Ung klassisk program

Velkommen ut av hverdagen K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R

UNG KLASSISK A R E N DA L KU LT U R H U S TO RS DAG 1 5. M A RS K L . 19.0 0 K I L D E N T E AT E R O G KO N S E RT H U S F R E DAG 1 6. M A RS K L . 19.3 0

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R

UNG KLASSISK D I R I G E N T: K L AU S M Ä K E L Ä SO L I ST E R: I R I N A E M E L I A N OVA , F LØY T E O G A N D R E AS K A L E B Ø H R N , C E L LO A R E N DA L KU LT U R H U S TO RS DAG 1 5. M A RS K L . 19.0 0 K I L D E N T E AT E R O G KO N S E RT H U S F R E DAG 1 6. M A RS K L . 19.3 0

program JOHANNES BRAHMS (1833–1897): Haydn-variasjoner op. 56a (19’) JOSEPH HAYDN (1732–1809): Cellokonsert nr. 2 i D-dur, Hob. VIIb: 2 (25’) I Allegro moderato II Adagio III Rondo (Allegro) Pause CARL PHILIPP EMANUEL BACH (1714–1788): Fløytekonsert i d-moll, H. 425 (W. 22) (17’) I Allegro II Un poco andante III Allegro di molto JEAN SIBELIUS (1865–1957): Tapiola, op. 112 (18’) KO N S E RT M E ST E R: L I V H I L D E K LO K K

I den årlige Ung Klassisk-konserten viser KSO sitt engasjement og ansvar for å løfte frem unge talentfulle musikere som solister. Å få være solist med et profesjonelt symfoniorkester er en stor opplevelse og svært betydningsfullt for unge musikere i deres videre virke. Det ligger utallige timer av øving og blodslit bak kveldens konsertprestasjon og de kommer garantert til å gi sitt ytterste til publikum.

Kveldens konsert avsluttes med Sibelius’ tonedikt Tapiola. Et av hans siste store verk før hans musiske inspirasjon opphørte.

For meg oser denne musikken av finsk granskog, besjelet av Kalevalas skoggud, Tapio. Sibelius maner frem en mørk, mystisk og suggestiv stemning; fra en stille sitring i løven til en voldsom, brølende storm som jager frem i trekronene. Og hvem kan bedre forstå og leve seg inn i Sibelius’ Kalevala-univers enn en finsk dirigent?

Dirigent Klaus Mäkelä er et produkt av Finlands suksessrike dirigent-planteskole og har sin unge alder til tross nylig ble utnevnt til første gjestedirigent i Radiosymfonikerna i Stockholm.

Det blir spennende å følge hans karriere videre!

Noen hevder at den klassiske musikken er museal og dødsdømt.

En konsert som denne motbeviser dette. Tvert imot viser den at den klassiske musikken stadig blir gjenoppdaget av nye generasjoner som gjør denne musikken til sin og bidrar til å vitaliser og fornye tradisjonen.

Kjersti C. Petersson, notebibliotekar

ANDREAS KALEB ØHRN, født 1993, har sin utdannelse i cello fra Barratt Due Musikkinstitutt og Norges Musikkhøgskole. Høsten 2016 påbegynte han sin mastergrad med Truls Mørk som lærer. Andreas har vunnet konkurranser som Ung Klassisk og Ungdommens Musikkmesterskap, der han også fikk Inspirasjonsprisen for særskilt virtuositet og musikalitet.

I 2013 var han solist med Kristiansand Symfoniorkester i Edouard Lalos cellokonsert. Som medlem av Oslo Camerata og ensemblet 1B1 har Andreas medvirket under CD-innspillinger og turneer i Europa og USA med internasjonalt kjente musikere som Clemens Hagen, Benjamin Schmid og Julian Rachlin.

KLAUS MÄKELÄ er dirigent og cellist, og 22-åringen har til tross for sin unge alder allerede satt sterke spor i det finske musikklandskapet.

Sesongen 2017/2018 inneholder viktige debuter for Mäkelä, både i Europa, USA, Canada og Japan.

Fra sesongen 2018/ 2019 vil han være 1. gjestedirigent for Sveriges Radios Symfoniorkester og «Artist in association» ved Tapiola Sinfonietta.

På Sibeliusakademiet studerte han dirigering hos Jorma Panula og cello hos Marko Ylönen, Timo Hanhinen og Hannu Kiiski. Som solist har han opptrådt med mange finske orkestre og gjestet en rekke finske festivaler.

Denne sesongen debuterer Mäkelä som dirigent med blant andre Sveriges Radios Symfoniorkester, Minnesota Orchestra, Orchestre National du Capitole de Toulouse og Orchestre de Chambre de Lausanne. Han returnerer også til HelsinkiFilharmonien, Tapiola Sinfonietta, Gøteborg Symfoniorkester, Turku Filharmoniske Orkester og Oulu Sinfonia. I desember 2017 debuterte Mäkelä som operadirigent med Tryllefløyten på Finlands nasjonalopera. Han har allerede dirigert mange finske orkestre, og jobber nå jevnlig med blant andre HelsinkiFilharmonien og Finlands Radios Symfoniorkester.

