Page 1

TINE THING HELSETH! D I R I G E N T: H E N R I K SC H A E F E R SO L I ST: T I N E T H I N G H E LS E T H , T RO M P E T P RO KO FJ E V: RO M EO O G J U L I E , SU I T E N R. 2  P E N D E R EC K I : C O N C E RT I N O FO R T RO M P E T O G O R K E ST E R – N O RG E S P R E M I E R E ! H U M M E L : T RO M P E T KO N S E RT P RO KO FJ E V: K L ASS I S K SY M FO N I TO RS DAG 1 5. F E B RUA R 19.3 0, KO N S E RTSA L E N

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM


Kjære publikum! Kveldens program er formet rundt og tilpasset soloverkene som Tine Thing Helseth har valgt å spille sammen med oss. Selv om verkene vi skal få høre er komponert med 210 års mellomrom, har de den samme fascinerende miksen av lekenhet, dramatikk og glimrende virtuositet. Russiske Sergei Prokofjevs musikk antok mange ulike uttrykk og former. I det underholdende miniatyrverket Klassisk symfoni imiterer den superbegavede 25-åringen Joseph Haydns wienerklassiske eleganse, om enn med noe skarpere konturer enn hos «originalen». I ballettmusikken til Romeo & Julie fra 1936 fremstår Prokofjev i en annen utgave. Her demonstres en moden mesters suverene kreativitet og kontroll av orkestrets alle mulige klangfarger og lyriske kvaliteter. God fornøyelse! Hans Bodin Programsjef, Kristiansand Symfoniorkester


TINE THING HELSETH! D I R I G E N T: H E N R I K SC H A E F E R SO L I ST: T I N E T H I N G H E LS E T H , T RO M P E T P RO KO FJ E V: RO M EO O G J U L I E , SU I T E N R. 2  P E N D E R EC K I : C O N C E RT I N O FO R T RO M P E T O G O R K E ST E R – N O RG E S P R E M I E R E ! H U M M E L : T RO M P E T KO N S E RT P RO KO FJ E V: K L ASS I S K SY M FO N I TO RS DAG 1 5. F E B RUA R 19.3 0, KO N S E RTSA L E N


program SERGEJ PROKOFJEV (1891–1953) Romeo og Julie, suite 2 (30’) Familiene Montague og Capulet Julia, den unge piken Tiggermunken Laurence Dans Romeo og Julie før avskjeden Jentenes dans Romeo ved Julies grav KRZYSZTOF PENDERECKI (1933–) Trompet Concertino (12’) Andante Larghetto Intermezzo Vivo ma non troppo Pause JOHANN NEPOMUK HUMMEL (1778–1837) Trompetkonsert i Ess-dur (21’) Allegro con spirito Andante Rondo SERGEJ PROKOFJEV (1891–1953) Symfoni nr. 1 i D-dur op. 25 «Den Klassiske» (14´) Allegro Larghetto Gavotta: Non troppo allegro Finale: Molto vivace


KRZYSZTOF PENDERECKI I likhet med mange andre komponister som startet karrieren sin i siste halvdel av 1900-tallet, har polske Krzysztof Penderecki gått fra å komponere på en nyskapende og eksperimentell måte til i dag å presentere verk som – uten å være intetsigende og overfladiske – er mer utadvendte og lett tilgjengelige. Pendereckis Concertino for trompet som i kveld får sin første, norske framføring, ble urframført i 2015 og demonstrerer på en attraktiv måte trompetens solistiske muligheter. Innledningen henviser til instrumentets gamle signalgivende rolle, mens den påfølgende larghettoen gir plass for mer lyriske kvaliteter, og finalen viser halsbrekkende virtuositet. Komposisjonen 8’37 for 52 strykere (skrevet i 1960) ble fremhevet som årets verk i UNESCO International Rostrum of Composers i Paris påfølgende år. Verket ble spilt over hele verden, og bidro til at Krzysztof Penderecki etablerte seg som en av de fremste samtidskomponistene. 8’37 er nå kjent som Sørgesang for Hiroshimas offer.


Andre verk i hans store produksjon som kan nevnes er Lukaspasjonen (1966), operaen Djevlene i Loudun (1969), Et polsk requiem (1980–84), Symfoni nr. 5, Den koreanske (1991– 1992) og Jerusalems 7 porter (1997).

Pendereckis Concertino for trompet som i kveld får sin første, norske framføring, ble urframført i 2015 og demonstrerer på en attraktiv måte trompetens solistiske muligheter.


