Kommunalteknikk #4-22

KUNSTIG INTELLIGENS LØSER DAGENS VANNUTFORDRINGER

Optimalisering av renseanlegg, forbedre prosesser og redusere energiforbruk er viktigere enn noen gang. Xylem Treatment System Optimization (TSO) vil effektivisere, spare energi og innsatsmidler samt forbedre resultater, uten ny infrastruktur.

Xylem TSO bruker en Sense-Predict-Act metodikk som bruker sanntidsdata, modell og kunstig intelligens. Ved å bruke banebrytende kunstig intelligens og ekspertisen til operatører, kan en overholde utslippskrav til lavere kost.

Xylem TSO vil integrere historisk og sanntids SCADAdata, værdata etc. til å lage en digital tvilling som forutser driftsforhold, og bruker algoritmer for å anbefale optimal drift til enhver tid. Disse kraftige analyseverktøyene, gir informasjon for å gjøre beslutninger i sanntid og optimalisere prosessen.

Bygget for kontinuerlig læring - Vannstrømmen til anlegget varierer kontinuerlig Xylem TSO vil kontinuerlig optimalisere driften, uansett forhold.

En glassboks, ikke en svart boks - Digitale løsninger er ofte «svarte bokser», uten åpenhet til prosessene. Xylem TSO gir operatøren direkte innsikt i løsningen. Både datainnsamling og analyse - Xylem TSO vil ikke bare integrere og samle inn data, men gi kunnskap. Xylems TSO er laget for integrering med eksisterende systemer og gir et bredt spekter av visualiseringer og analyser.

Vil du vite mer om fremtidens løsninger ta kontakt med magne.stokka@xylem.com eller besøke vår webside https://www.xylem.com/en-uk/brands/xylem-vue/

Skal vi lykkes med digitalisering – må vi ha en plan

Alle heier på digitalisering. Fra toppen av politikken til næringsliv og innbygger. Ofte kjenner nok vi i administrasjonen at vi blir “dritten i midten”, som ødelegger for den digitale drømmen.

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no nkf@kommunalteknikk.no 22 04 81 40 Tollbugata 8A, 0152 Oslo

REDAKSJON 115. årgang Redaktør: Sindre Haarr Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428

Kirsti Kierulf, Adm.dir, NKF

Kanskje er dette enklere enn vi har gjort frem til nå. Vi vet jo beho vene fra innbyggere og næringsliv; de ønsker seg mer tilgjengelige og oversiktlige tjenester fra kommunen. I dag sier de fleste at de kjenner på forvirring, finner ikke frem og vet ikke helt hvor saken deres ble av. Flere kommuner er i god fart til å løse dette, og bruker teknologi som er utviklet for «min side», men i all for stor grad så ser vi nå digitale løsninger innen skole- og oppvekst og pleie- og omsorg. Her har KS og staten satt prioriteringer og bevilget midler, da får vi løsninger.

Men innenfor kommunaltekniske fag har vi fortsatt mye å gjøre. Ja, det stemmer at byggesøk nader og byggesaksbehandling er blitt bedre, men det er fortsatt langt igjen. Oftere enn suksess historiene hører vi om saksbehandlingstider som ikke møter lov-krav, målere og sensorer som er plassert ut og ikke kommuniserer med hverken kommunen eller innbyggere og kraftselskaper, som insisterer på å sette opp egne smartlys-målere selv om de kan hente data om forbruk fra LED-lamper vi har satt inn som gatelys. Listen er lang og vår erfaring i NKF er at vi ikke har oversikt.

Det gjør vi noe med nå. 7.-8. desember har vi for første gang vår egen digitale konferanse. På DIKT-konferansen skal vi konsentrere oss om digitalisering av kommunaltekniske tjenester. Vi håper dette blir årets viktigste møteplass på tvers av tjenenesteområdene vi har i NKF, og at mye av dette er tema også på nettverksmøter og andre konferanser. På årets DIKT-konferanse legger vi frem, for første gang, en analyse av bruk av digitale løsninger: IT i Praksis for kommunaltekniske tjenester. Sammen med Rambøll henter vi inn nå data fra dere og setter det sammen. Dermed vil vi etter 7. desember, faktisk vite hvordan det står til, og så kan vi jobbe herfra.

Gjennom ditt medlemskap i NKF skal du få kunnskap og verktøy som gjør deg til en Digital Mester. Vi har i år løftet IK Bygg til å bli en tjeneste for internkontroll av bygg og eiendom som du kan integrere til ditt FDVU-system. Bytter du system, kan vi ta vare på data for deg og ta det med inn i det nye systemet. Prosjekthjelper er samlingen av beste praksis-dokumenter for anskaf felser og følger prosessen som regulert i norske standarder for anskaffelser. Løsningen ligger på en Microsoft-plattform, da er det enklere å laste opp og ned dokumenter du bruker når du samler inn behovsinformasjon, setter det sammen som politisk underlag og til slutt har en spe sifikasjon som du legger ut på Doffin. Rundt IK Bygg og Prosjekthjelper har vi en styringsmodell med brukerråd, som er dere, revisjonsråd, hvor vi har med de rette statlige myndighetene som forvalter lov og forskrifter som angår oss og et API-råd, hvor vi samler leverandørene. Det er viktig for oss at alle blir hørt, og innholdet er så oppdatert som overhodet mulig opp mot gjeldende lov og forskrift.

Men en Digital Mester har tilgang til mer enn verktøy, hun har tilegnet seg kompetanse gjen nom kurs og praktisk erfaring. Vi jobber derfor med et eLærings-tilbud hvor du kan lage din egen plan for hvordan du skal bli en Mester. Ønsker du bare å ta enkelt kurs, er selvfølgelig også dette mulig.

Vi må digitalisere fort og effektivt. Vi må ha kontroll på at data vi samler inn og sørge for at disse kan brukes på tvers. Vi må sikre at når nye krav kommer, som for eksempel miljøregnskap, har NKF en mening, og tar frem løsninger for alle medlemmer som samsnakker med de statlige løsningene. Sist, men ikke minst, må vi sikre at vi har rett kompetanse til folkene våre.

NKF er din organisasjon for deg. Vi skal sammen jobbe for at din digitale hverdag blir bedre som medlem i NKF. Jeg håper jeg ser mange av dere på DIKT-konferansen 7.-8. Desember.

ÅRSABONNEMENT

kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.

ANNONSER

Kjell M. Jacobsen annonser@kommunalteknikk.no 911 58 893

GRAFISK UTFORMING Pluss Design www.plussdesign.no lene.hannevig@plussdesign.no 99 64 88 82

TRYKK

Prenta AS www.prenta.no

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x

DENNE UTGAVE

Utgivelsesdato: 1. desember

NESTE UTGAVE

Artikkelfrist: 8. mars Annonsefrist: 8. mars Utgivelsesdato: 31. mars

FORSIDEBILDER

Øverst: Sindre Haarr Nederst til venstre: Telemark kompetanse Nederst til høyre: Nils Petter Dale

kommunal teknikk

Pumpestasjon med tørroppstilte pumper

AxFlow produserer og leverer komplette pumpestasjoner med selvsugende pumpe- aggregater. Moderne produksjonsutstyr gjør det mulig å levere kundespesifikke løsninger til rimelig pris og med rask levering.

www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

SVANEMERKET

— Byggherrer og entreprenører bør velge grossister som kan levere «alt»

Stadig flere anbud vekter klima- og miljøkrav – og vektingen blir stadig større. Nå maner Morten Østebø , markedssjef for VA i Ahlsell, til at det i større grad velges én grossist til alle faser av byggog anleggsprosjekter. Målet er mer effektiv logistikk og dermed lavere utslipp.

For Ahlsell har det vært viktig å gjøre bærekraft til handlekraft. I bunn ligger miljøhensyn, men også en tanke om at handlekraft på bærekraft betyr konkurransekraft for kundene. — Staten og kommunene går i front på vekting av miljø- og klimahensyn i anbudene sine. De private entreprenørene ser ut til å ha viljen til å følge opp. Disse kravene kommer nå i større grad, og det er viktig at man er med på denne utviklingen for fremtiden. Vi arbeider for at våre kunder skal ha stor konkurransekraft på anbud der miljø og klima blir vektet, innleder Østebø.

Kuttet utslipp på varetransport

Han viser blant annet til Ahlsells storstilte utslippskutt på varetransport ut til kunder, hvor målet om 70% kutt innen utgangen av 2021, ble nådd. Innen 2023 skal tilnærmet alle utslippene være borte. At kundene øker konkurransekraften på grunn av utslippskuttene har allerede vist seg flere ganger, blant annet på Klosterenga i Oslo.

— Da Braathen Landskapsentreprenør ble valgt av Oslo Kommune til å oppgradere Klosterenga Park var det helt sentralt at

Braathen kan drive en utslippsfri byggeplass. Med oss på laget fikk de også utslippsfri levering av varer

Ahlsell kan levere gjennom hele byggeprosjektet

Østebø sier at utslippsfri levering har kommet for å bli. Samtidig peker han på at klimaregnskapet til byggeplassen kan påvirkes i enda større grad om grossisten som velges har et helhetlig tilbud, som oppfyller et slikt krav.

— I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.

— Nå er også BREEAM-NOR 3.0 kommet, og der blir transport vektet tyngre. Vi er klare til å levere på disse kravene, så da håper vi byggherrer og entreprenører er klare til å velge grossister som kan levere uten transportutslipp gjennom hele byggeprosessen, avslutter Østebø.

”I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.”

Ahlsells første levering med elektrisk lastebil til Braathen Landskapsentreprenør sin byggeplass i Oslo.

Morten Østebø Markedssjef for VA i Ahlsell

innhold

«Det er ingen utdanning som gjør deg til byråkrat i kom munen, men utfordringene og mulighetene man har i jobben gjør det veldig spennende.»

Karl-Håkon Farstad Eriksen Veirådgiver Molde kommune

Strømstøtte: Veilederen til NVE er nå endret 8 Fremtidens byggeprosjekt-møte i Ålesund 10 Nye Prosjekthjelper er klar! 12 NKF lanserer foreningens første eLæringskurs: Introduksjon til vinterbrøyting 14 En aldersvennlig utvikling 16 Hvorfor fungerer byggesaksavdelingen i Ringerike kommune? 20 Samarbeid for å nå målene: Planners of the world, unite! 24 Endring av TEK og VTEK 26 Rådgir veiavdelingen fra hjemmekontor 28 Hurra for Malvin Bjorøy 30 Norges beste drikkevann 2023 34 – Vil lære av trebru-gjennomgangen 36 Hva er taksonomi, og hvorfor skal du bry deg? 38 Norges beste uterom 40 Kan PropTech stanse forfallet? 42 Overraskende mye avfall forsøples langs bilveger 44 Vi må jobbe smartere – også i 2023! 46 Nye IK Bygg 48 Kurs og konferanser 2022-23 49 Leverandørguide

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå www.no.endress.com

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Strømstøtte: Veilederen til NVE er nå endret

Etter noen måneder med forvirring er nå veilederen til NVE om strømstøtte på hytta oppdatert. – Håper at dette vil lette på trykket av henvendelser hos medlemmene våre, sier rådgiver i NKF byggesak, Jon Adler Torp.

NKF tok i august opp at veiledningen til NVE om strømstøtte på hytta var misvi sende.

Etter at saken har blitt tatt opp både av NRK og hos KDD har veilederen nå blitt oppdatert: Er det mulig å få strømstøtte på hytta? (Oppdatert 30.09)

Nei. Ordningen gjelder for husholdnin ger, ikke fritidsboliger eller næring. Ved tvil skal man legge informasjon som fremgår av matrikkelen til grunn.

For å kunne bruke en fritidsbolig som bolig, må du søke kommunen om bruks

endringstillatelse etter plan- og byg ningsloven. I mange kommuner kan det også være nødvendig å søke om dispen sasjon fra plan. For å få strømstøtte, må du kunne dokumentere at kommunen har gitt en slik tillatelse. Denne doku mentasjonen må legges frem for nettsel skapet. Du må selv ta kontakt med nett selskapet for å få støtte.

– Vi er glade for at veilederen nå er opp datert, og håper at dette vil lette på tryk ket av henvendelser hos medlemmene våre, sier rådgiver i NKF byggesak, Jon Adler Torp.

Rådgiver for NKF byggesak, Jon Adler Torp, er glad for at veilederen til NVE nå er oppdatert. Foto: Chris Caspersen

Veilederen til NVE er nå oppdatert. Illustrasjonsbilde: pexels.com

Iren M. Lundby Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no

Nettverksgruppen med seniorrådgiver i NKF, Iren M. Lundby, i forgrunnen.

Foto: Iren M. Lundby

Fremtidens byggeprosjekt-møte i Ålesund

5. og 6. september ble det gjennomført et fysisk nettverksmøte i det nystartede nett verket Fremtidens byggeprosjekter. Her fikk deltakere fra hele landet blant annet testet VR-befaring.

Vertskap var Ålesund kom mune, ved Ålesund kommu nale eigedom KF (ÅKE). Morten Sloth-Fjordside hadde satt sammen et spennende program, og deltagerne gjennomførte befaringer på utvalgte

byggeprosjekter. På nettverksmøte stilte representanter fra Alta, Levanger, Stad og Ålesund kommuner.

Deltagerne fikk blant annet besøke Åle sund kunnskapspark hvor vi fikk presen

tert Smart city lab – digital tvilling, samt testet både VR-lab og VR-befaring på Emblem skole.

