KRIKnytt 03/16 by Kristen Idrettskontakt

SANDVOLLEYBALLSPILLER INGRID LUNDE:

- KRIK har betydd mye

SNART KLART FOR KRIK GI EN DAG! Nytt og spennende prosjekt:

SE BILDENE FRA LEIR- SOMMEREN Tema:

GENERASJON PRESTASJON

STARTER LOKALLAG I MIGRANT- MENIGHETER

LEDER Erling Ekroll

- TA AV PRESSET!

KRIKnytt er et kristent idrettsmagasin og medlemsblad som publiseres fire ganger i året. Opplag dette nummer: 10 000. Neste utgave (4/2016) kommer ut i desember 2016. Tips KRIKnytt! Send inn forslag til hva KRIKnytt kan skrive om: kriknytt@krik.no

KRIKs formål: «Kristen Idrettskontakt

KRIK skal det være lov å være «dårlig» i noe!

I KRIK vil vi holde frem evangeliet: vi har vår verdi i at vi er skapt og elsket av Gud, og vi er frelst i troen på Jesus. Heldigvis er det nå mange steder et fokus på det økende prestasjonspresset og jaget etter å være vellykket for unge mennesker i dag. Det er ikke uten grunn at ungdom i dag har fått merkelappen generasjon prestasjon eller generasjon (sykt) perfekt. Presset på å mestre mange ulike ting og på ulike arenaer ser ut til å øke. I media og sosiale medier har prestasjonspresset som unge mennesker opplever vært belyst med ulike personlige historier og ut i fra ulike perspektiv. Det som går igjen og beskrives er et økt kroppspress med fokus på et perfekt utseende og kostbare klesvaner, ved siden av økte prestasjonskrav på skole og i idretten. For å nevne noe. En skal være kul og godt likt i vennekretsen og i sosiale medier. Kalenderen er mer enn full, og også om natten skal en være logget på.

Ser en videre på andre utviklingstrekk kan det være større grunn til uro: Et økende antall unge opplever at hverdagen er preget av stress og kjenner på en følelse av håpløshet. At det er vanskelig å møte både egne og omverdenens krav. Tallene viser at mange er skuffet og misfornøyd over seg selv. Alt dette gir seg utslag i, slik tallene viser, at flere unge sliter med søvnproblemer, depressive symptomer, selvmordstanker og tilfeller av selvskading. Det er viktig at dette blir satt fokus på, og blir gjenstand for en nødvendig debatt, som handler om hva slags samfunn og samfunnsverdier unge mennesker skal forholde seg til. I KRIK ønsker vi å være med på å ta av presset for unge mennesker! Det var stort å høre en av deltakerne på en av sommerleirene våre fortelle at «her i KRIK kan jeg få lov til å være «dårlig»». Det er noe vi vil at skal prege våre KRIK-fellesskap. Det skal være en god balanse mellom det vi elsker i KRIK: å trene med glede og å ta vare på en god form og helsa – og på den andre siden utøve aktivitet i et fellesskap der samhold og idrettsglede uten resultatkrav kan få være i fokus. Det ene er ikke nødvendigvis en motsetning til det andre.

ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet». Postadresse: Postboks 3822 Ullevål Stadion, 0805 Oslo Besøksadresse: KRIK-kontoret, Ullevål Stadion, Sognsvn. 75A, Oslo Telefon: 22 58 80 20 E-post: krik@krik.no Nettside: www.krik.no Kontonummer: 3000 17 12256 Organisasjonsnummer: 970 534 490 Redaktør: Anne Kristine R. Berg Medvirkende i dette nummeret: Erling Ekroll Ingrid Lunde Jens Andresen Osberg Eirik Aasheim Ragnhild Midtgarden Marthe Erdal Kjelstadli Eline Malde Stine Emilie Setterberg Andersen Anders Bugge Hanna Punsvik Eielsen Thomas T. Ødegaard Håkon Avseth

En kan jo bli sliten bare av å lese om dette… Et godt eksempel på hva dette kan gjøre med unge mennesker er historien om en ung gutt bosatt i Oslo vest som til slutt ikke orket mer. Han flyttet fra miljøet og familien sin, til slektninger i den nordlige delen av Norge. Der kunne han senke skuldrene, finne seg selv og slippe å forholde seg til uendelige krav og forventninger i hverdagen sin. Da er det kanskje noe som ikke er slik det skal? Tall fra ungdata.no understreker at dette ikke er et enkelttilfelle, og utviklingen avspeiler seg i ulike statistikker. Mye ser ved første øyekast bra ut: Karaktersnittet går opp og færre unge skulker skolen. Ungdom trener mer, gjerne på helsestudio, og flere er politisk aktive. Ungdomskriminaliteten går ned og bruken av rusmidler ser ut til å være nedadgående.

KRIKNYTT

Men først og fremst har vi noe i KRIK som ikke alle andre har, og som vi vil at skal prege våre holdninger til hverandre og til oss selv, våre verdier og vårt fellesskap:

Eivind Pilskog Ann Maria Kjær Lasse Thomassen Gudmund Juliebø Hans Petter Berge Hammersmark Kristin Bjorå

I KRIK vil vi holde frem evangeliet: at vi har vår verdi i at vi er skapt og elsket av Gud, og at vi er frelst i troen på Jesus. Det står stødig – uten våre prestasjoner!

Joakim Skavern Rolf Bangseid Morten Andreas Løchen Layout: Vanja Henriksen Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Forsidefoto: Jonas Eng

Erling Ekroll Generalsekretær og idrettsprest

Bakside: Christoffer Nohre

REDAKTØRENS SPALTE Anne Kristine R. Berg

PÅ KONTORET:

BRA, BEDRE, BEST!

Hva er ditt beste råd mot dagens prestasjonspress?

Erling Ekroll Generalsekretær og idrettsprest

Magnus Hvalvik Assisterende generalsekretær

"For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave!" (Efeserne 2,8)

Del noe på sosiale medier som du ikke fiksa så bra. Det kan være befriende!

Helene Aalbu Lindland Økonomi- og administrasjonsleder Vær fornøyd med deg selv og det du er god på - du er unik

Deltakerne våre på leir er det. Deltakerne i lokallagene våre er det. En stor del av lederne våre er det. Og på sett og vis er jeg det selv. Vi er barn av vår tid. Vi er “generasjon prestasjon”. Blant ungdom og unge voksne i dag er det ikke lenger godt nok å være god. En skal være best. I denne utgaven av KRIKnytt er temaet derfor generasjon prestasjon. På s. 4-7 snakker sandvolleyballspiller Ingrid Lunde åpenhjertig om hva KRIK har betydd for henne, og hvordan også hun kan kjenne på dagens prestasjonspress. På s. 26-30 går vi i dybden på tematikken, og får noen spennende og viktige refleksjoner fra en psykolog, en skoleelev og en fysioterapeut. På s. 31 kan du lese mer om hvordan KRIK - og spesielt lokallagene - kan være etterlengtede pusterom i hverdagen. Og i andakten på s. 33 skriver Joakim Skavern noen velvalgte ord om hvordan han finner hvilepuls.

Per Ove Malmin Fungerende internasjonal leder. FamilieKRIKkoordinator/rådgiver KRIK nasjonalt Jesus har prestert nok for deg. En fullbrakt prestasjon. Hilsen Gud.

Christoffer Nohre IT-ansvarlig og grafisk designer Prestér fordi du synes det er gøy, ikke fordi du føler at du ikke er god nok, for det er løgn, min venn!

Eirik Flesjå Olsen Lønn- og regnskapsansvarlig Husk på at du er god nok som du er; Jesus har tatt på seg prestasjonsansvaret.

Erlend Skeie Langeland Økonomi- og administrasjonskonsulent, internasjonal avd. Gå offline av og til. Gjør mer av ting DU får energipåfyll av!

Hans Petter Berge Hammersmark Lokallags– og lederutviklingsansvarlig

Bjørnulf Tveit Benestad Anne Kristine R. Berg KRIK-prest, lokallags- og Kommunikasjonslederutviklingsansvarlig ansvarlig og redaktør Det handler om verdi. Hvem eller hva lar du definere din verdi som menneske? Prestasjoner? Venner? Gud?

Sett på "Ingen som du" av Ingebjørg Bratland, len deg tilbake, hør på teksten - og ta det til deg!

Lasse Thomassen Innsamlingsansvarlig

Eirin Venås Lokallagsettåring

Tør å være deg selv: INGEN er bedre til det enn deg! Og husk: Matt 11,28.

Vi er human beings, ikke human doings. Det handler heldigvis aldri om hva vi klarer å prestere.

Mamma har alltid sagt; "Når du gjort så godt du kan, er det godt nok"

Anders Rambekk Toppidrettsmentor (deltid)

Knut Ådne Findreng Sikkerhetskoordinator (deltid)

Ikke vær så opptatt av prestasjoner. Legg heller vekt på utvikling og det å ha det gøy. Ensidighet og for tidlig spesialisering har ødelagt mange talenter.

Riv deg løs fra hverdagen, skru av mobilen, ta deg 3 dager fri og dra til fjells!

Paul Atina Omayio Prosjektleder Sosiale idrettsgrupper på Østlandet

Join et KRIK lokallag!

Kristin Bjorå Assisterende internasjonal leder

Med ønske om en god (nok) høst!

Alida J. Kjøll Administrasjonsettåring Ta deg tid til å ta deg fri! Det er mykje du ikkje må..

Anne Kristine R. Berg redaktør i KRIKnytt kriknytt@krik.no

Maren-Kristine Pettersen Distriktsmedarbeider Et "godt nok" råd er at "godt nok" er godt nok.

Livet er ikke en konkurranse. Alle har sin egen vei. Finn din og følg med!

DISTRIKTSMEDARBEIDERE (deltid):

Truls Petter Jørgensen Oslo

Jorann Kamperhaug Akershus

Christian Volden Buskerud

Martin Papworth Agder

Siren Rong Rogaland

Håvard Røgenes Møre og Romsdal

Karoline Fonn Nordland

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL Ingrid Lunde

DRÃ&#x2DC;MMEREN Anne Kristine R. Berg

KRIKNYTT

IDRETTSPROFIL Ingrid Lunde

or sandvolleyballspiller Ingrid Lunde (24) er drømmen skremmende stor: å etablere seg i verdenstoppen.

- Det er litt skummelt å snakke om sånne mål. Jeg kjenner jeg blir litt nervøs.

ARENA var det du likte så godt? - I KRIK opplevde jeg at det var åpent for alle. Du må ikke tilhøre en spesiell retning for å få innpass, men det er tverrkirkelig, inkluderende og åpent for alle. Vi tror jo i teorien på det samme. Jeg ble helt hekta på det fantastiske fellesskapet. I tillegg ser jeg tilbake på mange gode taler som traff meg. KRIK har absolutt vært viktig i mitt kristen-liv.