IRINA EMELIANOVA er en 24 år gammel fløytist, og er opprinnelig russisk. Hun har tidligere studert ved Glazunov Musikkonservatorium i sin hjemby Petrozavodsk og ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og er nå masterstudent ved Universitetet i Agder.

Emelianova har gjennom hele oppveksten vært omgitt av musikk og har engasjert seg i ulike musikalske aktiviteter fra barnsben av. Helt fra 7-årsalderen har hun deltatt i en rekke konkurranser i Russland, blant annet i «Silver Sounds» hvor hun har vunnet flere priser.

JEAN SIBELIUS opplevde mye positivt i årene etter første verdenskrig. Hans internasjonale status økte betraktelig som følge av flere framførelser av musikken hans og han mottok også invitasjoner til å selv dirigere sine egne verk. Eastman School of Music i Rochester, USA, tilbød Sibelius et professorat, noe han imidlertid etter hvert takket nei til. En annen positiv hendelse var at den internasjonale opphavsretten for musikk kom i stand. Dette, kombinert med diverse donasjoner i forbindelse med hans 60-årsdag, gjorde at Sibelius for første gang i sitt voksne (og altfor utsvevende) liv fikk oppleve å være gjeldfri.

I disse årene mottok Sibelius også flere bestillinger av verk, blant annet fra Det Kongelige Teater i København som ønsket musikk til en oppsetning av Shakespeares Stormen. I begynnelsen av 1926 kom det også en forespørsel fra dirigenten for New York Symphony Society, Walter Damrosch, om et 15–20 minutters langt tonedikt.

Sibelius hentet enda en gang inspirasjon fra nasjonaleposet Kalevala og valgte skogguden Tapio og riket hans Tapiola som tema. Selv om både formen og temaet har sterke romantiske fortegn, og atmosfæren er tett, suggestiv og dramatisk, så har verket åpenbart klassiske kvaliteter. Musikkmaterialet ble utviklet fra de første taktenes paukevirvel og det påfølgende koralliknende strykepartiet. Denne stramheten gir musikken konsentrasjon og klarhet som på en magisk måte framhever verkets utallige klanglige fargenyanser og vekslingene i sinnsstemning.

«Widespread they stand, the Northland’s dusky forests, Ancient, mysterious, brooding savage dreams; Within them dwells the Forest’s mighty God, And wood-sprites in the gloom weave magic secrets.»

Tapiola ble urframført i New York 26. desember 1926 og skulle vise seg å bli hans siste mesterverk. Etter å ha begynt på en åttende symfoni, men gitt opp og brent materialet, avtok Jean Sibelius’ skaperkraft. Bare noen få sanger kom fra mesterens penn de siste tiårene.

JOSEPH HAYDN var kapellmester på familien Esterhazys slott i Eisenstadt, cirka seks mil sør for Wien, fra 1762 til 1790. Tjenesten innebar å komponere, lede hoffkapellets konserter, undervise og spille kammermusikk.

Den forholdsvis isolerte tilværelsen uten stimulansen som for eksempel musikkmiljøet i Wien ville kunnet gi ham, ble ifølge Haydn selve drivkraften til å være innovativ og finne nye veier.

Kanskje kan valget hans om å skrive konserter for cello, som fortsatt var et uvanlig soloinstrument på den tiden, være et uttrykk for nettopp dette.

Konserten i D-dur fra 1783 ble skrevet til den böhmske cellisten Antonin Kraft, som tilhørte Haydns orkester og var en anerkjent virtuos. Han fikk også komposisjonsundervisning hos Haydn og lenge trodde man at konserten var komponert av Kraft. Dette ble motbevist først i 1951 da originalpartituret med Haydns signatur ble lett fram i det østerrikske nasjonalbibliotekets kjeller.

Konserten følger den tradisjonelle, tresatsformen; «rasklangsom-rask». Allerede i den første satsens innledning etableres den varme og avslappende stemningen som preger hele verket.

Haydn anvender den klassiske sonatesatsformen hvor to kontrasterende temaer blir presentert, først i orkesteret og så i solostemmen, for senere å utvikles og etter hvert repeteres.

Det virker som hovedtemaet i den rolige andre satsen har sitt opphav fra siste del av første frasen i sats 1. Etter et kort orkestermellomspill presenterer solostemmen et andre tema som etter noen variasjoner munner ut i en kadens.

