KRIKnytt 02/2017 by Kristen Idrettskontakt

utgave 2 | 2017

VIKTIGE VEIVALG PÅ GF+ Tema:

ENSOMHET Snart klart for GI EN DAG!

BENJAMIN STOKKE:

OM TOPPIDRETT OG TRO DISSE #SKALPÅEXPLORE2018

LEDER Erling Ekroll

KRIKS DRØMMER

KRIKnytt er et kristent idrettsmagasin og medlemsblad som publiseres to ganger i året. Opplag dette nummer: 10 000. Neste utgave (1/2018) kommer våren 2018. Tips KRIKnytt! Send inn forslag til hva KRIKnytt kan skrive om: kriknytt@krik.no KRIKs visjon er å skape idrettsglede, trosglede og livsglede. KRIKs formål: «Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet». Postadresse: Postboks 3822 Ullevål Stadion, 0805 Oslo Besøksadresse: KRIK-kontoret, Ullevål Stadion,

Å skape idrettsglede, trosglede og livsglede er KRIKs visjon! Vi drømmer om at KRIK i årene fremover skal inkludere enda flere unge mennesker i vårt fellesskap – slik at flest mulig får oppleve denne gleden! Mange i KRIK har de to siste årene deltatt i en idédugnad for å peke ut KRIKs veivalg i de kommende årene. Vi har gitt rom for store visjoner og drømmer, og resultatet av idédugnaden er et idéelt fremtidsbilde av KRIK i 2031 – året når KRIK runder 50 år. Ta gjerne en titt på det ideelle fremtidsbildet på side 10 og 11 i dette nummeret. Selv er jeg utrolig glad for å få lov til å være med på denne reisen med KRIK. KRIK er et fellesskap som består av mange engasjerte, omsorgsfulle og ressurssterke ungdommer.

Bli med du også da vel! Som 14-åring reiste jeg for første gang på ARENA. Det ble en ny opplevelse og viktig for meg som ungdom og som kristen. Jeg kom for første gang inn i et kristent fellesskap hvor jeg kunne få kombinere min brennende interesse for fotball med å være sammen med venner som også trodde på Jesus. På ARENA og i KRIK ble en helt ny dør åpnet for meg. Mange andre kan fortelle om egne erfaringer med å bli med i KRIKfellesskapet. KRIK er viktig for mange. KRIK er stedet der vi kombiner Jesus og idrett. Det er en uslåelig kombinasjon. Vi drømmer om at vi skal bli enda flere i KRIK. Vi ønsker å kombinere oppstart av lokallag med fortsatt å gi unge mennesker tillit og muligheter. KRIK har en unik frivillighetskultur der unge mennesker får tillit og ansvar til store oppgaver. Vi vet det funker. Det gir ungdommer unike felleskapsopplevelser, idrettserfaringer og et møte med Jesus.

«Som 14-åring reiste jeg for første gang på ARENA. Det ble en ny opplevelse og viktig for meg som ungdom og som kristen»

Fremtidsbildet vi har laget sammen handler om hvordan KRIK skal se ut i 2031 og beskriver tre viktige områder for KRIK:

Sognsvn. 75A, Oslo Telefon: 22 58 80 20 E-post: krik@krik.no Nettside: www.krik.no Kontonummer: 3000 17 12256 Organisasjonsnummer: 970 534 490 Redaktør: Anne Kristine R. Berg Medvirkende i dette nummeret: Erling Ekroll Benjamin Stokke Elisabeth Helgøy og Reidun Skree Birkeland Mirjam Håland Kristina Moe Andreas Orset Anders Berge Knut Findreng Martin Fossmo Bjørnulf Tveit Benestad Siri Novak Jenssen Rolf Bangseid Morten Andreas Løchen Layout: Sigrid Harket Sandal Trykk:

1) I alle KRIK-fellesskap får du høre om Jesus! Bli med å realisere KRIKs drømmer! 2) KRIK er tilgjengelig og nær der medlemmene er. KRIK arbeider for at alle lokalsamfunn med ungdom skal ha et lokallag.

Gunnarshaug Trykkeri Forsidefoto: Ørjan Apeland Bakside:

3) I KRIK blir unge mennesker sett, møtt og satset på ved å få ansvar, tillit og oppfølging. Ungdommer får drømme, virkeliggjøre sine ideer og bruke sitt engasjement.

Christoffer Nohre

Stor KRIK-hilsen

DETTE drømmer vi om for KRIK! Nå inviterer vi alle som deler KRIKs visjon til å være med å realisere dette!

KRIKNYTT

Erling Ekroll Generalsekretær og idrettsprest

REDAKTØRENS SPALTE Anne Kristine R. Berg

PÅ KONTORET:

IKKE ALENE

Hvordan gjøre verden litt mer inkluderende?

Det er fort gjort å tenke at kun gamle folk er ensomme. Mennesker som har levd et langt liv, som kanskje har mistet ektefellen sin og som også vant livets lotteri om å bli eldst i søskenflokken eller vennegjengen. Dessverre har ensomheten et langt større nedslagsfelt enn de triste skjebnene vi finner blant de eldste i samfunnet. Ensomheten rammer stadig flere unge enn vi kanskje tør å tro eller tenke på. Aldri før har tallene vært høyere. DET er ganske skremmende. Tall fra Ungdata (2017) viser at ca. 1/3 av elever på ungdomsskolen og videregående opplever å være litt eller mye plaget av ensomhet. Å registrere og legge merke til hva andre kjenner på og sliter med kan være vanskelig å oppdage – også for de aller nærmeste. I denne utgaven av KRIKnytt ønsker vi derfor å vie litt ekstra spalteplass og oppmerksomhet til nettopp denne tematikken og utfordringen. Hvorfor er statistikken som den er? Og hva kan vi sammen gjøre for å snu den triste trenden?

Eirik Flesjå Olsen Lønn- og regnskapsansvarlig

Erling Ekroll Generalsekretær og idrettsprest

Magnus Hvalvik Assisterende generalsekretær

Jeg kan bli bedre til å tenke på hvordan andre har det og f.eks. invitere med noen på en KRIKtrening!

Vi kan gi hverandre positiv oppmerksomhet. Et smil kan bety mye!

Hans Petter Berge Hammersmark Lokallags– og lederutviklingsansvarlig

Helene Aalbu Lindland Økonomi- og administrasjonsleder Vi kan være vennlige og imøtekommende mot kjente og ukjente - og løfte blikket og gi et smil til de vi møter.

Bjørnulf Tveit Benestad Anne Kristine R. Berg KRIK-prest, lokallags- og Kommunikasjonslederutviklingsansvarlig ansvarlig

Vi kan ta øynene opp fra mobilen, heller søke blikk og si et "hei!" til de vi møter på vår vei.

Vi kan jobbe for å skape trygge og ærlige fellesskap rundt oss, kanskje et KRIK lokallag, og invitere med nye inn.

Vi kan bruke litt av den tiden vi har på noe som betyr noe for andre. Kanskje være frivillig i et lokallag eller på en ungdomsklubb?

Lina Holberg IT-ansvarlig

Lasse Thomassen Innsamlingsansvarlig

Endre L. Vignes Lokallagsettåring

Vi kan si "blir du med?"

Det blir fort travelt å henge med alle man tror er ensomme. Men alle kan være der for noen. Og det kan bety alt for de det gjelder.

Stian Gustafsson Administrasjonsettåring

Vi kan møte alle mennesker med samme respekt og kjærlighet, og samtidig tørre å invitere de vi møter til nye felleskap og miljøer.

Invitér folk med på lokallag eller inn i et fellesskap. Et åpent fellesskap er et verdifullt fellesskap som skaper glede for de som trenger det!

Stine Stokkeland Landsdekkende distriktsmedarbeider

Paul Atina Omayio Prosjektleder for «idrettsintegrering»

Anders Rambekk Toppidrettsmentor (deltid)

Vi kan være imøtekommende og interessert i menneskene vi møter - og invitere dem med på lokallaget selvfølgelig!

Jeg tror vi kan forandre verden ved å hjelpe én person om gangen. Hvorfor ikke tilbringe minst én meningsfylt time i uka med en som føler seg ensom?

I en gjeng med mennesker finnes det alltid noen som føler seg alene. Vi må bare VILLE se etter dem!

Senk terskelen for å invitere folk på spill, grill, chill og trening - mennesker som er ulike fungerer overraskende godt sammen!

Marie Harbo Øygard Internasjonal leder Vi kan invitere med oss nye inn i våre sammenhenger! Rause fellesskap er én av nøklene til mindre ensomhet.

Christoffer Nohre Grafisk designer Opp med øyelokka, ut av vennekomfortsona. Invitér over de vi ikke alltid omgås med. Naboen. Presten. Skolelyset. Tyven.

God høst og god lesning!

Anne Kristine R. Berg redaktør i KRIKnytt kriknytt@krik.no

Maren-Kristine Pettersen Landsdekkende distriktsmedarbeider Når vennene skal samles for fredagstaco, invitér med en ekstra dere ikke kjenner så godt fra før.

Knut Ådne Findreng Per Ove Malmin Sikkerhetskoordinator FamilieKRIK(deltid) koordinator og rådgiver internasjonalt (deltid) Tenk hvor stor forskjell et enkelt Vi kan se hverandre. smil til en fremmed Utvide vennekretsen. kan utgjøre. Smil! Skape møteplasser. Bygge nye fellesskap.

DISTRIKTSMEDARBEIDERE (deltid):

Truls Petter Jørgensen Oslo

Jorann Kamperhaug Akershus

Elsa Slåtto Agder

David Ytreland Rogaland

Håvard Røgenes Møre og Romsdal

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL

Benjamin Stokke

SUPERSPISSEN Anne Kristine R. Berg

NTB Scanpix/privat

Foto: Anders TÃ¸sse / NTB scanpix

KRIKNYTT

IDRETTSPROFIL

Benjamin Stokke

vordan ser en vanlig dag ut som fotballspiller? Og hvordan er livet som kristen forenelig med det å være toppidrettsutøver? Vi stilte superspiss Benjamin Stokke (27) et knippe med spørsmål om toppidrett, trening og tro.

