Tingenes Tilstand Undervisningsopplegg

TINGENES TILSTAND Av Neil LaBute

Undervisningsopplegg til skoleforestillingen Tingenes tilstand Medvirkende: Steffen Mülder, Ina Maria Brekke, Johannes Blåsternes og Ann Ingrid Fuglestveit Regissør: Gianluca Iumiento

Materialet er utviklet av Karen Kilane for Kilden Teater og Konserthus.

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS 2018

TIL LÆRER Takk for at du tar med elevene dine til oss for å se Tingenes tilstand. Vi tror dette er et viktig stykke som kommer til å berøre ungdom.

Vi deler ofte våre undervisningsopplegg inn i to deler: forarbeid og etterarbeid. I dette tilfellet tror vi elevene vil ha glede av å kunne gå inn i teatersalen uten større bakgrunnsinformasjon om handlingen i stykket. Hvis elevene jobber med Tingenes tilstand i forkant av teaterbesøket, risikerer de å komme over informasjonen om stykkets slutt – og det vil ødelegge en del av opplevelsen for dem.

I forarbeidet har vi lagt opp til en Kahoot tilknyttet vedlegget «Info om teater og medvirkende». I tillegg har vi lagt ved en enkel skuespill/mimeoppgave. I etterarbeidet er det ikke tenkt at dere skal jobbe med alle oppgavene. Vi legger opp til oppgaver som inviterer til refleksjon og diskusjon. Vi tar opp to hovedtema: kunst og identitet/påvirkning.

Oppgavene er tematisert rundt følgende kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn, norsk, muntlig kommunikasjon.

- samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

- delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon.

Kompetansemål etter 10. årstrinn, KRLE, filosofi og etikk: - reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.

- reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur.

I stykket er det mange litterære referanser, både til Oscar Wildes «Portrettet av Dorian Gray», som til og med nevnes eksplisitt som den boka Adam fant fram til Evelyn første gang de møtte hverandre. Du finner også referanser til Frankenstein, Metamorphosis og George Bernard Shaws skuespill Pygmalion (som de fleste kanskje kjenner som musikalversjonen «My fair lady») I tillegg finner vi mange referanser til Bibelen. For den beleste og litteraturinteresserte ungdomsskoleelev vil Tingenes tilstand kunne være et skattkammer i forhold til å oppdage litterære referanser. Fordi de litterære referansene kanskje ikke vil være kjente for de fleste ungdommer, har vi ikke lagt vekt på denne tematikken i undervisningsopplegget. Har du elever som ønsker å snakke om litterære referanser, så håper vi de får blomstre her.

Vi gleder oss til å få dere på besøk. Takk for at du deler teateropplevelsen med elevene.

Med vennlig hilsen alle medvirkende i Tingenes tilstand.

TIL ELEVEN - Litt info om hva et teater er og presentasjon av medvirkende: Når du skal se en teaterforestilling, er du publikum. Du be i en sal og ser på skuespillere som spiller på en scene.

Tingenes tilstand er skrevet av Neil LaBute. Skuespillerne er de som spiller en rolle på scenen, og her er det Ina Marie Brekke som spiller Evelyn, Steffen Mulder spiller Adam, Ann Ingrid Fuglestveit spiller Jenny og Johannes Blåsternes spiller Phillip.

Gianluca Iumiento er regissør, det vil si at han bestemmer på​̊ hvilken måte skuespillet skal spilles. Endre Sannes Hadland er dramaturg, hans jobb er å få manuset til å bli levende på​̊ scenen. Manus er alle ordene som skuespillerne skal si, de står skrevet i et hefte. I manus står det mange replikker, og det er ordene som skuespillerne sier. Du ser ingen teatersjef på​̊ scenen, men i Kilden er det Birgit Amalie Nilssen som er teatersjef, og hun bestemmer hvilke stykker som skal settes opp. Det er også hun som har bearbeidet manus fra engelsk til norsk.

