Joh 1,12 Hva må vi gjøre for å bli med i Guds familie? Åp 3,20 Hvor er Jesus nå? Hva gjør han? Hva må du gjøre? Vil du gjøre det? Joh 5,24 Hva skjer når du hører og tror?

Les bibelversene og spørsmålene sammen med en venn som ennå ikke har forstått evangeliet og tatt imot Jesus. Snakk sammen om svarene.

Del evangeliet!

Ingen bryr seg om meg Sal 142 Hvor lenge, Herre? Sal 13 Herre, hør mitt rop! Sal 102 Av og til vil man bare dø. Job 3 - men det fins håp Klag 3,19-26 Du kjenner meg, Herre Sal 139 Hvor finnes hjelp? Sal 121 Slått ut? 2 Kor 4,7–5,10 Styrke for svake Jes 40,28-31 «Kom til meg» Matt 11,28-30 Tross alt Rom 8,31-39

Hva kan jeg lese på tunge dager …

ca 5 f.Kr. -•- Jesus blir født 30 e.Kr. -•- Jesu død og oppstandelse ca 68 -•- Paulus dør 70 -•- Jerusalem blir lagt i ruiner av Romerne

Adam og Eva Noah Tårnet i Babel ................................................ ca 1800 -•- Abraham, Isak f. Kr. og Jakob ca 1700 -•- Josef -•- Slaver i Egypt 1330 -•- Moses blir født 1250 -•- Utferd av Egypt -•- Josva -•- Samuel 1000 -•- David konge -•- Salomo 926 -•- Riket delt i to: • Israel i nord, • Juda i sør Tidlige profeter 722 -•- Nordrikets fall 587 -•- Sørriket faller, folket bortføres til Babylon 538 -•- Tilbake fra eksilet i Babylon 520 -•- Templet og 445 -•- Jerusalems murer gjenoppbygges

Tidslinje

Penger

Hvor finner jeg ...?

Be bibelvers

Velg 3-4 bibelvers og ta én setning fra versene om gangen. Lovpris, bekjenn, takk, be for deg selv og andre med utgangspunkt i ord og uttrykk i versene.

Homoseksualitet: 3 Mos 18,22 Rom 1,26-27 • 1 Kor 6,9-11 (Jfr Matt 19,4-6 og 19,12)

Hor ( = seksuell umoral): Det greske ordet for hor i NT er porneia. Det betyr «seksuelle forhold før og utenfor ekteskapet'». (Se fotnoten til Matt 5,27 i Bibelselskapets bibelutgave.) NT advarer mot hor mer enn 30 ganger. Her er noen av versene: 1 Tess 4,3–8 • 1 Kor 6,18-20 & 7,8-9 Hebr 13,4 • Kol 3,5-7 • Matt 15,19

Skapt for hverandre Bibelens kjærlighetsdikt Drevet av begjær ... ... eller av kjærlighet ... La deg ikke lure! Josef som forbilde

Sex & samliv

Matt 19,4-6: Høysangen: 2 Sam 11-12: 1 Kor 13,4-7: Ordsp 5 og 7: 1 Mos 39:

De ti bud 2 Mos 20,1-17 Velsignelsen 4 Mos 6,24-26 «Herren er min hyrde» Salme 23 Den angrendes bønn Salme 51 Profetien om den lidende tjener Jesaja 53 Bergprekenen Matt, kap 5–7 Saligprisningene Matt 5,1-12 Fadervår Matt 6,9-13 Den gylne regel Matt 7,12 Det dobbelte kjærlighetsbud Matt 22,35-40 Misjonsbefalingen Matt 28,18-20 Jule-evangeliet Luk 2,1-20 Den barmhjertige samaritan Luk 10,25-37 Den bortkomne sønnen Luk 15,11-32 Jesus er den gode hyrde Joh 10,1-16 Nådegaver 1 Kor 12–14 Kjærlighetens høysang 1 Kor 13 Oppstandelseskapitlet 1 Kor 15 Åndens frukt Gal 5,22-23 Guds fulle rustning Ef 6,10-18 Kapitlet om troens helter Hebr 11 En ny himmel og en ny jord Åp 21,1-8

Nytt perspektiv 1 Tim 6,6-10.17ff Hvem tjener jeg? Matt 6,19-24 Verken ... eller .. Ordsp 30,8-9 Giverglede 2 Kor 9,6-9 Glem ikke! 5 Mos 8,11-20 Idiot eller rik i Gud? Luk 12,13-21 Rettferdig fordeling 2 Kor 8,13-15 Virkelige verdier Luk 16,9-13 Aldri nok? Fork 5,9 Tilfreds og trygg Hebr 13,5-6 «Jeg er rik» Åp 3,17-20 Pengegrisk og fortapt Ef 5,5-6 Gi Herren ære Ordsp 3,9-10 Tiende Malaki 3,8-10 • Luk 11,42


66

Profile for Kristen  Idrettskontakt

KRIK Lokallagshefte  

Et nyttig og informativt ressurshefte for deg som er gira på KRIK-lokallag.

KRIK Lokallagshefte  

Et nyttig og informativt ressurshefte for deg som er gira på KRIK-lokallag.

Profile for krik
Advertisement