Tsjaikovskij program

TSJAIKOVSKIJS 5.SYMFONI K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R TO RS DAG 8. M A RS 19.3 0, KO N S E RTSA L E N

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

D I R I G E N T: G I O R DA N O B E L L I N CA M P I SO L I ST: KO L JA B L AC H E R, F I O L I N TO RS DAG 8. M A RS 19.3 0, KO N S E RTSA L E N

program W. A. MOZART (1756–91): Ouverture til Don Giovanni (6,5’) CARL NIELSEN (1865–1931): Fiolinkonsert op. 33 (34’) I. Praeludium. Largo – Allegro cavalleresco II. Poco adagio III. Rondo. Allegretto scherzando Pause PETER TSJAJKOVSKIJ (1840–93): Symfoni nr. 5 i e-moll, op. 64 (44’) I. Andante – Allegro con anima II. Andante cantabile con alcuna licenza III. Valse. Allegro moderato IV. Finale. Andante maestoso – Allegro vivace

Tsjajkovskij, de vakre melodienes mester.

En komponist som behersker orkesteret til det fulle med melodilinjer pakket inn i den perfekte orkesterklang. I sine komposisjoner blottlegger han sitt indre, og musikken han skaper mot slutten av sitt liv bærer tydelig preg av et stadig mørkere sinn. Men selv når alt er som mørkest evner han å skape de vakreste temaer, noe kveldens symfoni er et glimrende eksempel på.

Tsjajkovskij sammen med en porsjon Mozart og Carl Nielsen gjør torsdagen fullkommen.

Jeg gleder meg.

God fornøyelse!

Geir Rebbestad direktør KSO

KOLJA BLACHER er en tysk fiolinist som opptrer over hele verden, og spiller på en 1730 «Tritton» Stradivarius, på lån fra Kimiko Powers.

Som 15-åring flyttet han til New York for å studere ved Juilliard School of Music, før studiene fortsatte i Salzburg. I mange år var han konsertmester i Berlinerfilharmonien og i Lucerne Festival Orchestra. Som solist har Blacher opptrådt over hele verden med orkestre som Münchenfilharmonien, Melbourne Symphony Orchestra og Baltimore Symphony. Blant dirigentene han har jobbet med er Kirill Petrenko, Vladimir Jurowski, Mariss Jansons og Matthias Pintscher.

Blacher har et bredt spekter av repertoar og spiller gledelig både musikk fra det klassiskromantiske kjernerepertoaret, og samtidsmusikk for fiolin og orkester. Han hadde også den tyske premieren på Brett Deans Electric Preludes for seksstrenget, elektrisk fiolin.

De siste årene har «Play-Lead»-konsertene blitt det nye fokuset i Blachers karriere. Dette er konserter han selv leder som solist på konsertmesterplass. Den økende etterspørselen etter denne nye formen for opptredener har ført ham over hele verden – fra San Antonio til Kuala Lumpur. Blacher har også spilt inn flere kritikerroste CD-er.

Kolja Blacher som er sønn av den baltisk-tyske komponisten Boris Blacher har sin base i Berlin, hvor han også underviser på Hanns Eisler Musikkhøgskole.

CARL NIELSEN vokste opp på landsbygda på Fyn, sør for Odense.

Han var nummer syv i en barneflokk på tolv. Faren arbeidet som skiltmaler og tjente litt ekstra ved å spille på blant annet markeder og dansetilstelninger.

De økonomiske forut-setningene var altså vanskelige, men takket være kloke og sjenerøse personer i nabolaget som var oppmerksomme på Carl Nielsens spesielle begavelse, ble det mulig for ham å studere musikk og etter hvert komme inn på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. Etter eksamen fikk han jobb som fiolinist i Tivolis orkester, og senere i Det Kongelige Kapel (operaorkesteret), men for både studiekamerater og orkesterkolleger var det tydelig at Nielsen først og fremst ville komponere musikk.

De første suksessene som komponist kom i årene 1887-1888 med verk for strykere, blant annet Lille Suite, opus 1. Han fikk sitt gjennombrudd med sin første symfoni som ble komponert i 18911892 og urframført i 1894 av Det Kongelige Kapel under ledelse av Johan Svendsen. Carl Nielsen ble, i likhet med Jean Sibelius, en av Nordens ledende komponister og symfonikere.

Den tredje symfonien Sinfonia Espansiva var det første av Nielsens verk som fikk oppmerksomhet internasjonalt. Ved urframførelsen i København i februar 1912 ble også fiolinkonserten hans presentert.

Den hadde blitt komponert delvis parallelt med symfonien.