- Når begynte fotballinteressen - og når bestemte du deg for å satse på fotballen? - Fotballinteressen begynte tidlig! Det første jeg kan huske, var da Solskjær scoret på overtid mot Bayern München i Champions Leaguefinalen i 1999. Jeg var åtte år gammel, og favorittlaget ble naturligvis Manchester United. Derfra ballet det egentlig bare på seg. Jeg brukte mye tid på trening og fotball på løkka - før jeg ble tatt ut på ulike talentlag og fikk muligheten til å prøve meg på et høyere nivå. Jeg kan ikke huske å ha tatt et bevisst valg om at «nå skal jeg bli god», men så lenge jeg har holdt på har jeg drømt om å bli like god som gutta jeg har sett opp til på TV. Jeg har hele tiden hatt et ønske om å bli bedre, og hatt fokus på å ta ett steg av gangen.

«Det å ha mål og ambisjoner er viktig om man ønsker å bli bedre. Selv om jeg har nådd eliteserien i en alder av 26-27, kan jeg ikke krysse av for eliteseriespill og være fornøyd med det» - 20 år gammel prøvespilte du for Molde – med ingen ringere enn Ole Gunnar Solskjær som coach. Hvordan var det å bli invitert til en storklubb som Molde? - Jeg husker jeg fikk beskjeden på lille julaften, og sommerfuglene i magen kom øyeblikkelig. Det at jeg i det hele tatt fikk muligheten viste at jeg hadde hatt en god sesong og at de store klubbene også følger med på hva som skjer nedover i divisjonene.

- Som toppidrettsutøver har du trolig både delmål og mer langsiktige mål på blokka. Hvilke konkrete mål har du jobbet med og mot denne sesongen? - I starten av året jobbet jeg mye med den fysiske formen og brukte en del tid i styrkerommet for å utvikle styrke, spenst og eksplosivitet. I tillegg har jeg på fotballbanen hatt et konkret mål om å jobbe ekstra med ulike avslutningsøvelser. På en vanlig dag står jeg ofte igjen etter trening eller kjører en ekstra trening med fokus på avslutningsteknikk og generell teknikk. - Hva står foreløpig som ditt største øyeblikk i karrieren? - Opprykket med Levanger FK fra 2. divisjon til 1. divisjon er noe av det større jeg har opplevd. Samtidig har jeg opplevd å slå ut flere eliteserielag fra cupen med laget hjemmefra, noe som selvfølgelig har betydd litt ekstra. Samtidig husker jeg veldig godt da jeg var 15-16 år og guttelaget jeg spilte på den gangen (Eik-Tønsberg) kom til finalen i Dana cup. Det å komme så langt, og oppleve suksess med mine nærmeste venner som jeg hadde trent og kjempet med for å bli bedre, var noe helt eget. Et absolutt høydepunkt i min karriere! - Hva er dine store mål og drømmer for fotballen på sikt? - Som fotballspiller mener jeg man må tørre å drømme, da det å ha mål og ambisjoner er viktig om man ønsker å bli bedre. Selv om jeg har nådd eliteserien i en alder av 26-27, kan jeg ikke krysse av for eliteseriespill og være fornøyd med det. Å sette mål er noe jeg har vært flink til opp igjennom karrieren, og neste naturlige mål vil være å vinne noe i Norge og komme seg til utlandet. I tillegg har jeg alltid hatt en drøm om å få æren av å spille for landslaget, så om jeg er heldig og dyktig nok i framtiden vil det kanskje dukke opp en mulighet.

- I november 2016 signerte du en 2-årskontrakt med Kristiansund Ballklubb, og i en alder av 27 tok du endelig steget opp i Eliteserien. Hva har holdt motivasjonen din oppe i alle disse årene? - I alle aktive år som fotballspiller har jeg hatt et ønske om å bli bedre, utvikle meg og ta nye steg. Fokuset på utvikling har hele tiden gitt meg motivasjon, enten det har vært på de fysiske eller tekniske områdene. Underveis i karrieren har også jeg hatt mine oppturer og nedturer, men troen på egne ferdigheter og diverse utviklingsmål har hjulpet meg til å holde på motivasjonen. - Hvordan vil du beskrive tilværelsen som Eliteseriespiller? - Tilværelsen som Eliteseriespiller er veldig fin. Sammenlignet med 1. divisjon (OBOS) er det mer engasjement rundt klubben, kamper og spillere. Utenom treninger og kamper er det også en del utenomsportslige oppdrag - i form av intervjuer, fotballskoler og ulike sponsoroppdrag. En vanlig dag i Kristiansund BK starter med felles frokost på stadion kl. 09.30. Da skal alle være ferdigskiftet og klare i treningstøy. Etter frokosten er det «prep», der man klargjør kroppen til trening, eksempelvis gjennom sykling, tøyning og enkle styrkeøvelser. Treningen starter kl. 10.30, og i sesong kan man ofte være ferdig på «jobb» kl. 12.30-13.00. I tillegg bruker de fleste spillerne tid på egentrening, enten på fotballbanen eller på treningssenteret.

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL

Benjamin Stokke

- Du har i tidligere intervjuer vært åpen om egen tro og oppveksten i en kristen familie. Har du alltid sett på deg selv som kristen? - Jeg er født og oppvokst i en kristen familie og har også gått på en kristen barne- og ungdomsskole i Tønsberg. Jeg har hele tiden ansett meg selv om kristen og har vært velsignet med en fantastisk familie som har gitt meg trygge rammer og kristne verdier. Jeg er utrolig takknemlig for den oppveksten jeg har hatt med foreldre og søsken som gode forbilder. I tillegg har jeg også hatt et nettverk av kristne venner gjennom skole og menighet som har betydd veldig mye for troen.

«Gjennom KRIK har jeg blitt kjent med jevnaldrende med like verdier og interesser - som igjen har gitt meg mange gode venner og opplevelser» - På hvilken måte er livet som kristen forenelig med livet som toppidrettsutøver? - Livet som toppidrettsutøver fordrer en sunn og trygg livsstil dersom man skal klare å prestere på høyt nivå. Fotballsatsningen, og en oppvekst med kristne venner, gjorde det enkelt for meg å takke nei til blant annet fester og andre ting som kunne

KRIKNYTT

påvirket fotballkarrieren i en negativ retning. I tillegg har det gjort meg trygg på hvilke verdier jeg ønsker å ha og til å fokusere på det som betyr mest for meg. - På hvilken måte har det eventuelt vært utfordrende? - Det er klart at man i toppidretten - så vel som mange andre yrker - møter på forskjellige folk og deres spørsmål knyttet til tro. Med utgangspunkt i det, er jeg glad for at jeg har hatt et godt nettverk av kristne venner og familie som har gitt meg en trygghet til å stå for det jeg tror på. Videre kan fotball være en tøff idrett, blant annet verbalt med mye krasse uttrykk og kommentarer, spesielt når det konkurreres om noe viktig. Tidligere i karrieren fikk jeg litt kritikk for å være for «snill gutt», så det å tillate seg selv å få ut nødvendig «aggresjon» på fotballbanen er noe jeg har prøvd å jobbe litt med. - Et kjapt søk på Facebook viser at du liker KRIK Tønsberg. I hvilken grad har du selv vært aktiv i KRIK? - For en tid tilbake var jeg leder for et lokallag i Tønsberg, noe jeg absolutt vil anbefale videre. Mye av det jeg lærte og erfarte der har jeg også dratt nytte av i form av lederegenskaper på banen. I tillegg til lokallag, har jeg også vært med på KRIK EXPLORE et par-tre år, noe jeg synes

var topp! Gjennom KRIK har jeg blitt kjent med jevnaldrende med like verdier og interesser - som igjen har gitt meg mange gode venner og opplevelser. Når det er sagt, har fotballen tatt mye tid, spesielt på sommerstid, som har vanskeliggjort deltakelse på en del av KRIKs sommerleirer som jeg absolutt kunne tenkt meg å delta på! - Avslutningsvis: Hva er grunnen til at du velger å gi tommelen opp til KRIK? - KRIK gjør en fantastisk jobb med å forene idrett og kristen tro, samtidig som det utvider det kristne tilbudet til en del unge som ikke opplever å finne seg helt til rette på møter og andre arrangementer. Kort oppsummert er det topp å kunne være aktiv og finne på artige ting med andre kristne.

BENJAMIN STOKKE Født: 20.08.1990 Kommer fra: Tønsberg Idrett: Fotball Klubb: Kristiansund Ballklubb Posisjon: Angrep

XXX XXX

Faith in action Bibelskole med fotball som praksis på tvers av kulturer.

På linja Faith in action med fotballpraksis får du dybdeundervisning i bibelen, misjon, menighet og lederskap. Du får være med å lede et ukentlig fotballtilbud på tvers av kulturer, personlig oppfølging av veileder med erfaring fra toppfotballen og seks uker opphold i utlandet med praksis i kristent idrettsarbeid. Søk om plass i dag!

2018/2019 www.gus.no

NOTISER KRIK ONSIDE! 10. november sparkes historiens første «KRIK Onside» i gang når KRIK Fotball inviterer til fotball-leir i Skien i Telemark. Leiren arrangeres fra 10. – 12. november, og er for deltakere fra 18 år og oppover. Leiren skal i kjent KRIK-stil preges av idrettsglede, trosglede og livsglede – med futsal-turnering, møter og badeland som spennende og fristende ingredienser. Påmeldingsfrist: 24. oktober. Begrenset antall plasser.

NY DISTRIKTSMEDARBEIDER I AGDER

I august tok Elsa Slåtto (22) over etter Martin Papworth som distriktsmedarbeider i KRIK Agder. Som distriktsmedarbeider skal Elsa være med å inspirere og legge til rette for KRIK-arbeid i Agder-fylkene, bl.a. gjennom oppstart og oppfølging av lokallag, samarbeid med menigheter og ledertrening for lokallagsledere. 22-åringen fra Vatlandsvåg i Rogaland gleder seg stort til å ta fatt på oppgavene og til være en del av det store KRIK-fellesskapet. - Mest av alt gleder jeg meg til å reise rundt å se hva som skjer i Agder - i regi av KRIK. Jeg har allerede fått inntrykk av at det skjer mye bra, så jeg gleder meg til å se hva det er og møte både ledere og deltakere i lokallagene i Agder, forteller Elsa til KRIKnytt.