Inspisient til Tingenes tilstand er Tor Anders Aadalen. Han er som en slags kontaktlærer for stykket og passer på​̊ at det er orden i alt - og det er hans stemme som ønsker velkommen til teateret. På​̊ scenen er det bygd opp en egen liten verden, scenografi og kulisser er det som får scenen til å se ut som noe annet enn det den er. Tingene som skuespillerne bruker, for eksempel et filmkamera eller et glass, det er rekvisitter. Ryall Burden er scenograf, det er han som avgjør hvordan alt som er på​̊ scenen skal se ut. Jessica Romberg er kostymedesigner og setter sammen antrekk til skuespillerne. Når en lager teaterforestillinger, har en også​̊ med seg sminkør som sminker (alle på​̊ teateret har sminke på​̊, enten du ser det eller ikke) og setter opp hår.

En sentral del av scenebildet er lyset. I denne forestillingen er det lysdesigner Markus Tarasenko Fadum som har laget de ulike stemningene. Og så trenger teateret selvsagt noen som er flink til å lage, sette sammen og stille inn de ulike lydene; en lyddesigner. Det er Eirik Mordal. Hilde Nordbakken er musikkprodusent og hjelper skuespillerne å synge slik at det passer til stykket. Alle fotografiene du ser av forestillingen er tatt av Jacob Johannes Buchard.

Og alle disse og enda flere som jobber med Tingenes tilstand vil gjøre så godt de kan for at nettopp du skal få leve deg inn i den fortellingen dere nå deler sammen!

OM STYKKET Tingenes tilstand (The Shape of Things) ble skrevet for Almeida Theatre i London i 2001 av amerikanske Neil LaBute, prisvinnende filmskaper og manusforfatter.

Senere har det blitt satt opp flere steder, og i 2003 kom stykket ut som film med LaBute som regissør.

Kunststudenten Evelyn treffer nerden Adam på et kunstmuseum idet hun skal til å spraye en grafittipenis på en skulptur. Snart får vi se henne gjøre en liknende forvandling med Adam, som blir en slankere, kjekkere og mer velkledd versjon av seg selv. Forvandlingen er så stor at den vekker til live gamle følelser hos Adams gamle klassevenninne Jenny, som er i ferd med å gifte seg med bestekompisen hans, Phillip. Evelyn får så stor makt over Adam at når hun ber ham om å droppe vennene sine for å redde forholdet deres, gjør han det uten særlig motstand.

La deg engasjere, provosere og beveges.

FORARBEID Merk: Hovedfokus ligger på etterarbeid.

Arbeidsoppgave: Jobbe med begrep om teater ved hjelp av samtale og Kahoot Tema: Teater Du trenger: - Utskift av vedlegg: Info om teater og medvirkende - PC med nett-tilgang - Projektor - Link til Kahoot: https://play.kahoot.it/#/k/7efaac95-1813-4442-8f2f-410aaf289588 - Følg instruksjonene for å gjøre quizen.

Slik gjør du: Gå gjennom infoskrivet om teater og medvirkende. Snakk sammen om hva teater er, og forklar at alt i et teater er med på å formidle en del av stykket.

Elevene bør derfor oppmuntres til å legge merke til både tekst, kostyme, lys, lyd, scenografi mm.

Etter dere har gått gjennom arket, kan dere oppsummere ved hjelp av Kahoot.

Arbeidsoppgave: Mimeoppgave Tema: Sette fokus på det å spille skuespill Du trenger: En liste over kjente bok- og filmtitler.

Slik gjør du: Del klassen inn i lag, omtrent 4-5 personer på hvert lag. Lagene får utdelt hver sin kjente bok- eller filmtittel, gjerne noe dere har jobbet med i klassen.

Gruppene får to minutt hver til å forberede et lite skuespill som skal gi de andre nok informasjon til å kunne gjette riktig tittel. La alle spille for hverandre.

Samtale: Bruk leken til å snakke om hvilken erfaring elevene har med teater og skuespill fra før. På hvilken måte er teater annerledes enn film? Hva kreves det av skuespillerne i et teater i forhold til film? Hvilke forventninger har elevene i møte med forestillingen de nå skal se?

I Tingenes tilstand skal dere ikke sitte ned og se en teaterforestilling. I stedet skal dere bevege dere rundt i salen. Det vil si at den fjerde veggen i teateret er «brutt ned». Kjenn etter underveis – hva gjør det med din opplevelse av teateret?

I tillegg vil du se at skuespillerne i dette stykket er veldig fysiske. Kjenn etter underveis – hvordan oppleves det når du er en som står eller går i nærheten av dem?

