KSO Mahlers 5 program

MAHLERS 5. SYMFONI K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R M U S I K KST U D E N T E R F R A U N I V E RS I T E T E T I STAVA N G E R O G U N I V E RS I T E T E T I AG D E R D I R I G E N T: E I V I N D G U L L B E RG J E N S E N SO L I ST: M A R I A M K H A R AT YA N , P I A N O A R A M K H AC H AT U R I A N : P I A N O KO N S E RT G U STAV M A H L E R: SY M FO N I N R. 5 TO RS DAG 8. F E B RUA R 20 1 8, KO N S E RTSA L E N

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

MAHLERS 5. SYMFONI K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R M U S I K KST U D E N T E R F R A U N I V E RS I T E T E T I STAVA N G E R O G U N I V E RS I T E T E T I AG D E R D I R I G E N T: E I V I N D G U L L B E RG J E N S E N SO L I ST: M A R I A M K H A R AT YA N , P I A N O TO RS DAG 8. F E B RUA R 20 1 8, KO N S E RTSA L E N

program ARAM KHACHATURIAN (1903–1978) Pianokonsert i Dess-dur, op. 38 (33’) 1. Allegro ma non troppo e maestoso 2. Andante con anima 3. Allegro brillante Pause GUSTAV MAHLER (1860–1911): Symfoni nr. 5 i ciss-moll (68’) I 1. Trauermarsch. In gemessenem Schritt. Streng. Wie ein Kondukt 2. Stürmisch bewegt, mit größter Vehemenz II 3. Scherzo. Kräftig, nicht zu schnell III 4. Adagietto. Sehr langsam 5. Rondo-Finale. Allegro – Allegro giocoso. Frisch

ARAM KHATSJATURJAN var av armensk opprinnelse, men vokste opp i Georgia. I likhet med jevngamle Dmitrij Sjostakovitsj tilbrakte han mesteparten av sitt liv og hele sin karriere i det tidligere Sovjetunionen. Musikk- og kultursektoren var strengt kontrollert av det diktatoriske regimet i Moskva.

Sammenliknet med mange andre kollegaer var imidlertid Khatsjaturjans situasjon mindre komplisert. Utenom i 1948, da stort sett hele det sovjetiske musikklivet ble fordømt og anklaget for «antipopulisme» og «formalisme», ble musikken hans, som både var melodiøs og sterkt folkemusikkpåvirket, for det meste sett på med velvilje av regimet.

Pianokonserten fra 1936 følger den tradisjonen som Franz Liszt og Sergej Rakhmaninov skapte i den romantiske perioden; musikken er praktfull, virtuos og lidenskapelig. Første sats innledes med et kraftfullt, eksotisk klingende tema som etter hvert avløses av en mer lavmælt, folkelig melodi der solisten bidrar med en kadens som kan føles lett improvisatorisk.

Innenfor rammen av den klassiske sonatesatsformen behandles og utvikles de to idéene og leder fram til en grandios solokadens og en effektfull avslutning. I andre satsen presenteres en

armensk folkelig melodi, i lett modifisert versjon, som Khatsjaturjan noterte ned ved et besøk i Tbilisi. Temaet høres først i bassklarinett og senere i en rekke variasjoner.

Finalesatsen er en gnistrende kavalkade av virtuoseri der melodiske og rytmiske elementer fraktes ganske voldsomt rundt mellom orkester og solist. Etter et lengre ekvilibristisk solistparti, dukker åpningstemaet fra 1. sats opp igjen og leder fram til en avslutning med pianistiske fyrverkeri som ikke på noen måte står tilbake for de eldre kollegene Rakhmaninov, Tsjaikovskij og Liszt.

Da GUSTAV MAHLER besøkte Helsingfors i oktober 1907, utspant det seg en diskusjon mellom ham og kollegaen Jean Sibelius. Den ofte siterte diskusjonen omhandlet symfoniens natur. Sibelius hadde begynt å orientere seg mot et mer klassisk uttrykk og satte pris på kvaliteter som formmessig tydelighet

og strenghet, i tillegg til en viss tematisk stramhet for å skape en tydelig sammenheng mellom symfoniens ulike motiver. Mahlers spontane reaksjon på dette var «Nei, symfonien er som verden, den må inneholde alt!»

