Sesongfinale med Nathalie Stutzmann

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

SESONGFINALE MED NATHALIE STUTZMANN TORSDAG 6. JUNI 2019 KL. 19.30 – KONSERTSALEN

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

VELKOMMEN TIL KONSERT VELKOMMEN TIL VÅR SESONGFINALE! Jeg heter Loussine Azizian Idsøe og kommer fra København. Jeg spiller fiolin og har arbeidet i Kristiansand Symfoniorkester som tuttifiolinist siden januar 2015.

Som tuttifiolinist har man mye å passe på.

I tillegg til å ha forberedt sin egen stemme, må man hele tiden ha oppmerksomheten rettet mot både dirigent, konsertmester og ens egen stemmeleder. Ørene skal lytte til flere steder på en gang: sin egen gruppe, de som sitter ved siden av og alle andre instrumentgrupper som er med på å skape musikk i øyeblikket. Det er en krevende, men utrolig fascinerende jobb, og jeg elsker å være en del av den. Repertoaret er endeløst, og hver mandag morgen møter man opp til noe nytt: nye klanger, atmosfærer og dirigenter – noe man kan glede seg over resten av ens orkesterkarriere.

I aften spiller vi den siste konserten med sjefdirigenten vår før sommeren.

Det har vært et lærerikt og spennende år og vi gleder oss til all den fantastiske musikken vi får mulighet til å spille og presentere for dere neste sesong!

God fornøyelse!

Loussine Azizian Idsøe Fiolinist

2

Kristiansand Symfoniorkester | Sesongfinale med Nathalie Stutzmann | 6. juni 2019

PROGRAM GEORGES BIZET (1838–75) L’Arlésienne Suite 1 (1872) (17’) 1 – Prélude 2 – Minuetto 3 – Adagietto 4 – Carillon Suite 2 (18’) (arr. Ernest Guiraud, 1879) 1 – Pastorale 2 – Intermezzo 3 – Menuet (fra La jolie fille de Perth) 4 – Farandole Pause ANTONÍN DVOŘÁK (1841–1904) Fra Slaviske danser, op. 46 (1878) 1 – Presto (4’) 2 – Allegretto scherzando (5’) 8 – Presto (4’) MAURICE RAVEL (1875–1937) Menuet antique (1895/1929) (7’) MAURICE RAVEL Une barque sur l’océan (1905/07) (7’) MAURICE RAVEL La Valse (1920) (12’)

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.

Konserten blir filmet av Kilden. Det kan bli gjort opptak av publikum.

3

BIOGRAFI

Kristiansand Symfoniorkesters sjefdirigent NATHALIE STUTZMANN betraktes som en av de mest fremragende musikalske personligheter i vår tid, med parallelle karrierer som både kontra-alt og dirigent. Hennes status blant kolleger, publikum og kritikere er økende, og invitasjonene fra hele verden blir stadig flere. I sesongen 2017/18 dirigerte hun bl.a.

London Philharmonic Orchestra, The National Symphony Orchestra i Washington, Konzerthausorchester Berlin, St. Louis Symphony og Houston Symphony Orchestra. I tillegg arbeider Stutzmann med kammerorkesteret Orfeo 55, som hun startet i 2009.

En av hennes mentorer er den verdensberømte dirigenten Sir Simon Rattle, som karakteriserer Stutzmann på følgende måte: «Nathalie is the real thing. So much love, intensity and sheer technique. We need more conductors like her».

Stutzmann ble 1. januar 2019 tildelt Æreslegionen, den høyeste kunstneriske ordenen som er mulig å oppnå fra den franske stat. Blant årets tildelinger var også de 23 verdensmesterne på Frankrikes landslag i fotball. Vår egen sjefdirigent kan dermed smykke seg med samme medalje som verdensnavn som Kylian Mbappé og Antoine Griezmann!