SERGEI PROKOFJEV regnes som en av musikkhistoriens unike begavelser. Hans første opera hadde urpremiere i hjemmet med den 9-årige Sergejs familie og lekekamerater som artister. Fire år senere kom han inn på konservatoriet i St. Petersburg. Der fortsatte han komponeringen, utviklet sitt pianospill og overgikk sine eldre studiekamerater på de fleste områder. I 21-årsalderen, etter avsluttede studier, urframførte han sin Pianokonsert i D-dur (nr.1). Han betraktet dette verket som sitt første «modne» verk og det ble mottatt med både hyllester og skarp kritikk. Musikken hans hadde utgangspunkt i den russiske, romantiske tradisjonen, men ble genialt kombinert med modernistiske innslag og krydret med både humor og ironi. Som mange andre russiske kunstnere søkte han seg bort fra hjemlandet da den politiske situasjonen ble ekstremt urolig. Men før dette urframførte han sin første symfoni med undertittelen «klassisk». Verket var i stor grad inspirert av


Musikken hans hadde utgangspunkt i den russiske, romantiske tradisjonen, men ble genialt kombinert med modernistiske innslag og krydret med både humor og ironi.

studiene hos komposisjonslæreren Alexander Tcherepnin, en klok pedagog som ikke la bånd på det unge geniets eksperimenteringslyst og radikale idéer, men likevel vektla viktigheten av å studere og respektere eldre mestere. Blant annet ble Joseph Haydns musikk analysert og i den forbindelse begynte Prokofjev å fundere på hvordan en symfoni av Haydn ville høres ut dersom den 130 år eldre kollegaen hadde levd i Prokofjevs samtid. Resultatet ble en briljant miniatyr i fire satser som formmessig følger Haydns eksempel og som har en lett modernisert melodikk og harmonikk. Etter premieren i april 1918 bodde Prokofjev 17 år utenfor Russland. Han hadde først et opphold i London før han dro videre til Japan og USA hvor han fikk oppdraget å komponere operaen Kjærligheten til de tre appelsiner for The Chicago Opera, og hadde fra 1918 til 1922 mellom 60 og 70 solistopptredener. Prokofjev ble imidlertid noe skuffet over det amerikanske konsertpublikummet; det virket som de likte Rachmaninov bedre. I 1923 reiste han tilbake til Europa og Paris. Etter suksesser med operaen The Gambler og balletten La pas d’acier fikk han mange komposisjonsbestillinger.


Blant annet ble Joseph Haydns musikk analysert og i den forbindelse begynte Prokofjev å fundere på hvordan en symfoni av Haydn ville høres ut dersom den 130 år eldre kollegaen hadde levd i Prokofjevs samtid.

I 1936 besluttet han imidlertid å returnere til hjemlandet, den gang kalt Sovjetunionen. Bak beslutningen lå kanskje hjemlengsel og et håp om status som en ledende komponist i hjemlandet der hans musikk ble framført kontinuerlig. Muligens feilberegnet han også konsekvensene av å drive kunstnerisk virksomhet i et totalitært styre. Under krigen lettet kommunistpartiets kontroll over kulturlivet, men i 1946 ble han, sammen med et flertall komponister, offisielt kritisert for å skrive formalistisk og dekadent musikk. Senere ble det forbudt å framføre mange av hans verk. Prokofjev skrev en opera med patriotisk innhold som et forsøk på å blidgjøre myndighetene, men uten resultater. Da helseproblemene hans tiltok frarådet legen videre arbeid. Sergej Prokofjev døde 5. mars 1953, ironisk nok samme dag som Josef Stalin gikk ut av tiden. Tross alt ble noen av Prokofjevs fremste og mest framførte verk skrevet i løpet av årene hans i Sovjetunionen, som for eksempel musikksagaen Peter og Ulven og balletten Romeo og Julie. Sistnevnte var en bestilling fra Leningrad Opera og Ballettselskap i 1934. Prokofjev skrev verket på fem måneder, men på grunn av


diverse problemer og interne konflikter hos bestilleren skulle det drøye til desember 1938 før balletten fikk sin premiere. Den fant sted i Brno, Tsjekkia. Før dette hadde Prokofjev sørget for å spre musikken via så vel transkripsjoner for piano som orkestersuiter. Det melodiøse, beskrivende og effektfulle tonespråket, samt den fargesterke og innovative orkestreringen har bidratt til å gjøre musikken svært populær.

