Nr. 1 – 2023 –
Pinsemenighetene i Oslo får Blindern-studentene på et ‘gavefat’. Fra høsten i år, eller i hvertfall til neste vår, vil hele området i Oslo (som kalles Tullin-kvartalet) myldre av studenter. Filadelfia får et helt nytt studenthus rett over gaten.
(Knut Sørsdal) Bladet
Vekteren satser på å nå ut rundt i vårt vakre land med evangeliet. Vi har abonnenter i nord, sør, øst og vest, i alle fylker og får stadig kontakt med flere. Målet er å nå folk der de
er i deres hverdag med budskapet om Jesus gjennom evangeliene fra Bibelen. Bladet er helt avhengig av frivillige gaver for å opprettholdes. Husk bankgiro konto BKI, Boks 257, 1851 Mysen.
Frikirkeligheten i hovedstaden har vært knyttet til noen få pionerer som var svært aktive på 1900 tallet. Mest kjent har Thomas Ball Barratt vært. I dag er det som står igjen etter ham først og fremst en kafe i St. Olavs gate 24 (Kafe Barratt) der de serverer en såkalt Barratt-Smoothie. Men i tillegg til dette er det også en stor menighet, pinsemenigheten Filadelfia, like innenfor kafeen.
En annen pioner var Erik Nordquelle som lenge samarbeidet med Barratt. Etter at Barratt etablerte seg i St. Olavs gate, fikk Nordquelle startet opp menigheten i Møllergata 38. Fortsatt er menigheten der i gang og kalles M40. Navnet viser at mer av Møllergaten har vært i kristen besittelse i tiden etter Nordquelle, fra nr 38 til nr.40.
En annen pioner har vært Frank Mangs. I perioden 1932 til 1947 var han en fremtredende predikant i Oslo misjonskirke Betlehem som også lå i Møllergata. Det ble en tid preget av vekkelse og vekst for hovedstaden. (den såkalte Oslovekkelsen).
David Østby er fortsatt med og støtter Vekteren. Den tidligere pastoren fra Filadelfia, Oslo, Sarpsborg og Bergen er fortsatt i aktivitet både som forkynner og som skribent og du vil kunne møte ham i Vekteren og BKI fremover. Hans bøker selges på http://hermon.no
På siste halvdel av 1900-tallet skjedde det mye nytt i Møllergata. Det var den dyktige forretningsmannen Petter Gylver som ble leder for Maran Atamenigheten i Oslo til sin død. Gylver hadde bakgrunn
fra Frank Mangs-vekkelsen, Oslo Misjonskirke Betlehem På 1950-tallet hørte han Aage Samuelsen forkynne i pinse menigheten Salem, og fikk også forbønn med håndspåleggelse av Samuelsen. Etter hvert ble det bygget ut et flott menighetssenter i Møllergaten 28 som ble kalt ‘Frelsens hus’. Nå har Visjon Norge flyttet inn i det som tidligere tilhørte Maran Ata.
I St.Olavs gate 24 har det også foregått storstilt utbygging. Denne har foregått parallelt med Oslo kommunes og næringslivets gedigne utvikling av Tullin-kvartalet.
Om dette kunne det skrives bøker. Vi vil gi noen glimt fra dette i Vekteren dette året. Det ser ut til at både Møllergaten og St. Olavs gate har en form for tilknytning til vekkelse i hovedstaden.
Vekteren - BKI, boks 257 1851 Mysen . Redaktør: Knut Sørsdal
fortsatt i Møllergaten. Visjon Norge har nettopp fullført bønnekampanjen for Norge sammen med «Bønn for alle». De 310 000 navn som det norske folk har lagt på bønnealteret til Visjon Norge, forteller at det kan være vekkelse underveis skriver Finn Jarle Sæle i avisen Norge I dag.
Under takkefesten på tv, fra studio 28 i Oslo, introduserte Jan Hanvold evangeliseringskampanjen som nå rettes mot Oslos gater med den finske evangelisten Jussi Korvajärvi.