Arbeidet startet i juni året før på Troldhaugen, det vil si Edvard Griegs sommerhus, hvor han hadde blitt invitert av Griegs enke

til å tilbringe sommeren. I begynnelsen gikk komponeringen tregt. Nielsen resonnerte med seg selv om vanskelighetene ved å skrive en solokonsert. Verket skulle ikke bli et overfladisk oppvisningsverk, men være utfordrende og attraktivt å framføre for solisten, og behagelig å lytte til for publikum. Etter en stund dukket inspirasjonen opp, og fiolinisten Peder Møllers tolkning ved urframførelsen av verket ble godt mottatt av publikum. En kritiker skrev at konserten beviste at Nielsen var på god vei til å oppnå de ambisiøse målene han hadde satt opp for seg selv Konserten er bygget opp av to satser med liknende struktur, det vil si en langsom, lett vemodig del avløst av et livligere og mer muntert avsnitt. Starten er dramatisk. En kraftfull akkord innleder, hvoretter solostemmen avgir en slags tonal deklamasjon for siden å bli mer lyrisk og lede fram til et lineært og ganske rolig avsnitt, om enn med en del solistiske avanserte passasjer. Preludiet avløses av en robust allegro cavalleresco med en del teknisk avanserte utfordringer for solisten.

Musikken i andre sats er fra begynnelsen av rolig og innadvendt.

Når solofiolinen tar over etter treblåsernes innledning, kan man kanskje ane atmosfæren fra sommerens opplevelser i området rundt Troldhaugen? Verket avsluttes i rondoform, med et tilbakevendende, rustikt og godmodig tema. Her er det tydelig at Nielsen unngår overdreven »pyroteknikk» i solostemmen. Den avslutter i stedet relativt rolig før orkesteret setter et effektivt sluttpunkt.

WOLFGANG AMADEUS MOZART Det var sent på kvelden 28. oktober 1787, på en av Prahas kroer, at noen i W. A. Mozarts selskap påpekte at det fortsatt manglet en ouverture til morgendagens premiere av operaen Don Giovanni. Den fullstendige tittelen på operaen var Il Dissoluto Punito ossia il Don Giovanni, Dramma giocoso in due atti, et ganske håpløst navn sett fra et markedsføringssynspunkt.

Forventningene til Don Giovanni var store ettersom Mozarts forrige operaprosjekt i Praha noen år tidligere, Figaros Bryllup, også den med libretto av Lorenzo de Ponte, hadde blitt satt opp og gjort stor suksess. Operaen om den hensynsløse forføreren og morderen Don Giovanni ble også en stor suksess, til tross for at handlingen ikke var fullt så glad og munter som forgjengeren.

Men det manglet som sagt en ouverture. Det sies at Mozart forlot festlighetene for å komponere det cirka syv minutter lange verket, noe han gjennomførte på drøye tre timer. Hans kone Constanze hjalp ham med å holde seg våken gjennom å lese fortellinger fra blant annet Tusen og en natt. Deretter ble noteskrivingen foretatt i en voldsom fart av en rekke kopister som så til at orkesterets medlemmer fikk notene sine rett før teppet gikk opp.

Ouverturen innledes med to dunkle akkorder som varsler den fryktinngytende scenen der statuen av kommandanten blir

levende og drar Don Giovanni ned i helvetet. Dette er straffen for at Don Giovanni drepte kommandanten etter først å ha forgrepet seg på hans datter, Donna Anna. Etter den langsomme introduksjonen skyter musikken fart, og får en mye lysere karakter – mer i samklang med hovedpersonens urokkelige selvtillit og hans morsomme, underholdende disputter med den lojale og hardt prøvede tjeneren Leoporello.

PETER TSJAIKOVSKIJs 5. symfoni ble komponert sommeren 1888, og uroppført i St. Petersburg i november samme år med komponisten ved dirigentpulten. I løpet av de ti årene som gikk fra symfoni nr 4 ble uroppført til symfoni nr 5 ble komponert, bygget Tsjaikovskij et godt internasjonalt rykte ved hjelp av operaer som Euguen Onegin, Manfred Symfonien, Ouverturen 1812, og ikke minst den berømte fiolinkonserten. Rett før Tsjaikovskij skrev den fjerde symfonien hadde han en tøff emosjonell periode; han hadde inngått i et ekteskap, og muligens forsøkt å fortrenge sin homoseksualitet.

Ekteskapet ble oppløst etter bare tre måneder og førte til nervøse sammenbrudd og selvmordsforsøk.

Tsjaikovskijs intense følelser avspeilet seg tydelig i musikken og beskriver kampen mot hans egen skjebne. Takket være hans personlige venn og sponsor Nadesha von Meck - de var flittige brevvenner, men traff hverandre aldri personlig – hadde hans økonomi blitt mer stabil. Fremskrittene som komponist gjorde det mulig for Tsjaikovskij å reise rundt i Europa, blant annet til Italia.

