Kommunalteknikk #4-22

4-2022 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Hvorfor fungerer byggesak i Ringerike kommune?

Lanserer elæring om brøyting

Norges beste uterom

KUNSTIG INTELLIGENS LØSER DAGENS VANNUTFORDRINGER Optimalisering av renseanlegg, forbedre prosesser og redusere energiforbruk er viktigere enn noen gang. Xylem Treatment System Optimization (TSO) vil effektivisere, spare energi og innsatsmidler samt forbedre resultater, uten ny infrastruktur.

Xylem TSO bruker en Sense-Predict-Act metodikk som bruker sanntidsdata, modell og kunstig intelligens. Ved å bruke banebrytende kunstig intelligens og ekspertisen til operatører, kan en overholde utslippskrav til lavere kost.

Xylem TSO vil integrere historisk og sanntids SCADAdata, værdata etc. til å lage en digital tvilling som forutser driftsforhold, og bruker algoritmer for å anbefale optimal drift til enhver tid. Disse kraftige analyseverktøyene, gir informasjon for å gjøre beslutninger i sanntid og optimalisere prosessen.

Bygget for kontinuerlig læring - Vannstrømmen til anlegget varierer kontinuerlig Xylem TSO vil kontinuerlig optimalisere driften, uansett forhold.

En glassboks, ikke en svart boks - Digitale løsninger er ofte «svarte bokser», uten åpenhet til prosessene. Xylem TSO gir operatøren direkte innsikt i løsningen.

Både datainnsamling og analyse - Xylem TSO vil ikke bare integrere og samle inn data, men gi kunnskap. Xylems TSO er laget for integrering med eksisterende systemer og gir et bredt spekter av visualiseringer og analyser.

Vil du vite mer om fremtidens løsninger ta kontakt med magne.stokka@xylem.com eller besøke vår webside https://www.xylem.com/en-uk/brands/xylem-vue/

leder

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no nkf@kommunalteknikk.no 22 04 81 40 Tollbugata 8A, 0152 Oslo

ÅRSABONNEMENT kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.

ANNONSER Kjell M. Jacobsen annonser@kommunalteknikk.no 911 58 893 GRAFISK UTFORMING Pluss Design www.plussdesign.no lene.hannevig@plussdesign.no 99 64 88 82 TRYKK Prenta AS www.prenta.no

N VA

E MER K

E

T

Alle heier på digitalisering. Fra toppen av politikken til næringsliv og innbygger. Ofte kjenner nok vi i administrasjonen at vi blir “dritten i midten”, som ødelegger for den digitale drømmen.

Kanskje er dette enklere enn vi har gjort frem til nå. Vi vet jo behovene fra innbyggere og næringsliv; de ønsker seg mer tilgjengelige og Kirsti Kierulf, oversiktlige tjenester fra kommunen. I dag sier de fleste at de kjenner på Adm.dir, NKF forvirring, finner ikke frem og vet ikke helt hvor saken deres ble av. Flere kommuner er i god fart til å løse dette, og bruker teknologi som er utviklet for «min side», men i all for stor grad så ser vi nå digitale løsninger innen skole- og oppvekst og pleie- og omsorg. Her har KS og staten satt prioriteringer og bevilget midler, da får vi løsninger.

Men innenfor kommunaltekniske fag har vi fortsatt mye å gjøre. Ja, det stemmer at byggesøknader og byggesaksbehandling er blitt bedre, men det er fortsatt langt igjen. Oftere enn suksesshistoriene hører vi om saksbehandlingstider som ikke møter lov-krav, målere og sensorer som er plassert ut og ikke kommuniserer med hverken kommunen eller innbyggere og kraftselskaper, som insisterer på å sette opp egne smartlys-målere selv om de kan hente data om forbruk fra LED-lamper vi har satt inn som gatelys. Listen er lang og vår erfaring i NKF er at vi ikke har oversikt.

Det gjør vi noe med nå. 7.-8. desember har vi for første gang vår egen digitale konferanse.

På DIKT-konferansen skal vi konsentrere oss om digitalisering av kommunaltekniske tjenester. Vi håper dette blir årets viktigste møteplass på tvers av tjenenesteområdene vi har i NKF, og at mye av dette er tema også på nettverksmøter og andre konferanser. På årets DIKT-konferanse legger vi frem, for første gang, en analyse av bruk av digitale løsninger: IT i Praksis for kommunaltekniske tjenester. Sammen med Rambøll henter vi inn nå data fra dere og setter det sammen. Dermed vil vi etter 7. desember, faktisk vite hvordan det står til, og så kan vi jobbe herfra.

Gjennom ditt medlemskap i NKF skal du få kunnskap og verktøy som gjør deg til en Digital Mester. Vi har i år løftet IK Bygg til å bli en tjeneste for internkontroll av bygg og eiendom som du kan integrere til ditt FDVU-system. Bytter du system, kan vi ta vare på data for deg og ta det med inn i det nye systemet. Prosjekthjelper er samlingen av beste praksis-dokumenter for anskaffelser og følger prosessen som regulert i norske standarder for anskaffelser. Løsningen ligger på en Microsoft-plattform, da er det enklere å laste opp og ned dokumenter du bruker når du samler inn behovsinformasjon, setter det sammen som politisk underlag og til slutt har en spesifikasjon som du legger ut på Doffin. Rundt IK Bygg og Prosjekthjelper har vi en styringsmodell med brukerråd, som er dere, revisjonsråd, hvor vi har med de rette statlige myndighetene som forvalter lov og forskrifter som angår oss og et API-råd, hvor vi samler leverandørene. Det er viktig for oss at alle blir hørt, og innholdet er så oppdatert som overhodet mulig opp mot gjeldende lov og forskrift.

Men en Digital Mester har tilgang til mer enn verktøy, hun har tilegnet seg kompetanse gjennom kurs og praktisk erfaring. Vi jobber derfor med et eLærings-tilbud hvor du kan lage din egen plan for hvordan du skal bli en Mester. Ønsker du bare å ta enkelt kurs, er selvfølgelig også dette mulig.

Vi må digitalisere fort og effektivt. Vi må ha kontroll på at data vi samler inn og sørge for at disse kan brukes på tvers. Vi må sikre at når nye krav kommer, som for eksempel miljøregnskap, har NKF en mening, og tar frem løsninger for alle medlemmer som samsnakker med de statlige løsningene. Sist, men ikke minst, må vi sikre at vi har rett kompetanse til folkene våre.

NKF er din organisasjon for deg. Vi skal sammen jobbe for at din digitale hverdag blir bedre som medlem i NKF. Jeg håper jeg ser mange av dere på DIKT-konferansen 7.-8. Desember.

REDAKSJON 115. årgang Redaktør: Sindre Haarr Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428

S

Skal vi lykkes med digitalisering – må vi ha en plan

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i hht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x DENNE UTGAVE Utgivelsesdato: 1. desember NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 8. mars Annonsefrist: 8. mars Utgivelsesdato: 31. mars FORSIDEBILDER Øverst: Sindre Haarr Nederst til venstre: Telemark kompetanse Nederst til høyre: Nils Petter Dale

kommunal

teknikk

Pumpestasjon med tørroppstilte pumper AxFlow produserer og leverer komplette pumpestasjoner med selvsugende pumpe- aggregater. Moderne produksjonsutstyr gjør det mulig å levere kundespesifikke løsninger til rimelig pris og med rask levering. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 7

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

28.01.2019 13:51:36

3

— Byggherrer og entreprenører bør velge grossister som kan levere «alt» Stadig flere anbud vekter klima- og miljøkrav – og vektingen blir stadig større. Nå maner Morten Østebø , markedssjef for VA i Ahlsell, til at det i større grad velges én grossist til alle faser av byggog anleggsprosjekter. Målet er mer effektiv logistikk og dermed lavere utslipp.

For Ahlsell har det vært viktig å gjøre bærekraft til handlekraft. I bunn ligger miljøhensyn, men også en tanke om at handlekraft på bærekraft betyr konkurransekraft for kundene.

— Staten og kommunene går i front på vekting av miljø- og klimahensyn i anbudene sine. De private entreprenørene ser ut til å ha viljen til å følge opp. Disse kravene kommer nå i større grad, og det er viktig at man er med på denne utviklingen for fremtiden. Vi arbeider for at våre kunder skal ha stor konkurransekraft på anbud der miljø og klima blir vektet, innleder Østebø.

Kuttet utslipp på varetransport Han viser blant annet til Ahlsells storstilte utslippskutt på varetransport ut til kunder, hvor målet om 70% kutt innen utgangen av 2021, ble nådd. Innen 2023 skal tilnærmet alle utslippene være borte. At kundene øker konkurransekraften på grunn av utslippskuttene har allerede vist seg flere ganger, blant annet på Klosterenga i Oslo.

— Da Braathen Landskapsentreprenør ble valgt av Oslo Kommune til å oppgradere Klosterenga Park var det helt sentralt at

Braathen kan drive en utslippsfri byggeplass.

Med oss på laget fikk de også utslippsfri levering av varer Ahlsell kan levere gjennom hele byggeprosjektet Østebø sier at utslippsfri levering har kommet for å bli. Samtidig peker han på at klimaregnskapet til byggeplassen kan påvirkes i enda større grad om grossisten som velges har et helhetlig tilbud, som oppfyller et slikt krav.

— I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.

— Nå er også BREEAM-NOR 3.0 kommet, og der blir transport vektet tyngre. Vi er klare til å levere på disse kravene, så da håper vi byggherrer og entreprenører er klare til å velge grossister som kan levere uten transportutslipp gjennom hele byggeprosessen, avslutter Østebø.

Nysgjerrig på Ahlsells arbeid med bærekraft?

Gå til ahlsell.no/om-ahlsell/barekraft/ eller kontakt:

Ahlsells første levering med elektrisk lastebil til Braathen Landskapsentreprenør sin byggeplass i Oslo.

Elisa Gasperini Leder bærekraft og samfunnsansvar +47 91 19 92 76 | elisa.gasperini@ahlsell.no

”I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.”

Morten Østebø Markedssjef for VA i Ahlsell

innhold 4 – 2022

20

26

14

«Det er ingen utdanning som gjør deg til byråkrat i kommunen, men utfordringene og mulighetene man har i jobben gjør det veldig spennende.»

Karl-Håkon Farstad Eriksen Veirådgiver Molde kommune

6 Strømstøtte: Veilederen til NVE er nå endret 8 Fremtidens byggeprosjekt-møte i Ålesund 10 Nye Prosjekthjelper er klar!

12 NKF lanserer foreningens første eLæringskurs: Introduksjon til vinterbrøyting 14 En aldersvennlig utvikling 16 Hvorfor fungerer byggesaksavdelingen i Ringerike kommune?

20 Samarbeid for å nå målene: Planners of the world, unite!

24 Endring av TEK og VTEK 26 Rådgir veiavdelingen fra hjemmekontor 28 Hurra for Malvin Bjorøy 30 Norges beste drikkevann 2023 34 – Vil lære av trebru-gjennomgangen 36 Hva er taksonomi, og hvorfor skal du bry deg?

38 Norges beste uterom 40 Kan PropTech stanse forfallet?

42 Overraskende mye avfall forsøples langs bilveger 44 Vi må jobbe smartere – også i 2023!

46 Nye IK Bygg 48 Kurs og konferanser 2022-23 49 Leverandørguide

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå

Leverandør av måleinstrumenter til norsk industri i mer enn 40 år www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

5

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Veilederen til NVE er nå oppdatert. Illustrasjonsbilde: pexels.com

Strømstøtte: Veilederen til NVE er nå endret Etter noen måneder med forvirring er nå veilederen til NVE om strømstøtte på hytta oppdatert. – Håper at dette vil lette på trykket av henvendelser hos medlemmene våre, sier rådgiver i NKF byggesak, Jon Adler Torp.

NKF tok i august opp at veiledningen til NVE om strømstøtte på hytta var misvisende.

Etter at saken har blitt tatt opp både av NRK og hos KDD har veilederen nå blitt oppdatert: Er det mulig å få strømstøtte på hytta?

(Oppdatert 30.09) Nei. Ordningen gjelder for husholdninger, ikke fritidsboliger eller næring. Ved tvil skal man legge informasjon som fremgår av matrikkelen til grunn.

For å kunne bruke en fritidsbolig som bolig, må du søke kommunen om bruks-

6

endringstillatelse etter plan- og bygningsloven. I mange kommuner kan det også være nødvendig å søke om dispensasjon fra plan. For å få strømstøtte, må du kunne dokumentere at kommunen har gitt en slik tillatelse. Denne dokumentasjonen må legges frem for nettselskapet. Du må selv ta kontakt med nettselskapet for å få støtte.

– Vi er glade for at veilederen nå er oppdatert, og håper at dette vil lette på trykket av henvendelser hos medlemmene våre, sier rådgiver i NKF byggesak, Jon Adler Torp.

Rådgiver for NKF byggesak, Jon Adler Torp, er glad for at veilederen til NVE nå er oppdatert. Foto: Chris Caspersen

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Rask levering til kommuner over hele Norge Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Sykkeltak Modell Vingen 8-10 sykler

Sykkelparkering Enkel med tak – 20 Sykler

kr 77 500

eks. mva. kr 62 000

kr 131 000

eks. mva. kr 104 800

Kan forlenges med moduler a 10 sykler.

Støpes ned eller boltes fast.

Kan forlenges med moduler a 10 sykler.

Støpes ned eller boltes fast.

Sykkeltak BMV 10 plasser

kr 34 950

eks. mva. kr 27 960

Kan forlenges med moduler a 5 sykler. Boltes fast.

Bestill på nett eller telefon 66917320!

Sommerbutikken AS, Stormåsan 16, 1540 Vestby, tel: 66917320, epost: post@sommerbutikken.no

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

7

Iren M. Lundby Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no

Nettverksgruppen med seniorrådgiver i NKF, Iren M. Lundby, i forgrunnen.

Foto: Iren M. Lundby Her fra befaring. Foto: Iren M. Lundby

Fremtidens byggeprosjekt-møte i Ålesund 5. og 6. september ble det gjennomført et fysisk nettverksmøte i det nystartede nettverket Fremtidens byggeprosjekter. Her fikk deltakere fra hele landet blant annet testet VR-befaring.

V

ertskap var Ålesund kommune, ved Ålesund kommunale eigedom KF (ÅKE). Morten Sloth-Fjordside hadde satt sammen et spennende program, og deltagerne gjennomførte befaringer på utvalgte

8

byggeprosjekter. På nettverksmøte stilte representanter fra Alta, Levanger, Stad og Ålesund kommuner.

tert Smart city lab – digital tvilling, samt testet både VR-lab og VR-befaring på Emblem skole.

Deltagerne fikk blant annet besøke Ålesund kunnskapspark hvor vi fikk presen-

Det ble deretter gjennomført fysiske befaringer på kommunens nyeste pro-

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Fra VR-befaring og caven. Foto: Iren M. Lundby

sjekter, slik som Emblem skole, Småhus (robustboliger), og Kolvikbakken ungdomsskole. Ålesund viste seg fra sin beste side, med nydelig vær.

Nettverket fikk også en presentasjon om kommunens prosjekt Fossilfri bygge­

plass – Brisingstubben, og det ble tid til historietime med påfølgende byvandring i Ålesund ved ÅKEs Gunnar Leira.

Dersom du ønsker mer informasjon om nettverket, så ta gjerne kontakt med meg.

Stor takk til Ålesund kommune ved Ålesund kommnunale eiendom (ÅKE) med Morten Sloth-Fjordside, i spissen.

Totalleverandør av trafikkmateriell Samferdsel

Sjekk oss ut på www.bdsamferdsel.no

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

9

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Om NKF prosjekthjelper Verktøyet er utviklet for NKFs medlemmer i samarbeid med storbyene, Husbanken, Bygg21 og Boligprodusentenes forening. NKF Prosjekthjelper tilbys eksklusivt til kommuner og kommunale foretak og samler fortløpende beste praksis fra norske kommuner og erfaringstall fra deres anskaffelser.

Nye Prosjekthjelper er klar!

Det har vært litt stille fra NKF om Prosjekthjelper i det siste. Men i kulissene har det blitt jobbet med å gjøre verktøyet bedre for brukerne – blant annet ved å løfte verktøyet over på Microsoft-teknologi.

– Vi ønsker at dette skal være et 85%-verktøy, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

Med det mener Kierulf at Prosjekthjelper fra NKF skal bistå kommuner med alle grunnlagsdokumentene (formåls-/ funksjonsbeskrivelser) slik at kommunen kan stille riktige krav til den nye skolen, barnehagen, omsorgsbygget eller kommunale boligen. Det kommunen må ta stilling til, er størrelsen på bygget og hva kravspesifikasjonen skal inneholde.

– Hemsedal kommune er i gang med siste kvalitetssikring i NKF Prosjekthjelper. Deres bidrag er uvurderlig i videre utvikling av verktøyet, forklarer Kierulf.

I tillegg viser Kierulf til at Bærum kommune nå har satt som krav i sin siste utlysning at NKFs standard for boliggruppe 1 fra Prosjekthjelper skal benyttes.

Bistand til å lage formåls- og funksjonsbeskrivelser for bygg skal kunne spare kommuner for store summer og samtidig skape forutsigbarhet for bransjen.

– I tillegg skal Prosjekthjelper gjøre at det blir riktig første gangen og at kommunen eier sin egen dokumentasjon i etterkant. Verktøyet gir god kontroll

10

og støtte i alle steg i anskaffelsesprosessen, inkludert å legge til rette for samhandling og medvirkning, forklarer Kierulf.

Prosjekthjelper er bygget på fasenormen «neste steg» fra Bygg21. Neste Steg er et rammeverk som beskriver byggets kjerneprosesser i alle steg. Stegene er en felles referanse for steginndeling av byggeprosjekter som skaper et effektivt, felles språk for bransjen.

Mellom hvert steg må beslutninger tas, og korrekt informasjon overleveres til neste steg i byggeprosessen. Neste steg inngår nå i SN/K 371.

NKF Prosjekthjelper tar for seg steg 1-4, altså til og med gjennomføring av konkurransen og overlevering av ferdig bygg med evaluering. Per i dag tilbys maler for skoler, barnehager, sykehjem, omsorgs- og utleieboliger, samt brannstasjon. I tillegg er flere maler på trappene.

Verktøyet er nå lansert i ny drakt og NKF gleder seg til å vise det frem.

– Skal din kommune starte med et nytt prosjekt, vil det være en super anledning til å starte dette i den nye versjonen av NKF Prosjekthjelper, avslutter Kierulf.

NKF Prosjekthjelper er et fleksibelt og ressursbesparende verktøy. NKF anslår at den vil kunne redusere prosjekteringstiden med 3-6 måneder, samt redusere prosjekteringskostnader betydelig, avhengig av størrelse på byggeprosjektet og entreprise.

Ved å bruke dette verktøyet vil du på en effektiv og rimelig måte kunne utarbeide anskaffelsesunderlag for formålsbygg og boliger. Verktøyet kan brukes av alle som skal bygge, både i små og store kommuner.

Stegene i Prosjekthjelper følger SN/K 371, og dokumentene blir kommunens egne i Microsoft-format og kan deles til andre vektøy, som for eksempel Doffin. Det gis også veiledning i kontraktsform for anskaffelsen.

Ved registrering inngår kommunen et abonnement som gir fri bruk av verktøyet, enten det gjelder planog prosjekteringsarbeid for boliger, barnehager, skoler, sykehjem og brannstasjoner. Flere typer formålsbygg lanseres fortløpende og vil inngå i abonnementet.

Administrator for kommunen registrerer seg, og får etter godkjenning, adgang til administrator-panelet, mulighet til å opprette egen bruker med passord, samt gi tilganger i egen organisasjon og til alle involverte i byggeprosjektet. Pilotbrukere har god erfaring med bruk av verktøyet som en del av medvirkningsprosessen.

Se www.prosjekthjelper.no for mer info

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Luktreduksjonsløsninger for renseanlegg, avfall og biogass Centriair tilbyr teknologisk markedsledende løsninger lukt og luftrensing i industrielle prosesser.

Våre løsninger er gjennomprøvde både mht til miljøfotavtrykk og økonomi. Normalt har våre løsninger høyere rensegrad og lavere energiforbruk en konkurrerende løsninger på markedet.

Vårt mål er alltid å tilby den beste løsningen, både teknisk og kommersielt for luktreduksjon/ luftrensing for våre kunder. Vi oppnår dette ved å hele tiden optimalisere våre løsninger og ved utvikling av nye løsninger i tett samarbeid med forskningsinstitutter, industrien og våre kunder.

Ta kontakt om du ønsker bistand og råd rundt luktutslipp og løsninger!

Floodmyrvegen 14, 3946 Porsgrunn Tlf +47 404 00 520 / info@centriair.com www.centriair.com

Iren M. Lundby Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no

Skjermdump: NKF / Telemark kompetanse

NKF lanserer foreningens første eLæringskurs:

Introduksjon til vinterbrøyting NKF har siden august jobbet sammen med Bodø, Tromsø og Sandnes kommune for å lage et e-læringskurs. Bodø kommune har vært initiativtager. Prosjektgruppa har bestått av medlemmer fra Bodø, Tromsø, og Sandnes kommuner med bistand fra Lillehammer kommune. Sammen har vi laget det første e-læringskurset i foreningen.

Temaet for kurset er snøbrøyting, og målgruppen er i første omgang kommunens egne ansatte brøytesjåfører.

Formålet Målet med kurset er å sette fokus og øke statusen på det viktige arbeidet som den enkelte brøytesjåfør gjør for å holde samfunnet i gang. Et annet mål er å redusere antallet og omfanget av brøyteskader.

12

E-læringskurset består av tre moduler; 1 «Rollen som brøytesjåfør», 2 «Trafikksikker brøyting» og 3 «HMS for brøytere».

Gjennomføring av kurset Kurset kan gjennomføres av den enkelte på egen hånd. Det er lagt opp til tester som må gjennomføres etter hver modul, og her må den enkelte ha 80 % riktig svar for å kunne gå videre til

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

neste modul i kurset. Det er anslått at det vil ta om lag 45 minutter å gjennomføre hele kurset. Når alle de tre modulene er gjennomført, og de tre testene er fullført med minst 80 % riktige svar, vil det automatisk bli sendt et kursbevis til deltagerens e-postadresse.

Alternativt kan kurset gjennomføres ved felles gjennomgang, hvor det legges opp til refleksjon og diskusjoner i fellesskap. Kurset i sin helhet kan også gjennomgås i felles (personal)møte, og gi et godt grunnlag for å diskutere holdninger, sikkerhet, brøytesjåførens rolle o.l. Da kan leder lage case-oppgaver om temaene som ansatte kan jobbe med i grupper, eller legge til rette for å utveksle erfaringer i grupper om f.eks. hvordan møte publikum, håndtere klager, gjøre ting gjennom dagen som tar vare på helsa og liknende.

En individuell gjennomgang av kurset kan selvsagt følges opp med et fellesmøte hvor refleksjonsoppgavene i kurset diskuteres i fellesskap.

Har vært med å utvilke kurset: F.v: Harry Jakobsen (Bodø kommune), Terje Holten (Bodø kommune), Leif Harald Pedersen (Tromsø kommune) og John Olav Haraldsen (Sandnes kommune). Foto: Bodø, Tromsø og Sandnes kommuner.

Tilgang og benyttelse av e-læringskurset E-læringskurset (piloten) er gratis for medlemmer av NKF å benytte seg av.

Det tilbys som en medlemsfordel Kurset inngår i medlemsavgiften til nettverk i NKF.

Det digitalte brøytekurset ligger på NKF Læring. Gå inn på kommunalteknikk.no for å ta kurset.

Skjermdump: NKF / Telemark kompetanse

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

13

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

To tyske turister hadde satt seg på huskene i Myntegata i Oslo. Foto: Sindre Haarr

En aldersvennlig utvikling Norsk Kommunalteknisk Forening har inngått samarbeid med Senteret for et Aldersvennlig Norge for å løfte aldersvennlig samfunnsbygging og -tilpasning. Anne Berit Rafoss er prosjektleder ved senteret og mener at medvirkning har et større gevinstpotensial enn mange tror. – Inkludering og medvirkning er ikke alltid like lett.

Det er en krevende investering, men gjør man det riktig vil investeringen gi avkastning.

V

i møter Rafoss ved Myntegata i Oslo. Myntegata er et av prosjektene som trekkes frem som eksempel innen aldersvennlig utvikling.

Her er det satt opp husker, for alle aldre, som et ledd i å skape et mer inkluderende miljø. Medvirkning sammen med eldre har vært sentralt i utvikling av Oslo som en mer aldersvennlig by.

Prosjektleder Rafoss påpeker at endring i både demografi og økonomi ligger til grunn for den krevende omstillingen vi nå må gjennom.

14

– Vi dytter aldersvennlighet foran oss, men har vi egentlig råd til å la være? Det er menneskelig å ikke ville tenke på at man skal bli gammel, men med den demografiske og økonomiske utviklingen vi ser nå, må man ta tak, forteller hun.

ninger for de samme pengene over tid, forklarer Rafoss.

Avkastning på involvering – Dersom man klarer å legge opp til mer dialog med innbyggerne og faktisk testing av produkter og løsninger, gjennom for eksempel befaringer, tror jeg man ender opp med enda bedre løs-

– For å få til de verdifulle og konstruktive samtalene trenger man flere former for involvering. Inkludering er en krevende investering, men kan fort gi avkastning, forteller hun.

Rafoss er overbevist om at dersom man utvikler for barn og unge ekskluderer man eldre, utvikler man for eldre, så inkluderer man alle.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Forventningsavklaring og lavt­ hengende frukt Men gode medvirkningsprosesser er vanskelig. Dersom man skal få faktiske resultater er man nødt til å justere forventningene til deltakerne.

– Større område- og transformasjonsprosjekter tar tid. Men lavterskeltiltakene viser at det faktisk skjer noe. «Benkeforslag» som de hadde i Tysvær kommune er et godt eksempel på involvering som bygger tillit.

Folkemøter er ofte brukt som medvirkningsprosess, og det er en god måte å få ut informasjon til mange, men Rafoss tror ikke et folkemøte er nok alene for å få de gode innspillene, selv om det oppfyller kravene i plan- og bygningsloven.

Tysvær kommune fikk med «benkeforslag» inn over 50 forslag til hvor kommunen skulle sette opp nye benker.

– Det er også lett å være litt redd for tilbakemeldingene man får i forbindelse med medvirkning, i for eksempel et folkemøte. Rafoss forteller om at mange opplever å male seg litt opp i et medvirkningshjørne, ved at man ikke legger klare nok føringer for hva man ønsker å få til med prosessen.

Rafoss forteller at det å få de involverte til å forstå hvordan dette samarbeidet skal fungere, og hva de kan bidra med er viktig. – Tydelig informasjon og rammer for planene må fungere som rettesnor for dialog med innbyggerne.

Rafoss mener at det også er viktig at man får gjennomført noen tiltak relativt kjapt.

Morgendagens eldre Rafoss påpeker at medvirkning kan gi innsikt som overlever både endringer i administrasjon og politisk ledelse.

– Man får innspill på hva innbyggerne faktisk ønsker og trenger i utviklingen av sitt lokalmiljø. Man kan med gode prosesser legge lengre planer for utvikling.

Denne innsikten gir også mer effekt for de samme kronene. Når man har innsikten, så har man også flere verktøy og bedre forslag til løsninger.

– Det er også da viktig at man får tak i morgendagens eldre i tillegg til de som er voksne i dag.

Anne Berit Rafoss er prosjektleder ved Senteret for et Aldersvennlig Norge. Foto: KS

henger tett sammen, men aldersvennlighet er en mer helhetlig tilnærming.

Aldersvennlighet skal ta høyde for det fysiske, det sosiale og det kulturelle, forteller hun.

Rafoss mener at hvis man tar universell utforming og lokal kunnskap, og kombinerer dette med gode medvirkningsprosesser, så legger man til rette for aldersvennlig utvikling.

Universell utforming og aldersvennlighet henger tett sammen – Tilgjengelighet og aldersvennlighet

Brimer høydebasseng

-

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

15

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Arne Hellum er leder for byggesak i Ringerike kommune. Foto: Sindre Haarr

Hvorfor fungerer byggesaksavdelingen i Ringerike kommune?

I juni setter jeg meg i bilen og tar en tur til Ringerike kommune for å treffe min tidligere kollega i NKF, Fridtjof Denneche, som nå er leder for enhet for miljø- og arealforvaltning i kommunen. Planen var å treffe medlemmer og samtidig få en oppdatering på hvordan det står til med Fridtjof. Jeg blir vist rundt i alle tre etasjene til enheten og møter alle de fine folkene som holder hjulene i gang i kommunen.

M

ot slutten av besøket blir jeg tatt med inn på kontoret til byggesaksavdelingen.

Lite visste jeg at en av de ekte legendene innen norsk kommunalteknikk, leder byggesakskontoret i Ringerike.

Møt Arne Hellum.

For en som er glad i statistikk danner

16

det seg en umiddelbar forkjærlighet for 62 år gamle Hellum. Han har blant annet oversikten over behandlede saker og inntekter hengende på veggen. Jeg skjønner at jeg er frelst er når Arne drar frem plansjer i A1 format, der han har diverse statistikker han har ført opp gjennom årene. Hvor mange fisk de har dratt opp på hytta siden midt på 70-tallet. Hvor mange og lange løpetu-

rer han har hatt, siden han var konfirmant. Flippoveren tilhører et lystig foredrag Arne holder i godt selskap, hvis man spør pent.

Arne har jobbet 25 år i byggesaksavdelingen i kommunen. 20 av disse som leder. Han har med andre ord hatt anledning til å opparbeide både statistikk og erfaring innen byggesak.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Hønefoss i Ringerike kommune. Foto: Sindre Haarr

Jeg vil vite mer om Arne, så jeg spør pent om han kunne tenke seg å skrive om hvordan de drifter byggesaksavdelingen i Ringerike. Arne henter umiddelbart opp to forskjellige foredrag han har holdt om temaet, som han printer ut til meg. Fridtjof opplyser meg om at Arne er den eneste som ikke må legitimere

seg ved printeren i kommunen, noe som kontoret hans bærer preg av. Det om lag 10 kvadratmeter store kontoret inneholder permer fra vegg til tak. 25 år med byggesak.

Jeg spør ærbødigst om han også vil sende meg foredragene på e-post, og

får dem på e-post. Men; i tro Arne-ånd har jeg tatt vare på de dobbeltsidige utskriftene jeg fikk av Arne den dagen.

Dette er oppsummeringen av hvordan Arne og Ringerike kommune driver en effektiv byggesaksavdeling.

Tidligere rådgiver i NKF, Fridtjof Denneche, er nå leder for miljø- og arealforvaltning. Foto: Sindre Haarr

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

17

4

4 Dette er byggesaksavdelingen i Ringerike kommune Ringerike har drøyt 30 000 innbyggere, og består av Hønefoss og tettsteder som Hallingby, Sokna og Tyristrand.

Ringerike er en markakommune, og i kommunen finnes omtrent 925 av de vel 3 000 hyttene innenfor området der Markaloven gjelder.

De fleste hyttene i kommunen bygges på Vikerfjell, nord-vest i kommunen.

Ringerike har store LNF-områder, og om lag halvparten av byggesakene som kommunen håndterer ligger i uregulert område.

Arne Hellum har satt opp 14 temaer om hvordan byggesaksavdelingen i kommunen jobber, og hva de gjør som virker.

Teamarbeid For fire år siden gikk de 12 ansatte i byggesaksavdelingen over til å jobbe i team. I oppstarten med team ble det laget en alfabetisk oversikt over ulike fagområder, 65 i tallet. Ansatte og fagområder er ført opp i et regneark, og én ansatt blir oppført som «fagansvarlig» for hvert fagområde.

I stedet for at sakene havner hos avdelingsleder Hellum først, havner nå 50 % av sakene som kommer til dokumentsenteret, hos lederen for det aktuelle teamet.

Blant fagområdene finner vi blant annet: • Fradelingssaker • Utslippssaker • Bruksendringer • Piperehabiliteringer • Heiser og trappeheiser • Melding om tiltak som er unntatt søknadsplikt • Ulovlighetsoppfølging • Strandsonesaker Fag-teamene i kommunen jobber i hovedsak selvstendig og avholder møter, lager rutiner og gjennomfører prosjekter.

18

Arne Hellum viser frem statisikkforedraget sitt. Foto: Sindre Haarr

Jurister Inntil for seks år siden hadde det aldri jobbet jurister på byggesaksavdelingen i Ringerike. Nå tar juristene i avdelingen de fleste klagesaker, strandsonesaker og ulovligheter. Potensielle ulovligheter føres opp i en oversikt og kategoriseres etter alvorlighetsgrad. Økt bemanning Ved å tilpasse gebyrinntektene i kommunen har avdelingen skaffet seg hand-

lingsrom til å bemanne opp. Fra fire saksbehandlere for 15 år siden til 12.

Gjennom selvkost har også kommunen hatt anledning til å skanne hele byggesaksarkivet.

Introduksjonsopplegg Nyansatte i etaten får et grundig introduksjonsopplegg. De blir satt i kontakt med kolleger internt og i andre etater for å bygge et basisnettverk og får i tillegg tildelt en fadder.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Kommunen har også hatt et eget utviklingsprosjekt for ansettelser/introduksjon, der det har blitt laget diverse rutiner, maler og informasjonsskriv. I tillegg gjennomføres det oppfølgingssamtaler med alle nyansatte etter 1, 3 og 5 måneder.

Kort saksbehandlingstid Kommunen satset hardt over tid på å komme a jour med åpne saker, inkludert dispensasjoner. For 9 år siden hadde de for første gang ingen gamle saker som ødela gjennomsnittet og hadde i 2013 en saksbehandlingstid på bare 9 dager. Siden den gang har Ringerike ligget mellom 9 og 15 dager i gjennomsnitt.

Dette gjør at kundene sitter igjen med et positivt inntrykk av en rask og fremoverlent kommune. Den korte saksbehandlingstiden gjør at man unngår en negativ spiral og gjør at man slipper å sende unødvendige midlertidige svar og besvare purringer.

Arbeidsmiljø Byggesaksavdelingen er samlokalisert med landbruk, oppmåling og regulering. De har en egen huskomité som ordner avslutninger, bedriftsbesøk, turer og annet. I tillegg har de et husorkester, som avdelingsleder Hellum selv leder. Der lages det sang til alle som fyller rundt år.

Kommunen har også hatt bransjedager som har gitt ansatte i kommunene anledning til å fortelle om det de er opptatt av.

Hellum mener at det er viktig å by på seg selv, fokusere på positive tilbakemeldinger og huske at alle gjør feil av og til. Det er hvordan man retter opp i feilene som betyr noe.

Byggesaksavdelingen har hver tirsdag avdelingsmøter der diskusjoner forberedes og informasjon deles ut. Dette ut fra en møtemal med faste temaer.

Annen hver måned har alle ansatte en 15 minutters prat med Hellum på tomannshånd om arbeidssituasjonen til den enkelte. Disse samtalene oppsummeres i felleskap av avdelingslederen.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Planprosesser Byggesaksavdelingen er aktive i planprosessene, og spesielt kommuneplanen. En gang i måneden avholdes internt oppstartsmøte i kommunen.

Inntil fire planinitiativ tilsendes alle involverte minst en uke i forkant, og det gis skiftelige innspill på initiativene i forkant eller i etterkant av møtet.

Eiendomsskatt For 13 år siden ble det i Ringerike taksert eiendomsskatt. I den forbindelse ble det tatt to bilder av alle bygninger i matrikkelen over 15 m2 BRA, og bygningens bruksareal ble beregnet. Dette er til stor hjelp for byggesaksavdelingen i det daglige.

Registrering av bevaringsverdig bebyggelse Gamle bygninger i Hønefoss er registrert av Jo Sellæg, en ekspert innen bygningsvern. De detaljerte registreringene er til god hjelp i saker som omhandler verneverdig bebyggelse. Sellæg har skrevet boka Hus i Hønefoss som er til informasjon og praktisk nytte.

Protokoller gir oversikt Avdelingen fører vedtak, tilsyn, ferdigattester og så videre inn i et regneark.

Dette regnearket fungerer som protokoll og gir god oversikt for å kunne følge opp blant annet gebyrinntekter, KOSTRArapportering og saksbehandlingstid.

Brukeren i fokus Internt i kommunen snakker de mye om holdninger og om hvordan de skal gi besøkende et godt førsteinntrykk. Kundene snakkes opp gjennom mantraet folk er reale i bygda vår.

I samtaler med kunder om byggeplaner har byggesaksavdelingen et klart mål om å være konstruktive og medvirke slik at byggeplanene deres får en best mulig håndtering, samtidig som man er tydelig på hva som eventuelt taler mot prosjektet.

først, korte setninger, avsnittsoverskrifter og tydelige kulepunkter er noen av ledetrådene byggesaksavdelingen har i kommunikasjon med kundene sine.

Tilsyn Fra at alle i avdelingen tidligere førte tilsyn med enkelte av sakene sine, har Ringerike de siste fire årene hatt et eget tilsynsteam for byggesaker.

Flom/skred Planavdelingen i kommunen har ansatt en egen geolog som jobber tett sammen med byggesaksavdelingen. Kvikkleireproblematikk og flomutfordringer er aktuelle problemer i Hønefoss, både i plan- og byggesaker.

Kommuneplanen har bestemmelser som setter krav til geoteknisk vurdering og sikringstiltak mot flom.

Annet De siste årene har byggesaksavdelingen hatt sommervikarer som alle har startet etter at de har vært ferdige med tredjeåret på arkitektur- eller jusutdanningen.

Alle sommervikarer blir opplært i vanlig byggesaksbehandling, og to av dem har fortsatt i jobben etter endt utdanning.

Kommunen har også prøvd løsningen med nyutdannede traineer som har hatt 6 til 9 måneder hos byggesaksavdelingen av det 18 måneder lange engasjementet i kommunen. Det er kommunen som sammen med næringslivet har betalt for stillingene for å bedre rekrutteringen i regionen.

Det er brukt en konsulent for å lage en formingsveileder.

Byggesaksavdelingen har også siden 1997 deltatt i NKF-nettversgruppa Midtre Buskerud der de har deltatt på nærmere 60 møter siden oppstart.

En telefon eller e-post med anmodning om tilleggsdokumentasjon kan oppfattes som mer konstruktivt enn et mangebrev.

Kontinuitetsbærer Etter å ha avlagt et besøk til enhet for miljø og areal på Ringerike kan jeg som utenforstående si at det gode miljøet, faglig kunnskap kombinert med kontinuitetsbærere som Arne Hellum er med å gjøre kommunen til et godt sted å ha sin arbeidsplass.

I tillegg har avdelingen fokus på klarspråk. Kursing for medarbeidere, vasking av maler, skrive hovedbudskapet

Enheten bærer preg av at de vil innbyggerne i kommunen vel og tenker at folk er reale i bygda vår.

19

Kent G. Dagsland Håkull Avdelingsleder Plan, Enhet for byutvikling, Haugesund kommune Styreleder, NKF plan og miljø Vara styremedlem, FKP Styremedlem, ECTP

Samarbeid for å nå målene:

Planners of the world, unite!

Organisasjoner som representerer planleggere må sette tverrfaglig samarbeid på dagsorden for å nå bærekraftsmålene.

Bærekraftig utvikling er ikke enkelt.

Globalt er det nærmest som en utopisk visjon. Det er noe vi forsøker å oppnå, vel vitende at så langt har utviklingen bare blitt stadig mindre bærekraftig.

Og tiden for enkle løsninger definert av eksperter er forbi – erstattet av mangfoldige fagdisipliner som jobber med komplekse problemer. Dette er også tilfellet for oss som jobber som planleggere – uavhengig av fagbakgrunn.

Samarbeid er heller ikke enkelt, definert som et eget bærekraftsmål av FN hvor de skriver: «For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.»

Etter mange års deltakelse i ulike planorganisasjoner, tar jeg her til orde for at mer samarbeid mellom fagorganisasjoner og foreninger nasjonalt og internasjonalt er nødvendig for å styrke samarbeidskulturen for planleggere lokalt.

Planleggere skal være gode på samarbeid Innenfor plan- og bygningsloven utøver kommunene sin forvaltning og stedsutvikling med en ulike kompetanser. Det er ikke lenger en fagdisiplin som best definerer den optimale forståelsen som alle andre skal akseptere. Samfunnsutviklingen skjer i lys av et mangfold av kompetanser fra ulike fagtradisjoner: • de strategiske og operasjonelle, med bakgrunn i arkitekt- og ingeniør- og eiendomsfag;

20

Fremtidige generasjoner vil takke oss. Kent G. Dagsland Håkull. Foto: Haugesund kommune

• de forskningsbaserte, med bakgrunn i samfunnsvitenskap, med sosiologiske, samfunnsgeografiske, statsvitenskapelige perspektiver; og • de mer organisasjonsfaglige og brukerrettete, med kontaktflate mot

privat sektor, offentlig forvaltning og opinionsrettet formidlingsarbeid.

Dagens planleggerrolle handler også om å kunne lede strategisk samarbeid mellom folkevalgte, næringsaktører og

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Kent G. Dagsland Håkull, her sammen med styret i NKF plan og miljø. F.v.: Ulf Sæterdal (Bergen kommune), Ebba Friis Eriksen (Porsgrunn kommune), Hilde Hansson (Vestfold og Telemark fylkeskommune), Kent G. Dagsland Håkull (Haugesund kommune) og Kristine Røiri (Sortland kommune). Foto: Sven-Ola Brænd

sivilsamfunn, analysere viktige utviklingstrekk, samt å effektivt tilpasse formalkrav med tilgjengelige ressurser for å nå et tilstrekkelig grunnlag til å fatte vedtak.

Organisasjoner av og for planleggere må samarbeide I Norge kan planleggere velge å knytte seg til ulike organisasjoner og foreninger, som for eksempel: • FKP (Forum for kommunal planlegging) som er nært knyttet til KS og fokuserer på samfunnsplanlegging; • NKF (Norsk kommunalteknisk forening) som er en fristilt organisasjon med kommuner og deres ansatte

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

som medlemmer, med egne styrer for ulike kommunaltekniske ansvarsområder; • NAL (Norske arkitekter landsforbund) og NIL (Norske interiørarkitekters landsforbund) representerer arkitekter.

• BOBY (Norsk bolig og byplanforening) og Habitat Norge er to andre veletablerte og synlige organisasjoner.

Organisasjonene er tilsvarende mangfoldige internasjonalt. I mange år har FKP vært medlem av den Europeiske paraply-organisasjonen ECTP (European Council of Spatial Planners), som i

dag representerer 25 planlegger organisasjoner fra 23 land i Europa. ECTP har generalforsamling for sine medlemmer to ganger i året. Hvert annet år arrangeres også en konferanse (biennale) og en prisutdeling (awards). ECTP er i god utvikling og på sist møte i september ble for eksempel en planorganisasjon fra Polen akseptert som nytt medlem.

Jeg ble kjent med ECTP som delegat for FKP i 2017 og har siden den gang deltatt på de flere samlinger. Selv om det er en jevn utskifting av folk som deltar, så er det likevel en etablert kjerne av ildsjeler som bidrar til utviklingen av organisasjonen. I 2021 ble jeg valgt inn for en 4-års periode som ett av åtte

21

4

styremedlem i ECTPs hovedstyre – Executive Committee (ExCo). Som en kommunal planlegger med en internasjonal utdanning (MA Planning, University of Waterloo, Canada), så ser jeg verdien av å kunne fange opp, bidra inn og formidle ut trender og impulser som kan styrke planfaget på tvers av landegrenser og fagdisipliner.

Et typisk halvårlig medlemsmøte for ECTP samler ca. 30-50 planleggere knyttet til enten et universitet, privat virksomhet, offentlig forvaltning, privat næringsliv eller som ansatt i en profesjonell planorganisasjon. Annethvert år samles flere, når det er konferanse og prisutdeling. Der drøftes administrative og faglige spørsmål knyttet til planlegger praksis, utdanning, profesjonell utvikling og rammeverk for planleggerrollen.

Helt siden 1985 har ECTP utviklet grunnleggende rammer for hva som definerer planleggingen og planleggere i Europa.

Det handler om rolleforståelse, kompetansekrav, medvirkning i demokratiet,

etiske retningslinjer, å gi økt kvalitet og effektivitet for byer og urbant liv – i lys av å være en planlegger. Flere sentrale dokumenter er også oversatt til norsk, og ut fra dette også utviklet en etisk plattform for planleggere.

Noenlunde tilsvarende møtes planeggere internasjonalt i organisasjoner som for eksempel ISOCARP (International Society of City and Regional Planners), GPN (Global Planners Network), UIA (International Union of Architects), IFLA (International Federation of Landscape Architects), IFME (International Federation of Municipal Engineering) og IFHP (The International Federation for Housing and Planning).

som også er avgjørende for å intensivere den nødvendige omstillingen av samfunnet for å nå bærekraftsmålene.

Foruten å stå på hver vår faglige tue og drøfte problemene og løsningene, så kan vi i langt større grad møtes og drøfte dette sammen. Det er fristende å utfordre Kommunal- og distriktsdepartementet til å vise litt nasjonalt lederskap her, men hvorfor vente på andre når vi kan ordne det selv? Derfor utfordrer jeg alle fagorganisasjoner der ute som jobber med planlegging og stedsutvikling, hva om vi møttes for å sette samarbeid på dagsorden?

Fremtidige generasjoner vil takke oss.

Organisasjonene må sette samarbeid på dagsorden Så langt er mitt inntrykk at organisasjonene opererer som barn i sandkassen – glad i å leke side om side, men er ikke kommet så langt i organisasjonsutviklingen at de skaper en meningsfylt lek sammen enda. Her tror jeg det er mye tid og ressurser å spare og effektivisere,

Smart automasjon for pumpestasjoner

+47 915 02650 no.mitsubishielectric.com/fa

22

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

TELETINER MED 100% ELEKTRISK OG FOSSILFRI DRIFT.

Stand nr.: E01-07

Slik kan du jobbe med grunnarbeid og steinsetting, også på vinterstid.

Norge omstilles til grønn energi og vi tilbyr det norske markedet unike løsninger for å tine tele og snø med 100% grønn energi. Våre maskiner kan drives på tre ulike måter, enten med 1-fas 230V – 400V, biodiesel eller en kombinasjon av begge deler.

Vi har bærbare og tilhengermonterte teletiningsmaskiner, som sikrer effektiv drift gjennom hele året. Maskinene innfrir kravene til norske byggeplasser om fossilfri energi, og er en sikker investering når det kommer til økt lønnsomhet og prioritering av fremtidige jobber.

Noen eksempler på gode bruksområder: Tining av tele i grunn, snøfjerning, tining av stikkrenner, vannrør, rundt elektroinstallasjoner ute, herding av betongoverflater og oppvarming av bygg.

TA KONTAKT FOR Å SIKRE DEG MASKINER FOR VINTEREN.

Tlf: +47 670 67 330 / post@diaproff.no / www.diaproff.no

NKF, BFO, NBLF og Norsk Vann

Illustrasjonsbilde: Tim Eiden, pexels.com

Endring av TEK og VTEK NKF har sammen med Brannfaglig fellesorganisasjon, Norsk Vann og Norsk Brannbefals landsforbund sendt brev til direktoratet med forslag til endring i Byggteknisk forskrift (TEK17).

B

akgrunnen for brevet er at organisasjonene gjennom sine medlemmer har erfart at det er i dag stor forskjell på hvordan den enkelte kommune og det lokale brannvesen vurderer og praktiserer krav og løsning rundt slokkevann.

For å få klarhet og tydeliggjøre forutsetningene for prosjektering og saksbehandling har organisasjonene har satt ned en arbeidsgruppe som i felleskap arbeider med ny veileder for slokke-

24

vann. Målet med gruppens arbeid er å lage en fullstendig veileder, som skal samle lov- og forskriftskrav og gode forslag, slik at begge sektorer får en mer helhetlig og lik praksis på dette området.

Det er under dette arbeidet tydelig at det er et stort behov for presisering i Byggteknisk forskrift og tilhørende veiledning. Under kan du lese gruppens forslag til nye presise bestemmelser knyttet til slokkevann.

Forslag til endring VTEK §11-17.2 E. Vannforsyning Plan- og bygningsloven § 27-1 krever at byggverk ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr, med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann.

Kommunen skal etter forebyggendeforskriften § 22 dokumentere at vannforsyningen er tilstrekkelig. Veilednin-

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

gen til forebyggendeforskriften angir at behovet for slokkevann bør inngå i kommunens ROS-analyse, ref. brannog eksplosjonsvernlovens § 9, og tiltak bør iverksettes i henhold til analysen.

Ansvarlig prosjekterende må skaffe informasjon om slokkevann forsyningen som grunnlag for prosjekteringen.

Brannvesenets behov for slokkevannsforsyning skal komme frem i kommunens planverk.

Preaksepterte ytelser for slokkevannsforsyning utendørs 1. Brannvesenet skal ha tilgang til tilstrekkelig vann til slokking a. Det skal primært tilrettelegges for bruk av trykkvann etter §15-7.2. Der hvor det ikke er mulig å sørge for tilstrekkelig trykkvann skal brannvesenet medbringe tilstrekkelig vann til slokking eller det må prosjekteres med andre tiltak som sørger for tilstrekkelig vann til slokking. a) Dersom brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig med vann til slokking skal dette komme frem av kommunens planverk. b) Tilstrekkelig mengde slokkevann må være tilgjengelig uavhengig av årstiden.

2. Der det planlegges slokking med trykkvann skal dette dimensjoneres etter §15-7.2. a. Byggverk eller anlegg som ikke har automatisk slokkeanlegg, hvor det planlegges med mer enn 600 MJ/m2 spesifikk brannenergi eller seksjoneringsareal større enn 5000 m2 pr. etasje, må behov for slokkevann dimensjoneres særskilt ved bruk av analyse. Som underlag for slik analyse kan man benytte «Veiledning om røyk og kjemikaliedykking».

c) Brannkum eller hydrant bør plasseres innenfor 50 meter fra inngangen til definerte angrepsveier. Det må legges inn en avstand fra bygningskroppen og tilkoblingspunkt for å skjerme dette fra nedfall og varme fra en mulig brann. d) Det må være tilstrekkelig antall brannkummer eller hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. e) Preaksepterte ytelser for slokkevannskapasitet er: VTEK §15-7.2 Forskrift om brannforebygging (forebyggendeforskriften) § 21krever at kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann dersom det er påkrevd med trykkvann.

I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet.

Ansvarlig prosjekterende må skaffe informasjon om vannforsyningen som grunnlag for prosjekteringen.

Type utendørs vannforsyning bestemmes i brannkonseptet som følger av §11-17.2.

Der det planlegges med trykkvann gjelder følgende: a) Slokkevann må være lett tilgjengeliguavhengig av årstiden. b) Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. c) Brannkum eller hydrant plasseres innenfor 50 meter fra inngangen til definerte angrepsveier. Det må legges inn en avstand fra bygningskroppen og tilkoblingspunktet for å skjerme dette for nedfall og varme fra mulig brann. d) Det må være tilstrekkelig antall brannkummer eller hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Med unntak av brannkum eller hydrant ved definerte angrepsveier, kan slike kummer eller hydranter plasseres med inntil 200 meters mellomrom rundt bygningen, slik at det maksimalt er 100 meter til nærmeste kum eller hydrant rundt bygget. e) Preaksepterte ytelser for slokkevannskapasitet, se tabell over.

Vi mener forslaget vårt presiserer på en bedre måte de krav man må stille, slik virkeligheten er.

a) Slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden. b) Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

25

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Illustrasjonsbilde hentet fra video laget i forbindelse med en nytt flerbrukshus «Idrettens hus» i Molde kommune.

Rådgir veiavdelingen fra hjemmekontor Molde kommune er etter sammenslåingen blitt kommune som strekker seg fra Sunnmøre til Dovrefjell, og som for så mange andre kommuner, er det vanskelig å rekruttere og beholde kompetanse.

D

a samboeren til Karl-Håkon Farstad Eriksen fikk jobb i Oslo tok 28-åringen kontakt med kommunen for å høre om det var mulig å gjøre jobben som rådgiver for vei fra Oslo. Det var det, og nå lages både vedlikeholds- og skiltplaner fra Molde kommunes satelittkontor på Grünerløkka i Oslo.

Karl Håkon var ferdig med master­ graden sin 15. mai 2020. Men verden var plutselig et annet sted. Alle var hjemme, kontorene stengt og alle lette etter hvordan de skulle løse jobben sin fra kjøkkenbordet. — Stillinger ble bare trukket fra markedet, forteller Eriksen.

Karl-Håkon, som er fra Hustadvika, like utenfor Molde, fant en stilling hos Molde kommune. En stilling som viste

26

seg å være besatt. – Jeg hadde en dialog med kommunen, og de bestemte seg for å opprette en midlertidig stilling som de tilbydde meg. To dager senere hadde jeg flytta til Molde.

Engasjementet på tre måneder som parkeringsrådgiver ble utvidet til seks.

– Deretter ble det ett års forlengelse. Så dukket det opp en rådgiverstilling på veg, og det er den jeg sitter i nå.

Eriksen jobber i avdeling for utvikling og forvaltning, der det per i dag er to faste ansatte på vei. I tillegg er det 20 ansatte i driftsavdelingen for vei og verksted.

Hjemme, «Hjemme», Borte – Jeg skulle bygge hus hjemme i Hustadvika, men fikk ikke byggetillatelse, så da endte det med at jeg kjøpte hus i Molde.

To uker etter huskjøpet møtte han samboeren, som allerede hadde søkt jobb i Oslo.

– Er det mulig å få til en løsning med hjemmekontor fra en annen by? Jeg følte jo det kunne gå. Etter to år på hjemmekontor har man endret mindset.

Eriksen hadde nå en plan om at han ville prøve å få til å gjøre jobben for Molde kommune fra Oslo.

– Jeg hadde gode sparringspartnere, både hjemme og på jobb. Problemstillingen ble løftet opp til kommunaldirektøren, og der fikk jeg ja. Det ender opp med å handle om rekruttering. Molde kommune har laget en ny strategi for hjemmekontor i forbindelse med saken.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Det ble enighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om at det er en tidsbegrenset avtale, da planen til Eriksen og samboeren er å flytte tilbake til Mørekysten på sikt.

Lokalkunnskap og samhandling Selv om distansen mellom Eriksen og resten av kollegiet er stor, så mener han at de får til både god samhandling og bred medvirkning i Molde kommune.

– Det jeg savner med Nordvestlandet, er havet og fjellene, forteller han.

– I Molde er det fokus på at det er innbyggerne vi skal jobbe for, og i det arbeidet er lokalkunnskap er vesentlig.

Så «borteboerjobb» er ikke for alle, forteller Eriksen.

En vanlig arbeidsdag fra satelittkontoret For veirådgiveren handler en vanlig arbeidsdag om at han behandler søknader om arbeidsvarsling eller saksbehandler henvendelser som gjelder veg og trafikksikkerhet. Hvis det er mistanke om at man trenger en befaring, så sender Karl-Håkon ut noen fra kontoret i Molde for å se på saken. I tillegg jobber han med mindre prosjekter knyttet til trafikksikkerhet i utbyggingsprosjekter i Molde.

– Jeg jobber også med opptegning av nye skiltplaner hjemmefra. Kommunen er nå i gang med å skilte opp igjen byen, forteller han.

Fra Oslo gjennomgår han gate for gate.

– Jeg ser på om man kan fjerne en del av de skiltene som står der i dag. Levetiden på skilt på Nordvestlandet er 15 år, og som et ledd i at infrastrukturen i kommunen skal ha et mindre fotavtrykk, så er det en del skilter som kan tas bort. Vi har en plan om å redusere lett infrastruktur, da for stort omfang av dette kan være til hinder, både ved ekstremvær og brøyting. Det har vært manglende kontroll på når skiltene er satt opp, og hva som fungerer i dag.

– Når man sitter på hjemmekontoret, så hjelper det at man tåler å sitte i sitt eget selskap lenge av gangen. Samtidig er det en selvvalgt rolle, noe som hjelper, forteller han.

Veirådgiveren påpeker at forholdene nå ligger bedre til rette for en slik stilling som det han har i Molde kommune.

– Det har vært en tydelig kulturendring gjennom pandemien, da vi ble tvunget til å i større grad samhandle. Vi er flinke til å snakkes ofte på Teams, om både faglige, og mindre faglige temaer.

Samhandling står sentralt, både internt i kommunen og sammen med eksterne.

Eriksen forteller at det er god dialog med både lokalt næringsliv, fylkeskommunen og politiet.

Samhandlingen og dialogen fører også med seg noen problemstillinger. – Det er noen ganger utfordrende å leve i grensesnittet mellom hva som er ønskede tiltak og hva man har økonomi til å gjennomføre.

Byråkraten Veirådgiveren forteller om at det noen

Karl-Håkon Farstad Eriksen.

Foto: Molde kommune

ganger kan være en faglig ensom tilværelse i forvaltningen.

– Da jeg begynte i kommunen var det ingen som kunne lære meg opp i faget.

Det førte for eksempel med seg at jeg har lært meg skiltforskriften alene, forteller Eriksen, som har laget et langt skjema på alle skilt, som han gjerne deler med andre.

– Det er ingen utdanning som gjør deg til byråkrat i kommunen, men utfordringene og mulighetene man har i jobben gjør det veldig spennende, avslutter han.

BEREDSKAP - VANNHENGERE er din etat klar til å håndtere en uventet KRISESITUASJON.....

www.limaco.no

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

tlf 330 50160

post@limaco.no

27

Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

Hurra for Malvin Bjorøy som snakker om at altfor mange menn ikke vil snakke med kvinner Byggesaksleder i Asker kommune, Malvin Bjorøy, har kommet med en fantastisk nyhet i Budstikka.

H

an som mann, erkjenner at det er et problem at, stort sett, eldre menn ikke vil snakke med kvinner som jobber med byggesak.

Jeg roper et stort hurra for Malvin og Asker kommune som har menn som ham, i lederposisjoner. Fordi det er så sant, men dessverre så ofte, at menn ikke ser dette og enda sjeldnere at de prater om det.

Hver dag i rollen min som direktør i NKF observerer jeg dette. Etter over 25 år i IT-bransjen er det historier på historier hvor jeg ikke har blitt hørt, sett eller blitt snakket til. Som politiker observerer jeg det og ser at det skjer hele tiden, i alle partier.

Jeg har engasjert meg i Sisters for Business og ser det ikke minst blant folk som kommer med annen kulturell ballast til oss.

Og det jeg ser at der kvinner lykkes bedre og får ta plass, der finnes det menn som Malvin. Selv lever jeg et utrolig spennende liv med masse engasjement, og ingen av oss lykkes alene. Jeg ser at kvinner som vil og må ha rom for å komme opp og frem, lykkes bedre når det er menn som Malvin rundt dem.

Og selvfølgelig den andre veien. Som leder heier jeg på småbarnspappaer som tar lange permisjoner og ikke gir fra seg den unike muligheten å bli kjent

28

Malvin Bjorøy er styreleder i NKF byggesak. Foto: Sindre Haarr

med sine barn, som tar med seg barna på arbeidsplassen.

Jeg heier på og erkjenner de som tør å være annerledes. Det er min jobb som leder å gjøre døren videre eller åpne den. Det er min jobb når mennesker jeg

har ansvar for, ikke blir sett og hørt selv om de har masse kompetanse, at jeg gjør nettopp som Malvin, sier ifra.

Til alle dere sure og sinte dere ute som ikke mener dette er sant. Dere har dessverre både statistikk og forskning mot dere.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Harvard gjør hvert år en studie på hva menn og kvinner ser når de får presentert kandidater til jobber og samtaler.

Menn ser menn og noen kvinner, kvinner ser menn og kvinner.

Carl Farberger som er toppsjef i svensk næringsliv og nå heter Caroline Farberger. skriver sin seneste bok, at han ikke forsto hvordan menn ikke ser kvinner før han nå befinner seg i en kvinnekropp.

Jeg er teknologifeminist og kommunenerd. Jeg vil jobbe hardt for at alle norske kommuner blir fylt opp av menn som Malvin. Vi trenger det for at jenter vil ta, og vokse i, disse spennende jobbene i norske kommuner.

Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Foto: Chris Caspersen

* Kronikken ble først publisert i Budstikka

BRUK EN TOTALLEVERANDØR. Nomek utvider med Europeiske kvalitetsprodukt fra Cappellotto og Fico. I tillegg fortsetter vi å levere våre egenproduserte løsninger :

• • •

Mobil avvanning Slamsuger Spylebil/kombi

• • •

Recycler Supersuger Tankhengere

kvalitet setter spor

NOMEK AS Grandevegen 13 6783 STRYN 57 87 07 70 – post@nomek.as

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

www.nomek.as

29

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Glade vinnere av Midt-Norges beste drikkevann 2022: F.v.: Christian Toven, Kristiansund vannverk og Tore Samskott, Oppdal sentrum vannverk. Foto: Kjell M. Jacobsen

Norges beste drikkevann 2023 Vinnerne i hver klasse går til finalen i Oslo 10. mai 2023.

I

jakten på Norges beste drikkevann arrangeres det ni semifinaler. Rogaland, Vestland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Midt-Norge, NordNorge, Innlandet, Østlandet og Sørlandet. Alle vannverk som leverer til mer

30

enn 300 innbyggere kan delta. Vannverket må ha godkjenning fra det lokale mattilsynet.

Konkurransen vil ha en fagjury bestående av en fast juryleder, og hånd-

plukket ekspertise fra regionen. Juryen fokuserer på lukt og smak for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på de gode kvaliteter som kranvann har, og hvilke forventninger man skal ha til godt drikkevann.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Midt-Norges beste drikkevann I Midt-Norge var det lite som skilte kandidatene, men til slutt fant juryen vinnere, både i klassen for overflatekilder og grunnvannskilder.

Kristiansund vannverk fra Kristiansund kommune vant klassen for overflatekilder. I klassen for grunnvannskilder vant Oppdal Sentrum vannverk, og forsvarte med det tittelen for tredje gang.

Vannverkene kan nå si de har Midt-Norges beste drikkevann.

Kåringen fant sed i forbindelse med en vann- og avløpskonferanse i Stjørdal, onsdag 2. november.

Juryleder Johan P. Nielsen er imponert over vannkvaliteten i hele heatet.

– Det var veldig små variasjoner i vannprøvene, og det er som vanlig vanskelig å skille prøvene fra hverandre. Men

til slutt kom vi frem til to vinnere. Totalt sett var det meget gode kandidater som deltok i konkurransen, forteller juryleder Johan P. Nielsen.

Juryen som kåret Midt-Norges beste drikkevann bestod i tillegg til Nielsen av Anne Iren Enge,Terje Øksnes og OddRobert Solvåg.

Vannverkskandidater i Midt-Norge: • Benna vannbehandlingsanlegg Metro, Trondheim kommunne •D ragsjø vannverk, Selbu kommune • Fremo vannverk, Trondheim kommune • F røya kommunale vannverk, Frøya kommune •G åsbakken kommunale vannverk, Melhus kommune

• Kristiansund vannverk, Kristiansund kommune • Oppdag sentrum vannverk, Oppdal kommune • Ørland kommunale vannverk, Ørland kommune Tidligere vinnere Midt-Norge • 2015: Oppdal sentrum vannverk (grunnvannskilder) og Frøya kommunale vannverk (overflatekilder) • 2018: Oppdal sentrum vannverk (grunnvannskilder) og Frøya kommunale vannverk (overflatekilder)

4

Juryen som kåret Midt-Norges beste drikkevann 2022 var fra venstre: Johan P. Nielsen (juryleder), Anne Iren Enge, Terje Øksnes og Odd-Robert Solvåg. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

31

Vinnerne av Nord-Norges beste drikkevann 2022 er fra venstre: Arnstein Sørensen, Tromsø kommune og Stian Jensen, Narvik Vann KF. Foto: Kjell M. Jacobsen

Tromsø og Narvik stakk av med seieren Tromsø byvannerk fra Tromsø kommune vant klassen for overflatekilder. I klassen for grunnvannskilder vant Skjomen vannverk fra Narvik kommune.

• Brettesnes vannverk, Vågan kommune •K jøpsvik vannverk, Narvik kommune •N arvik vannverk Narvik kommune

• Ravsbotn vannverk, Alta kommune • Skjomen vannverk, Narvik kommune • Tromsø byvannvek, Tromsø kommune

Begge vannverkene kan nå si at de har: Nord-Norges beste drikkevann.

Kåringen fant sted på en vann- og avløpskonferanse i Narvik tirsdag 18. oktober.

– Juryen var enige om at konkurransen denne gang var veldig jevn. Faktisk den jevneste konkurransen vi noen gang har hatt av i alt 31 semifinaler. Det var veldig vanskelig å skille de fra hverandre, men til slutt kom vi frem til en vinner i hver klasse. De kan nå si at de har Nord-Norges beste drikkevann 2022, sier juryleder Johan P. Nielsen.

Vannverkskandidater i Nord-Norge • Bardufoss vannverk, Målselv kommune •B odø hovedvannverk, Bodø kommune

32

Juryen som kåret Nord-Norges beste drikkevann 2022 bestod av (f.v.): Bjørnar Skjemstad, Erik Berglund, Tommy Olsen og juryleder Johan P. Nielsen.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Dette er Vestlands beste drikkevann Stord vassverk fra Stord kommune vant i klassen for overflatekilder og Vossevangen vassverk fra Voss kommune stakk av med seieren i klassen for grunnvannskilder. – Juryen var enige om at konkurransen denne gangen var relativt jevn, sier juryleder Johan P. Nielsen.