4

Kristiansand Symfoniorkester | Sesongfinale med Nathalie Stutzmann | 6. juni 2019

5

VERK-/KOMPONISTOMTALE

GEORGES BIZET: SUITE 1 OG 2 FRA PIKEN FRA ARLES «Det ble en praktfull fiasko, men med fantastisk musikk!» Slik sammenfattet dramatikeren Alphonse Daudet situasjonen etter at hans teaterstykke L’Arlésienne (Piken fra Arles) ble tatt av plakaten etter bare 21 forestillinger. Året var 1872, og den 34-årige komponisten Georges Bizet – vidunderbarnet som bare noen uker før sin 10-årsdag ble elev ved musikkonservatoriet i Paris, og 19 år gammel vant den prestisjefylte «Roma-prisen» – kunne enda en gang konstatere at karrieren hans ikke hadde blitt så lysende som omgivelsene hadde håpet på og forventet. De to operaene La jolie fille de Perth og Perlefiskerne hadde ikke slått an hos publikum, og framtiden for L’Arlésienne så unektelig ganske dyster ut.

Han kunne imidlertid glede seg over publikumssuksess i konsertsalen for suiten fra teatermusikken som han hadde satt sammen og instrumentert for stort orkester. Den verdensomfattende suksessen som hans neste prosjekt, den ikoniske operaen Carmen etter hvert skulle få, fikk Bizet dessverre aldri oppleve. Den ble møtt med likegyldighet eller til og med sterk motvilje, ble ansett som vulgær og umoralsk og for å mangle melodier! Sommeren 1875, tre måneder etter premieren, overbevist om at han hadde prestert operahistoriens største fiasko, døde Bizet.

Teatermusikken til L’Arlésienne fikk dog fire år senere et nytt oppsving etter at Bizets venn og kollega, Ernest Guiraud, satte sammen ytterligere en orkestersuite.

Daudets skuespill handler om den unge provencalske bonden Frédéri.

Han er håpløst forelsket i en ung kvinne fra Arles. Hun foretrekker imidlertid hestehandleren Mitifio, og etter mye dramatikk og mange oppgjør slutter det hele med at Frédéri, til tross for at den vakre lokale skjønnheten Vivette elsker ham, tar livet sitt.

6

Kristiansand Symfoniorkester | Sesongfinale med Nathalie Stutzmann | 6. juni 2019

VERK-/KOMPONISTOMTALE

Suite 1 1 – Prélude. De tre kongenes marsj.

2 – Minuetto. Intermezzo mellom akt 3 og 4.

3 – Adagietto. Musikalsk bakgrunn til to gamle mennesker som elsket hverandre for lenge siden, men aldri fikk anledning til å uttrykke sine følelser.

4 – Carillon. To temaer fra skuespillmusikken kombineres. Hornenes tema, som imiterer klokkeringing, innleder og avslutter. Imellom et vakkert tema, fylt av lidenskap og lengsel.

Suite 2 1 – Pastorale. Morgenmusikk som innleder akt 2.

2 – Intermezzo. En provencalsk folkevise knytter sammen de to delene i akt 2.

3 – Menuet. Guiraud mente nok at de beste partiene fra skuespillmusikken begynte å bli oppbrukt, så han hentet dette stykket fra Bizets eldre opera La jolie fille de Perth.

4 – Farandole. En provencalsk folkedans som Bizet fant i en publikasjon av den lokale poeten Francois Vidal. Guiraud fletter elegant farandolen sammen med De tre kongenes marsj som Bizet brukte som ouverture i skuespillmusikken og dessuten åpner den første suiten.