Dette «mottoet» til Mahler innebar at flere av hans symfoniske verk hadde lang spilletid, enorme orkesterbesetninger og medvirkning av både sangsolister og kor. Han valgte imidlertid en annen retning da han skrev Symfoni nr. 5 (1901–1902).

Musikken er instrumental og besetningen er innenfor rammen av et fulltallig orkester. Musikkinnholdet er verken koblet til tekster eller program som angir hva musikken beskriver.

Inspirert av å ha studert verk av barokkmesteren J. S. Bach, skrev Mahler musikk som hadde en mer polyfon struktur enn tidligere, der likeverdige temaer beveger seg selvstendig. Resultatet ble en symfoni med et mer konsentrert uttrykk og skarpere konturer, men med den samme melodiske genialiteten og storslagne dramatikken som tidligere.

Symfonien har fem satser som danner en tredelt struktur sentrert rundt tredje satsens scherzo. I verkets innledende sørgemarsj høres en ensom trompet. Dens rytmiske triolfigur dominerer tematikken framover og marsjtemaet kontrasteres av to andre deler med ulike uttrykk; den første er uhyggelig, men samtidig opprømt, mens den andre er mer tilbakeholden og vemodig.

Den første tredjedelen i 1. sats danner utgangspunktet for tematikken i 2. sats. Musikken er stormfull og hysterisk, men forandrer plutselig karakter når en glad, hymneliknende koral bryter inn – som når solen titter fram midt i et stormfullt regnvær.

I tredje sats har hornseksjonen hovedrollen, både som gruppe og med solistiske innslag. I det første tretaktstemaet veksler Mahler mellom et rustikt, jordnært uttrykk og wienervalsens mer sofistikerte stil. Musikken er rapsodisk oppbygget, men har samtidig en sterk dramaturgi som binder den sammen.

Den påfølgende adagiettoen (4. sats) for strykere og harpe er trolig den mest kjente av alle Mahlers komposisjoner, og framføres ofte som et separat verk. Sent i år 1900 møtte Mahler Alma Schindler, den unge og vakre datteren til en berømt kunster. I følge en av Mahlers venner var adagiettoen en kjærlighetserklæring til Alma, som tydeligvis forsto budskapet og responderte positivt (Alma ble Mahlers hustru i 1902).

I finalesatsen er stemningen svært lystig. Flere temaer fra de tidligere satsene, blant annet adagiettoen, gjentas, men nå i en betydelig livligere versjon. At vi har fått være med på en reise fra sorg til glede, fra nederlag til triumf, manifesterer seg helt klart når solskinnet i form av andre satsens koral dukker opp på nytt.

MARIAM KHARATYAN er en ung og allsidig armenskfødt pianist, med musikkarriere i både Norge og utlandet. I 2011 fullførte hun sin mastergrad i utøvende piano på Komitas State Conservatory i Jerevan, Armenia, før hun i 2012 kom til Norge for å ta mastergrad i utøvende piano, under veiledning av professorene Tellef Juva og Sveinung Bjelland. For tiden er hun universitetslektor ved Universitet i Agder der hun underviser i klaverakkompagnement. Hun er også instituttets første eksternt finansierte stipendiat gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Hun startet stipendiatprosjektet Interpretation issues of Khachaturian’s piano compositions i 2015.

Mariam Kharatyan har vært deltaker og prisvinner i flere konkurranser, blant annet i Edvard Grieg Internasjonale Pianokonkurranse i Bergen hvor hun var semifinalist i 2016, og i Giovani Musicisti i Italia, hvor hun vant førsteprisen i 2013. Hun ble i tillegg prisvinner på Renaissance International Contest Festival i Gyumri, Armenia i 2010, og vant også førstepremien innen klassisk musikk på festkonserten til Sørlandske Sommernetter i Kristiansand, 2013.

