Undervisningsopplegg Teaterkonsert Peer Gynt

TEATERKONSERT PEER GYNT Med tekst av Henrik Ibsen og musikk av Edvard Grieg Skolemateriell for 8. – 10. trinn.

Kristiansand Symfoniorkester med dirigent Per Kristian Skalstad Medvirkende: Tomos Young, Lars Emil Nielsen, Ulrik Waarli Grimstad, Marius C. Karlsrud, Victoria Marr, Flik Swan, Chenno Tim, Julie Rasmussen, Amalie Hagesæter og Ine Wilhelmsen Regissør: Amalie Nilssen | Scenograf: Ryall Burden Kostymedesigner; Berit Lågeide Griffin | Lysdesigner: Martin Myrvold Materialet er utviklet av Endre Sannes Hadland for Kilden Teater og Konserthus.

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS 2018

Velkommen til Teaterkonsert Peer Gynt Takk for at du tar med elevene dine til oss for å se Teaterkonsert Peer Gynt. Vi tror dette er en opplevelse som vil begeistre elevene på mange måter. I tillegg er det en gyllen mulighet å få oppleve vårt kanskje mest ikoniske nasjonale verk i en profesjonell og storslagen utgave.

Vi deler ofte våre undervisningsopplegg inn i to deler: forarbeid og etterarbeid. I dette tilfellet tror vi elevene vil ha glede av å kunne gå inn i konsertsalen med en viss basisinformasjon om Ibsen, Grieg og Peer Gynt.

Forarbeidet vil derfor først og fremst bestå av informasjon knyttet til hva de skal oppleve. Teaterkonsert Peer Gynt er en forestilling og konsert som ikke trenger å forstås i tradisjonell teaterforstand. Her er det først og fremst det sanselige og emosjonelle som skal stå i sentrum, ikke nødvendigvis historien om Peer. Ibsens tekst er omstrukturert, og vi følger ikke i denne versjonen tittelrollens reise fra bruderov til gammel mann. Likevel er det greit for elevene å kanskje få en innføring i verkets historie, handling og karakterer. Her kan dette undervisningsopplegget være til hjelp.

Etterarbeidet fokuserer først og fremst på en refleksjon knyttet til opplevelsen. Her kan en velge om en vil fokusere på det allerede eksisterende materialet av Henrik Ibsen, eller på forestillingen i seg selv.

Dette materiellet er først og fremst knyttet til norskfaget. Ibsen er en del av vår felles kulturarv, og vi håper at denne opplevelsen kan styrke elevenes interesse for ham som kunster og som en pioner i utviklingen av norsk språk. Opplegget er tematisert rundt følgende flere kompetansemål, hvorav vi velger å trekke frem noen som vesentlige: Kompetansemål etter 10. årstrinn, norsk, muntlig kommunikasjon / norsk, språk, litteratur og kultur: - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

- delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon.

- presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Vi gleder oss til å få dere på besøk. Takk for at du deler teaterkonsertopplevelsen med elevene.

Med vennlig hilsen alle medvirkende i Teaterkonsert Peer Gynt.

En hilsen fra regissøren Teaterkonsert Peer Gynt er en liten fantasirik smakebit av Peer Gynts rike.

Forestillingen er for deg som kjenner Peer Gynt inn og ut, for deg som så vidt har hørt om ham, og for deg som skal møte ham for aller første gang. Enten kan du lese Peer Gynt før du kommer – eller så kan du vente og se om du får lyst å lese Henrik Ibsens tekst etter å ha opplevd teaterkonserten vår.

Peer Gynt er Norges store nasjonalhelt. Eller kanskje er det riktigere å kalle ham en anti-helt. Peer Gynt er nemlig så opptatt av å bli noe stort, at han aldri blir noe som helst. Han er flink til en eneste ting: Å dikte. Men det er ikke nok for verken ham selv, eller for noen rundt ham. Ja, med ett unntak da. Den vakre og trofaste Solveig dedikerer hele livet sitt til å vente på at Peer Gynt skal oppdage at hun er like viktig for ham som han er for henne.

