Kommunalteknikk #1-24

1-2024 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Sammen om morgendagens blå og grønne løsninger

Nær saksbehandling i Norges minste kommune

Står siloene i veien for «omrigg»

PÅLITELIGE og ENERGIBESPARENDE produkter og løsninger for fremtidens avløpsrenseanlegg Er din kommune i en planleggingsprosess med å rehabilitere eller bygge nytt renseanlegg for å møte fremtidens rensekrav?

Eller kanskje dere vurderer å oppgradere dagens utstyr med mer energieffektive og driftssikre produkter?

Xylem tilbyr bred kunnskap og erfaring om produkter til avløpsrenseanlegg, og hjelper deg med å finne optimale produkter og løsninger for deres anlegg. I tillegg har Xylem en stor serviceorganisasjon fordelt ut på 9 filialer, som er klare til å bistå på kort responstid ved behov.

Skann QR-koden for mer informasjon om våre løsninger.

Vil du vite mer om fremtidens løsninger ta kontakt med hans.petter.bryhni@xylem.com

leder

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no nkf@kommunalteknikk.no 22 04 81 40 Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO

Lokale helter eller kjeltringer?

Bidrar lovkonfliktene til at flinke folk i kommunene blir gjort til kjeltringer og ikke helter?

Overskriften overrasker deg kanskje, ikke minst i ditt eget blad, men jeg ønsker å bruke denne lederen til refleksjoner inn i det nye året. Vi observerer nasjonalt at 2024 er opptakten til krisenes ti-år. Er det ikke klimakrise, så er det beredsskapskrise. Er det ikke rekrutteringskrise, så er det kompetansekrise. Med andre Kirsti Kierulf, ord: Det er krise, og kommunene lider. Vi lider fordi vi har den Adm.dir, NKF horisontale oppgaven og må samhandle med en stat som tenker for sin sektor.

REDAKSJON 117. årgang Redaktør: Sindre Haarr Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428 ÅRSABONNEMENT kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.

ANNONSER Kjell M. Jacobsen annonser@kommunalteknikk.no 911 58 893

Vi hadde nok areal og var egentlig ikke så opptatt av hvordan det gikk utover naturen.

Etter beste evne tok vi frem kunnskapsgrunnlag, strukturerte det i saksdokumenter, arealplaner og tilhørende temaplaner. Samfunnsplanen forteller hva vi vil, og handlingsplanene med budsjett sier noe om hvor mye penger vi trenger.

GRAFISK UTFORMING Pluss Design www.plussdesign.no lene.hannevig@plussdesign.no 99 64 88 82

Mens vi løser oppgavene og venter på store endringer må vi finne handlingsrom og gode svar. Vi må stå i «klagestormer» fra innbyggere og næringsliv som på «overskriftsnivå» stort sett er misfornøyde. Vi må svare ut politiske bestillinger og forklare, i tillegg til å lære opp politikere.

Vi håper NKF er din medlemsorganisasjon som du bruker når du trenger kunnskap, vil dele kunnskap, vil utvikle ny kunnskap eller vil være med å gi innspill og erfaringer.

Vi håper de digitale verktøyene vi utvikler sammen vil hjelpe deg til enklere å dele data og sammenligne deg med andre. Vi håper det bidrar til bedre datagrunnlag til dine politikere slik at pengene kan brukes bedre. Når vi deler data med hverandre finnes det også muligheter for bedre bruk av KI. I NKF har vi eksperimentert og anskaffet de første løsningen på vår moderne plattform bygget rundt våre kjerneverktøy IK Bygg og Prosjekthjelper, som vi nå er klare til å fylle med mer innhold. Vi har nå fått på plass NKF læring som en plattform for våre kurs. Vi håper at vi gjør noe som gjør din hverdag enklere.

I bladet finner du som alltid masse kunnskap og historier. Jeg håper at ved utgangen av 2024, at alle kommuner har på plass sin integrasjon til politikerdashbord.no, og at vi bruker plattformen til lokal og nasjonal kunnskapsdeling.

Innsikt og deling av data er det som gjør deg til en helt og ikke en kjeltring. Så lukk ørene, fortsett din fantastiske helteinnsats, koble dine løsninger på vårt politikerdashbord og dokumentér at du er den helten du er.

TRYKK Prenta AS www.prenta.no

N VA

E MER K

E

T

Men, nå er det stopp på areal og det er stopp på penger og flere av våre medlemskommuner er med i et inntektsopprør, og sier at det må mer penger til for å kunne levere det som er bestilt.

S

Vi har ingen modell som kan løse konflikt mellom sektorer, så utfordringen tas imot og kastes fort videre mellom sektorene, men oppgavene de sender nedover kan ikke kommunen kaste fra seg. Vår jobb er å bosette de som vil jobbe og bo i vår kommune. Vi skal ta imot alle som ønsker å bidra til lokal utvikling, og vi som administrasjon skal spille alle gode, og skape det beste kunnskapsgrunnlaget for våre lokalpolitikere.

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i hht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x DENNE UTGAVE Utgivelsesdato: 22. mars NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 15. mai Annonsefrist: 22. mai Utgivelsesdato: 7. juni FORSIDEBILDER Øverst: Dall-E Nederst til venstre: Utsira kommune Nederst til høyre: Boligstiftelsen i Trondheim

God lesning og takk for jobben du gjør hver eneste dag.

kommunal

teknikk Sensus iPERL elektronisk vannmåler Sensus iPERL setter ny standard for vannmåling med integrert radio for fjernavlesning. AxFlow leverer komplette system med fjernavlesning, datalogging og presentasjon av målerdata. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 6

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

28.01.2019 13:51:36

3

Villere og mer ekstremvær gir utfordringer med ras og overvann. Perfekt vær for store, robuste og sterke betongrør som ligger støtt under alle forhold.

FAKTA OM BETONGRØR: Tøffe tider krever robuste løsninger.

Betong varer lengst og tåler mest, i tillegg til å være mest miljøvennlig.

Basal leverer store, robuste og sterke betongrør og kummer i verdensklasse, slik at du kan være trygg på at anlegget holder de neste 100 årene. Betong er også rimeligst i lengden og ligger støtt under alle forhold – også ved ekstreme nedbørsmengder.

Du treffer oss på VA-messene 2024

basal.no

KRISTIANSAND, 5. MARS Gimlehallen

OSLO, 12. MARS Nova Spektrum

STAVANGER, 7. MARS Stavanger Forum

TRONDHEIM, 14. MARS Trygg/Lade hallen

innhold 1 – 2024

26

14

16

«I en liten kommune bør man være serviceminded og tenke litt annerledes» Damian Bådsvik, spesialrådgiver Utsira kommune

6 Badstuer til glede og besvær 8 Innspill til stortingsprogram 2025-29 10 Gratis E-læringskurs i universell utforming i planlegging 12 Nå må vi plante trær vi selv ikke skal sitte under 14 NKF inngår samarbeid med Park- og anleggsmessen 16 Viktig arbeid med flyktningboliger 18 Klagesaker i omkampenes tid 19 Står siloene i veien for «omrigg»?

22 Kronikk: Helter i vintermørket 23 – Har du så god råd, at du har råd til å la være?

24 Endring for André – om endringsprosesser på norske plan- og byggesakskontorer 26 Nær saksbehandling i Norges minste kommune 28 Kompetanse on demand på NKF Læring 31 Vi står uten et digitalt økosystem i arbeidet med ombruk og klimagassregnskap 32 Sammen finner vi morgendagens blå og grønne løsninger 34 Tester grønn vinterdrift på Dovrefjell 36 Fagfolk bør være i førersetet når vi tar i bruk KI 38 Balansegang mellom økonomiske begrensninger, bransjekrav og kommunale mål 40 Service på minirenseanlegg: Ordningen med personsertifisering i gang 42 Fritt fram for utslippsfrie byggeplasser i Nord-Norge 45 Kurs og konferanser 2024 46 Leverandørguide

Proline Promag W 0 x DN full bore

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

5

Jon Adler Torp Rådgiver NKF byggesak Norsk Kommunalteknisk Forening jon.torp@kommunalteknikk.no

KI-generert illustrasjon, Dall-E.

Badstuer til glede og besvær Badstuebølgen har for lengst truffet Norge og det finnes knapt en kommune igjen som ikke har måttet ta stilling til spørsmål om søknadsplikt, planformål og dispensasjoner.

Det er ikke så rart at det blir litt utfordrende.

B

adstuer er for alle. Det er ofte små enkle tiltak og en forespørsel eller søknad kommer oftest fra en engasjert huseier eller fra en nyopprettet badstuforening, som begge har som formål å bygge og kose seg i sin nye badstue så fort som mulig. Det er i denne prosessen ikke så ofte ofret

6

mange tanker om søknadsplikt og planog bygningsloven.

Loven er ikke alltid så enkel, og dessverre er badstuer en type tiltak som faller litt mellom to stoler. På den ene siden er det verdens enkleste og minste konstruksjon på den andre siden kan

en søknad føre til et ras av utfordringer.

Hva med tilgjengelig for alle, brannfare, strandsonevern, planformål og behov for dispensasjoner, burde den gis midlertidig?

Og om den engasjerte huseieren eller den nyopprettede badstuforeningen

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

skulle søke veiledning gjennom Google, er det langt fra sikkert at det bidrar så mye til å oppklare situasjonen.

Holder du deg til disse grensene, betyr det en forenkling av prosessen fordi kommunen ikke trenger å bli involvert.

Søker en veiledning på nett om oppføring av badstu, kan en lese følgende:

Følger en disse forslagene er vi i NKF redd for at huseieren og badstuforening må forberede seg for et besøk av kommunens ulovlighets-team.

I Norge kan man i utgangspunktet bygge frittstående lysthus og badstue mm. inntil 50 kvm uten å søke.

Bygningen må være mindre enn 15 kvadratmeter i grunnflate.

Høyden må være lavere enn 3 meter.

Høyden fra terrenget til toppen av veggen må ikke være høyere enn 2,5 meter. Bygningen må ikke brukes til varig opphold.

Det må være mer enn en meter til annen bygning på eiendommen.

Bygningen må ikke være til sjenanse for andre.

Badstuer er ikke unike i denne sammenhengen. Frisbeegolf, modellflybaner, klatreparker og Tarzan-løyper er eksempler på andre tiltak som ikke nødvendigvis harmonerer nevneverdig med lov og forskrift. Selv om dette er eksempler med stor variasjon, er ofte fellesnevneren for slike saker en person eller gruppe med et ønsker om å gjøre noe positivt for felleskapet og sitt lokalmiljø som står bak søknaden.

engasjerte henvendelse med et brev via Altinn som starter med «Mangelfull søknad» eller noe lignende. Mange kjenner seg nok igjen i at brevet like gjerne besvares med et innlegg i lokalavisa, der fortvilte personer utrykker sin frustrasjon over krav om dispensasjonen og gebyrer. Drar vi det enda lenger, det kan godt hende at dere har sett slike innlegg bli fulgt opp av kommunens politikere som mener at dette er noe som administrasjonen burde få til. Og administrasjonen sitter igjen med Svarteper.

Sett opp imot dagens problemområder innen byggesak som grunnforhold, overvann og flom blir kanskje slike saker uvesentlige, men regnet i tidsforbruk kan fort denne type saker fort bli en skikkelig tidstyv.

Dessverre er det ofte slik at denne idealismen ofte erstattet med fortvilelse når kommunen (med rette) besvarer deres

Brimer høydebasseng

- Høydebasseng med innside av glassfiber - Lyse og glatte innsider - Lett å halde reint - Lave driftskostnadar Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

7

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Innspill til stortingsprogram 2025-29 Denne vinteren har NKF sendt innspill til de politiske partienes arbeid med å utarbeide stortingsprogram for perioden 2025-2029. – Kommunaltekniske tjenester er grunnmuren i norske kommuner. Det er viktig at politikken forstår både omfang og utfordringer for fagområdene når de skal utarbeide stortingsprogram for den neste perioden, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

D

et er flere grunner til at NKF ønsker tettere dialog med partiene når de skal utforme sin politikk.

• Norske kommuner sliter med rekruttering av fagfolk innenfor plan, bygg, eiendom, veg og park.

• Varme hender og flinke pedagoger er ikke nok. Sykepleiere og lærere kan ikke gjøre jobben sin uten at de har trygge og gode bygg og veier.

• Digitaliseringen av tekniske fagområder må prioriteres og kommunene må eie sine egne data.

– Dersom kommunalteknikeren skal løse utfordringene knyttet til rekruttering, nedbygging av natur og vedlikeholdsetterslep trengs ressurser og et tilstrekkelig lovverk, forteller Kierulf.

For å underbygge dette har NKF satt opp noen politiske utfordringer som foreningen tror vil oppstå i møtet mellom klima- og miljøutfordringer, dyrtid, energimangel og endringer i demografi.