24-åringen fra Ølensvåg kommer rett fra jobb på I ettertid skulle 24-åringen ønske at hun hadde Korsvoll skole når hun kommer til KRIK-kontoret «Målet og drømmen er å bli oppdaget KRIK tidligere. for en prat. Rett etter intervjuet skal hun videre blant de beste i verden» til Norges Idrettshøgskole for én av ukas mange - Jeg husker jeg ble oppgitt over hvorfor jeg ikke økter. Dagene går litt i ett for jenta med de lyse hadde hørt om disse KRIK-leirene før. Jeg gikk på lokkene. Og sånn har det blitt. Ønsker man å satse handler hverdagen lokallag hjemme, og det ble snakket litt om, men jeg reiste ikke på leir før om prioriteringer. Og satser man på sandvolleyball må man også ha en jeg gikk på Framnes. Jeg ble ganske misunnelig på alle som hadde fått jobb på si. oppleve dette før meg. Samtidig oppdaget jeg jo KRIK før mange andre, så jeg kan vel egentlig ikke klage. På grunn av sesong og trening er det - Det blir en del jobbing med sponsorer – fordi vi må stå for alt selv. I litt vanskelig å få med seg de store leirene nå, men når jeg legger opp; da tillegg blir det litt jobbing som lærervikar, ca. 3-4 dager i uka, for å få det skal jeg bli med igjen, ler Ingrid. til gå rundt. Jeg får ikke hvilt så mye som jeg tidvis skulle ønske, men forhåpentligvis kan dette løsne DRØMMER OM OL «Et vendepunkt var nok når jeg kommer mer og mer inn i ting. Sponsorer Lidenskapen for sand, sol og poenggivende å reise på KRIK ARENA fra både hjembygda og Oslo er viktige bidragsytere, smasher har ført til store drømmer. Målet er å men det er likevel tøft økonomisk. Alt av trening etablere seg i verdensserien. «Å ha noe der å sammen med gjengen fra og reising, og de utgiftene det medfører, må tas fra Framnes og oppleve så sykt gjøre» som hun selv uttrykker det. egen lomme, evt. sponsorer eller pengepremier. Det mange andre, på min alder, - Klarer jeg det, er det også større sjanse for å er på ingen måte en luksustilværelse, men kabalen som kunne tro på Gud. Jeg kvalifisere seg til OL, som hadde vært veldig kult. går på et vis opp. Det er tøft å komme til OL, så jeg vet det er en husker jeg tenkte det var STARTET SEINT hard jobb. Men målet og drømmen er å bli blant de ganske sykt. Og kult» I motsetning til en del andre, startet Ingrid seint beste i verden. med sin satsning på sandvolleyball. Interessen for sporten blomstret på Framnes videregående skole. Tanken om å satse dukket først opp i Oslo 24-åringen er kledelig beskjeden når hun forteller om fremtidsplanene. – etter to år på Sunnfjord Folkehøgskole. Samtidig er det tydelig at hun vet hva hun vil. Sammen med Victoria Faye Kjølberg fikk Ingrid, sammen med tre andre norske lag, representere - Etter hvert ble jeg bare hekta på sandvolleyball og jeg trente masse på Norge i OL-kvalifiseringen i sandvolleyball i sommer. For å komme seg til egenhånd. Jeg synes det var så gøy, og det ble bare mer og mer. Sånn har OL måtte de vinne hele turneringen. det egentlig fortsatt. I tillegg ble det alltid sandvolleyball på ARENA de gangene jeg var der! Det hadde jo vært kult å prøve noe annet når det var hundre aktiviteter å velge mellom, men ja, det ble liksom bare sånn. VENDEPUNKTET Tiden på videregående skulle også vise seg å bli av stor betydning for hvilken retning livet skulle ta – også i trosmessig forstand. Ingrid vokste opp i en familie der de gikk i kirken i høytider og hun hadde vært borti lokallag. Overgangen til en kristen internatskole var likevel litt stor for jenta fra Ølensvåg. - Jeg husker at jeg var litt i tvil da jeg begynte på Framnes. Alt var litt uvandt og nytt. Et vendepunkt var nok å reise på KRIK ARENA sammen med gjengen fra Framnes og oppleve så sykt mange andre, på min alder, som kunne tro på Gud. Jeg husker jeg tenkte det var ganske sykt. Og kult. På Framnes tok jeg valget om å tro og bli en kristen. KRIK skal absolutt ha en stor ære for nettopp det. - Hva ved KRIK og

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL Ingrid Lunde

områder. Da jeg både studerte – og ville satse på sandvolleyball – aksepterte jeg bare at jeg ikke kunne prestere hundre prosent på alle områder. Jeg har ikke tid til å prioritere å gjøre det bra på alle eksamener - og da er det greit at jeg ikke får toppkarakterene. Det handler om å prioritere, godta og akseptere.

- Å vinne den turneringen var helt siste mulighet for OL-plass. Det beste hadde vært å sikre seg plass ved å komme dit på poeng, men nå måtte vi gjennom en turnering der alt måtte klaffe, uten rom for feil. Det hadde vært helt sjukt om vi hadde vunnet den turneringen, men det var definitivt en fin erfaring. MYE TRENING Veien mot det mektige målet er ikke ryddet fri for humper og utfordringer. Høye ambisjoner krever mye trening. Og mye trening krever mengder med motivasjon og dedikasjon. Med årets sesong unnagjort er det grunntreningen som nå skal få spillerom i treningsdagboken til Ingrid. 2025 timer i uka skal gå med til tung styrke- og basistrening, volleyball og sandvolleyball. - Av ren nysgjerrighet: du blir fortsatt støl? - Jaja! Jeg lever i den tro om at ingen blir så støl som meg. Og det mener jeg. Jeg tror det må være genetisk, hehe. Det er jo ikke alltid lystbetont å dra på trening, og noen dager er definitivt tyngre enn andre. Men jeg trives veldig godt med å spille sandvolleyball, så det føles jo nesten ikke som trening. Jeg koser meg sånn med det, og det gir jo ekstra motivasjon! PRESTASJONSPRESSET Som 24 år gammel idrettsprofil er det nærliggende å tenke at dagens prestasjonspress også har nådd Ingrids skuldre. På spørsmål om hun selv har kjent på presset, lener hun seg fremover – tydelig engasjert. - Å ja. Hvem gjør ikke det. Jeg er jo den generasjonen selv på et vis. Jeg har vel bare skjønt og tenkt at jeg ikke kan prestere på alle

KRIKNYTT

kan gjøre med en. Jeg tar meg selv i å misunne folk for hva de gjør eller hva de har fått til. Da er det viktig å stoppe litt opp og spørre meg selv: «vet jeg egentlig hvordan den personen har det?» Man må huske å leve sitt eget liv, og ikke bruke det på å se på hva alle andre gjør. Det har jo blitt helt ekstremt hvordan man skal fremstille seg selv, og hvor perfekt en ønsker å fremstå.

- Hvordan gjør du dette i praksis? - Jeg prøver å holde fokus på hva som er viktig Ingrid lener seg tilbake. Hun drar hendene i min hverdag, og så nedprioritere de andre gjennom håret, tar et godt innpust, og fortsetter: tingene. Jeg har prøvd å være flink på å finne mine områder der jeg ønsker å - Samtidig kan ikke jeg prestere og ha mitt fokus, styre hva folk hjemme «Jeg har prøvd å være flink tenker når de sitter og ser og så får resten gå som på å finne mine områder der på, men jeg håper jo at jeg det går. Alt kan ikke være eller bli superbra. Det går jeg ønsker å prestere og ha klarer å sende ut et sunt ikke. Det er ikke mulig. Alle mitt fokus, og så får resten kroppsbilde. Jeg trener for ønsker jo å strekke til, men å få en kropp som fungerer gå som det går» «helt greit» må også være til det jeg driver med og godt nok. Noe som har for å bli blant de beste i fungert godt for meg er å skrive ned en liste over sandvolleyball. hva jeg ønsker å prioritere. Folk må begynne å bry seg litt mindre og godta at ikke alt må være - Avslutningsvis: Hva er ditt råd til generasjon så bra. Det er kanskje der det stopper litt opp for prestasjon? mange. - Ikke ta deg selv så høytidelig! Det er ikke mulig å prestere på alle områder. Du må bare forstå det SOSIALE MEDIER selv, avslutter en engasjert Ingrid til KRIKnytt. For den gryende sandvolleyballstjernen har sosiale medier blitt en fin arena for å profilere og synliggjøre seg selv inn mot potensielle samarbeidspartnere, sponsorer og bransjen for øvrig. Samtidig skremmes 24-åringen av SoMemedaljens bakside. - Det er absolutt urovekkende hva sosiale medier

IDRETTSPROFIL Ingrid Lunde

Å sikte høyt krever mye trening. For Ingrid er likevel treningsgleden en viktig motivasjon!

INGRID LUNDE Født: 01.11.91 Kommer fra: Ølensvåg. Bor i Oslo. Idrett: Sandvolleyball Makker: Oda Ulveseth Meritter: Spiller på landslaget i sandvolleyball. 2. plass i NM (2014) og 3. plass i NM (2016), to 3. plasser fra nordiske mesterskap i 2015, 2. plass i student-EM (2016), 4. plass i student-VM (2014), 5. plass x2 i CEV Sattelite (2016). Norgesmester i innendørs volleyball i 2014 og 2015 (Oslo Volley). Følg gjerne Ingrid på Instagram (@ingridlun).

- Man må huske å leve sitt eget liv, og ikke bruke det på å se på hva alle andre gjør, forteller Ingrid åpenhjertig til KRIKnytt

WWW. KRIK.NO

Id Idre F Id Irdertet tt/ rIede re t/tG GIld rre FFr Fri ttId/ /Alod orbeat idtte/ Fr riliu Clru rAed bva lt// /AC ilu luft oftss tvt/ eln/ SAø uasn fts fstsliv slFiv eCnr tSuør urs- traad liv liv/S i/t/N tousr re-/A Atrfar liaa /S /Nur Idew seF/i Bfr ilkia urF efw/S reZt Bt/rU aiksa Fo fo/tb Zø te/a asS il F Fo ottbb Søal er-aA UlaSn iAl tb aall r-lA/B lafrni Ad al L ll//S frra kda le i Le /Sdpe Bpraan ksail de arnlin siila rli iaje nj e

HE LT

E D L O M 220 011 67 --2 200 117 8

EV EN TY RL IGG

E L O K S G Ø H E K L O F

NOTISER SI HEI TIL DISSE! Gjengen på KRIK-kontoret utvides stadig – med stadig flere jenter på laget! Kontorets friskeste pust er Drammens-jenta Maren-Kristine Pettersen (27). Maren-Kristine startet 1. august som historiens første 100 % distriktsmedarbeider, og skal stå i bresjen for KRIKs store satsning på lokallag. I juni inntok også lokallagsettåring Eirin Venås (20) og administrasjonsettåring Alida J. Kjøll (20) kontoret på Ullevål. To-spannet, som for sikkerhets skyld også bor sammen, leder og følger opp ulike administrative oppgaver med stødig hånd. Ringer du oss, mailer oss på krik@ krik.no, kommer innom oss eller ønsker å bestille noe i butikken, skal du ikke se bort i fra at du møter på én av disse to. Og du: På s. 23 kan du lese mer om Paul Atina Omayio som er nyansatt prosjektleder for et spennende prosjekt frem til jul!