Hans evige redsel, forvirring og skam for sin seksuelle legning, som offisielt var ulovlig og uakseptabel i samfunnet, fortsatte selvfølgelig å påvirke musikken hans. Bortsett fra et par kryptiske notater finnes det ikke et uttalt program for den femte symfonien, men det er helt tydelig at musikken skildrer en uholdbar livssituasjon.

Lik Hector Berlioz i Symphonie Fantastique lar Tsjaikovskij samme tema gjentas i alle verkets satser. Det blir introdusert i symfoniens innledning av klarinettene, i lave toner, og blir til et kontrastfylt vredesutbrudd i den andre satsens elegiske melodikk, og skaper epilogen til den tredje satsens finale, som er en gjenstridig opprømt triumfmarsj.

Selv om Peter Tsjaikovskijs komposisjoner gir et inntrykk av sprudlende kreativitet, var de ofte omgitt av angst og tvil. Mens han jobbet med symfoni nr 5 skrev han til en venn at hans skaperkraft hadde forsvunnet, at han ble nødt til å «presse fram ideer» fra sitt «forsløvede hode» og kanskje skulle han rett og slett ha hold på med hagearbeid i stedet. Men så kom inspirasjonen tilbake og komponisten kunne konstatere at han «tross alt ikke var så forsløvet». helaften i kilden Et velsmakende måltid i Kildens spektakulære publikumsfoajé før forestillingen gjør kvelden komplett.

For bordbestilling ring 902 29 412 eller send oss en e-post på kastloss@kilden.com.

Vi har alle rettigheter.

Sjefdirigent GIORDANO BELLINCAMPI har svingt taktstokken hos Kristiansand Symfoniorkester siden 2013, og er nå inne i sin siste sesong. Samtidig er han også sjefsdirigent for Auckland Philharmonia og Duisburg Philharmoniker, og studielektor ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.

Italienskfødte Bellincampi flyttet til København i ung alder og startet karrieren som trombonist i Det Kongelige Kapel. I 1994 debuterte han som profesjonell dirigent, og utmerket seg snart innen operafeltet med La Bohème i Den Kongelige Opera. Der har han siden dirigert mange av de store italienske verkene, med spesielt fokus på Puccini og Verdi. Da det nye operahuset åpnet i 2005 var det ham som fikk æren av å lede deres første forestilling Aida.

Bellincampi har høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid i begge sine hjemland. I 2010 ble han utnevnt til ridder av ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, en utmerkelse tildelt av den danske kongefamilien. I tillegg har den italienske presidenten utnevnt ham til tittelen Cavaliere for hans internasjonale promotering av italiensk musikk.

kristiansand symfoniorkester Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er ett av Norges syv profesjonelle symfoniorkester og består av 70 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 15 ulike nasjoner.

Siden 2013 har meritterte Giordano Bellincampi vært sjefdirigent for KSO. Ny sjefdirigent fra høsten 2018 er Nathalie Stutzmann.

For mer info om orkestret eller kommende konserter: www.kilden.com/kristiansand-symfoniorkester

kso venneforening

Venneforeningen Crescendo er et nytt tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage, kulturhelg i Aarhus (europeisk kulturhovedstad 2017) og mange andre arrangementer.

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. år.

Les mer og meld deg inn på crescendokristiansand.no

Kilden Teater- og Konserthus iks Sjølystveien 2 4610 Kristiansand

Eiere: Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune

Hovedsamarbeidspartner:

Samarbeidspartnere:

neste konsert

UNG KLASSISK D I R I G E N T: K L AU S M Ä K E L Ä SO L I ST E R: I R I N A E M E L I A N OVA , F LØY T E O G A N D R E AS K A L E B Ø H R N , C E L LO J O H A N N E S B R A H M S : VA R I ASJ O N E R OV E R E T T E M A AV J OS E P H H AY D N ( C H O R A L E ST I . A N TO N I I ) O P.56 A J OS E P H H AY D N : C E L LO KO N S E RT N R.2 I D - D U R CA R L P H I L I P P E M A N U E L BAC H : F LØY T E KO N S E RT I D - M O L L J E A N S I B E L I U S : TA P I O L A , O P.11 2

F R E DAG 1 6. M A RS 19.3 0, KO N S E RTSA L E N

Musikkfestivalen Ung Klassisk er et samarbeidsprosjekt mellom Aust-Agder musikkråd, Arendal musikkråd, Arendal Kommune, Norsk Kulturskoleråd i Agder, Universitetet i Agder, Risør Kammermusikkfest og Kristiansand Symfoniorkester.

KILDEN.COM