ETTERARBEID Merk: Her har vi samlet mange oppgaver, det er ikke meningen at dere skal gjennomføre mer enn en eller to av oppgavene. I møte med en teaterforestilling finnes det ingen fasit på hva som er rett og galt i forhold til opplevelsen en sitter igjen med. Gjennom oppgavene ønsker også vi å legge opp til refleksjon og diskusjon, mer enn fasit på rett og galt.

Arbeidsoppgave: Gjennomgang av handlingen i Tingenes tilstand ved hjelp av Kahoot Tema: Gjennomgang/oppsummering av handling Du trenger: - Utskift av vedlegg: Info om teater og medvirkende - PC med nett-tilgang - Projektor - Link til Kahoot: https://play.kahoot.it/#/k/b3fef9d8-985e-41a5-8602-3c2435e10f3c - Følg instruksjonene for å gjøre quizen.

Slik gjør du: Gå gjennom Kahooten. Merk at Kahooten kun behandler det «øverste laget» i forestillingen. Arbeidsoppgavene under vil i større grad legge opp til refleksjon og diskusjon ut fra utvalgte tema i Tingens tilstand.

Arbeidsoppgave: Fire hjørner Tema: Ta stilling til spørsmål om kunst Du trenger: - Like mange post it-lapper som det er elever i klassen. Skriv Jenny, Phillip, Adam og Evelyn på lappene, et navn per lapp.

- Fire store plakater med påskriften «ja», «nei», «vet ikke» og «kanskje». Plasser plakatene i hvert sitt hjørne av klasserommet.

Slik gjør du: 1. Gi alle elevene en lapp hver. Be alle som har fått det samme navnet på lappen om å gå sammen. Hver gruppe skal nå snakke om den personen de har fått tildelt.

Denne delen av oppgaven er ikke tenkt å ta lang tid, dette er først og fremst for å komme i gang med å sette seg inn i tankesettet til den personen den enkelte elev har fått utdelt.

2. Les opp ulike påstander om kunst. Når du har lest en påstand, skal eleven gå til det hjørnet hun opplever er mest riktig for den personen hun har fått tildelt. Teater handler om tolkning og opplevelse, ikke rett og galt. Det er derfor viktig å få fram at ikke alle som er for eksempel Evelyn, trenger å gå til det samme hjørnet.

3. Det er fint om en eller to elever kan si noe om valget de har tatt og begrunne det.

Etter dette er det fint om elevene får mulighet til å ombestemme seg og velge et annet hjørne. Dette er også i teaterets ånd – møtet med et annet menneske og andre meninger kan endre oss.

4. Når elevene har gått gjennom påstander i tildelt rolle, kan de få en eller to påstander hvor de responderer ut fra egne meninger.

5. Før dere går i gang med å ta stilling, kan du gjerne si noe om at kunst alltid har krevd offer.

For eksempel: Mange elever vil være kjent med Karl Ove Knausgård som har blitt beskyldt for å ofre andre menneskers navn og rykte for å kunne skrive sin historie.

Forfattere som Henrik Ibsen, Camilla Collett og også Astrid Lindgren har tidvis levd i fattigdom og sult for å skrive. Freemuse er en organisasjon som jobber med kunstnere og ytringsfrihet. I 2016 registrerte Freemuse 1028 angrep på kunstnere og kunstneres ytringsfrihet, det var da mer enn dobbelt så mange som i 2015. Freemuse sier at det stadig blir vanskeligere å være kunstner i mange land. Spesielt mange musikere må enkelte steder gjøre store offer, noen mister også livet. Likevel fortsetter kunstnere å lage kunst. Fordi de opplever kunsten og det de ønsker å formidle som viktigere enn alt annet.

Påstander: - Hvis jeg vant 10 000 kroner ville jeg heller reist på chartertur enn å kjøpe et kunstverk som betydde noe for meg.

- Jeg ville mye heller brukt en kveld på å se «Side om side» enn å gå i Kilden for å oppleve opera.

- Kunstnere har en like viktig jobb som for eksempel politi eller sykepleiere.

Kunstnere skaper noe av livsviktig verdi.

- Det var riktig å tagge en penis på statuen på museet – fordi det formidlet noe viktig.

- For at kunst skal eksistere, så burde det være en grense mellom å ha et budskap og det å bare ha behov for oppmerksomhet.