I likhet med mange andre liknende verk er finalesatsen utformet som en rondo. Det gjentatte, bølgende 6/8- temaet har en slags naiv sjarm, nesten som et barnedikt. I sidetemaene møter solisten flere tekniske utfordringer og må innimellom spille i et register som ville vært mye mer komfortabelt for en fiolinist. Haydn, som hadde en litt streng holdning til solokonserter, sørger imidlertid for at de vanskelige passasjene blir en del av uttrykket og ikke overfladiske oppvisninger.

helaften i kilden Et velsmakende måltid i Kildens spektakulære publikumsfoajé før forestillingen gjør kvelden komplett.

For bordbestilling ring 902 29 412 eller send oss en e-post på kastloss@kilden.com.

Vi har alle rettigheter.

CARL PHILIPP EMMANUEL BACH «Bach er faren, og vi er hans barn!»

Dette sitatet kunne man fort tro kom fra noen av Johann Sebastian Bachs sønner, Wilhelm Friedeman, Carl Philipp Emanuel eller Johann Christian som også valgte musikken som sin retning. Faktum er at ordene ble uttalt av Wolfgang Amadeus Mozart som siktet til Carl Philipp Emanuels komponistgjerning. Sistnevnte hadde stor betydning for hvordan kunstmusikken endret seg fra barokkens komplekse strukturer og overlessede uttrykk, til wienerklassisismens enklere, mer elegante og klarere ideal.

Carl Philipp Emmanuel Bach var en av sin tids fremste cembalister og tjenestegjorde hos Friedrich II av Preussen, også kalt Friedrich den store. Etter hvert flyttet han til Hamburg der han overtok stillingen som hoffkapellmester etter den eldre mesteren Georg Philipp Telemann. I løpet av årene hos Friedrich II Preussen skrev Carl Philipp Emmanuel en rekke verk for fløyte. De ble skrevet for fyrsten selv, som var en habil amatørfløytist, men framfor alt for Johann Joachim Quantz, en anerkjent virtuos på instrumentet – og i sine egne øyne også en enestående komponist.

D-mollkonserten som ble skrevet i 1748 ble helt fra starten en suksess, og har fremdeles sin plass i repertoaret.

Med sin behagelige innledning, den kontemplative mellomsatsen og den briljante finalen er den å betrakte som en musikalsk perle og et lite mesterverk.

JOHANNES BRAHMS hadde en oppriktig interesse for eldre kollegers arbeid, og dedikerte adskillig tid til å studere partiturer og musikkteoretiske skrifter. Han redigerte også diverse materialer for publisering. Hans venn, Carl Ferdinand Pohl, var ekspert på Haydn og bibliotekar ved Det filharmoniske selskapet i Wien. I 1870 gjorde han Brahms oppmerksom på et divertimento for blåsere fra 1790 som Joseph Haydn hadde skrevet for det militærorkesteret som, likesom komponisten selv, var ansatt av fyrst Esterhazy. Brahms ble spesielt fascinert av den andre satsen, med tittelen Chorale: St. Antoni, sannsynligvis en gammel pilegrimssang, med den uvanlige kombinasjonen av 5 og 4 takts faser. Brahms kopierte notene, og tre år senere forelå Op 56a ferdig (Op 56b versjon for 2 piano).

Presentasjonen av temaet er ganske tro mot Haydns original. De åtte variasjonene balanserer hverandre godt, og i finalen, som i seg selv inneholder en del minivariasjoner over et bass-tema (en såkalt passacaglia) vender temaet tilbake og bygger opp mot den jublende avslutningen. Verket ble en umiddelbar suksess, noe som gav Brahms den avgjørende impulsen til å endelig bli ferdig med sin første symfoni.

kristiansand symfoniorkester Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er ett av Norges syv profesjonelle symfoniorkester og består av 70 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 15 ulike nasjoner.

Siden 2013 har meritterte Giordano Bellincampi vært sjefdirigent for KSO. Ny sjefdirigent fra høsten 2018 er Nathalie Stutzmann.

For mer info om orkestret eller kommende konserter: www.kilden.com/kristiansand-symfoniorkester

kso venneforening

Venneforeningen Crescendo er et nytt tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage, kulturhelg i Aarhus (europeisk kulturhovedstad 2017) og mange andre arrangementer.

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. år.

Les mer og meld deg inn på crescendokristiansand.no

Kilden Teater- og Konserthus iks Sjølystveien 2 4610 Kristiansand

Eiere: Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune

Hovedsamarbeidspartner:

Samarbeidspartnere:

neste konsert

K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R

FRA DEN NYE VERDEN D I R I G E N T: E U N SU N K I M SO L I ST: TO N E KU M M E RVO L D, A LT M E DV I R K E N D E : F R I K I R K E N S K A M M E R KO R K R I ST I A N SA N D O P E R A KO R K I L D E N VO K A L E N S E M B L E B R A H M S : SC H I C KSA LS L I E D B R A H M S : A LT R A P SO D I E DVO Ř Á K: SY M FO N I N R. 9, F R A D E N N Y E V E R D E N

n mme Velkout av agen hverd

TO RS DAG 2 2. M A RS K L . 19.3 0, KO N S E RTSA L E N

KILDEN.COM