Under krigen lettet kommunistpartiets kontroll over kulturlivet, men i 1946 ble han, sammen med et flertall komponister, offisielt kritisert for å skrive formalistisk og dekadent musikk.


Kort om innholdet i Romeo og Julie, Suite nr. 2: FAMILIENE MONTAGUE OG CAPULET I en ballscene illustreres fiendtligheten mellom det unge parets respektive slekter. I den roligere midtdelen danser Julia med sin forlovede, Paris. JULIA, DEN UNGE PIKEN Et portrett av tenåringen, på vei til å bli kvinne. TIGGERMUNKEN LAURENCE Portrett av den forståelsesfulle og lojale munken som hjelper Romeo og Julie. DANS Livlig og munter musikk fra en gatefest. ROMEO OG JULIE FØR AVSKJEDEN Ømme og varme følelser etter nattens kjærlighetserklæringer. JENTENES DANS Unge kvinner fra Antillene danser tilbakeholdent lidenskapelig. ROMEO VED JULIES GRAV Den tragiske sluttscenen. Julie ligger livløs i gravkammeret og Romeo, uvitende om at giften hun hadde tatt bare var søvndyssende, begår selvmord med en dolk. Julie våkner opp og innser fortvilet hva som har skjedd, og følger Romeo inn i døden.


Hummel ble lansert som et musikalsk vidunderbarn, lik forgjengeren Mozart som i to år åpnet hjemmet sitt for ham og var hans mentor

JOHANN NEPOMUK HUMMEL levde og virket i en av de mest vitale periodene i musikkhistorien da Wien var det selvfølgelige midtpunktet, og der mestere som W. A. Mozart, Franz Schubert, Joseph Haydn, og Ludwig van Beethoven var aktive. Hummel ble lansert som et musikalsk vidunderbarn, lik forgjengeren Mozart som i to år åpnet hjemmet sitt for ham og var hans mentor. Akkurat som Mozart turnerte Hummel i en fireårsperiode som pianosolist i Europa. Siste stopp var London hvor han ble værende i fire år og fikk undervisning av blant andre Muzio Clementi. Vel tilbake i Wien i 1793 tok Hummel leksjoner hos Antonio Salieri og Joseph Haydn, som han hadde møtt i London. På den tiden hadde også Beethoven etablert seg i Wien, og de to pianovirtuosene utviklet en noe komplisert relasjon som inneholdt både vennskap og rivalitet.


Hummels komposisjoner preges av eleganse, virtuoseri og formmessig struktur og balanse – kvaliteter som er typiske for overgangstiden mellom klassisisme og tidlig romantikk.

Hummel fikk en stor, internasjonal karriere som pianosolist, komponist, dirigent og pedagog. Fra 1804 til 1811 var han hoffkapellmester for Esterhazy-familiens slott i Eisenstadt (Joseph Haydns tidligere tjeneste), og fra 1818 til 1837 ledet han orkester- og operavirksomheten i Weimar. Hummels komposisjoner preges av eleganse, virtuoseri og formmessig struktur og balanse – kvaliteter som er typiske for overgangstiden mellom klassisisme og tidlig romantikk. Komposisjonslisten inneholder naturlig nok mye musikk for piano, blant annet seks solokonserter, men også tre messer, ni operaer, og mye kammermusikk. Trompetkonserten hans fra 1804 var, i likhet med Haydns, en bestilling fra Anton Weidinger, trompetist i det keiserlige hoffkapellet i Wien. Weidinger hadde konstruert en trompet utstyrt med klaffer, noe som muliggjorde kromatisk og melodisk spill som den såkalte naturtrompeten manglet. Konserten følger den klassiske formen, med en majestetisk klingende første sats der to kontrasterende temaer først presenteres av orkesteret før solisten tar over. Den langsomme og romantiske mellomsatsen som løfter fram instrumentets lyriske kvaliteter og kan lede tankene hen til en operaarie, går direkte over til en livlig og munter finalesats i rondoform. Det gjentatte første temaet hører til dem som gjerne fester seg hos lytteren.