- Kunstnere bør ikke få stipend og støtte. Det de driver med er bare for noen få interesserte.

- Jeg vil heller lage viktig kunst enn å ha et flott hus og god lønn.

- Ingen kan bestemme hva som er god kunst og dårlig kunst.

- Kunst skal provosere.

- Det at Adam kledde av seg var en viktig del av handlingen.

- Jeg er enig med Adam når han sier følgende: Du skjønner, når Picasso satt og dreit, så kalte han det ikke for en skulptur etterpå. Han klarte å se forskjellen. Det var det som gjorde ham til Picasso! Og hvis jeg tar feil der, og at kunst faktisk er så fritt at man bare kan ødelegge andres liv, så burde du i hvert fall se at det får konsekvenser. Hvem som helst kan provosere og sjokkere. Det er bare å male din far med din egen mens. Er det kunst?! For at kunst skal eksistere, så burde det være en grense mellom å ha et budskap og å bare ha behov for oppmerksomhet.

Arbeidsoppgave: Hvor enig er du?

Tema: Ta stilling til menneskers handlinger og etiske dilemma Du trenger: - En lang tapebit du kan feste på gulvet eller et kritt du kan tegne en lang strek med.

Slik gjør du: Lag en lang strek på gulvet ved hjelp av tape eller kritt. I den ene enden skriver du 100% (helt enig), i den andre enden skriver du 0% (helt uenig).

Les opp ulike påstander. Når elevene hører påstanden, skal de plassere seg på linjen ut fra hvor enig eller uenig de er.

Du kan bestemme om elevene skal svare som bestemte personer i stykket, eller ut fra egen mening.

Påstander: - Det Evelyn gjorde mot Adam var verdt det.

- Det Evelyn gjorde mot Adam hadde en positiv effekt på Adams liv.

- Evelyns prosjekt med Adam må defineres som kunst.

- Phillip og Jenny burde blitt venner med Adam igjen.

- Evelyn «faket» følelsene sine for Adam underveis.

- Hadde ikke Adam gjort slik som Evelyn ønsket underveis i prosjektet, så hadde nok Evelyn godtatt det.

- Adam må fullt og helt ta ansvar for de valgene han tok.

- Phillip overreagerte da han fant ut om Jenny og Adam.

Arbeidsoppgave: Teaterlek Tema: Hvordan spille følelser Målet med aktiviteten er at eleven skal få et innblikk i en teaterøvelse, samtidig som aktiviteten er et utgangspunkt for å prate om hvordan følelser kom til syne i forestillingen.

Slik gjør du: Alle elevene går rundt i klasserommet. Når du sier en følelse, skal de lage den følelsen med hele kroppen og ansiktet. Elevene kan bevege seg litt rundt som den følelsen før du sier “frys”. Da fryser alle som følelsen de spiller. Hvis det passer med elevgruppen din, kan gjerne to eller tre elever få spille ut hver følelse mens de andre står i frys.

Tips til følelser: Sinna, avslappa, glad, misunnelig, rørt, forelska, fornærma, stolt, redd, søvnig, lei seg.

Tips til videre samtale om teater: Hvilke følelser så elevene i stykket? Hvordan fikk skuespillerne til å vise følelser? Diskuter enkeltscener og hva som ble gjort for å formidle følelser. Hva følte elevene selv i møte med disse scenene?

Forslag til scener å prate om: - Adam og Evelyn på besøk hos Phillip og Jenny.

- Adam og Evelyn på venterommet før legebesøk.

- Adam og Evelyn i senga.

- Adam og Jenny møtes for å prate alene.

- Adam og Phillip møtes for å prate etter at Adam har fått ny jakke (i hjulet).

- Evelyn presenterer prosjektet sitt.

Arbeidsoppgave: En lek om det å bli ledet av andre Tema: Påvirkning og det å bli ledet av andre. En samtale om utseende og press.

Du trenger: Ingen hjelpemidler er nødvendig.

Slik gjør du: Fire-fem elever går ut på gangen og lukker døra bak seg. Resten av elevene stiller seg i en sirkel med ansiktet vendt innover.

Velg ut en av elevene som skal være leder i gruppa. Lederens oppgave er å være igangsetter for bevegelser i gruppa. Hvis lederen begynner å knipse, skal alle elevene følge på med å knipse. Lederen bytter bevegelse underveis. Det er likevel viktig at gruppa som helhet prøver å skjule hvem som er lederen.