Oslo mener Visjon Norges redaktør.
Og Studio 28 er kristenmedias nyeste tilskudd –med topp tv-studio og forsamlingssal for et par hundre – også for vekkelsesmøter.
Studio 28, gir mulighet for å gå rett på skjermen på riks-tv, ut til det norske folk.
40 dager for livet
Det skjedde da «40 dager for Livet» kom til Oslo i november i 2022, mener avisen. Bønneaksjonen har
pa, nådd bemerkelsesverdige resultater og er en aksjon mot abort. «40 dager for livet» sin strategi er å vinne motstandere med vennlighet og kjærlighet. Norge IDAG skriver at de var nylig i Sveits og møtte dem på en konferanse. Det ble reportasjer om hvordan man setter mennesket, om aldri så lite og svakt, øverst på dagsorden igjen. Det skjer riktignok under motstand fra de som ikke skjønner den vestlige filosofi og tvingende logikk for at den minste i mors mage har samme verd som oss alle.
Allerede den gamle greske lege og tenker, Hippokrates, slo fast et nei til fosterdrap i lege-eden. Og kristendommen befestet de store grekeres fornuftsfilosofi.
Vi har altså den geografiske beliggenheten i Oslo med bakgrunn i en vekkelsestradisjon. Vi har kampen mot abort som en ‘fanesak’ og vi har TVmediet som et middel for å få ut vekkelsen til det norske folk, og videre ut over i verden. Parallelt med dette er det nå evangelisering på gang i gatene der man ber frelsesbønnen med de unge.
Etter en uke med aksjon i
Møllergata 28 skriver avisen ‘Norge i Dag’: Denne uken pågår det vekkelsesmøter i Visjon Norges lokaler, Studio 28, i Oslo. På dagtid er det evangelisering på gaten, og så langt har over 200 blitt bedt med til frelse. Jussi Korvajärvi og kona Paula står i bresjen for kampanjen sammen med TV Visjon Norge. Naturlig sett ønsker jeg ikke å være i Oslo, men jeg var her sammen med Hans Bratterud allerede på 80tallet. Visjonen var at Tiger-
staden skulle bli Palmestaden, sa Hanvold. Studio 28 ligger bare et steinkast fra det nye regjeringskvartalet. Gatee
vært fra 15 til over 70 år, forteller Hanvold. Jussi Korvajärvi forkynte tanker som har vært gjeldende for Oslo både under Jesus vekkelsen på 70 tallet og i Bønnebevegelsen i årene siden. Først nevnte han tidligere vekkelser som har satt preg på byen: Da Thomas Ball Barratt talte her, var det en mektig bevegelse.
av kristen vekkelse, mer enn andre områder.
sen. Thomas Ball Barratt hadde vært i USA og blitt åndsdøpt der. Da han kom tilbake til Norge vakte åndsdåpen stor oppsikt. Våren 1907 hadde Thomas Ball Barratt vekkelsesmøter i Kristiania, med forkynnelse om dåp i Den hellig ånd, helliggjørelse og tungetale. Det var vanskelig å finne et egnet lokale. Erik Nordquelle og hans venner i menigheten ‘de frie venner’ i Torvgaten 7, i Kristiania (Oslo), overlot sin talerstol til Barratt. Det ble etter hvert et nært samarbeid mellom Nordquelle og Barratt.
Mange kristne var skeptiske til Barratts åndsdåp, og den nye vekkelsen møtte sterk motstand også blant kristne. De åndsdøpte ble gjort til latter som religiøse fanatikere. I avisene kom det vitsetegninger. Tross motstand, eller som følge av medieoppmerksomhet og folkesnakk, fikk møtene stor oppslutning. Vekkelsen i Kristiania spredde seg med stor fart utover i Norge, og flere allerede etablerte menigheter sluttet seg til bevegelsen.