Gira på KRIK-arbeid i Agder? Sjekk ut KRIK Agder på Facebook eller kontakt Elsa på agder@krik.no

KRIK SOM FELLESFAG I august startet Helgeland folkehøyskole (tidligere Sandvik Folkehøyskole) opp et nytt folkehøyskoletilbud like nord for Mosjøen, Nordland. Og kanskje kulest av alt: de 34 elevene som utgjør elevgruppen skal ha KRIK som fellesfag to timer hver eneste fredag. - Da vi begynte prosessen på hva skolen skulle inneholde, både med tanke på linjer og fag, kom ideen om KRIK opp ganske kjapt, forteller studierektor ved skolen, Solveig Hosøy. - Målet er å skape et tilbud som alle elever ønsker å delta i. Derfor blir det mye lek, moro og konkurranser, men også litt tradisjonelle idretter som fotball og volleyball der de som er gode skal få lov til å være nettopp det. I pausene vil elevene få høre korte andakter fra staben før vi etter hvert ønsker å utfordre elevene om å dele noe med resten, avslutter KRIK-lærer ved skolen, Joachim Hopsal.

Vi ønsker gjengen lykke til!

KRIKNYTT

Mer informasjon om leiren finner du på krik.no og på KRIK Fotball sin egen Facebook-side.

Er du klar for et eventyr med Gud?

TimeToGo 2. jan – 1. juni 2018

Nytt fjellbibelskolekonsept!

Bli utrusta for nye eventyr med Gud! 5 uker undervisning + nesten 4 måneder Outreach (Tanzania, Jordan, Nord-Norge eller Hemsedal). Gjennom undervisning og praksis ønsker vi å inspirere til å leve misjonalt – uansett hvor du bor. På TimeToGo kan du bruk evnene dine til å gi videre Guds kjærlighet. Alder: 20-40 år NB! Søknadsfrist: 1. nov

Hva med å bruke 5 MÅNEDER av livet på noe som virkelig får betydning for andre – Søk TimeToGo!

www.fjellbibelskolen.no

NYHETSSAK KRIK GF+

VIKTIGE VALG PÅ KRIK GF+ Lørdag 23. september ble det gjort viktige valg og vedtak under KRIK sin årlige generalforsamling. Anne Kristine R. Berg

iden våren 2016 har sentralstyret, KRIK-staben og et utallig antall frivillige sammen drømt om hvordan KRIK skal se ut når KRIK fyller 50 år i 2031. Gjennom ulike samlinger og møtepunkter har KRIKere landet over fått mulighet til å komme med sine tanker og innspill. Lørdag 23. september ble det endelige resultatet presentert og vedtatt på KRIK GF 2017. Det ideelle fremtidsbildet er basert på tre strategiske områder: 1) KRIKS EVANGELIEFORMIDLING OG PROGRAMUTVIKLING I 2031

• Med evangelieformidling tenker vi på det å vitne om eller dele sin tro på Jesus med noen. Med programutvikling mener vi å lage strategier, hjelpemidler og redskap som vi tar i bruk for å fortelle om Jesus. • I alle KRIK-fellesskap får du høre om Jesus! • KRIK kjennetegnes av et tydelig Jesus-fokus i kombinasjon med idrettsaktivitet. • KRIK er et tverrkirkelig fellesskap med lav terskel og en bred inngangsportal til menigheter over hele landet. • KRIK har et stort fokus på å nå dem som ennå ikke kjenner Jesus og bruker den unike sjansen vi har til å forkynne evangeliet • KRIK formidler aktivt Bibelens budskap med hverdagsfokus og er nyskapende i formidlingsformene. • KRIK-kulturen kjennetegnes av helhetsforkynnelse ved at vi formidler Guds kjærlighet også uten å bruke ord. Vi legger vekt på å bekrefte det som er i tråd med Bibelen og vi snakker mest om det vi er for. • KRIK har en høy bevissthet på hvem vi inviterer inn som formidlere i våre talerteam • Lovsang er en viktig del av formidlingen i KRIK, og vi er derfor bevisste på hvilke sanger som brukes på våre arrangementer. • KRIK vektlegger bønn i fellesskapet og legger

KRIKNYTT

Anne Kristine R. Berg og Ida Noreng

til rette for dem som vil be for og i KRIK. • KRIK er synlig i samfunnet og oppfattes som en positiv samfunnsaktør. Denne posisjonen brukes til å formidle evangeliet. • KRIK har et team for idrettsprestetjeneste for norsk toppidrett. Idrettsprofiler står offentlig frem og taler vel om KRIK. 2) KRIKS ARBEID MED Å ETABLERE OG IVARETA LOKALLAG I 2031

• KRIK er tilgjengelig og nær der medlemmene er. • KRIK arbeider for at alle lokalsamfunn med ungdom skal ha et lokallag. • KRIK har et stort mangfold av lokallag som driver med idrett, friluftsliv og annen aktivitet, og som er basert på medlemmenes interesser • Lokallagsarbeidet skaper stor begeistring og gjør at flere får oppleve idrettsglede, trosglede og livsglede. • I KRIK er vi gode til å støtte nye lokallag ved oppstart. Vi feirer og synliggjør de nye lokallagene. Dette skaper stolthet blant medlemmene. • KRIK hjelper lokallag med vitalisering og overlevelse basert på kartlagte behov. • KRIK samarbeider tett med lokale ressurspersoner, foreninger, forsamlinger og menigheter. Dette skaper lokal forankring og motivasjon til å drive lokallag. • KRIK er kjent for å teste ut nye arbeidsmetoder og konsepter. Det gir et bredt nedslagsfelt og gjør at KRIK er godt kjent i befolkningen og idrettsmiljøene. • KRIKs ulike lokallagskonsept for barne- og ungdomsarbeid er mye brukt i forskjellige menigheter. Dette skaper nye lokallag i KRIK • KRIK har 700 lokallag i Norge i 2031. 3) KRIKS FRIVILLIGHET OG LEDERTRENING I 2031

• I KRIK blir unge mennesker sett, møtt og satset på ved å få ansvar, tillit og oppfølging • Ungdommer får drømme, virkeliggjøre sine ideer og bruke sitt engasjement.

• KRIK har en kultur der grasrotinitiativ blir tatt imot og heiet fram. Vi legger til rette for at de frivillige får realisert egne talenter og interesser gjennom verv og oppgaver. • KRIKs frivillige ledere er forbilder og rollemodeller. • KRIK er kjent for sin frivillighetsplan. Den er i utvikling og tar på alvor de utviklingstrekkene som til enhver tid finnes i ungdomskulturen, samt endringer i frivilligheten. Mange organisasjoner ser på KRIK for å lære om frivillighetsarbeid. • KRIK gir tilbud om kurs og opplæring knyttet til ulike typer lederoppgaver i KRIK. • I 2031 er KRIKs ledere fortsatt frivillige og ikke betalt. De frivillige motiveres av KRIKs visjon og formål, fellesskapet, attraktive oppgaver og utfordringer. • KRIK-kulturen er godt kjent og forankret på KRIK-linjene på videregående skoler, folkehøgskoler og bibelskoler. Studentene på disse linjene fortsetter som frivillige i KRIK • KRIK bruker aktivt ressurspersoner til å rekruttere og å følge opp unge KRIK-ledere • KRIK tilbyr veiledning og kursing i samtale, forbønn og sjelesorg for ledere. KRIKS MÅLGRUPPER I 2031

• KRIK har en tydelig ungdomsprofil og hovedmålgruppen er ungdom i alderen 13-26 år. • KRIK driver et familiearbeid som også sørger for rekruttering til KRIKs ungdomsarbeid. • KRIK er en foregangsorganisasjon i det å skape bred etnisk deltakelse. • KRIK involverer unge fra alle samfunnslag og klasser i sitt arbeid. • KRIK ivaretar idrettsutøvere med særskilte behov Merk: Fremtidsbildet beskriver KRIKs satsningsområder og er ikke ment som en fullstendig beskrivelse av KRIKs virksomhet i 2031.

NYHETSSAK KRIK GF+

HER ER DET N YE

SENTRALSTYRET

Etter årets GF skal denne gjengen styre KRIK-skuta med stø kurs mot det ideelle fremtidsbildet. BAK F.V.: Emil André Erstad (styremedlem, valgt for 2 år), Erling Ekroll (generalsekretær i KRIK), Johan Nordgaard Hermstad (styremedlem, 1 år igjen), Erlend Haus (ny styreleder, valgt for 2 år), Magnus Hvalvik (assisterende generalsekretær i KRIK) og Jon Kristian Skaaland

(styremedlem, 1 år igjen). FORAN F.V.: Hans Petter Berge Hammersmark (tillitsvalgt), Ida Marie Weltzien (styremedlem, valgt for 2 år), Ane Bjor Aasbø (styremedlem, valgt for 2 år), Heidi Sundvoll (varamedlem, valgt for 1 år) og Ingrid Støyten (styremedlem, 1 år igjen). Ole Martin Audunsønn Haga (varamedlem, valgt for 1 år) var ikke til stede da bildet ble tatt.

TAKKET FOR SEG Etter seks år som styreleder i KRIK, takket Lars Kristian Wennesland Øren (33) for seg – og ga styreroret og stafettpinnen videre til nytt mannskap. Generalsekretær i KRIK, Erling Ekroll, benyttet anledningen til å rose og takke 33-åringen for all den tid og arbeidsinnsats han har lagt ned i organisasjonen, og overrakte kort og gave på vegne av KRIK. En ekstra takk går også til Hilde Ulland (44) for lang og tro tjeneste i sentralstyret. Vi takker og bukker for all kunnskap og rutine du har bidratt med inn i styret, og ønsker deg alt godt på veien videre!

WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK KRIK Bali

BALI-DRØMMER Elisabeth Helgøy, Reidun Skree Birkeland

Kalenderen har bikka oktober, alarmen har aldri ringt tidligere, og slumremodus er blitt et morgenrituale. Hvor ble sommerferien egentlig av? Har skoledagene alltid vart så lenge? Og hva er egentlig meningen med livet? Det mindre velkjente «høstenkombråttogbrutalt-syndromet» fører med seg mye undring og mange spørsmål om store temaer og skuffelser. Om sommeren som skulle komme seint, men som aldri dukka opp. Og de kalde morgentimene som minner oss om at stilongssesongen er faretruende nær. Nettene begynner allerede å bli lange, og i kalenderen legges stadig nye gjøremål inn. Skulle du være én av de mange som kjenner deg igjen i beskrivelsene ovenfor, så fortvil ikke: Det finnes nemlig gledelige nyheter! Gresset (i hvert fall palmetrærne) er grønnere på den andre sida (av jorda)! Og reiser du seks timer frem i tid, nærmere bestemt til Bali i Indonesia, finner du et lite paradis midt i mellom rismarkene i Changuu – bedre kjent som Villa KRIK Bali. Her ringer også alarmen tidlig, og nabokona på risåkeren har mest sannsynlig allerede vekket deg med sitt morgenrop - i fin symfoni med et par usynkroniserte haner. Men her har morgenstund virkelig gull – og saltvann – i munn, og det er ikke like vanskelig å stå opp når det er surfing som står på menyen før frokost. Med nydelig soloppgang, hvite strender, og ei god bølge som drar er det som en lek å cruise inn i en ny dag på Bali. Etter en deilig frokost (type pancakes with nutella and watermelon), venter spennende undervisning om Jesus - kombinert med lovsang, bønn og solotid. Forholdene ligger med andre ord godt til rette for å bli bedre kjent med en rimelig fantastisk Gud. Og akkurat det er i seg selv grunn nok til å søke KRIK Bali! God mat, vakker natur, muligheter for å bli god til å surfe, et uendelig antall kafeer, billig massas(sje), et klamt og deilig klima, trivelige mennesker og generelt mye «inspo» kan være andre gode grunner for å ta seg et par måneder på KRIK Bali. Her er mulighetene mange, og det finnes Instagrammateriale i fleng! Ikke minst er det et svært hyggelig og godt kristent fellesskap, der du kan komme som akkurat den du er. Pakk ned flamingoen og flip flopsa, og kom. Surf. Discover. Praise. Eat. Repeat. Hva er det, tenker du? Det er the rythm of the KRIK Bali life, det.

KRIK BALI 12

KRIKNYTT

HVEM: 20 elever

MER INFO:

HVA: To måneder med bibelskole og surf på Bali

www.krikbali.no

NESTE BIBELSKOLE: 11. januar – 8. mars 2018

@krikbali på Instagram og Facebook

ANBEFALINGSRATE: 10/10 (om ikke mer)

VE S T BORG V G S

- eit steg vidare

Idrettsfag - eit tilbod for deg som er

AKTIV og elskar idrett og friluftsliv

På vår skule kan du ta 3- årig vidaregåande utdanning innan idrettsfag, ei inje som gir deg generell studiekompetanse og moglegheiter til å søkje deg inn på høgskule- og universitetsstudier. Vestborg vgs ligg på Stranda, ei lita bygd ved fjordkanten av dei mektige Sunnmørsalpane. Slik ligg alt til rette for spektakulære topptur/randonee, stisykling og klatring, så vel som padling. Vestborg VGS er Norges einaste ski-in-school med internat. Du kan sette utfor toppen av skitrekket og ikkje ta eit stavtak før du er på god veg inn i matsalen til middag. For meir informasjon, besøk våre heimesider vestborg.no

Se mulighetene

mf.no

Vil du studere teologi eller KRLE?

KRIKNYTT

nt ved Jord

MF-stude

NYHETSSAK KRIK Puls

KLAR FOR KRIK PULS Anne Kristine R. Berg

HVA ER KRIK PULS? HVA: KRIKs fjellkurs for ansatte i kirke, kristne organisasjoner og menigheter NÅR: 8. – 12. januar 2018 HVOR: Bardøla Høyfjellshotell, Geilo MERK: Studenter på vei ut i kirkelige stillinger har egne rabatter. Reiser dere flere fra staben, er det også mulighet for rabatt.

å nyåret er teologi-student Mirjam Håland (21) klar for sin aller første KRIK PULS. - Jeg gleder meg rett og slett skikkelig, forteller den sprudlende 21-åringen til KRIKnytt. - Dette blir din aller første PULS. Hvilke forventninger har du? - Jeg har hørt at PULS er en deilig greie, og bare ved tanken på PULS er det akkurat som at jeg puster ut. Jeg forventer god tid til å prate med en kaffekopp i hånda, og seminarer som engasjerer og inspirerer meg. I tillegg gleder jeg meg veldig til å stå i bakken på dagtid. Og til å bade i bassenget der. Jeg gleder meg rett og slett skikkelig!

- Du sitter selv i komiteen for PULS 2018. Kan du røpe deler av programmet? - Hehe, ja - det må da være lov! Jeg kan røpe at det kommer en biskop som starter på P og slutter på Dahl! I tillegg kommer Jan Erik Larssen, Marie Farstad og én av mine favorittforelesere på MF, Vegard Holm. - Hvorfor bør en prioritere å ta turen? - Jeg tror det er viktig å ta seg tid til å slappe av og samle energi. PULS er på mange måter en ladestasjon – der kirkelige ansatte og studenter kan komme til dekka bord. I tillegg legger PULS til rette for ny kunnskap og nye refleksjoner. PULS er absolutt verdt å prioritere - så får man startet 2018 med pulsen på riktig plass.

- PULS er et litt annerledes KRIK-arrangement. Hvem kan reise på KRIK PULS? - Alle ansatte i kirke og menighet, kristne organisasjoner og studenter på kirkelige studier.

FOR MER INFORMASJON OM KRIK PULS, SJEKK UT KRIK.NO/PULS ELLER FØLG KRIK PULS SIN EGEN FACEBOOK-SIDE.

WWW. KRIK.NO

LOKALLAG

KRIK Dans Oslo

KRIK DANS OSLO

Lilliane Nodevik holdt andakten på høstens første trening.

Denne kvartetten er med i styret i KRIK Dans Oslo. F.v.: Ragnhild Gjøvikli, Kristina Teigland, Karina Brandsvoll og Kristina Moe. Caylee Williamson og Renate Ørnes Eide var ikke til stede.

t lokallag kan ha mange ulike former og fasonger. KRIK Dans Oslo har rytmer, koreografi og danseglede som sine hovedingredienser for en vellykket lokallagstrening. Vi stilte lokallagsleder Kristina Moe (21) fire spørsmål om det spreke og spennende lokallaget. - Når og hvordan dukket ideen om KRIK Dans Oslo opp? - Vi var en gjeng som hadde danset sammen da vi gikk på Sagavoll Folkehøgskole, og som hadde lyst til å fortsette å danse da vi flyttet til Oslo. Rundt juletider i fjor foreslo en venn av oss at vi burde danne et lokallag. Derfra tok det litt tid og planlegging for å komme skikkelig i gang, men første trening ble holdt 3. mars våren 2017. Vi er med andre ord et ganske nytt lokallag. - Hvor mange møter opp på en vanlig lokallagstrening? - Selv om vi er et ganske ferskt lokallag er det en fast gjeng som pleier å møte opp - noe som er veldig gøy. Samtidig er det veldig lav terskel for å bare dukke opp, som gjør at antallet

KRIKNYTT

KRIK Dans Oslo har rukket å bli en stor og fin gjeng siden oppstarten i vår.

varierer fra gang til gang. Vi har vært alt fra 7 til over 20, men som regel er vi mellom 15 og 20 stk på trening. - Hva slags dansebakgrunn har de som er med? - Det er stor variasjon i dansebakgrunnen til de som er med. Samtidig er vi opptatt av at alle som har lyst skal føle seg velkomne. Vi har fått spørsmål fra folk som aldri har danset før om de kan komme, og til det er svaret JA! Vi prøver å legge opp timene slik at både de som har danset før og de som er helt ferske skal få noe ut av det, og viktigst av alt: ha det gøy. Selv om mange er nye med dansen er det også en del som har bredere dansebakgrunn. Med andre ord ser vi an nivået på de som dukker opp, slik at også de som har en del erfaring får utfordringer. - Hvordan ser en vanlig trening ut? - Vi er seks personer i styret til KRIK Dans Oslo som deler på ansvaret med å ha treningene. Etter velkomst og oppvarming har vi litt styrkeøvelser for kjernemuskulaturen for å kickstarte kroppen, før vi har danseøvelser innen den dansestilen vi jobber med den dagen. Mot slutten lærer vi en koreografi, noe som de fleste, meg selv inkludert,

Ragnhild Gjøvikli hadde laget koreografi til treningen 15. september.

synes er veldig gøy. Til slutt har vi en liten andakt, samtidig som vi spiser litt snacks. Dansestilene vi jobber med kan variere, men vi har først og fremst fokusert på hip hop. Utover i semesteret skal vi også ha moderne, og vi skal få inn en gjesteinstruktør som skal instruere oss i «girly style», noe jeg gleder meg masse til. Hva som skjer på treningene annonserer vi alltid i forkant på Facebookgruppa vår. Det viktigste for oss er at vi har det gøy på trening, prater med hverandre og får danset masse! Den perfekte starten på helga spør du meg, avslutter lokallagsleder Kristina Moe til KRIKnytt.

KRIK DANS OSLO Treningssted: Carl Berner, Oslo Treningstid: Annenhver fredag kl. 20.00 – 23.00 Antall på trening: ca 15 – 20

Følg oss på:

Sagavollfhs

sagavoll.fhs

#sagavoll #sagavoll17/18 #folkehøgskole #vennerforlivet #opplevelse #fellesskap #detbesteåret #godstemning

Dans Styrke Livsstil

KRIK

KRIK Volleyball & Ski

Friluftsliv Villmark

Kreativ (re)Design

Friluft Extreme

Global Cuba Vokal +

Musikk

Safari

NYHETSSAK KRIK EXPLORE

KRIK EXPLORE 2018 28. desember – 1. januar er det nok en gang duket for feelgood, fysiske krumspring, festmiddag og fyrverkeri når KRIK inviterer til nyttårsfavoritten EXPLORE.

Anne Kristine R. Berg

KJAPPE FAKTA NÅR: 28. desember – 1. januar HVEM: For deg mellom 15 og 20 år HVOR: Håkons Hall, Lillehammer Påmeldingen er i gang på krik.no. Mer info: krik.no/explore FØLG OSS: @Krikstagram

Kristen Idrettskontakt, KRIK

KRIKsnap

KRISTINE HANSEN AAS Alder: 16 år VÆRT PÅ EXPLORE FØR? Ja, for første gang i fjor!

ERLEND HÆSTAD

18+? Nytt av året er et eget tilbud til deg som er deltaker over 18 år. Du vil i aller høyeste grad være en del av resten av leiren, men får i tillegg tilbud om blant annet egne 18+-grupper på de største aktivitetene (som eks. fotball, volleyball, alpint) og egne 18+-bord under nyttårsmiddagen. Følg med på krik.no og EXPLORE-eventet på Facebook utover høsten!