7

VERK-/KOMPONISTOMTALE

ANTONÍN DVOŘÁK: SLAVISKE DANSER Før radioens og grammofonens tid var kammermusikk i form av firhendig piano, dvs. to pianister ved samme klaviatur, en viktig musikkformidler. Å musisere i pianoduett var dessuten en legitim unnskyldning for ugifte par å oppholde seg i samme rom, hvilket gjorde fenomenet enda mer populært. F.eks. skal gnisten mellom Nina Hagerup og Edvard Grieg ha oppstått da de sammen spilte et arrangement av Schumanns Vårsymfoni. Den anerkjente musikkforleggeren Nikolaus Simrock i Berlin innså tidlig pianoduettens potensiale og oppfordret Johannes Brahms i 1869 til å komponere den første samlingen med Ungarske danser for firhendig piano. Disse ble, både i den utgaven og i orkesterversjon, en veritabel suksess og et gjennombrudd for Brahms i de bredere lag av folket. Simrock ønsket mer Brahms, men han hadde andre oppdrag, så han anbefalte i stedet sin yngre kollega Antonín Dvořák som han hadde støttet i ulike sammenhenger tidligere. Simrock hadde tidligere med glede tatt imot Dvořáks Moraviske duetter for sang og piano, og bestilte da umiddelbart en samling pianoduetter tilsvarende det Brahms hadde levert, men basert på tsjekkisk folkemusikk.

I motsetning til Brahms, som i prinsippet hadde arrangert eksisterende folkelige melodier, komponerte Dvořák originalmusikk, men i folkemusikkens stil, uttrykk og form. Ettersom musikken var basert ikke bare på tsjekkisk tonespråk ga han samlingen navnet Slaviske danser. Nr. 1 og nr. 8 er begge formet som en «furiant» – ildfull og impulsiv i karakter, men samtidig glad og sprudlende. Nr. 2 ligner en ukrainsk «dumka» – klagende og sorgfull, men med en mer livlig mellomdel. Slaviske danser ble publisert i august 1878, orkesterversjonen senere samme år. Simrock fikk nok et betydelig større finansielt utbytte enn Dvořák, men samlingen kom på den annen side til å gi ham stor oppmerksomhet, nye bestillinger og i fortsettelsen en strålende karriere.

8

Kristiansand Symfoniorkester | Sesongfinale med Nathalie Stutzmann | 6. juni 2019

VERK-/KOMPONISTOMTALE

MAURICE RAVEL: MENUET ANTIQUE Maurice Ravel vokste opp i nærheten av Saint-Jean-de-Luz i SørvestFrankrike i et baskisk-sveitsisk hjem preget av kunst og kultur. Hans musikalske begavelse viste seg tidlig, og allerede som 14-åring ble han tatt opp ved musikkonservatoriet i Paris og etablerte seg der etter hvert både som komponist, pianist og dirigent. Ravels komposisjoner vakte raskt oppmerksomhet gjennom sin påtagelige modenhet og formsikkerhet. Han var ingen rebell eller revolusjonær, men utviklet, innen relativt konvensjonelle rammer, en personlig stil og hadde dessuten en naturlig begavelse for nyskapende og fargerik instrumentering.

Håndverket er nøyaktig og musikken er formet med klarhet og uten overdrivelser. Vennen og kollegaen Igor Stravinskij sammenlignet Ravels komposisjoner med «perfeksjonismen til en sveitsisk urmaker.»

Menuet antique (1895) er et av Ravels mange pianostykker som han senere instrumenterte for orkester. Han dirigerte selv uroppførelsen i 1930 i Paris med Orchestre Lamoureux. Dansen «menuett» oppsto på 1600-tallet, ble populær ved Solkongens hoff, fikk plass i barokkens orkestersuiter og fortsatte som tredje sats i wienerklassisismens symfonier, men ble etter hvert omdøpt av Haydn og Beethoven til «scherzo». Ut fra alt dette vil man kunne konstatere at den aktuelle danseformen var totalt ukjent i antikken. Den åpenbare og bevisste anakronismen i Ravels verktittel har derfor forvirret musikkverdenen og ført til mange spekulasjoner – og det var kanskje komponistens hensikt?

Tonespråket er for det meste tilbakeskuende, men samtidig krydret med lekre dissonanseffekter og aksenter på «feil» taktslag, noe som formodentlig ville ha forvirret danseparene i 1600-tallets dansesaler.