De frie venner mente Barratt hadde startet med konkurrerende møter. Det endte med en splittelse. Nordquelle ble leder (pastor) for De Frie Evangeliske Forsamlinger. Barratts møter i Møllergata ble etter hvert til pinsebevegelsen. I 1916 ble virksomheten i Møllegata 38 etablert som en pinsemenighet. Idag heter menigheten Filadelfia Oslo og ligger i St. Olavs gate 24. (Kilde Wikiwand).
motstand står sentralt, og de hadde ikke TV!
For mange vil nok nostalgien være helt avgjørende. Man vil tilbake til slik det var i begynnelsen. (Tilbake til 1907!)
Men i dag er mye annerledes fra den gang. Norge er et annerledes land. Og vi har andre verdier. Nådegaver og såkalt ‘åndsdåp’ med tungetale skyves mer i bakgrunnen til fordel for den såkalte ‘kultur -krigen’.
Avisen ‘Norge i Dag’ gjør et forsøk på å beskrive akkurat det gjennom et par eksempler: I den kristne sivilisasjon tok man inn de greske erkjennelser av logikkens lover og ikke
sin forsvarer:
I siste generasjon er lege-eden, som forbyr legen å medvirke til fosterfordrivelse, blitt fjernet. Vi glir bort fra vår vestlige sivilisasjons storhet – i synet på mennesket ugraderte og absolutte verdi.
Kampen i bønn - eller 40 dager i bønn for livet – er en aksjon som gjenreiser respekten for vår sivilisasjons kjerneverdi. Og aksjonsformen er så enkel at alle som ber, kan være med, skriver Norge Idag.
Studio 28 kan på flere vis bli det sentrale tvstudio i Oslo for å invi-
Torp», har også blitt en ulike samfunnsområder problemer.
Møllergaten 28 har altså blitt et sted der det vi kaller moderne kultur utfordres. Vi kan ikke skille mellom vekkelse og kulturkamp i vår tid!
En sak til som gjør Møllergaten til et åndelig sentrum i Oslo er også det etterhvert kjente M40. Det var i Møllergata 38 at Nordquelle startet opp sitt store arbeid parallelt med Barratt i St. Olavs gate. Møllergaten er altså blitt et åndelig senter ikke minst pga TV. De første pionerene hadde ikke TV! Dette er et vekkelsens media som ing-
Også i Groruddalen utfordres kristen tro. Men det blir på en litt annen måte enn i Møllergaten og St. Olavs gate. I dag har Islam og Hinduisme veldig stor makt i området, og konkurrerer med de
Så må man da spørre: På hvilken måte vil kristen tro utfordres i møte med denne form for Islam? Først og fremst med menneskesynet. Jesus fordømte ikke kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Men han sa at hun ikke skulle synde mere. Det er stor forskjell på å si ifra om synd, og det å straffe de som skulle ha havnet i synd. Muslimene har stor makt , i hvert fall blant sine egne. De skriver selv: Den Oslobaserte salafistiske ungdomsorganisasjonen Islam Net har siden oppstarten i
kristne kirker. Det er blitt bygget en stor moske på Furuset og det planlegges en ny stor moske i nærheten av en skytebane ikke så langt unna Furuset. Og det er ikke bare de moderate. I nærmere ti år
2008 utviklet seg til å bli en markant stemme i det offentlige ordskiftet, og den er i dag trolig den største muslimske ungdomsorganisasjonen i Norge.
De skriver videre: Islam Net oppgir å ha 2.000 betalende medlemmer, og de følges av flere enn 16.000 på Facebook. Dette gjør i seg selv gruppen verd en studie, men ikke minst representerer Islam Net et uttrykk for islam som ikke tidligere har vært spesielt utbredt i Norge
særlig ikke i offentligheten.
har organisasjonen Islam Net ønsket seg en fast base i Oslo for arbeidet med å få unge norske muslimer til å praktisere en veldig streng, salafi-inspirert form for islam der den vestlige sivilisasjons
I kulturkrigen har Islam Net mye som faller sammen med de kristnes verdier. Men har ordninger som virker fremmede på nordmenn, f.eks. påbudet om hijab. (bildet). Vi bør forstå at muslimene i Groruddalen opplever at de har et guddommelig kall til å stå opp mot den vestlige kulturen på akkurat samme måte som de kristne som virker i Oslo
verdier ansees som synd (Haram). Her er abort forbudt, likeså likekjønnede ekteskap og alle former for adferd av den form som også de kristne mener er i strid med et kristent livssyn.