KRIKNYTT

Alder: 17 år VÆRT PÅ EXPLORE FØR? To ganger før! Syntes det har vært helt supert. HVORFOR ER DU GIRA PÅ EXPLORE I ÅR? Fordi det er en konge plass å feire nyttår - sammen med mange utrolig gode venner. Det er sosialt, gøy og gir mange gode opplevelser. Det er en plass du får venner for livet!

HVORFOR ER DU GIRA PÅ EXPLORE I ÅR? I fjor dro jeg på EXPLORE alene og for første gang - og den eneste jeg kjente var broren min som er seks år eldre enn meg. Det var skummelt, men jeg fikk en fantastisk opplevelse av EXPLORE! Jeg opplevde å bli tatt så godt i mot og jeg elsket fellesskapet der. Og jeg elsket å være samlet med gode folk og Jesus. Det er ikke så lett å stå fram som kristen når man kommer fra et miljø med lite snakk om religion, men på EXPLORE opplevde jeg meg trygg og jeg ble styrket i troen. Det var utrolig godt å få være en del av et slikt fellesskap. Derfor gleder jeg meg til sånn til å komme tilbake i år. Jeg klarer nesten ikke vente!

NYHETSSAK KRIK EXPLORE

LYST TIL Å BIDRA SOM FRIVILLIG? KRIK er avhengig av frivillige for å drive arbeidet, og også på EXPLORE er det behov for et hundretall med frivillige ledere. Som leder på leir blir du med på en kjempestor og fantastisk dugnad, og som leder på EXPLORE 2018 kan du bidra og bistå med mange ulike oppgaver. Dersom du er født i 1997 eller tidligere kan du klikke deg inn på krik.no/explore, sjekke ut oppgavemulighetene og sende inn lederønske. Dersom du har spørsmål vedrørende det å være leder på EXPLORE: send en e-post til explore@krik.no.

Årets hovedkomité (HK) og idrettskomité (IK) har tenkt på og planlagt nyttår siden sommeren. Bak f.v. Simon Espeland (IK), Mathias Hammersmark Olsen (HK), Ingrid Oksavik Mestad (HK), Morten Granerud (IK). Midten f.v.: Ingrid Klungerbo (IK), Eirin Venås (IK), Ane Bjor Aasbø (leirsjef), Andreas Holøs (IK) og Jonas Løvland. Foran f.v.: Kathrine Areklett (IK), Astrid Helgeland (HK), Sondre Bjor Aasbø (IK-sjef), Sondre Madland (HK) og Eirik Flesjå Olsen (KRIKkontorets representant i HK). Hanne Borgersen (HK) var ikke til stede da bildet ble tatt.

SKAL PÅ EXPLORE

THOMAS LORENTZEN KAJA ANDRESEN OSBERG

IDA BERGE Alder: 17 år

Alder: 17 år VÆRT PÅ EXPLORE FØR? To ganger! Første året på KRIK on Ice og andre året på Zumba! HVORFOR ER DU GIRA PÅ EXPLORE I ÅR? Fordi jeg møter masse fantastiske mennesker, får være med på bra lovsang og får gå inn i det nye året på toppen av Lysgårdsbakken sammen med tusen andre KRIKere!

Alder: 18 år VÆRT PÅ EXPLORE FØR? Dette blir mitt tredje år på EXPLORE - og min tiende KRIK-leir! HVORFOR ER DU GIRA PÅ EXPLORE I ÅR? Fordi det garantert er den beste måten å avslutte året på, men også den beste måten å starte det nye! Det finnes ikke noe bedre enn å være samlet med alle de fantastiske deltakerne og lederne.

VÆRT PÅ EXPLORE FØR? Ja, jeg har vært på EXPLORE en gang før! HVORFOR ER DU GIRA PÅ EXPLORE I ÅR? Fordi jeg blir kjent med nye mennesker, og fordi jeg får treffe igjen de jeg har blitt kjent med på andre KRIK-leirer. Gleder meg også veldig til aktivitet og møter!

WWW. KRIK.NO

NOKRE SPOR VARER EVIG

Nordfjord folkehøgskule er friluftsliv og fellesskap. Her er det bruk for, og plass til, akkurat deg. Velkomen hit! Sjekk friluftslivskulen.no og #nordfjordfhs EKSPEDISJON • FJELLSPORT • KRIK • NORSKE EVENTYR • SKI OG SURF • AKTIVITET VIND OG VATN • JAKT OG FISKE • VEGLEIING • BU OG FRITID

KRIKNYTT

NYHETSSAK Ut på tur

Eivind Skaaland

UT PÅ TUR, ALDRI SUR Les turtipsene fra en ekte eventyrer Anne Kristine R. Berg

Andreas Orset

Uansett årstid byr naturen på fantastiske inntrykk og opplevelser. Enkle grep kan også gjøre det lettere å komme seg ut, og mer komfortabelt å være ute – enten du skal på tur alene, med familien eller lokallaget.

KORTE TURER KREVER LITE PLANLEGGING: De fleste av oss har fantastiske turmuligheter rett utenfor egen stue - uten å være klar over det selv. Internett er smekkfullt av gode turtips. Google eller ut.no er et fint sted å starte!

Én som kjenner det norske friluftslivet godt er mangeårig KRIKer, Andreas Orset (24). 24-åringen fra Ski i Akershus har det siste året vært ansatt som «Eventyrer» av den norske skoprodusenten Alfa og Norsk Friluftsliv, og med 2500 km tilbakelagt til fots og på ski har eventyreren gjort seg noen nyttige erfaringer om hva både årstider og naturkrefter kan by på.

PAKK RIKTIG: Ikke vær en «gramjeger». Pakk lett uten å la det gå på bekostning av turgleden. Ta med deg det som gir deg den beste turopplevelsen om været eller forholdene ikke blir som ventet. Dersom du orker å bære litt ekstra er det alltid godt å kunne dra opp en ullgenser av sekken dersom du – eller turfølget - begynner å fryse. De ekstra kiloene kan du heller ta som trening!

Vi fikk derfor den erfarne turgåeren til å dele noen enkle og inspirerende turtips som hvermannsen kan ta med seg i hverdagen – og i dagstursekken. TUR ER TUR: Turer trenger ikke alltid å være så lange. Det viktigste er å komme seg ut i frisk luft – uansett om du vil klatre i fjell, traske i myr, padle kano eller dra på fisketur.

bli en del utstyr som må byttes ut og legges til avhengig av turdestinasjon, værutsikter, aktivitet og lignende. TA VARE PÅ FØTTENE: Gnagsår kan gjøre en flott tur til en vond opplevelse. Stell pent med føttene før, under og etter turen. Det er lurt å sette seg inn i hva som forårsaker gnagsår og hvordan man forebygger og behandler dem. Å la skoene hvile er også viktig, spesielt på krevende turer. Turen vil også oppleves mer behagelig dersom du veksler på hvilke sko du bruker - da dette gir skoen mulighet for å lufte ut og tørke opp. GOD TUR!

HA SEKKEN KLAR: Hverdagen er travel for de fleste. Et tips er å oppbevare det utstyret du alltid har med på tur i en tursekk – slik at sekken alltid er pakket og klar for en dagstur. Fyll dagstursekken med et sett ullundertøy, et par ullsokker, kaffekopp, termos, sitteplate, fjellduk, kniv, fyrstikker og noe snacks. Ved pakking av storsekken vil det i tillegg

For turinspirasjon og flere tips og triks kan du følge Andreas gjennom hans blogg og sosiale medier. Blogg: eventyreren.no SoMe: @alfaeventyreren og @orset.

WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK Fjellcamp

TIDENES FØRSTE FJELLCAMP Anne Kristine R. Berg

1.- 6. august gikk historiens første KRIK Fjellcamp av stabelen i Jotunheimen. – Vi satser på at leiren har kommet for å bli, sier Anders Berge, leder i KRIK Villmark, til KRIKnytt. For 3-4 år siden begynte ideen om en fjellcamp å spire blant noen av lederne i KRIK Villmark. Flere så et behov, og hadde et ønske, om å videreutvikle og formalisere ferdigheter innen fjellsport, bre og friluftsliv – både for egen del, men også generelt blant turledere i KRIK. Parallelt med disse tankene, hadde også KRIK sentralt sett behovet for økt instruktørkompetanse på ulike risikoaktiviteter på de store leirene. Idé ble etter hvert til handling, og første uka i august var historiens første KRIK Fjellcamp en realitet. SVÆRT POPULÆRT Anders Berge (30), leder i KRIK Villmark, synes det er stas at debuten ble så populær.

KRIKNYTT

- Før leir hadde vi på det meste 15 personer på venteliste, så behovet og etterspørselen var absolutt til stede. Leiren ble holdt etter en ganske enkel standard med teltovernatting og matlaging på primus. Til tross for litt vekslende vær tror jeg dette fungerte bra - takket være deltakere og ledere som viste seg å være vant til å bo ute under vekslende forhold. Jeg vil absolutt oppsummere debuten som vellykket, forteller Anders. Årets kurs la seg i hovedsak på et nybegynnernivå. Toppturgruppa ble delt i to nivåer slik at de som ville gå langt kunne det - og de som foretrakk en god lunsjpause kunne det. Klatrekursene var kurs i naturlig sikret klatring, og forutsatte at alle deltakerne hadde sikret og klatret litt før – tilsvarende et brattkort. - På fjellsport og klatring var det også en fordel om man ikke hadde utpreget høydeskrekk, men

dette var ikke noe krav, fortsetter Anders. TODELT MÅL For KRIK Villmark og arrangementskomiteen var målet med campen todelt. For det første var det et ønske å nyte godt av og utnytte de tur- og aktivitetsmulighetene den norske fjellheimen byr på sommerstid. For det andre var det et mål å starte arbeidet med å bygge erfaring og kompetanse hos frivillige i KRIK. - Målet er at en fremover kan utvikle kursopplegget til også å inneholde videregående kurs og instruktørkurs. Dette er kompetanse som er svært etterspurt – både i videreutviklingen av KRIK Villmark sitt turtilbud, men også på de sentrale leirene. Årets komité har gjort seg noen erfaringer som vi vil ta med oss videre, og satser på at leiren er kommet på programmet for å bli, avslutter en fornøyd Anders til KRIKnytt.