Det ble deretter gjennomført fysiske befaringer på kommunens nyeste pro

Her fra befaring. Foto: Iren M. Lundby

sjekter, slik som Emblem skole, Små hus (robustboliger), og Kolvikbakken ungdomsskole. Ålesund viste seg fra sin beste side, med nydelig vær.

Nettverket fikk også en presentasjon om kommunens prosjekt Fossilfri bygge

plass – Brisingstubben, og det ble tid til historietime med påfølgende byvand ring i Ålesund ved ÅKEs Gunnar Leira.

Stor takk til Ålesund kommune ved Åle sund kommnunale eiendom (ÅKE) med Morten Sloth-Fjordside, i spissen.

Dersom du ønsker mer informasjon om nettverket, så ta gjerne kontakt med meg.

Samferdsel

Totalleverandør av trafikkmateriell

Sjekk oss ut på www.bdsamferdsel.no

Fra VR-befaring og caven. Foto: Iren M. Lundby

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Nye Prosjekthjelper er klar!

Det har vært litt stille fra NKF om Prosjekthjelper i det siste. Men i kulissene har det blitt jobbet med å gjøre verktøyet bedre for brukerne – blant annet ved å løfte verktøyet over på Microsoft-teknologi.

– Vi ønsker at dette skal være et 85%-verktøy, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

Med det mener Kierulf at Prosjekthjel per fra NKF skal bistå kommuner med alle grunnlagsdokumentene (formåls-/ funksjonsbeskrivelser) slik at kommu nen kan stille riktige krav til den nye skolen, barnehagen, omsorgsbygget eller kommunale boligen. Det kommu nen må ta stilling til, er størrelsen på bygget og hva kravspesifikasjonen skal inneholde.

– Hemsedal kommune er i gang med siste kvalitetssikring i NKF Prosjekthjel per. Deres bidrag er uvurderlig i videre utvikling av verktøyet, forklarer Kierulf. I tillegg viser Kierulf til at Bærum kom mune nå har satt som krav i sin siste utlysning at NKFs standard for bolig gruppe 1 fra Prosjekthjelper skal benyt tes.

Bistand til å lage formåls- og funksjons beskrivelser for bygg skal kunne spare kommuner for store summer og samti dig skape forutsigbarhet for bransjen. – I tillegg skal Prosjekthjelper gjøre at det blir riktig første gangen og at kom munen eier sin egen dokumentasjon i etterkant. Verktøyet gir god kontroll

og støtte i alle steg i anskaffelsespro sessen, inkludert å legge til rette for samhandling og medvirkning, forklarer Kierulf.

Prosjekthjelper er bygget på fasenor men «neste steg» fra Bygg21. Neste Steg er et rammeverk som beskriver byggets kjerneprosesser i alle steg. Ste gene er en felles referanse for steginn deling av byggeprosjekter som skaper et effektivt, felles språk for bransjen. Mellom hvert steg må beslutninger tas, og korrekt informasjon overleveres til neste steg i byggeprosessen. Neste steg inngår nå i SN/K 371.

NKF Prosjekthjelper tar for seg steg 1-4, altså til og med gjennomføring av konkurransen og overlevering av ferdig bygg med evaluering. Per i dag tilbys maler for skoler, barnehager, sykehjem, omsorgs- og utleieboliger, samt brann stasjon. I tillegg er flere maler på trap pene.

Verktøyet er nå lansert i ny drakt og NKF gleder seg til å vise det frem. – Skal din kommune starte med et nytt prosjekt, vil det være en super anled ning til å starte dette i den nye versjo nen av NKF Prosjekthjelper, avslutter Kierulf.

Om NKF prosjekthjelper

Verktøyet er utviklet for NKFs med lemmer i samarbeid med storby ene, Husbanken, Bygg21 og Bo ligprodusentenes forening. NKF Prosjekthjelper tilbys eksklusivt til kommuner og kommunale foretak og samler fortløpende beste prak sis fra norske kommuner og erfa ringstall fra deres anskaffelser.

NKF Prosjekthjelper er et fleksibelt og ressursbesparende verktøy. NKF anslår at den vil kunne redusere pro sjekteringstiden med 3-6 måneder, samt redusere prosjekteringskost nader betydelig, avhengig av størrel se på byggeprosjektet og entreprise.

Ved å bruke dette verktøyet vil du på en effektiv og rimelig måte kunne ut arbeide anskaffelsesunderlag for for målsbygg og boliger. Verktøyet kan brukes av alle som skal bygge, både i små og store kommuner.

Stegene i Prosjekthjelper følger SN/K 371, og dokumentene blir kommunens egne i Microsoft-for mat og kan deles til andre vektøy, som for eksempel Doffin. Det gis også veiledning i kontraktsform for anskaffelsen.

Ved registrering inngår kommunen et abonnement som gir fri bruk av verktøyet, enten det gjelder planog prosjekteringsarbeid for boliger, barnehager, skoler, sykehjem og brannstasjoner. Flere typer formåls bygg lanseres fortløpende og vil inngå i abonnementet.

Administrator for kommunen regis trerer seg, og får etter godkjenning, adgang til administrator-panelet, mulighet til å opprette egen bru ker med passord, samt gi tilgan ger i egen organisasjon og til alle involverte i byggeprosjektet. Pilot brukere har god erfaring med bruk av verktøyet som en del av medvir kningsprosessen.

Se www.prosjekthjelper.no for mer info

Luktreduksjonsløsninger for renseanlegg, avfall og biogass

Centriair tilbyr teknologisk markedsledende løsninger lukt og luftrensing i industrielle prosesser.

Våre løsninger er gjennomprøvde både mht til miljøfotavtrykk og økonomi. Normalt har våre løs ninger høyere rensegrad og lavere energiforbruk en konkurrerende løsninger på markedet.

Vårt mål er alltid å tilby den beste løsningen, både teknisk og kommersielt for luktreduksjon/ luftrensing for våre kunder. Vi oppnår dette ved å hele tiden optimalisere våre løsninger og ved utvikling av nye løsninger i tett samarbeid med forskningsinstitutter, industrien og våre kunder.

Ta kontakt om du ønsker bistand og råd rundt luktutslipp og løsninger!

Iren M. Lundby Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no

Skjermdump: NKF / Telemark kompetanse

NKF

lanserer foreningens første eLæringskurs:

Introduksjon til vinterbrøyting

NKF har siden august jobbet sammen med Bodø, Tromsø og Sandnes kommune for å lage et e-læringskurs. Bodø kommune har vært initiativtager. Prosjektgruppa har bestått av medlemmer fra Bodø, Tromsø, og Sandnes kommuner med bistand fra Lillehammer kommune. Sammen har vi laget det første e-læringskurset i foreningen. Temaet for kurset er snøbrøyting, og målgruppen er i første omgang kommunens egne ansatte brøytesjåfører.

Formålet

Målet med kurset er å sette fokus og øke statusen på det viktige arbeidet som den enkelte brøytesjåfør gjør for å holde sam funnet i gang. Et annet mål er å redusere antallet og omfanget av brøyteskader.

E-læringskurset består av tre moduler; 1 «Rollen som brøytesjåfør», 2 «Trafikk sikker brøyting» og 3 «HMS for brøy tere».

Gjennomføring av kurset

Kurset kan gjennomføres av den enkelte på egen hånd. Det er lagt opp til tester som må gjennomføres etter hver modul, og her må den enkelte ha 80 % riktig svar for å kunne gå videre til

neste modul i kurset. Det er anslått at det vil ta om lag 45 minutter å gjennom føre hele kurset. Når alle de tre modu lene er gjennomført, og de tre testene er fullført med minst 80 % riktige svar, vil det automatisk bli sendt et kursbevis til deltagerens e-postadresse.

Alternativt kan kurset gjennomføres ved felles gjennomgang, hvor det leg ges opp til refleksjon og diskusjoner i fellesskap. Kurset i sin helhet kan også gjennomgås i felles (personal)møte, og gi et godt grunnlag for å diskutere hold ninger, sikkerhet, brøytesjåførens rolle o.l. Da kan leder lage case-oppgaver om temaene som ansatte kan jobbe med i grupper, eller legge til rette for å utveksle erfaringer i grupper om f.eks. hvordan møte publikum, håndtere kla ger, gjøre ting gjennom dagen som tar vare på helsa og liknende.

En individuell gjennomgang av kurset kan selvsagt følges opp med et felles møte hvor refleksjonsoppgavene i kur set diskuteres i fellesskap.

Tilgang og benyttelse av e-lærings kurset

E-læringskurset (piloten) er gratis for medlemmer av NKF å benytte seg av. Det tilbys som en medlemsfordel Kurset inngår i medlemsavgiften til nettverk i NKF.

Det digitalte brøytekurset ligger på NKF Læring. Gå inn på kommunalteknikk.no for å ta kurset.

Skjermdump: NKF / Telemark kompetanse

Har vært med å utvilke kurset: F.v: Harry Jakobsen (Bodø kommune), Terje Holten (Bodø kommune), Leif Harald Pedersen (Tromsø kommune) og John Olav Haraldsen (Sandnes kommune). Foto: Bodø, Tromsø og Sandnes kommuner.

Sindre Haarr

Redaktør

Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

En aldersvennlig utvikling

Norsk Kommunalteknisk Forening har inngått samarbeid med Senteret for et Aldersvennlig Norge for å løfte aldersvennlig samfunnsbygging og -tilpasning. Anne Berit Rafoss er prosjektleder ved senteret og mener at medvirkning har et større gevinstpotensial enn mange tror. – Inkludering og medvirkning er ikke alltid like lett. Det er en krevende investering, men gjør man det riktig vil investeringen gi avkastning.

Vi møter Rafoss ved Myntegata i Oslo. Myntegata er et av pro sjektene som trekkes frem som eksempel innen aldersvennlig utvikling. Her er det satt opp husker, for alle aldre, som et ledd i å skape et mer inklude rende miljø. Medvirkning sammen med eldre har vært sentralt i utvikling av Oslo som en mer aldersvennlig by.

Prosjektleder Rafoss påpeker at endring i både demografi og økonomi ligger til grunn for den krevende omstillingen vi nå må gjennom.

– Vi dytter aldersvennlighet foran oss, men har vi egentlig råd til å la være? Det er menneskelig å ikke ville tenke på at man skal bli gammel, men med den demografiske og økonomiske utviklin gen vi ser nå, må man ta tak, forteller hun.

Avkastning på involvering – Dersom man klarer å legge opp til mer dialog med innbyggerne og faktisk testing av produkter og løsninger, gjen nom for eksempel befaringer, tror jeg man ender opp med enda bedre løs

ninger for de samme pengene over tid, forklarer Rafoss.

Rafoss er overbevist om at dersom man utvikler for barn og unge ekskluderer man eldre, utvikler man for eldre, så inkluderer man alle.

– For å få til de verdifulle og konstruktive samtalene trenger man flere former for involvering. Inkludering er en krevende investering, men kan fort gi avkastning, forteller hun.

To tyske turister hadde satt seg på huskene i Myntegata i Oslo. Foto: Sindre Haarr

Forventningsavklaring og lavt hengende frukt

Men gode medvirkningsprosesser er vanskelig. Dersom man skal få faktiske resultater er man nødt til å justere for ventningene til deltakerne.

Folkemøter er ofte brukt som medvir kningsprosess, og det er en god måte å få ut informasjon til mange, men Rafoss tror ikke et folkemøte er nok alene for å få de gode innspillene, selv om det opp fyller kravene i plan- og bygningsloven.

– Det er også lett å være litt redd for til bakemeldingene man får i forbindelse med medvirkning, i for eksempel et fol kemøte. Rafoss forteller om at mange opplever å male seg litt opp i et med virkningshjørne, ved at man ikke legger klare nok føringer for hva man ønsker å få til med prosessen.

Rafoss forteller at det å få de involverte til å forstå hvordan dette samarbeidet skal fungere, og hva de kan bidra med er viktig. – Tydelig informasjon og rammer for planene må fungere som rettesnor for dialog med innbyggerne.

Rafoss mener at det også er viktig at man får gjennomført noen tiltak relativt kjapt.

– Større område- og transformasjonspro sjekter tar tid. Men lavterskeltiltakene viser at det faktisk skjer noe. «Benkefor slag» som de hadde i Tysvær kommune er et godt eksempel på involvering som bygger tillit.

Tysvær kommune fikk med «benkefor slag» inn over 50 forslag til hvor kommu nen skulle sette opp nye benker.

Morgendagens eldre

Rafoss påpeker at medvirkning kan gi innsikt som overlever både endringer i administrasjon og politisk ledelse.

– Man får innspill på hva innbyggerne faktisk ønsker og trenger i utviklingen av sitt lokalmiljø. Man kan med gode pro sesser legge lengre planer for utvikling. Denne innsikten gir også mer effekt for de samme kronene. Når man har inn sikten, så har man også flere verktøy og bedre forslag til løsninger.

– Det er også da viktig at man får tak i morgendagens eldre i tillegg til de som er voksne i dag.

Universell utforming og aldersvennlig het henger tett sammen – Tilgjengelighet og aldersvennlighet

Brimer høydebasseng

- Høydebasseng med innside av glassfiber

- Lyse og glatte innsider

- Lett å halde reint

- Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

henger tett sammen, men aldersvenn lighet er en mer helhetlig tilnærming. Aldersvennlighet skal ta høyde for det fysiske, det sosiale og det kulturelle, for teller hun.

Rafoss mener at hvis man tar universell utforming og lokal kunnskap, og kom binerer dette med gode medvirknings prosesser, så legger man til rette for aldersvennlig utvikling.