En virkelig kulturkollisjon mellom norske verdier og bokstavtro islam kom da den kjente komikeren Shabana Rehman nylig døde i kreft.
Islam Nets leder skrev da at ikke alle døde skal respekteres , og
henviste til Rehmans syn på abort, ekteskap og vestlig toleranse. Selv om han senere ville beklage det han skrev, er det en påminnelse om at det er store spenninger mellom islamsk og norsk kultur.
De kristne i Norge har i dag funnet et bedre ståsted i ’kulturkrigen’ enn muslimene, på den måten at alle mennesker skal respekteres uavhengig av religion og meninger. Ved å fremheve dette for muslimene
kan man påvirke dem positivt. Og derfor er de en misjonsmark.
Samtidig skal man også forkynne evangeliet for dem, og hjelpe dem inn i den kristne ’enhets kulturen’. Det er integrasjon!
– Flere nordmenn aksepterer muslimer og tenker at det er trygt å ha oss som naboer. Det er positivt, sier en av de muslimske lederne i følge NTB. Politikerne snakker nå veldig mye om integrasjon av muslimer, men om det er veien å gå å gi de stadig flere tomter til å bygge moskeer, er vel tvilsomt. Kanskje på tide å se på muslimene som en misjonsmark? Og at kristen tro er veien å gå for integrasjon. Den norske strategien for å integrere muslimer er at de skal si ja til abort, ta avstand fra koranen osv. Dette vil de ikke gjøre, men gjennom en kristen påvirkning kan de være med i kulturkampen på andre måter.
Filadelfia, Oslo med misjon
Filadelfia, Oslo skriver på sin hjemmeside:Vi vil kanalisere vårt engasjement gjennom lokale kirkepartnere ved å sende både menneskelige og økonomiske ressurser. For å gjøre Jesus synlig, har Fila Global tre fokusområder:
PIONEER
Pioneer er å dele de gode nyhetene om Jesus med alle. Gjennom Pioneer vil vi nå unådde folkeslag med evangeliet. Pioneer har som mål å plante og etablere kirker i strategiske områder. I dette arbeidet vil vi legge hovedvekt på muslimske folkeslag. Ved å støtte lokale evangelister og trene nye menighetsledere vil vi se nye kirker vokse frem i områder der mennesker ennå ikke har hørt om Jesus. Vi vil se nye, kontekstualiserte og strategiske kirker, som igjen kan starte nye kirker i sine lokalområder.
COMPASSION
Compassion er Jesu kjærlighet for mennesker i praksis. Vi vil være hans hender og føtter på jorden gjennom å bidra til større sosial rettferdighet, tilgang på utdanning og helsetilbud. Vi tror på en kirke som viser omsorg for alle sider ved livet, og møter både åndelige og fysiske behov. Derfor vil vi fortsette å arbeide for at barn og unge får en fremtid gjennom skolegang. Vi vil øke tilgangen på grunnleggende helsetilbud, og etablere og støtte eksisterende og nye fellesskapstilbud.
EQUIP
Equip handler om å utruste ledere. I en verden i stadig endring tror vi at godt lederskap er avgjørende for både kirken og samfunnet forøvrig. Vi vil trene både nye og eksisterende ledere som kan være med å bygge visjonært og tjenende lederskap på sine hjemsteder. Et av målene er å bidra til forbedring i etablert
Bladet Vekteren traff to unge damer i den delen av Tullinkvartalet som tilhører Filadelfia, Oslo. Rakel Pettersen og Marthe Bjørnerud samlet inn penger til misjonsarbeid i India. (bilde under) Dette arbeidet, er en del av det arbeidet Vekteren støtter i Chopda med flere tusen kroner i året.