Vår forestilling begynner helt på slutten av Henrik Ibsens tekst. Da Ibsen var liten, hadde han et mareritt om en knappestøper. I Ibsens fantasi, kom knappestøperen for å støpe om sjelen til mennesker som ikke hadde satt spor etter seg på jorden. Når Peer Gynt møter knappestøperen, får han beskjed om at han ikke er god nok for himmelen, og heller ikke ond nok for helvetet. Peer Gynt skal derfor smeltes om til et nytt menneske. Dette er Peer Gynts aller største skrekk: Å ikke ha betydd noen ting.

Han trygler om en sjanse til å vise hvor betydningsfull han er – og tar oss med på en virvelvind av en reise gjennom et helt liv.

Teaterkonsert Peer Gynt blir som å spole kjapt gjennom tre timer med dramatikk. Vi gir deg noen av høydepunktene fra både Ibsen og Grieg, men slettes ikke alle.

Dessuten får du dem i feil rekkefølge. Først skrev Ibsen et dikt, så skrev Grieg musikk til diktet, og så satte Grieg musikken han hadde skrevet sammen i en ny rekkefølge, til to suiter. Vi limer diktet og musikken sammen på en ny måte, slik at de som kjenner alt dette godt fra før kanskje blir litt forvirret. Men ingen ting av dette er noe du trenger å tenke så mye over. Vi håper egentlig bare at du vil lene deg tilbake, åpne sansene og ha det gøy sammen med oss.

Både Henrik Ibsen og Edvard Grieg, skrev Peer Gynt som en parodi på hva det vil si å være norsk. Nordmenn på deres tid tok ikke ironien. De bare digget musikken og teksten. Det gjør i grunnen vi også. Samtidig synes vi det er fint at stykket viser at det alltid har vært sykt vanskelig å være ung og skulle finne sin egen vei gjennom livet.

Og at forskjellen mellom å være seg selv og seg selv nok, er en vi alle må kjempe for å finne.

Med ønske om en fin opplevelse, Birgit Amalie Nilssen Regissør og teatersjef for Kilden Teater

FORARBEID Om Ibsen, Grieg og Peer Gynt - En kort innføring for eleven i verkets historie og om dets opphavsmenn, Henrik Ibsen og Edvard Grieg.

Ibsen, Grieg og Peer Gynt vil for veldig mange anses som noe av det beste og mest kjente Norge noen gang har produsert. Navnene til komponisten og dramatikeren er kjent over hele verden. Og selve historien om Peer kjenner du kanskje allerede til? I tillegg kjenner du muligens også allerede til andre teaterstykker eller symfonier som henholdsvis disse to har skrevet?

Henrik Ibsen Henrik Ibsen fikk sitt internasjonale gjennombrudd som forfatter og dramatiker (en som skriver skuespill) da han skrev teaterstykket Et dukkehjem i 1879. Og dette punktet i hans karriere markerer nok begynnelsen på hans status som en av verdens største forfattere gjennom alle tider. I forhold til teater er det få som regnes som så viktig eller populær som ham. Kan du kanskje komme på noen? Hans store innflytelse på litteratur- og kunsthistorien gjør at vi i dag kaller ham for den moderne, realistiske teatrets far. Ikke bare her i Norge – men faktisk over hele verden! Det er ikke så verst fra en gutt fra Skien i Telemark i lille Norge.

Kanskje den neste store internasjonale dikteren sitter i klasserommet akkurat nå?

Det moderne, realistiske teatret er en betegnelse vi bruker for å beskrive den måten både teater og film spilles i dag. Som regel fungerer det slik at vi som publikum sitter og ser på noen fiktive karakterer på scenen eller skjermen, som gjennomlever som om det skulle vært virkeligheten. Ofte er stykkenes handling plassert innenfor fire vegger, hvor publikum inntar rollen som «den fjerde veggen». Altså observerer vi alt som foregår uten at skuespillerne nødvendigvis henvender seg til oss. Dette er det vi i dag kaller for «kammerspill».

