KJÆRE PUBLIKUM
Hjertelig velkommen til Kildens teater- og operasal og forestillingen
Gengangere av Henrik Ibsen som ble utgitt i 1881. Etter skandalen og alle kontroversene rundt Et dukkehjem med en kvinnelig hovedkarakter som velger å forlate sin mann og sine tre barn, bestemmer Ibsen seg for å skrive et stykke der hustruen blir værende. Publikum skulle få det de ville ha, men med langt større tragisk utgang for den lojale hustruen. Gengangere forårsaket enda mer debatt og forble Ibsens mest kontroversielle stykke, selv den dag i dag. Ingen teatre ville sette det opp, bøkene ble sendt i retur til forlaget, stykket måtte helt til Amerika for å få sin urpremiere 20. mai 1882 i Chicago for skandinaver på dansk-norsk. Det var ikke før 20 år senere at det fikk sin premiere her i Norge. Men Ibsen visste hva han gjorde, som han skrev til sin forlegger at boken «vil rimeligvis i nogle kredse vække allarm, men det må så være. Gjorde den ikke det, så havde det ikke været nødvendigt at skrive den.”
Stykket ble raskt sammenliknet med den greske tragedien Oidipus av Sofokles, som dere kunne se her i Kilden i fjor høst. Begge stykkene har samme struktur, handlingen utspiller seg i løpet av ett døgn i ett rom, der hovedpersonene innhentes av sin fortid, det usagte, det undertrykte og den vonde arvesynden. Også det komplekse mor-sønn forholdet står sentralt i begge stykkene og den uutholdelige smerten det er å se sitt eget barn lide.
Osvald sier til sin mor:
Jeg har ikke bedt dig om livet. Og hva er det for et slags liv, du har givet mig? Jeg vil ikke ha’ det. Du skal ta’ det igen!
Ibsen tar tak i noe helt grunnleggende hos oss mennesker som er like vondt nå som da, som ikke bare er et blaff i tiden, noe moteriktig eller en kjapp instagram-post med et hjerte. Her går han til kjernen av smerten i et menneskeliv. Det er nettopp det som gjør klassikere til klassikere og grunnen til at vi fortsetter å undersøke dem. De gir oss en grunnmur, de spenner opp en høyere himmel og bekrefter oss som mennesker. Her baler vi med ting som vi alltid har balet med og alltid kommer til å bale med.
Regissør Mari Vatne Kjeldstadli gjester Kilden Teater for tredje gang og vi er veldig glade for at hun også denne gangen har tatt med seg et så sterkt kunstnerisk lag. I tillegg til de fem flotte skuespillerne på scenen, så har vi med oss tre strykere fra Kristiansand Symfoniorkester. Her i Kilden bor vi side om side med ulike kunstformer, og det at vi noen ganger kan jobbe sammen på scenen, gir arbeidet og verket en helt egen dimensjon.
Riktig god fornøyelse!
Valborg Frøysnes Teatersjef
FEDRENES SYNDER
Da Gengangere kom ut som bok i desember 1881, ble den møtt med skarp kritikk. Avisdebatten som fulgte, dreide seg om incest, kjønnssykdom og barmhjertighetsdrap. Ibsen hadde trykket på noen ømme punkter i datidens patriarkalske samfunn og pådratt seg anklager om usedelighet. I første omgang ble stykket ikke spilt på noen av institusjonsteatrene i Norden, men senere har det etablert seg som et av de sterkeste dramaene i forfatterskapet. Handlingen er svært fortettet og foregår fra middagstid den ene dagen til daggry den neste. I sentrum står fru Helene Alving, som er enke etter kaptein og kammerherre Alving, og som har valgt å etablere et barnehjem til hans minne. Dette viser seg å være et hyklersk foretak fordi det skal dekke over at han egentlig var en mann uten moral. I deres hjem, på sitt kammer, har han ført et liv i sus og dus, og han har dessuten gjort hushjelpen gravid. Når dette barnehjemmet brenner ned – et spektakulært høydepunkt i dramaet, blir det stående som en dom over både hans ettermæle og over fru Alvings halvhjertede tildekkingsstrategi.