Det er så fint å se at dagens unge står klar til å være med i dette arbeidet som er til slik velsignelse i India.
arbeid der det er mulig. Menighetsledere verden over trenger god undervisning innen teologi og godt bibelsk lederskap. Gjennom seminarer, bibelskoler og ledertrening vil vi se en ny generasjon ledere, som igjen kan bygge morgendagens kirker. Disse tankene vi finner på websiden til Filadelfia Bibelskole er et godt utgangs-
punkt for å skape en strategi for et misjonsarbeid. Skolen er med i arbeidet ved bibelskolen i Chopda, India (bildet over) . I tillegg til bibelskolen drives et barnehjem med flere hundre barn. Dette skriver vi ofte om i Vekteren og er glade for at Filadelfia Bibelskole også er med i dette arbeidet
Studentsamskipnaden SiO har kjøpt St. Olavs gate 23 for 290 millioner kroner, skriver Universitas.
Vi har som mål å åpne det nye studenthuset høsten 2023. Bygget har flott beliggenhet og er strippet innvendig i dag, med alle muligheter åpne. Nå er det opp til studentene å bestemme innholdet, sier SiO-styreleder Stine Johannessen.
Bygget er 4.300 kvadratmeter stort.
Det er i nyere tid godkjent et byggeprosjekt på eiendommen, hvor Byantikvaren har uttalt seg i flere runder.
Av den innsendte presentasjonen av skissert funksjonsplassering i bygget fremgår det at studenthuset er tenkt å romme servering (mat og drikke), flerbrukssal, verksted (lettere arbeider), galleri/ butikk, arbeidsrom, møte-
rom, kontorer for studentforeninger med mer.
– Det legges opp til i stor grad å følge tidligere omsøkt og godkjent tiltak hva gjelder størrelser på tilbygg, endringer og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse.
Prosjektet er nå i en skisseprosjektfase, og det var planlagt å sende inn søknad om rammetillatelse i løpet av våren 2022.
Vi håper det blir noe ut av dette til høsten i år (2023).
Å vinne studenter
Pinsemenighetene i Oslo får Blindern-studentene på et ‘gavefat’. Fra høsten i år eller i hvertfall til neste vår vil hele området (som kalles Tullinkvartalet) myldre av studenter.
En strategi for å nå stuenter vil være å informere om kristen web-TV og f.eks. et alpha-kurs.
På internett til hele verden
For noe mer enn ti år siden vedtok Oslo kommune å selge to tomter til religiøse formål i Oslo. En tomt på Mortensrud, like sør for hovedstaden, gikk til en lokal muslimsk menighet, mens tomten på Rommen i Groruddalen ble solgt til Norges hindukultur senter. Dette er ikke første gang tomter i Groruddalen har blitt overlatt til fremmede religioner. Tomten som i dag fylles opp av moskeen på Furuset (høyre bilde nederst), var også i sin tid bestemt for et kristent kirkebygg, men ble til slutt gitt til muslimene.
Aftenposten intervjuet ledelsen ved hindu-senteret for en tid tilbake. Planen hadde vært å fått senteret ferdig i 2013, men det har tatt mye lengre tid. Først sommeren 2019 kunne man se byggeaktiviteter på tomten som ligger på andre siden av Rommen skole, øverst i Groruddalen. Aftenposten skriver at det er et stort prosjekt som vil koste nesten 50 millioner kroner. - Vi er avhengige av bidrag fra våre medlemmer for å få dette fullført. Derfor har det tatt tid før vi kunne starte byggingen, sier lederen i byggekomiteen.