TINE THING HELSETH fikk sitt store gjennombrudd med debuten på BBC Proms i 2013, hvor hun fremført Mattias Pintschers verk Chute d’ètoiles sammen med BBC Scottish Symphony. Etter dette ble hun kjent som en av vår tids fremste trompetsolister, og hun mottar stadig flotte kritikker for sin sjelfulle, lyriske sound. Tine er en artist som utfordrer sjangergrenser med sin kreative og åpensinnede tilnærming og har samarbeidet med noen av verdens fremste orkestre. Blant annet har hun jobbet med NDR Radiophilharmonie Hannover, Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin, Royal Liverpool Philharmonic og Bournemouth Symphony, under ledelse av stjernedirigenter som Vasily Petrenko, Kirill Karabits og Lahav Shani. Tine Thing Helseth har mottatt en rekke priser. I 2006 fikk hun andreprisen i Eurovision Young Musicians Competition, og året etter mottok hun Spellemannsprisen for «Årets nykommer», som første klassiske artist noensinne. I 2009 vant hun BorlettiBuitoni Trust Fellow-stipendet, og i 2013 ble hun kåret til «Årets nykommer» på Echo Klassik-utdelingen.


Thing Helseth bor i Oslo og er med jevne mellomrom programleder for både TV og radio i tillegg til å undervise i trompet ved Norges musikkhøgskole. Hun turnerer også jevnlig, både med sitt kvinnelige brassensemble, tenThing, og solo, slik vi møter henne på Kilden.

HENRIK SCHAEFER er sjefdirigent for Gøteborgsoperaens orkester. Han er også kunstnerisk leder for masterutdanningen innen symfonisk orkester ved Universitetet i Göteborg. Som barn studerte Schaefer fiolin hos professor Ulrich Koch og Kim Kashkashian i Freiburg. Som 22-åring fikk han jobb i Berlinfilharmonien som yngste orkestermedlem noensinne. Han studerte dirigering i Leipzig, og ble i år 2000 utpekt som dirigent Claudio Abbados assistent for Berlinfilharmonien. Dermed fikk han dirigere sitt eget orkester ved gjentatte anledninger, blant annet Tristan og Isolde i Tokyo, samt en rekke symfonier av Mahler og Bruckner.


Dirigentkarrieren startet imidlertid med en ballettproduksjon av Stravinskijs Vårofferet med Leipzig Ballet og Gewandhausorchester. Schaefer ble raskt en ettertraktet gjestedirigent for orkestre i Europa, Sør-Amerika og Asia. Fra 2007 til 2014 var han 1.gjestedirigent for symfoniorkesteret i Hiroshima. I 2009–2012 var han sjefdirigent for Värmland Opera i Sverige, før han i 2014 ble han ansatt som musikalsk leder for orkesteret ved Göteborgsoperaen. Parallelt med dette har Shaefer en imponerende karriere som gjestedirigent, for blant annet DR SymfoniOrkestret, Osaka Philharmonic, Stuttgarter Philharmoniker, Volksoper Wien, Nederlands Filharmoniske Orkester, Hong Kong Philharmonic, samt symfoniorkestrene i Helsingborg, Norrköping, Ålborg, Antwerpen, Nürnberg, Curitiba, Sappora, og Tokyo.

  kso venneforening 

BRAVO! DA CAPO! CRESCENDO! Venneforeningen Crescendo er et nytt tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage, kulturhelg i Aarhus (europeisk kulturhovedstad 2017) og mange andre arrangementer. Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. år. Les mer og meld deg inn på crescendokristiansand.no


HELAFTEN I KILDEN  Et velsmakende måltid i Kildens spektakulære publikumsfoajé før konserten gjør kvelden komplett. For bordbestilling ring 902 29 412 eller send oss en e-post på kastloss@kilden.com. Vi har alle rettigheter.


KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER  Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er ett av Norges syv profesjonelle symfoniorkester og består av 70 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 15 ulike nasjoner. Siden 2013 har meritterte Giordano Bellincampi vært sjefdirigent for KSO. Ny sjefdirigent fra høsten 2018 er Nathalie Stutzmann. For mer info om orkestret eller kommende konserter: www.kilden.com/kristiansand-symfoniorkester

Kilden Teater- og Konserthus iks Sjølystveien 2 4610 Kristiansand

Eiere: Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune

Hovedsamarbeidspartner:

Samarbeidspartnere:


KILDEN OPERA PRESENTERER

BEL CANTO! OPERAGALLA K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R D I R I G E N T O G KO N F E R A N S I E R: P E R K R I ST I A N S K A LSTA D L I N A J O H N SO N , SO P R A N   TO B I AS W E ST M A N , T E N O R A N D E RS L A RSSO N , BA RY TO N R EG I : A R I L D H E L L E L A N D

TO RS DAG 1. M A RS 19.30 KO N S E RTSA L E N

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

Program Tine Thing Helseth  
Program Tine Thing Helseth