9

VERK-/KOMPONISTOMTALE

MAURICE RAVEL: UNE BARQUE SUR L’OCÉAN Une barque sur l’océan (En båt på havet) inngår i Miroirs (Refleksjoner), en samling pianostykker som Maurice Ravel komponerte i 1905. Året før hadde den såkalte «Ravel-affæren» inntruffet, da den svært talentfulle komponisten for fjerde gang ble forbigått av den ultrakonservative juryen som utpekte vinner av den prestisjefylte «Roma-prisen». Etter skuffelsen, betydelig turbulens i kulturlivet og iltre debattinnlegg i avisene, tok Ravel med takk imot en invitasjon fra vennen og journalisten Alfred Edwards og hans kone Misia til å være med på en kanaltur ombord i parets yacht. Selv om det altså ikke akkurat dreide seg om en kappseiling på havet, var det tydelig at Ravel fikk inspirasjon av båtlivets nærhet til vann. Han skrev til en venn: «Det finnes mye musikk i alt dette, noe jeg jeg kommer til å utnytte». Resultatet ble et fascinerende tonemaleri som beskriver det stadig skiftende havet og hvordan en båt, representert av et melodisk tema, i starten beveger seg stille på den rolige havoverflaten, men når det blåser opp til storm, kastes i alle retninger før vinden løyer igjen. Ravel orkestrerte pianostykket året etter, og etter uroppførelsen karakteriserte anmelderen i avisen La Liberté musikken som «et kunstverk som på en skisselignende måte hele tiden fylles med nye farger. Det er som et forvirrende kaleidoskop».

De fem pianostykkene i Miroirs var tilegnet medlemmer i en uformell parisisk gruppe malere, forfattere og musikere som samlet seg lørdagsettermiddagene for å diskutere kunst. Gruppen gikk under navnet «Les Apaches», hvilket i Paris på den tiden ulovlig hadde blitt lånt fra indianerstammen og i stedet fått betydningen «ligamedlem» eller til og med «hooligan»! Blant medlemmene var foruten Ravel, bl.a. kollegaene Igor Stravinskij og Manuel de Falla. Den «hooliganen» som ble tilegnet Une barque sur l’océan var maleren Paul Sordes.

10

Kristiansand Symfoniorkester | Sesongfinale med Nathalie Stutzmann | 6. juni 2019

VERK-/KOMPONISTOMTALE

MAURICE RAVEL: LA VALSE Første verdenskrig innebar for Maurice Ravel, som for verden ellers, store negative forandringer. Han tjenestegjorde frivillig som ambulansesjåfør og var nær ved å miste livet. Opplevelsen av krigens utvikling og ikke minst hans elskede mors bortgang gjorde at skapertrangen forsvant. Via en bestilling på slutten av krigen fra den legendariske ballettimpressarioen Sergej Djagilev, kom imidlertid lysten og kreativiteten tilbake. Ravel gjenopptok en idé fra 1906: en hyllest til valsekongen Johann Strauss d.y. og denne glamorøse og sorgløse epoken i Wien. Da han spilte det ferdige verket i versjon for pianoduett for Djagilev var den yngre kollegaen Francis Poulenc tilstede, og han har beskrevet hvordan Djagilevs gebiss og monokkel straks begynte å bevege seg, et sikkert tegn på misnøye. Etter den siste akkorden sa han: «Ravel, dette er et mesterverk! Men det er ikke en ballett, det er et portrett av en ballett, et bilde av en ballett!» Han gjorde det klart at La Valse manglet koreografiske kvaliteter, hvorpå den beskjedne og høviske Ravel reiste seg, tok notene og forlot rolig rommet uten et ord. Siden var de to uvenner for livet.

Orkesterversjonen av La Valse ble uroppført med undertittelen «koreografisk dikt» i desember 1920 og har forblitt et populært standardverk.