Anne Berit Rafoss er prosjektleder ved Sen teret for et Aldersvennlig Norge. Foto: KS

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Hvorfor fungerer byggesaksavdelingen i Ringerike kommune?

I juni setter jeg meg i bilen og tar en tur til Ringerike kommune for å treffe min tidligere kollega i NKF, Fridtjof Denneche, som nå er leder for enhet for miljø- og arealforvalt ning i kommunen. Planen var å treffe medlemmer og samtidig få en oppdatering på hvordan det står til med Fridtjof. Jeg blir vist rundt i alle tre etasjene til enheten og møter alle de fine folkene som holder hjulene i gang i kommunen.

Mot slutten av besøket blir jeg tatt med inn på kontoret til byggesaksavdelingen. Lite visste jeg at en av de ekte legendene innen norsk kommunalteknikk, leder byggesakskontoret i Ringerike.

Møt Arne Hellum.

For en som er glad i statistikk danner

det seg en umiddelbar forkjærlighet for 62 år gamle Hellum. Han har blant annet oversikten over behandlede saker og inntekter hengende på veg gen. Jeg skjønner at jeg er frelst er når Arne drar frem plansjer i A1 format, der han har diverse statistikker han har ført opp gjennom årene. Hvor mange fisk de har dratt opp på hytta siden midt på 70-tallet. Hvor mange og lange løpetu

rer han har hatt, siden han var konfir mant. Flippoveren tilhører et lystig fore drag Arne holder i godt selskap, hvis man spør pent.

Arne har jobbet 25 år i byggesaksav delingen i kommunen. 20 av disse som leder. Han har med andre ord hatt anledning til å opparbeide både statis tikk og erfaring innen byggesak.

Arne Hellum er leder for byggesak i Ringerike kommune. Foto: Sindre Haarr

Jeg vil vite mer om Arne, så jeg spør pent om han kunne tenke seg å skrive om hvordan de drifter byggesaksavde lingen i Ringerike. Arne henter umiddel bart opp to forskjellige foredrag han har holdt om temaet, som han printer ut til meg. Fridtjof opplyser meg om at Arne er den eneste som ikke må legitimere

seg ved printeren i kommunen, noe som kontoret hans bærer preg av. Det om lag 10 kvadratmeter store kontoret inneholder permer fra vegg til tak. 25 år med byggesak.

Jeg spør ærbødigst om han også vil sende meg foredragene på e-post, og

får dem på e-post. Men; i tro Arne-ånd har jeg tatt vare på de dobbeltsidige utskriftene jeg fikk av Arne den dagen.

Dette er oppsummeringen av hvordan Arne og Ringerike kommune driver en effektiv byggesaksavdeling.

Hønefoss i Ringerike kommune. Foto: Sindre Haarr

Tidligere rådgiver i NKF, Fridtjof Denneche, er nå leder for miljø- og arealforvaltning. Foto: Sindre Haarr

Dette er byggesaksavdelingen i Ringerike kommune

Ringerike har drøyt 30 000 innbyggere, og består av Hønefoss og tettsteder som Hallingby, Sokna og Tyristrand. Ringerike er en markakommune, og i kommunen finnes omtrent 925 av de vel 3 000 hyttene innenfor området der Markaloven gjelder.

De fleste hyttene i kommunen bygges på Vikerfjell, nord-vest i kommunen. Ringerike har store LNF-områder, og om lag halvparten av byggesakene som kommunen håndterer ligger i uregulert område.

Arne Hellum har satt opp 14 temaer om hvordan byggesaksavdelingen i kommu nen jobber, og hva de gjør som virker.

Teamarbeid

For fire år siden gikk de 12 ansatte i byggesaksavdelingen over til å jobbe i team. I oppstarten med team ble det laget en alfabetisk oversikt over ulike fagområder, 65 i tallet. Ansatte og fag områder er ført opp i et regneark, og én ansatt blir oppført som «fagansvarlig» for hvert fagområde.

I stedet for at sakene havner hos avde lingsleder Hellum først, havner nå 50 % av sakene som kommer til dokument senteret, hos lederen for det aktuelle teamet.

Blant fagområdene finner vi blant annet:

• Fradelingssaker

• Utslippssaker

• Bruksendringer

• Piperehabiliteringer

• Heiser og trappeheiser

• Melding om tiltak som er unntatt søk nadsplikt

• Ulovlighetsoppfølging

• Strandsonesaker

Fag-teamene i kommunen jobber i hovedsak selvstendig og avholder møter, lager rutiner og gjennomfører prosjekter.

Jurister

Inntil for seks år siden hadde det aldri jobbet jurister på byggesaksavdelingen i Ringerike. Nå tar juristene i avdelingen de fleste klagesaker, strandsonesaker og ulovligheter. Potensielle ulovligheter føres opp i en oversikt og kategoriseres etter alvorlighetsgrad.

Økt bemanning

Ved å tilpasse gebyrinntektene i kom munen har avdelingen skaffet seg hand

lingsrom til å bemanne opp. Fra fire saksbehandlere for 15 år siden til 12. Gjennom selvkost har også kommunen hatt anledning til å skanne hele bygge saksarkivet.

Introduksjonsopplegg

Nyansatte i etaten får et grundig intro duksjonsopplegg. De blir satt i kontakt med kolleger internt og i andre etater for å bygge et basisnettverk og får i til legg tildelt en fadder.

Arne Hellum viser frem statisikkforedraget sitt. Foto: Sindre Haarr

Kommunen har også hatt et eget utvi klingsprosjekt for ansettelser/intro duksjon, der det har blitt laget diverse rutiner, maler og informasjonsskriv. I tillegg gjennomføres det oppfølgings samtaler med alle nyansatte etter 1, 3 og 5 måneder.

Kort saksbehandlingstid

Kommunen satset hardt over tid på å komme a jour med åpne saker, inklu dert dispensasjoner. For 9 år siden hadde de for første gang ingen gamle saker som ødela gjennomsnittet og hadde i 2013 en saksbehandlingstid på bare 9 dager. Siden den gang har Ringerike ligget mellom 9 og 15 dager i gjennomsnitt.

Dette gjør at kundene sitter igjen med et positivt inntrykk av en rask og fremo verlent kommune. Den korte saksbe handlingstiden gjør at man unngår en negativ spiral og gjør at man slipper å sende unødvendige midlertidige svar og besvare purringer.

Arbeidsmiljø

Byggesaksavdelingen er samlokalisert med landbruk, oppmåling og regule ring. De har en egen huskomité som ordner avslutninger, bedriftsbesøk, turer og annet. I tillegg har de et husor kester, som avdelingsleder Hellum selv leder. Der lages det sang til alle som fyl ler rundt år.

Kommunen har også hatt bransjeda ger som har gitt ansatte i kommunene anledning til å fortelle om det de er opptatt av.

Hellum mener at det er viktig å by på seg selv, fokusere på positive tilbake meldinger og huske at alle gjør feil av og til. Det er hvordan man retter opp i feilene som betyr noe.

Byggesaksavdelingen har hver tirsdag avdelingsmøter der diskusjoner forbe redes og informasjon deles ut. Dette ut fra en møtemal med faste temaer.

Annen hver måned har alle ansatte en 15 minutters prat med Hellum på tomannshånd om arbeidssituasjonen til den enkelte. Disse samtalene opp summeres i felleskap av avdelingsle deren.

Planprosesser

Byggesaksavdelingen er aktive i plan prosessene, og spesielt kommune planen. En gang i måneden avholdes internt oppstartsmøte i kommunen. Inntil fire planinitiativ tilsendes alle involverte minst en uke i forkant, og det gis skiftelige innspill på initiativene i forkant eller i etterkant av møtet.

Eiendomsskatt

For 13 år siden ble det i Ringerike tak sert eiendomsskatt. I den forbindelse ble det tatt to bilder av alle bygninger i matrikkelen over 15 m2 BRA, og byg ningens bruksareal ble beregnet. Dette er til stor hjelp for byggesaksavdelingen i det daglige.

Registrering av bevaringsverdig be

byggelse

Gamle bygninger i Hønefoss er regis trert av Jo Sellæg, en ekspert innen byg ningsvern. De detaljerte registreringene er til god hjelp i saker som omhandler verneverdig bebyggelse. Sellæg har skrevet boka Hus i Hønefoss som er til informasjon og praktisk nytte.

Protokoller gir oversikt Avdelingen fører vedtak, tilsyn, ferdi gattester og så videre inn i et regneark. Dette regnearket fungerer som protokoll og gir god oversikt for å kunne følge opp blant annet gebyrinntekter, KOSTRArapportering og saksbehandlingstid.

Brukeren i fokus

Internt i kommunen snakker de mye om holdninger og om hvordan de skal gi besøkende et godt førsteinntrykk. Kun dene snakkes opp gjennom mantraet folk er reale i bygda vår.

I samtaler med kunder om byggeplaner har byggesaksavdelingen et klart mål om å være konstruktive og medvirke slik at byggeplanene deres får en best mulig håndtering, samtidig som man er tydelig på hva som eventuelt taler mot prosjektet.

En telefon eller e-post med anmodning om tilleggsdokumentasjon kan oppfattes som mer konstruktivt enn et mangebrev.

I tillegg har avdelingen fokus på klar språk. Kursing for medarbeidere, vas king av maler, skrive hovedbudskapet

først, korte setninger, avsnittsoverskrif ter og tydelige kulepunkter er noen av ledetrådene byggesaksavdelingen har i kommunikasjon med kundene sine.

Tilsyn

Fra at alle i avdelingen tidligere førte tilsyn med enkelte av sakene sine, har Ringerike de siste fire årene hatt et eget tilsynsteam for byggesaker.

Flom/skred

Planavdelingen i kommunen har ansatt en egen geolog som jobber tett sammen med byggesaksavdelingen. Kvikklei reproblematikk og flomutfordringer er aktuelle problemer i Hønefoss, både i plan- og byggesaker.

Kommuneplanen har bestemmelser som setter krav til geoteknisk vurdering og sikringstiltak mot flom.

Annet

De siste årene har byggesaksavdelingen hatt sommervikarer som alle har startet etter at de har vært ferdige med tredje året på arkitektur- eller jusutdanningen. Alle sommervikarer blir opplært i vanlig byggesaksbehandling, og to av dem har fortsatt i jobben etter endt utdanning.

Kommunen har også prøvd løsningen med nyutdannede traineer som har hatt 6 til 9 måneder hos byggesaksavdelin gen av det 18 måneder lange engasje mentet i kommunen. Det er kommunen som sammen med næringslivet har betalt for stillingene for å bedre rekrut teringen i regionen.

Det er brukt en konsulent for å lage en formingsveileder.

Byggesaksavdelingen har også siden 1997 deltatt i NKF-nettversgruppa Midtre Buskerud der de har deltatt på nærmere 60 møter siden oppstart.

Kontinuitetsbærer

Etter å ha avlagt et besøk til enhet for miljø og areal på Ringerike kan jeg som utenfor stående si at det gode miljøet, faglig kunn skap kombinert med kontinuitetsbærere som Arne Hellum er med å gjøre kommu nen til et godt sted å ha sin arbeidsplass.

Enheten bærer preg av at de vil innbyg gerne i kommunen vel og tenker at folk er reale i bygda vår.

G. Dagsland Håkull

Avdelingsleder Plan, Enhet for byutvikling, Haugesund kommune Styreleder, NKF plan og miljø

Vara styremedlem, FKP Styremedlem, ECTP

Samarbeid for å nå målene: Planners of the world, unite!

Organisasjoner som representerer planleggere må sette tverrfaglig samarbeid på dagsorden for å nå bærekraftsmålene.

Bærekraftig utvikling er ikke enkelt. Globalt er det nærmest som en utopisk visjon. Det er noe vi forsøker å oppnå, vel vitende at så langt har utviklingen bare blitt stadig mindre bærekraftig. Og tiden for enkle løsninger definert av eksperter er forbi – erstattet av mang foldige fagdisipliner som jobber med komplekse problemer. Dette er også tilfellet for oss som jobber som planleg gere – uavhengig av fagbakgrunn.

Samarbeid er heller ikke enkelt, defi nert som et eget bærekraftsmål av FN hvor de skriver: «For å lykkes med bære kraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.»

Etter mange års deltakelse i ulike plan organisasjoner, tar jeg her til orde for at mer samarbeid mellom fagorganisasjo ner og foreninger nasjonalt og interna sjonalt er nødvendig for å styrke sam arbeidskulturen for planleggere lokalt.

Planleggere skal være gode på sam arbeid Innenfor plan- og bygningsloven utøver kommunene sin forvaltning og stedsut vikling med en ulike kompetanser. Det er ikke lenger en fagdisiplin som best definerer den optimale forståelsen som alle andre skal akseptere. Samfunnsut viklingen skjer i lys av et mangfold av kompetanser fra ulike fagtradisjoner:

• de strategiske og operasjonelle, med bakgrunn i arkitekt- og ingeniør- og eiendomsfag;

Fremtidige generasjoner vil takke oss. Kent G. Dagsland Håkull. Foto: Haugesund kommune

• de forskningsbaserte, med bak grunn i samfunnsvitenskap, med sosiologiske, samfunnsgeografiske, statsvitenskapelige perspektiver; og

• de mer organisasjonsfaglige og bru kerrettete, med kontaktflate mot

privat sektor, offentlig forvaltning og opinionsrettet formidlingsarbeid.