NYHETSSAK Fjellcamp

HVA ER KRIK FJELLCAMP? KRIK Fjellcamp er en leir for de som ønsker å utvikle egne ferdigheter innen fjellsportrelaterte aktiviteter som bre og klatring. I tillegg kan de som har lyst gå toppturer i fjellet der en turleder organiserer og står for opplegget. Leiren er i hovedsak beregnet på studenter og unge voksne, og deltakerne velger på forhånd om de ønsker å være med på brekurs, fjellsportkurs, klatrekurs eller topptur. Etter endt kursdag lager teltlagene mat sammen før de møtes til felles kveldsmøte rundt leirbålet på kvelden. Leiren ble første gang arrangert i august i år og hadde (telt)base ved Krossbu på Sognefjellet.

TAR SIKKERHETEN PÅ ALVOR

ikkerhetskoordinator i KRIK, Knut Ådne Findreng (32), var selv med på årets Fjellcamp.

- På hvilken måte ble og blir sikkerheten ivaretatt på et arrangement som dette? - Årets Fjellcamp bød på en del krevende aktiviteter der de fleste ble bedrevet i høgfjellet under varierende vær og føre. Vi valgte derfor å leie inn instruktører med godkjenning gjennom Norsk Fjellsportforum til en del av kursene. På alle KRIKs arrangementer er sikkerheten svært viktig, og her, som på alle andre leirer, ble alle aktiviteter nøye gjennomgått i forkant. Det ble også utviklet HMS-skjemaer og ROS-analyse for alle kurs og aktiviteter. Ta gjerne en titt på krik.no/ sikkerhet for å se hvordan dette gjøres!

- Hvorfor trenger KRIK et kurstilbud som KRIK Fjellcamp? - Utover å være veldig trivelig, som er en god grunn i seg selv, har jeg troa på at det å etablere et miljø for fjellsport vil kunne gi økt kompetanse internt i KRIK. Håpet er at KRIK Fjellcamp kan bidra til at KRIKere kan ferdes trygt i mer krevende fjellterreng, og at disse etter hvert kan tenke seg å bidra med sin kompetanse på leirer og arrangementer i fremtiden. Fjellcamp vil også være et tilbud som kan passe litt eldre KRIKere, som kanskje faller utenfor en del andre tilbud. Samtidig håper vi jo at Fjellcamp kan være med på å rekruttere flere utenfra inn i KRIK-miljøet.

- I hvilken grad fikk deltakerne på KRIK Fjellcamp økt kompetanse? - Et gjennomført kurs med en NF-godkjent instruktør vil gi kompetansen som trengs for å ferdes trygt på egenhånd i terrenget. Samtidig vil både fjellsport-, klatre- og brekurset gi basisen som trengs for å gå videre i stigen for å bli godkjent bre- eller klatreinstruktør. På fjellcampen i år fikk et par stykker som allerede er i gang med utdanningen som instruktører gjennomført praksisen som trengs for å gå videre i systemet. Målet må være at Fjellcamp på sikt skal kunne tilby både nybegynner-, videregåendeog instruktørkurs innen både bre og klatring, avslutter Knut.

ELISABETH MYRLID EIDE

MARTE MESTVEDTHAGEN

Alder: 23 år Kurs: Topptur

Alder: 23 år Kurs: Klatring, naturlig sikring

Hvorfor meldte du deg på? For å gå på nye fjell, møte nye folk og for å bare være ute!

Hvorfor meldte du deg på? Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg naturlige sikringer, så når anledningen bød seg, OG det var i KRIK-regi, var det liten tvil om at det måtte få plass i kalenderen!

Hva lærte du? Dag 2 gikk vi til Galdhøpiggen via Storjuvbreen. Da lærte jeg en del om hvilket utstyr man bruker, og hvordan det er å gå i taulag. Vi hadde en veldig fin tur over breen og opp til toppen! Hva var campens høydepunkt? Da jeg kom ned fra Glittertind dag 4 var jeg både kald og sliten - etter noen lange (men nydelige) dager på leir. Thea, som jeg var i kokelag med, hadde da kjøpt en fersk skolebolle til meg på bakeriet i Lom. Den var så god. WOW! Perfekt avslutning på en fantastisk uke på Fjellcamp!

Hva lærte du? Kammer til klatring er mer nyttig en kammer til håret. Hva var campens høydepunkt? Høyeste punkt var toppen av Austabotntind (2203 moh). Høydepunktet var da tåka letta et lite øyeblikk på toppen!

WWW. KRIK.NO

CHRISC

Ny leder

Bli kjent med vår nye

INTERNASJONALE LEDER Anne Kristine R. Berg

1. august trådte Marie Harbo Øygard (30) inn i stillingen som ny internasjonal leder. Vi tok en prat med KRIKs ferskeste fjes om motivasjonen for å jobbe i KRIK - og viktigheten av å ha et internasjonalt arbeid. - Hva er motivasjonen din for å jobbe med internasjonalt arbeid i KRIK? - Jeg har selv vært frivillig engasjert i KRIK i mange år, og har alltid drømt om å havne på det kontoret en vakker dag. I tillegg har jeg studert bistand og misjon, og hadde derfor lyst til å jobbe med internasjonalt arbeid. Arbeidet KRIK driver er veldig viktig og skiller seg ut fra andre kristne organisasjoner, fordi idretten er i fokus og man der igjen når veldig mange. I tillegg brenner jeg for prosjekter som engasjerer ungdom her, men som ikke minst gjør en forskjell for ungdom ute. - Når og hvordan hørte du selv om KRIK for første gang? - Da jeg flyttet til Oslo i en alder av 20, hadde jeg lyst til å engasjere meg i KRIK. Jeg ante bare ikke hvordan. Jeg hadde hørt om KRIK før, men hadde samtidig ikke helt tro på at jeg kunne være med å bety noe. Før jeg visste ordet av det, var det selvfølgelig både rom og plass til meg også, og jeg ble med som instruktør på ACTION - sammen med søstrene mine og noen venner av dem. Å bli med som leder var på ingen måte så skummelt som jeg først hadde sett for meg. Mange flotte folk hadde lyst til å bli kjent med meg, og den lille uka på leir ga meg mange gode venner – og en pangstart inn i KRIKfellesskapet. - Hva er det du liker du så godt ved KRIK? - At KRIK tør å satse på ungdom på en helt unik måte. KRIK er ekstremt gode på å gi ansvar, tillitt og se potensialet i unge mennesker, og er trolig grunnen til at jeg også har blitt med i KRIK over tid. I løpet av de årene jeg selv har vært med har jeg fått prøvd meg i forskjellige roller, stadig fått større ansvarsoppgaver og utviklet meg som leder. Det har betydd mye. - Hvilke oppgaver og planer ligger på blokka di i høst? - Akkurat nå er det mye å sette seg inn i fordi jeg fortsatt er i oppstartsfasen. I tillegg er det internasjonale arbeidet inne i en spennende tid nå, der vi skal bygge arbeidet litt på nytt og tenke litt nytt om hvordan vi driver arbeidet. Sammen med noen gode kollegaer skal jeg ned å besøke arbeidet i

KRIKNYTT

Stian Gustafsson

Kenya, Tanzania og Uganda – noe jeg gleder jeg meg skikkelig til. Én ting er å sitte på kontoret og koke ut gode planer for hva vi skal gjøre. En annen ting er å reise ned og møte de menneskene som vi skal samarbeide med. I Norge blir jo min oppgave å lede arbeidet på prosjektnivå og bl.a. styre økonomien i det. Samtidig jobber vi jo med lokale partnere som sitter med mye av ansvaret for å implementere disse prosjektene – og som faktisk skal drive prosjektene i praksis. - Er det noe annet du gleder deg spesielt til i høst? - Siste helga i oktober arrangeres KRIK Gi en dag over hele landet – noe jeg gleder meg veldig til! Selv tenker jeg å invitere på middag, og så kan de som kommer betale det de vil for mat og inngang. Jeg håper med andre ord det blir en sen og deilig kveld med masse god mat og masse folk som har lyst til å støtte arbeidet. I den anledning vil jeg jo absolutt oppfordre folk til å gjøre noe på KRIK Gi en dag – om det så er å dra i gang et event eller kanskje gi en dagslønn? Her er det mange muligheter. Vi er født i og bor i et av verdens rikeste land - med alle muligheter foran oss. Det å være med å gi litt til andre tenker jeg er viktig og bra, og i oktober får alle en kjempemulighet til å være med og støtte det internasjonale arbeidet. - Hvorfor bør KRIKere og andre være med og bidra? - Prosjektene KRIK har i samarbeid med CHRISC har som mål å skape idrettsglede, trosglede og livsglede, og klarer vi det gjør vi mye riktig og viktig. I dag har vi litt forskjellige prosjekter gående, bl.a. CHRISC Training Centre i Arusha, Tanzania. Prosjektet holder til i et område preget av alkoholisme og dop, der mange barn og unge har sitt liv og sin oppvekst. Prosjektet samler ungdommene til jevnlige fotballtreninger, volleyballtreninger og turneringer, og har som mål å aktivisere disse ungdommene - for å skape frirom der de kan gjøre og tenke på noe annet enn de utfordringene de gjerne må hanskes med og møter på i hverdagen. I tillegg tilbys ungdommene ulike kurs og seminarer, som eks. opplysningsarbeid om HIV og aids. På toppen av dette får ungdommene konkret ledertrening som en overordnet målsetting for prosjektet. Vi ønsker å støtte og bygge opp unge ledere der nede – slik at de kan være med å gjøre en positiv forskjell for andre i sitt lokalsamfunn. - Hvorfor er det viktig å ha et internasjonalt arbeid? - Fordi vi har et ansvar som kristne og som medmennesker. Et internasjonalt arbeid hjelper oss til å løfte blikket, se litt utover oss selv - og lærer oss viktigheten av å gi. I tillegg tror jeg Jesus har kalt oss til å bry oss om hverandre. Det å ha et internasjonalt arbeid som dette er en veldig konkret måte å være Jesu hender og føtter på. Selv om vi ikke bor i Øst-Afrika og lever livene våre der, har vi gode muligheter til å bry oss, hjelpe andre og gi litt av det vi har til andre, avslutter Marie.

CHRISC

Gi en dag

Siste helga i oktober er det nok en gang duket for høstens STORE KRIK-happening: KRIK Gi en dag!

men utfordrende fase. Deler av arbeidet omstruktureres og fornyes, og i den anledning trenger vi din støtte ekstra mye i år.