Dette er de politiske utfordringene 1. Lokaldemokratiet bygger ned naturen • Dette er ståa: Norske kommuner har bygget ned naturen for å sikre inntekter.

• Politisk utfordring: Ifølge NOUen Mer av alt – raskere er det behov for 40 TWh innen 2030. Dette vil kreve nedbygging av natur, dersom en ikke bruker allerede nedbygget, grått areal. Med grunnrenteskatt på

8

vindkraft vil en kommune som bygger 1 TWh vindkraft motta 23 millioner i årlige inntekter. Hvordan skal vi bygge ut kraft, uten å bygge ned natur?

• NKFs forslag: En Naturmangfoldsbank etter Husbank-modellen vil gi norske kommuner anledning til å stå imot utbyggingspresset. Den vil også kunne stimulere til samarbeid mellom offentlig og private aktører, som igjen øker sannsynligheten for innovasjon og nytekning. NKF foreslår at ulike modeller for en bank inngår i kunnskapsgrunnlaget i kommende stortingsmeldinger.

2. Vi må ta vare på våre felles verdier, da må vi ha tilgang til våre egne data gjennom et dashbord • Dette er ståa: Norske kommuner har et enormt vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og veger. Dersom vi skal nå målene om redusert utslipp og sirkulær økonomi er vi nødt til å etterleve tanken om at de fleste bygg og veger allerede er bygget. Vi er nødt til å ta vare på de felles verdiene vi har og gjenbruke og ombruke enda mer.

• Politisk utfordring: Hvordan skal vi legge til rette for at norske kommuner er i stand til å ivareta felleskapets bygg og veger, slik at kommunen har bygg og infrastruktur som er tilpasset den nye demografiske virkeligheten i norske kommune.

• NKFs forslag til løsning: Kommunene må eie sine egne data og ha tilgang til dem i beslutninger til handlingsplaner og budsjetter. Dette oppnår vi

gjennom et dashbord for politikere som henter data fra systemer som brukes til drift og vedlikehold, samt data som er rapportert i andre sammenhenger, påkrevd gjennom lov og forskrift. I politikerdashbordet vil lokal- og nasjonalpolitikere se data satt sammen rundt tekniske objekter for å kunne ha bedre beslutningsunderlag på investeringer kontra økte driftskostnader. Dashbordet må eies av en interesseorganisasjon, derfor har NKF allerede startet utviklingen og inviterer alle som vil være med til å sende sine data og eie presentasjoner i dashbordet. https://politikerdashbord.no/ 3. Vi trenger et digitalt økosystem for å utnytte KI-potensialet, men sektorinndelingen står i veien • Dette er ståa: Datamodellene er fragmenterte i Norge. Norske kommuner rapporterer data og undersøkelsen IT i praksis for kommunalteknikere viser at man i stor grad fortsatt har data som lever på enkle digitale skjema og fysiske lister. Innen bygg skal norske kommuner rapportere på klimagassutslipp, men det finnes per i dag ikke noen omforent standard for hva disse rapportene skal inneholde, hvor de skal samles, hvordan dataene skal brukes eller hvem som eier dataene.

Det er i liten grad utforsket hvordan vi kan bruke muligheten som ligger i kunstig intelligens på felles data i offentlig sektor.

• Politisk utfordring: Hvordan skal vi sikre at vi eier våre egne data,

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Har sendt sine innspill: NKF har denne vinteren sendt sine innspill til partienes utforming av stortingsprogram for perioden 2025-2029. Foto: Shutterstock / Yelo Jura

samtidig som vi standardiserer datafangsten på modeller som er skalerbare for fremtiden? Hvordan skal vi utnytte potensialet som ligger i kunstig intelligens?

• NKFs forslag til løsning: Vi trenger et omforent økosystem for rapportering og systematisering av data. Dette må være knyttet til plattformer som gjør at data kan brukes på tvers av fagområder. På den måten kan vi også kan utnytte kraften som finnes i kunstig intelligens. Norge har en høy tillits- og delingskultur. Vi har fått til store fellesløsninger på tvers av offentlig og privat og ulike sektorer med Altinn, vi kan få det til igjen. Et politikerdashbord vil fungere som en “fluefanger” for de som har data, dersom de kan vise frem sine data, men også hente andres data inn i sine systemer for å støtte systembrukeren i sine hverdagsbeslutninger.

4. Sektorinndelingen av lovverket hindrer bærekraftige løsninger • Dette er ståa: 27 sektorlover kolliderer med Plan- og bygningsloven. Dette

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

fører til utvidet saksbehandlingstid på reguleringsplaner og byggesaker, som igjen forsinker utvikling av areal, arbeidet med å ta vare på natur, muligheten for ombruk/gjenbruk og nok kapasitet til nye boliger for én million mennesker som i dag står utenfor boligmarkedet.

• Politisk dilemma: Hvordan skal man balansere utvikling i kommuner mot nedbygging av natur, dersom vi ikke har et harmonisert regelverk som reflekterer utfordringene knyttet til klima, natur og bærekraft?

• NKFs forslag: Et regelverk som er harmonisert på tvers av departementer som sikrer sambruk, gjenbruk og ombruk på tvers av brukergrupper. En næring som utfordres til å tenke nytt og annerledes, inkludert pluss-produserende energiklynger, som leverer overskuddsenergi i tettbygde strøk.

Reguleringsmyndigheten (RME) hos NVE må gis større rammer. Monopolet til energiselskapene må utfordres uten at markedsmodellen endres, men flere slipper til.

Kommunalteknikerens rolle som miljøagent Hver dag går 280.000 mennesker på jobb i norske kommuner for å jobbe med plan, byggesak, bygg, eiendom, veg, park, vann og avløp. Disse menneskene er befolkningens møte med de tekniske tjenestene i norske kommuner. De jobber også med implementeringen av de endringene som må gjøres for at Norge skal nå klima- og bærekraftsmålene.

Norske kommunalteknikere står i front i møtet med nedbygging av natur og håndtering av klimaspørsmål. De siste årene har vi sett flere utredninger som peker på kommunenes rolle i møte med fremtidens utfordringer. Det er derfor viktig at kommune-Norge rustes til å ta fatt på disse oppgavene. Kommunene trenger tydelige statlige føringer og prioriteringer, muligheten for å dele erfaringer og beste praksis på tvers og gode digitale, standardiserte verktøy.

Kommunalteknikeren er Miljøagenten.

9

Kommunal- og distriktsdepartementet

Gratis E-læringskurs i universell utforming i planlegging Kurset består av sju moduler og er beregnet på planleggere, politikere, drifts­ ansvarlige og andre i kommunen. Det er Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Telemark Kompetanse som har utviklet kurset på bestilling fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Bufdir.

K

urset kan også være aktuelt for råd for personer med funksjonsnedsettelse, eldreråd og andre som vil øke sin kunnskap om universell utforming

Kursets sju moduler korresponderer med kapitlene i veilederen om universell utforming i plan. Totalt tar kurset tar om lag fem timer.

Dette lærer du Kurset er en kombinasjon at tekst, bilder, video, spørsmål, refleksjonsoppgaver og annen interaktivitet og fungerer som e-læring.

10

odulene kan tas uavhengig av hveranM dre og innholdet er: • Hvorfor er universell utforming viktig?

• Hva menes med universell utforming?

• Krav til universell utforming i lov og forskrift • Medvirkning • Universell utforming i plandokumenter og -prosesser • Universell utforming gjennom planprosess og byggesak • Universell utforming i offentlige anskaffelser, drift og vedlikehold Har vært brukertestet Kurset har vært testet av kommuneansatte og en referansegruppe bestående av

representanter fra Aldersvennlig Norge, Norges Handikapforbund, Handikappede barns foreldreforening, DiBK og Viken fylkeskommune har også vært tilknyttet prosjektet.

Telemark og Vestfold fylkeskommune gjennomførte dette som et pilotkurs for sine ansatte der 143 personer deltok.

Ta kurset Kurset er gratis for alle som enten har en e-postadresse som viser tilknytning til en kommune, eller som er medlem av NKF. www.kommunalteknikk.no/læring eller KS læring.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Dypstabilisering Har du en vei som trenger nytt bærelag? En grusvei som må forsterkes før dekkelegging eller en vei som er ufremkommelig i teleløsningen?

Dypstabilisering kan være løsningen.

Dypstabilisering er et rehabiliteringstiltak for å utbedre svakheter og/eller forsterke veiens bærelag og gi veien lengre levetid. Ved dypstabilisering benyttes veiens materialer som utgangspunkt, vi snakker altså om gjenbruk på stedet!

Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne. Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

HVORFOR DYPSTABILISERE? ⊲ Det er miljøvennlig ⊲ Naturressurser spares ⊲ Det reduserer fremtidige vedlikeholdsbehov ⊲ Det er svært effektivt ⊲ Tredjepart berøres i svært liten grad ⊲ Mer vei for pengene ... fordi det er smart!

GREVLINGEN & CO AS 1-2024• E-post: post@dypstabilisering.no • www.dypstabilisering.no • Følg oss! 11 Tlf: 959 79 120 4KOMMUNALTEKNIKK

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Fredrik Øvergård er digitaliseringsleder i Indre Fosen IKT. Her fra Innlegget han holdt under DIKT-konferansen. Foto: Sindre Haarr.

Nå må vi plante trær vi selv ikke skal sitte under På selveste kvinnedagen, 8. mars, gikk DIKT-konferansen av stabelen. 150 i salen og 100 digitale deltakere tok del i landets eneste digitaliseringskonferanse for kommunal­ tekniske tjenester.

12

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

F

redrik Øvergård er digitaliseringsleder i Fosen IKT. Under DIKT-konferansen minnet han oss på at digitaliseringen av norske kommuner ikke lenger et valg. – Veien til overlevelse er å omfavne digitaliseringen, sier Øvergård til Kommunalteknikk like etter konferansen.

– Vi må se på det som en overlevelsesstrategi. Vi har ikke de hendene vi trenger i fremtiden, så vi er nødt til å digitalisere, forklarer han. Øvergård mener at kommunene må komme til erkjennelsen om at kostnadsreduksjon og gevinstrealisering er vel og bra, men, – Malvik kommune konkluderte med at det handler faktisk om å unngå kommunal kollaps, sier han, og presiserer at foredraget presenterer en konkret vei fremover for den gjengse kommunen for hvordan de skal gå veien fra å være analogt til å bli digitalt datadrevne.

– Jeg mener det er viktig å vise frem de reelle fremtidsscenarioene, slik at vi ikke forledes til å tro at vi kan fortsette slik som vi alltid har gjort, sier Øvergård.

– I 2030 vil vi være flere over 65 år, enn under 20 for første gang. Og så blir det verre. Dette betyr at vi må gjøre mer med mindre folk. For å lykkes med det, må de dyktige personene som er i kommunene i dag, gå inn i smerten med å endre på «Hvordan» de gjør sine oppgaver fra en analog til en digital måte.

Men uten at «Hvorfor» forsvinner. Dette vil ta tid, og de som må gå gjennom smerten vil sannsynligvis gå av med pensjon før arbeidet bærer frukter. Det er det jeg mener med at «vi er nødt til å plante trær som vi selv ikke skal sitte under» gjennom å se hvilke muligheter som ligger i å ta de riktige grepene for kollegaene som kommer etter oss.

En digitalt datadrevet offentlig sektor – Vi er nødt til å ha fokus på hvorfor vi gjør det vi gjør, og ikke henge oss opp i hvordan vi gjør det i dag, forteller Øvergård: – For å få på plass fundamentet for

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Fra salen under DIKT-konfransen. Foto: Per Ove Akselvoll

en digitalt datadrevet offentlig sektor avhenger man av kontinuerlig endringsledelse fra topp til bunn i organisasjonen slik at fagpersonene sammen med IT og digitaliseringsressurser kan endre hvordan vi jobber i dag fra en analog til en digital måte. Øvergård peker på 3 hovedpilarer dersom målet er bærekraftig utviklingsarbeid i kommunen.

1. Orden kontroll og styring 2. Kompetanse for digital tjenesteutvikling 3. Teknisk og juridisk bunnarkitektur som muliggjør deling av data – Dersom man som leder skal legge til rette for endringsledelse er man nødt til å skape incentiver til å eksperimentere, ha god porteføljestyring, være god på informasjonssikkerhet og virksomhetsarkitektur. Øvergård poengterer også at man trenger kompetanse. – Vi må snakke samme språk, så innovasjonskompetanse og -forståelse blant ansatte, mellomledelse og toppledelse er nødvendig. Dersom man skal få utviklingskompetente medarbeidere er medarbeiderne nødt til å forstå hvorfor man skal endre.