Dagens planleggerrolle handler også om å kunne lede strategisk samarbeid mellom folkevalgte, næringsaktører og

Kent

sivilsamfunn, analysere viktige utvi klingstrekk, samt å effektivt tilpasse formalkrav med tilgjengelige ressurser for å nå et tilstrekkelig grunnlag til å fatte vedtak.

Organisasjoner av og for planleggere må samarbeide

I Norge kan planleggere velge å knytte seg til ulike organisasjoner og forenin ger, som for eksempel:

• FKP (Forum for kommunal planleg ging) som er nært knyttet til KS og fokuserer på samfunnsplanlegging; • NKF (Norsk kommunalteknisk foren ing) som er en fristilt organisasjon med kommuner og deres ansatte

som medlemmer, med egne styrer for ulike kommunaltekniske ansvars områder;

• NAL (Norske arkitekter landsfor bund) og NIL (Norske interiørarki tekters landsforbund) representerer arkitekter.

• BOBY (Norsk bolig og byplanfore ning) og Habitat Norge er to andre veletablerte og synlige organisasjo ner.

Organisasjonene er tilsvarende mang foldige internasjonalt. I mange år har FKP vært medlem av den Europeiske paraply-organisasjonen ECTP (Euro pean Council of Spatial Planners), som i

dag representerer 25 planlegger organi sasjoner fra 23 land i Europa. ECTP har generalforsamling for sine medlemmer to ganger i året. Hvert annet år arrange res også en konferanse (biennale) og en prisutdeling (awards). ECTP er i god utvikling og på sist møte i september ble for eksempel en planorganisasjon fra Polen akseptert som nytt medlem.

Jeg ble kjent med ECTP som delegat for FKP i 2017 og har siden den gang del tatt på de flere samlinger. Selv om det er en jevn utskifting av folk som deltar, så er det likevel en etablert kjerne av ildsjeler som bidrar til utviklingen av organisasjonen. I 2021 ble jeg valgt inn for en 4-års periode som ett av åtte

Kent G. Dagsland Håkull, her sammen med styret i NKF plan og miljø. F.v.: Ulf Sæterdal (Bergen kommune), Ebba Friis Eriksen (Porsgrunn kommune), Hilde Hansson (Vestfold og Telemark fylkeskommune), Kent G. Dagsland Håkull (Haugesund kommune) og Kristine Røiri (Sortland kommune). Foto: Sven-Ola Brænd

styremedlem i ECTPs hovedstyre – Exe cutive Committee (ExCo). Som en kom munal planlegger med en internasjonal utdanning (MA Planning, University of Waterloo, Canada), så ser jeg verdien av å kunne fange opp, bidra inn og for midle ut trender og impulser som kan styrke planfaget på tvers av landegren ser og fagdisipliner.

Et typisk halvårlig medlemsmøte for ECTP samler ca. 30-50 planleggere knyttet til enten et universitet, privat virksomhet, offentlig forvaltning, privat næringsliv eller som ansatt i en profe sjonell planorganisasjon. Annethvert år samles flere, når det er konferanse og prisutdeling. Der drøftes administrative og faglige spørsmål knyttet til planleg ger praksis, utdanning, profesjonell utvikling og rammeverk for planleggerrollen.

Helt siden 1985 har ECTP utviklet grunn leggende rammer for hva som definerer planleggingen og planleggere i Europa. Det handler om rolleforståelse, kompe tansekrav, medvirkning i demokratiet,

etiske retningslinjer, å gi økt kvalitet og effektivitet for byer og urbant liv – i lys av å være en planlegger. Flere sentrale dokumenter er også oversatt til norsk, og ut fra dette også utviklet en etisk plattform for planleggere.

Noenlunde tilsvarende møtes planeg gere internasjonalt i organisasjoner som for eksempel ISOCARP (Interna tional Society of City and Regional Plan ners), GPN (Global Planners Network), UIA (International Union of Architects), IFLA (International Federation of Lands cape Architects), IFME (International Federation of Municipal Engineering) og IFHP (The International Federation for Housing and Planning).

Organisasjonene må sette samarbeid på dagsorden

Så langt er mitt inntrykk at organisasjo nene opererer som barn i sandkassen –glad i å leke side om side, men er ikke kommet så langt i organisasjonsutvik lingen at de skaper en meningsfylt lek sammen enda. Her tror jeg det er mye tid og ressurser å spare og effektivisere,

som også er avgjørende for å intensi vere den nødvendige omstillingen av samfunnet for å nå bærekraftsmålene.

Foruten å stå på hver vår faglige tue og drøfte problemene og løsningene, så kan vi i langt større grad møtes og drøfte dette sammen. Det er fristende å utfor dre Kommunal- og distriktsdeparte mentet til å vise litt nasjonalt lederskap her, men hvorfor vente på andre når vi kan ordne det selv? Derfor utfordrer jeg alle fagorganisasjoner der ute som job ber med planlegging og stedsutvikling, hva om vi møttes for å sette samarbeid på dagsorden?

Fremtidige generasjoner vil takke oss.

Slik kan du jobbe med grunnarbeid og steinsetting, også på vinterstid.

Norge omstilles til grønn energi og vi tilbyr det norske markedet unike løsninger for å tine tele og snø med 100% grønn energi. Våre maskiner kan drives på tre ulike måter, enten med 1-fas 230V – 400V, biodiesel eller en kombinasjon av begge deler.

Vi har bærbare og tilhengermonterte teletiningsmaskiner, som sikrer effektiv drift gjennom hele året. Maskinene innfrir kravene til norske byggeplasser om fossilfri energi, og er en sikker investering når det kommer til økt lønnsomhet og prioritering av fremtidige jobber.

Noen eksempler på gode bruksområder: Tining av tele i grunn, snøfjerning, tining av stikkrenner, vannrør, rundt elektroinstallasjoner ute, herding av betongoverflater og oppvarming av bygg.

Endring av TEK og VTEK

NKF har sammen med Brannfaglig fellesorganisasjon, Norsk Vann og Norsk Brann befals landsforbund sendt brev til direktoratet med forslag til endring i Byggteknisk forskrift (TEK17).

Bakgrunnen for brevet er at orga nisasjonene gjennom sine med lemmer har erfart at det er i dag stor forskjell på hvordan den enkelte kommune og det lokale brannvesen vurderer og praktiserer krav og løsning rundt slokkevann.

For å få klarhet og tydeliggjøre forutset ningene for prosjektering og saksbe handling har organisasjonene har satt ned en arbeidsgruppe som i felleskap arbeider med ny veileder for slokke

vann. Målet med gruppens arbeid er å lage en fullstendig veileder, som skal samle lov- og forskriftskrav og gode for slag, slik at begge sektorer får en mer helhetlig og lik praksis på dette områ det.

Det er under dette arbeidet tydelig at det er et stort behov for presisering i Byggteknisk forskrift og tilhørende vei ledning. Under kan du lese gruppens forslag til nye presise bestemmelser knyttet til slokkevann.

Forslag til endring VTEK §11-17.2

E. Vannforsyning

Plan- og bygningsloven § 27-1 krever at byggverk ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr, med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann.

Kommunen skal etter forebyggende forskriften § 22 dokumentere at vann forsyningen er tilstrekkelig. Veilednin

NKF, BFO, NBLF og Norsk Vann

Illustrasjonsbilde: Tim Eiden, pexels.com

gen til forebyggendeforskriften angir at behovet for slokkevann bør inngå i kommunens ROS-analyse, ref. brannog eksplosjonsvernlovens § 9, og tiltak bør iverksettes i henhold til analysen.

Ansvarlig prosjekterende må skaffe informasjon om slokkevann forsynin gen som grunnlag for prosjekteringen. Brannvesenets behov for slokkevanns forsyning skal komme frem i kommu nens planverk.

Preaksepterte ytelser for slokkevanns forsyning utendørs

1. Brannvesenet skal ha tilgang til til strekkelig vann til slokking a. Det skal primært tilrettelegges for bruk av trykk vann etter §15-7.2. Der hvor det ikke er mulig å sørge for tilstrekkelig trykkvann skal brannvesenet medbringe tilstrek kelig vann til slokking eller det må pro sjekteres med andre tiltak som sørger for tilstrekkelig vann til slokking.

a) Dersom brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig med vann til slokking skal dette komme frem av kommunens planverk.

b)Tilstrekkelig mengde slokkevann må være tilgjengelig uavhengig av årstiden.

2. Der det planlegges slokking med trykkvann skal dette dimensjoneres etter §15-7.2. a. Byggverk eller anlegg som ikke har automatisk slokkeanlegg, hvor det planlegges med mer enn 600 MJ/m2 spesifikk brannenergi eller sek sjoneringsareal større enn 5000 m2 pr. etasje, må behov for slokkevann dimensjoneres særskilt ved bruk av analyse. Som underlag for slik analyse kan man benytte «Veiledning om røyk og kjemikaliedykking».

a) Slokkevann må være lett tilgjenge lig uavhengig av årstiden.

b) Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen.

c) Brannkum eller hydrant bør plas seres innenfor 50 meter fra inngan gen til definerte angrepsveier. Det må legges inn en avstand fra byg ningskroppen og tilkoblingspunkt for å skjerme dette fra nedfall og varme fra en mulig brann.

d) Det må være tilstrekkelig antall brannkummer eller hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes.

e) Preaksepterte ytelser for slokke vannskapasitet er:

VTEK §15-7.2

Forskrift om brannforebygging (forebyg gendeforskriften) § 21krever at kommu nen skal sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann dersom det er påkrevd med trykkvann. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kom munen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet.

Ansvarlig prosjekterende må skaffe informasjon om vannforsyningen som grunnlag for prosjekteringen.

Type utendørs vannforsyning bestem mes i brannkonseptet som følger av §11-17.2.

Der det planlegges med trykkvann gjel der følgende:

a) Slokkevann må være lett tilgjenge liguavhengig av årstiden.

b) Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkler anlegg og brannvesen.

c) Brannkum eller hydrant plasseres innenfor 50 meter fra inngangen til definerte angrepsveier. Det må legges inn en avstand fra byg ningskroppen og tilkoblingspunk tet for å skjerme dette for nedfall og varme fra mulig brann.

d) Det må være tilstrekkelig antall brannkummer eller hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Med unntak av brann kum eller hydrant ved definerte angrepsveier, kan slike kummer eller hydranter plasseres med inn til 200 meters mellomrom rundt bygningen, slik at det maksimalt er 100 meter til nærmeste kum eller hydrant rundt bygget.

e) Preaksepterte ytelser for slokke vannskapasitet, se tabell over.

Vi mener forslaget vårt presiserer på en bedre måte de krav man må stille, slik virkeligheten er.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Rådgir veiavdelingen fra hjemmekontor

Molde kommune er etter sammenslåingen blitt kommune som strekker seg fra Sunnmøre til Dovrefjell, og som for så mange andre kommuner, er det vanskelig å rekruttere og beholde kompetanse.

Da samboeren til Karl-Håkon Far stad Eriksen fikk jobb i Oslo tok 28-åringen kontakt med kom munen for å høre om det var mulig å gjøre jobben som rådgiver for vei fra Oslo. Det var det, og nå lages både ved likeholds- og skiltplaner fra Molde kom munes satelittkontor på Grünerløkka i Oslo.

Karl Håkon var ferdig med master graden sin 15. mai 2020. Men verden var plutselig et annet sted. Alle var hjemme, kontorene stengt og alle lette etter hvordan de skulle løse jobben sin fra kjøkkenbordet. — Stillinger ble bare trukket fra markedet, forteller Eriksen.

Karl-Håkon, som er fra Hustadvika, like utenfor Molde, fant en stilling hos Molde kommune. En stilling som viste

seg å være besatt. – Jeg hadde en dia log med kommunen, og de bestemte seg for å opprette en midlertidig stilling som de tilbydde meg. To dager senere hadde jeg flytta til Molde.

Engasjementet på tre måneder som parkeringsrådgiver ble utvidet til seks. – Deretter ble det ett års forlengelse. Så dukket det opp en rådgiverstilling på veg, og det er den jeg sitter i nå.

Eriksen jobber i avdeling for utvikling og forvaltning, der det per i dag er to faste ansatte på vei. I tillegg er det 20 ansatte i driftsavdelingen for vei og verksted.

Hjemme, «Hjemme», Borte – Jeg skulle bygge hus hjemme i Hustad vika, men fikk ikke byggetillatelse, så da endte det med at jeg kjøpte hus i Molde.

To uker etter huskjøpet møtte han sam boeren, som allerede hadde søkt jobb i Oslo.

– Er det mulig å få til en løsning med hjemmekontor fra en annen by? Jeg følte jo det kunne gå. Etter to år på hjemme kontor har man endret mindset.

Eriksen hadde nå en plan om at han ville prøve å få til å gjøre jobben for Molde kommune fra Oslo.

– Jeg hadde gode sparringspartnere, både hjemme og på jobb. Problemstil lingen ble løftet opp til kommunaldirek tøren, og der fikk jeg ja. Det ender opp med å handle om rekruttering. Molde kommune har laget en ny strategi for hjemmekontor i forbindelse med saken.

Illustrasjonsbilde hentet fra video laget i forbindelse med en nytt flerbrukshus «Idrettens hus» i Molde kommune.

Det ble enighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om at det er en tidsbe grenset avtale, da planen til Eriksen og samboeren er å flytte tilbake til Mørekysten på sikt.

– Det jeg savner med Nordvestlandet, er havet og fjellene, forteller han.