SNART PÅMELDINGSSTART TIL EXPLORE - følg oss på SoMe!

Onsdag 12. oktober braker det løs når påmeldingsslusene åpner på krik.no/minside. Hva er vel bedre enn å tilbringe romjul – og feire nyttår – med et firesifret antall KRIKere? Vi har ingen gode alternativer. 28. desember 2016 - 1. januar 2017 inviterer vi DEG og vennene dine til storslått nyttårsfeiring i Håkons Hall på Lillehammer! Leiren er for deg mellom 15 og 20 år, og er det ultimate stedet å avslutte 2016 og sammen gå inn i 2017! Sjekk ut krik.no/explore for fullstendig aktivitetsliste, priser og program. Og du? Følg oss MER enn gjerne på Snapchat (KRIKEXPLORE2017) og på hashtagen #skalpåEXPLORE17 på Instagram og Facebook!

DELTAKERREKORD PÅ KRIK KONDISCAMP!

Førjulsgudstjeneste er stemning. Nidarosdomen er stor og mektig. KRIK er engasjerende og inkluderende. Hva blir resultatet hvis man blander alt dette? Svaret får du dersom du møter opp i Nidarosdomen tirsdag 29. november kl. 20. Da leverer nemlig StudentKRIK Trondheim (SKT), i samarbeid med Studentprestene i byen, julestemning, gåsehud, fellesskap og en salig pause fra eksamensstresset. I fjor fant et firesifret antall studenter veien gjennom islagte gater til den historiske domkirken. Også i år skal domen fylles til randen! Å fylle kirka med en god miks av både rutinerte KRIKere og andre studenter som vanligvis ikke besøker kirka, vitner om et varmt og inkluderende fellesskap, med Jesus, sjefen over alle sjefer, i hovedfokus. SKT er stolte og ydmyke over å kunne nå ut til så mange unge og engasjerte mennesker, og håper å se akkurat deg oppta én av Nidarosdomens 1850 plasser 29. november.

Foto: David André Aasen

STUDENTKRIK TRONDHEIM FYLLER NIDAROSDOMEN

Godt over 40 oksygensnappende KRIKere var samlet til fysisk og åndelig påfyll i Hemsedal. Den første helgen i september ble KRIK Kondiscamp arrangert for tredje gang. Som i fjor og året før der igjen ble det satt ny rekord i antall deltakere, da over 40 treningsivrige sjeler hadde satt av dagene til å kjempe om den tynne høyfjellslufta. Tradisjonen tro tjuvstartet deler av gjengen med en halvannen times løpetur fredag kveld. Videre fortsatte helgen med to økter både lørdag og søndag, kun avbrutt av litt hvile, mat og seminar. Det ble gått rulleski i nydelige omgivelser og både syklet og løpt i fjellet om hverandre. Istedenfor å innta astmamedisin på kveldstid, var Gunnhild Nordgaard Hermstad hentet inn for å gi åndelig påfyll på kveldsmøtene - med stor suksess. Primus motor i KRIK Kondis, Morten Andreas Løchen, var også i år leirsjef for Kondiscamp. Han var strålende fornøyd med gjennomføringen og gledet seg stort over mangfoldet i deltakermassen. Begge kjønn var godt representert og blant dem fant man alt fra toppidrettsutøvere til vanlige asfaltjoggere. Her er det rom for alle - også neste år!

WWW. KRIK.NO

LEIRSPESIAL konfACTION

Gjør deg klar for…

MIMRESTUND! Sommeren blir aldri helt den samme uten KRIK-leir. På de neste fem sidene gir vi deg en liten smakebit på hva årets leirsommer hadde å by på.

Ingvild Nordengen Tjessem. Torkild Groven, Jonas Eng, Jonas Hauge og Judith Børtveit

konf

1: Stort varmere velkomst får du neppe! 2: Fornøyd og fresh baseball-gjeng 3: På «Rescue 911» fikk deltakerne prøve seg som brannmannskap!

4: Larvik-spiller Vilde I. Johansen tok turen til konfACTION i år

6: … Andre ga vekk superkoselige komplimenter for 25 kr!

5: Globalmarked var nytt av året, og ble en skikkelig suksess! Noen benyttet muligheten til å lære vekk – eller lære seg – jærsk…

7: 12 fornøyde KRIK-konfirmanter! 8: Leirsang på miljøtorget: finnes det egentlig noe bedre?

FAKTA: konfACTION 2016 NÅR: 24. – 28. juni HVEM: Konfirmanter HVOR: Bø i Telemark

LEIRSPESIAL ACTION

VAR LEDER PÅ ACTION!

NAVN: Anders Bugge ALDER: 20 år LEDER PÅ: Sandvolleyball C HØYDEPUNKT PÅ ACTION: God stemning på møtene og miljøtorget! DET FINESTE MED Å VÆRE LEDER PÅ KRIK-LEIR: Å gi noe tilbake til en organisasjon som har betydd mye for meg. Og henge med mye flott ungdom!

7 6

FAKTA: ACTION 2016 NÅR: 28. juni – 2. juli HVEM: 14-17 år HVOR: Bø i Telemark

1: Samtlige 1000 var enige: ACTION 2016 var EVIG bra!

4: Lekent og småcrazy klatre-crew!

2: ACTION + venner + ballonger = god stemning!

5: Mon tro om det ble treff? Teknikken er det dog lite å si på!

7: Tøffe longboard-jenter i pøsregn: kan det bli tøffere?

6: Dab, dab, dab! Sjeldent har vi dabbet så mye som

8: Klar, ferdig, LØP!

3: Kortspillhygge i gode venners lag!

KRIKNYTT

på ACTION!

LEIRSPESIAL ARENA

FAKTA: ARENA 2016 NÅR: 9. – 14. august HVEM: 16-22 år HVOR: Dvergsnestangen, Kristiansand

WWW. KRIK.NO

LEIRSPESIAL ARENA

VAR PÅ ARENA! NAVN: Stine Emilie Setterberg Andersen ALDER: 16 år DELTAKER PÅ: Watergames VÆRT PÅ ARENA FØR: Ja, jeg var på ARENA i fjor også! DET BESTE MED ÅRETS ARENA: Åh, alt er jo så bra! Det var skikkelig gøy å stå på vannski med skikkelig fint vær på torsdagen. Jeg digger også den sykt gode stemningen i hagekroa! Superlørdag var også skikkelig gøy! Høydepunktene var å løpe CHRISC-løpet med så mange som heiet og lovsangsfesten etter møtet!

1: Først i køen og klare for leir!

2: Stinn brakke og god stemning på åpningsmøtet

5: Leirduene levde farlig med denne gjengen bak avtrekkeren

8: Team Oreo kjempet som helter i lørdagens 5-kamp

3: Let’s pose!

6: Rumpeldunk (!) var ny og artig aktivitet i år!

9: Pokémon Go – Superlørdag Style!

4: Gjengen på «100 % prosent adventure» fikk prøve seg på rafting!

7: Også den eldre garde stilte til start på årets CHRISC-løp!

10: Hengings i hagekroa er ALLTID hyggelig!

KRIKNYTT

Snart må du bestemme deg for kva du skal gjere neste år. Sørg for at det blir eit år du kan leve lenge på.

Sjå meir, bestill magasinet vårt og søk skuleplass på friluftslivskulen.no WWW. KRIK.NO

KRIKNYTT

MAT FANGST FRILUFT

FRILUFTSLIV EXPLORE

FRILUFTSLIV TOPP 30

IDRETT BALLSPORT

IDRETT MAXPULS SPANIA

IDRETT FRILUFT ALLROUND

NATURLIG HESTELIV

KREATIV - FORMING OG NATUR

AKTIV HVERDAG - BOTRENING

PUDDER JAPAN H2O

VELG 2 PLUSSLINJER

VELG FRITT BLANT 5 STUDIETURER

SANN > SUNN > SKAPENDE www.hogtun.no

NYHETSSAK KRIK Høyfjellssenter

KRIK Høyfjellssenter tilbyr

KRIK ROMANTIKK! Mange KRIKere finner hverandre. Og mange KRIKere finner andre. KRIK Høyfjellssenter tilbyr samlivskurs på 11. året og tilbudet vokser. Nå tilbys også konseptet LOVE & RESPECT – et tilbud til de som har vært gift i mer enn 5 år. Gudmund Juliebø

«Så dere har problemer i forholdet?» Spørsmålet ble stilt til en ung mann som fortalte at han og kona hadde meldt seg på samlivskurs. «Nei, men vi vil bare ha maks uttelling», svarte han med glimt i øyet. Enten dere vil ha maks uttelling i parforholdet, eller har våknet opp av

KHH-arkiv

forelskelsens rus (og oppdaget at alt ikke var så lett), er dere hjertelig velkommen til samlivskurs. Ekteskapet kan sammenlignes med en bil som stadig trenger service, selv om det ikke er noe galt. Samlivet trenger også service med jevne mellomrom.

UNGE PAR WEEKEND

LOVE & RESPECT

HVEM: Fra kjærestepar til max gift 5 år NÅR: 25.- 27. november 2016 / 21.- 23. april 2017

HVEM: Gift i mer enn 5 år NÅR: 5.- 7. mai

- En stor klassiker - arrangert på KRIK Høyfjellssenter 17 ganger før! - Ca 400 par har deltatt på akkurat dette kurset. - Undervisere: Mari og Yngve Kolltveit - Begge har master i familieterapi. - Kurset har et forebyggende aspekt. - Bryllupsgave fremfor noe!

- Svært spennende helgekonsept. Undervisning på engelsk. - Undervisere: Amber og Marcus Yoars. Dette amerikanske ekteparet har Norge i sitt hjerte, har bodd her med familien i 2 år og kjenner norsk kultur. - NB! Par som har tatt «Unge Par Weekend» før på KRIK Høyfjellssenter kan likevel melde seg på, selv om de ikke har vært gift i 5 år.

NYHETSSAK Nytt prosjekt

STARTER LOKALLAG I MIGRANT-MENIGHETER Anne Kristine R. Berg

Anne Kristine R. Berg

og der igjen initiere økt kontakt mellom disse gruppene, asylsøkere og andre grupper i KRIK. I desember planlegger vi bl.a. en turnering der vi skal samle alle disse – noe som forhåpentligvis blir veldig gøy. Tanken er også at noen av disse lokallagene kan invitere asylsøkere til sine samlinger. Prosjektet startet opp nå i juli og jeg skal jobbe ut desember. Etter én måned har vi startet opp tre nye lokallag - to i Drammen og ett i Oslo. 4-5 andre menigheter er også interessert og er i prosess. Det er veldig spennende.