Lørdag 28. oktober, og dagene rundt, kombineres feelgood og dugnad når vi sammen som KRIKere GIR EN DAG til KRIKs internasjonale arbeid i ØstAfrika, CHRISC.

«CHRISC er og blir som en familie for meg. Jeg føler jeg har blitt medlem i en ekstra familie, noe som er fantastisk!» - Erick (18), CHRISC Tanzania

Mange KRIKere vet og har erfart hvor viktig CHRISC sitt arbeid er lokalt i Øst-Afrika. Barn og unge får, kanskje for første gang, tilhøre et fellesskap. De blir sett, bekreftet og trodd på, og får et alternativ til å søke mot kriminelle miljøer. I år er CHRISC-arbeidet også inne i en spennende,

Målet med «Gi en dag» er å skape en dag preget av samhold og innsamlingsglede der kun kreativiteten setter grenser for hva en kan dra i gang! Håpet er at så mange som mulig kan delta og bidra med litt – slik at vi sammen kan gjøre en stor forskjell.

BETALINGSINFORMASJON: - Dersom du skal dra i gang et arrangement, kontakt lasse@krik.no og få tilsendt betalingsinformasjon på mail. - Dersom du ikke ønsker eller har mulighet til å arrangere noe, går det an å gi en sum som tilsvarer eksempelvis en dagslønn. Dette kan gjøres på to forskjellige måter: 1. Betal til KRIK Gi en dag sitt eget kontonummer: 3000.33.22943. 2. Vipps over penger på KRIK Gi en dag sitt eget Vippsnummer 72426. På forhånd takk for ditt bidrag!

HVA MED Å:

IDÉBANK TIL INSPIRASJON … Male huset til bestemor? … Tilby bilvask- og dekkskiftservice for noen heldige utvalgte? … Starte frisørsalong i kollektivet? … Rake løv for tante Turid? … Samle inn glass og metall for naboer? … Pante flasker for venner og kjente? … Invitere til quiz og koz – og ta inngangspenger? … Holde kurs/timer i noe du er god i (gitar, baking, løping, akvarellmaling)? … Dra i gang en turning (Fifa, squash, fotball, volleyball, Ludo) – med lagavgift? … Massere stive og støle student-nakker – for vennepris? … Gi pengene du fikk fra forrige finn.no-salg – til CHRISC? … bare smelle i gang en basar eller loppis i bakgården? Kun kreativiteten setter grenser. LYKKE TIL! OG DU? Legg gjerne ut bilder og videoer fra ditt eller andres bidrag, og hashtag moroa med #KRIKgiendag!

WWW. KRIK.NO

KRIKNYTT

Foto: Ingvild Nordengen Tjessem

TEMASAK Ensomhet

TEMA: ENSOMHET Anne Kristine R. Berg

WWW. KRIK.NO

TEMASAK Ensomhet

IKKE ALENE OM Å FØLE SEG ALENE «det å være ensom er like helseskadelig som å røyke», og omtalte ensomhet som den «usynlige folkehelsesykdommen».

• I oktober 2016 skrev blogger Martine Halvorsen (18) innlegget «jeg ønsker meg en venn», og stod åpent frem på TV om sin egen ensomhet.

• I november 2016 skrev 24 år gamle Vetle Skaarud en hjerteskjærende status på Facebook: «Jeg heter Vetle og er et skikkelig ensomt menneske». Også han havnet i medienes søkende og medfølende søkelys.

• I desember 2016 delte VG historiene til nordmenn i alle aldre som opplevde å være #hverdagsensomme. Gutter og jenter. Foreldre og barn. Single og gifte. Skolelever og arbeidstakere. MER ÅPENHET De siste årene har ensomheten fått mer og mer spalteplass og synlighet i tradisjonelle - så vel som sosiale - medier. Ikke minst har større åpenhet og tøffe talspersoner gitt ensomheten et ansikt. Mennesker som har turt å ta et oppgjør med egne følelser – om et tema og en tilstand som

KRIKNYTT

kan føles både sår, tabubelagt og noe en er alene om. Ifølge SSB har 95 prosent av barn i alderen 6–15 år gode venner der de bor, og 94 prosent i gruppen 5. trinn–VG3 sier at de ofte eller alltid har medelever som de kan være sammen med i friminuttene. Til tross for at de fleste barn og unge har kontakt og tilgang på venner, opplever en økende andel gutter og jenter i ungdomsskole- og videregåendealder å være ensomme. SSBs tidsbruksundersøkelser viser at dagens unge bruker mindre tid på samvær med jevnaldrende enn de som var unge i 1980- og 1990-årene. Tall fra Ungdata 2017 kunne også slå fast at andelen unge som opplever ensomhet aldri har vært høyere. - Hvorfor kjenner så mange unge på ensomhet? - Det er nok flere ting som spiller inn her, blant annet en mer digitalisert hverdag. Likevel ser vi en klar sammenheng mellom barn og unge som vokser opp i fattige familier og opplevelsen av ensomhet. For mange av disse barna og ungdommene kan være vanskelig å delta på lik linje med andre i fritidsaktiviteter, i idretten og andre sosiale sammenhenger. Samtidig vet vi at det å falle utenfor i ung alder kan få varige

Foto: rodekors.no

• I april 2015 uttalte Helseminister Bent Høie at

Martin Fossmo, fagrådgiver Ung Helse i Røde Kors Ungdom, forteller om en økende grad av ensomhet blant unge.

TEMASAK Ensomhet

Kilder: bufdir.no / ungdata.no / helsenorge.no / ung.no / ssb.no.

konsekvenser og kan gjøre en mer utsatt for å falle utenfor samfunnet i voksen alder. Dette forteller Martin Fossmo, fagrådgiver Ung Helse i Røde Kors Ungdom.

- Undersøkelsen viser også store regionale forskjeller. Finnmark topper statistikken (24 prosent føler seg plaget av ensomhet) mens Rogaland og Oslo ligger på bunn (16 prosent føler seg plaget av ensomhet), legger Martin til.

- Samtidig ser vi en økning når det gjelder ensomhet blant unge. Ungdata har tall tilbake til 2011 hvor 16,4 prosent av alle ungdommer den gang svarte at de var ensomme. Dagens tall viser at vi har bikket 20 prosent, noe som illustrerer en tydelig økning. Tallene fra Ungdata viser også store forskjeller mellom jenter og gutter. Dersom en eksempelvis ser på 10. trinn, svarer 16 prosent av guttene og hele 34 prosent av jentene at de føler seg plaget av ensomhet, fortsetter Martin.

ET FOLKEHELSEPROBLEM I 2015 la regjeringen frem «folkehelsemeldingen». Denne hadde som hovedintensjon å forebygge ensomhet – i samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde Kors, Turistforeningen, Frivillighet Norge og LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Ensomhet har med dette seilet opp som en «ny» folkehelsesykdom - der enkeltpersoner og samfunnet må ta et felles ansvar.

Resultatene fra undersøkelsen tyder på at det er en sterkere sammenheng mellom mangelen på en bestevenn- eller venninne og en følelse av ensomhet blant jenter enn blant gutter. En bestevenn ser altså ut for å ha større betydning for jenters opplevelse av ensomhet enn gutters. For begge kjønn var det imidlertid det å ikke være så ofte sammen med venner som hadde størst betydning for følelsen av ensomhet. Integrering i utdanning og arbeidsliv har også vist seg å gi stort utslag når det gjelder hvor ensomme ungdommer føler seg – der flere av de som står utenfor arbeid og utdanning føler seg ensomme.

- På hvilken måte kan vi være med å bidra? - Vi kan alle bli flinkere til å se menneskene rundt oss og løfte blikket fra mobilen og vår travle hverdag. På skolen kan man se etter de som står alene i friminuttene, de som blir valgt sist på fotballaget i gymtimen eller når det skal deles i grupper i norsktimen, de som ikke blir invitert i bursdager eller på fest, de som skulker skolen ofte, de som ikke deltar i fritidsaktiviteter osv. Selv de korte samtalene eller små møtene mellom mennesker kan utgjøre en stor forskjell. Kanskje kjenner du noen som er mye for seg selv? Se, lytt, bry deg og ta initiativ til en samtale eller et besøk, avslutter Martin til KRIKnytt.

HVA ER ENSOMHET?

Ensomhet er en følelse av savn av ønsket kontakt med andre mennesker. Ensomhet kan skyldes mindre kontakt med andre enn man ønsker - eller at den kontakten en har gir for liten sosial verdi til at den ikke opphever følelsen av kontaktsavn. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de med stort nettverk. Mer enn hver femte nordmann føler seg ensom, og hele 70.000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med. Ensomhet kan være flaut å snakke om og kan oppleves som både tabu- og skambelagt for den det gjelder.

WWW. KRIK.NO

TEMASAK Ensomhet

HVA KAN DU GJØRE OM DU FØLER DEG ENSOM? Det er vanskelig for andre å se at du er ensom, og det er utfordrende å fortelle omgivelsene at du sliter. Samfunnet har endret seg, og nettverk som familie og nabolag, trygger ikke tilværelsen på samme måte nå som tidligere. Det er fort gjort å tenke på – og få inntrykk av – at alle andre har det gøy sammen, når en selv sitter hjemme alene uten planer. Tanker om at en ikke er likt, ikke er verdt noe og bare er til bry kan fort dominere tankesettet og bidra til lav selvfølelse. Samfunnet har et ansvar for at ingen skal føle seg helt alene. Samtidig er det noen ting du kan gjøre selv for å hjelpe deg selv ut av ensomheten: Våg å møte blikket til folk, smil og vis at du ønsker kontakt! Snakk med noen du har tiltro til. Det være seg en person du kjenner godt, en helsesøster, fastlegen din eller en psykolog. Mennesker trenger noen å dele tanker og opplevelser med. Vær fysisk aktiv! Du kommer i bedre form, får et bedre selvbilde og øker sjansen for å møte andre mennesker. La ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Forsøk å ta initiativ til å gjøre noe du liker med noen som du synes virker hyggelig. By på deg selv og bygg på de kontaktene du allerede har. Takk ja til invitasjoner du får! Dyrk interessene dine sammen med andre.

Kilder: helsenorge.no og ung.no

Oppsøk sosiale møteplasser - som organiserte fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid.

Bruk internett. Det kan være en god start for vennskap. Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det kan støte folk vekk fra deg. Sørg for å ha balanse mellom tid alene og sosialt samvær.