En vanlig arbeidsdag fra satelittkon toret

For veirådgiveren handler en vanlig arbeidsdag om at han behandler søk nader om arbeidsvarsling eller saks behandler henvendelser som gjelder veg og trafikksikkerhet. Hvis det er mis tanke om at man trenger en befaring, så sender Karl-Håkon ut noen fra kontoret i Molde for å se på saken. I tillegg jobber han med mindre prosjekter knyttet til trafikksikkerhet i utbyggingsprosjekter i Molde.

– Jeg jobber også med opptegning av nye skiltplaner hjemmefra. Kommu nen er nå i gang med å skilte opp igjen byen, forteller han.

Fra Oslo gjennomgår han gate for gate.

– Jeg ser på om man kan fjerne en del av de skiltene som står der i dag. Leve tiden på skilt på Nordvestlandet er 15 år, og som et ledd i at infrastrukturen i kommunen skal ha et mindre fotav trykk, så er det en del skilter som kan tas bort. Vi har en plan om å redusere lett infrastruktur, da for stort omfang av dette kan være til hinder, både ved ekstremvær og brøyting. Det har vært manglende kontroll på når skiltene er satt opp, og hva som fungerer i dag.

Lokalkunnskap og samhandling

Selv om distansen mellom Eriksen og resten av kollegiet er stor, så mener han at de får til både god samhandling og bred medvirkning i Molde kommune.

– I Molde er det fokus på at det er innbyggerne vi skal jobbe for, og i det arbeidet er lokalkunnskap er vesentlig. Så «borteboerjobb» er ikke for alle, for teller Eriksen.

– Når man sitter på hjemmekontoret, så hjelper det at man tåler å sitte i sitt eget selskap lenge av gangen. Samtidig er det en selvvalgt rolle, noe som hjelper, forteller han.

Veirådgiveren påpeker at forholdene nå ligger bedre til rette for en slik stilling som det han har i Molde kommune.

– Det har vært en tydelig kulturendring gjennom pandemien, da vi ble tvunget til å i større grad samhandle. Vi er flinke til å snakkes ofte på Teams, om både faglige, og mindre faglige temaer.

Samhandling står sentralt, både internt i kommunen og sammen med eksterne. Eriksen forteller at det er god dialog med både lokalt næringsliv, fylkeskom munen og politiet.

Samhandlingen og dialogen fører også med seg noen problemstillinger. – Det er noen ganger utfordrende å leve i grensesnittet mellom hva som er ønskede tiltak og hva man har økonomi til å gjennomføre.

Byråkraten

Veirådgiveren forteller om at det noen

ganger kan være en faglig ensom tilvæ relse i forvaltningen.

– Da jeg begynte i kommunen var det ingen som kunne lære meg opp i faget. Det førte for eksempel med seg at jeg har lært meg skiltforskriften alene, for teller Eriksen, som har laget et langt skjema på alle skilt, som han gjerne deler med andre.

– Det er ingen utdanning som gjør deg til byråkrat i kommunen, men utfordrin gene og mulighetene man har i jobben gjør det veldig spennende, avslutter han.

Karl-Håkon Farstad Eriksen. Foto: Molde kommune

Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

Hurra for Malvin Bjorøy som snakker om at altfor mange menn ikke vil snakke med kvinner

Byggesaksleder i Asker kommune, Malvin Bjorøy, har kommet med en fantastisk nyhet i Budstikka.

Han som mann, erkjenner at det er et problem at, stort sett, eldre menn ikke vil snakke med kvinner som jobber med byggesak.

Jeg roper et stort hurra for Malvin og Asker kommune som har menn som ham, i lederposisjoner. Fordi det er så sant, men dessverre så ofte, at menn ikke ser dette og enda sjeldnere at de prater om det.

Hver dag i rollen min som direktør i NKF observerer jeg dette. Etter over 25 år i IT-bransjen er det historier på historier hvor jeg ikke har blitt hørt, sett eller blitt snakket til. Som politiker observerer jeg det og ser at det skjer hele tiden, i alle partier.

Jeg har engasjert meg i Sisters for Busi ness og ser det ikke minst blant folk som kommer med annen kulturell bal last til oss.

Og det jeg ser at der kvinner lykkes bedre og får ta plass, der finnes det menn som Malvin. Selv lever jeg et utro lig spennende liv med masse engasje ment, og ingen av oss lykkes alene. Jeg ser at kvinner som vil og må ha rom for å komme opp og frem, lykkes bedre når det er menn som Malvin rundt dem.

Og selvfølgelig den andre veien. Som leder heier jeg på småbarnspappaer som tar lange permisjoner og ikke gir fra seg den unike muligheten å bli kjent

med sine barn, som tar med seg barna på arbeidsplassen.

Jeg heier på og erkjenner de som tør å være annerledes. Det er min jobb som leder å gjøre døren videre eller åpne den. Det er min jobb når mennesker jeg

har ansvar for, ikke blir sett og hørt selv om de har masse kompetanse, at jeg gjør nettopp som Malvin, sier ifra.

Til alle dere sure og sinte dere ute som ikke mener dette er sant. Dere har dess verre både statistikk og forskning mot dere.

Malvin Bjorøy er styreleder i NKF byggesak. Foto: Sindre Haarr

Harvard gjør hvert år en studie på hva menn og kvinner ser når de får presen tert kandidater til jobber og samtaler. Menn ser menn og noen kvinner, kvin ner ser menn og kvinner.

Carl Farberger som er toppsjef i svensk næringsliv og nå heter Caroline Farber ger. skriver sin seneste bok, at han ikke forsto hvordan menn ikke ser kvinner før han nå befinner seg i en kvinne kropp.

Jeg er teknologifeminist og kommunenerd. Jeg vil jobbe hardt for at alle nor ske kommuner blir fylt opp av menn som Malvin. Vi trenger det for at jenter vil ta, og vokse i, disse spennende job bene i norske kommuner.

* Kronikken ble først publisert i Budstikka

Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Foto: Chris Caspersen

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Norges beste drikkevann 2023

Vinnerne i hver klasse går til finalen i Oslo 10. mai 2023.

Ijakten på Norges beste drikkevann arrangeres det ni semifinaler. Roga land, Vestland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Midt-Norge, NordNorge, Innlandet, Østlandet og Sørlan det. Alle vannverk som leverer til mer

enn 300 innbyggere kan delta. Vann verket må ha godkjenning fra det lokale mattilsynet.

Konkurransen vil ha en fagjury bestå ende av en fast juryleder, og hånd

plukket ekspertise fra regionen. Juryen fokuserer på lukt og smak for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på de gode kvaliteter som kranvann har, og hvilke forventninger man skal ha til godt drikkevann.

Glade vinnere av Midt-Norges beste drikkevann 2022: F.v.: Christian Toven, Kristiansund vannverk og Tore Samskott, Oppdal sentrum vannverk. Foto: Kjell M. Jacobsen

Midt-Norges beste drikkevann

I Midt-Norge var det lite som skilte kan didatene, men til slutt fant juryen vin nere, både i klassen for overflatekilder og grunnvannskilder.

Kristiansund vannverk fra Kristiansund kommune vant klassen for overflate kilder. I klassen for grunnvannskilder vant Oppdal Sentrum vannverk, og for svarte med det tittelen for tredje gang. Vannverkene kan nå si de har Midt-Nor ges beste drikkevann.

Kåringen fant sed i forbindelse med en vann- og avløpskonferanse i Stjørdal, onsdag 2. november. Juryleder Johan P. Nielsen er imponert over vannkvaliteten i hele heatet. – Det var veldig små variasjoner i vann prøvene, og det er som vanlig vanske lig å skille prøvene fra hverandre. Men

til slutt kom vi frem til to vinnere. Totalt sett var det meget gode kandidater som deltok i konkurransen, forteller juryle der Johan P. Nielsen.

Juryen som kåret Midt-Norges beste drikkevann bestod i tillegg til Nielsen av Anne Iren Enge,Terje Øksnes og OddRobert Solvåg.

Vannverkskandidater i Midt-Norge:

• Benna vannbehandlingsanlegg Metro, Trondheim kommunne

• Dragsjø vannverk, Selbu kommune

• Fremo vannverk, Trondheim kommune

• Frøya kommunale vannverk, Frøya kommune

• Gåsbakken kommunale vannverk, Melhus kommune

• Kristiansund vannverk, Kristiansund kommune

• Oppdag sentrum vannverk, Oppdal kommune

• Ørland kommunale vannverk, Ørland kommune

Tidligere vinnere Midt-Norge

• 2015: Oppdal sentrum vannverk (grunnvannskilder) og Frøya kommu nale vannverk (overflatekilder)

• 2018: Oppdal sentrum vannverk (grunnvannskilder) og Frøya kommu nale vannverk (overflatekilder)

Juryen som kåret Midt-Norges beste drikkevann 2022 var fra venstre: Johan P. Nielsen (juryleder), Anne Iren Enge, Terje Øksnes og Odd-Robert Solvåg. Foto: Kjell M. Jacobsen

Tromsø og Narvik stakk av med seieren

Tromsø byvannerk fra Tromsø kommune vant klassen for overflatekilder. I klas sen for grunnvannskilder vant Skjomen vannverk fra Narvik kommune.

Begge vannverkene kan nå si at de har: Nord-Norges beste drikkevann. Kåringen fant sted på en vann- og avløpskonferanse i Narvik tirsdag 18. oktober.

– Juryen var enige om at konkurransen denne gang var veldig jevn. Faktisk den jevneste konkurransen vi noen gang har hatt av i alt 31 semifinaler. Det var veldig vanskelig å skille de fra hveran dre, men til slutt kom vi frem til en vin ner i hver klasse. De kan nå si at de har Nord-Norges beste drikkevann 2022, sier juryleder Johan P. Nielsen.

Vannverkskandidater i Nord-Norge

• Bardufoss vannverk, Målselv kommune

• Bodø hovedvannverk, Bodø kommune

• Brettesnes vannverk, Vågan kommune

• Kjøpsvik vannverk, Narvik kommune

• Narvik vannverk Narvik kommune

• Ravsbotn vannverk, Alta kommune

• Skjomen vannverk, Narvik kommune

• Tromsø byvannvek, Tromsø kommune

Vinnerne av Nord-Norges beste drikkevann 2022 er fra venstre: Arnstein Sørensen, Tromsø kommune og Stian Jensen, Narvik Vann KF. Foto: Kjell M. Jacobsen

Juryen som kåret Nord-Norges beste drikkevann 2022 bestod av (f.v.): Bjørnar Skjem stad, Erik Berglund, Tommy Olsen og juryleder Johan P. Nielsen.

Dette er Vestlands beste drikkevann

Stord vassverk fra Stord kommune vant i klassen for overflatekilder og Vossevan gen vassverk fra Voss kommune stakk av med seieren i klassen for grunnvannskil der. – Juryen var enige om at konkurran sen denne gangen var relativt jevn, sier juryleder Johan P. Nielsen.

Konkurransen ble avholdt i forbindelse med en vann- og avløpskonferanse på Quality Hotel Edvard Grieg på Sandsli i Bergen.

Stord vassverk og Vossevangen vass verk kan begge nå si at de har Vest landsbeste drikkevann, i hver sin klasse.

– Juryen var enige om at konkurransen denne gangen var relativt jevn. Du kjen ner faktisk forskjell på vannkvalitet når du setter deg inn i denne type bedøm ning, og det var som vanlig stor forskjell på overflatekildevann og grunnvann. Det var liten forskjell på kandidatene

med små nyanser, men alt i alt gav det to klare vinnere, sier juryleder Johan P. Nielsen

Vannverkskandidater i Vestland

• Bømlo vannverk Bømlo kommune

• Eidfjord vassverk, Eidfjord kommune

• Fitjar vassverk, Fitjar kommune

• Kvam vassverk, Kvam herad

• Kørelen vassverk, Øyvar AS Fjell kommune

• Stord vassverk, Stord kommune

• Tysse vassverk, Samnanger kommune

• Vossevangen vassverk, Voss kommune

• Ølve og Hatlestrand vassverk, Kvinnherad kommune

Enkelte ting blir best med kompetente fagfolk

Aqua-Safe er en ferdigmontert vannkum som er skrudd sammen innendørs av sertifiserte eksperter. Aqua-Safe er godkjent av uavhengig tredjepart, har garanti mot lekkasje – og leveres direkte på grøftekanten. Hvis du lurer på om vannkummen holder mål, se etter AQUA-SAFE-merket. Da har du ditt på det tørre.

Basal Aqua-Safe

HA DITT PÅ DET TØRRE

To stolte vinnere fra venstre Ronny Augustson, Stord kommune og Per Gunnar Bykle, Voss herad. Foto: Kjell M. Jacobsen

Statens vegvesen

– Vil lære av trebru-gjennomgangen

Statens vegvesen vil ha en grundig gjennomgang av regelverk og rutiner når den pågå ende kontrollen av de stengte trebruene og konklusjonen fra havarikommisjonens rap port etter Tretten bru-kollapsen er ferdig.

Alle de 14 bruene som ble stengt i august etter at Tretten bru falt ned har gjennomgått spesialin speksjoner. Til nå er ni av bruene kon trollberegnet av ekstern ekspertise.

Bruene Moumbekken (Fredrikstad) og Tveit (Vang i Valdres) er åpnet for ordi nær trafikk, mens Norsenga (Kongsvin ger) og Evenstad (Stor-Elvdal) er åpnet med redusert belastning.

Flisa (Åsnes), Sundbyveien (Eidsvoll), Sletta (Eidsvoll), Bliksland (Indre Øst fold) og Skubbersenga (Eidsvoll) må holdes stengt i påventa av forster kningstiltak.

For fem mindre skogsveg-bruer pågår

fortsatt arbeid med vurderinger.