Flere år før Et dukkehjem hadde Henrik Ibsen riktignok allerede skrevet flere verk. Ikke bare skuespill ment for å spilles som et realistisk teater, men også store episke dikt, ofte kun ment for å leses. Flere av dere har kanskje hørt om Terje Vigen eller Brand som begge er skrevet på rim og i versform? Aller mest kjent av disse verkene er nok likevel Peer Gynt som ble utgitt i 1867. Dette dramatiske diktet i fem akter utga han før han begynte å skrive såkalte kammerspill og realistisk. I utgangspunktet var Peer Gynt ment som et drama som skulle leses. Men det skulle vise seg at det fort ble en populær tanke å sette det opp som teaterstykke.

Ibsen gikk etter hver med på denne ideen. Men da ønsket han å få det tonesatt av en musiker. Og hvem passet vel bedre enn bergenskomponisten Edvard Grieg?

Edvard Grieg Grieg regnes sammen med nevnte Ibsen som en av de største kunstnerne Norge noensinne har produsert. De levde omtrent på samme tid, kjente hverandre – og til og med arbeidet sammen. Første gang de møttes var da begge bodde i Roma og arbeidet som kunstnere.

Grieg var utdannet musiker fra musikkonservatoriet i Leipzig i Tyskland, og jobbet i likhet med Ibsen mye utenlands. (Ibsen skrev blant annet Peer Gynt i Italia.)

Da Ibsens verk Peer Gynt skulle tonesettes for å spilles på scene, kontaktet Henrik Ibsen Grieg med det håp om at han ville komponere musikk til handlingen. I et brev fra 23. januar 1874 skriver han følgende: «Jeg henvender disse linjer til Dem i anledning af en plan, som jeg agter at iværksætte, og i hvilken jeg vil forespørge om De skulde ville være deltager. Sagen er følgende. «Peer Gynt», – hvoraf nu et tredje oplag snart skal udkomme, – agter jeg at indrette til opførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musik?»

Ibsen kunne lokke med et solid honorar på 400 specidaler. Hva dette er i dagens valutakurs er litt uvisst – men det er sikkert at det var mye penger, fordi Grieg takket ja til tilbudet mye på grunn av at han behøvde pengene. Personlig uttalte han at han slet med å arbeide med materialet, og at det derfor tok lengre tid enn forventet. Likevel ble han ferdig, og han leverte musikken i to satser: Peer Gynt Suite nr. 1, opus 46 og Peer Gynt Suite nr. 2, opus 55. I Kildens versjon får dere høre utdrag fra begge disse delene.

Mange av dere har sikkert tidligere hørt noen av delene i verket allerede? I Dovregubbens Hall, Morgenstemning, Solveigs sang og Åses død er alle ikoniske verk som er en del av vår felles kulturarv, og bruken av disse musikkstykkene kan en finne i flere andre filmer, teaterstykker, reklamer eller andre musikkproduksjoner. I Teaterkonsert Peer Gynt vil du få oppleve alle disse nevnte stykke, samt flere. Kanskje drar du kjensel på de?

Handlingen i Peer Gynt Som nevnt er Peer Gynt et dramatisk dikt i fem akter. Det er en tekst fylt med referanser til norsk folketro og eventyr, og fungerer på mange måter som en lettere ironisk og humoristisk oppgjør med nasjonalromantikken på midten av 1800-tallet, en periode hvor norske kunstnere tok utgangspunkt i en hyllest av norsk natur og kultur.

For å lese verket i sin helhet, samt lese annen informasjon om dets tilblivelse: https://www.ibsen.uio.no/DRVIT_PG%7CPGht.xhtml

Handlingsgangen i fortellingen: Selve historien i Peer Gynt som dramatisk verk følger Peer fra han er ung mann i en norsk bygd. Her lever han med sin mor, drikker og dikter. Vi møter ham da han blir

betatt av den nye jenta i bygda, Solveig. I samme akt rømmer han av gårde med bygdejenta Ingrid under hennes eget bryllup, før han dumper henne dagen derpå. Det er kun Solveig, den nye jenta han møtte tidligere, som han klarer å tenke på. Eller som han sier: «Djevelen står i alle kvinner, uten én.»