Et resultat av de seksuelle aktivitetene hans er Regine, som fru Alving kjenner opphavet til, og som hun har tatt inn i sitt hus som hushjelp. Regines ambisjoner er å komme seg opp og fram i verden, og hun har gjort seg forhåpninger om å bli med Osvald til Paris. Osvald er ekteparet Alvings sønn og den som personlig bærer gjengangermotivet med seg i handlingen. Han likner på sin far og blir i flere scener tillagt atferdsmønstre som minner om faren. Sykdommen hans, som i siste fase rammer hjernen og er dødelig, blir framstilt som et resultat av farens utskeielser.
En parallell til «Kaptejn Alvings minde» er et sjømannshjem som snekker Engstrand planlegger. En av dramaets store ironier er at dette ser ut til å lykkes. Ikke bare hanker Engstrand inn penger til etableringen, men han får også Regine til å komme dit som erotisk lokkemiddel. Selv har han tatt på seg farskapet for Regine siden det var penger å hente fra kompensasjonen som hennes mor ble sendt vekk med fra Alvings herregård. Pengene til sjømannshjemmet får han lurt til seg fra pastor Manders, som han anklager for å ha startet brannen, og som kjøper seg fri fra denne anklagen ved å flytte investeringen i «Kaptejn Alvings minde» til Engstrands sjømannshjem.
Pastor Manders er fru Alvings tidligere kjærlighet. Hun gifter seg imidlertid til penger, men angrer når kaptein Alvings atferd blir et problem. Manders er både ytterst naiv, navlebeskuende opptatt
av fasaden og sågar tilgjengelig for bestikkelser. Hans rolle som moralsk vokter i forholdet til fru Alving blir utlevert av Ibsen som et skalkeskjul for hans egen umoral. I et samfunnskritisk perspektiv rammer framstillingen av Manders både samtidens rådende kjønnsideologi og kristendommens makt som statsreligion.
Ibsens dramatiske metode er å rulle opp hendelser i fortida gjennom personenes samtaler og samtidig begrunne det som skjer nå, med det som har skjedd før. Den avdøde kaptein Alvings livsførsel ligger som en mørk årsak til de konfliktene som utspiller seg på nåtidsplanet, men det er personenes egne valg og vurderinger som skal stilles til skue.
Lenge var det en etablert oppfatning at fru Alving når en erkjennelse av å ha skyld for ektemannens atferd og deres dårlige forhold. Hun prøver å reparere dette ved å ta hånd om Osvald på den måten at han ikke skal arve noe materielt etter sin far. Nyere tolkinger legger heller vekten på den dobbeltmoralen som tillot mannlig utroskap, krevde kvinnelige dydighet, skapte utbredt prostitusjon og resulterte i barn med ansvarsfraskrivende fedre. I lys av dette blir fru Alvings handlinger forståelige selv om hennes manøvrer kunne ha vært både mer konsistente og mer radikale.
«Gjengangerne» kan tolkes som de tankene og holdningene som støtter opp om denne sosiale tilstanden, og dessuten de menneskene som sørger for at den vedvarer. Gjengangerne er også de spøkelsene fra fortida som fortsetter å plage dem som aldri har tatt ansvar for sine ugjerninger, og ikke minst også deres etterkommere. I sykdommen, som rammer både kropp og sjel, og som til slutt tar livet av Osvald, har Ibsen skapt et kraftfullt symbol på denne arvens skjebnesvangre destruktivitet.