Vegvesenet leder på vegne av de ulike brueierne prosessen med inspeksjo ner, beregninger og vurderinger av de stengte fagverksbruene i tre.

Funnet flere avvik – Gjennomgangen så langt har avdek ket ulike avvik knyttet til prosjektering og utførelse for flere av bruene. Totalt er det funnet feil som krever forsterk ninger før full gjenåpning på sju av de 14 bruene, sier avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Statens vegvesen.

Det er forventet at flere av de mindre skogsveg-bruene som gjenstår også vil ha behov for forsterkning. Dette

arbeidet tas nå videre for en og en bru av brueier. Det er Vegdirektoratet som beslutter hvilken bæreevne bruene kan godkjennes for.

– Vi går nå gjennom rapportene for å oppsummere funnene og hva de vil ha å si for framtidig regelverk og bruk av slike bruer. Men endelige konklusjoner kan vi ikke trekke før Statens havari kommisjon har konkludert om årsaken til kollapsen av Tretten bru, sier Karbø.

I påvente av den endelige gjennom gangen hos Vegvesenet og havarikom misjons rapport etter Tretten-kollapsen vil ingen nye trebruer av denne typen bli godkjent av Vegdirektoratet.

Skubbersenga bru i Eidskog er en av bruene som må forsterkes før gjenåpning. (Foto: Statens vegvesen)

Sikkerheten først

Nils Audun Karbø mener at det ikke er grunn til å tro at slike mulige utfordrin ger gjelder andre bruer enn denne spe sielle brutypen.

– Selv om vi ikke er ferdig med gjen nomgang av alle bruene og oppsum meringen av funnene, så var det riktig beslutning å stenge disse bruene. Vi har stor forståelse for og beklager de

Dette er status for bruene

Disse bruene er inspisert og kontrollberegnet:

• Moumbekken bru på rv. 22 (Fredrikstad) og Tveit bru på E16 (Vang i Valdres) er klarert og gjenåpnet for ordinær trafikk.

• Norsenga bru på E16 (Kongsvinger) og Evenstad bru på fv. 2188 (Stor-Elvdal) er delvis klarert og åpnet med redusert trafikkbelastning.

• Flisa bru på fv. 206 (Åsnes), Sundbyveien bru på fv. 1590 (Eidsvoll), Sletta bru på kommunal veg (Eidsvoll), Bliksland bru på fv. 1008 (Indre Østfold) og Skubbersenga bru (Eidskog) må holdes stengt. Her må det gjennomføres forster kningstiltak før bruene kan åpnes igjen. Omkjøring blir som tidligere.

For disse skogsveg-bruene på det kommunale vegnettet pågår fortsatt arbeid med kontrollberegninger:• Statsrådveien bru, Fjell-Leet bru og Blakkesrud bru (alle Eidsvoll)• Majorplassen bru (Kongsberg)• Skytebanen bru over E6 (Grane).

ulempene dette har medført for lokal samfunn og trafikanter, men sikkerhe ten er det aller viktigste.

Gjennom spesialinspeksjoner er hver enkelt bru grundig gjennomgått for å se om de hadde synlige skader eller andre

svakheter. Etter disse inspeksjonene blir den enkelte bru kontrollberegnet av ekstern og uavhengig ekspertise med utgangspunkt i prosjekteringen og vektklasse-beregningene, for å finne eventuelle mulige beregnings- eller dimensjoneringsfeil.

Godkjent av sertifisert 3.partsorgan

• Kum

• Innfesting/forankring

• Montering • Lokaler og utstyr

Innfesting, konsoll og festeører er styrkemessig vurdert

Dokumentert, testet og teoretisk vurdert innfestning

Aqua-Safe er en ny generasjon vannkum. Det er alltid trygt å gå ned i kummen, ingen deler mangler og du får dokumentasjon på alt som er levert. Aqua-Safe er en ferdigmontert vannkum som er skrudd sammen innendørs av sertifiserte eksperter, noe som betyr at det alltid brukes riktig pakning og riktig moment. Aqua-Safe leveres komplett, direkte på grøftekanten.

Basal Aqua-Safe

HA DITT PÅ DET TØRRE

Konsoll og armatur er kontrollert og fri for epoksyskader

Montert innomhus av sertifisert personell

Alle bolter er trukket til/montert med rett moment

Garantert lekkasjefri

Godkjent rørgjennomføring

Avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Hva er taksonomi, og hvorfor skal du bry deg?

Taksonomi, et ord du kanskje har hørt, og hvis ikke; du kommer til å høre det i årene som kommer. En taksonomi er et klassifiseringssystem, og EUs taksonomi for bære kraftig utvikling er et klassifiseringssystem for å kunne si noe om hva som faktisk er bærekraftig og grønt.

EU sin taksonomi for bærekraftige akti viteter er tilgjengelig, og den er allerede så smått tatt i bruk blant en del finan sielle aktører. Men hva er målet med taksonomien? Hensikten med taksono mien er å styre kapitalen i en mer bære

kraftig retning. Med andre ord skal man bruke pengene på tiltak som er målbart bærekraftige.

Dette er ganske tung materie, det vet vi. Men det er viktig at man i tiden som

kommer setter seg inn i hva dette betyr for både kommuner, leverandører og finansinstitusjoner.

Så hva er det egentlig som er bærekraf tig, og hva er det som er grønt?

Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Østlandssamarbeidets Europaforum hadde tidligere i år et webinar om EUs taksonomi der Kommunalbanken, ved Miriam Bugge Anderssen, forklarte hva det er, og hvorfor det er viktig.

Det finnes merkelapper og stempler som sier at noe er grønt og miljøvenn lig, men det EU vil med taksonomien er å skape et felles språk og forståelse for hvordan man skal snakke om bære kraft.

Hvordan er taksonomien bygget opp?

I EUs taksonomi for bærekraftige aktivi teter, så må aktiviteter bidra positivt og vesentlig til minst ett av seks miljømål for å regnes som bærekraftige.

I tillegg må man bevise at man ikke gjør noen vesentlig skade på noen av de fem andre, samtidig som man ivaretar minimumskrav til sosiale forhold.

• Reduksjon av klimagassutslipp

• Klimatilpasning

• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser

• Omstilling til en sirkulær økonomi

• Forebygging og bekjempelse av foru rensing

• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Dersom man da bygger om et bygg for å klimatilpasse, men i prosessen skader

lokalt biologisk mangfold, så kan ikke bygget regnes som bærekraftig etter taksonomien.

Dette er en ny måte å tenke på. I kom munal sektor er man gode på tiltak som bidrar til ett av disse målene. Taksono mien vil tvinge oss til å se på helheten i større grad enn det vi gjør i dag.

Reduksjon av klimagassutslipp i bygg – Miljømål 1

Norske kommuner er en av de største byggeierne i landet. Dersom vi skal kunne bruke EUs taksonomi, må det fra myndighetene gjøres noen justeringer i både regelverk og praksis for å kunne oppfylle kravene.

I taksonomien er det blant annet defi nert et kriterium for nybygg. Sentralt i dette er at det kreves 10% lavere primærenergibehov (Primary Energy Demand – PED) enn i nesten-nullener gibygg (Nearly Zero-Energy Building –NZEB) for at et nybygg skal regnes som bærekraftig etter taksonomien. Sen trale utfordringer med å kunne anvende dette er imidlertid at vi i Norge pr. i dag ikke har noen nasjonal NZEB og at det er mye vanligere å operere med energi behov enn PED i energinotater.

I tillegg til dette er det også såklalte “Do no significant harm”-kriterier som skal

ivareta at man ikke gjør vesentlig skade på de øvrige miljømålene.

Eksempler på dette er:

• Vannforbruk i klosetter

• Resirkulering fra byggeplass

• Grundige analyser

Dersom du nå stiller deg spørsmålet: Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Så er du nok ikke alene.

Finansdepartementet har opprettet en side om taksonomien.

Under spørsmål og svar finner vi at KDD og OED jobber med å få på plass nød vendige definisjoner av primærenergi faktor og nesten-nullenergibygg etter at EØS-komitéen i april vedtok at byg ningsenergidirektivet skulle innlemmes i EØS-avtalen (forbeholdt Stortingets samtykke).

Ved klassifisering av norske bygg etter kriteriene for energieffektivitet i tak sonomien, må aktører forholde seg til definisjonene som fastsettes av nor ske myndigheter. Alternative definisjo ner av nesten nullenergibygg kan ikke benyttes for å vurdere om norske bygg oppfyller kravene i taksonomien.

Miriam Bugge Anderssen i Kommunalbanken, her sammen med NKFs storby prosjektsjef-nettverk. Foto: Fredrik Horjen

Sletta park i Lillestrøm kommune er en av semifinalistene på Østlandet. Foto: Lark Landskap

Vi leter etter Norges beste uterom

Norges beste uterom skal kåres 6. juni 2023 under Kommunevegdagene i Skien. Konkurransen arrangeres av NKF og Norske anleggsgartnere miljø og landskap sentreprenører (NAML).

Sist gang Norges beste uterom ble kåret var det Rådhusbrygga 2 i Oslo som stakk av med prisen.

Nå relanseres konkurransen med semi finaler på Østlandet, Sørlandet, Vest landet, Midt-Norge og Nord-Norge.

Kvalifikasjonskrav

Alle offentlige og private uterom, små og store, bygget av kommune eller private i løpet av de fem siste årene (2018-2022) kan delta i konkurransen. Det konkurre res i to klasser: En for byområder og en for tettsteder.

Fagjury

Juryen vil gå gjennom materialet og gjennomføre nødvendige befaringer før de nominerer kandidater til semifinale. Juryen består av Sven-Ola Brænd (råd giver NKF), Bjørn Aakerholdt (fagansvar lig, NAML) og juryleder Stein Wikholm (anleggsgartnermester).

Mer informasjon om konkurransen fin ner du i kurskalenderen til NKF på www.kommunatleknikk.no

Sletta park. Foto: Lark Landskap

Tiedemannsparken i Oslo er også en av semifinalistene på Østlandet. Foto: Nils Petter Dale

Martin McGloin Produktsjef Airthings

Kan PropTech stanse forfallet?

Kommunale bygg over hele landet forfaller, og vedlikeholdsetterslepet er enormt. Årsaken er (som alltid) mangel på penger, men også for få hender til å utføre opp gavene. Ny eiendomsteknologi kan være redningen for svært mange av byggene.

Til daglig jobber jeg med utvik lingen av smarte IoT-sensorer som brukes til å gjøre innekli maet i bygg bedre og byggene i seg selv smartere og mer energieffektive. Dette er PropTech, eller eiendomsteknologi på norsk. Jeg er hellig overbevist om at eiendomsteknologi er én av de viktig ste nøklene vi har for at vi fremover skal klare å ta godt vare på byggene våre og ikke minst de som bor og jobber i dem.

Kommunenes budsjetter for 2023 er for mange dyster lesning. Realiteten er at det blir innstramminger for de fleste. Samti dig er eldrebølgen er over oss, og som i helsesektoren, vil vi fremover ikke ha nok

hender til å ta vare på byggene våre. For mange blir dermed valget enten å la byg gene forfalle eller å tenke alternativt og se etter nye løsninger. For mange vil i alle fall et av svarene være eiendomsteknologi. PropTech høres kanskje komplisert ut, men det handler egentlig bare om å gjøre driften, forvaltningen og bruken av byg gene våre bedre og enklere.

Eiendomsteknologi trenger ikke å være verken komplisert eller dyrt, og for meg handler det egentlig mest om en innstil ling. Dette ble tydelig for meg da jeg på en NKF-samling for to år siden møtte avdelingsleder for drift i Haugesund kommune, Lars Jacob Vikse. På samlin

gen delte han et fantastisk eksempel på hva eiendomsteknologi i bunn og grunn handler om. Han hadde lenge irritert seg over at det tok så lang tid å gjennomføre en ukentlig kontroll på et mindre bygg som lå 45 minutters kjøring unna. Ifølge FDV-dokumentasjonen skulle over- og undertrykket kontrolleres hver uke. En liten jobb, men på grunn av avstanden brukte han to timer på kontrollen, hver eneste uke. Løsningen hans ble å kjøpe et webkamera på Clas Ohlson og rette det mot ventilene. Nå gjennomfører han kontrollen fra kontoret og på fem minut ter han har gjort det som tidligere tok to timer. Så lett og så praktisk er eien domsteknologi.

Martin McGloin, her under Jobb smartere 2022 i Trondheim. Foto: Airthings

Noen ganger er selvsagt løsningen litt mer kompliserte, men det er flere kom muner som nå er godt i gang med å sette innovasjonsarbeidet i system. På Jobb Smartere i Trondheim hadde jeg en lengre prat med Vigdis Hadler som er avdelingsleder for Digitalisering og Sikkerhet i enheten Byggkompetanse og Utvikling i Bærum kommune. Hun fortalte at kommunen har utarbeidet et eget rammeverk for utprøving av eiendomsteknologi med en “fail-fast” filosofi. For hver ny teknologi eller løs ning de skal teste, så lager de et hypo tesekort med akseptkriterier på baksi den. Før de går i gang spør de seg selv, «Hvordan ser det ut i vår virksomhet dersom dette lykkes?» og «Hvilken verdi kan dette skape i kommunen?». Hun kunne også fortelle at de ikke ser noen hindringer i innkjøpsreglene, da investeringen ikke skal koste mer enn 100.000 kroner.