I vår hadde KRIK og Kia Ung et møte som resulterte i et nytt og spennende prosjekt. Nå skal Paul Atina Omayio (36) jobbe med å starte KRIK lokallag i migrantmenigheter i Stor-Oslo. - Innledningsvis; fortell litt om deg selv, Paul! - Jeg heter Paul, kommer fra Kenya og kom til Norge for syv år siden for å studere teologi og menighetsledelse på Oslo International Bible College. Deretter tok jeg en mastergrad i religion og samfunn ved Menighetsfakultetet i Oslo. Den siste tiden har jeg jobbet i Kia Ung med å bygge nettverk mellom ungdomsledere i migrantmenigheter i Oslo. Mange migrantmenigheter vet lite eller ingenting om det norske, kristne ungdomsarbeidet. Med utgangspunkt i bl.a. dette kom jeg i kontakt med KRIK for å se på muligheten for å inkludere disse menighetene i et allerede eksisterende ungdomsarbeid. Møtet endte med at KRIK og Kia Ung søkte om midler for å starte et slikt prosjekt, og i vår fikk vi innvilget støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). - Nå er du nyansatt i KRIK som prosjektleder for prosjektet «Sosiale idrettsgrupper på Østlandet». Hva slags prosjekt er dette? - Min største oppgave er å starte nye KRIK lokallag blant migrantmenigheter i Oslo-området,

KRIKNYTT

- Hvordan er det å fortelle om – eller forklare - KRIK til de du møter? - Det er ikke så vanskelig. Mange av ungdommene driver allerede med sport, men de har ikke et bra nok tilbud i sin menighet. Mange i aldersgruppen 15 - 25 år opplever det som kjedelig å sitte på lange møter med veldig mye undervisning. En annen utfordring, er at mange driver idrett på søndager – samtidig som at det er gudstjeneste. Ungdomslederne jeg har snakket med synes derfor KRIK kan være et spennende og interessant tilbud til deres ungdommer - der de kan kombinere sport med en andakt eller liten gudstjeneste. Samtidig er det en del menighetsledere som er litt skeptiske til å starte opp KRIK - fordi de ikke kjenner til kulturen, verdigrunnlaget og hva KRIK står for. En del migrantmenigheter er litt konservative, men vi har en åpen og god dialog. I tillegg blir noen av møtene ganske spennende rent språklig, men vi forstår hverandre stort sett godt, ler Paul. - Hva er din rolle i dette, Bjørnulf? - Jeg har personalansvar for Paul, og forsøker å være en god samarbeids- og sparringspartner. Paul er jo fersk i KRIK, så da snakker vi sammen om KRIK-kultur og hva vi står for. Jeg prøver å være involvert i arbeidet, samtidig som jeg må anerkjenne at dette er Paul sin jobb. Paul evner å nå ut til et stort og nytt nettverk som vi

ellers aldri hadde klart. Vi er flere på kontoret som har snakket om at vi ønsker å åpne KRIK på nye måter, og dette er jo et steg i den retningen. Planen er at de skal drive seg selv, men turneringer og andre tiltak vil jo også være med på å integrere disse ungdommene på en ny og spennende måte. Når dette etter hvert blir aktive lokallag, drar de kanskje på leir, og så får vi et riktigere og bedre grensesnitt av ungdommer representert på leir. - Hva er målet og drømmen med dette arbeidet? - Drømmen er at KRIK skal bli kjent blant migrantmenigheter, og at KRIK kan fortsette å arbeide med flyktning- og innvandringsarbeid. Bare i Oslo er det over hundre slike menigheter, og noen er ganske store med 200-400 medlemmer. Her er det et stort potensiale hos og for KRIK. Jeg skal gjøre det jeg kan for å snakke om KRIK til så mange jeg kan, og jeg håper at KRIK skal bli et hverdagslig og vanlig begrep blant migrantmenigheter i fremtiden, begynner Paul. - Det er jo én side av saken; at vi får KRIK ut til nye folk og nye miljøer. Den andre siden av saken, er at vi får nye og folk og miljøer inn i KRIK. KRIK kan berike menigheter ved å tilby et attraktivt og annerledes ungdomsarbeid, og så kan disse menighetene være med å berike og utvikle KRIK videre – ved å gjøre KRIK mindre homogent. Kort fortalt to gode sider av en god sak, avslutter Bjørnulf.

MELD DEG PÅ FOTBALLTURNERING! HVA: CHRISC-cup Oslo HVOR: Norges Idrettshøgskole NÅR: Lørdag 26. november PRIS PER SPILLER (pengene går til CHRISC): 100 kr/person ANTALL SPILLERE: Minst 5 per lag SPØRSMÅL OG PÅMELDING: bjornulf@krik.no

NYHETSSAK KRIK Danmark

KRIK PÅ G I DANMARK! mange henvendelser fra folk, som synes KRIK lyder spændende. Det er til stor velsignelse.

Det går fremad, men der er lang vej endnu. 1. april 2016 fandt det første «KRIK-interessemøde» sted. Siden da har vi sammensat en KRIKstyregruppe der består af Ann Maria Kjær (formand), Daniel Kastrup (næstformand), Andreas B. Reilstad og Anders K.H. Petersen. Hvor langt er vi i opstartsprocessen? I styregruppen arbejder vi målrettet på, at KRIK oprettes som organisation i Danmark i løbet af efteråret 2016. En vigtig del af dette arbejde består af bøn. Vi ønsker, at Gud skal være en central medspiller i de beslutninger vi træffer, og de drømme vi drømmer. Et vigtigt forbønemne er, at Gud må lukke de døre vi ikke skal gå ind ad, og samtidig gøre Danmark klar til KRIK. Foruden oprettelse af KRIK som organisation arbejder vi på opstart af lokale KRIK-grupper. Vi beder for, at Gud må sende mennesker til os, der har lyst til at engagere sig. Vi har allerede fået

Ann Maria og Anders tok turen til ARENA i sommer – og lot seg inspirere!

KRIK er ukendt for mange i Danmark, og derfor forsøger vi at markedsføre og sprede budskabet om KRIK. Det gør vi bl.a. på vores Facebookside «KRIK Danmark» og vores nye KRIK Danmark T-shirts. Vi tænker også tanker i forhold til hjemmeside og Instagramprofil. Tak om I vil huske opstartsfasen i forbøn. En fase der rummer både med- og modgang. SAMARBEJDE MED KRIK I NORGE I ønsket om at styrke samarbejdet med KRIK i Norge deltog Anders og Ann Maria på KRIK ARENA. Det var til stor velsignelse, inspiration og opmuntring. Vi arbejder på at sammensætte et KRIK Danmark-team, af både deltagere og ledere, der skal deltage på KRIK EXPLORE.

2) Få større kendskab til KRIK og blive motiveret til at engagere sig i KRIKs arbejde i Danmark. 3) Styrke båndet til KRIK i Norge og skabe sammenhold i et voksende KRIK Danmark Vi glæder os til at deltage på KRIK EXPLORE og ønsker jer alle et dejligt efterår! Og; Ønsker I at følge KRIK i Danmark er I meget velkommen til at «synes godt om» vores Facebookside! ”Men søg først Guds rige og hans retfærdighed, så skal alt det andet gives jer i tilgift.” (Matt. 6:33)

Målet med denne tur vil være at: 1) Få inspiration til lederskab og fremtidige KRIK-lejre i Danmark.

TOK TUREN TIL ARENA! Det er allerede flere måneder siden, at vi deltog på ARENA. Da vi ankom på ARENA og trådte ind i mødeteltet, blev vi mødt af et synd der stadig står klart for os. Teltet er fyldt med unge mennesker, der danser og synger med på lejrsangen, der er skrevet på melodien til «Pokemon-sangen». Et konkret eksempel på, hvordan ARENA er aktuel og ønsker at møde deltagerne i øjenhøjde. Det var til stor opmuntring, glæde og inspiration at opleve, hvordan KRIK kombinerer livsglæde, trosglæde og idrætsglæde i praksis. Vi erfarede, at der er noget ganske unikt ved KRIK, ved stemningen på ARENA og KRIK-ånden. Det er tydeligt, at mange er stolte af KRIK – det er cool at være KRIKer. Vi tager en masse gode tanker og inspiration med i det videre arbejde. Tak for nogle fantastiske dage på ARENA. Forbøn fra Danmark.

WWW. KRIK.NO

LOKALLAG

KRIK Barmark

KRIK BARMARK OSLO! - Hva slags lokallag er KRIK Barmark Oslo? - KRIK Barmark Oslo har sin opprinnelse fra KRIK Ski, som originalt ville ha styrketrening for å gjøre seg klar til en lang og god skisesong. Nå samles det en gjeng som har til felles at vi er motivert for å trene i fellesskap med andre og pushe oss selv med relativt enkle styrkeøvelser - enten det er for skisesong eller bare for å svette litt. Innimellom har vi kveldsmat eller tar en is etter trening. - Hvordan ser en typisk trening ut, og hva slags øvelser gjør dere? - Hver trening består av oppvarming der stiv hekt-varianter og «bombe og skjold» er lekne gjengangere. Deretter gjør vi 3x10 sirkeløvelser på 45 sekunder hver. Øvelsene er

mer eller mindre tradisjonelle styrkeøvelser som tjukkasløping, hoftedans, burpees o.l. I første pause samles vi for en andakt og for ellers å få igjen pusten. Vi avslutter alltid med en liten bonus til slutt. - Har dere en signaturøvelse som ofte går igjen på treningene? - Burpees er elsket og hatet av de fleste, og må være med. Bonusøvelsen på slutten foregår i hockey i et ukjent antall sekunder.. På den måten sikrer vi høy syrefaktor i lårene hver gang. - Må man være tidligere OL-mester eller trene Crossfit 14 ganger i uka for å være med på barmarkstrening?

- På ingen måte. Det fine med sirkeltrening/ barmarkstrening er at alle jobber med seg selv. Det er utelukkende du selv som bestemmer om du vil pushe deg ekstra fra gang til gang. Det skal også sies at det er en fordel å møte opp jevnlig - da slipper du å være stiv og støl resten av uken! - Til slutt; det beste med KRIK Barmark Oslo? - At det er en solid gjeng som er giret på å trene med gode venner og ikke minst pushe seg selv litt uke etter uke. Sirkeltrening kan du fint gjøre på stuegulvet alene, men det blir neppe like god stemning som med folket på KRIK Barmark Oslo!

KRIK BARMARK OSLO Treningssted: Ute eller inne ved MF (Menighetsfakultet) i Oslo, Treningstid: hver onsdag kl. 18.15 – 19.30 Antall på trening: 20-35

BUTIKK .AC TA .AS

En bønnebok for hele livet 157 bønner er en bok som varer. Inni den er både eldgamle og nyskrevne bønner av blant annet Mor Teresa, Augustin, Leonard Cohen og Trygve Skaug. Gi den til noen du er glad i. Eller bruk den selv. Gud, jeg jager etter det perfekte. Men jeg tror egentlig ikke på det. Kan du hjelpe meg å slappe av? Til å nøye meg med godt nok. At jeg er god nok.

