



«Musikk er en abstrakt kunstform, og krever kun stor sjelelig konsentrasjon. Og det er det viktigste i livet. Det forandres ikke av det ytre»
Dette er ordene Gubaidulina brukte da hun i en samtale under festspillene i Bergen ble spurt om noe ved hennes musikk hadde endret seg ved å emigrere fra Moskva til Vesten.
Dette er for meg både rørende og inspirerende sagt, og går rett inn i kjernen av hva kunst, og kunstnerskap kanskje er. Det er etter mitt syn ett av de viktigste oppdragene kunstinstitusjoner i dag skal legge til rette for.
Jeg tror vi lykkes når lyttere i salen kjenner på felleskap og sjelelig næring. Jeg tror ydmykhet for medmennesker og troen på kraften musikken kan ha, er det som binder oss sammen i en stadig mere polarisert og uoversiktlig verden.
Ha en sterk konsertopplevelse
Pål Svendsberget Direktør Kristiansand Symfoniorkester
Sofija Gubajdulina (1931- ):
Offertorium; Concerto for violin and orchestra (1980-86) - 40 min
– Pause –
Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975): Symfoni nr. 5 i d-moll, op. 47 (1937) - 48 min
Julian Rachlin er sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester og kunstnerisk leder for Jerusalem Symphony Orchestra. Han har også vært hovedgjestedirigent for Turku Philharmonic Orchestra og kunstnerisk partner for Royal Northern Sinfonia i Newcastle. Med en karriere på over tretti år har, Rachlin utmerket seg globalt som dirigent, solist, kammermusiker, lærer og kunstnerisk leder. Hans kritikerroste innspillinger er utgitt av Deutsche Grammophon, Sony Classical og Warner Classics.
Rachlin er en ettertraktet gjestedirigent verden over, med opptredener hos blant annet Chicago Symphony Orchestra, Chamber Orchestra of Europe og Royal Philarmonic Orchestra. Som fiolinist har han spilt med verdens fremste orkestre og dirigenter, inkludert St. Petersburg Philharmonic Orchestra med Yuri Termirkanov og Philharmonia Orchestra i London med Santtu-Matias Rouvali.
Per Kristian Skalstad debuterte som dirigent i 2002 og har siden etablert seg som en svært allsidig orkesterleder. Han er utdannet i fiolin og orkesterledelse fra Norges Musikkhøgskole og er for tiden kunstnerisk leder for samtidsmusikkensemblet Telemark Kammerorkester.
Han dirigerer regelmessig ballettoppsetninger, men også opera, teatermusikk og symfoniske produksjoner. Skalstad har ledet over 30 ballettproduksjoner, inkludert Giselle, Nøtteknekkeren og Svanesjøen, og operaer som Figaros bryllup, Carmen og nyskrevne verk. Han har gjestedirigert ved Den Norske Opera & Ballett, Den Kongelige Ballett i København og Den Finske Nasjonalballett.
I tillegg har han samarbeidet med kjente solister som Leif Ove Andsnes og Tine Ting Helseth, og dirigert konserter i fremstående arenaer som Carnegie Hall og Royal Albert Hall.
1. FIOLIN
Adam Grüchot
Edvard Erdal
Katarina Skogheim
Dorota Grüchot
Henriette Børven
Meri Vuorisalo
Riselda Rreka
Yuka Sato
Jonas Båtstrand
Halvor Aasen
Daniel Perek
Irina Bashllari
2. FIOLIN
Armando Toledo Aribú
Lene-Marie Helland
Andrea Berglihn
Sigmund Eikeset
Josine van den Akker
Noelia Dasilva
Solveig Husebø
Redi Shypheja
Svetlana Jelic
BRATSJ
Kjell Åge Stoveland
Ivan Zečević
Edda Stix Zečević
Trygve-Johan Simonsen
Piotr Slowik
Jane Kärner
Ingvild Spilling
CELLO
Øyvind Gimse
Ariel de Wolf
Maarten Jansen
Jasper Havelaar
Anne Bræin
Mari Marte W Wærvågen
Wolfram Kärner
KONTRABASS
Erik Zeppezauer
John W. Harrison
Jan Mathiasson
Alfred Matre
Kåre Dalane
FLØYTE
Anne Randi Haugejorden
Ingrid Ose
Linn Marie Haram
OBO
Roar Brostrøm
Torunn Irene Kristensen
Marion Walker
KLARINETT
Stig Nordhagen
Ingrid Wangsvik
Kari Ingelsrud
FAGOTT
Yuan Tianwei
Thea Iselin Øyhus
Odd Lyngstad
HORN
Simon Breyer
Amanda S. Harrison
Hilde Lunde Garby
Ove Øgård-Repål
TROMPET
Jens Forus
Trym Dalene
Monika Holst-Olsen
TROMBONE
Alan Vavti
Nils Tore Brunvatne
Robert Sylta
TUBA
Vidar Løvbrøtte
HARPE
Johanna Engedal
Kjersti Vindal
PAUKER
Håkon Skyberg
SLAGVERK
Ellen Fjørtoft
Henning Seldal
Thomas Hansen
Kristoffer Almås
PIANO/CELESTA
Elda Aliaj Jacobsen
Sofija Gubajdulina: Offertorium, fiolinkonsert (1981)
Sofija Gubajdulina vokste opp i musikkbyen Kazan, hovedstaden i den russiske delrepublikken Tatarstan, og det er her hun begynte å studere piano og komposisjon i 1946. Hun fortsatte sine studier i komposisjon i Moskva, fra 1954 til 1963. Fordi musikken hennes ble stemplet som avantgardistisk, eksperimentell, dekadent og nonkonformistisk, for å nevne noen av betegnelsene kulturmyndighetene brukte om den, var kun et fåtall av verkene som er blitt godkjent for fremføring. Hun hadde derfor svært lite inntekt fra kunstmusikken sin, men overlevde økonomisk ved å skrive filmmusikk. Da fiolinkonserten Offertorium ble urfremført i Wien i 1981, var det uten komponisten til stede og med en sovjetisk persona non grata, Gidon Kremer som solist. Fremføringen var starten på en av de betydeligste internasjonale komponistkarrierene i vår tid.
Tittelen Offertorium er hentet fra den romersk-katolske messen og betegner den delen av messen der brødet og vinen blir båret frem og innleder nattverdliturgien. Offertorium betegner også antifonen(omkvedet) til den Davidssalmen som ledsager offergangen.
Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 5 (1937)
Dmitrij Sjostakovitsj fikk sitt gjennombrudd som 19-åring med sin første symfoni, men hans suksess fikk en brå vending da sceneverk som operaen Lady Macbeth fra Mtsensk ble offentlig kritisert av Stalin-regimet som "kaotisk" og "vulgær". Sjostakovitsj befant seg dermed i en farlig posisjon, der hans kunstneriske integritet måtte balanseres opp mot kravene fra Stalin-regimet og dets kulturbyråkrater.
Det var i denne spente perioden at han komponerte sin 5. symfoni. Symfonien ble presentert som "en sovjetisk kunstners svar på berettiget kritikk", og urfremføringen i Leningrad, dirigert av Jevgenij Mravinskij, ble en enorm suksess. Etter sistesatsens befriende avslutning brøt publikum ut i orkanlignende jubel, og den stående applausen varte i 40 minutter. Symfonien blidgjorde Stalin og regimet, noe som reddet Sjostakovitsj fra videre politiske represalier. Likevel fortsatte hans liv og karriere å være preget av konstant usikkerhet og frykt for hvordan hans verker ville bli mottatt av myndighetene. Symfoni nr. 5 markerte et vendepunkt i hans karriere, men var også en tidlig indikasjon på den balansegangen han måtte opprettholde mellom kunstnerisk frihet og regimets krav for resten av sitt liv.
Torsdag 6. februar kl. 19.30
Dirigent: Peter Whelan
Solister: Adam Grüchot, Fiolin, Ariel Alexis de Wolf, Cello, Roar Brostrøm, Obo, Yuan Tianwei, Fagott
W.A. Mozart: Overture til Bortførelsen fra Seraillet (1782)
Joseph Haydn: Sinfonia Concertante (1792)
W.A. Mozart: Ouverture til Der Schauspieldirektor (1786)
Joseph Haydn: Symfoni nr. 100, Military Symphony (1793/94)
Dag Dato Konsert
Lørdag 1.3. Den flygende hollender
Tirsdag 4.3. Den flygende hollender
Torsdag 6.3. Den flygende hollender
Torsdag 27.3. Tsjajkovskij og Mendelssohn
Torsdag 3.4. Fædrelandsvennens ønskekonsert
Spar opptil 40% med våre konsertpakker. Les mer på kilden.com/konsertpakker
Se hele programmet på kilden.com/KSO