KJÆRE PUBLIKUM
Orkesteret legger bak seg en uke med 17. mai-forberedelser og en nydelig konsert. Den var med å løfte publikum på en festdag, er mitt inntrykk. I kveld er det andre følelser vi skal kjenne på.
Sibelius og melankoli er ofte tett forbundet. Også i denne symfonien ligger det en undertone av melankoli og dramatikk. Symfonien ble urfremført i 1899 i Helsinki, og ble et viktig kulturelt og politisk øyeblikk. Finland var underlagt det russiske imperiet, og opplevde en tid med undertrykkelse av finsk språk og kultur. Sibelius dirigerte selv urfremføringen. Det var en stolt nasjonal markering, og mange oppfattet verket som et symbol på finsk identitet og motstand.
Jeg oppfordrer deg til å lene deg tilbake og la deg gripe av kveldens musikk. Lukk øynene, koble deg på og skap dine egne bilder. Her blir det melankoli, sterke emosjoner, og på slutten – resignasjon.
Ha en sterk konsertopplevelse!
Pål Svendsberget Direktør Kristiansand Symfoniorkester
Frédéric Chopin (1810-1849): Pianokonsert nr. 1 i e-moll, op. 11 (1830) - 43 min
I. Allegro maestoso
II. Romanze: Larghetto
III. Rondo: Vivace – pause –
Jean Sibelius (1865-1957):
Symfoni nr. 1 i e-moll, op. 39 (1899, rev. 1900) - 38 min
I. Andante, ma non troppo - Allegro energico
II. Andante, ma non troppo lento
III. Scherzo: Allegro
IV. Finale (Quasi una fantasia)
George Pehlivanian | Dirigent
Fransk-amerikanske George Pehlivanian begynte å spille piano og fiolin da han var henholdsvis tre og seks år gammel, og har senere etablert seg som en av sin generasjons ledende dirigenter. Pehlivanian har samarbeidet med flere av verdens ledende solister, og gjestedirigert store orkestre som Het Residentie Orkest i Haag og Wien Kammerorkester Pehlivanian har også opptrådt på mange av de mest prestisjefylte musikkfestivalene internasjonalt, som Maggio Musicale Fiorentino og White Nights i St. Petersburg.
Pehlivanians innspillinger med orkestre som Monte-Carlo Philharmonic og London Philharmonic har fått ros fra blant annet Gramophone Magazine. Han har også en forkjærlighet for opera, og grunnla i 2020 sitt eget operaakademi for profesjonelle operasangere og dirigenter i Slovenia
Eva Gevorgyan | Pianist
Russisk-armenske Eva Gevorgyan er en spektakulær pianist som har vunnet priser i over førti pianokonkurranser. Hun har allerede opptrådt som solist med flere av de mest prestisjefulle orkestrene i verden, og har spilt på en rekke ulike festivaler og på store konsertscener som Royal Albert Hall, KKL Luzern og Gewandhaus.
Gevorgyan studerer ved Escuela Superior de Música Reina Sofía i Madrid under veiledning av Stanislav Ioudenitch. I 2022 ga hun ut sitt debutalbum, bestående av verk fra Chopin og Scriabin. Albumet har fått strålende tilbakemeldinger fra den klassiske musikkpressen over hele verden.
1. FIOLIN
Adam Grüchot
Lars Lunde
Daniel Perek
Dorota Grüchot
Kari-Andrea B. Skjævestad
Maria Andrén
Henriette Børven
Alida Nesheim
Yuka Sato
Ingvild Sæther
Linda Manukyan
Irina Bashllari
2. FIOLIN
Armando Toledo Aribú
Lene-Marie Helland
Andrea Berglihn
Solveig Husebø
Josine van den Akker
Karen Walthinsen
Sigmund Eikeset
Loussine Azizian Idsøe
Svetlana Jelic
BRATSJ
Ida Klokk-Bryhn
Kjell Åge Stoveland
Edda Stix Zečević
Trygve-Johan Simonsen
Olav Løland
Jane Kärner
Anne Camilla Furre Thommesen
CELLO
Ariel de Wolf
Inga Grytås Byrkjeland
Maarten Jansen
Jasper Havelaar
Wolfram Kärner
Mari Marte W Wærvågen
Krisztina Eikeset
KONTRABASS
Erik Zeppezauer
John W. Harrison
Jan Mathiasson
Alfred Matre
Kåre Dalane
FLØYTE
Anne Randi Haugejorden
Kjersti Holtan
OBO
Marion Walker
Roar Brostrøm
KLARINETT
Stig Nordhagen
Ingrid Wangsvik
FAGOTT
Odd Lyngstad
Yuan Tianwei
HORN
Simon Breyer
Amanda S. Harrison
Hilde Lunde Garby
Ove Øgård-Repål
TROMPET
Jens Forus