Unni Langås Professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder
SKUESPILLERE MUSIKERE
AGNES KITTELSEN
HENRIK RAFAELSEN PASTOR MANDERS
HELENE ALVING
PAAL HERMAN IMS
OSVALD ALVING
MINA TRY REGINE ENGSTRAND
FREDRIK HØSTAKER SNEKKER ENGSTRAND
LARS LUNDE FIOLIN
ANNE CAMILLA FURRE THOMMESEN BRATSJ
ANDREAS ØHRN CELLO
KREDITERING
Gengangere av Henrik Ibsen | Bearbeidet av Mari Vatne Kjeldstadli
KUNSTNERISK LAG
Regi Mari Vatne Kjeldstadli
Scenografi Norunn Standal
Kostymekonsept Synne Reichelt Føreland
Kostymedesign Synne Reichelt Føreland, Veronica B. Vallenes
Komponist/Lyddesign Guro Skumsnes Moe
Lyskonsept Norunn Standal, Phillip Isaksen
Lysdesign Phillip Isaksen
Dramaturg Endre Sannes Hadland
PRODUKSJONSLAG
Produsent Jørgen Macdonald
Inspisient Tor Anders Aadalen
Sufflør Julia Simone Hevrøy Ducrocq
Scenemester Øystein Aase, Magne Strand
Loftsmester Martin Andreas Vevstad, Christian Hortensius, Mats Jakob Nebe Nesmann
Multitekniker Gro Kristensen, Fredrik Borgen Jakobsen,
Viola Hamre, Sandra Eskedal Løvsland
Lysmester Laurent Ravot
Lystekniker Vitor Antonio De Freitas
Lysbordprogrammerer/Lystekniker Martin Olof Lögdström
Lydtekniker Simen Hefte Endresen, Kristian Glesne
Maskør Helga Synnøve Flateland
Maskør og parykkmaker Ania Hampelska
Kostymekoordinator Viola Hamre
Påkleder Cecilie Nybakk Nore
Kostymesyer Cecilie Nybakk Nore, Berit Langeland, Maren Ruud, Anne Lise Stensli, Rebecca Dahle
Ekstern søm Torhild Staurheim
Fargeri/patinør Sille Højholdt, Nadia Liv Mandrup
Leder kostymeverksted Kirsti Løset
Rekvisittverksted Pernille Usterud-Svendsen, Paul Magnus Lundø
Leder kulisseverksted Michael Stokka-Troxel
Teatermaler Frode Holgersen, Camilla Lilleengen, Maichen Hård, Miriam Andrea Wennerberg
Møbeltapetserer Edyta Wilewicz
Teatersnekker/konstruktør Sigve Astrup Lien
Teatersnekker Even Wennerberg, Jann Skoglund-Voss
Teknisk tegner Bojan Milinkovic
Markedsfører Anne Reitan
Kommunikasjonsrådgiver Mikal Vassbotn
Grafisk designer Cecilie Hestad
Fotograf Lars Gunnar Liestøl
HOVEDSAMARBEIDSPARTNER
FÆDRELANDSVENNEN
Å gi opplevelser. Identitet. Innsikt. Perspektiver. Tilhørighet. Debatt og diskusjon. Gi historier eller fortellinger som beveger, utvikler eller utvider. Eller stiller spørsmål, både store og litt mindre. Det er samfunnsoppdraget til en regionavis som Fædrelandsvennen. Og sånn sett ligner det veldig på den himmelen eller det mandatet kultur og kunstinstitusjoner arbeider under.
Når vi noen ganger samarbeider og slår våre plattformer sammen, er det ikke bare fordi vi skal trekke veksler på hverandre. Det er også for å berike samfunnet rundt oss. Løfte noe opp så flest mulig kan se, høre og oppleve. Ta del.
Kilden har mye å by på. Et teatermiljø og et symfonisk orkester som er kompetent, ambisiøst og som de siste årene har vokst seg sterkere og sterkere. Kultur og kunst i Kristiansand fortjener et stort og engasjert publikum. Det forsterker viktige og grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokrati. Det er ikke en 17. mai-tale. Det er en tale for hver eneste dag.
Karen Kristine Blågestad Kulturredaktør i Fædrelandsvennen
Dirigent
Christoffer Nobin
Musikalsk ansvarlig
Jan Bang
Digital kurator
Torill Haugen
TORS. / 25. SEP. / 19.30
THE SILENT ISLAND
A Nordic Art Symphony Project
Kilden og Kunstsilo presenterer den tredje konserten i serien
A Nordic Art Symphony Project
Konseptet kombinerer musikk og visuell kunst i et tverrkunstnerisk format. Som tidligere år utforsker konserten nye kunstneriske uttrykk og skaper unike møter mellom lyd og bilde.
Fjorårets utgave, The Future Now, ble hyllet i Fædrelandsvennen med terningkast 6 og beskrevet som «sterkt berørende og tankevekkende».