Videre i andre akt rømmer han til fjells for å unnslippe bygda og konsekvensene av sine handlinger. Han drømmer og dikter, skrøner og forteller om sine opplevelser. Han forelsker seg i «Den Grønnkledde» som viser seg å være Dovregubbens datter. Han blir tilbudt henne og trollriket så lenge han er seg selv – nok. Han våkner opp etter dette i mørket og møter en stemme som ber ham om å «gå utenom». Dette er Bøygen, og replikken om å gå utenom, unngå problemer, følger videre i stykkets handling.

I tredje akt bygger Peer en hytte på fjellet. Han får besøk av Solveig, som forteller at han har brutt med sin familie for å være med ham. Samtidig får han besøk av den grønnkledde, som kommer til ham med et misformet barn hun sier tilhører Peer. Han blir dermed nødt til å velge mellom Solveig eller konsekvensen av fortid og sine forpliktelser. Men Peer ender opp med å ikke gjøre noen av delene. Han «går utenom» og rømmer, samtidig som han ber Solveig om å vente på ham. I slutten av akten møter han sin mor, Åse, og sitter ved henne på hennes dødsleie.

Fjerde akt av stykket foregår en del tid senere. Peer er nå en suksessfull mann som har blitt rik og kjent rundt omkring i verden. I denne delen av stykket akter han å bli keiser og profet. Når det viser seg at han bare blir ranet som profet, og at keiserriket hans er for de sinssyke, bryter han sammen i fortvilelse, og ber til høyere makter.

Verkets siste del finner sted når Peer returnerer til Norge i en båt som en Danseren Tomos Young spiller tittelrollen som Peer Gynt i vår forestilling. gammel mann. Båten blir utsatt for en stor storm, og Peer overlever i en livbåt på bekostning av skipskokken. Hjemme i Norge opplever han at det er ingen som kjenner ham. Ingrid er død, det samme er som kjent også Mor Åse, og det er ingen som kjenner ham.

Mot slutten av fortellingen møter Peer en knappestøper som har fått i oppdrag å samle inn Peers sjel og smelte ham om. Han har hverken vært ond nok eller god nok til helvete eller himmel. Til svar sier Peer at han bestandig har vært seg selv. Men for å bevise det krever Knappestøperen en attest som kan bevitne dette. Peer søker denne attesten hos Dovregubben, som nå er bankerott og på pengejakt, samt hos en prest, som viser seg å være djevelen. Han får ikke attest av noen av dem, og unnslipper dem begge. Til slutt møter han Solveig, som har ventet på ham alle disse årene. Han forstår at det er kun her han kan få sin attest, og han spør henne hvor og når han var et helt menneske. Til svar av Solveig får han: «I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet». Han synker ned i armene hennes, og hun omfavner ham. Stående igjen finner vi Knappestøperen som ber Peer vente på ham ved neste korsvei, hvor han skal måles og veies igjen.

Karakterer og scener i teaterkonserten: I vår versjon av Peer Gynt begynner vi med siste akt. Vår fortelling starter med Peers møte med ikke bare én, men tre knappestøpere. De ber ham om en attest for livet sitt.

Har han vært et ondt eller godt menneske? Deretter har vi stokket om på scenene i fortellingen, og vi ser Peer minnes sine opplevelser, som publikum igjen opplever sammen med ham.

De scenene dere får se er ikke eksakte gjengivelser av Ibsens tekst og fortelling, men er scener sammensatt av musikk, dans, tekst og andre elementer som er et bilde av Peer minner. Følgende hendelser og karakterer møter vi kronologisk i forskjellige scener, tonesatt av Griegs musikk:

1. Morgenstemning: Vi møter først Peer under hans møte første møte med Solveig. Solveig er sannhet, lys og kjærlighet i Peers øyne.

2. Mor Åses død: Peer og Mor Åse tilbringer tid sammen som mor og sønn. Hun blir svakere og svakere utover scenen, frem til Peer til slutt må støtte henne. Mor Åse dør og Peer hjelper henne danse inn i evigheten, til Soria Moria slott.

3. Anitras dans Peer blir forført av de forskjellige kvinnene i sine liv. Anitra, som er datteren av en beduinhøvding, en bohemkvinne og Den Grønnkledde, Dovregubbens datter. Peer mener han er mann nok for tre kvinner, men velger til slutt likevel å gå utenom.