En og en av elevene som er ute på gangen kommer så inn. De skal prøve å avsløre hvem som er lederen.

Samtale: Da Evelyn presenterte sitt kunstprosjekt, sa hun: Som dere ser har jeg samlet masse videoer og lydopptak av samtalene våre, samt annen vitenskapelig dokumentasjon. En kort liste over forbedringer jeg har introdusert inkluderer både kondisjonstrening, vektløfting, innkjøp av kontaktlinser, en total endring av frisyre og betydelige forandringer i klesveien. Han tatoverte til og med kroppen sin for meg uten at jeg visste det. Spørsmålet var enkelt om jeg kunne skape en X stor mengde forandring i et menneske ved kun å bruke manipulasjon som redskap? Jeg passet nøye på at ingenting noensinne var påtvunget under våre sesjoner sammen. Jeg oppmuntret, kom med forslag, skapte en illusjon av interesse og begjær. Men jeg sa aldri «vær så snill å gjøre dette.» Ikke en eneste gang. Med rett overtalelse, kunne jeg skape sterk moralsk uklarhet der slikt ikke fantes før.

Evelyn understreker at hun aldri ba Adam om å gjøre endringene, valgene var fullt og helt hans egne.

- Er dere enig med Evelyn i at hun aldri tvang Adam til å gjøre endringene?

- Gruppepress og det å forandre seg fordi man føler at man må det for å passe inn hos andre, det er ikke en unik opplevelse for Adam. Hvem er det som kan oppleves som en slags «Evelyn» i vårt liv?

- En artikkel fra Dagsavisen i vår (https://www.dagsavisen.no/innenriks/unge-heltned-i-12-arsalderen-vil-endre-pa-utseendet-sitt-1.1121711) refererte til en rapport fra ungdomsorganisasjonen Press hvor nærmere halvparten av unge mellom 12 og 13 år ønsker å endre på noe ved eget utseende. Avisen skriver: Samtidig svarer tre av ti i samme aldersgruppe at de tror andre på deres alder tenker negativt om dem hvis de ikke ser bra ut. Blant 16- og 17-åringer svarer sju av ti at de vil endre på utseendet sitt. Aller verst er det for jenter. Nesten halvparten av jentene i rapporten svarer at de er misfornøyde med egen kropp, mot nærmere to av ti av guttene

I leken var det en leder som igangsatte en bevegelse hos resten av gruppa. Hvem er det som igangsetter slike tanker og følelser hos ungdom i dag? Vil vi ha det sånn?

Hvordan kan vi ta ansvar for at færre føler at de må endre på sitt eget utseende?

- Når Adam begynte å forandre på utseende, forandret han seg på innsiden også?

Arbeidsoppgave: En lek om hvordan vi påvirker hverandre gjennom måten vi behandler hverandre på Tema: Selvfølelse Du trenger: Post it-lapper. Like mange lapper som det er elever i klassen. Lappene skal ha påskrevet tall mellom 1 og 4, ett tall per lapp.

Skriv opp stikkord på tavla om hva tallene betyr: 1 = upopulær og mislikt, 2 = usynlig og ubetydelig, 3 = helt ok, hyggelig og grei, 4 = veldig populær, noen du ønsker å være sammen med.

Slik gjør du: Sett en post it-lapp i panna til hver elev. Elevene skal se de andres lapp med tall, men de skal ikke se sitt eget tall.

Be elevene gå rundt i klasserommet. De skal nå snakke til og se på de andre ut fra det tallet medeleven har i panna.

La elevene gå rundt i noen minutt. Etterpå ber du alle 1-ere gå til det ene hjørnet, alle 2-ere til det neste, og så videre. Elevene skal nå gå til det hjørnet de ut fra sine medelevers reaksjoner tror de tilhører.

Samtale: - Adam opplevde å bli sett på med et kritisk blikk. Han følte han måtte strekke seg langt for å forandre seg. Hvordan tror dere Adam følte det da Evelyn så på ham?

- Hvordan kan vi ta ansvar for å se på hverandre med gode blikk?

Snakk gjerne om klassemiljø og venner. La gjerne elevene komme med konkrete tips til hvordan vi kan se på hverandre med gode blikk.