Det ble til slutt koreografert i 1926 av Ida Rubinstein og har blitt brukt i flere ballettoppsetninger siden. Den suggererende innledningen, skiftende karakter i tempo og dynamikk og ikke minst den ganske «bråkete» og intense avslutningen har fått mange til å betrakte verket som et tidsdokument som speiler den opprørte tilstanden i Europa efter krigen, Wiens tapte glans og uroen for framtiden. Ravel dementerte imidlertid konsekvent alle slike tolkninger og insisterte på sin egen idé om hva musikken skildrer: «Gjennom tåkeskyer skimter man dansende par. Etter hvert løser skyene seg opp og en enorm ballsal fylt av virvlende dansepar åpenbarer seg. Det blir stadig lysere. Lysekronene flammer opp ved orkesterets fortissimo. Det keiserlige hoffet ca. 1885.»

11

BESETNING

1. FIOLIN Adam Grüchot Alexandra Preucil Pål Svendsberget Sigmund Eikeset Daniel Perek Svetlana Jelic Lars Lunde Karen Walthinsen Maria Andrén Linda Manukyan Lars Audun Hadland Waldemar Wojcikowski 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Emilie Norum Gudim Loussine Azizian Idsøe Andrea Berglihn Jonas Båtstrand Katarina Skogheim Redi Shypheja Lene-Marie Helland Dorota Grüchot Halvor Aasen BRATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Ivan Zecevic Jane Kärner Trygve-Johan Simonsen Edda Stix Piotr Slowik

12

CELLO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Maarten Jansen Anne Bræin Wolfram Kärner Jasper Havelaar Krisztina Eikeset KONTRABASS Erik Zeppezauer Jan Mathiasson Alfred Matre John van Lierop Kåre Dalane FLØYTE Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes OBO Roar Brostrøm Marie Berntsen Marion Walker KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud ALT.SAXOFON Lene Myhre Strand FAGOTT Sheila Popkin Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus

Kristiansand Symfoniorkester | Sesongfinale med Nathalie Stutzmann | 6. juni 2019

HORN Simon Breyer Iselin Lande Leif Tore Strandbakken Hilde Lunde Garby Ove Repål TROMPET Eivind Bjørnevik Trym Dalene Jens Forus Øyvind Lapin Larsen TROMBONE Alan Vavti Nils Tore Brunvatne Anders Dalhaug TUBA Vidar Løvbrøtte HARPE Johanna Engedal Anni Kuusimäki PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal Snorre Svenningsen Rune Halvorsen Daniel Paulsen CELESTA Elda Aliaj

KONSERTKALENDER FOR RESTEN AV SOMMEREN

Lør. 15.06. Ane Brun og Kristiansand Symfoniorkester Lør. 29.06. Stangholmen Live. Utekonsert med Kristiansand Symfoniorkester under Risør kammermusikkfestival Fre. 16.08. Praktfull sesongprolog. Kristiansand Symfoniorkester med gjester

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS Sjølystveien 2 – 4610 Kristiansand – 90 58 11 11 – post@kilden.com – kilden.com Billettkontor: Man.–lør. 11–16, søn. stengt. Åpent til forestilling-/konsertstart billett@kilden.com – kilden.com https://www.facebook.com/KildenKrs

Eiere:

Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune

Hovedsamarbeidspartnere:

Samarbeidspartnere:

13

ABONNEMENTSSERIER 2019/20

G

S+

GULL

S

SØLV+

SØLV

18 konserter

15 konserter

11 konserter

40 % rabatt

35 % rabatt

30 % rabatt

Pris fra 3 175,-

Pris fra 2 780,-

Pris fra 2 195,-

PLUKK & MIKS

I tillegg tilbyr vi en svært gunstig Plukk & miks-ordning.

Du kan sette sammen din egen konsertserie med minimum fire av konsertene i Gull-serien med 25 prosent rabatt.

FORDELER FOR ABONNENTER

Alle abonnenter kan velge faste plasser i salen. (Eksisterende abonnenter hadde forkjøpsrett til sine gamle plasser frem til 1. mai 2019.)

Abonnenter får fra 25 til 40 prosent rabatt på symfoniorkesterets konserter.