Senteret har 2400 medlemmer. De er i all hovedsak tamiler fra Sri Lanka. I tillegg kommer endel medlemmer fra Sør-India. I en årrekke har de holdt til i trange lokaler på Ammerud.
Kristne Tamiler
Til de som skulle tro at et hindutempel representer innvandrere fra Sri Lanka, må det bemerkes at kristen tro har en lengre historie blant tamiler i Groruddalen enn hinduisme. For 10 år siden ga avisen Vårt Land en situasjonsbeskrivelse fra en tamilsk baptistkirke som på den tiden ikke lå så langt unna der det nye tamilske hindusenteret er bygget: Klokka er tolv, og Daniel og den tamilske baptistkyrkjelyden er klar for søndagsmøte. Rundt 90 menneske er samla når assisterande pastor Puthiyan Murugananthan går på scena iført dress og slips.
Avisen forteller at det norske baptistsamfunnet er i stille vekst. På ti år har den tamilske menigheten vokst fra åtte til 170 medlemmer. I selskap med katolikkene er baptistene det kristne samfunnet som lykkes best med innvandrerarbeid. Av i
alt 94 er 30 immigrantkirker. Siden 2002 har kirkesamfunnet vokst med 30 prosent, i hovedsak på grunn av innvandring.
I Groruddalen er Fossum, Høybråten og Stovner kirke i gang med å integrere innvandrere i sine respektive menigheter. I tillegg har vi Saron, Groruddalen pinsemenighet på Ammerud og Betel Stovner i Stovnerveien.
Det er ingen tvil om at kristne innvandrere er, og har vært, en ressurs for baptistene, pinsevennene og også den norske kirke, og at de hjelper til med integrering av disse i Norge gjennom deres tro.
Men får de den hjelpen de trenger fra Oslo kommune i dette arbeidet? Er ikke kristen tro et bedre utgangspunkt enn fremmede religioner som nå banker på vår dør?
Dette er tanker som våre politikere er nødt til å ta på alvor i årene fremover. Det er mye bedre å bruke den kristen enhetskulturen, som har et genuint norsk innhold, enn fremmede religioner.
For 20 år siden fantes det godt over 20 menigheter og grupper av evangelisk kristne innvandrere i Osloområdet. De samlet regelmessig rundt 1100 mennesker til møter og gudstjenester. Hovedtyngden av de vi kjente til da besto av mennesker fra land i Afrika, Asia og Latinamerika. I dag kan det være flere.
En del av dem er selvstendige menigheter, mens andre er grupper eller fellesskap innenfor de norske menighetene i området. Mange av dem er pinsemenigheter eller karismatiske menigheter, mens det også finnes flere evangelisklutherske menigheter og fellesskap. Kristne migranter og migrantmenigheter har ofte en verdensanskuelse som er mer åpen for spiritualitet og åndelige dimensjoner enn det norske sekulariserte samfunnet. Det kan gi et verdifullt blikk inn i deres egen kultur samtidig som det kan gi impulser som norsk kultur trenger i dag.
diakon i Høybråten, Fossum og Stovner menighet, som ligger på Oslos østkant - den delen av hovedstaden med størst etnisk mangfold. I dag er hun engasjert i Groruddalen pinsemenighet, Saron på Ammerud.
- Mange ganger har jeg tenkt at jeg ikke orker mer, men så kaller Gud
på meg igjen. Sannheten er at det er fantastisk givende å jobbe med mennesker med flerkulturell bakgrunn. De har så mye å lære oss, forteller Bergh til den kristne avisen Dagen.
I Fossum kirke arbeidet hun tett på migrantmenighetene i Groruddalender internasjonale kristne samles til fellesskap med
folk fra sine egne kulturer. Det gjorde hun sammen med migrantprest Ole Kristian Sand siden 2013.
Mange forbinder innvandrere med islam eller andre religioner. Men faktisk er det veldig mange som har bakgrunn fra kristne land, forteller Bergh.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at land som Polen, Litauen, Filippinene og Eritrea ligger høyt oppe på listen over dit det kommer flest innvandrere fra i Norge. Land som alle har en høy andel kristne blant befolkningen.