Trym Dalene
Monika Holst-Olsen
TROMBONE
Aksel Berg
Nils Tore Brunvatne
Robert Sylta
TUBA
Vidar Løvbrøtte
HARPE
Johanna Engedal
PAUKER
Ellen Fjørtoft
SLAGVERK
Thomas Hansen
Henning Seldal
Frédéric Chopin: Pianokonsert nr. 1 (1830) «Hadde et geni som Mozart blitt født i dag, ville han komponere konserter som Chopin og ikke som Mozart», sa Robert Schumann om sin venn, Fryderyk Franciszek Chopin, som var en av de fremste pianister i sin tid. Siden musikklivet i Polen ikke hadde særlig mer å by på for ham, reiste Chopin først til Wien - hvor fremførelsen av hans egne «Krakowier» og improvisasjoner på polske folketoner ble mottatt med stor henrykkelse - så til Paris, hvor han ble tatt imot med stor begeistring i de fremste kretsene. Ulikt den samtidige virtuoskomponisten Franz Liszt fikk Chopin aldri sansen for de store konsertsalene. Han likte heller å spille i private selskap hos Parissosieteten. Dette kan en lett høre i musikken hans. Etter at han flyttet til Paris unnvek han de store konsertsjangrene og utviklet kortere, mer lyriske sjangrer som etyder, valser, mazurkaer, poloneser og nocturner. Mesteparten av hans komposisjoner er for piano, teknisk krevende beregnet på å vise fram hans egen utrolige pianoteknikk. Han utvidet det ekspressive og tekniske potensialet til pianomusikken langt utover forgjengerne Beethoven, Mendelssohn og Clara Schumann gjorde, noe som allerede blir tydelig i de to pianokonsertene, skrevet i den store virtuose-tradisjonen bare noen få måneder før Chopin fylte 20 år. Pianokonsert nr. 1 i e-moll er en av de største som er skapt i sin sjanger og utgjør en hjørnestein i repertoaret til mange konsertpianister.
Jean Sibelius: Symfoni nr. 1 (1899)
Musikken til Tsjajkovskij har unektelig gjort et dypt inntrykk på Sibelius, for etter å ha hørt fremførelsen av hans 6. symfoni «Pathétique» i Helsinki, i 1894 og 1897, betrodde Sibelius følgende til sin kone: «Det er mye i den mannen jeg kjenner igjen i meg selv». Den mørke orkestreringen, harmonikken og de utvidede melodier i Symfoni nr. 1 reflekterer innflytelsen av den store russiske mesteren, likevel bærer verket allerede det umiskjennelige preget av et nytt geni, et som var forutbestemt til å bære den symfoniske tradisjonen inn i det 20. århundre og styre en unik kurs mellom tradisjonalisme og innovasjon. I likhet med Brahms, ventet Sibelius med å komponere sin første symfoni, og da symfonien sto ferdig i 1900, hadde han allerede markert sin unike posisjon som en sentral skikkelse for finsk nasjonal identitet med mesterlige tonedikter som «En Saga», «Finlandia» og «Lemminkäinen-suite». Til tross for sin rapsodiske karakter, er Symfoni nr. 1 bygget på den tradisjonelle romantiske strukturen med fire satser. Den er blitt tolket som en dialog mellom en enslig person og naturens mørke krefter, noe som bekreftes allerede av de innledende taktene; ut av rumlingen av paukene stiger en melankolsk melodi spilt av soloklarinetten, noe som Sibelius vender tilbake til i begynnelsen av siste sats, som for øvrig fikk undertittelen «quasi una fantasia» - nesten som en fantasi.
Torsdag 5. juni kl. 19.30
SESONGFINALE MED JULIAN RACHLIN
OG VILDE FRANG
Dirigent: Julian Rachlin
Solist: Vilde Frang, fiolin
Paul Hindemith: Kammermusikk nr. 4, for fiolin og stort kammerorkester (1925)
Mieczyslaw Weinberg: Sinfonietta nr. 1 (1948)
Modest Mussorgskij / Maurice Ravel: Bilder fra en utstilling (1922)
Dag Dato Konsert
Torsdag 12.6. Ung klassisk / Skapia
Fredag 15.8. Isah & Kristiansand Symfoniorkester
Torsdag 21.8. Smakebitkonsert
Torsdag 28.8. Sesongåpning med Rachlin og Andsnes
Onsdag 3.9. En hyllest til Rolf Løvland
Spar opptil 40% med våre konsertpakker.
Les mer på kilden.com/konsertpakker
Se hele programmet på kilden.com/KSO