Dersom vi skal få til automatisert analyse, deteksjoner og prediksjon må vi

ha kontinuerlige oppdaterte og tilgjengelige data, åpne APIer og bærekraftige og åpne forretningsmodeller som spiller både kommunen og leverandørene gode.

Jakten på bedre data Per Ove Akselvoll er produkteier i Norsk Kommunalteknisk Forening, og har vært sentral i konferansegjennomføringen.

Akselvoll er svært fornøyd med årets konferanse.

– Dialogen mellom leverandører og kommuner er helt nødvendig for å lage bedre løsninger som gagner enda flere, forteller han: – Målet har vært å samle flinke kommunefolk og leverandører, slik at vi sammen kan sette rammene for fremtiden, og gjennom det tilby bedre tjenester.

Flere av innleggene under konferansen handlet om hvordan vi skal få til digitalisering som gjør en forskjell. – Fremover er vi nødt til å bygge datafangst og -forvaltning på standarder, og vi trenger et digitalt økosystem som gjør at kommunene eier sine egne data, samtidig som de kan bruke dem på flere arenaer.

– Jeg tror at DIKT-konferansen er et godt startskudd, men digitalisering og utvikling er et kontinuerlig forbedringsarbeid, og ikke en sprint, avslutter Akselvoll.

13

NOVA Spektrum

Kommunalteknikkmessen går parallelt med Park og anleggsmessen i 2024. Foto: Nova Spektrum

NKF inngår samarbeid med Park- og anleggsmessen NOVA Spektrum og Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) har inngått en ny samarbeidsavtale som gjør at Kommunalteknikkmessen blir et parallelt arrangement til Park og anleggsmessen i 2024. Det nye samarbeidet gjør Park og anleggsmessen til en enda større og mer attraktiv møteplass for alle som jobber i park- og anleggsbransjen.

14

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

S

amarbeidet med Norsk Kommunalteknisk Forening representerer en spennende videreutvikling av Norges ledende fagmesse for alle som jobber i parkog anleggsbransjen. Dette vil bidra til at enda flere får glede og nytte av et arrangement som er av stor betydning for å fremme handel, kunnskapsdeling og inspirasjon på tvers av den samlede verdikjeden som denne møteplassen henvender seg til, sier Marit Sagen, prosjektleder for Park og Anleggsmessen.

reduserte utslipp. Dette skaper et stort behov for nye løsninger. På Park og anleggsmessen kan man la kundene selv se, ta på og oppleve de nye produktene og tjenestene som en samlet bransje i stadig større grad må gjøre nytte av for å bevare egen konkurransekraft. Dette gjør arrangementet til en svært effektfull salgs- og markedsføringskanal. I tillegg er det faglige utbyttet av arrangementet stort for mange, og en viktig årsak til den gode besøksutviklingen de siste årene, forteller Sagen.

Mer enn 200 utstillere og over 4 000 besøkende De siste årene har Park og anleggs­ messen utviklet seg til å bli en av landets største og viktigste møteplasser for alle som jobber i park- og anleggsbransjen.

I 2023 var mer enn 200 utstillere og over 4 000 besøkende representert på arrangementet.

Samarbeidet innebærer et nytt stort løft Sagen forteller også at det nye samarbeidet med Norsk Kommunal­ teknisk Forening om Kommunal­ teknikkmessen vil gi Park og anleggsmessen et nytt løft:

NOVA Spektrum er ansvarlig for utstillingen, mens de faglige semi­ narene har blitt organisert av NAML, medlemsforeningen for Norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører. Det gode samarbeidet mellom NOVA Spektrum og NAML vil bli videreført også i 2024.

NKF vil arrangere egne foredrag og seminarer i sin del av messeområdet, og tar med seg blant annet den årlige Vinterdrift-konferansen til Nova Spektrum i 2024.

Forventer et enda større arrangement i 2024 Prosjektleder Marit Sagen er svært fornøyd med at Park og anleggsmessen i 2023 har utviklet seg til å bli en ettertraktet møteplass, og i 2023 oppnådde en besøksvekst på hele 19 prosent sammenlignet med året før. Samtidig forventes det at arrangementet vil vokse videre i årene som kommer: – Hele park- og anleggsbransjen står overfor en stor omstilling drevet av det grønne skiftet og krav til

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Kierulf fremhever også betydningen samarbeidet får for egne medlemmer: – Samarbeidet innebærer også at de besøkende nå kan se, oppleve og delta på enda mer på samme tid når Kommunalteknikkmessen og Park og Anleggsmessen går parallelt. Dette tror vi blir godt mottatt blant våre medlemmer, sier Kierulf.

Du finner alltid oppdatert info på www.poga.no

– Kommunalteknikkmessen er et arrangement som bidrar til økt innsikt og inspirasjon på viktige områder som også er svært relevante for målgruppen som Park og anleggsmessen henvender seg til. Vi ser frem til å ønske deltakerne velkommen til de to parallelle arrangementene til høsten, og vil legge til rette for at kombinasjonen av arrangementene skal innebære et nytt løft for en møteplass der alle de viktigste lederne og beslutningstakerne er samlet på samme sted til samme tid, sier Marit Sagen.

Viktig møteplass for alle kommunal­ teknikere Norsk Kommunalteknisk Forening ved administrerende direktør Kirsti Kierulf er opptatt av å bygge en sterk og viktig møteplass til nytte for egne medlemmer: – Vi gleder oss til samarbeidet med NOVA Spektrum i 2024. I en tid med stram kommuneøkonomi er det viktig å søke samarbeid som kommer felleskapet til gode. Vi ser frem til relansering av Kommunalteknikkmessen sammen med Park og Anleggsmessen, og tror dette kan bli en viktig møteplass for alle kommunalteknikere.

15

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunatleknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Marit Jakobsen Leganger er direktør i Boligbygg Oslo KF. Foto: Boligbygg/Eivor Eriksen

Viktig arbeid med flyktningboliger Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har sendt over fem millioner ukrainere på flukt.

Nærmere 100.000 av disse har havnet i Norge. Her til lands har kommunene hatt en viktig rolle for å ta imot og huse ukrainere, og Oslo kommune har tatt imot mange.

E

t lyspunkt i bekmørket er at vi ser kommunenes evner til å hive seg rundt og skaffe til veie boliger til flyktningene som kom i 2022 og 2023, og som kommer i 2024, forteller administrerende direktør i Boligbygg Oslo KF, Marit Jakobsen Leganger.

16

Leganger og resten av Oslo fikk hasteoppgaven i fanget da Russland i 2023 valgte å invadere sitt naboland Ukraina.

Ved hjelp av kreativ tenking og samarbeid har kommunen skaffet til veie kommunale boliger for å huse mange av flyktningene.

– Det blir jo en kritisk situasjon når de kommer mange, og de kommer fort, forklarer Leganger.

– Oslo er en tettbygd by, med begrenset tilgang til tomter. De fleste byggene her er allerede bygget, forklarer hun.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Boligdirektøren forteller at kommunen blant annet har kjøpt modulbygg fra Studentsamskipnaden i Oslo og tatt i bruk nedlagte sykehjem for å huse flyktningene.

– I tillegg har vi endret formål på bygg som var tiltenkt noe annet, og vi har fått støtte fra Husbanken.

Hele verdikjeden involvert Leganger forteller at det var en alvorstynget tidligere byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, som kalte inn alle enhetslederne i kommunen. – Han var tydelig på at dette var alvorlig og at vi hadde en stor jobb foran oss, forteller hun.

– Personlig kjenner man klumpen i magen når man skjønner alvoret, omfanget og rekkevidden.

Oslo kommune hadde et omfattende boligbehov allerede før flyktningkrisen, og hadde nylig vært gjennom en pandemi.

– Vi var på halen av et krafttak under COVID, og hadde kanskje sett for oss normal drift, forteller Leganger: – Å komme tilbake til egen organisasjon for nok en gang å fremme dugnadsånd var krevende.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Leganger er imponert over hvordan organisasjonen brettet opp ermene og fortsatte arbeidet. – Jeg tror at mange ansatte i offentlig sektor er ansatt nettopp der, fordi vi motiveres av samfunnsoppdraget, som for Boligbygg er å levere trygge og gode hjem.

– Kollegaer fra Ukraina gjorde at vi fikk det veldig tett på livet. Samtidig førte det til at mottak og veiledning av flyktningene ble enklere med lavere språk- og kulturbarrierer, forklarer hun.

Samhandling i sentrum Oslo som kommune skiller seg ut.

Norges største kommune har delt alle de kommunale funksjonene inn i bydeler, etater og foretak.

– Man kan møte på strukturelle samarbeidsutfordringer når man i en og samme kommune har 60 relativt store organisasjoner, forteller Leganger.

Hun forklarer at arbeidet med bosetting av flyktninger krever innsats fra mange av etatene, fra plan og bygg, helse og omsorg, utdanning, bygging og bolig.

Kommunen har også lagt til rette for arenaer der både eksterne og interne aktører kan møtes. Regulerere, byggere og de som skal følge opp flyktningene har hatt regelmessige treffpunkter.

– Det er utrolig mange som er involvert når man skal få til et vellykket flyktningopplegg.

Hva kan man ta med seg videre?

Oslo kommune, og kommuner med dem, kan sies å ha lykkes med å fremskaffe boliger til bosetting av flyktninger de siste to årene.

– Mobilisering på alle plan og felles forståelse har vært avgjørende, forteller Leganger, som tenker at det man lærer av krise kan gjenbrukes. – Boligbehovet generelt er en like stor utfordring som flyktningkrisen, men den vokser saktere frem. Kreativiteten og den voldsomme handlekraften som kommunene har vist i forbindelse med Ukraina-flyktningene kommer ikke like fort til overflaten når utfordringen ikke oppstår over natten.

– Vi håper jo selvsagt at flyktning­ boligene er et midlertidig behov, men det vet vi jo ingenting om. Parallelt med at vi finner kreative løsninger for flyktninger må vi tenke på fremtidig bruk.

For oss i Oslo, som har en stor og gammel boligportefølje ser vi at vi må ha erstatningsbygg, den dagen de gamle byggene må rehabiliteres. Det kan være en mulig erstatningsbruk den dagen flyktningene forhåpentligvis får vende hjem, avslutter Leganger.

17

Jon Adler Torp Rådgiver, NKF byggesak Norsk Kommunalteknisk Forening jon.torp@kommunalteknikk.no

Klagesaker i omkampenes tid De siste årene har norske kommuner opplevd en merkbar økning i antall klagesaker knyttet til plan- og bygningsloven. En økende bevissthet blant privatpersoner om deres rettigheter og muligheter for å fremme innvendinger, ofte forsterket gjennom media og kommunal veiledning, spiller en betydelig rolle i dette bildet. Samtidig bidrar et stadig mer komplekst regelverk og detaljerte planbestemmelser til å komplisere landskapet ytterligere.

E

tter fylkessammenslåingen i 2020, har mange saksbehandlere opplevd at de nasjonale myndighetene har strammet inn praksisen rundt behandling av dispensasjonssaker, spesielt de som omhandler plan- og bygningslovens § 1-8 om byggeforbud i strandsonen og landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF). Saker som tidligere kunne ha glidd gjennom systemet uten større hindringer, returneres nå ofte med anmerkninger om feil i rettsanvendelsen eller mangelfulle begrunnelser.

Disse sakene er av stor betydning for de involverte, ettersom de ofte omhandler individuelle ønsker om utbygging for å realisere personlige behov eller

18

drømmeprosjekter. Når slike ønsker møter veggen i form av avslag, er det naturlig at mange velger å klage på avgjørelsen.

Tilstrømningen av klagesaker for­ sterkes ytterligere av kommunale strandsonekartlegginger og nasjonale tilsynskampanjer, som fører til en økning i antall byggesaker som er avhengig av dispensasjon. Mange av disse sakene representerer også betydelige verdier, og gitt at det ikke er noen økonomisk risiko forbundet med å klage, er det lite som tyder på en nedgang i antall klagesaker i nær fremtid.

For å håndtere denne økende bølgen av klagesaker effektivt, kreves det

spesifikke kvaliteter og ferdigheter hos klagesaksbehandlerne. En grundig for­ ståelse av det juridiske rammeverket i plan- og bygningsloven, samt tilhørende forskrifter og lokale planverk, er fundamentalt. Dette må kombineres med sterk kommunikasjonsevne, ettersom jobben ofte innebærer dialog med berørte parter.

Det er også essensielt at klage­ saksbehandlere kan se saken fra flere perspektiver og vurdere den innenfor et bredere rammeverk. Dette innebærer å balansere individuelle behov mot fellesskapets interesser og å vurdere de langsiktige konsekvensene av beslutninger.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kathrine Emilie Standal er daglig leder i Boligstiftelsen i Trondheim. Hun er også styremedlem i NKF bygg og eiendom. Foto: Boligstiftelsen i Trondheim

Står siloene i veien for «omrigg»?