For Bærum kommune har det også vært viktig at absolutt alle kan komme med innspill til evalueringsprosjekt, noe som inkluderer både innbyggere, enhetsledere og ansatte. De har nå kjørt mer enn ti prosjekter på denne måten. Resultatet er blant annet at de har lykkes med et nytt topp-system som syr sammen data fra flere forskjellige SD-anlegg. Samtidig oppnådde ikke de ønskende akseptkriteriene til å gå videre med en renholdsrobot som de testet.

En annen fordel med eiendomstekno logi er at det både er gøy og motive rende. Leder for eiendom i Hemsedal kommune, Odd Magne Anderdal, er den mest fremoverlente eiendomssjefen jeg har møtte i kommune-Norge. Det er tro lig derfor han også sitter i NKF-styret. Til og med Forsvarets Forskningsinstitutt har tatt lærdom fra kommunens funn når det gjelder sammenhengen mellom inneklima og bruken av alkoholholdige renholdsmidler og sykefravær.

På Jobb Smartere sa Odd Magne til meg at han faktisk bruker ny teknologi og innovasjon aktivt i rekrutteringen av nye medarbeidere. Han kan ikke konkurrere når det gjelder økonomiske betingelser, men ved å tilby en spen nende og innovativ arbeidsplass. Det er spennende.

Som kommune har man, sammenlig net med privat sektor et ekstra insen tiv for å lykkes med ny teknologi. Som privat gårdeier ender man nemlig ofte opp med å ta investeringen, mens det er leietakerne som sitter igjen med den store fordelen i reduserte energibruk og bedre inneklima. Leieavtalen kan selv sagt skreddersys, slik at begge parter får nytte av fordelene, men som kom mune sitter man som regel på begge sider av bordet. Det betyr at alle forde lene som teknologien bidrar med tilfal ler kommunen.

Mange tenker kanskje at PropTech handler om nye bygg, men realiteten er at det ofte har mye større effekt i

eksisterende bygningsmasse. Det mest bærekraftige bygget er allerede byg get, og i kommunal sektor har vi mange eldre bygg. Disse byggene ønsker vi selvsagt å ta vare på i lang, lang tid. Ny eiendomsteknologi gjør det mulig, og til en pris som i svært mange tilfeller vil være svært hyggelig.

Min oppfordring til alle som jobber med bygg og eiendom i kommuner over hele landet er derfor, vær nysgjerrig og lær av kommunene som har gått foran. De laveste hengende fruktene kan du høste allerede i morgen.

Partner for Progress

Sikrer kritisk infrastruktur

Tilgang til rent vann og sikker håndtering av avløpsvannet er en vesentlig del av den kritiske infrastrukturen i Norge.

Økt press fra ekstremvær og et generelt aldrende ledningsnett gjør at det vil kreves store oppgraderinger i årene som kommer. Vi hjelper deg og dine underleverandører med å innfri forventninger til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på www.kiwa.no.

Vi bidrar med kvalitetssikring i vann- og avløpsprosjekter.

Vi tilbyr testing av plast og kompositter i forbindelse med kvalifisering, produktutvikling, produksjonskontroll, skade- og havari undersøkelser.

Vi holder kurs i speil- og elektromuffesveising.

Ine Geitung Rådgiver Norwaste

Overraskende mye avfall forsøples langs

bilveger

Det viser funn i nytt prosjekt fra Norwaste og Hold Norge Rent. I løpet av somme ren har Norwaste på vegne av Hold Norge Rent kartlagt forsøpling langs tre veger i Innlandet fylke. Dette er en del av Hold Norge Rent sitt prosjekt «På rett veg», og Norwaste, Mesta og Innlandet fylke har bidratt som prosjektdeltakere. Prosjektet er finansiert av Hold Norge Rent og Handelens miljøfond.

Kartleggingen har vært utført syste matisk. Det ble valgt ut tre strek ninger på 2,3 kilometer. Hver strekning ble målt 3 ganger med 4 ukers mellomrom mellom mai til august. Etter hver måling ble avfallet veid og telt og nøye inndelt i over 40 ulike kategorier. Dette resulterte i et unikt datasett med både vekt og antall forsøplet gjenstan der per kilometer veg, men også mengde forsøpling over tid.

50 tonn avfall forsøples langs veg hvert år i Innlandet fylke

Ved å ta utgangspunkt i trafikkbelast ning langs de målte vegstrekningene estimerer Norwaste at det forsøples svimlende 50 tonn avfall langs offentlige veger kun i Innlandet fylke hvert år. Dette

fordeler seg på 3,2 millioner gjenstander hvorav halvparten er av plast. Det ble forsøkt gjennomført kartlegging av små enheter som små plastbiter, snus og sneip på deler av strekningen. Spesielt sneip ble det funnet en del av langs alle vegstrekningene. Målingene av disse ga ikke sikre nok resultater til å kunne konkluderes med og er derfor ikke inklu dert i beregningene i prosjektet. Dersom dette hadde vært inkludert hadde antall gjenstander økt betydelig.

Et viktig mål for prosjektet var å prøve å forstå mer av konteksten av hvorfor det forsøples.

For å redusere forsøplingskilder til hovedsakelig biltrafikk ble strekningene

nøye valgt ut. Det var ikke gang- eller sykkelsti på selve vegstrekningene. To av strekningene lå i nærhet til utfarts steder, mens en strekning var i mer grisgrendt område. Målt i antall var 35 % av avfallet langs veg knyttet til take away emballasje. 8 % kan knyttes til vedlikehold av veg og kjøretøy. 7 % var tobakksemballasje (snusbokser og sigarettpakker). Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan og hvorfor avfallet har havnet på avveie, men man kan anta at det er enten bevisst kastet eller ubevisst miste som at det har falt av et lasteplan, blåst bort gjennom åpne vinduer eller lignende. Det antas at mesteparten av avfall havnet langs vegen var fordi det var bevisst kastet.

Norwaste og Hold Norge Rent har kartlagt forsøpling langs veg i Innlandet fylke. Her fra fylkesvei 240 på Hadeland. Foto: Norwaste

Det er også noen ting folk ikke vet, som for eksempel at matrester ikke bør kas tes ut av bilvinduet. I prosjektet ble det observert flere bananskall og epleskrot ter. Dette kastes gjerne ut av bilvindu i god tro siden det er organisk og kan brytes ned i naturen. Skall, epleskrotter og andre matrester kan derimot tiltrekke seg dyr. Dette kan øke påkjørselfare av dyr og skape farlige situasjoner og bør derfor ikke kastes langs bilveger.

Hva er kommunens ansvar og hvordan kan kommunen bidra til å redusere forsøpling langs veg?

Opprydding langs veg er regulert i foru rensningsloven § 36 (avfall langs offent lige veger m.v) og er et offentlig ansvar. Det brukes mye ressurser på å holde Norges veger rene for avfall. Kommunen har ansvar for de kommunale vegene, som utgjør 43 % av vegnettet i Norge. For de resterende vegen er det fylkeskom munen som har ansvar for fylkesveger og Statens Vegvesen som har ansvar for riks og europaveger. Forurensningsloven setter krav til at kommunen skal sørge for å sette ut og tømme avfallsbeholdere langs kommunale veger utenfor tett bygde strøk. I tilknytning til tømmingen har kommunen også ansvar for å foreta nødvendig opprydding langs vegens eiendomsgrenser. Mange kommuner løser dette med å gjennomføre en årlig opprydning, en vårrengjøring, gjerne før 17. mai. Noen kommuner har også valgt å dele ut oppgaven til frivillige foreninger eller organisasjoner.

Resultatet fra kartleggingen viser at 50 % av gjenstandene som forsøples er laget av plast. Dette er estimert til å utgjøre 6,5 tonn plast bare i Innlandet fylket hvert år. Det er allmenn kjent at plastforurensning fører til store miljø utfordringer. Å fortsette arbeidet med å fjerne plastsøppel er krevende, men er nå en viktig oppgave for å ha et rent og bærekraftig miljø. Holdningsskapende arbeid og tilrettelegging for å enklere kunne kaste avfall i avfallsbeholdere er tiltak som kan gi positiv effekt, men uan sett vil ikke disse tiltakene alene fjerne problemet med forsøpling. Vi må nok også i fremtiden plukke søppel.

Å rydde kan anses som et forebyggende arbeid i seg selv. Der det er rent og pent fra før vil det føre til en ubevisst barriere

Kolås fra Norwaste sorterer avfall funnet langs vei

og som kan hindre videre forsøpling. Et tiltak kommuner kan gjøre er derfor å øke frekvensen av rydding langs veger med mye forsøpling.

Mindre gjenstander som snus og sneip blir også ofte oversett ved ryddig noe som fører til at de hoper seg opp i natu ren. Disse gjenstandene er spesielt kre vende å rydde da de er mange, små og vanskelig å se. Ved å sette ekstra ressur ser på disse gjenstandene når det ryd des, kan kommunen sørge for at også disse fjernes fra naturen.

Et annet konkret tiltak kommuner kan gjøre er å sjekke hvordan forurensnings loven §35 følges opp i egen kommune. I paragrafen settes det krav til at bensin stasjoner, kiosker og lignende skal ha avfallsbeholdere i nærheten av salgsste det og ansvar for tømming og opprydding langs dette. Siden mye av avfallet som

ble funnet langs veg stammer fra slike utsalgssteder kan oppfølging av denne paragrafen føre til redusert forsøpling.

Ny produsentansvarsordning kan gi støtte til kommuner for opprydding av forsøpling

Miljødirektoratet oversendte til Klima og miljødirektoratet den 1. november sin anbefaling for videreutvikling av pro dusentansvaret i Norge. I denne er det skissert produsentenes medansvar for enkelte engangs plastprodukter som inngår i EU sitt engangsplastdirektiv (SUP-direktivet). Medansvaret inne bærer at produsentene skal finansiere kostnadene kommunen har for andelen engangsplastproduktene utgjør ved opp rydding av forsøplet avfall. Dette gjelder også for innsamling fra avfallsbeholdere i offentlig rom. Det foreslås at produsen tene får plikt til å etablere og knytte seg til et produsentansvarsselskap. Dette selskapet skal få ansvar om å beregne og kreve inn vederlag fra produsenter og utbetale støtten til kommunene.

I kartleggingen av forsøpling langs veg utgjorde engangsplast 7% i vekt og 22 % i antall av alt avfallet som ble funnet. Hadde man inkludert sneip og snus i dette hadde prosentdelen for antall vært betydelig utvidet, mens de er estimert til å ikke utgjøre særlig forskjell i vekt. Hvordan kostnadene skal beregnes og fordeles er det foreløpig ikke vurdert, men kommunene kan forvente økte midler til opprydding i offentlig rom når produsentansvaret blir innført. Hvorvidt dette vil gjelde for opprydding langs veg gjenstår også å se.

Prosentfordeling i vekt av alt avfallet funnet langs veg i prosjekt «på rett veg»

Anneli

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Vi må jobbe smartere – også

i 2023!

Sent i oktober gikk en fullsatt Jobb smartere-konferanse av stabelen i Trondheim. Årets konferanse hadde fokus på bærekraft i fremtidens byggdrift, renhold og byg geprosjekter. – Nå gleder vi oss til neste års konferanse i Bergen, forteller styreleder i NKF bygg og eiendom, Anne-Gunn Taraldsen Mesel.

oss til å ta fatt på arbeidet med å sette sammen et supert program til neste års konferanse.

Styrelederen i NKF bygg og eiendom, Anne-Gunn Tarald sen Mesel sitter igjen med et inntrykk av at fremtiden er fantastisk. – Det er mange muligheter i årene som kommer, forteller hun.

– Som konferansier Eirik Norman Hansen tok opp, så vet vi ikke hvordan vil jobbmarkedet ser ut om 10 – 15 år. Sann synligvis er det veldig annerledes enn det det er i dag, sier hun, og fortsetter:

Konferansen gikk for fulle hus, med 250 deltakere fra hele landet.

– Det er gøy å se at kommuner kommer og deler av sin kunnskap, og at vi i felleskap greier å skape arenaer for der vi kan dele både gode, og mindre gode, erfaringer, forteller prosjektleder i NKF, Julie Tollefsen.

– Det er også kommet mange gode tilbakemeldinger på årets utgave og innspill til neste års konferanse. Nå vi gleder

– Vi har store og mange utfordringer foran oss. Flere eldre, færre hender, et annet økonomisk handlingsrom og vi skal nå bærekraftsmålene. Når vi sammen deler på erfaringer og ideer om hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit, da skaper vi et godt fundament for fremtiden. Norske kommuner har et hav av kompetanse, som tar ansvar og står sammen. Norske kommuner er de fremste miljøagentene, forteller Taraldsen Mesel til Kommunalteknikk.

– Takk til programkomiteen, til innledere og ikke minst alle mine kollegaer fra hele landet som inspirerer. Jeg gleder meg til Jobb smartere 2023 i Bergen, avslutter hun.

Du kan allerede sikre deg plass på Jobb smartere 2023 i Bergen ved å gå til kurskalenderen på kommunalteknikk.no.