Kharatyan har opptrådt både som solist og kammermusiker i musikkonkurransen Ung Klassisk i Arendal Kulturhus og i Kilden Teater og Konserthus, samt på NYCMF (Norwegian Youth Chamber Music Festival) i Stavanger Konserthus, og på RisørUNG- festivalen. Hun har også deltatt på mesterklasser til anerkjente musikere som Einar Steen-Nøkleberg og Leif Ove Andsnes, og har blant annet samarbeidet med symfoniorkestre i både inn- og utland, som Agder Symfoniorkester og String Orchestra of Sarajevo Music Academy og har hatt recitalkonserter i Armenia, Norge, Sverige, Italia, Ungarn, Romania, Hviterussland, Polen og Bosnia-Hercegovina.

I 2017 hadde Kharatyan sin debut i USA med en recital i Leshowitz Recital Hall i Montclair, New Jersey. På programmet sto armensk musikk av Komitas og Khatsjaturjan, og sistnevnte står også på programmet i kveld i Kilden.

EIVIND GULLBERG JENSEN er en av Norges mest internasjonalt anerkjente dirigenter, og er like komfortabel på konsertscenen som i operahus. Blant høydepunktene fra hans karriere de siste årene kan nevnes konserter med Deutsche Kammerphilharmonie Bremen, NDR Radiophilharmonie, turné i Tyskland med Junge Deutsche Philharmonie, framførelser av Carl Orffs Carmina Burana med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, RTÉ Symphony Orchestra, Ulster Orchestra og BBC National Orchestra of Wales. Han ledet Den finske nasjonalopera både i konsert og i en nyproduksjon av Stravinskijs The Rake’s Progress. Fjorårets sesong innebar også en tur til Japan for å dirigere Puccinis opera Tosca for New National Theatre i Tokyo, i tillegg til konserter med New Japan Philharmonic.

Gullberg Jensen har tidligere dirigert orkestre som Berlinfilharmonien, Münchner Philharmoniker, Oslo-Filharmonien og Kungliga Filharmonikerna, Nederlands Radios filharmoniske orkester i Amsterdams Concertgebouw, Orchestre de Paris, WDR Sinfonieorchester Köln og Tonhalle-Orchester Zürich. De siste sesongene har han jobbet med solister som Leif Ove Andsnes, Truls Mørk, Helene Grimaud, Gautier Capucon, Sol Gabetta,

Alban Gerhardt, Hilary Hahn, Gabriela Montero, Emmanuel Pahud, Yefim Bronfman, Alexander Toradze, Vadim Repin og Viktoria Mullova.

Forrige sesong debuterte Eivind Gullberg Jensen på Opéra de Lille i Frankrike med Den flyvende Hollender og i Wiener Staatsoper med Puccinis Tosca. Tidligere operaopptredener inkluderer Rusalka ved Teatro dell’Opera di Roma, Il tabarro og Djamileh i Lyon, Il corsaro og Rusalka for Operahuset i Zürich, Fidelio med Mahler Chamber Orchestra i Bayerische Staatsoper, i tillegg til Rusalka, Eugene Onegin og La bohème (i Stefan Herheims produksjon) ved Den Norske Opera.

Gullberg Jensen studerte dirigering i Stockholm hos legendariske Jorma Panula og i Wien hos Leopold Hager. Tidligere studerte han fiolin og musikkteori i Trondheim.

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er ett av Norges syv profesjonelle symfoniorkester og består av 70 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 15 ulike nasjoner. Siden 2013 har meritterte Giordano Bellincampi vært sjefdirigent for KSO. Ny sjefdirigent fra høsten 2018 er Nathalie Stutzmann. For mer info om orkestret eller kommende konserter: www.kilden.com/kristiansand-symfoniorkester

Kilden Teater- og Konserthus iks Sjølystveien 2 4610 Kristiansand

Eiere: Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune

Hovedsamarbeidspartner:

Samarbeidspartnere:

kommer

TINE THING HELSETH! D I R I G E N T: H E N R I K SC H Æ F E R SO L I ST: T I N E T H I N G H E LS E T H , T RO M P E T P RO KO FJ E V: RO M EO O G J U L I E , SU I T E N R. 2 P E N D E R EC K I : C O N C E RT I N O FO R T RO M P E T O G O R K E ST E R – N O RG E S P R E M I E R E !

H U M M E L : T RO M P E T KO N S E RT P RO KO FJ E V: K L ASS I S K SY M FO N I TO RS DAG 1 5. F E B RUA R 19.3 0, KO N S E RTSA L E N

KILDEN.COM