249,På nettbutikken til Acta - barn og unge i Normisjon finner du det du trenger av ressurser. Enten det er nedlastbare enkeltnoter til favorittsangene, komplette opplegg til trosopplæring for barn og unge, eller du bare er på jakt etter den perfekte gaven. Sjekk butikk.acta.as i dag!

Leir fra L til R

Nedlastbare enkeltnoter

199,-

fra 30,-

En grundig veiledning til ledere på leir. Inneholder mange konkrete tips og metoder for å lage en gjennomført, god leir. En ressursbok for kateketer, trosopplærere og alle som arrangerer leirer for barn og ungdom. Passer perfekt som gave til alle som bidrar på leir!

Finn noter til ditt kor, lovsangsband, eller til leirkosen! Hos oss får du øyeblikkelig tilgang til nedlasting, slik at du kan ta med notene dine der du er. Eller få de tilsendt. Du bestemmer. Bli medlem i Acta Forlag og få opptil 50% rabatt på enkeltnoter!

BUTIKK . ACTA. AS «Grensesprengende fellesskap der barn og unge

møter, følger og ærer

Jesus Kristus.»

facebook.com/actanormisjon @actanormisjon

WWW. KRIK.NO

CHRISC

East Africa Cup

Sterke opplevelser på East Africa Cup:

- JEG FØLER MEG SÅ TRYGG! Kristin Bjorå

«Jeg føler meg så trygg når jeg er her. Dette er første natten jeg har sovet uten å høre skuddveksling utenfor soverommet mitt» Lørdag 2. juli var det finaledag på East Africa Cup. En uke spekket med idrettsglede, trosglede og livsglede ble feiret på en fotballbane ved foten av Kilimanjaro. 1200 barn og unge fra hele ØstAfrika hadde i løpet av én uke fått utfordre og utfolde seg i klasserommene, på fotballbanen, volleyballbanen og på talentscenen. Sitatet over er fra en av spillerne på Sør-Sudan sitt U-16 jentelag. Sør-Sudan har vært preget av krig så lenge hun kan huske, og dette var første gang hun følte seg trygg. Det er mange deltakere på East Africa Cup, og alle kommer med sin historie. Det er ikke alltid man kan se hva personene bærer på, og ofte overskygges vanskelige forhold hjemme av idrettsgleden på fotballbanen.

KRIKNYTT

CHRISC-arkiv

East Africa Cup har slagordet “One week in Moshi - the whole year in the community”. Den kunnskapen deltakerne får på cupen, skal være noe de kan ta med seg hjem til sine lokalsamfunn. Like viktig er en ny tro på seg selv, og at nettopp de kan bety en forskjell der de kommer fra. East Africa Cup er en kortversjon av det som skjer i CHRISC gjennom et helt år. CHRISC jobber for å gi barn og unge i Øst-Afrika trygge fellesskap – der de skal føle seg sett, bekreftet og gitt nye muligheter. Samtidig ønsker CHRISC at deltakerne skal bli kjent med Gud som har skapt dem med evner og talenter, og som alltid passer på dem, selv når de forlater fotballbanen om kvelden. Det er det største vi kan gi dem. Ingen barn burde være redde for sitt eget liv hver natt. CHRISC har ikke alle svar, men vi ønsker å gi barn og unge det vi har. Vi kan ikke forandre hele verden, men vi kan forandre verden for noen.

NYHETSSAK KRIK Surfcamp

KRIK SURFCAMP BALI Ola Græsli

18. – 28. juli skrev 22 KRIKere KRIK-historie i Indonesia. Hvordan? De deltok på verdens første KRIK Surfcamp på Bali! Vi stilte fem av deltakerne fem kjappe spørsmål om hva som var…

NAVN: Eline Malde ALDER: 23

NAVN: Marthe Erdal Kjelstadli ALDER: 24

… morsomst: å bli litt bedre til å surfe! Og da en lokal ansatt på KRIK-villaen som på spørsmålet «sover du», svarte «nai, jai sover ikke, jai skror»! … kaldest: scooterturen på vei til morgensurf kl. 05.45.. … varmest: cappuccinoen på strandkafeen! … vanskeligst: få farge med faktor 40. … hyggeligst: folka på turen - for en gjeng!

… morsomst: egentlig alt! Men surfing, poolparty, snorkling og scooterkjøring - for å nevne noe! … kaldest: det er lite som er kaldt på Bali, men det kaldeste var airconditionen i Global Church. … varmest: bussen som ikke hadde aircondition… … vanskeligst: å få tid til alt man har lyst til å gjøre i løpet av en dag. Utrolig mye gøy å finne på! … hyggeligst: å bli kjent med 22 utrolig bra mennesker!

NAVN: Eirik Aasheim ALDER: 26 … morsomst: surfinga! Særlig reefbreaket på Playgrounds var helt rått! … kaldest: iskald cola på beachen. … varmest:rimelig hett i poolen under poolpartyet. … vanskeligst:scooterkjøringa. Prøvekjøringa endte i rismarkene... … hyggeligst: smågruppe på kveldene var herlig. Bønnesamling på stranda og delekveld var også sterke saker!

NAVN: Jens Andresen Osberg ALDER: 24

NAVN: Ragnhild Midtgarden ALDER: 26

… morsomst: en sen kveld i bassenget med en konkurranse om å mime og gjette sjødyr på bassengbunnen. Jeg lo så jeg nesten mistet stemmen! … kaldest: airconditionen i Global Church. Sikkert 50 minus. Nærmeste jeg kommer Night’s Watch. … varmest: fellesskapet i bønn var en varm og fin opplevelse. Ellers er jo Bali generelt som en slags badstue. Riktignok ikke 60 grader, men kanskje som en litt dårlig finsk sauna?! … vanskeligst: å padle ut til de bølgene man ser fra stranda og tenker «Oi, de så fine ut. De skal jeg surfe på». Det er såååå lagt ut. Hællemåne, erre mulig å bli så sliten? … hyggeligst: alle de fine folka jeg fikk være sammen med på denne surfcampen. For en utrolig bra gjeng!

… morsomst: surfingen! … kaldest: smoothien etter surf. … varmest: bussturene rundt på Bali uten aircondition. … vanskeligst: å komme seg i seng på kveldene. Alltid så god stemning! … hyggeligst: kveldsstemninga i KRIK-villaen var magisk med fine møter, lovsang, ukulelespilling og bading i bassenget. Men det aller, aller hyggeligste var folka jeg fikk dele turen sammen med! Hyggefaktoren med dem var høyere enn de største bølgene!

WWW. KRIK.NO

SAMMEN, TIL STEDE, FORSKJELL

www.kristenrussen.no 24

KRIKNYTT

DYKK I ARKIVET Varsko!

DYKK I ARKIVET

ET VARSKO TIL EN RASTLØS GENERASJON Anne Kristine R. Berg

KRIK-arkiv

Også på 80-tallet var det et stadig jag etter det gode – og perfekte - liv. I KRIKnytt nr. 2 fra 1987 ropte Per Arne Dahl, daværende prest og daglig leder ved Modum Bad, et varsko til en «rastløs generasjon». - Mange erkjenner i dag (1987, journ. anm.) at materielle goder ikke uten videre gir et bedre liv. Mange ønsker et bedre og roligere liv, men de klarer ikke å gjøre noe med det. Enkelte sier de ikke har råd til å la være å ta ekstrajobber – for da må de gå ned i levestandard eller selge noe av det de har. Det er nødvendig å rope et varsko til en generasjon av rastløse mennesker som alltid er på vei til et annet sted enn der vi er. Dahls skildringer og refleksjoner fra 1987 er gjenkjennelige også i 2016. Dahl trakk den gang frem balansen mellom hvile og aktivitet som både naturlig. Og nødvendig. - Når vi ser på naturen omkring oss, opplever vi nødvendige og regelmessige vekslinger; vår og sommer, høst og vinter, dag og natt. Også menneskelivet er en del av det gudskapte og er avhengig av regelmessige vekslinger. Dahl løftet frem «hvilens Gud» som et viktig poeng i jaget etter alt man måtte rekke og få til. - Det er nødvendig å minne om at livets Gud også er den hellige sabbatens (søndagen) Gud, hvilens Gud. Når Jesus ble mest konfrontert med folkets behov og krav, trakk han seg tilbake, gikk avsides for å be og være i stillhet. Våre liv er en kampplass mellom det gode og det onde. Sann livskvalitet handler om viljen til å leve i denne kampen og striden. Striden blir destruktiv utmattelse hvis den ikke leves i vekslingen mellom hvile og rekreasjon, avsluttet Dahl i KRIKnytt nr. 2 i 1987.

WWW. KRIK.NO

TEMA

For «generasjon prestasjon» er det ikke godt nok å være god. Du må være best.

Generasjon Prestasjon

Tema:

GENERASJON PRESTASJON Anne Kristine R. Berg

Hver generasjon har sine utfordringer. Dagens ungdom har mange. Med alle muligheter foran seg har forventningslista blitt lagt urealistisk høyt. Konsekvensen? Psykiske og fysiske helseplager i stadig større omfang.