Styreleder i NKF bygg og eiendom, Anne-Gunn Taraldsen Mesel, åpnet konferansen i Trondheim. Foto: Kjell M. Jacobsen

Møteleder for fremtidens byggdrift og nestleder i NKF digital, Gunnar Slinning Østad (t.h.) sammen med Martin McGloin (t.v) og Tore H. Rismyhr fra Airthings. Foto: Gunnar Slinning Østad

Fullsatt sal, med 250 deltakere, under fellesdelen av konferansen. Foto: Sindre Haarr

Her er Sandnes kommune i gang med å fortelle om hvordan kommunen jobber med bærekraftsmålene. Foto: Sindre Haarr

Utstillere i kontakt med kommunene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Da IK Bygg ble født for 10 år siden, var fødselen tuftet på et behov for koordi nert rapportering på byggene våre. –Alle kommuner opplevde da, som nå, at staten kom løpende og etterspurte hvordan det stod til med byggene våre. Arbeidstilsynet, Branntilsynet, Helsedirektoratet og forsikringssel skapene, ja, det er noen, forteller ad ministrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

– Alle disse instansene mener mye om sitt område, og lite om de andres. De var også delvis er dårlig koordi nert og «stjal» av verdifull tid for både kommuner og brukere.

Kommunene fant fort ut at NKF kunne gjøre en forskjell. Istedenfor at alle skulle ha sine rapporter og skjemaer ble det laget ett felles system med opp daterte spørsmål og dette ble integrert med datidens FDVU-system. IK Bygg var født, og ble ganske fort en suksess.

– Vi hadde oppdaterte spørsmål og sjekklister, vi hadde data om bygge ne våre og vi kunne fortelle hvordan det stod til. Med suksessen vokste ambisjonene, både for NKF og for le verandøren som utviklet IK Bygg. De ønsket å lage et FDVU-system, spurte NKF pent om lov, og fikk ja. Men, det NKF ikke tenkte over den gangen, var at de andre FDVU-systemene som da var integrert til IK Bygg, ikke ønsket å opprettholde sine integrasjoner, for teller Kierulf.

– Istedenfor å ha alle kommuner som brukere av IK Bygg, satt NKF igjen med brukere av IK Bygg på internkon troll og IK Bygg som FDVU-system. For så vidt en bra løsning, men ikke bra for alle de andre medlemmene som hadde valgt andre løsninger, forkla rer NKF-direktøren.

I juni 2021 bestemt NKF seg for å en dre dette, og valgte med det å ikke forlenge avtalen med LAFT som utvi klingspartner av IK Bygg.

– Vi lanserer nå stolt den nye versjo nen av IK Bygg, som kan integreres til ditt FDVU-system. Alle de store le verandørene er med i vårt API-råd og har sagt ja til å støtte integrasjonen, men du må bestille den. Du må be stille IK Bygg fra NKF og integrasjonen fra din FDVU-leverandør. For de som bruker LAFT er integrasjonen allerede på plass, forteller Kierulf.

Spørsmålene holdes oppdatert Revisjonsrådet til IK Bygg består av myndigheter som sørger for at intern kontrollspørsmålene er oppdaterte og relevante.

– Eksempelvis skal det i tilknytning til of fentlige bygg være en avstand på 5 me ter mellom søppeldunk og bygget. Både bruker og eier får det samme spørsmå let hver for seg. Er det avvik mellom sva rene blir det varslet om, slik at man kan drive oppfølging, forteller Kierulf.

– Dette er naturligvis viktig for sik kerheten, men også dersom uhellet skulle være ute. Det viser seg at det finnes flere eksempler på at det har vært avkortning i forsikringssum på bakgrunn av for dårlig internkontroll.

Datagrunnlaget

– Det har vært viktig i prosessen med å revitalisere IK Bygg at kommunene skal eie sine egne data. Det kan fort bli veldig kostbart å eksportere sin egen rådata dersom man ikke står som juridisk eier av dem. Ved at man har kontroll på eierskapet skal det være mulig for kommunene å bytte FDVU-system, uten at man mister data på veien, forklarer hun.

Dataene som logges blir med tilbake til kommunene for benchmarking. Disse dataene er også interessante for statlige myndigheter og forsi kringsbransjen, forteller Kierulf og presiserer at FDVU-leverandørene må åpne for integrasjonen fra sin ende også.

Dette er det du får med nye IK Bygg

1. Oppdaterte spørsmål på intern kontroll av bygget, nå sortert etter bygningsdeltabellen (NS 3451). Spørsmålene er fortsatt katego risert i de syv kjente kategori ene. NKF kommer også med en anbefaling på når du setter TG 0 (bygningsdelen er ny) til TG3 (byg ningsdelen er stort behov for opp gradering)

2. En toveis-intergrasjon med FDVUsystemet. FDVU-systemet henter inn oppdaterte spørsmål, kom munen legger på byggnummer og får oppdaterte spørsmål for sjekklister i FDVU-systemet. Når kommunen har gjort en tilstands vurdering, eksporteres data til NKF-basen. Her kan du sammen ligne deg med andre kommuner og du kan se på nasjonale tall. Data her er sortert på byggtype og kommunetilhørighet.

3. Tilgang til en nasjonal database som NKF sammen med kommu nen skal utvikle videre. NKF ser på miljøregnskap ved å hente CO2forbruk av materiale som inngår i bygningsdelen (hentet fra BIMmodellen), data fra IK Bygg til Kos tra for å sikre korrekt oppdatering, og har dialog med mer strategiske verktøy som Multiconsult og Holte for å se hvordan vi kan sammen stille strategiske data med opera tive data for byggene våre.

Internkontroll – fra en tilleggsoppgave til noe vi gjør når vi jobber med forbedring og tilstand på byggene våre

Grevlingen & Co liker fjell og pukk

Vi nyter synet av fjellene, men vi liker også pukken de gir oss. Pukkstabilisering (tørrstabilisering) er en svært enkel måte å utbedre bærelag på. Har du en vei som trenger forsterkning før dekkelegging; har lav dekkelevetid eller som bare trenger en facelift? Tørrstabilisering kan være løsningen.

Ved tørrstabilisering kjøres pukken ut og blandes med det stedsegne veimateriale, valses og rettes. Altså gjenbruk på stedet.

Dette er den enkleste måten å forsterke og utbedre småveier på. Bærelag utbedret på denne måten kan legges utover høsten, så lenge det er frostfritt.

Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne. Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

GREVLINGEN & CO AS

Hvorfor tørrstabilisere?

• Det er miljøvennlig

• Naturressurser spares

• Det reduserer fremtidige vedlikeholdsbehov

• Det er svært effektivt

• Tredjepart berøres i svært liten grad

• Mer vei for pengene … fordi det er smart!

KURS OG KONFERANSER 2022-23

Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato Arrangement Sted Arrangør

DESEMBER

07.-08. Digital Kommunalteknikk (DIKT) tidl. IK-bygg Oslo/Digitalt NKF digital

2023

JANUAR

17. Hjertesoner Webinar NKF veg og park 23.-24. VEGJUS.no-konferansen Oslo NKF veg og park

FEBRUAR

08.-09. Tromsøkonferansen for plan og byggesak Tromsø/Digitalt NKF byggesak NKF plan og miljø 14. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Oslo NKF bygg og eiendom

APRIL 19.-20. Boliger for fremtiden Oslo/Digitalt NKF bygg og eiendom

JUNI 06.-07. Kommunevegdagene Skien/Digitalt NKF veg og park

SEPTEMBER

07.-08. Fagkonferansen for plan og byggesak Lillestrøm/Digitalt NKF byggesak NKF plan og miljø

OKTOBER 19.-20. Jobb Smartere Bergen/Digitalt NKF bygg og eiendom

VÅRE

VERKTØY www.ikbygg.no www.prosjekthjelper.no www.vegjus.no

AXFLOW A

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BASAL AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

BRØDRENE DAHL

Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no

HEIDENREICH AS

Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset

Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no

ØLEN BETONG AS

Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter

TENTEX AS

Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjo neringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring

ABB AS

Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87

E-post: va@no.abb.com www.abb.no

Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS

Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500

E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA

• Automatikk og elektro

• Skjermsystemer SCADA og DCS

• PLS-systemer og instrumentering

• Kommunikasjonsløsninger

• Rapport- og FDV-systemer for VA

• IIoT og skyløsninger

GUARD AUTOMATION AS

Skolmar 19, 3232 Sandefjord

33 48 84 00 www.guard.no

• Totalleverandør driftskontrollanlegg VA

• Systemer for trådløs datakommunikasjon

• Elektro og automasjon

• Database- og rapportsystemer

• Tavleproduksjon og instrumentering

• Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no

Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel

• Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer

• Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink

• Beslutningstøtte verktøy

• Egen tavleproduksjon

• Stor prosjektavdeling

• Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

ENDRESS + HAUSER AS

Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com

Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem

AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Alt innen VA

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60

E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjen nomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS

Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industri elt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulent tjenester, forstudier og utredninger.

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik

Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, contai nervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36

Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjø ring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS

Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommu nale renseanlegg.

Brann og beredskap

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdø rer og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Monte ring på forespørsel.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring

BRØDRENE MYHRE AS

Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting

SIGURD STAVE MASKIN AS

Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat

GLOMSRØD MASKIN AS

Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg

MGE-TEKNIKK AS

Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com

• Deponigassanlegg

• Fyrkjeleanlegg for gass

• Biobrenselanlegg

• Gassmotor

• Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater

COROMATIC AS

Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no

Komplett tilbud innen sikker strømforsy ning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter

A/S NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdø rer, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som mon terer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkon struksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold

AIWELL AS

Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS

Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no

REN-CONSULT AS

T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina

VIK ØRSTA AS

T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båt plasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter

FURNES JERNSTØPERI AS

Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

YARA NORGE AS

Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, Yara NutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner

IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com www.it-as.no

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no

Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

LEGIONELLA BEKJEMPELSE

APURGO AS +47 72 90 96 60 post@apurgo.no www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

Luktfjerning

CENTRIAIR AS +47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com

CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NOKA AS

Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer

METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358

Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere

BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no

Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Overvåking

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS

Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg

BANEFILTER AS

Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no

Banefilter leverer granulatfilter og spiller rensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og salt spredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS små maskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

FUGLESANGS AS

Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00

Fuglesangs leverer alt av pumper for drik kevann og slam. Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og redu serer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekum mer i betong.

GRUNDFOS NORGE AS

Grundfos Norge AS

Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester

FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert! Norges største totalleverandør av radontjenester. Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS

OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter

ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no

Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS

Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydrau lisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk

• Landskapsarkitektur

• Trafikk • Samferdsel

• Prosjektledelse • Avfall og renovasjon

• VVS • Elektro • Bygg og design

• Geoteknikk og ingeniørgeologi

• Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask., Kant-/gressklippere, brøyteutstyr

C. GRINDVOLD

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS

er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste –Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell

BRØDRENE DAHL AS

BD Samferdsel

Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no

Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Ef fektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter

STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS

Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler

KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda og Euro power strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring

ENTREPRENØRSERVICE AS

Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Ledende leverandør av tilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

TP MILJØTEKNIKK AS

Kniveveien 29, 3005 Drammen Tlf: 91705880

E-post: post@tilfluktsrom.no

Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom. Total levererandør av alle godkjente produkter. Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Vannbehandling

ALFSEN OG GUNDERSON AS

Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no

BIM NORWAY AS

Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com

Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjen nomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjø ring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS

Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com

Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksyste mer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS

HYDRO-ELEKTRIK AS

• Statiske miksere

•

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringspark - 4994 Aukland Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no Renseanlegg 5 - 1000 PE. Klaro renseanlegg

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS

Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no

AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hy dranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produk ter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS

N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER

Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

BRUNATA AS

Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

KEMIRA CHEMICALS AS

Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT)

Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann: – mengderegulatorer – nivåregulatorer/terskelsystemer – tilbakeslagsventiler – partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann – stengeventiler

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA)

Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

PAM NORGE

Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS

Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper

BEREMA AS

www.berema.no Importør og distributør av Honda vann pumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesial pumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasi tet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer

SCALEIT AS

Hovedkontor: Vestvollveien 30B –2019 Skedsmokorset

Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjul lastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS

Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS

Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com www.it-as.no Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Overløpsutslipp – Oversvømmelser – Fremmedvann

Bodø kommune ved VA avdelingen har installert en rekke partikkelavskillende tverroverløp med skum skjerm og mengderegulator. Det gir redusert foru rensning og god hydraulisk kontroll. Overløpene er prefabrikkert i GRP i Norge og konstruert med en kalibrert terskel, Fluidwing og nivåmåler. Dette gjør at en får målt mengde avløpsvann som går til utslipp.

Samtidig er det installert helårs nedbørmålere med oppvarmet kolbe og temperatursensor. Disse er del av et stort nettverk med nedbørmålere som leverer data til met.no over hele landet.

Data fra overløp og nedbørmålere overføres til regnbyge.no. Her vises nedbør, antall avlastninger, driftstid og mengde i overløp.

Kraftig regn over bebygde områder gir overvann som fyller sluk og drenssystemer. Dette blander seg med avløpsvann og strømmer under byens gater igjennom rør, kummer og pumpestasjoner til renseanlegg.

Fortetting i byområder og klimaendringer gir hyppigere overbelastning av rørnettet. Det fører til vannskader i bygninger og utslipp av avløpsvann via overløp til vassdrag og sjø.

Det er beregnet et enormt stort investeringsbehov for det kommunale overvann- og spillvannsnettet de neste tiårene. Dersom skader og ulemper skal forebygges krever det målrettet innsats.

Kunnskap og smarte løsninger vil redusere beho vet for å grave opp gater og legge nye rør. Det gir mindre ulemper for beboere og næringsliv, bedre miljø og bedre økonomi i hvert prosjekt.

Rosim leverer nedbør og vannføringsmålinger, bygger og kalibrerer avløpsnettmodeller. www.rosim.no

MFT leverer produkter knyttet til regulering og be handling av overvann og regnpåvirket avløpsvann. www.mft.no

Nedbørmålere og partikkelavskillende overløp i Bodø kommune

- VI BISTÅR MED KUNNSKAP OG SMARTE LØSNINGER