Kathrine Emilie Standal jobber med fremtidens boligstrategier og deltar i arbeidet som skal forme politikken som vil definere byer og tettsteder. Fra kontoret i Trondheim deler hun tanker og løsninger på noen av de store utfordringene i boligsektoren.

S

tandal har det siste året sittet i Husleielovutvalget, som nylig leverte første del av en sin rapport. Utvalgets arbeid fokuserer på nøkkelområder som tidsubegrensede kontrakter og spesifikke unntak for utleie. – Det er viktig å balansere behovene til både utleiere og leietakere for å skape et rettferdig og funksjonelt boligmarked, forteller hun.

Gjennom månedlige møter har utvalget, bestående av representanter fra ulike

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

interessegrupper, navigert gjennom komplekse diskusjoner. – Selv om vi ofte er uenige, har vi opprettholdt en sivilisert og konstruktiv dialog, noe som understreker at samarbeid på tvers av sektorer er mulig og fruktbart, forklarer Standal.

Den engasjerte boligforvalteren er til daglig leder i Boligstiftelsen i Trondheim.

I tillegg er hun styremedlem i NKF bygg og eiendom.

Vedtak må være førende, ikke retten til forlenging Standal presiserer at første del av rapporten handler om §9 og §11 i husleieloven, men at utvalget skal levere neste delrapport allerede i oktober 2024.

– Utvalget ønsker at kommunene skal beholde særregelen i Husleieloven 11-1, slik at man kan fortsette å gi kortere leiekontrakter, og at kommunene ikke skal pålegges forlenging av leiekontrakter.

19

4

Standal viser til at dersom man bor i en kommunal bolig og leiekontrakten går ut, så kan man få kommunal bolig dersom forholdene fortsatt ligger til grunn for å ha rett til det. Men, man må være kvalifisert. – Utvalget har kommet frem til at man må forlenge på bakgrunn av et vedtak, og ikke på bakgrunn av retten til forlenging, forteller hun.

I Trondheim og Oslo gir man lenger leiekontrakter til barnefamilier enn lovens minstekrav.

– I praksis tror flertallet i utvalget at det ikke gjør veldig store forskjeller, men det er viktig at kommunene svarer på høringen som nå er ute og også gjerne sender den ut til leietakeren sine. Det er stor variasjon blant kommunene, og det er viktig for departementet at man får frem hele spekteret av kommunal praksis.

Boligmarkedet i byene Med en karriere i Boligstiftelsen i Trondheim har Standal innsikt i utfordringene byer står overfor når

20

det gjelder å tilby tilstrekkelig bolig til de som trenger det mest. – Spesielt i byene trenger vi boliger som kan tjene de mest sårbare blant oss, men også lavtlønnede og andre som ikke har tilgang til et trygt og langsiktig hjem, noe som krever innovative løsninger og samarbeid, poengterer hun.

Standal tar opp det økende presset på den kommunale boligsektoren, forverret av et vedlikeholdsetterslep og en økende gruppe av beboere med spesielle behov.

– Kommunene står overfor en utfordring med å tilby anstendige boliger til alle, spesielt med tanke på nedbyggingen av psykiatritjenestene de siste 20 årene, og den økende utfordringen med manglende boevne blant mange av kommunens leietakere, forklarer hun.

– Dersom man skal ha et samfunn der alle skal ha like muligheter, så må man også sørge for å ha et boligmarked som støtter opp om dette, forklarer Standal: – Å endre segregerte byer og tettsteder

er mye vanskeligere enn å jobbe preventivt.

Visjonen om en boligreform Det er tydelig at Standal ser behovet for en omfattende reform både innen boligsektoren og i behandlingen av rus og psykiatri. – Vi må se på boligpolitikk i sammenheng med sosiale tjenester for å skape et mer inkluderende og bærekraftig samfunn, understreker hun.

Husleielovtvalgets anbefalinger peker mot en mer fleksibel tilnærming til leiekontrakter i den kommunale boligsektoren, med blant annet forslag om forlengelse av kontraktstid fra tre til fem år for å gi større stabilitet for leietakere. – Dette vil ikke løse alle problemer, men det er et skritt i riktig retning for å gi særlig familier og eldre en større følelse av sikkerhet, sier Standal.

Standal viser også til hvordan andre byer, som Wien og København, har taklet boligutfordringer, og understreker

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Husleielovtvalgets anbefalinger peker mot en mer fleksibel tilnærming til leiekontrakter i den kommunale boligsektoren. Illustrasjonsfoto: Boligstiftelsen i Trondheim

viktigheten av å lære fra internasjonale erfaringer.

– Vi kan dra nytte av å se hvordan andre samfunn har taklet lignende utfordringer, spesielt når det gjelder å tilby subsidiert bolig til et bredt spekter av innbyggere, forklarer hun. Når vi bruker mellom 6-7 % av bruttonasjonalbudsjettet på å støtte eierlinjen, bør det være

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

mulig å også gi støtte til leiesektoren, særlig da kommunal sektor og allmennboligsektoren (allmennboliger er definert som ikke-kommersiell utleie).

Standal mener at sektortenkingen er noe av det som står i veien når man skal «rigge om» samfunnet. – Vi trenger en helhetlig analyse av samfunnsbehovet.

Vi må planlegge for god alderdom,

tiltrekke oss arbeidskraften vi trenger, og samtidig gjøre nok for at vi greier å beholde den. I dette arbeidet har kommunene en veldig viktig rolle, forteller hun.

– Kommunene er fellespådriveren for tanken om «oss» og felleskapet, avslutter Standal.

21

Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no

Vinteren har bydd på flere store snøfall. Foto: Shutterstock / Daniele Aloisi

Kronikk: Helter i vintermørket Denne vinteren har vi sett at vegavdelinger jobber utrettelig for å holde kritisk infrastruktur åpen under ekstreme vintervilkår. Nå som siste snøfall er på retur vil jeg rette en spesiell takk til disse hverdagsheltene, som jobber mens de fleste av oss sover.

N

år vinternatten senker seg over Norge, begynner deres arbeidsdag. Mange netter på rad kan de være ute i kulden, i mørket, hvor jobben deres er avgjørende. Det er de som tar kampen mot snøen. Når en runde er kjørt, og det ser ut til at jobben er gjort, begynner den på nytt. Vinteren gir seg ikke så lett, men det gjør heller ikke dedikerte medarbeidere.

Det er viktig å anerkjenne at denne jobben ikke alltid blir møtt med forståelse eller takknemlighet. I kommentarfelt og diskusjoner høres ofte kritikk; noen mener de jobber for sakte, kommer for sent, eller

22

forstyrrer natteroen. Men denne kritikken fanger ikke opp den virkelige verdien av deres arbeid, eller de utfordringene de møter. Hver natt risikerer de å møte uforutsette hindringer, som feilparkerte biler eller dårlig sikt i snødrevet, samtidig som de må manøvrere tungt utstyr gjennom trange gater. De er kommunens ansikt utad i storm.

I Norsk Kommunalteknisk Forening er det gledelig å observere at anerkjennelsen for brøytemannskaper i kommunene er på en oppadgående kurve. Medieoppslagene har i den senere tid speilet mer av den innsatsen og dedikasjonen som faktisk

ligger bak hver ryddet gate og hver sikker vei.

Til dere som jobber i vintermørket, som kjemper mot snø i doble skift under vanskelige arbeidsforhold, ønsker vi i NKF å si; hjertelig takk. Deres innsats er ikke bare avgjørende for vår infrastruktur, men også for vår sikkerhet og velvære.

Uten dere ville våre vinterdager vært langt mer utfordrende.

Så denne takken er til dere, våre helter i vintermørket. Vi ser dere, vi verdsetter dere, og vi er dypt takknemlige for alt dere gjør. Tusen takk.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

– Har du så god råd, at du har råd til å la være?

Skal man bygge veg er det beskrevet ned i minste detalj. Skal man kjøpe IT, må man finne programmet som passer best til de behovene kommunen har.

Men hva skal man spørre om? Hva skal man se etter?

J

an Roger Humlebekk i ØvreEiker kommune er opptatt av de mulighetene som ligger i Nasjonal vegdatabank – NVDB. Etter utkast til ny vegdataforskrift ble klart i fjor høst tenker Humlebekk at kommunene er tjent med å se på det forespeilede rapporteringskravet som en mulighet, heller enn en utfordring.

– NVDB kan, ved riktig bruk, bli en samling av alt kommunen eier. Denne oversikten er helt avgjørende når man skal drifte og vedlikeholde, forteller Humlebekk.

Humlebekk mener at det kan bli slitsomt å være bakpå når det kommer til digitalisering: – Hvis vi ender opp med det rapporteringskravet som er forespeilet i den nye vegdataforskriften, så kan det bli dyrt for dem som ikke har fulgt med i timen. Kommunene blir på et tidspunkt tvunget med, men da blir det halvhjertet. I stedet bør man fokusere på den verdien og muligheten bruk av NVDB gir, og med det ta styring selv, forklarer han.

Et enormt digitaliseringspotensial Humlebekk er overbevist om at veg og park-området har et enormt digitaliseringspotensial.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Jan Roger Humlebekk er til daglig ansatt i avdelingen for veg og park i Øvre Eiker kommune. Foto: Eikernytt

– Ikke alle plener trenger å klippes tre ganger i uken, og det finnes allerede gode systemer som kan hjelpe deg og din kommune å kategorisere og systematisere driften. Stikkordet er oversikt, forklarer Humlebekk.

– Kommer vi dit at vi kan automatisere oppgaver?

Gravesøknader, for eksempel; vi har et system for det, men det er ikke et system som sjekker søknaden når jeg får den inn. Det stjeler mye tid i løpet av en arbeidsdag å måtte sjekke småting som at en epostadresse er skrevet riktig. Vi vet at det finnes løsninger for det, men vi er nødt til å pushe leverandørene.

Viktig med erfaringsutveksling Humlebekk mener at å høste erfaringer fra små og store kommuner er nødvendig for å danne seg et helhetlig bilde. – Det å kunne ha gode samtaler både med kommuner som har gått foran og kommuner som sliter eller har dårlige erfaringer er nyttig når man selv skal finne gode løsninger i egen arbeidshverdag.

– Mange sitter hver for seg, med mye ruti-

nearbeid og lite tid til å tenke nytt. En konferanse som DIKT-konferansen gjør at man lærer og ser at det finnes systemer som kan hjelpe til med utfordringer man sitter med hver dag.

– Kommunalteknikk er 24/7 Humlebekk mener at det er viktig at vi samhandler på felles plattformer, på tvers av fagområder. – Mange av oss sitter med hvert sitt system med «gule lapper». Har man et digitalt system hvor man legger inn oppgaver, lever oppgavene videre selv om noen er borte en dag, forteller han.

– Det kommunaltekniske ansvaret for drift av vannledningsnett, veger og bygg er 24/7-oppgaver. Dette er ikke noe som stopper fredag ettermiddag, så vi må ha systemer som fanger opp og deler. Da er interessen for nye og bedre systemer helt nødvendig, og vi må dra erfaringer fra andre fagområder enn vårt eget, forklarer han.

Humlebekk forteller at de store systemendringene krever gode spirer.

– Derfor er det viktig med gode arenaer for spirene. Spiren til ideer vannes gjennom kontakt med andre kommuner og leverandører, avslutter Humlebekk.

23

Maria Josefine Brox Kommunikasjonsmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Malvin Bjorøy er leder for byggesak i Asker kommune og styreleder i NKF byggesak. Foto: Sindre Haarr

Endring for André - om endringsprosesser på norske plan- og byggesakskontorer Styreleder i NKF byggesak, Malvin Bjorøy, er til daglig leder for byggesak i Asker kommune. Trønderen, med lang fartstid fra flere norske kommuner, har klare synspunkter på hvordan man kan gjennomføre endringsprosesser på norske planog byggesakskontorer.

D

et er få som ønsker endringer.

Likevel står vi overfor kontinuerlige endringer hver dag, enten det er å male huset, valg av middag, kjøpe ny bil, fylle året, bli syk eller skifte jobb. Mange ønsker at arbeidsplassen skal være et stabilt anker, hvor man vet hva man går til og hva man kommer til.

– Som leder har vi ansvaret for produksjon, arbeidsmiljø og utvikling.

24

Man må være forberedt på dagen i dag og på morgendagen. Og som leder må vi være flinke til å lytte, forklarer Bjorøy.

Vi står i dag i utfordringer som påvirker bransjen på måter man ikke har sett tidligere. For å kunne håndtere utfordringene på en god og effektiv måte, kan det måtte bli nødvendig å legge om driften for byggesaksbehandling i 2024. Å gjennomføre disse endringene er ikke nødvendigvis alltid like lett.

