Ingen del av denne publikasjonen får kopieres eller brukes i noen form – grafisk, elektronisk eller mekanisk, innbefattet fotokopiering eller på noe datalagringssystem –uten på forhånd å ha innhentet forlagets tillatelse.
ide og design Quarto Publishing plc.
Redaktør: Claire Waite Brown Designer: Hugh Schermuly Art director: Emma Clayton
Begynnelsen på denne boken handler om å finne ideer og inspirasjon til tegningene dine, og etter det blir du introdusert for nyttige tegneteknikker og forskjellig tegneutstyr. Resten av boken tar deg med til forskjellige naturlige miljøer som inneholder forskjellige monstre. Hvert monster er illustrert med en gjennomført tegning, i tillegg vil du finne tips og teknikker for å tegne monsteret selv. Boken er full av spennende ideer, tips for å tegne bevegelse og velge positur, og nyttige innføringer i hvordan du tegner klør, skjell, tenner, og andre viktige deler av fantasy-monstre.
Etter introduksjonen av hvert monster får du sider med plass til å tegne dine egne tegninger.
Du kan kopiere illustrasjonene i boken, eller bruke dem som inspirasjon når du tegner dine egne monstre etter fantasien.
I nsp I rasjon
Hvor kommer ideene fra? Dette er et spørsmål som kunstnere stilles med jevne mellomrom, særlig hvis de spesialiserer seg på fantasykunst, og det eneste ærlige svaret er "fra alt og ingenting". Ingen kan tvinge frem en idé, og ofte dukker de opp når du minst venter det, plutselig og i tilfeldige øyeblikk, som når du ser lys og skygger lage et spesielt mønster på en vegg. Derfor bør du alltid ha et åpent og mottagelig sinn.
Utgangspunkt
Kunst i fantasy-sjangeren tar som regel utgangspunkt i virkeligheten, spesielt når monstre er motivet. Det er umulig å tegne realistiske skapninger uten å studere dem som allerede finnes i naturen. Monstrene dine må se ut som om de kan bevege seg, spise, jakte, og gjøre alt det levende vesener gjør, uansett hvor rart utseende og hvilket miljø monstrene befinner seg i. Tenk på hvordan formen til en skapning er bygd opp av et skjelett og flere lag med muskler, og hvordan måten den beveger seg på påvirker formen. Det kan være lurt å besøke dyrehagen for å få ideer, men du kan også bruke bøker og internett. Se på bilder og filmer av dyr og insekter for å lære hvordan kroppen deres er bygd opp. Ofte er virkeligheten merkeligere enn fantasien.
I arkitekturen
Denne typen vannspyer pryder fremdeles bygninger rundt om i verden.
Fortid og nåtid
Du kan også lære mye av å se på ting andre kunstnere har gjort. I kunsthistorien finner du mange monstre med opphav i fantasien, fra hulemalerier og fantasidyr som spyr vann fra takene på middelalderbygninger, til moderne tegneserier og dataspill. Hvis du vil lære deg å tegne en bestemt skapning, bør du se både på hvordan den er illustrert i boken her, og hvordan andre kunstnere har fremstilt den tidligere. Ikke kast bort tiden på å tenke over hvordan de laget tegningen, maleriet eller skulpturen. Det viktigste er hvilken form som er tegnet og tankegangen bak. Overtro og myter er også gode kilder til inspirasjon, og her er det mye å ta av. Alle kulturer har forskjellige historier om merkelige vesener, og ofte har vesenene overnaturlige evner.
I naturen
I naturen foregår det hele tiden store prosesser som ødelegger og fornyer. Hvem vet hvilke skapninger det kan gi opphav til?
B lyanter , pastellkr I tt og penner
For å tegne skapningene i denne boken, eller dine egne versjoner av dem, er det mange tegneredskaper å velge mellom. Du blir introdusert for noen av dem på de neste sidene, men du kan tegne med du foretrekker, eller det du har for hånden. På sidene 12-17 kan du se hvilke teknikker som passer til de ulike tegneredskapene.
Blyanter og viskelær
Blyanter sorteres etter to skalaer, på H-skalaen er blyet hardt og lyst, på B-skalaen er blyet svart og mykt. Det finnes mange typer viskelær, men styr unna de aller hardeste variantene, de kan lage flekker og ødelegge papiret.
Viskelær
Et hvitt plastviskelær er best til å viske ut store flater med. Etter viskingen kan du fjerne viskestøvet med en myk pensel før du tegner videre. Du kan også forme knettgummi til en spiss og viske mer presist eller lage høylys.
Trykkblyant
Dette er et godt alternativ til en tradisjonell blyant, siden du kan skifte mellom forskjellige typer bly etter behov.
Blyantspektre
HB er gjennomsnittsblyanten, og kan brukes til det meste. Bløtere blyanter som 2B og 4B er bedre til uttrykksfulle skisser.