Avisen Dagen skriver videre at Bergh mener migrantmenighetene er helt nødvendige i det norske kirkelandskapet. Både med tanke på språk, men også uttrykket i gudstjenestene. Hun hyller måten mange av de internasjonale menighetene praktiserer sin tro.
Forts. Neste side
Satse lokalt!
I misjonsarbeid gjelder setningen om å satse på noe lokalt, samtidig som man TENKER globalt.
(Knut Sørsdal) Vi har et internasjonalt kall til å være med på evangelisasjon over hele verden. Men i det daglige må vi sette noe i gang der vi bor, altså LOKALT. For flere tiår siden begynte man å snakke om å tenke nytt om misjon i Filadelfia, Oslo. På den tiden var en misjonær en som reiste til Afrika, India eller Sør-Amerika.
Så oppdaget man at man hadde de samme folkene man traff på misjonsmarken i utlandet like utenfor menighetens dør. Og på kort tid etablerte innvandrere seg i Filadelfias lokaler som den viktigste ressursen for vekst i menigheten, eritreere, folk fra Ghana, og andre steder.
Etter hvert kom ønsket om å drive virksomhet nærmere sitt bosted også til innvandrerne. Da startet man fellesskap i drabantbyen Groruddalen. Dermed ble misjonsideen om verdensmisjon til en enda mer lokal satsning.
Men som man kan lese på Filadelfia bibelskoles strategi på side 6 ser vi at Det GLOBALE i misjonsideen fortsatt gjelder.
Spørsmålet er hvordan det globale med misjonsvirksomhet best kan spille inn i dagens misjonsarbeid.
Her spiller internett inn som en viktig ressurs. Vekterens redaksjon har i flere år forsøkt å bruke sosiale medier som en del av misjonsarbeid. Dette vil vi skrive mer om utover året.
De er veldig bibeltro og helhjertede etterfølgere av Jesus. Å for eksempel samles til bønn fredag kveld og holde på til lørdag morgen, er ikke uvanlig. Jeg mener etnisk norske kristne kan hente mye inspirasjon fra de internasjonale menighetene, sier Bergh som mener det er avgjørende for norske menigheter å nærme seg de internasjonale, kristne miljøene for å bygge en sterk kirke i Norge.
Ja, det finnes spenninger og teologiske uenigheter, men vi må stå sammen som kristne brødre og søstre hvis vi vil at kirken skal overleve i Norge.
Hvordan står man sammen?
Det er et stort spørsmål. Men det må løses lokalt. Her har vi for eksempel gått inn for et samarbeid om barna, sier Bergh, som forteller at migrantmenighetene ikke har den samme kapasiteten som norske menigheter når det gjelder søndagsskole og tilrettelagt materiell for trosopplæring.
Vi arrangerer også gudstjenester sammen og inviterer dem inn i lederskap - ikke bare som deltakere. Kirkene trenger å synliggjøre mangfoldet. Der har vi fremdeles et stykke igjen, sier Liv Bergh.
Saron Grorud kalles gjerne
Pinsemenigheten i Groruddalen. Vekterens redaktør har fulgt menigheten gjennom hele livet like fra oppstarten med søndagsskole på Grorud Torg på 1950-tallet. På 60-tallet var de innom et lokale i Flaenveien, og etter hvert til Grorud samfunnshus på Kalbakken. Under navnet Salem ble det kjøpt eget hus i Grorudveien, og i dag har de kjøpt en større bygning på Ammerud under navnet Saron. Bildet er fra menighetens julesamling i år. Mer informasjon finnes på:
http://sarongrorud.no
Her er det gang rundt juletreet og sang under et julespill i menigheten Saron i Groruddalen. Liv Bergh dirigerer barna mens de synger. I Groruddalen der det er så mange barn fra innvandrerfamilier er julen en fin tid for å forkynne evangeliet gjennom lek og spill. Og de muslimske barna elsker det som har med julen å gjøre.
het både til integrasjon av denne folkegruppen og til å forkynne evangeliet.