4. I Dovregubbens hall Ikoniske Dovregubbens hall, hvor Peer møter Dovregubben og hans familie.

Sammen ønsker de å få ham til å bli med i deres verden.

5. Bruderovet I Griegs musikk Bruderovet er vi i vår fortelling i Dr Begriffenfeldt og hans «dårekiste», et sinnssykehus. Her oppfordres Peer til å bli keiser over dem.

6. Arabisk dans «Profeten» Peer Gynt blir oppfordret til å bli med i en religiøs sekt.

7. Stormfull aften på havet Knappestøperne møter ham igjen, og finner ut at han nok hverken er det ene eller det andre. Peer minnes igjen alle som han har møtt i de tidligere scenene. Alle disse forskjellige gruppene kunne han potensielt ha blitt en del av, men han har ikke passet inne noe sted.

8. Solveigs sang Det er til slutt Solveig som kan gi Peer en attest. Hun oppfordrer ham til å være seg selv. Og han selv er en dikter! Noe han alltid har vært De danser sammen, og Peer har falt til ro. Knappestøperne må reise tomhendt tilbake til sin «Mester».

ETTERARBEID Diskusjon og refleksjon Elevene kan diskutere og reflektere rundt opplevelsene i forestillingen. Dette kan gjøres individuelt, i par, grupper eller hele klassen. Følgende spørsmål kan være aktuelle. La gjerne elevene også diskutere andre opplevelser og tanker. Dette er kun eksempler på mulige spørsmål som elevene kan bruke som utgangspunkt for en samtale. Kunst skal engasjere følelser og tanker, og ingenting av det som blir sagt er feil.

Om forestillingen: -

-

Hva skjedde i forestillingen? La elevene gjenfortelle det de opplevde.

Var det noen gang du ble overrasket?

Hvordan var det å oppleve klassisk musikk på denne måten? Kunne du tenke deg å oppleve symfoniorkester igjen? Hvorfor / hvorfor ikke?

Hvordan opplevde du forestillingen? Var det spennende, gøy, rørende, kjedelig? Prøv å sett noen ord på dine følelser og erfaringer.

Var det noen scener som gjorde mer inntrykk enn andre? Hvorfor?

Var det noen musikkstykker du likte bedre enn andre? Hvilke og hvorfor?

Hva synes du om forestillingens scenografi og kulisser? Var det noe symbolbruk du la merke til? Hvilke assosiasjoner fikk du?

Synes du denne forestillingen skiller seg fra tidligere teater- og/eller konsertopplevelser du har hatt? I tilfelle – på hvilken måte?

Var forestillingen mest teater eller konsert? Hva tenker du?

Kan du si noe om forestillingens bruk av lys, farger og andre virkemidler?

Hvordan tror du det går med Peer til slutt? Ender han i himmelen eller helvete? Blir han smeltet om? Hva tenker du?

I forestillingen blir det brukt flere masker, som ikke er tilfeldig valgt – hvilke assosiasjoner fikk du til disse? Hvorfor tror du kostymedesigneren har valgt dette?

Regissør Birgit Amalie Nilssen ønsker at de forskjellige gruppene Peer møter underveis skal representere deler av vårt samfunn, eksempelvis religiøse fundamentalister og høyreekstremister. Hvilke assosiasjoner fikk du?

Om Ibsens og Grieg: -

Var det elementer fra teaterkonserten du kjente igjen fra tidligere? Musikk, tekst eller karakterer?

Hvordan var det å oppleve Ibsens tekst i dette formatet? Passer teksten og innholdet til det visuelle?

Hva tenker du om Griegs klassiske musikk til dette formatet?

Hva synes du rim og versformen teksten blir framført på?

Kunne du tenkt deg å lese hele stykket, eventuelt sett det på teater eller gått på konsert med hele det musikalske verket? Hvorfor / hvorfor ikke?

Peer Gynt er ansett som et nasjonalromantisk verk. Hvilke elementer i forestillingen oppfatter du som nasjonalromantiske?