Fargeblyanter
Fargeblyanter er populære blant illustratører, spesielt for detaljert arbeid, og man kan blande farger om kjernen er myk nok. Du kan finne fargeblyanter i alle tenkelige farger, men de kan også kjøpes i sett med tolv eller flere farger.
Akvarellblyanter
Disse har mykt bly, så du kan blande nye farger med en blandingsstubbe (se neste side) eller med fingeren.
Voksblyanter
Denne typen fargeblyanter er gode å tegne detaljer med, men fargene er vanskeligere å blande. Du kan bruke flere typer blyanter på samme tegning.
FIGURSKISSER
E l E m E nt : n att
Nattvesenet er et magisk vesen som vokser frem fra nattens mørke materie. Det kan manifestere seg på mange måter, men foretrekker å hente trekk fra andre nattdyr. Dette nattvesenet består av deler fra blant annet katt, flaggermus og ugle.
Nattvesener kan bli opptil fire og en halv meter lange. Utseendet varierer avhengig av hvilke nattdyr de henter trekkene sine fra, men du kan alltid kjenne igjen et nattvesen på måten du kan skimte stjernehimmelen når du ser nøye på dem. Du kan finne dem i nattens mørkeste skygger, og de ser ut til å dukke opp oftere på de nettene månen går over i en ny fase, fra ny til ne, eller motsatt.
MENNESKEHÅND
FLAGGERMUSVINGE
Detaljer på vinger og klør
Hvis du overdriver formene til klør, pels og flaggermusvinger, kan du få skapningen din til å fremstå enda nifsere.
Fra sky til vesen
Dette nattvesenet vokser frem fra en mørk sky på en månelys himmel og er i ferd med å innta formen til nattdyrene det henter trekkene sine fra. Flaggermusvinger
Når du tegner et monster med flaggermusvinger, bør du legge merke til hvor lik en flaggermusvinge er en menneskehånd.
Dette nattvesenet har blitt fargelagt med akrylmaling, og detaljene er laget med glinsende, vannbasert blekk.
FantasiFulle Fjær
Forskjellen mellom disse to fjærene viser hvor ulike resultater man kan få når man veksler mellom å tegne etter fantasien og det man faktisk ser. Overdrivelsene på den fantasifulle fjæren gjør den mer spennende og dramatisk.
Oppbygning av figuren
Denne blyantskissen av nattvesenet viser hvilke grunnformer de forskjellige delene er oppbygd av.
FIGURSKISSER
H avfol K
Havfolk er en blanding av myter og overtro, og er basert på havfruer og andre skapninger som lever i havet, som selkier og sirener fra antikkens Hellas.
Havfruer ble sett på som en alminnelig del av havets fauna, og ble ikke forbundet med noe overnaturlig. De var skapninger man kunne møte på havet, og ved å synge lokket de sjømenn til å seile på grunn. I senere tid har troen på havfruer blitt mindre utbredt, men før var det så vanlig å tro på havfolk at fiskersamfunn i det sørvestlige England påstod at noen av innbyggerne stammet fra havfruer eller havmenn, og at disse hadde spesielle evner og en helt egen nærhet til og forståelse av havet.
Senete form
En lang, senete form viser av at skapningen hører hjemme under vann.
Øyelokk
Fisker har ikke øyelokk, men havfolk er en blanding av fisk og pattedyr, så de kan ha mer menneskelige øyne. Men det kommer an på hvilken del av skapningen du vil legge vekt på. Øyelokk kan gjøre den for menneskelig.
Havdyrs bevegeLse
Havdyr, som for eksempel delfiner, hvaler og seler, beveger seg gjennom vannet med vertikale bevegelser.
Fisker svømmer med horisontale bevegelser.
Havfolk med en pattedyrlignende hale gjør at de ligner mindre på fisker.
Å utvikle ansiktet
Store øyne med tallerkenform gjør at fjeset ligner mer på en fisk.
FIGURSKISSER
E l E m E nt : Ø rk E n
Ørkenvesenet er skapt av hundre prosent sand, noe som betyr at det kan gjøre seg både mykere og hardere etter behov, og så forvandle seg til en hvilken som helst form. Ofte er ørkenvesenet bare synlig som en kanal av sand og dermed umulig å skille fra sanden rundt. Blir det provosert eller forstyrret, kan det oppstå fra sanden i menneskelig form.
Ørkenvesenet beveger seg som en bølge av sand som sklir fra ett område til et annet. Denne måten å reise på kan være uhyre rask. Hastigheten kan bli så mye som 100 kilometer i timen. Men fordi vesenet er laget av sand, kan det bare overleve i ørkenen.
Temperaturen til ørkenvesenet er veldig høy, omkring 80 til 90°C. Det er derfor har det skumle, glødende øyne. Ingen levende
Buet kropp
En lang, buet kropp kan du tegne ved å sette sammen mange korte sylinderformer, slik du ser her. Ved å gi hver sylinder en litt annen vinkel enn den forrige, kan du lage en solid, men buet skapning.
skapninger som blir slukt av det, enten ved å bli spist eller dratt ned i sanden, har noen sjanse for å overleve. Hvis et reisefølge av mennesker skulle være så uheldig å møte dette vesenet, vil sanden heve seg rundt dem, sluke alle og ingen vil noen gang se dem igjen.