- IKKE GOD NOK, MEN BEST For en stor del av dagens ungdommer holder det ikke lenger å være bra nok. De må være best. Flere fagpersoner har kalt dagens ungdom for «generasjon prestasjon». Og ikke uten grunn. Frykten for å ikke innfri det opplevde kravet om å prestere gjør at mange unge drives til å prestere uten at de har noe særlig glede av det. Mestringsgleden må vike for ytelsestvang. For tematikken er høyaktuell. Både på NRK og TV2 har hundretusenvis av seere fulgt ungdommer i programmer som «Jeg mot meg» og «Sykt perfekt». Flere av ungdommene har latt stress og press få innvirkning på deres fysiske og psykiske helse. Onkel Ps «Styggen på ryggen» er neppe et tilfeldig sangvalg på vignetten til «Jeg mot meg». For sannheten er brutal: vi er alle vår største kritiker. - Dagens ungdom har alle mulighetene foran seg, og det er dermed en sterk forventning om at de skal bli noe. Samtidig legges det ikke noen

KRIKNYTT

tydelige føringer for hva dette «noe» er, utenom at det skal være veldig bra. Om ikke de får til noe stort, opplever mange at det er deres egen feil. Dette forteller Linn Rødevand, psykolog og forsker ved Avdeling for Smerteavdeling på Ullevål. Rødevand interesserer seg spesielt for unge mennesker som sliter med utmattelsesproblematikk, og har skrevet mange artikler om tematikken. LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) presenterte i 2014 resultatene av en landsomfattende undersøkelse av 63 000 ungdommer mellom 13 og 16 år. Rapporten inneholdt to hovedfunn: 1: Norske ungdommer er mer lydige og «skikkelige» enn før. De ruser seg mindre, begår færre lovbrudd og skulker mindre. Flere bruker mye tid på lekser og trener mer. 2: Et økende antall ungdommer oppgir psykiske helseplager sammenlignet med tidligere målinger. Undersøkelsen tyder på at en betydelig andel norske ungdommer opplever psykiske plager og

stress-symptomer. Helseplagene viser seg på flere måter: Én av tre ungdommer svarte at de er ganske eller veldig mye plaget av tanker om at «alt er et slit» eller at «de bekymrer seg for mye om ting». Tolv prosent oppga at de er ganske eller veldig mye plaget av depressive symptomer. Mange meldte at de har søvnvansker. Og hele én av fem oppga at de er plaget av ensomhet. Det er en brutal virkelighet. SKAL LEVERE PÅ ALLE ARENAER For presset på dagens ungdom er enormt. Livet er ikke perfekt før en lykkes på samtlige arenaer i livet – med gode skoleprestasjoner, en bra kropp og fritidsaktiviteter og jobb det står respekt av. - Utover de høye kravene til skoleprestasjoner og kropp forventes det også at de unge skal prestere på høyt nivå også i sine fritidsaktiviteter. På jobben som de bør ha ved siden av skolen, bør de også yte godt. Aller helst skal denne jobben være relevant med tanke på framtidige arbeidsplaner, den kan tross alt forbedre CVen og bidra til at man skiller seg ut fra mengden, begynner Rødevand. - Tiden som gjenstår etter at skole, trening, fritidsaktiviteter og jobb er utført, bør brukes til å ivareta venneforhold. For hvis man ikke avser tid til venner, risikerer man å ikke lykkes på et annet

TEMA

Generasjon Prestasjon

viktig område; det sosiale. SKOLE, KROPP OG SOSIALE MEDIER Forventningene og kravene synes likevel å være særlig høye på to områder: skole og kropp. På utdanningsforskning.no kan vi lese en nylig utført undersøkelse om nettopp prestasjonspress og kroppspress i skolen. 2346 elever fra tolv ungdomsskoler og tre videregående skoler i Midtog Sør-Norge deltok. Resultatet var også her hardtslående: • Langt flere ungdommer opplever et sterkt prestasjonspress enn et sterkt utseendepress/ kroppspress. • Over halvparten av jentene opplevde prestasjonspresset som sterkt, mens omkring 40 prosent av guttene opplevde prestasjonspresset som sterkt. • Klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse – i denne undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere selvverd og høyere grad av utmattelse. Som første generasjon som vokser opp med smarttelefon og sosiale medier byr dette også på nye og dels uante utfordringer – både på skolen og for selvbildet.

- De unge blir fortalt at de har «ansvar for egen læring». De skal planlegge og organisere sitt eget læringsarbeid. Samtidig har de en enorm tilgang på digitale fristelser. Denne kombinasjonen av ansvar og distraksjoner utfordrer de unges selvkontroll. Smarttelefonens inntog i hverdagen har også gjort sitt for det økte kroppspresset. - Det kan også være ekstra krevende å få en kropp en er tilfreds med. Hvis en stadig sammenligner seg med en retusjert eller konstruert virkelighet i sosiale medier, med kropper som er uoppnåelige og urealistiske for de fleste, er det ikke rart at en utvikler en opplevelse av at en ikke strekker til, legger Rødevand til. SÅ HVA SKAL EN GJØRE? For generasjon prestasjon har jakten på det perfekte blitt styrende for hvordan livet drives fremover. Noen takler tempoet og beholder hodet over vann. Et stort antall møter dessverre veggen. De fleste av oss er nok enig i at drivkraften og energien burde komme fra en annen kilde. Spørsmålet er bare hva. Og hvordan. Oppskriften er hverken standardisert eller postet på sosiale medier, men at små grep kan utgjøre en stor forskjell? Der er nok absolutt tilfelle.

PSYKOLOGENS RÅD • Fokuser mer på det du får til enn det du ikke får til. Mange ungdommer er veldig flinke til å prestere, men de er ikke like flinke til å legge merke til det selv. • Fokuser på det som er bra nok og ikke best eller perfekt. Ved å endre på målet, fra «perfekt» til «god nok» har du større sjanse for å oppnå målet og følelsen av tilfredshet. • Sett grenser/prioriter. Det vil si å prioritere visse aktiviteter og gjøremål framfor å forsøke å få til «alt». Ta valg basert på en indre opplevelse av hva som kjennes rett. Hvis du klarer det, kan du lettere «hvile» i en følelse av å være god nok. • Gi deg selv anerkjennelse for å sette grenser. • Frihet fra flinkhet. Det er viktig å ha minst én arena der man opplever frihet fra flinkhet. • Begrens tiden du bruker på sosiale medier. På sosiale medier presenteres en konstruert virkelighet som er vanskelig å leve opp til. • Ikke unngå eller overse negative følelser. Vi må passe oss for ikke å utvikle et krampeaktig forhold til det å tenke positivt. Å la seg påvirke og bevege av negative opplevelser kan hjelpe en til å forstå seg selv og andre bedre. • Bygg opp og ivareta relasjoner til andre mennesker. Solide relasjoner blir stående selv om selvfølelsen trues av nederlag og feiling. • Bety noe for en annen. Å oppleve at man betyr noe for en annen kan gi en følelse av å ha verdi.

Kilde: Psykolog Linn Rødevand

WWW. KRIK.NO

TEMA

Generasjon Prestasjon

- VI LEVER I ET SAMFUNN DER ALT SKAL VÆRE MÅLBART Dagens jag etter prestisje, prestasjon og perfeksjonisme utarter seg på ulike måter på ulike arenaer. Vi stilte noen åpne og utdypende spørsmål til tre eksperter på hvert sitt område: én psykolog, én skoleelev og én fysioterapeut. Anne Kristine R. Berg

Sigve Ferstad, Stian Gustafsson, Torkild Groven.

PSYKOLOGEN: Hanna Punsvik Eielsen (31) er slike vansker. Selv om lidelsen karakteriseres av at man legger stor vekt psykolog og doktorgradstipendiat ved på utseende når man vurderer egen verdi, er det interessant å se hvor lite Avd. for spiseforstyrrelser på Modum dette egentlig handler om det ytre. Kroppen blir på en måte et virkemiddel Bad. På sommerens KRIK ARENA holdt for å oppnå et annet mål: Om å oppleve mestring, passe inn, takle følelser, ta hun seminaret kontroll og håndtere livet sitt. «Hvordan lykkes «Hvis du aldri viser mindre (og få - Blant ungdom i dag er prestasjonspresset størst mennesker dine svake sider, knyttet til skole og kropp. Hvordan kan ungdom i det bedre?)» kan du heller aldri bli trygg dag møte dette forventningspresset på en sunn og for mange nysgjerrige på at folk setter pris på deg forsvarlig måte - uten at det går på helsa løs? tilhørere. for den du er – og ikke bare - Det høres kanskje selvmotsigende ut, men jeg tror første steg for å mestre slike krav, handler om å være den du streber etter å være» ærlig om at man ikke kan mestre alt. Lev livet uten - På seminaret ditt på ARENA snakket du bl.a. om det glossy filter! Hvis du aldri viser mennesker dine svake å lykkes vs. det å være lykkelig. Kan du fortelle litt mer om det? sider, kan du heller aldri bli trygg på at folk setter pris på deg for den du er – - Mitt inntrykk er at mange tenker at dette er to sider av samme sak. Suksess og ikke bare den du streber etter å være. Og jo tryggere du er på at du faktisk ifølge ordboka handler om å oppnå status, berømmelse, rikdom - og ut fra er god nok som du er, jo lettere er det å våge å prøve nye ting - fordi det da den ideen er det jo helt logisk å tenke at dersom en bare blir penere, mer ikke er så farlig å feile. veltrent, får bedre karakterer, blir mer populær, har de riktige tingene, reiser på den ferien - da vil en få det bra. Kanskje stemmer det til en viss grad, ved at du oppnår en kortvarig glede. Problemet med å leve livet slik, er at en alltid vil kunne oppnå mer, strekke seg lenger, bli sterkere, penere og få flere likes. Det blir et løp hvor du kan springe i all evighet, men allikevel aldri krysse målstreken. Å lykkes gir ingen garanti for å bli lykkelig, men mye forskning tyder på at dersom du har det bra med deg selv, har du også langt bedre utgangspunkt for faktisk å lykkes. Så kan man jo drøfte hvorvidt det å jakte etter lykke i seg selv er noe særlig hensiktsmessig... - I jobben din som psykolog har du jobbet tett på ungdommer med spiseforstyrrelser. Har du erfart et repeterende mønster på hvem som utvikler disse spiseforstyrrelsene – og hvorfor de oppstår? - Spiseforstyrrelser innebærer en overopptatthet av mat, kropp og vekt, og er en lidelse som i større grad synes å ramme kvinner. Når det er sagt, er det viktig å huske på at flertallet av personer med spiseforstyrrelser er normalvektige, og at det nødvendigvis ikke er lett å se på noen at de har

KRIKNYTT

TEMA

Generasjon Prestasjon

SKOLEELEVEN: dens organisasjoner - som setter lovverk uten forståelse for de som skal følge det, foreldre med en annen oppvekst og andre holdninger, venner og uvenner, medier og sosiale medier. - Dagens ungdom er første generasjon som har vokst opp med sosiale medier. På hvilken måte har sosiale medier bidratt til et økt - eller annerledes - prestasjonspress? - Sosiale medier har uten tvil en stor rolle her. Sosiale medier er også et interessant fenomen på grunn av tilgjengelighetspresset som kommer i kjølvannet av det. Vi skal ikke lenger dra på skole I to år har Håkon Avseth (18) vært daglig leder for ungdomsbedriften «Generasjon Prestasjon». Bedriftens forretningsmodell har vært foredrag og workshoper om prestasjonspress - rettet mot foreldre, ungdommer, skole- og helsevesen

- På hvilke områder opplever du at ungdommer kjenner på mest press? - Dersom jeg skal snakke for meg selv har jeg opplevd mest press med tanke på sosiale medier, utseende og skole. Det tror jeg mange unge kan kjenne seg igjen i, noe som også støttes av tilbakemeldingene vi fikk som ungdomsbedrift. Vi vokser opp i en tidsperiode som går gjennom en revolusjon; den teknologiske revolusjonen. Derfor er det viktig å stille spørsmålet om vi som mennesker klare å holde følge med den raske utviklingen som har skjedd - og står oss i vente. En sentral faktor til at det kan bikke over for mange, og da særlig unge hormonelle mennesker, er at en presterer for andres skyld, og ikke på egne premisser.