Utfordringer man kan møte på norske plan- og byggesakskontorer Noe av det Bjorøy ser som en utfordring når man ønsker å gjennomføre endringer på plan- og byggesakskontorer er konservative kommunalteknikere, sier han med et glimt i øye.

– Innenfor teknisk sektor finner man mange som kanskje er litt introverte og glad i teknologi, men ikke nødvendigvis like glad i folk. Det å være i kontakt

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

med mennesker er likevel en viktig del av jobben.

– Folk er opptatt av konstanter og absolutter. Står det 4 meter så gjelder 4 meter.

Det har vært en god del lovendringer de siste årene og med referanse til dette sier Bjorøy: – Det er dobbelt så langt fra Oslo til Otta som fra Otta til Oslo.

– Mange jobber nok etter det gamle systemet, selv om plan- og bygningsloven har endret seg.

I dette kan man forstå at det kan oppstå utfordringer i gjennomførelsen av endringsprosesser som følge av at det blir en stor avstand mellom de som setter lovene og de som skal jobbe etter dem.

Viktigheten av kriseforståelse for å få til en endring Ifølge Bjorøy er krisebevissthet avgjørende for å lykkes med endring. I det mener han at det er først når man står på bunnen og opplever en krise, at man virkelig forstår hvilke endringer som vil være nødvendige for å håndtere situasjonen. Han understreker at det er kritisk at en leder har en god presentasjon av krisen for å oppnå suksess med en endring: – Når man serverer en krise, vet man ikke nødvendigvis hvordan folk vil reagere: noen blir motivert, mens andre paralyseres. Det er viktig å la følelseslivet til de ansatte slippe til. Som leder må man støtte opp om dem som synes krisen er vanskelig, i tillegg til å støtte dem som vil opp og frem.

Eierskap er viktig For å ha suksess med en endringsprosess er det helt avgjørende at man får med hele flokken, sier Bjorøy: – Uten å få med organisasjonen, tillitsvalgte, verneombud og ansatte vil man som leder bare spinne rundt uten sjanse til å få til noe. Man kan møte en enorm makt og motstand i ansatte som ikke har vært en del av prosessen.

Det er dette eierskapet og engasje­ mentet fra hver enkelt som, ifølge Bjorøy, er nøkkelen til å skape varig suksess i endringsprosessen.

– Når man får servert et endringsforslag tenker man fort at det gjelder for noen andre, ikke seg selv, forklarer Bjorøy: – Det er for alle de andre. Endring for André.

Smart automasjon for pumpestasjoner

+47 915 02650 no.mitsubishielectric.com/fa

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

25

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

På Utsira bor det omlag 200 innbyggere. Foto: Utsira kommune

Nær saksbehandling i Norges minste kommune I Norges minste kommune, Utsira, bor det rett i overkant av 200 innbyggere. På den lille øya utenfor Haugesund er spesialrådgiver Damian Bådsvik nå ansvarlig for nesten hele plan- og byggesaksforvaltningen. – For meg er det mindre arbeid å yte ekstra service tidlig for innbyggerne i byggesaker. Det får vi tilbake i gode byggesaksprosesser og mindre interessekonflikter.

S

om mange andre distrikts­ kommuner møter også Utsira nå demografiske utfordringer.

Den lille øy-kommunen har en godt voksen, forholdsvis høyt utdannet og dugnadsorientert lokalbefolkning.

26

Men selv en ressurssterk befolkning, har nødvendigvis ikke høy kompetanse om Plan- og bygningsloven. Selv om saksmengden er beskjeden, så havner nå alle typer plan- byggesaker på samme skrivebord i kommunen.

– Vi behandler ca. 10 byggesaker i året, og trenden er økende med forberedelse til utbyggingen av havvindprosjektet Utsira Nord og etablering av et stort landbasert akvakulturanlegg som de største driverne, forteller spesialrådgiver Damian Bådsvik.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

På Utsira behandler Bådsvik byggesaker, utarbeider planer, fører matrikkel, lager rapporter og strategier, og er redaktør i det kommunale magasinet Siralappen.

– Vi er så få i administrasjonen at alle må ha mange hatter og være åpne for nye oppgaver. Selv om det er nok å henge fingrene i mener han at man har anledning til å være mer personlig og strekke seg litt lenger i kundeveiledning i en liten kommune.

– Jeg pleier for eksempel ikke å sende mangelbrev, men jeg treffer søkerne og forklarer hva som mangler med søknaden deres. Så hjelper vi dem, så langt det går.

for mye penger at saksbehandlerne kommer tidlig i god dialog med tiltakshaver og ansvarlig søker.

– Hvis søker bruker en privat konsulent, kan dårlig dialog bli dyrt fordi det går for mange timer i å rette opp og få søknadene fullstendige.

Løsnings- og veiledningsorientert saks­ behandling kan: • Ta ned saksbehandlingstiden • Bedre statistikken • Bedre omdømmet til kommunen

Bådsvik mener at Universell utforming handler ikke bare om klarspråk. – Å gjøre prosessen forståelig for alle parter er en stor del av jobben, og da må man være løsningsorientert, avslutter han.

Bådsvik forklarer at det er god grunn til dette. Han har erfaring fra både Hå, Vang og Bømlo kommuner der han har praktisert løsningsorientert og nær saksbehandling.

– For meg er det mindre arbeid å yte ekstra service. I en liten kommune bør man være serviceminded og tenke litt annerledes.

En ja-lov Bådsvik forklarer at planbygningsloven skal være en ja-lov.

og

– Kommunen stiller seg jo positiv så lenge det ikke foreligger noe som tilsier at vi skal si nei. Dersom man bruker regelverket og kompetansen på en smart måte, kan man få til nesten hva som helst, forteller Bådsvik og presiserer at selv om man skal ha en serviceminded innstilling, så skal man ikke være ukritisk.

– Selv om man aktivt jobber i rådgivnings- og veiledningsrollen, betyr ikke det at man skal være positiv til alt.

Utsira-rådgiveren mener at man som saksbehandler må ta inn over seg hva slags kompetanse innbyggerne har og bistå dem der man kan.

– I en tid der det er økonomisk trangt for mange, kan det kan spare innbyggerne

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Damian Bådsvik er spesialrådgiver i Utsira kommune. Foto: Utsira kommune

27

Lene Kristin Hollseter Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening lene.hollseter@kommunalteknikk.no

Skjermbilde fra NKF Læring.

Kompetanse on demand på NKF Læring Hvorfor satser NKF på utvikling av flere nettkurs? Det raske og enkle svaret kan være at dette er noe som etterspørres av våre medlemmer. På enkelte områder finnes ikke kurs på etterspurt kompetanse fra før, eller at kursene som finnes i markedet ikke oppleves som gode nok eller skreddersydde nok, for dere som jobber med leveranse av kommunaltekniske tjenester til innbyggerne.

28

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Skjermbilde fra Introduksjon til vinterdrift.

Bakteppet: Nødvendigheten av styrket digital kompetanse i offentlig sektor Den nasjonale digitaliseringsstrategien peker på utfordringen med manglende digital kompetanse, og nødvendigheten av å styrke denne innen offentlig sektor. Samtidig er vi rett og slett for få når kompetansebehov møter demografiutfordring. Det betyr at vi er nødt til å bruke de hodene og hendene vi har.

må lære oss å jobbe annerledes, og vi må fortsette å lære gjennom hele livet.

I 2022 gjennomførte NKF og Rambøll IT i praksis – for kommunalteknikk. Et generelt hovedfunn fra undersøkelsen er at Kommunaltekniske tjenester i mindre grad er digitaliserte enn andre kommunale tjenester. Kanskje er dette ikke så overraskende når vi vet at store, viktige fagområder innen kommunaltekniske tjenester som bygg og veg, så langt ikke har vært omfattet av det nasjonale digitaliseringsarbeidet, med fokus på å skape sammenhengende digitale tjenester.

For å svare ut disse utfordringene tenker vi i NKF at vi må gjøre minst to hovedsatsinger samtidig. For det første må vi bidra til generell heving av grunnkompetansen “i hele laget”, og bidra til at de hodene vi har får tilgang på gode programmer for “livslang læring” innenfor de kommunaltekniske tjenestene. For det andre må vi bidra til økt kompetanse for digitale og teknologiske hjelpemidler som kan effektivisere arbeidsoppgavene, og samtidig ivareta kravene vi har til kvalitet.

Under Digitaliseringsdirektoratets kon­fe­ ranse i 2023 var et av hovedbudskapene dette: Det går for sakte! Hvordan kan NKF bidra til å øke takten i digitaliseringsarbeidet innenfor våre områder? Hvordan kan vi bidra til å svare ut det økende kompetansebehovet midt i den økende demografiutfordringen?

Jeg tror ikke vi skal være redde for at kunstig intelligens “tar over” arbeidsoppgavene våre. Det er et stort behov for oss også fremover, selv om vi effektiviserer alt vi kan gjennom økt bruk av teknologi og digitale verktøy. Vi

I NKFs digitale strategi har vi en visjon om å “Bidra til kompetanseløft og digitale verktøy som NKFs medlemmer kan bruke i en mer digital hverdag for å bli digitale mestre”. Videre er ett av de fem hovedmålene våre å bidra

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

til kompetanseutvikling basert på meddelte behov i kommunalteknisk sektor, slik at våre medlemmer opplever digital mestring i sin hverdag.

På bakgrunn av dette er det at vi nå har økt satsning på utvikling av en kursportefølje inkludert nettkurs, som bygger nødvendig kompetanse for kommunalteknisk sektor. Dette vil supplere det øvrige tilbudet med verktøy, nettverk og konferanser.

Fordeler med e-Læring Vi ser ikke lengre lineært tv, men strømmer det vi ønsker når vi ønsker det. Denne trenden er én av grunnene til at vi har tro på nettkurs som en sentral del i produktmiksen til våre medlemmer.

E-læringsverktøy er svar på endrede forventnings- og adferdsmønstre knyttet til vårt behov for tilgengelig informasjon og kunnskap til enhver tid.

E-læring kan gi relevant informasjon satt i system på en pedagogisk god måte og være tilgjengelig for deg når du trenger det – kostnadsbesparende og effektivt. Det er dette vi mener med «kunnskap on demand”. Modellen har en iboende skalérbarhet, ved at vi gjennom e-læring har potensialet til å nå ut til veldig mange samtidig,

29

4

Dette er modulene i Digital byggdrift på NKF Læring.

uavhengig av tid og sted. Det skal være både lett og gøy å lære!

E-læring eller nettkurs vil nok ikke være svaret på kompetanseutvikling alene, men det er et utmerket supplement i kursporteføljen. Enkelte ganger vil et nettkurs stå seg godt alene, mens andre ganger vil det være hensiktsmessig å la e-læringen gå hånd-i-hånd med f.eks. webinar eller fysisk kurs. Uansett har vi i NKF en ambisjon om at vi fremover legger alt innhold i våre grunnkurs på vår e-læringsplattform, slik at det skal være enkelt å finne når du som medlem trenger det.

Digital Mester i din hverdag NKF ønsker å bidra i arbeidet med å øke den digitale kompetansen, og da trenger vi et program som øker den digitale forståelsen og kompetansen hos hver enkelt. Vi ønsker å støtte kommunalteknikere til å bli trygge og gode, men også nysgjerrige og kreative Digitale Mestre i sin egen hverdag og i faget sitt. Dette betyr at vi sammen skal gjøre et kontinuerlig arbeid, som vi nå har startet på med de første kursmodulene som nå er tilgjengelig på NKF Læring.

30

I kursseriene Digital mester innen sirkulærøkonomi, byggdrift og digital kompetanse inngår mange spennende læringssamtaler innen tematikken, med tilhørende oppgaver. Her handler det mye om modning av tankegang, lytte til gode caser, få inspirasjon og kunnskap du kan ta med deg videre i din hverdag. Første bølge i seriene er lansert, bølge 2 lanseres 1. april og bølge 3 blir tilgjengelig 1.mai. Digital mester er utviklet i samarbeid med LØRN.

Mange av nettkursene er og vil være gratis som medlemsfordel, mens noen av kursprogrammene vil ha en kostnad.

Ofte vil kurset kunne gi et kursbevis eller sertifisering ved bestått gjennomføring.

Når du bestiller tilgang allerede nå, så vil du her få jevnlig påfyll av nytt stoff utover våren. Det kommer et varsel når nytt innhold er tilgjengelig.

Alle kursene finner du på www. kommunalteknikk.no/læring Har du spørsmål om tilganger eller ønsker å spille inn nye kurs vi bør utvikle, ta gjerne kontakt med meg: lene.hollseter@kommunalteknikk.no

Bli med på kunnskapsreisen Kursmodellen vi utvikler har ellers generelt som mål å lage og tilby relevante kurs som svarer ut behov som ikke dekkes godt nok ellers, tette kompetansehull der det er strekk i laget, heve grunnkompetansen, samt bistå med opplæring av nye ansatte og politikere. Kursmodellen skal også komplettere vår aktivitet i nettverk, kurs og konferanser.

I kursmodellen ser vi NKF Læring som plattformen med en rekke kurs som kontinuerlig utvikles og forvaltes. I tillegg ser vi for oss et NKF Akademi – kompetansegivende læring bestående av flere kurs satt i system med en sertifisering.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no

KI-generert i Dall-E.

Vi står uten et digitalt økosystem i arbeidet med ombruk og klimagassregnskap Nå skal det rapporteres, og det skal ombrukes og gjenbrukes. Kommuner skal rapportere og direktorater stiller krav til dokumentasjon med henvisning til lov og forskrift. Tall fra SSB viser at det var en økning av byggavfall i 2022, hvor nesten 50% stammer fra riving av bygg. Kan vi ikke bruke disse dataene flere ganger?

Men spørsmålet ingen stiller er «hvordan». Hvordan skal vi rapportere riktig når vi ikke har et digitalt økosystem for byggene eller eiendommene våre?

Tror nasjonale politikere at vi får til effektiv omstilling uten å ha kontroll på digitale informasjonsstrømmer, eller har en felles forståelse om et digitalt økosystem for bransjen?

I juni 2023 la Direktoratet for byggekvalitet frem en rapport som dokumenterte at ulike sertifikater på samme type referansebygg ga forskjellige resultat på klimagassregnskap. Under seminaret var det mange som etterlyste et arbeid med definisjoner, mer diskusjon om definisjonsmakt og en myndighet som får oppgaven med å samle inn og sammenstille. Det har ikke skjedd.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Da vi inviterte vår nye digital­ iseringsminister til å diskutere bygg, så var det ikke en prioritert oppgave fordi byggene våre ikke er en del av vår nasjonale digitaliseringsstrategi.

Når det nå etableres plattformer for gjenbruk og ombruk, er det en rekke spørsmål som må avklares, og man bumper inn i en rekke lover og forskrifter i tillegg til det manglende digitale økosystemet. Dette både forsinker og stopper praktiske løsninger. For jeg tror nemlig ikke det mangler lokal vilje.

Alle trenger gode bygg, og vi trenger å vite hvordan byggene våre påvirker klima og natur. Vi må vite hvor vi skal bygge nytt og hvor vi skal ombruke og gjenbruke. Vi må vite hvilke materiale som inngår i bygget, og hvor vi kan gjenbruke til hva.

Vi må ikke drukne alle flinke forvaltere i et rapporterings-mareritt, fordi vi ikke kan bruke data de har i sine driftssystemer eller som de har rapportert inn til for eksempel SSB. Vi må sammen bygge et digitalt økosystem som vi alle snakker om og hvor hver av oss tar vår oppgave og løser den og utveksler data med andre.

Inne i byggene er det plattformer av informasjon som ikke snakker sammen.

NKF piloterer nå, sammen med KLP, et politikerdashbord for byggene våre, ikke for å eie plattformen, men for å fremme et digitalt økosystem der alle bidrar, og vi sammen kan se på data.

31

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

KI-generert illustrasjon, Dall-E. Prompt: Create an illustration depicting an urban scene with 4-5 story residential blocks and smaller houses, showcasing blue-green

Sammen finner vi morgendagens blå og grønne løsninger 2023 var preget av ekstremvær flere steder i landet, og det er ingen indikasjoner på at det blir mindre i tiden fremover. Skal vi nå klimamålene vil kommunene ha en sentral rolle, ifølge Miljødirektoratet.

A

lle parter må være innstilt på samarbeid i større grad enn det de har vært tidligere, forteller administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF, Kirsti Kierulf.

Sammen med Oslo kommune, Pådriv og NIVA, har NKF startet Blågrønt forum.

Bedre naturmangfold, klimatilpasning og gode uterom er bare noen av grunnene til at

32

200 personer fra forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor har meldt seg inn i forumet.

– Å skape gode blågrønne løsninger i byer og tettbygde strøk krever samarbeid mellom sektorer og aktører, og at det settes av nok plass i byrommet. Derfor har vi nå startet et nettverk for praktisk erfaringsutveksling og kunnskapsdeling, forteller Kierulf.

Hva er egentlig blå og grønne løsninger?

En blågrønn løsning handler om å beholde og etablere ny vegetasjon og vann i uterom og byggeprosjekter.

Blågrønne løsninger kan gjøre byer og tettsteder mer miljøvennlige, motstandsdyktige og vakre ved å kombinere to viktige elementer: Blå og grønn infrastruktur.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

bart, det er derfor viktig å lage uterom med multifunksjon; godt byliv, biologisk mangfold og trygghet ved styrtregn.

Kampen om plassen – Blågrønne løsninger er naturpregede områder, som parker, uteområder, alleer, trær, vegkanter, kanaler, bekker, innsjøer, private hager og mye mer, forklarer seniorrådgiver i NKF, Iren Lundby.

Lundby er koordinator for forumet, og forklarer at det for både kommuner, næringsliv og utbyggere er viktig å forstå at dette har en naturlig plass.

Iren Meli Lundby (seniorrådgiver i NKF) og Kirsti Kierulf (administrerende direktør i NKF).

Foto: Chris Caspersen.

Den blå delen handler om alt som har med vann å gjøre. Dette inkluderer elver, innsjøer, våtmarker og bekker. Blågrønne løsninger hjelper oss å håndtere vann bedre, spesielt i en tid der ekstremvær kan forårsake oversvømmelser. Den grønne delen er naturen rundt oss, som blant annet skal håndtere nedbør. Dette kan være parker, trær, planter og grønne

tak. Disse grønne områdene gir oss frisk luft, kjølende skygge på varme dager og vakre steder å slappe av.

Blågrønne løsninger er samspillet mellom det blå og det grønne for å skape en infrastruktur som blant annet skal ta imot økende mengder vann. Det handler om å gi plass til vannet og å håndtere vannet på overflaten. Areal er kost-

– Det vil alltid være en kamp om plassen i tettbygde strøk, så derfor er dialog og felles forståelse viktig. Ofte finnes løsningen som en kombinasjon av eksisterende løsninger og infrastruktur, og det å anlegge nye blågrønne løsninger.

– Kommunene har helt klart en viktig rolle, men gode løsninger handler om samarbeid. Når det offentlige, næringsliv og forskning møtes, finner vi sammen morgendagens løsninger, avslutter Lundby.

Artikkelen ble først publisert i Næringsliv Norge, et magasin fra Mediaplanet.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

33

Statens vegvesen

For første gang brøyter en el-lastebil en fjellovergang. Foto Eli Ramstad, Statens vegvesen

Tester grønn vinterdrift på Dovrefjell Elektrisk brøyting er fullt mulig – også på tøffe fjelloverganger. Det viser erfaringen fra de første testene av elektrisk brøyting.

S

tatens vegvesen har denne vinteren testet elektriske brøyte­ biler på E6 over Dovrefjell. Etter en uke som inkluderer kraftige snøfall, er konklusjonen at det finnes gode teknologiske løsninger for grønn drift av vintervegene.

Tyngste oppgaver – Hvis vi skal nå klimamålene, må vi ha kraftige utslippskutt også på de tyngste

34

oppgavene vi gjør på vegene i dag. Derfor ønsket vi å teste brøyting med elektrisk lastebil på E6 over Dovrefjell, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen.

Det er entreprenøren Stian Brenden Maskinservice AS som utfører brøyt­ ingen, som en del av de ordinære driftsoppgavene på riksvegene i Gudbrandsdalen og fjellområdene.

God kapasitet Erfaringene etter en uke er gode, og forbruket er lavere enn forventet. Etter en full driftsdag på nesten 9 timer med en blanding av lett og tyngre snø, vindkast og 5 minusgrader gikk batterikapasiteten fra 90 % til 28 %, noe som gir et snittforbruk på 182 KWh/100 km.

– Erfaringene fra disse første dagene gir grunn til optimisme, og at 10 timers

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

sammenhengende brøyting kan være mulig. Men både hensynet til utvikling av ny teknologi og samfunnssikkerhet tilsier at vi en god stund framover vil kombinere nullutslipp med kjent teknologi, sier Laksforsmo.

skal kunne kjøre 60 mil med 50 tonn last. Totalvekta er 21,6 T.

Testprosjekter I tillegg til ladetid, energi og rekkevidde under krevende forhold med vind og snøfokk og tøff belastning for utstyret, skal testingen gi erfaringer om energibruk under ulike forhold, driftsopplegg, ladelogistikk og bered­skap.

CHS Nor er importør av lastebilen, mens Litra AS eier bilen. Statens vegvesen leier bilen, og CHS Nor bistår med ekspertise i prosjektet.

Lastebilen skal primært brukes til brøyting av E6 Dovrefjell, men Statens vegvesen vil også gjennomføre test på E136 Dombås – Bjorli og på Bjorli flyplass.

Testperioden er satt til en måned, med mulighet til forlengelse.

Om prosjektet og brøytebilen Bilen som testes på Dovrefjell er verdens første elektriske lastebil med 1000 kWh batteri. Den er bygd på Volvo FH hos Sveitsiske Designwerk Technologies AG, som i flere år har bygd om lastebiler til elektrisk drift. Bilene har norske spesifikasjoner både når det gjelder isolering av førerhus, akselavstand, 9 tonns foraksel, oppvarming vinterstid og kjøling på varme dager. Denne bilen

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Gjennom forsøket på Dovrefjell vil Statens vegvesen finne ut av hvor lang rekkevidde bilen kan ha under brøyting.

Flere elbilforsøk Statens vegvesen er først i verden med å teste ut elektrisk brøyting, og har flere pilotprosjekter. Det første var i 2021, med testing av en elektrisk hjullaster på gang- og sykkelveger i Trondheim.

Men batterikapasiteten var for dårlig til at det fungerte.

Statens vegvesen har krav om nullutslipps brøyting av to gang- og sykkelveger i Møre og Romsdal. I Ålesund fungerer dette godt. Brøyting av gang- og sykkelstier er ikke like tungt og det er ikke like samfunnskritisk om en maskin faller ut en stund.

kapasiteten på maskinen som testes på Dovrefjell. De foreløpige erfaringene er at brøytingen fungerer bra, men at ladetida er lang.

Skjerpede klimakrav Statens vegvesen bruker CO2-utslipp som tildelingskriterium i de fleste nye kontrakter, og stiller krav om nullutslipps maskiner og kjøretøy der det er mulig og ønskelig.

– Vi skal ta hensyn til markedet, men samtidig bruke den offentlige innkjøpsmakten til å dra den teknologiske utviklingen videre. Vi skal også tilrettelegge for innovasjon i våre kontrakter, og vi opplever at både entreprenørene og leverandørene er svært opptatt av å teste ut nye løsninger. Det er testingen på Dovrefjell et godt eksempel på, avslutter divisjonsdirektør, Bjørn Laksforsmo.

Elektrisk brøytebil er også satt inn i ordinær vinterdrift i Sandefjordområdet.

I denne kontrakten ble entreprenøren belønnet for gode klimaløsninger.

Brøytebilen her har rundt en tredel av

35

Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no

KI-generert bakgrunn fra Dall-E med miljøagentene i forgrunnen.

Fagfolk bør være i førersetet når vi tar i bruk KI Dersom vi skal effektivisere og forbedre, er vi nødt til å ta i bruk teknologien uten at det går på bekostning av troen på mennesket.

E

tter 12 år med forskning på og utvikling av velferdsteknologi hadde jeg brukt nasjonale virkemidler for 30 millioner kroner, jobbet gratis i flere år, solgt selskapet mitt tre ganger og tapt 1 million.

Det var ikke noe marked til å kjøpe produktene. Norge tapte penger, jeg tapte selskapet.

Drømmen om velferdsteknologi oppsto idet teknologibransjen knekte koden for hvordan man kunne bruke sensorer i armbånd og smarte bleier til å fange opp atferd som utløste behov.

Løsningene syntes enkle og åpenbare, og skulle komme på løpende bånd.

36

Men: i omsorgssektoren organiseres de ansattes tid og kapasitet gjennom turnus, skjemaer og lister. Bleier skiftes til faste tidspunkter eller når brukeren gir beskjed – ikke når brukeren faktisk har tisset på seg.

Med sensorer som reagerer på fukt, kan bleien skiftes når den er våt. Da kan man unngå liggesår og misfornøyde pårørende, og de ansatte får mer tid til omsorg.

Selv som løsningen synes enkel og åpenbar, ble det solgt lite sensorbleier og -laken til norske institusjoner.

Hvorfor? Dette er det jeg lærte av å drive en liten gründerbedrift: • De ansatte som trengte teknologien, hadde ikke innkjøpsbudsjettene.

• De ansatte som trengte teknologien, hadde allerede en hektisk jobb, og dette var noe nytt som de ikke måtte lære seg. Dermed fant de ikke tid til å lære seg det.

• De ansatte som trengte teknologien, hadde ikke fortalt oss hva de gjorde når de jobbet. Etter mange år var følgende uttalelse noe av det som førte til at jeg sluttet: «Kirsti, du må huske at når jeg er inne og sjekker om bleien er våt, så ser jeg også mye annet. 'Har du det bra? Har du sovet?

Ligger du rett? Er det oppstått sår?'

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Selv om jeg ikke må inn og sjekke bleien, så må jeg fortsatt innom, og skal jeg rekke å se til alle, må jeg ha et skjema. Da har jeg ikke tid til å skifte bleien når den er våt».

• De som trengte teknologien for bedre pleie- og omsorgsopplevelser, fikk ikke lov til å kjøpe egen teknologi, fordi det ville være vanskelig for de ansatte å bruke ulik teknologi fra bruker til bruker. I tillegg ønsket de mer menneskelig kontakt, ikke mindre.

• Vi som teknologer, forsto ikke kulturen i pleie-, omsorgs- og helsesektoren. En god venn forklarte meg en gang: «Kirsti du må forstå, du som teknolog har vokst opp med å prøve og feile. Som lege kan ikke jeg gi deg medisiner som prøver og feiler. Jeg må vite».

Dette er noen av svarene på spørsmål som ikke stilles når teknologien møter det offentliges behov for bedre løsninger.

Historisk har vi forsøkt å innføre ny teknologi ved bruk av forsknings- og inno-

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

vasjonsvirkemidler i treårs­programmer.

Vi har ikke lykkes slik vi burde, og en rekke norske teknologiselskaper har betalt en høy pris ved at mange av dem avvikles.

Nå ser vi de samme skjer med kunstig intelligens (KI). En rekke teknologiselskaper presenterer begeistret løsninger, og politikere og andre kaster seg på. Historiene om at «KI kan løse våre helseutfordringer», dukker stadig opp. Jeg tror definitivt det er noe her, og jeg vet at mange allerede er i gang.

Men det er kanskje ikke der vi skal starte. Det var det vi gjorde med EPIC, som i dag rulles ut i Helse Midt. Vi vet at dette er blitt vesentlig dyrere, vesentlig mer omfattende og med andre resultater (så langt) enn det vi ønsket oss.

Min læring og anbefaling til alle er nå: • La fagfolkene i de ulike sektorene fortelle oss om mulighetene de ser, og la dem selv komme i gang med å prøve.

• Match gjerne entusiasmen hos teknologen med teknologibrukerne, og da mener jeg de ansatte i offentlig sektor.

• Bruk eksperimenter til prøving, feiling og læring.

• Erkjenn at investeringene i KI er så store at Norge aldri kan konkurrere med dette å bygge noe nytt, men gjøre tilpasninger over de store internasjonale plattformene.

• La oss bruke forskningsmilliarden på hvordan vi ivaretar den norske tilliten og troen på mennesket.

Internasjonale løsninger trenger et norsk tilsnitt, så vi må tilpasse internasjonale løsningene til norske forhold.

Og et lite NB til slutt: KI er helt nytt, og mulighetsrommet er enormt. Jeg har aldri opplevd noe maken i mine 20 år som teknolog. Jeg er entusiastisk, og jeg tror KI kan gjøre noe for offentlig sektor, men vi må være oppmerksomme på at prisen vi kan betale, er veldig høy dersom vi rokker ved tilliten.

37

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Balansegang mellom økonomiske begrensninger, bransjekrav og kommunale mål Jan-Tore Dilling er en erfaren branningeniør med lang fartstid som formidler. Med både bolig og brann i bagasjen kommer han til Boliger for fremtiden 7. mai.

Dilling er opptatt av kompleksiteten i det å være bygningseier i kommunen.

Etter å ha vært brannrådgiver i Tønsberg kommune i nesten tre år, har han denne vinteren vendt tilbake til Brannvernforeningen.

– I kommunene er det er utfordrende å balansere økonomiske begrensninger, bransjekrav og kommunale mål, forklarer Dilling.

Med erfaring fra Tønsberg, understreker han viktigheten av å klargjøre kommunikasjonen rundt bygningenes formål, spesielt i forhold til risiko­ klassifiseringer som bestemmes av om kommunen skal bygge en bolig for personer som kan evakuere selv eller ikke.

Fremtidens løsninger – Betydningen av å tidlig fastsette bygningens formål for å unngå usikkerhet i kommunikasjonen er viktig, forteller Dilling. Han foreslår en tydeligere forståelse av Plan- og bygningsloven og

38

Teknisk forskrift, og utfordrer kommunene til å samarbeide om nasjonale veiledere og beste praksis for å sikre god bestillerkompetanse.

– Jeg tenker vi må se på muligheten til å involvere Husbanken for å støtte kommunene i å øke sikkerheten, forteller branningeniøren: – Det er nødvendig at vi bryter ut av investeringssystemets begrensninger, og setter søkelys på å bygge boliger som møter fremtidens behov.

Skillet mellom brann og dødsbrann – Det er viktig å skille mellom forebygging av brann og dødsbrann. Statistisk er det ikke tilfeldig hvem som omkommer i brann, og kommunen kjenner allerede til de som er ekstra sårbare. Det er behov for flere tiltak rettet mot sårbare grupper, forklarer Dilling, og understreker at dødsbrann dessverre ikke løses av tekniske tiltak alene, men ved tverrsektorielt samarbeid i kommunen.

Til Boliger for fremtiden kommer Jan-

Jan Tore Dilling har lang erfaring fra kommunesektoren. Foto: Sindre Haarr

Tore Dilling for å utfordre bransjen til å tenke fremover og tenke samarbeid for å skape tryggere kommunale utleieboliger.

– Vi er nødt til å tenke sammen om vi skal utvikle en helhetlig og effektiv boligpolitikk med brannsikkerhet som en sentral prioritet, avslutter han.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Vil du ha faglig påfyll, innovative utstillere, spennende befaringer og nye bekjentskaper?

Da er kanskje Kommunevegdagene med park konferansen for deg.

Sammen med kollegaer og leverandører fra hele landet kan du ta del i et spennende konferanseprogram.

I 2024 skal vi blant annet snakke om hvordan klimaendringer vil påvirke arbeidet med veg og park i kommunen.

Sees vi i Bergen?

Program og påmelding

Bergen / 6.-7. juni / Hotel Norge

SINTEF

Her utføres prøvetaking i forbindelse med service på minirenseanlegg. Foto: Norsk Vann

Service på minirenseanlegg: Ordningen med personsertifisering i gang SINTEF Certification har nå utstedt de første personsertifikatene for servicepersonell for minirenseanlegg.

K

ommunene er lokal forurensnings­ myndighet og har ansvaret for å påse at spredte avløpsanlegg overholder utslippskravene. Men tilsyn har tidligere vist at en vesentlig andel minirenseanlegg ikke overholder gjeldende rensekrav.

Årsakene er flere. Blant annet er brukerfeil, underdimensjonering av anlegget og for sen slamtømming, men også

40

mangelfull service viktige årsaker til at anleggene ikke fungerer som forutsatt.

Det er derfor viktig at service på minirenseanlegg blir utført korrekt.

– En av årsakene til at mange anlegg ikke fungerer tilfredsstillende er manglende kompetanse i serviceleddet.

Bransjen har over lengere tid jobbet for å bedre situasjonen, og nå som vi er i gang med en sertifiseringsordning, mener vi dette vil bidra til kompetanse-

heving, sier seniorforsker Willy Røstum Thelin i SINTEF. Krav i forurensningsforskriften Forurensingsforskriften stiller krav til at minirenseanlegg skal driftes og vedlikeholdes i henhold til skriftlig driftsog vedlikeholdsavtale med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet.

Men i praksis har ikke kommunene hatt muligheten til å stille krav til kompe-

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

tanse for servicepersonell i forbindelse med behandling av utslippssøknader.

Derfor har SINTEF jobbet med å få på plass en personsertifiseringsordning for service på minirenseanlegg.

– En personsertifisering vil dokumentere at den som utfører service har relevant kompetanse, og at kompetansen vedlikeholdes og opprettholdes, forklarer sertifiseringsleder Anne-Jorunn Enstad i SINTEF. De første sertifikatene utstedt De første personsertifikatene for service på minirenseanlegg er nå ustedt av SINTEF Certification. Innehaverne har bestått eksamen på kurset «Service av minirenseanlegg – grunnlag for personsertifisering». Kurset er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO og Norsk Vann, og gjennomføres på NMBU på Ås. Neste kurs er planlagt 11. og 12. april.

I tillegg har sertifisert personell deltatt på produktspesifikk opplæring hos produsent/leverandør for de anleggstypene de er sertifisert for. Hvilke

anleggstyper innehaveren av sertifikatet har fått opplæring i fremgår av sertifikatet til hver enkelt. Denne oversikten finnes også på sintefcertification.no.

Lang erfaring SINTEF har lang erfaring innen produktdokumentasjon og sertifiseringsarbeid, og er akkreditert av Norsk Akkreditering for sertifisering av produkter i henhold til harmoniserte standarder og kravdokumenter under­ lagt Byggevareforordningen.

– Vi har også lang erfaring innen personsertifisering, og har utstedt personsertifikater for renholdskvalitet siden 2012. I 2023 startet vi med personsertifiseringsordninger innen to nye fagområder; service på minirenseanlegg og radontjenester, forteller Enstad.

Personsertifiseringsvirksomheten utføres og følges opp i samsvar med kravene i NS-EN ISO IEC 17024.

Kompetanse innen avløpsrensing – FoU innen avløpsrensing har vært viktig for oss, og vi har både ledet og

deltatt i en rekke forskningsprosjekter på området, deriblant prosjektet RECOVER med fokus på bærekraftige løsninger for ressursgjenvinning innen avløpsrensing, forteller Røstum Thelin.

SINTEF har utstedt Teknisk Godkjenning for minirenseanlegg siden 2011, og har siden etableringen av ordningen bidratt i ulike faglige fora for å styrke kunnskapen i markedet om minirenseanlegg som renseløsning i spredt avløp.

– Godkjenningsordningen har bidratt til å synliggjøre viktige betingelser for bruk av minirenseanlegg, blant annet slamlagringskapasitet og tømmebehov for de ulike anleggstypene i markedet, sier Røstum Thelin.

Fra 2024 stilles krav til at innehaver av TG eller dennes salgsrepresentant i det norske markedet skal ha et dokumentert kvalitetssystem for å kunne tilby servicetjenestene. Intensjonen er at dette vil bidra ytterligere til å heve kvaliteten på drift og vedlikehold av minirenseanlegg.

Har du kontroll på dine bygg?

Gjør kvalitetssikring av internkontrollen med IK-Bygg fra NKF

IK-bygg – kvalitetssikring av det

arbeidet som gjøres med å forvalte bygningsmassen.

Avdekk i hvilken grad internkontrollarbeidet som utøves i FDV-systemet tilfredsstiller kravene.

Spørsmål grunnet i lov- og forskrift og knyttet mot standarder.

Helseattest på dine bygg, inkludert legionella sjekkpunkt!

Ta kontakt med NKF for mer informasjon.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

41

Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver SINTEF / gemini.no

Utslippsfrie anleggsplasser kan bli et viktig bidrag til mindre lokal forurensing og færre utslipp, ifølge forskere. Foto: SINTEF

Fritt fram for utslippsfrie byggeplasser i Nord-Norge Til tross for kulde, begrenset infrastruktur og store avstander kan elektriske anleggsmaskiner også tas i bruk i Nord-Norge, viser ny studie.

B

yggherrer stiller ikke krav fordi det ikke finnes tilgjengelige maskiner, leverandøren tar ikke inn maskiner fordi etterspørselen mangler, og entreprenøren investerer ikke i maskiner fordi prosjektene ikke krever det.

42

Dette har lenge vært mantraet når det gjelder utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Likevel, som del av innsatsen for å oppfylle moderne miljømål, har bruk av elektriske anleggsmaskiner blitt mer vanlig i sentrale strøk.

SINTEF har nå kartlagt barrierer, suksessfaktorer og perspektiver for utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter i Nord-Norge. Datagrunnlaget er intervjuer med aktører i bygge- og anleggsbransjen i landsdelen.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Suksess i Bodø Kartleggingen viser blant annet at elektriske anleggsmaskiner sjelden brukes utenfor de største byene i hele landet.

enn forventet, og gjenbruksgraden ble lavere enn vi hadde siktet på. Men det kan vi nesten ikke klandre elgravemaskinene for.

– Så vidt vi vet, fins det kun ett ferdigstilt utslippsfritt prosjekt i Nord-Norge.

De første regionale pilotprosjektene er riktignok satt i gang. Som ellers i landet er prosjektene konsentrert omkring de største bykjernene, forteller SINTEF-forsker Randulf Høyli.

Positive entreprenører Ifølge Kringlen var entreprenørmarkedet overraskende positivt, og tre av fire tilbydere kunne stille med elektriske gravere.

Del én av prosjektet Sjøgata i Bodø er det ferdigstilte prosjektet vi snakker om, og erfaringene vil komme til nytte i del to, ifølge Espen Kringlen. Han er prosjektleder for grønn konkurransekraft i Bodø kommune.

Sjøgata er Bodøs viktigste sentrumsgate, og er i ferd med å moderniseres. En sliten bilvei blir til en moderne sentrumsgate med bedre plass til gående og syklende, samt ladepunkter for elbil. Erfaringene med å bruke utslippsfrie anleggsmaskiner har stort sett vært positive.

– Maskinene fungerte godt, og har tålt kulde bra. Vinteren var lang og tela satt langt ut på våren, som gjorde gravingen tyngre enn forventet og holdt fremdriften litt tilbake, forteller Kringlen.

Les også: Vil elektrifisere anleggsplasser også i distriktene – Massene har også vært dårligere

– I tillegg har prosjektet ført til at Bodø har skaffet sin første elektriske lastebil, og vi har fått i gang et system for gjenbruk av masser, forteller han.

I Bodø satser de dermed på å fortsette med den grønne omstillingen.

– Nå gjelder det å gå fra prosjekt til effekt, og ta med oss det vi har lært i Sjøgata for å gjøre de neste utslippsfrie prosjektene enda bedre, sier Kringlen.

Store avstander og spredt befolkning Det er flere faktorer som bidrar til variasjonen i geografisk fordeling av utslippsfrie prosjekter. Det kan for eksempel være begrenset infrastruktur, tilgang til teknologi, høyere kostnader, logistikk, regelverk og insentiver, i tillegg til bevissthet, opplæring og kulturelle faktorer.

Den arktiske regionen har som kjent store variasjoner i temperatur og nedbør, samt et generelt kaldt klima og varierende soltimer gjennom året.

Dette kan føre til økt energibehov for oppvarming, lys og transport. Lave temperaturer kan også redusere ytelsen til elektriske maskiner når det gjelder drift og ladetid.

– Geografien, med et stort antall mindre, avsidesliggende samfunn, kan også ha betydning for hvor raskt klimatiltak innføres. Store avstander og spredt befolkning gjør utviklingen av energi- og kraftinfrastruktur mer krevende, sier Høyli.

SINTEF-forsker Shabnam Homaei.

Foto: SINTEF

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

I distriktene finner man også gjerne mange mindre aktører med begrenset

Forsker Randulf Høyli. Foto: SINTEF

økonomi og ressurser til å investere i utslippsfri teknologi.

Pilotprosjekter viser vei Men på regionalt nivå etablerer kommuner nå egne ambisjoner med hensyn til grønn omstilling. I tillegg er det fra i år krav om minimum 30 prosent miljøvekting i offentlig anskaffelse. Myndighetene sier ikke noe om hvordan dette skal oppnås, men elektriske maskiner og kjøretøy kan være et enkelt tiltak for å imøtekomme miljøvektingen.

– Erfaringer fra pågående pilotprosjekter i Nord-Norge viser at bruk av elektriske gravemaskiner så langt har vært uproblematisk, men at det er viktig å forsikre seg om tilgjengelig nettkapasitet der prosjektet skal gjennomføres, sier SINTEF-forsker Shabnam Homaei, som har vært med på kartleggingen.

– Tidlig dialog omkring dette er spesielt viktig, understreker hun.

Pilotprosjektene viser også at det er mulig å få tak i mellomstore elektriske gravemaskiner, men at det fortsatt er begrenset tilgang på enkelte maskiner og utstyr.

Mange av de samme forutsetningene som i sør Gjennom intervjuene forskerne har gjennomført, er det identifisert mange av de samme barrierene og suksessfak-

43

4

torene som er belyst i tidligere studier av utslippsfrie bygge- og anleggsplasser lengre sør i Norge.

– Det er altså ikke nødvendigvis slik at det særegne ved Nord-Norge tilfører mange nye utfordringer når det gjelder å gjennomføre utslippsfrie prosjekter.

Utviklingen har riktignok skjedd raskere andre steder, men det gjelder i hovedsak de aller største bykjernene, forklarer Høyli.

Denne nasjonale utviklingstrenden finner vi også igjen regionalt, da de første pilotprosjektene i Nord-Norge nettopp har startet opp i de største byene.

Samtidig har viktige støtteordninger nylig fått endrede vilkår, noe som ikke vil bidra til å fremskynde nye utslippsfrie prosjekter.

For eksempel endret Enova støtteordningen til utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy i 2023. Frem til nå har entreprenører kunnet søke om å få inntil 50 prosent av merkostnaden til nullutslippsmaskiner i støtte. Nå fungerer ordningen mer som en konkurranse, der de som melder inn behov for lavest støttebeløp, vil kunne få støtte.

– De nye kravene til miljøvekting i

offentlige anskaffelser kan derimot bidra i motsatt retning, men bør følges opp med god veiledning for å bistå oppdragsgivere, sier Høyli.

Regionale myndigheter styrer takten Det offentlige har en sentral rolle som premissgiver for den grønne omstillingen i bygge- og anleggssektoren. I samspill med de store offentlige byggherrene er det de regionale myndighetene som styrer takten på innfasingen av utslippsfrie prosjekter i bygge- og anleggsnæringen.

– Intern forankring og politisk vilje til å betale er dermed avgjørende for når og om utslippsfrie prosjekter blir satt i gang. Dette gjelder spesielt nå i en innføringsfase, sier Høyli.

Ifølge rapporten har også næringslivet mulighet til å påvirke når og hvordan det bør stilles krav til klima. Samarbeid og dialog er nøkkelfaktorer for å drive utviklingen framover.

– Dialogen bør foregå både mellom byggherrer for å skape forutsigbarhet for næringslivet, og mellom privat og offentlig sektor hvor man formidler tydelige rammer for veien framover, sier Homaei.

Espen Kringlen er prosjektleder for grønn konkurransekraft i Bodø. Foto: Per Inge Johnsen/Bodø kommune

Erfarne aktører er mest positive Aktører med erfaring fra klimaambisiøse prosjekter ser ut til å være mer positive enn de som ikke har erfaring fra før.

Dette gjelder på tvers av aktørgrupper og sektorer.

– De få pilotprosjektene i nord har vist at det er fullt mulig å stille strengere klimakrav, også i Nord-Norge, sier Høyli.

Arbeidet med rapporten er utført av SINTEF i regi av prosjektet Kompetansesenter for bygge- og anleggsvirksomhet i nord (Norges forskningsråd).

Dronebilde fra Sjøgata. Foto: Sintef.

44

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

KURS OG KONFERANSER 2024 Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

APRIL 17.-18.

18.

Innføringskurs i reguleringsplanlegging Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller

Digitalt Digitalt

NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom

MAI 7.

Boliger for fremtiden 2024

Oslo/digitalt

NKF bygg og eiendom

JUNI 6.-7.

Kommunevegdagene 2024

Bergen/digitalt

NKF veg og park

SEPTEMBER 3.-4.

Innføringskurs i byggesak Digitalt 12.

Landsmøte Digitalt 26.-27.

Fagkonferansen for plan og byggesak 2024 Lillestrøm/digitalt

NKF byggesak NKF NKF byggesak og NKF plan og miljø

OKTOBER 17.-18.

Jobb smartere 2024

Tromsø/Webinar

NKF bygg og eiendom

NOVEMBER 27.-28.

Vinterdrift 2024 på Park- og anleggsmessen

Lillestrøm

NKF veg og park

VÅRE VERKTØY

Læring www.ikbygg.no

www.prosjekthjelper.no

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

www.kommunalteknikk.no/læring

www.vegjus.no

45

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

46

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS TLF: 32 85 98 50 Info.no@endress.com www.no.endress.com Din komplette leverandør av måleutstyr, for alle applikasjoner: • Trykk • Nivå • Mengde • Analyse • Temperatur

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

LEVERANDØRGUIDE KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere.

Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

Belysning MULTILUX AS Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Dører, luker og porter A/S NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Feiemaskin Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Jeksleveien 22 2016 Frogner Tlf. 23 26 78 00 e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Wille redskapsbærere, Aldo og Zaugg snøfresere, Bucher feiemaskiner, Falköping sand/saltspredere, GS små maskiner.

Forvaltning, Drift og Vedlikehold Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no VITEC PLANIA AS Tlf: +47 51 95 90 90 post@plania.no – www.vitec-plania.com FDV-systemet Plania for effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, eiendom og produksjonsutstyr.

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

47

LEVERANDØRGUIDE Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger ENDRESS + HAUSER AS TLF: 32 85 98 50 Info.no@endress.com www.no.endress.com Din komplette leverandør av måleutstyr, for alle applikasjoner: • Trykk • Nivå • Mengde • Analyse • Temperatur

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

LEGIONELLA BEKJEMPELSE Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

48

APURGO AS +47 72 90 96 60 post@apurgo.no - www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

Olje/fettutskillere TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Overvåking VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

MULTILUX AS Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Jeksleveien 22 2016 Frogner Tlf. 23 26 78 00 e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Wille redskapsbærere, Aldo og Zaugg snøfresere, Bucher feiemaskiner, Falköping sand/saltspredere, GS små maskiner.

Pumper og pumpesystemer LØFTEUTSTYR SERVI AS BSV Mekaniske/hydrauliske gripere, pallegafler, grabber til kraner, lastebiler, minigravere etc.

Se mer på: www.proveutstyr.no.

Membran anlegg (væskesep.)

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker. Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

LEVERANDØRGUIDE KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb-anlegg.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no SIGURD STAVE MASKIN AS Jeksleveien 22 2016 Frogner Tlf. 23 26 78 00 e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Wille redskapsbærere, Aldo og Zaugg snøfresere, Bucher feiemaskiner, Falköping sand/saltspredere, GS små maskiner. trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

49

LEVERANDØRGUIDE Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb-anlegg.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no NORFO er en ledende totalleverandør av godkjent utstyr til tilfluktsrom - gjennom 60 år. Vi leverer iht. forskriftene på dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom. Vi inspiserer, lager rapport på anbefalte utbedringer med kostnadsoverslag, rehabiliterer og bygger om, og monterer nødvendig utstyr for ventilasjon. Vi kan tilby: • Egne rådgivere og montører • Befaring • Serviceavtale TP MILJØTEKNIKK AS Kniveveien 29, 3005 Drammen Tlf: 91705880 E-post: post@tilfluktsrom.no Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom.

Total levererandør av alle godkjente produkter. Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

50

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vann- og avløpsrensing.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service.

Komplette løsninger for vannverk.

UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m.

Agentur på LIT og AMIAD. ØWRE-JOHNSEN www.owre-johnsen.no Tlf. 72 59 61 00 Ekspert på instrumentering, pumper og automatikk, over 75 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

LEVERANDØRGUIDE BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner ENTEC BRIMER AS Hamna 7 N-6087 Kvamsøy www.entec.no e-post: brimer@entec.no BRIMER Tankløsninger – effektive og bærekraftige løsninger VA - OPPDRETT - FOREDLING - INDUSTRI - OFFSHORE - NÆRINGSMIDDEL - MILJØ ENERGI KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT) Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann: – mengderegulatorer – nivåregulatorer/terskelsystemer – tilbakeslagsventiler – partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann – stengeventiler MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2024

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt MULTILUX AS Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.

51

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning MFT leverer produkter for regnvannshåndtering - fra kilde til utslipp. Vi tilbyr smarte, driftssikre og dokumenterte løsninger som gir hydraulisk kontroll og reduserer risiko for oversvømmelser og forurensning. Sortiment inkluderer standardiserte produkter og skreddersydde løsninger. Vi produserer en stor andel av våre produkter i Norge. Et omfattende

lagerutvalg

av

ferdige

produkter

og

komponenter på eget verksted sørger for rask levering selv av tilpassede løsninger. Les mer på mft.no

Mengderegulatorer Miljø- og Fluidteknikk AS

Tilbakeslagsventiler

Stengeventiler

Overvåking

Partikkelavskillere

Nivåregulatorer

Avløpsrenner

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

mft.no