Ørkenvesenet er veldig følsomt for fysisk kontakt, siden hvert sandkorn fungerer som en nerve.
Målestokk
For å vise hvor stor skapningen din er kan du tegne en gjenstand alle vet størrelsen til ved siden av, for eksempel et tre eller et hus. Se på disse skissene. Det første vesenet kan ha en hvilken som helst størrelse, mens det andre er en ruvende kjempe.
Når ørkenvesenet antar en menneskelignende form, kan det vokse seg flere hundre meter høyt, og det kan bruke så mye det vil av sanden som ligger omkring det, til å skape seg en midlertidig kropp.
Litt sand faller fra kroppen til ørkenvesenet, en detalj som gjør det tydelig at det er laget av en blanding av uensartede elementer.
FIGURSKISSER
Ø rk E ndrag E
Ørkendragen har likhetstrekk med komodovaranen, som er jordens største øgle. Istedenfor å ha skjell har denne dragen tett, rynkete hud som minner om huden til et neshorn eller en elefant.
Selv om dragen har vinger, er den egentlig for tung for å fly lenge av gangen. Den bruker vingene når den stuper ned fra klipper for å fange et bytte. Den bor i tørre daler i ørkenen, og i fjellområder, og dietten består først og fremst av sauer, geiter og kyr.
Hodet
For å tegne dragehodet kan du begynne med en trekant, eller med en kjegleform.
Ørkendragen kan blåse ild, men den gjør det bare ved sjeldne anledninger. Enten for å beskytte seg når den blir angrepet, eller for å tiltrekke seg hunndrager med et imponerende flammeshow i paringssesongen.
Grunnen til at drager har langt, spisst ansikt, er at de skal være aerodynamiske. Det samme prinsippet gjelder for sjødrager.
Et kort, butt hode vil sjelden fungere, fordi det kan få dragen til å se ut som den er dum, sløv, tung, eller lite truende. Den vil minne om en skilpadde samme hvor mange horn og tenner den har.
Når du skal tegne hodeskallen, gjelder de samme prinsippene som for andre monstre. Bruk sirkler til å markere hvor i hodet hjernen sitter. For å tegne kjeven til alle typer drager kan du se på bilder av dinosaurer.
Et langt, spisst hode får dragen til å se mer smidig, slu, senete og truende ut.
T akk
Materialet i denne boken er hentet fra Kev Walker’s Drawing and Painting Fantasy Beasts.
2happy/shutterstock.com, s. 68
Andrea Izzotti/shutterstock.com, s. 45
Anukool Manoton/shutterstock.com, s. 117
Branislav Zivkovic/shutterstock.com, s. 117
Choke29/shutterstock.com, s. 117
Dimos/shutterstock.com, s. 44
Guraydere/shutterstock.com, s. 69
I love photo/shutterstock.com, s. 145
Jacek Jasinski/shutterstock.com, s. 45
Jaromir Grich/shutterstock.com, s. 116
John Carnemolla/shutterstock.com, s. 69
Katrina Outland/shutterstock.com, s. 44
Kjersti Joergensen/shutterstock.com, s. 45
Kurit afshen/shutterstock.com, s. 93
Kyslynkyyhal/shutterstock.com, s. 92
Lapis2380/shutterstock.com, s. 93
Michal Ninger/shutterstock.com, s. 145
Mircea Costina/shutterstock.com, s. 145
Neil Bromhall/shutterstock,com, s. 9
Nirandom Tongaroon/Shutterstock.com, s. 8
Ondrej Prosicky/shutterstock.com, s. 93
Ramon Carretero/shutterstock.com, s. 45
Reptiles4all/shutterstock.com, s. 69
Sergey Uryadnikov/shutterstock.com, s. 116
Strannick Fox/shutterstock.com, s. 9
Trevor Fairbank/shutterstock.com, s. 93
Tryton2011/shutterstock.com, s. 144
Vaclav Sebek/shutterstock.com, s. 145
Wildestanimal/shutterstock.com, s. 44
Yasser El Dershaby/shutterstock.com, s. 69
Zeljko Radojko/shutterstock.com, s. 68
Kunstnerne som har bidratt til boken er:
Simon Coleby—Sandvandrer, sump-raptor
Jon Hodgson—Sabeltanngaupe
Ralph Horsley—Nattvesener, kentaurer
Patrick MvEvoy—Sjøuhyrer, ørkenvesener, skogsvesener
Lee Smith—Gigantisk hoggormfisk, knivsvin
Anne Stokes—Sfinks, sumpvesen
Ruben de Vela—Krake, kropekharon, isdrage
Hvis du likte denne boken, kan du også sjekke ut noen av våre andre lær å tegne-bøker:
