KJÆRE PUBLIKUM
Endelig er det den tiden av året der Kristiansand Symfoniorkester tar turen ut fra Konsertsalen i Kilden og inn i Kristiansand domkirke.
Det er med stor glede vi ser frem til å presentere akkurat dette programmet i domkirken og kvelden er programmert for å kunne ta i bruk kirkeorgelet, som vi ikke hadde hatt mulighet til i Kilden. Å høre orkesteret med den mektige klangen av kirkeorgel, er noe å glede seg til både for musikere og for publikum.
Orkesteret har lagt bak seg en hektisk høstsesong med mye publikum. Og vi sitter igjen med en følelse av at vi betyr mer i livene til stadig flere innbyggere i regionen vår. Det er en stor motivasjon for oss, og er til syvende og sist en av de viktigste grunnene til at vi faktisk eksisterer.
Velkommen skal dere også være til årets siste konsert med orkesteret. 20. desember er det klart for Juleevangeliet i Kilden, med solist Kim Rysstad, Kristiansand Operakor, Seniorkoret Sølvstrupene, og Embla Holberg, ledet av påtroppende domprost Nils Terje Andersen, dirigert av Nils Erik Måseidvåg og det hele i samarbeid med Kirkens Bymisjon.
Men – først – ha en fin førjulsopplevelse i domkirken i kveld!
Pål Svendsberget Direktør Kristiansand Symfoniorkester
Arcangelo Corelli (1653-1713): Concerto grosso op. 6/8 (“Julekonserten”) 13’
I. Vivace - Grave - Allegro
II. Adagio - Allegro - Adagio
III. Vivace
IV. Allegro
V. Pastorale
Georg Friedrich Händel (1685-1759): Fireworks suite 19’
I.Overture
II. Bourrée
III. La Réjoussance
IV. Menuet I + II
– 10 min pause –
Camille Saint-Saëns (1835-1921): Symfoni nr. 3 op. 78 i c-moll ("Orgelsymfonien") 36’
PART I
Adagio - Allegro moderato Poco adagio
PART II
Allegro moderato - Presto Maestoso – Allegro
Andreas van Tol | Dirigent
Den svenske dirigenten Andreas van Tol utmerket seg som dirigenttalent allerede før han var ferdig med bachelorgraden sin, da han ble utvalgt til Dirigentløftets elitesatsing “Opptakt”. Dette er et tilbud for unge dirigenter med høyt utviklede kunstneriske og musikalske ferdigheter.
Sesongene 2022-2023 var han assisterende dirigent for Luzerner Sinfonieorchester i Sveits, og har i tillegg dirigert store europeiske orkestre som Göteborg Symfoniorkester, Het Residentie Orkest i Haag og Litauens Nasjonale Symfoniorkester. Som operadirigent debuterte han med Tryllefløyten i 2023.
Van Tol har studert ved Norges Musikkhøgskole og Dutch National Master of Orchestral Conducting, og har arbeidet med ledende dirigenter som Riccardo Muti, Jaap van Zweden og Vasily Petrenko.
Marianne Sødal Misje | Organist
Marianne Sødal Misje er fra Kristiansand og har siden 2018 jobbet som domkorkantor i Kristiansand Domkirke.
Hun er utdannet kantor ved Norges Musikkhøgskole og har diplomeksamen i kordireksjon ved Sibelius-akademiet i Helsingfors.
Sødal Misje jobbet i Kilden fra 2007-2014 som dirigent og kunstnerisk leder for Kristiansand solistensemble (nå Kilden Vokalensemble).
1. FIOLIN
Edvard Erdal
Lars Lunde
Yuka Sato
Jonas Båtstrand
Katarina Skogheim
Henriette Børven
Maria Andrén
Irina Bashllari
Redi Shypheja
Halvor Aasen
Daniel Perek
2. FIOLIN
Armando Toledo Aribú
Lene-Marie Helland
Andrea Berglihn
Karen Walthinsen
Josine van den Akker
Svetlana Jelic
Sigmund Eikeset
Noelia Dasilva
Solveig Husebø
BRATSJ
Kjell Åge Stoveland
Elias Goldstein
Ivan Zečević
Edda Stix Zečević
Jane Kärner
Trygve-Johan Simonsen
Sunniva Norberg
CELLO
Maarten Jansen
Jasper Havelaar
Mari Marte W Wærvågen
Anne Bræin
Wolfram Kärner
Krisztina Eikeset
Randi Birkeland
KONTRABASS
Jan Mathiasson
John W. Harrison
Erik Zeppezauer
Alfred Matre
Kåre Dalane
FLØYTE
Ingrid Ose
Sara Bolstad
Nina Barkenes
OBO
Marion Walker
Roar Brostrøm
Torunn Irene Kristensen
KLARINETT
Ingrid Wangsvik
Stig Nordhagen
Kari Ingelsrud
FAGOTT
Yuan Tianwei
Odd Lyngstad
Thea Iselin Øyhus
HORN
Simon Breyer
Hilde Lunde Garby
Amanda S. Harrison
Benedicte Elnes
TROMPET
Jens Forus
Trym Dalene
Monika Holst-Olsen
TROMBONE
Alan Vavti
Nils Tore Brunvatne
Robert Sylta
TUBA
Vidar Løvbrøtte
PAUKER
Thomas Hansen
SLAGVERK
Ellen Fjørtoft
Henning Seldal
PIANO
Elda Aliaj Jacobsen
Sivert E Fluge
Arcangelo Corelli: Julekantate (1712)
Corellis publikum hadde lenge ventet på utgivelsen av hans sjette og siste opus av konserter, men, som en perfeksjonist som han var, tok han seg meget god tid til å velge og revidere verkene. Noen av disse kan ha blitt skrevet så tidlig som i 1682 og er dermed blant de tidligst komponerte stykker i sin genre. Av de tolv, er den åttende i g-moll den mest kjente. Undertittelen «Julekonsert» stammer fra Corellis egen inskripsjon på tittelsiden: «Fatto per la notte di natale» (skrevet til julaften). Komponisten skrev også "Pastorale ad libitum" etter den siste Allegro, noe som indikerte at verket kunne fremføres uten den endelige Pastorale, som var ment for fremføring i kirken den kvelden. Stykket høres imidlertid sjelden uten Pastorale - det ville være vanskelig å utelate en så vakker sats. Opptegnelser viser at Corelli ble betalt i 1690 for en julekonsert, som kan ha bestått av det nåværende verket. Julekonserten, som ble ekstremt populær selv i løpet av hans levetid, ble spilt i begravelsen hans.
Georg Friedrich Händel: Music for the Royal Fireworks (1749)
Georg Friedrch Händel, kjent som en av barokkens største komponister, komponerte suiten fra Royal Fireworks i 1749 for å feire slutten på krigen om Østerriksk arvefølge og signeringen av Aix-la-Chapelletraktaten (Aachen) i 1748. Det var opprinnelig komponert som et utendørs skue for å akkompagnere et fyrverkeri bestilt av kong George II av England. Händels orkestrering, med sine rungende messingfanfarer, feiende strykelinjer og pulserende pauker påkaller umiddelbar oppmerksomhet, og setter scenen for storheten som skal følge. Overturen viser Händels mestring av polyfoni, mens flere instrumentalstemmer veves sammen i et teppe av lyd, og skaper en følelse av dybde og kompleksitet. De rike harmoniene og elegante fraseringene skaper en følelse av ro og ettertanke, som fremkaller et øyeblikk av pusterom midt i spenningen. Suiten fra Royal Fireworks kulminerer med den majestetiske og sprudlende La Réjuissance.
Camille Saint-Saëns: Symfoni nr. 3, «Orgelsymfonien» (1886)
Camille Saint Saëns fikk et langt og produktivt liv, og skrev musikk i stort sett alle sjangere, men gikk ikke inn i historien som en fornyer eller revolusjonær. Blant hans mest kjente verk finner man Danse Macabre, Dyrenes Karneval, Pianokonsert nr. 5 (den Afrikanske) og operaen Samson og Delila. Orgelsymfonien var hans siste store innsats i symfonisk form. Verket, som bærer en dedikasjon til Franz Liszt, ble komponert for London Philharmonic Orchestra og hadde sin premiere i den britiske hovedstaden i 1886 under ledelse av komponisten selv. Symfonien var faktisk moderne for sin tid, orkestrert med sikker hånd fra en ekspert. Den kan betraktes som et musikalsk selvportrett. Innenfor dens vegger kan man høre aspekter ved komponisten, som hans talenter, tvil, tro, frykt og håp. Orgelet, som gir symfoniens navn, brukes ofte og effektivt. Pipeorgelet, som Saint-Saëns selv spilte i et parisisk sogn, inngår i to satser. Pianoet, som Saint-Saëns hadde spilt siden barndommen, er av en slik virtuositet at det trengs to musikere. En lidenskap for hellig musikk er her. Saint-Saëns, selv om han var ateist, skrev dusinvis av hellige verk, og flere temaer i symfonien viser til kirkens salmemelodier.
Fredag 20. desember kl. 18.00 og 20.00
JULEEVANGELIET I KILDEN
MED KIM RYSSTAD, KOR, KSO OG KIRKENS BYMISJON
Vi formidler Juleevangeliet med ord og musikk, og tradisjonen tro inviteres publikum til å delta i sangen
Vertskap: Kirkens Bymisjon
Dirigent: Nils Erik Måseidvåg
Solist: Kim Rysstad, sang
Medvirkende: Seniorkoret Sølvstrupene, Kristiansand Operakor, Nils Terje Andersen og Embla Holberg
Dag Dato Konsert
Onsdag 18.12. Slagverk og piano i dobbelduell
Onsdag 8.1. Nyttårskonserten
Torsdag 9.1. Nyttårskonserten
Torsdag 23.1. Rachlin med Beethovens 3.
Torsdag 30.1. Rachlin solist i storslått fiolinkonsert
Spar opptil 40% med våre konsertpakker.
Les mer på kilden.com/konsertpakker
Se hele programmet på kilden.com/KSO