Norsk julefeiring er en glimrende anledning til å gjøre Bibelen kjent for muslimene. Norsk julefeiring er noe som virkelig fenger muslimske barn med gaver, juletre og julemusikk og sang. Det gir mulig-
En muslim skriver på internett: Det er opp til hver familie å bestemme hva de skal feire og ikke feire, men man kan ikke holde barna unna alt som er norsk. På den måten havner de i utenforskap, og går glipp av mye moro og glede. Julefeiring går ikke på bekostning av de muslimske feiringene, men kan snarere ses på som et supplement.
Felles opplevelser og referanser kan dessuten styrke fellesskapsfølelsen i det norske samfunnet.
Det er nettopp fordi barna elsker julen, at denne tradisjonen sniker seg sakte, men sikkert inn i muslimske innvandrermiljøer.
Er man trygg på sin identitet og sin tro, så kan man feire julen uten å være redd for å bli «kristen» eller «vantro» av den grunn., skriver den muslimske forfatteren.
Siden år 2001 har Bønn for Oslo (BfO) vært en årlig begivenhet som samler en bredde av kristne menigheter i Oslo til bønn.
Hundrevis av mennesker med hjerte for Oslo deltar på ulike arrangementer i løpet av dagene som BfO pågår.
De skriver selv på sin hjemmeside: Kveldsmøtene under Bønn for Oslo i Filadefiakirken er fest og fokus! På torsdags kveldsmøte, 12.januar, avslutter
vi Bønn for Oslo 2023 med en utsendelse til byen. Vi ber for byen arbeidsplasser, studiesteder og nabolag, og sendes ut som Jesu disipler for å bety en forskjell. Kjell Martin Myhr, pastor i Oslo Vineyard, er nyinnflyttet til Oslo og Grünerløkka, og er fortsatt i stand til å gi oss et utenfrablikk på byen. Vi gleder oss til å høre han forkynne torsdag kveld!
Under Bønn for Oslo i januar 2018, ble et bilde
av byens åndelige, sosiale og kulturelle tilstand presentert gjennom Oslo Monitor 1.0. Dette var en rapport som var utarbeidet av Skaperkraft på vegne av flere av menighetene i byen, og er ett viktig verktøy for dem. På Bønn for Oslo 2023 fokuserte de på disse tre ulike sidene av byen: byens åndelige, sosiale og kulturelle situasjon, med ett tema for hver dag. Linker til alt om aksjonen finnes på http://bki.no/bonnoslo.
viser at én av tre tror på
Under aksjoner som ‘Bønn for Oslo’ burde man også tatt opp muligheten for å vinne muslimer for den kristne tro. Evangelisasjon blant muslimske innvandrere er noe man må ta på alvor. Og det mest aktuelle vil være å bruke julen til evangelisasjon. Dette må man ta opp til neste julehøytid.
Gud. Det viser en undersøkelse fra Norstat. 15 prosent vet ikke, og litt over 60 prosent tror ikke at engler finnes, annet enn som
Engler slik de fremstår i Bibelen, kan være annerledes enn slik de
men er hovedpoenget at englene er knyttet til Gud, mens folk i
hjelp og støtte, skriver Strek.29
Vi ber for deg!
for sykdom, angst og lidelse? Eller kanskje du trenger Guds hjelp med å få til noe i livet. Det er ingen tvil om at dine og våre bønner til Gud blir hørt, og at våre mange drømmer om å få til noe i livet blir oppfylt når vi har en klippefast tro på Guds hjelp.
BKI og Vekteren driver en Facebook-side som heter ‘Bønneemner’. Hver dag legger mennesker fra hele verden inn bønne-emner her.
Du kan også legge inn ditt bønneemne her, og da vil mange be.