«En sentral faktor til at det kan bikke over for mange, er at en presterer for andres skyld, og ikke på egne premisser» eller jobb for å så dra hjem til de vi bryr oss aller mest om. Vi skal være tilgjengelige 24 timer i døgnet. Konstant blir vi eksponert for propaganda som tar for seg det ideelle livet og med det forteller oss hva vi skal leve opp til. Dette kan og vil bli - for mye. Internett og den globaliserte verdenen har selvfølgelig uendelig mange positive aspekter ved seg, men vi må også snakke om de negative. Sosiale medier har forandret måten vi kan snakke om press og stress på, ettersom det stjeler så mye tid, energi og livsglede. Vi må rett

og slett lære å begrense oss selv. - I hvilken alder begynner prestasjonspresset å komme til syne blant barn og unge? - Da vi startet bedriften i 1. klasse på videregående visste vi heller ikke så mye om dette, og vi utførte derfor en undersøkelse der over 100 personer i alderen 13-19 år fikk følgende spørsmål: • Føler du et overveldende press hva gjelder skole og jobb? • Føler du et overveldende press i sosiale settinger? • Føler du et overveldende press med tanke på utseende og klær? - En stor majoritet følte i de fleste sammenhenger et overveldende press, men det var likevel noe vi bet oss spesielt merke i. I alderen 13-14 år var det svært få som følte et overveldende press, men så fort vi kom opp i 15-årsalderen snudde situasjonen seg på hodet. I denne aldersgruppa var det en stor majoritet som følte et overveldende press. Samtidig opplever nok mange et utdanningspress når de går på videregående. Yrkesfag har blitt en «uting», og man er ikke lenger akseptert uten studiekompetanse eller høyere utdanning. Om noen få år vil vi nok også se at prestasjonspresset treffer yngre ungdom enn hva det gjør i dag. Derfor er det utrolig viktig å begrense og stramme inn, samt informere og engasjere.

- Hvor kommer dette presset fra? - Prestasjonspresset stammer fra oss selv og menneskene rundt oss. Samfunnet, kulturer, subkulturer, normer og regler er satt og fulgt av mennesker. Slik jeg ser det, har dessverre dagens samfunn utviklet seg til å bli et kaldere og mindre aksepterende sted. Ingen er gode nok, og vi må være minst like bra, helst bedre, enn naboen. Presset kommer fra alle kanter; fra staten og

WWW. KRIK.NO

TEMA

Generasjon Prestasjon

FYSIOTERAPEUTEN: både innviklet og komplekst. Likevel må nok min generasjon, foreldregenerasjonen, ta delansvar for at verden og samfunnet går i den retning den gjør. I mange sammenhenger som jeg møter på, både som pasientbehandler og ellers i livet, har foreldrene litt for store drømmer for barna sine. Når barna ikke har de samme ønskene og ambisjonene som foreldrene - og foreldrene pusher på – da har det bikket en grense.

For spesialist i idrettsfysioterapi, Thomas T. Ødegaard, er få ting bedre enn at barn og ungdom liker å være fysisk aktive. - Utfordringen er når de legger hele sin identitet i idretten, forteller Ødegaard til KRIKnytt.

- Hvordan opplever du prestasjonspresset i idretten blant barn og ungdom? - Vi lever i et samfunn der alt skal være målbart. Man skal alltid gjøre det litt bedre – både i forhold til andre, men også fra dag til dag. I kraft av det blir kravene til treningsmengder, prestasjoner og utstyr bare større og større. Det kan være slitsomt. Hvor presset kommer fra er

er flink, og blir spurt om å være med på et lag til, kan det fort bli for mye. Det morsomste og beste er jo alltid kampen, men det er samtidig den som er mest belastende. Ungdommer som spiller 3-4 kamper i uka bør man være litt obs på. Samtidig er det viktig å poengtere at det går bra for veldig mange. I ungdomstida er man også i en alder hvor man begynner å ta standpunkt i større grad, og mange velger å begynne på eks. idrettsgymnas. For noen blir dessverre idretten altoppslukende. - På hvilken måte er ungdom en sårbar gruppe Idretten blir ikke bare glede, trening og samhold, hva gjelder trening og idrettssatsing? men det blir også identitet. Hvis du da får deg en - Ungdom står i en på trynet i form av en skade, særstilling ved at de også er som kanskje tar 6-12 «Jeg tror livet både på og i puberteten. Da er kroppen måneder å rehabilitere, må utenfor idrettsbanen blir i endring og vekst, og du først orke nedturen, så spesielt skjelettsystemet bedre ved å ha flere ting å bry erkjenne den, og deretter, er svakere. De som trener med stor sannsynlighet, seg om og få feedback fra» mye da, har en mye større gå igjennom en depresjon risiko for å få plager. I som i større eller mindre lagidretter som eksempelvis fotball, håndball, grad kommer i kjølvannet av skaden. Det man hockey og innebandy ser vi en økende grad fort glemmer ved en fysisk skade er det mentale av belastningsskader blant barn og ungdom aspektet – som ofte er tyngre blant barn og – som man tradisjonelt så i litt høyere alder. ungdom. Å sitte på sidelinja er litt som å se på at Dette skyldes bl.a. at treningsmengden har de andre spiser sjokolade, mens du ikke får lov. Å gått opp. I tillegg har vi jo dette bakteppet med ha et godt støtteklima rundt seg er derfor enormt prestasjonspress – og det å bli best. Når du da viktig. Et annet godt råd er å ha minimum én ting til i livet, som ikke er idrettsrelatert, som du trives godt med. Hvis hele identiteten din bygges på idretten, og du plutselig ikke lenger kan bedrive den, blir veien tilbake fryktelig tung. Jeg tror livet både på og utenfor idrettsbanen blir bedre ved å ha flere ting å bry seg om og få feedback fra. - Hvordan kan og bør man tilrettelegge idretten? - Det handler jo om balansen mellom å gi alle en mulighet, og spisse for de som trenger spissing tidligere. Jeg tror individuell belastningsstyring er et nøkkelord. De som gjerne er toere, treere eller firere i 10-20-årsalderen, kan ofte stå igjen som enere når man kommer opp i 20-årene. Samtidig ser vi jo at spesialiseringen og konkurranseelementet kommer stadig tidligere inn, mens frileken nesten har blitt borte. Ved fravær av frilek mister man en del kombinerte bevegelsesrepertoar, mange mister den frivillige gleden og motivasjonen, og treningen styres av voksne – i organiserte rammer. I den forbindelse bør ulike idretter og aktivitetsgrupper i større grad legge til rette for lek og trening av basisferdigheter.

KRIKNYTT

TEMA

Generasjon Prestasjon

KRIK lokallag:

IDRETTSGLEDE MED LAVE SKULDRE! Hans Petter Berge Hammersmark

Flere og flere unge takler ikke presset og føler seg mislykket eller ikke god nok. Det er en trist utvikling. KRIK ønsker å være en motkultur til «generasjon prestasjon» og vil tilby noe annet enn alt det samfunnet skriker etter. I idrettsverdenen er det ofte fokus på å prestere. Trenere som er skuffet etter kampen blir intervjuet og sier: «Vi presterte under pari i dag og dermed taper vi 0-2 på hjemmebane». Idrettsutøvere verden over, både profilerte og fremadstormende, tar i bruk ulovlige midler for å forbedre egne prestasjoner. Alt for å yte litt mer og bli litt bedre enn konkurrentene. Presset om å prestere gjelder ikke kun de som er profesjonelle idrettsutøvere. Nei, dette er hverdagen som du, jeg og barna dine lever i til daglig. Tall fra ungdata.no forteller oss at over 20 % av ungdom slutter med organisert idrett når de går fra ungdomsskolen til videregående skole. Dette er det flere grunner til, men én av årsakene er at det blir et større prestasjonspress. La meg først si at det er supert å gjøre det bra,

Øyvind Korneliussen

være god, og til og med være best innimellom. Problemet kommer når det er der vi finner vår verdi, når den gode karakteren på eksamen definerer hvem du er. Du er en sekser. YES! Livet smiler... Helt til du ser 2-eren på karakterkortet. Da er du ikke verdt like mye for verden rundt.

ditt vinner hjørnefotballturneringen eller om du løp i forsvar da motstanderlaget kontra i innbandyen. I et lokallag handler det ikke om å prestere gjennom idrett, men å ha det gøy med idrett. Å ha et trygt og godt fellesskap der du kan være den du er skapt til å være - uten å kjenne på krav av noe slag.

Slik skal det ikke være. Det er ikke karakterkortet, antall scorede mål i sesongen, antall likes på instagram eller hvor rett nesa di er som betyr noe. Du er perfekt skapt av Gud, slik som du er, uavhengig av dine gode eller mindre gode sider. Vi må slutte å sammenligne oss med andre og heller løfte hverandre opp for den vi er. I KRIK bruker vi idrett som middel til å fortelle barn og unge om Jesus og det han har gjort for oss. Vi vil skape møteplasser og fellesskap som er annerledes enn det som kanskje er normalen i samfunnet. På KRIK-leir eller i et KRIK lokallag skal det ikke handle om prestasjon. Det handler ikke om hvor fort du løper 60-meteren, om laget

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem» 1. mos. 1.27

Et KRIK lokallag skal være en plass der vi forteller hverandre at du og jeg er best når vi er oss selv. Det er slik Gud har ønsket oss. Til alle dere som kjenner på et prestasjonspress enten i idretten, på skolen eller andre steder: velkommen til et lokallag i KRIK! Her garanterer vi lave skuldre, idrettsglede og trosglede. Kom som du er!

WWW. KRIK.NO

LOKALLAG

Aktivitetsbanken

AKTIVITETSBANKEN

UT PÅ (TELT)TUR! Anne Kristine R. Berg

Kjerstin Brede Teigen, Stian Habbestad

Ta lokallaget eller vennegjengen med på telttur og sett mobilen i flymodus. Lavere skuldre og høyere hyggefaktor får du trolig ikke. Å komme seg ut i naturen gir kropp og sjel et etterlengtet pusterom i en ellers hektisk hverdag. Å koble seg av omverdenen gir ekte avkobling. Og når man attpåtil kan gjøre det midt i høstens fargepalett - hva er vel egentlig bedre? På denne siden ønsker vi derfor å gi noen tips til hvordan teltturen – og særlig teltoppsettet - kan bli en suksess. Samle en gjeng. Sett av en helg. Slå opp teltet. Og ta fatt på den gode samtalen (eller sangen) rundt leirbålet. Lykke til – og god tur!