Konkurransen ble avholdt i forbindelse med en vann- og avløpskonferanse på Quality Hotel Edvard Grieg på Sandsli i Bergen.

Stord vassverk og Vossevangen vassverk kan begge nå si at de har Vestlandsbeste drikkevann, i hver sin klasse.

– Juryen var enige om at konkurransen denne gangen var relativt jevn. Du kjenner faktisk forskjell på vannkvalitet når du setter deg inn i denne type bedømning, og det var som vanlig stor forskjell på overflatekildevann og grunnvann.

Det var liten forskjell på kandidatene

To stolte vinnere fra venstre Ronny Augustson, Stord kommune og Per Gunnar Bykle, Voss herad. Foto: Kjell M. Jacobsen

med små nyanser, men alt i alt gav det to klare vinnere, sier juryleder Johan P. Nielsen Vannverkskandidater i Vestland • Bømlo vannverk Bømlo kommune • Eidfjord vassverk, Eidfjord kommune • Fitjar vassverk, Fitjar kommune

• Kvam vassverk, Kvam herad • Kørelen vassverk, Øyvar AS Fjell kommune • Stord vassverk, Stord kommune • Tysse vassverk, Samnanger kommune • Vossevangen vassverk, Voss kommune • Ølve og Hatlestrand vassverk, Kvinnherad kommune

Enkelte ting blir best med kompetente fagfolk Aqua-Safe er en ferdigmontert vannkum som er skrudd sammen innendørs av sertifiserte eksperter. Aqua-Safe er godkjent av uavhengig tredjepart, har garanti mot lekkasje – og leveres direkte på grøftekanten.

Hvis du lurer på om vannkummen holder mål, se etter AQUA-SAFE-merket. Da har du ditt på det tørre.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Basal Aqua-Safe HA DITT PÅ DET TØRRE

33

Statens vegvesen

Skubbersenga bru i Eidskog er en av bruene som må forsterkes før gjenåpning. (Foto: Statens vegvesen)

– Vil lære av trebru-gjennomgangen Statens vegvesen vil ha en grundig gjennomgang av regelverk og rutiner når den pågående kontrollen av de stengte trebruene og konklusjonen fra havarikommisjonens rapport etter Tretten bru-kollapsen er ferdig.

A

lle de 14 bruene som ble stengt i august etter at Tretten bru falt ned har gjennomgått spesialinspeksjoner. Til nå er ni av bruene kontrollberegnet av ekstern ekspertise.

Bruene Moumbekken (Fredrikstad) og Tveit (Vang i Valdres) er åpnet for ordinær trafikk, mens Norsenga (Kongsvinger) og Evenstad (Stor-Elvdal) er åpnet med redusert belastning.

Flisa (Åsnes), Sundbyveien (Eidsvoll), Sletta (Eidsvoll), Bliksland (Indre Østfold) og Skubbersenga (Eidsvoll) må holdes stengt i påventa av forsterkningstiltak.

For fem mindre skogsveg-bruer pågår

34

fortsatt arbeid med vurderinger.

Vegvesenet leder på vegne av de ulike brueierne prosessen med inspeksjoner, beregninger og vurderinger av de stengte fagverksbruene i tre.

Funnet flere avvik – Gjennomgangen så langt har avdekket ulike avvik knyttet til prosjektering og utførelse for flere av bruene. Totalt er det funnet feil som krever forsterkninger før full gjenåpning på sju av de 14 bruene, sier avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Statens vegvesen.

Det er forventet at flere av de mindre skogsveg-bruene som gjenstår også vil ha behov for forsterkning. Dette

arbeidet tas nå videre for en og en bru av brueier. Det er Vegdirektoratet som beslutter hvilken bæreevne bruene kan godkjennes for.

– Vi går nå gjennom rapportene for å oppsummere funnene og hva de vil ha å si for framtidig regelverk og bruk av slike bruer. Men endelige konklusjoner kan vi ikke trekke før Statens havarikommisjon har konkludert om årsaken til kollapsen av Tretten bru, sier Karbø.

I påvente av den endelige gjennomgangen hos Vegvesenet og havarikommisjons rapport etter Tretten-kollapsen vil ingen nye trebruer av denne typen bli godkjent av Vegdirektoratet.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Dette er status for bruene Disse bruene er inspisert og kontrollberegnet: • Moumbekken bru på rv. 22 (Fredrikstad) og Tveit bru på E16 (Vang i Valdres) er klarert og gjenåpnet for ordinær trafikk.

• Norsenga bru på E16 (Kongsvinger) og Evenstad bru på fv. 2188 (Stor-Elvdal) er delvis klarert og åpnet med redusert trafikkbelastning.

Avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

Sikkerheten først Nils Audun Karbø mener at det ikke er grunn til å tro at slike mulige utfordringer gjelder andre bruer enn denne spesielle brutypen.

– Selv om vi ikke er ferdig med gjennomgang av alle bruene og oppsummeringen av funnene, så var det riktig beslutning å stenge disse bruene. Vi har stor forståelse for og beklager de

• Flisa bru på fv. 206 (Åsnes), Sundbyveien bru på fv. 1590 (Eidsvoll), Sletta bru på kommunal veg (Eidsvoll), Bliksland bru på fv. 1008 (Indre Østfold) og Skubbersenga bru (Eidskog) må holdes stengt. Her må det gjennomføres forsterkningstiltak før bruene kan åpnes igjen. Omkjøring blir som tidligere.

For disse skogsveg-bruene på det kommunale vegnettet pågår fortsatt arbeid med kontrollberegninger:• Statsrådveien bru, Fjell-Leet bru og Blakkesrud bru (alle Eidsvoll)• Majorplassen bru (Kongsberg)• Skytebanen bru over E6 (Grane).

ulempene dette har medført for lokalsamfunn og trafikanter, men sikkerheten er det aller viktigste.

Gjennom spesialinspeksjoner er hver enkelt bru grundig gjennomgått for å se om de hadde synlige skader eller andre

Garantert lekkasjefri

Godkjent rørgjennomføring

Innfesting, konsoll og festeører er styrkemessig vurdert Dokumentert, testet og teoretisk vurdert innfestning

svakheter. Etter disse inspeksjonene blir den enkelte bru kontrollberegnet av ekstern og uavhengig ekspertise med utgangspunkt i prosjekteringen og vektklasse-beregningene, for å finne eventuelle mulige beregnings- eller dimensjoneringsfeil.

Godkjent av sertifisert 3.partsorgan • Kum • Innfesting/forankring • Montering • Lokaler og utstyr Konsoll og armatur er kontrollert og fri for epoksyskader Montert innomhus av sertifisert personell Alle bolter er trukket til/montert med rett moment

Beste garanti mot lekkasjer: Kummen er merket AQUA-SAFE Aqua-Safe er en ny generasjon vannkum. Det er alltid trygt å gå ned i kummen, ingen deler mangler og du får dokumentasjon på alt som er levert. Aqua-Safe er en ferdigmontert vannkum som er skrudd sammen innendørs av sertifiserte eksperter, noe som betyr at det alltid brukes riktig pakning og riktig moment.

Aqua-Safe leveres komplett, direkte på grøftekanten.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Basal Aqua-Safe HA DITT PÅ DET TØRRE

35

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Hva er taksonomi, og hvorfor skal du bry deg?

Taksonomi, et ord du kanskje har hørt, og hvis ikke; du kommer til å høre det i årene som kommer. En taksonomi er et klassifiseringssystem, og EUs taksonomi for bærekraftig utvikling er et klassifiseringssystem for å kunne si noe om hva som faktisk er bærekraftig og grønt.

EU sin taksonomi for bærekraftige aktiviteter er tilgjengelig, og den er allerede så smått tatt i bruk blant en del finansielle aktører. Men hva er målet med taksonomien? Hensikten med taksonomien er å styre kapitalen i en mer bære-

36

kraftig retning. Med andre ord skal man bruke pengene på tiltak som er målbart bærekraftige.

kommer setter seg inn i hva dette betyr for både kommuner, leverandører og finansinstitusjoner.

Dette er ganske tung materie, det vet vi. Men det er viktig at man i tiden som

Så hva er det egentlig som er bærekraftig, og hva er det som er grønt?

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Miriam Bugge Anderssen i Kommunalbanken, her sammen med NKFs storby prosjektsjef-nettverk. Foto: Fredrik Horjen

Østlandssamarbeidets Europaforum hadde tidligere i år et webinar om EUs taksonomi der Kommunalbanken, ved Miriam Bugge Anderssen, forklarte hva det er, og hvorfor det er viktig.

Det finnes merkelapper og stempler som sier at noe er grønt og miljøvennlig, men det EU vil med taksonomien er å skape et felles språk og forståelse for hvordan man skal snakke om bærekraft.

Hvordan er taksonomien bygget opp?

I EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter, så må aktiviteter bidra positivt og vesentlig til minst ett av seks miljømål for å regnes som bærekraftige.

I tillegg må man bevise at man ikke gjør noen vesentlig skade på noen av de fem andre, samtidig som man ivaretar minimumskrav til sosiale forhold.

lokalt biologisk mangfold, så kan ikke bygget regnes som bærekraftig etter taksonomien.

Dette er en ny måte å tenke på. I kommunal sektor er man gode på tiltak som bidrar til ett av disse målene. Taksonomien vil tvinge oss til å se på helheten i større grad enn det vi gjør i dag.

Reduksjon av klimagassutslipp i bygg – Miljømål 1 Norske kommuner er en av de største byggeierne i landet. Dersom vi skal kunne bruke EUs taksonomi, må det fra myndighetene gjøres noen justeringer i både regelverk og praksis for å kunne oppfylle kravene.

• Reduksjon av klimagassutslipp • Klimatilpasning • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser • Omstilling til en sirkulær økonomi • Forebygging og bekjempelse av forurensing • Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

I taksonomien er det blant annet definert et kriterium for nybygg. Sentralt i dette er at det kreves 10% lavere primærenergibehov (Primary Energy Demand – PED) enn i nesten-nullenergibygg (Nearly Zero-Energy Building – NZEB) for at et nybygg skal regnes som bærekraftig etter taksonomien. Sentrale utfordringer med å kunne anvende dette er imidlertid at vi i Norge pr. i dag ikke har noen nasjonal NZEB og at det er mye vanligere å operere med energibehov enn PED i energinotater.

Dersom man da bygger om et bygg for å klimatilpasse, men i prosessen skader

I tillegg til dette er det også såklalte “Do no significant harm”-kriterier som skal

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

ivareta at man ikke gjør vesentlig skade på de øvrige miljømålene.

Eksempler på dette er: • Vannforbruk i klosetter • Resirkulering fra byggeplass • Grundige analyser Dersom du nå stiller deg spørsmålet: Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Så er du nok ikke alene.

Finansdepartementet har opprettet en side om taksonomien.

Under spørsmål og svar finner vi at KDD og OED jobber med å få på plass nødvendige definisjoner av primærenergifaktor og nesten-nullenergibygg etter at EØS-komitéen i april vedtok at bygningsenergidirektivet skulle innlemmes i EØS-avtalen (forbeholdt Stortingets samtykke).

Ved klassifisering av norske bygg etter kriteriene for energieffektivitet i taksonomien, må aktører forholde seg til definisjonene som fastsettes av norske myndigheter. Alternative definisjoner av nesten nullenergibygg kan ikke benyttes for å vurdere om norske bygg oppfyller kravene i taksonomien.

37

Sletta park i Lillestrøm kommune er en av semifinalistene på Østlandet. Foto: Lark Landskap

Vi leter etter Norges beste uterom Norges beste uterom skal kåres 6. juni 2023 under Kommunevegdagene i Skien. Konkurransen arrangeres av NKF og Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører (NAML).

Sist gang Norges beste uterom ble kåret var det Rådhusbrygga 2 i Oslo som stakk av med prisen.

Nå relanseres konkurransen med semifinaler på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

Kvalifikasjonskrav Alle offentlige og private uterom, små og store, bygget av kommune eller private i løpet av de fem siste årene (2018-2022) kan delta i konkurransen. Det konkurreres i to klasser: En for byområder og en for tettsteder.

38

Fagjury Juryen vil gå gjennom materialet og gjennomføre nødvendige befaringer før de nominerer kandidater til semifinale.

Juryen består av Sven-Ola Brænd (rådgiver NKF), Bjørn Aakerholdt (fagansvarlig, NAML) og juryleder Stein Wikholm (anleggsgartnermester).

Mer informasjon om konkurransen finner du i kurskalenderen til NKF på www.kommunatleknikk.no

Sletta park. Foto: Lark Landskap

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Tiedemannsparken i Oslo er også en av semifinalistene på Østlandet. Foto: Nils Petter Dale

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

39

Martin McGloin Produktsjef Airthings

Martin McGloin, her under Jobb smartere 2022 i Trondheim. Foto: Airthings

Kan PropTech stanse forfallet?

Kommunale bygg over hele landet forfaller, og vedlikeholdsetterslepet er enormt. Årsaken er (som alltid) mangel på penger, men også for få hender til å utføre oppgavene. Ny eiendomsteknologi kan være redningen for svært mange av byggene.

T

il daglig jobber jeg med utviklingen av smarte IoT-sensorer som brukes til å gjøre inneklimaet i bygg bedre og byggene i seg selv smartere og mer energieffektive. Dette er PropTech, eller eiendomsteknologi på norsk. Jeg er hellig overbevist om at eiendomsteknologi er én av de viktigste nøklene vi har for at vi fremover skal klare å ta godt vare på byggene våre og ikke minst de som bor og jobber i dem.