Abonnenter får gratis bonuskonsert (Ung klassisk) og premiumnøkkel til appen KSO Play.

Abonnenter som er eller vil bli med i Crescendo, venneforeningen for Kristiansand Symfoniorkester, tilbys gratis medlemskap.

Gullabonnenter får i tillegg 15 prosent rabatt på mat i restaurant Frihavn.

Rabatten gjelder for inntil fire personer pr. abonnent.

Merk at abonnenter på seriene Sølv+ og Sølv kan bytte til andre konserter i Gull-serien (må skje senest en uke før konserten som skal byttes ut).

Alle abonnenter har også mulighet til å kjøpe billetter til andre konserter med KSO, f.eks.

Juleoratoriet, med abonnementsserienes rabatt (25, 30, 35 eller 40 prosent).

Jubileumskonserten i april 2020 er ferdigrabattert til 100,- for alle besøkende.

Merk at jubileumskonserten ikke er tilgjengelig for bytte.

14

Kristiansand Symfoniorkester | Nordisk orkesterprakt | 29. mai 2019

ABONNEMENTSKONSERTER 2019/20 Dag

Dato

Konsert

Serie

Torsdag 29.08 Sesongåpning med Stutzmann og Brahms Benjamin Grosvenor – pianist med verdensry

G S+ S

Torsdag 12.09 Julian Rachlin gjennom fire årstider Vivaldi og Piazzolla – lekker barokk og argentinsk tango nuevo

G S+

Torsdag 19.09 Tsjaikovskijs Pathétique med Nathalie Stutzmann Ung sopranstjerne synger Vier letzte Lieder

G S+ S

Torsdag 26.09 Sibelius’ andre og mest elskede symfoni Norsk dirigentstjerne møter tysk cellomester

G S+

Torsdag 17.10

Stutzmann og norsk fiolintalent Schuberts store C-dur-symfoni og Mendelssohns fiolinkonsert

G S+ S

Torsdag 14.11

Jordens sang Urfremføring av bestillingsverk i anledning KSOs 100-årsjubileum

G S+

Torsdag 21.11

Forrykende russisk G Paganini-rapsodi og fargerik ballettmusikk med ung dirigentkomet

Onsdag 08.01* Nyttårskonserten En festkveld i operettens verden Torsdag 16.01

Stutzmann, Beethoven og Brahms Ung prisvinner spiller Beethovens 3. pianokonsert

S

G G S+ S

Torsdag 30.01 Gjensyn med Bellincampi Cellovirtuos spiller Haydn

G S+

Torsdag 06.02 Rachlin og mesterverk av Mozart «Jupitersymfonien» og den fenomenale pianisten Denis Kozjukhin

G

Torsdag 13.02 Storslått og sarkastisk – Sjostakovitsjs 10. symfoni Symfonisk portrett av en tyrann

G S+

Torsdag 27.02 Stutzmann og Bruckners monumentale 7. symfoni Felleskonsert med studenter fra UiA og UiS

G S+ S

Torsdag 05.03 Vinner av Grieg pianokonkurranse spiller Ravel Melodiøst, folkloristisk og klangskjønt fra mellomkrigstiden

G S+

Torsdag 02.04 Beethovens 2. og Trippelkonserten Vital og livsglad musikk med norsk solisttrio

G S+ S

Torsdag 23.04 Julian Rachlin spiller Tsjaikovskijs fiolinkonsert Prokofjevs klassiske symfoni og Brahms’ Haydn-variasjoner

G S+ S

Torsdag 07.05 Klingende kontraster fra Amerika Guro Kleven Hagen med toner fra Hollywood

G S+ S

Torsdag 28.05 Sesongfinale med Nathalie Stutzmann Ut mot havet med Debussy, Elgar og Mendelssohn

G S+ S

*Gullabonnenter kan bytte til spilledagene fredag 10. eller lørdag 11. januar

S

15

JUBILEUMSSESONGEN 2019/20 I SALG NÅ