SLIK FÅR DU TELTET PÅ PLASS! • Nytt telt? Øv i hagen (eller annet egnet sted) før du tar teltet med på tur. • Funnet frem et gammelt telt? Sjekk at alle teltstenger, plugger samt inner- og yttertelt er med. En ekstra presenning kan også være kjekt å ha. • Slå opp teltet på en liten høyde eller på flatmark. Rydd området for stein og kvister. Unngå å legge deg på et sted med for mye røtter. Det kan fort bli en vond natt. • Prøv å finne en teltplass i le for vinden. Klarer

KRIKNYTT

du ikke å skjerme deg for vinden - unngå å legge deg på tvers av vindretningen. Setter du teltet på tvers vil duken slå og hamre gjennom natta. Prøv å sette teltet langs vindretningen og slå det opp slik at du ikke ligger med hodet mot retningen hvor vinden kommer fra. • Slår du opp teltet ved sjøen; husk å ta høyde for tidevannet. Flo kommer fortere enn du tror! • Se til at teltduken er slett og stram bardunene godt (husk å ha åpningen lukket når du strammer opp teltet).

• Pass på at stangleddene kommer skikkelig inn i hverandre. Hvis stangleddene ikke er 100 prosent satt sammen er det stor fare for stangbrekk når du skal spenne stanga opp. • Noen steder er det vanskelig å få godt feste for pluggene. Da kan du bruke steiner, trær eller andre ting du finner. • Heng teltet til tørk med en gang du kommer hjem fra tur. Gjør du det vil teltet holde seg mye bedre over tid. Det gjør også at inneklimaet i teltet blir vesentlig bedre på neste tur!

ANDAKT Hvilepuls

KRISTENLIV MED HVILEPULS, TAKK! Du kjenner hjertet dundrer i brystkassen, svetten renner nedover pannen og melkesyren er så sterk at du føler deg som et reklameskilt for Tine. Du har prestert ditt maksimale. Du har gitt alt du har, men bare i noen minutter. Det kjennes deilig å bruke seg selv, men et helt liv i samme tempo? Ellers takk! Jeg har jobbet med unge mennesker i over 10 år nå og mer enn noen gang prøver jeg å få folk til å forstå at de ikke skal gjøre alt. Å høre dette er deilig, å leve det ut er enda bedre. For meg har det vært en lang reise å erkjenne at jeg ikke skal gjøre alt mulig. Og jeg er nok fortsatt på den reisen, dessverre. Men jeg minner meg selv på det som en fornuftig mann eller kvinne en gang sa: Det viktigste er ikke å få gjort alt, men å gjøre de riktige tingene og så overlate resten til Gud. For kristenlivet handler ikke om å gjøre, gjøre, gjøre, men om gjort, gjort, gjort. Jesus har allerede gjort det for oss. Han ga oss alt – helt ufortjent av bare nåde. Han ga oss liv, tilgivelse og frelse. Det er Guds verk. Kristenlivet er ikke nok et prosjekt som du skal få til, men et liv du skal leve. Så slutt å streve og begynn å leve! Det er ikke sånn at kristenlivet er én ting og det andre livet noe annet. Det er ett liv med Jesus i sentrum. Han ønsker å være en del av alle livets områder. Om det er på idrettsarenaen, filmkveld med venner eller bak skolebenken. Det er et voldsomt press på å prestere og produsere i vår tid. Og vi ser at mennesker i ung alder blir utbrent og utmattet. «Bare tenk positivt» er den enkle oppskriften fra motivasjonsguruer. Jeg tror ikke selvdisiplin og mental trening er den beste medisin, jeg tror på luft. På samme måte som et bål trenger oksygen for å brenne trenger vi pusterom for å ikke bli utbrent. Luft i hverdagen er stunder hvor du har tid til å være stille innfor Gud. Stillhet motvirker vår virketrang. Historier om

folk som har gått på veggen har ofte de samme ingrediensene. Folk lyttet ikke til kroppen, de tok ikke hensyn til signalene om at kroppen trenger hvile og de gikk plutselig på en smell. For folk utenfra kom det kanskje ikke som noe sjokk. Kanskje hadde noen til og med advart, men den ivrige ville ikke høre etter, før det var for sent. Sett deg ned. Kjenn at livet er en gave. Vi rekkes det hvert sekund – alt av nåde. Gjør denne enkle øvelsen: Hold pusten et minutt. Du merker fort at livet er en gave. Uten pust klarer du deg ikke lenge. Prøv så denne vanskelige øvelsen: Skru av mobilen et kvarters tid. Hvis du klarer denne vanskelige, men helt nødvendige øvelsen vil du etter hvert oppleve stillhet. Både ytre, men enda viktigere, den indre stillheten. Prøv denne uken å ta 10 minutter hver dag hvor du setter på alarm på mobilen og skrur på flymodus. Alarmen gjør at du ikke trenger å tenke på tiden og flymodus gjør at du ikke går inn på Snapchat eller andre ting. Jo mer du klarer å løsrive deg fra mobilen og alle dens fristelser, jo mer vil du oppleve en indre frihet. Og du vil få nye krefter.

«I stillhet og tillit skal deres styrke være» Jes 30:15

Om troen leves ut fra en hvileposisjon gjør den oss i stand til å ta i mot. Vi får nye krefter og pågangsmot. Guds nåde er ikke bare tilgivelse for våre synder, men kraft til å leve et nytt liv med Ham. Bibelen oppfordrer oss til å styrke oss i nåden. «Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus» (2. Timoteus 2:1 BM11). Jo mer jeg minner meg selv om alt det gode Gud har gjort for meg, desto mer kan jeg styrke meg ved nåden i Kristus. Istedenfor å fokusere på hvor mye jeg elsker Gud, fokuserer

jeg heller på hvor mye Han elsker meg. Guds ord sier også at dette er noe vi skal vokse i. Etter hvert vil du oppleve at Guds godhet setter deg fri fra prestasjonspress og jag etter bekreftelse. «Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» (2. Peter 3:18 BM11). Det å bli bedre kjent med Jesus gir oss bekreftelse på at vi er gode nok. Vi trenger ikke å prestere for å bli elsket. Guds kjærlighet til deg og meg er konstant. Det er ingenting du kan gjøre som gjør at Gud vil elske deg mer, og det er heller ingenting du kan gjøre for at Gud vil elske deg noe mindre. Han elsker deg maksimalt! Det kristne livet er et liv som gir mer enn det tar. Jeg sørger for å få påfyll i en hektisk hverdag. Hvis jeg skal ha noe å gi må jeg også passe på å få. Det får jeg fra mennesker rundt meg, gjennom nok søvn og hvile og fellesskap med min Skaper. Kvalitetstid med Jesus er ikke et ork eller en religiøs øvelse, men det er en kraftstasjon. En kaffekopp på morgenkvisten med Bibelen på fanget i stillhet gir meg krefter og perspektiv. Det er godt å hvile innfor Gud. Å ikke måtte prestere, men bare være sammen med Jesus. Noen ganger leser jeg flere kapitler, men oftest leser jeg bare noen vers. Jeg sitter og tenker på disse. Noen ganger blir det lite tanker og mye stillhet. Da bare er jeg til. Det er kristenliv med hvilepuls.

Joakim Skavern Filmskaper og forkynner

WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK

KRIK Gi en dag

Lasse Thomassen

2015 hadde vi konseptpremiere på «KRIK Gi en dag». Og jammen var det mange som gav en dag!

Konseptet var enkelt: å dra i gang noe i nærområdet som skapte god stemning OG samlet inn penger til CHRISC (KRIK internasjonalt). Responsen – og kreativiteten – var enorm. KRIKere over hele landet dro i gang alt fra loppemarked og sponsorløp til utekino og standup-show med inngangspenger. Faktisk var det så god kok at alt annet enn en 2016-reprise var uakseptabelt. Derfor er det en glede å si at det også blir KRIK Gi en dag i år!

Arrangementet er for deg mellom 2-100 år som liker fest, lek, idrett og moro - OG som liker å samle inn penger til en god sak. Vennegjenger, lokallag, familier, skoleklasser eller leirkompiser; det er ingen begrensning for hvem som kan arrangere noe eller hvor mange arrangementer man kan delta på. Det vil bli god stemning. Det vil bli samlet inn penger. Og det vil bli premier. Det blir volleyballer til lokallag, og Chill Out-bager til privatpersoner. Vi kårer: • mest kreative event • mest samlende event (folk)

• mest innbringende event (pengesum) • mest feelgood event (nytt av året!) Selve KRIK Gi en dag-dagen er lørdag 29. oktober, men vi åpner opp for - og oppfordrer folk - til å holde eller delta på arrangementer hele helga. For lokallag er det også mulig å finne på noe den dagen dere har trening i uke 43! Psst: På fjorårets debut var det også mange som gav en dag(slønn). Dette er en glimrende og veldig konkret måte å være med og støtte en viktig sak på. Dersom du er glad i KRIK og CHRISC, og er en arbeidende mann/kvinne, oppfordrer vi deg til å gi pengene du tjener på en dag til CHRISC.

I fjor poppet det opp mange gode og kreative initiativ. Se bare her!

1: Stand-up-show i Stavanger!

3: Gjengen i Hemsedal dro i gang utekino!

5: Også LAN var representert blant fjorårets eventer.

2: «Lopper og Lapper» ble høstens hyggeligste bakgårdsmarked i Oslo.

4: KRIK Rømskog samlet hele bygda til CHRISC-løp.

6: Tonje Almeland (i blått) ga premiepengene fra Jujutsu-NM til CHRISC.

KRIKNYTT

KRYSS

QUIZ Kryssordforfatter: Rolf Bangseid Send løsningen + navn, telefonnummer og adresse til kriknytt@krik.no innen 15. november. Merk e-posten med «Kryssord». Vi trekker ut tre heldige vinnere som får tøffe KRIK-produkter fra vår KRIKbutikk..

Vinnere av forrige kryssord (2/2016) Jorunn Aalstad, Trude Krakk og Markus Nerland. Vi gratulerer!

Riktig løsning i forrige utgave: «Astrid U Jacobsen har vunnet mange medaljer».

QUIZ: 2. I hvilken innsjø ligger Utøya? 3. Hvem ble årets «idrottare» i Sverige i 2015? 4. Hva betyr det latinske uttrykket «ad dundas»? 5. Hvem har sagt “The definition of insanity is doing the same thing over and over and expecting different results”? 6. Hva står EPO for?

8. Hvilken vei ser løven i riksvåpenet? 9. Hva heter familien som kjøpte Manchester United i 2005? 10. Hvilket år skal vi frem til? a. Abraham Lincoln skriver under «The Emancipation Proclamation» b. The Tube åpner i London c. Adam Opel grunnlegger bilmerket med samme navn d. Edvard Munch blir født

FASIT:

1. Hva heter eliteserien i hockey i Norge?

7. Hvilken konge i kortstokken har ikke sverd, men øks? 1. GET 2. Tyrifjorden 3. Johan Olsson 4. Til bølgene 5. Albert Einstein 6. Erytropoietin 7. Ruter konge 8. Venstre 9. Glazier 10. 1863

Av: Morten Andreas Løchen

WWW. KRIK.NO

28.12.16 - 01.01.17 // LILLEHAMMER // 15-20 ÅR

PÅMELDINGSSTART 12. OKTOBER KL. 10:00 PÅ KRIK.NO/MINSIDE