Kommunenes budsjetter for 2023 er for mange dyster lesning. Realiteten er at det blir innstramminger for de fleste. Samtidig er eldrebølgen er over oss, og som i helsesektoren, vil vi fremover ikke ha nok

40

hender til å ta vare på byggene våre. For mange blir dermed valget enten å la byggene forfalle eller å tenke alternativt og se etter nye løsninger. For mange vil i alle fall et av svarene være eiendomsteknologi.

PropTech høres kanskje komplisert ut, men det handler egentlig bare om å gjøre driften, forvaltningen og bruken av byggene våre bedre og enklere.

Eiendomsteknologi trenger ikke å være verken komplisert eller dyrt, og for meg handler det egentlig mest om en innstilling. Dette ble tydelig for meg da jeg på en NKF-samling for to år siden møtte avdelingsleder for drift i Haugesund kommune, Lars Jacob Vikse. På samlin-

gen delte han et fantastisk eksempel på hva eiendomsteknologi i bunn og grunn handler om. Han hadde lenge irritert seg over at det tok så lang tid å gjennomføre en ukentlig kontroll på et mindre bygg som lå 45 minutters kjøring unna. Ifølge FDV-dokumentasjonen skulle over- og undertrykket kontrolleres hver uke. En liten jobb, men på grunn av avstanden brukte han to timer på kontrollen, hver eneste uke. Løsningen hans ble å kjøpe et webkamera på Clas Ohlson og rette det mot ventilene. Nå gjennomfører han kontrollen fra kontoret og på fem minutter han har gjort det som tidligere tok to timer. Så lett og så praktisk er eiendomsteknologi.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Noen ganger er selvsagt løsningen litt mer kompliserte, men det er flere kommuner som nå er godt i gang med å sette innovasjonsarbeidet i system. På Jobb Smartere i Trondheim hadde jeg en lengre prat med Vigdis Hadler som er avdelingsleder for Digitalisering og Sikkerhet i enheten Byggkompetanse og Utvikling i Bærum kommune. Hun fortalte at kommunen har utarbeidet et eget rammeverk for utprøving av eiendomsteknologi med en “fail-fast” filosofi. For hver ny teknologi eller løsning de skal teste, så lager de et hypotesekort med akseptkriterier på baksiden. Før de går i gang spør de seg selv, «Hvordan ser det ut i vår virksomhet dersom dette lykkes?» og «Hvilken verdi kan dette skape i kommunen?».

Hun kunne også fortelle at de ikke ser noen hindringer i innkjøpsreglene, da investeringen ikke skal koste mer enn 100.000 kroner.

Som kommune har man, sammenlignet med privat sektor et ekstra insentiv for å lykkes med ny teknologi. Som privat gårdeier ender man nemlig ofte opp med å ta investeringen, mens det er leietakerne som sitter igjen med den store fordelen i reduserte energibruk og bedre inneklima. Leieavtalen kan selvsagt skreddersys, slik at begge parter får nytte av fordelene, men som kommune sitter man som regel på begge sider av bordet. Det betyr at alle fordelene som teknologien bidrar med tilfaller kommunen.

eksisterende bygningsmasse. Det mest bærekraftige bygget er allerede bygget, og i kommunal sektor har vi mange eldre bygg. Disse byggene ønsker vi selvsagt å ta vare på i lang, lang tid. Ny eiendomsteknologi gjør det mulig, og til en pris som i svært mange tilfeller vil være svært hyggelig.

Min oppfordring til alle som jobber med bygg og eiendom i kommuner over hele landet er derfor, vær nysgjerrig og lær av kommunene som har gått foran.

De laveste hengende fruktene kan du høste allerede i morgen.

Mange tenker kanskje at PropTech handler om nye bygg, men realiteten er at det ofte har mye større effekt i

For Bærum kommune har det også vært viktig at absolutt alle kan komme med innspill til evalueringsprosjekt, noe som inkluderer både innbyggere, enhetsledere og ansatte. De har nå kjørt mer enn ti prosjekter på denne måten. Resultatet er blant annet at de har lykkes med et nytt topp-system som syr sammen data fra flere forskjellige SD-anlegg. Samtidig oppnådde ikke de ønskende akseptkriteriene til å gå videre med en renholdsrobot som de testet.

En annen fordel med eiendomsteknologi er at det både er gøy og motiverende. Leder for eiendom i Hemsedal kommune, Odd Magne Anderdal, er den mest fremoverlente eiendomssjefen jeg har møtte i kommune-Norge. Det er trolig derfor han også sitter i NKF-styret. Til og med Forsvarets Forskningsinstitutt har tatt lærdom fra kommunens funn når det gjelder sammenhengen mellom inneklima og bruken av alkoholholdige renholdsmidler og sykefravær.

På Jobb Smartere sa Odd Magne til meg at han faktisk bruker ny teknologi og innovasjon aktivt i rekrutteringen av nye medarbeidere. Han kan ikke konkurrere når det gjelder økonomiske betingelser, men ved å tilby en spennende og innovativ arbeidsplass. Det er spennende.

Partner for Progress

Sikrer kritisk infrastruktur Tilgang til rent vann og sikker håndtering av avløpsvannet er en vesentlig del av den kritiske infrastrukturen i Norge. Økt press fra ekstremvær og et generelt aldrende ledningsnett gjør at det vil kreves store oppgraderinger i årene som kommer. Vi hjelper deg og dine underleverandører med å innfri forventninger til kvalitet og sikkerhet.

Les mer på www.kiwa.no.

Kommunal Teknikk_nr 01 223.indd 1

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Vi bidrar med kvalitetssikring i vann- og avløpsprosjekter.

Vi tilbyr testing av plast og kompositter i forbindelse med kvalifisering, produktutvikling, produksjonskontroll, skade- og havariundersøkelser.

Vi holder kurs i speil- og elektromuffesveising.

11.11.2022 12:35:17

41

Ine Geitung Rådgiver Norwaste

Norwaste og Hold Norge Rent har kartlagt forsøpling langs veg i Innlandet fylke. Her fra fylkesvei 240 på Hadeland. Foto: Norwaste

Overraskende mye avfall forsøples langs bilveger Det viser funn i nytt prosjekt fra Norwaste og Hold Norge Rent. I løpet av sommeren har Norwaste på vegne av Hold Norge Rent kartlagt forsøpling langs tre veger i Innlandet fylke. Dette er en del av Hold Norge Rent sitt prosjekt «På rett veg», og Norwaste, Mesta og Innlandet fylke har bidratt som prosjektdeltakere. Prosjektet er finansiert av Hold Norge Rent og Handelens miljøfond.

K

artleggingen har vært utført systematisk. Det ble valgt ut tre strekninger på 2,3 kilometer. Hver strekning ble målt 3 ganger med 4 ukers mellomrom mellom mai til august. Etter hver måling ble avfallet veid og telt og nøye inndelt i over 40 ulike kategorier.

Dette resulterte i et unikt datasett med både vekt og antall forsøplet gjenstander per kilometer veg, men også mengde forsøpling over tid.

50 tonn avfall forsøples langs veg hvert år i Innlandet fylke Ved å ta utgangspunkt i trafikkbelastning langs de målte vegstrekningene estimerer Norwaste at det forsøples svimlende 50 tonn avfall langs offentlige veger kun i Innlandet fylke hvert år. Dette

42

fordeler seg på 3,2 millioner gjenstander hvorav halvparten er av plast. Det ble forsøkt gjennomført kartlegging av små enheter som små plastbiter, snus og sneip på deler av strekningen. Spesielt sneip ble det funnet en del av langs alle vegstrekningene. Målingene av disse ga ikke sikre nok resultater til å kunne konkluderes med og er derfor ikke inkludert i beregningene i prosjektet. Dersom dette hadde vært inkludert hadde antall gjenstander økt betydelig.

Et viktig mål for prosjektet var å prøve å forstå mer av konteksten av hvorfor det forsøples.

For å redusere forsøplingskilder til hovedsakelig biltrafikk ble strekningene

nøye valgt ut. Det var ikke gang- eller sykkelsti på selve vegstrekningene. To av strekningene lå i nærhet til utfartssteder, mens en strekning var i mer grisgrendt område. Målt i antall var 35 % av avfallet langs veg knyttet til take away emballasje. 8 % kan knyttes til vedlikehold av veg og kjøretøy. 7 % var tobakksemballasje (snusbokser og sigarettpakker). Det er vanskelig å si nøyaktig hvordan og hvorfor avfallet har havnet på avveie, men man kan anta at det er enten bevisst kastet eller ubevisst miste som at det har falt av et lasteplan, blåst bort gjennom åpne vinduer eller lignende. Det antas at mesteparten av avfall havnet langs vegen var fordi det var bevisst kastet.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

ble funnet langs veg stammer fra slike utsalgssteder kan oppfølging av denne paragrafen føre til redusert forsøpling.

Det er også noen ting folk ikke vet, som for eksempel at matrester ikke bør kastes ut av bilvinduet. I prosjektet ble det observert flere bananskall og epleskrotter. Dette kastes gjerne ut av bilvindu i god tro siden det er organisk og kan brytes ned i naturen. Skall, epleskrotter og andre matrester kan derimot tiltrekke seg dyr. Dette kan øke påkjørselfare av dyr og skape farlige situasjoner og bør derfor ikke kastes langs bilveger.

Hva er kommunens ansvar og hvordan kan kommunen bidra til å redusere forsøpling langs veg?

Opprydding langs veg er regulert i forurensningsloven § 36 (avfall langs offentlige veger m.v) og er et offentlig ansvar.

Det brukes mye ressurser på å holde Norges veger rene for avfall. Kommunen har ansvar for de kommunale vegene, som utgjør 43 % av vegnettet i Norge. For de resterende vegen er det fylkeskommunen som har ansvar for fylkesveger og Statens Vegvesen som har ansvar for riks og europaveger. Forurensningsloven setter krav til at kommunen skal sørge for å sette ut og tømme avfallsbeholdere langs kommunale veger utenfor tettbygde strøk. I tilknytning til tømmingen har kommunen også ansvar for å foreta nødvendig opprydding langs vegens eiendomsgrenser. Mange kommuner løser dette med å gjennomføre en årlig opprydning, en vårrengjøring, gjerne før 17. mai. Noen kommuner har også valgt å dele ut oppgaven til frivillige foreninger eller organisasjoner.

Resultatet fra kartleggingen viser at 50 % av gjenstandene som forsøples er laget av plast. Dette er estimert til å utgjøre 6,5 tonn plast bare i Innlandet fylket hvert år. Det er allmenn kjent at plastforurensning fører til store miljøutfordringer. Å fortsette arbeidet med å fjerne plastsøppel er krevende, men er nå en viktig oppgave for å ha et rent og bærekraftig miljø. Holdningsskapende arbeid og tilrettelegging for å enklere kunne kaste avfall i avfallsbeholdere er tiltak som kan gi positiv effekt, men uansett vil ikke disse tiltakene alene fjerne problemet med forsøpling. Vi må nok også i fremtiden plukke søppel. Å rydde kan anses som et forebyggende arbeid i seg selv. Der det er rent og pent fra før vil det føre til en ubevisst barriere

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Anneli Kolås fra Norwaste sorterer avfall funnet langs vei

og som kan hindre videre forsøpling. Et tiltak kommuner kan gjøre er derfor å øke frekvensen av rydding langs veger med mye forsøpling.

Mindre gjenstander som snus og sneip blir også ofte oversett ved ryddig noe som fører til at de hoper seg opp i naturen. Disse gjenstandene er spesielt krevende å rydde da de er mange, små og vanskelig å se. Ved å sette ekstra ressurser på disse gjenstandene når det ryddes, kan kommunen sørge for at også disse fjernes fra naturen.

Et annet konkret tiltak kommuner kan gjøre er å sjekke hvordan forurensningsloven §35 følges opp i egen kommune.

I paragrafen settes det krav til at bensinstasjoner, kiosker og lignende skal ha avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet og ansvar for tømming og opprydding langs dette. Siden mye av avfallet som

Ny produsentansvarsordning kan gi støtte til kommuner for opprydding av forsøpling Miljødirektoratet oversendte til Klima og miljødirektoratet den 1. november sin anbefaling for videreutvikling av produsentansvaret i Norge. I denne er det skissert produsentenes medansvar for enkelte engangs plastprodukter som inngår i EU sitt engangsplastdirektiv (SUP-direktivet). Medansvaret innebærer at produsentene skal finansiere kostnadene kommunen har for andelen engangsplastproduktene utgjør ved opprydding av forsøplet avfall. Dette gjelder også for innsamling fra avfallsbeholdere i offentlig rom. Det foreslås at produsentene får plikt til å etablere og knytte seg til et produsentansvarsselskap. Dette ­selskapet skal få ansvar om å beregne og kreve inn vederlag fra produsenter og utbetale støtten til kommunene.

I kartleggingen av forsøpling langs veg utgjorde engangsplast 7% i vekt og 22 % i antall av alt avfallet som ble funnet.

Hadde man inkludert sneip og snus i dette hadde prosentdelen for antall vært betydelig utvidet, mens de er estimert til å ikke utgjøre særlig forskjell i vekt.