KRIKNYTT

Foto: Sigve Ferstad

... OG HVA KAN VI GJØRE I FELLESSKAP? Vi stilte KRIK-prest Bjørnulf Tveit Benestad (30) noen spørsmål om den tabubelagte tematikken. Og hva vi kan gjøre både i og som fellesskap. - Ensomhet handler på mange måter om savnet etter å føle seg sett, ønsket og inkludert. Hvilket ansvar, eller kanskje heller muligheter, har vi som KRIKere og kristne til å gjøre noe med dette savnet blant unge i dag? - Det å være kristen handler jo om å anerkjenne at Gud finnes og å ta konsekvensen av det. Det innebærer at alle vi har rundt oss er like mye skapt av Gud og ønsket i hans fellesskap som vi selv er. Jesus er det beste forbildet vi har på hvordan vi skal møte og forholde oss til andre, og han er jo rimelig konsekvent. Jesus utfordrer lukkede fellesskap for privilegerte, og prioriterer de som samfunnet forøvrig ser på som uaktuelle å være sammen med - uavhengig av grunn. Som KRIKere, ledere og deltakere i lokallag og på leir har vi på mange måter en enklere vei til å følge Jesu eksempel med å se, bekrefte, utfordre og backe de vi har rundt oss, enn mange andre. KRIK skal være trygge lavterskel-fellesskap som det er lett å invitere med seg nye inn i. KRIK skal være et sted der unge satses på og utfordres med nye oppgaver. KRIK er en mulighet og nesten et hjelpemiddel for alle kristne til å følge Jesu eksempel med å se, ønske og inkludere de vi omgås til daglig. - Det å føle seg ensom kan være vanskelig å snakke om, og kan også være tabubelagt og forbundet med skam. Hvilke tilbud og møteplasser finnes i KRIK - der deltakere og ledere kan få snakket ut om det som er vanskelig? - Rundt om i lokalmiljøene avhenger nok dette veldig av lederne i lokallagene og relasjonen deltakerne og lederne i mellom. Mange lokallag står samtidig i nær relasjon med en menighet

– med ansatte med god og viktig kompetanse. KRIK har i mange år hatt et fokus på dette i arbeidet vi gjør, både ved utviklingen av krik.no/ medvandring, gjennom kursing av KRIK-ledere og i arbeidet med forbønn- og samtaletjenesten på KRIK-leir. På leir stiller vi alltid med en god gjeng ledere som har som sin dedikerte oppgave å be for leiren og prate med og be for og med ledere og deltakere som kommer innom bønneteltet. Her skjer det mange gode møter hvert år, og mange deler kanskje noe vondt eller vanskelig fra livet sitt for aller første gang. - Å snakke med andre om det som er vondt er både viktig og bra. Samtidig kan det være utfordrende å være den som skal lytte og ta i mot når andre åpner seg om indre sår. Hvilke tilbud har KRIK for å gjøre spesielt ledere tryggere og bedre rustet for slike vanskelige samtaler? - KRIK har et godt samarbeid med Institutt for sjelesorg på Modum bad og arrangerer hvert år to samtalekurs sammen med dem. Det grunnleggende «samtalekurs 1» finner sted på instituttet 3. – 5. november i år. Her kreves interesse, men ingen forkunnskaper. Mange leirledere og lokallagsledere forteller at dette har vært viktige kurs som har gitt en fornyet selvtillit som samtalepartner når praten endrer karakter og blir viktig, nær og ærlig. Kursene er viktige for lederrollen mange har i KRIK, men utruster også til liv og samliv for øvrig - siden god kommunikasjon er noe av det viktigste vi kan lære oss som mennesker. 19. – 21. januar arrangerer vi også «samtalekurs 2» for de som tidligere har vært på kurs 1, eller som kan vise til liknende kompetanse. Vi i KRIK ønsker å se så mange som mulig på disse kursene, for å vite at det mange unge bærer på kan bli møtt på en så god måte som mulig, avslutter KRIK-prest Bjørnulf til KRIKnytt.

KRIK URBAN

JUNGEL Lopper i blodet og lekne hoder, Ă&#x2DC;stlandets beste surfespots. Norges beste skatemiljĂ¸, studietur til Bali. Turnhall, trampolinehall og streetperformance. En KRIK-linje med kreativ utfoldelse, og balanse i kropp og sinn.

STAVERNFHS.NO WWW. KRIK.NO

BIBELSKOLE MED 32

LINJEFAG KRIKNYTT

SØK NÅ

www.bildoybibelskole.no

ANDAKT Det gode selskap

DET GODE SELSKAP

un stod utenfor døra. La øret helt innatt og hørte klirring i glass, latter og ivrige stemmer. Ingen hadde spurt henne om å komme. Hun var ikke invitert. Og hun visste at det kom til å blir dårlig stemning i det hun tok i dørhåndtaket og gikk inn i stua. Så hun bare stod der. Utenfor.. Hodet ville inn. Kroppen ville være ute. Det var lettest sånn. Det må ha sett rart ut; at hun bare stod der og fiklet med parfymeflasken hun hadde i hånden. Den var dyr. Uforskammet dyr ville noen si. Verdt nesten en årslønn. Det er mye penger og det er mye parfyme, men hva hjalp det når hun bare stod utenfor døra? Hun fikk rett. Det ble helt stille i det hun gikk inn i huset. Temperaturen sank noen grader og de feststemte ansiktene ble bryske og mørke. Hun så seg rundt og merket den ordløse vissheten om at hun var uønsket, ikke medregnet og annerledes. De andre mestret livet de! Hadde alt på stell som man sier. Eller vel.. hadde de egentlig det? Eller var det bare det at de var bedre på å holde fasadene, maskene og dobbeltmoralen foran ansiktet? Hun var gjennomsiktig. Klarte ikke å skjule seg og livet sitt, og etter å ha tatt de brutale skrittene inn i den totale ydmykelsen fant hun det hun lette etter. Jesus. Han satt midt i stua og spiste middag sammen med de andre. Det var han hun hadde kommet for. Hun og Jesus var rake motsetninger. Der Jesus var elsket folk å være. Uansett hvilke by han var i måtte han og guttegjengen hans

brøyte seg vei når de skulle gå fra et sted til et annet. Folk ville høre hva han sa, se på ham og bare være der han var. Ryktet løp foran ham hele tiden. «Jesus kommer! Skynd dere! Vi må få det med oss. For dere har vel hørt ham tale? Eller sett hvordan folk blir friske?». Ryktet løp foran henne også. «Oi, se! Der er hun ja.. Ja, for du vet hva hun gjorde i helgen? Med han!?!?!? Og han!?!?! Igjen!?!?». Nå satt hun foran han. Så lavt hun klarte å komme. Hun hadde ikke tenkt at det skulle bli så dramatisk, men så hadde det blitt sånn likevel. Først hadde hun planlagt å ta noen dråper med parfyme, men nå tok hun hele flasken og øste den ut over ham. Og så kom tårene. Hun gråt og gråt og gråt. All smerten hun hadde holdt for seg selv fant plutselig et fang som orket å fange det opp. Resten av selskapet tisket og hvisket mens hun lå der nede på gulvet. Tårene hennes vasket føttene hans. Jesus satt der bare og tok i mot.

den som får lite tilgitt, elsker lite», Lukas 7,44. Hun stod utenfor døra igjen. La øret innatt og hørte at stemningen tok seg opp. For en kveld dette hadde endt opp med å bli! Hun kom alene og dro alene, men på to helt forskjellige måter. Hun kom med to ting i hendene til dette middagsselskapet: sorgen over sine egne synder, og en bunnløs takknemlighet over at Jesus hadde tilgitt henne alt og gitt henne en splitter ny start. Nå dro hun hjem uten parfymen i en krukke, men med lukten i hvert hårstrå. Og duften satt ikke nå bare på henne, men også på Jesus. Han som folk ville være rundt og sammen med. De luktet likt de to. Gudesønn og menneskebarn. Hun var ikke annerledes og utenfor, hun var akseptert og innenfor. Hun var en del av det gode selskap.

Hele rommet hadde forandret seg. Det luktet himmelsk der inne. Men blikkene var fortsatt harde og hun var fortsatt utenfor. Da begynte Jesus å snakke og han ville stille Simon, han som hadde invitert på middag, et spørsmål? «Ser du denne kvinnen?» Simon finner ikke ordene før Jesus fortsetter; «Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men

Siri Novak Jenssen Pastor i Filadelfiakirken Oslo

WWW. KRIK.NO

KRIKNYTT

KRYSS

QUIZ Kryssordforfatter: Rolf Bangseid Send løsningen + navn, telefonnummer og adresse til kriknytt@krik.no innen 15. desember. Merk e-posten med «Kryssord». Vi trekker ut tre heldige vinnere som får tøffe KRIK-produkter fra vår KRIK-butikk.

Vinnere av forrige kryssord (1/2017) er Randi M. Stjern, Rut Karlstad og Hanna Tjøstheim. Vi gratulerer!

Riktig løsning i forrige utgave: «I høyfjellet kan du betrakte naturen i stillhet».

QUIZ: 2. Hvor i kroppen finner vi «radius»? 3. Hvilket dyr dreper flest mennesker i Afrika? 4. Under hvilket mesterskap ble de norske curling-gutta kjent for sin noe oppsiktsvekkende bekledning?

6. Hvilket fjell er verdens tredje høyeste? 7. Hvem vant klassisksprinten for kvinner under skiVM i Sapporo i 2007? 8. Hvor mange A4-ark må man ha til rådighet for å dekke en kvadratmeter? 9. Hva het Zimbabwe før landet skiftet navn? 10. Hvilket kjøpesenter i hovedstaden deler navn med én av Karpe Diems største hits?

FASIT:

1. Filip Ingebrigtsen tok bronse under sommerens friidretts-VM i London. Hvilket land kommer (les: begge) de to andre medaljevinnerne fra?

5. Hvilken presidentkandidat kjempet Barrack Obama primært mot frem mot valget i 2012?

1. Kenya 2. I underarmen 3. Flodhesten 4. OL i Vancouver, 2010 5. Mitt Romney 6. Kanchenjunga 7. Astrid Uhrenholdt Jakobsen 8. 17 (16,03) stk. 9. Rhodesia 10. Gunerius

Av: Morten Andreas Løchen

WWW. KRIK.NO

ER DU KLAR? 15 - 20 ÅR // NYTTÅRSLEIR // LILLEHAMMER // KRIK.NO

EXPLORE