Hvordan kostnadene skal beregnes og fordeles er det foreløpig ikke vurdert, men kommunene kan forvente økte midler til opprydding i offentlig rom når produsentansvaret blir innført. Hvorvidt dette vil gjelde for opprydding langs veg gjenstår også å se.

Prosentfordeling i vekt av alt avfallet funnet langs veg i prosjekt «på rett veg»

43

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Styreleder i NKF bygg og eiendom, Anne-Gunn Taraldsen Mesel, åpnet konferansen i Trondheim. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi må jobbe smartere – også i 2023!

Sent i oktober gikk en fullsatt Jobb smartere-konferanse av stabelen i Trondheim. Årets konferanse hadde fokus på bærekraft i fremtidens byggdrift, renhold og byggeprosjekter. – Nå gleder vi oss til neste års konferanse i Bergen, forteller styreleder i NKF bygg og eiendom, Anne-Gunn Taraldsen Mesel.

Møteleder for fremtidens byggdrift og nestleder i NKF digital, Gunnar Slinning Østad (t.h.) sammen med Martin McGloin (t.v) og Tore H. Rismyhr fra Airthings. Foto: Gunnar Slinning Østad

Konferansen gikk for fulle hus, med 250 deltakere fra hele landet.

– Det er gøy å se at kommuner kommer og deler av sin kunnskap, og at vi i felleskap greier å skape arenaer for der vi kan dele både gode, og mindre gode, erfaringer, forteller prosjektleder i NKF, Julie Tollefsen.

– Det er også kommet mange gode tilbakemeldinger på årets utgave og innspill til neste års konferanse. Nå vi gleder

44

oss til å ta fatt på arbeidet med å sette sammen et supert program til neste års konferanse.

Styrelederen i NKF bygg og eiendom, Anne-Gunn Taraldsen Mesel sitter igjen med et inntrykk av at fremtiden er fantastisk. – Det er mange muligheter i årene som kommer, forteller hun.

– Som konferansier Eirik Norman Hansen tok opp, så vet vi ikke hvordan vil jobbmarkedet ser ut om 10 – 15 år. Sannsynligvis er det veldig annerledes enn det det er i dag, sier hun, og fortsetter: – Vi har store og mange utfordringer foran oss. Flere eldre, færre hender, et annet økonomisk handlingsrom og vi skal nå bærekraftsmålene. Når vi sammen deler på erfaringer og ideer om hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit, da skaper vi et godt fundament for fremtiden. Norske kommuner har et hav av kompetanse, som tar ansvar og står sammen. Norske kommuner er de fremste miljøagentene, forteller Taraldsen Mesel til Kommunalteknikk.

– Takk til programkomiteen, til innledere og ikke minst alle mine kollegaer fra hele landet som inspirerer. Jeg gleder meg til Jobb smartere 2023 i Bergen, avslutter hun.

Du kan allerede sikre deg plass på Jobb smartere 2023 i Bergen ved å gå til kurskalenderen på kommunalteknikk.no.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Her er Sandnes kommune i gang med å fortelle om hvordan kommunen jobber med bærekraftsmålene. Foto: Sindre Haarr

Utstillere i kontakt med kommunene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Fullsatt sal, med 250 deltakere, under fellesdelen av konferansen. Foto: Sindre Haarr

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

45

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Internkontroll – fra en tilleggsoppgave til noe vi gjør når vi jobber med forbedring og tilstand på byggene våre Da IK Bygg ble født for 10 år siden, var fødselen tuftet på et behov for koordinert rapportering på byggene våre. – Alle kommuner opplevde da, som nå, at staten kom løpende og etterspurte hvordan det stod til med byggene våre. Arbeidstilsynet, Branntilsynet, Helsedirektoratet og forsikringsselskapene, ja, det er noen, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

– Alle disse instansene mener mye om sitt område, og lite om de andres.

De var også delvis er dårlig koordinert og «stjal» av verdifull tid for både kommuner og brukere.

Kommunene fant fort ut at NKF kunne gjøre en forskjell. Istedenfor at alle skulle ha sine rapporter og skjemaer ble det laget ett felles system med oppdaterte spørsmål og dette ble integrert med datidens FDVU-system. IK Bygg var født, og ble ganske fort en suksess.

– Vi hadde oppdaterte spørsmål og sjekklister, vi hadde data om byggene våre og vi kunne fortelle hvordan det stod til. Med suksessen vokste ambisjonene, både for NKF og for leverandøren som utviklet IK Bygg. De ønsket å lage et FDVU-system, spurte NKF pent om lov, og fikk ja. Men, det NKF ikke tenkte over den gangen, var at de andre FDVU-systemene som da var integrert til IK Bygg, ikke ønsket å opprettholde sine integrasjoner, forteller Kierulf.

– Istedenfor å ha alle kommuner som brukere av IK Bygg, satt NKF igjen med brukere av IK Bygg på internkontroll og IK Bygg som FDVU-system. For så vidt en bra løsning, men ikke bra for alle de andre medlemmene som hadde valgt andre løsninger, forklarer NKF-direktøren.

46

I juni 2021 bestemt NKF seg for å endre dette, og valgte med det å ikke forlenge avtalen med LAFT som utviklingspartner av IK Bygg.

– Vi lanserer nå stolt den nye versjonen av IK Bygg, som kan integreres til ditt FDVU-system. Alle de store leverandørene er med i vårt API-råd og har sagt ja til å støtte integrasjonen, men du må bestille den. Du må bestille IK Bygg fra NKF og integrasjonen fra din FDVU-leverandør. For de som bruker LAFT er integrasjonen allerede på plass, forteller Kierulf.

Spørsmålene holdes oppdatert

Revisjonsrådet til IK Bygg består av myndigheter som sørger for at internkontrollspørsmålene er oppdaterte og relevante.

– Eksempelvis skal det i tilknytning til offentlige bygg være en avstand på 5 meter mellom søppeldunk og bygget. Både bruker og eier får det samme spørsmålet hver for seg. Er det avvik mellom svarene blir det varslet om, slik at man kan drive oppfølging, forteller Kierulf.

– Dette er naturligvis viktig for sikkerheten, men også dersom uhellet skulle være ute. Det viser seg at det finnes flere eksempler på at det har vært avkortning i forsikringssum på bakgrunn av for dårlig internkontroll.

Datagrunnlaget

– Det har vært viktig i prosessen med å revitalisere IK Bygg at kommunene skal eie sine egne data. Det kan fort bli veldig kostbart å eksportere sin egen rådata dersom man ikke står som juridisk eier av dem. Ved at man har kontroll på eierskapet skal det være mulig for kommunene å bytte FDVU-system, uten at man mister data på veien, forklarer hun.

Dataene som logges blir med tilbake til kommunene for benchmarking.

Disse dataene er også interessante for statlige myndigheter og forsikringsbransjen, forteller Kierulf og presiserer at FDVU-leverandørene må åpne for integrasjonen fra sin ende også.

Dette er det du får med nye IK Bygg

1.

Oppdaterte spørsmål på internkontroll av bygget, nå sortert etter bygningsdeltabellen (NS 3451).

Spørsmålene er fortsatt kategorisert i de syv kjente kategoriene. NKF kommer også med en anbefaling på når du setter TG 0 (bygningsdelen er ny) til TG3 (bygningsdelen er stort behov for oppgradering) 2. En toveis-intergrasjon med FDVUsystemet. FDVU-systemet henter inn oppdaterte spørsmål, kommunen legger på byggnummer og får oppdaterte spørsmål for sjekklister i FDVU-systemet. Når kommunen har gjort en tilstandsvurdering, eksporteres data til NKF-basen. Her kan du sammenligne deg med andre kommuner og du kan se på nasjonale tall.

Data her er sortert på byggtype og kommunetilhørighet.

3. Tilgang til en nasjonal database som NKF sammen med kommunen skal utvikle videre. NKF ser på miljøregnskap ved å hente CO2forbruk av materiale som inngår i bygningsdelen (hentet fra BIMmodellen), data fra IK Bygg til Kostra for å sikre korrekt oppdatering, og har dialog med mer strategiske verktøy som Multiconsult og Holte for å se hvordan vi kan sammenstille strategiske data med operative data for byggene våre.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Grevlingen & Co liker fjell og pukk Vi nyter synet av fjellene, men vi liker også pukken de gir oss.

Pukkstabilisering (tørrstabilisering) er en svært enkel måte å utbedre bærelag på. Har du en vei som trenger forsterkning før dekkelegging; har lav dekkelevetid eller som bare trenger en facelift?

Tørrstabilisering kan være løsningen.

Ved tørrstabilisering kjøres pukken ut og blandes med det stedsegne veimateriale, valses og rettes.

Altså gjenbruk på stedet.

Dette er den enkleste måten å forsterke og utbedre småveier på. Bærelag utbedret på denne måten kan legges utover høsten, så lenge det er frostfritt.

Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne. Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

Hvorfor tørrstabilisere?

• Det er miljøvennlig • Naturressurser spares • Det reduserer fremtidige vedlikeholdsbehov • Det er svært effektivt • Tredjepart berøres i svært liten grad • Mer vei for pengene … fordi det er smart!

GREVLINGEN & CO AS Tlf: 959 79 120 • E-post: post@dypstabilisering.no • www.dypstabilisering.no • Følg oss!

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

47

KURS OG KONFERANSER 2022-23 Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

DESEMBER 07.-08.

Digital Kommunalteknikk (DIKT) tidl. IK-bygg Oslo/Digitalt

NKF digital

2023 JANUAR 17.

23.-24.

NKF veg og park NKF veg og park

Hjertesoner VEGJUS.no-konferansen

Webinar Oslo

FEBRUAR 08.-09.

Tromsøkonferansen for plan og byggesak Tromsø/Digitalt

14.

Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Oslo

NKF byggesak NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom

APRIL 19.-20.

Boliger for fremtiden

Oslo/Digitalt

NKF bygg og eiendom

JUNI 06.-07.

Kommunevegdagene

Skien/Digitalt

NKF veg og park

SEPTEMBER 07.-08.

Fagkonferansen for plan og byggesak Lillestrøm/Digitalt

NKF byggesak NKF plan og miljø

OKTOBER 19.-20.

Jobb Smartere

NKF bygg og eiendom

Bergen/Digitalt

VÅRE VERKTØY

www.ikbygg.no

48

www.prosjekthjelper.no

www.vegjus.no

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

49

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

50

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS

IT-systemer for kommuner IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

LEGIONELLA BEKJEMPELSE APURGO AS +47 72 90 96 60 post@apurgo.no - www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

51

LEVERANDØRGUIDE Luktfjerning CENTRIAIR AS +47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

52

Overvåking VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!.

Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert!

Norges største totalleverandør av radontjenester.

Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

LEVERANDØRGUIDE OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

53

LEVERANDØRGUIDE Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Ledende leverandør av tilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

TP MILJØTEKNIKK AS Kniveveien 29, 3005 Drammen Tlf: 91705880 E-post: post@tilfluktsrom.no Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom.

Total levererandør av alle godkjente produkter.

Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

54

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringspark - 4994 Aukland Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no Renseanlegg 5 - 1000 PE. Klaro renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service.

Komplette løsninger for vannverk.

UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m.

Agentur på LIT og AMIAD. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

3

KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

LEVERANDØRGUIDE AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT) Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann: – mengderegulatorer – nivåregulatorer/terskelsystemer – tilbakeslagsventiler – partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann – stengeventiler

4KOMMUNALTEKNIKK 4-2022

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Tollbugata 8 A 0152 Oslo

Overløpsutslipp – Oversvømmelser – Fremmedvann - VI BISTÅR MED KUNNSKAP OG SMARTE LØSNINGER

Nedbørmålere og partikkelavskillende overløp i Bodø kommune Bodø kommune ved VA avdelingen har installert en rekke partikkelavskillende tverroverløp med skumskjerm og mengderegulator. Det gir redusert forurensning og god hydraulisk kontroll. Overløpene er prefabrikkert i GRP i Norge og konstruert med en kalibrert terskel, Fluidwing og nivåmåler. Dette gjør at en får målt mengde avløpsvann som går til utslipp.

Samtidig er det installert helårs nedbørmålere med oppvarmet kolbe og temperatursensor. Disse er del av et stort nettverk med nedbørmålere som leverer data til met.no over hele landet.

Data fra overløp og nedbørmålere overføres til regnbyge.no. Her vises nedbør, antall avlastninger, driftstid og mengde i overløp.

Kraftig regn over bebygde områder gir overvann som fyller sluk og drenssystemer. Dette blander seg med avløpsvann og strømmer under byens gater igjennom rør, kummer og pumpestasjoner til renseanlegg.

Fortetting i byområder og klimaendringer gir hyppigere overbelastning av rørnettet. Det fører til vannskader i bygninger og utslipp av avløpsvann via overløp til vassdrag og sjø.

Det er beregnet et enormt stort investeringsbehov for det kommunale overvann- og spillvannsnettet de neste tiårene. Dersom skader og ulemper skal forebygges krever det målrettet innsats.

Kunnskap og smarte løsninger vil redusere behovet for å grave opp gater og legge nye rør. Det gir mindre ulemper for beboere og næringsliv, bedre miljø og bedre økonomi i hvert prosjekt.

Rosim leverer nedbør og vannføringsmålinger, bygger og kalibrerer avløpsnettmodeller. www.rosim.no MFT leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann. www.mft.no