36 FJÆREHEIA
Granitten som skulle hylle det tyske diktaturet, har i stedet gitt gjenklang av frie ytringer og menneskeskapt kunst.
Steinbruddet skulle brukes til å hedre nazistenes storgermanske rike, men ble en vital arena for kunsten og det frie ordet.
Agder Teater har siden 1993 skapt kunst i stein i det gamle granittbruddet i Fjæreheia, og gitt opplevelser som har berørt vel 250-300.000 menneker. Fra å være et provisorisk amfi i et nedlagt steinbrudd, er Fjæreheia gradvis utviklet til et moderne teateranlegg. Siste tilskudd er en orkestergrav som kan romme et symfoniorkester, mens sceneområdet over og rundt gir liv til teater- og operaforestillinger. Skulle pryde nazimonument Regimet til Tysklands diktator, Adolf Hitler, hadde som ambisjon at mange millioner skulle hylle og la seg begeistre i omgivelser preget av blant annet den røde granitten fra Fjære i Grimstad. Heldigvis ble det aldri sånn. Historien ble annerledes. Adolf Hitler ønsket lenge å bygge et monument over «det tredje riket». Fra 1934 hadde hans arkitekt Albert Speer vært i arbeid med å omdanne den tidligere luftskiphavnen Zeppelinenfeldt i Nürnberg til et anlegg for store parader. Og med utgangspunkt i Berlin skulle «verdens hovedstad Germania» reises. Ønsket var å bruke stein fra det storgermanske riket til disse anleggene, og etter okkupasjonen av Norge i 1940 falt nazistenes øyne på
KUNST I STEIN granitten som fantes i et belte fra Østfold til Fjære i Aust-Agder. Baardson tente Den røde granitten i Fjære var ekstra attraktiv, og lett å bearbeide. Siden 1870-årene hadde den blant annet vært brukt til dekorative innslag i Trefoldighetskirken i Arendal og i to-tårnskirken i Skien. Steinbruddet i Fjære ble åpnet og store granittblokker sendt til Grimstad for utskiping. Lenger kom den ikke før det tyske riket kapitulerte. Steinen som var tatt ut ble derfor brukt i den norske gjenoppbyggingen etter verdenskrigen. Den finnes i dag blant annet i veianlegg, kaier og terrasser. Steinbruddet ble liggende til Agder Teaters første sjef, Bentein Baardson, fikk hvisket i øret av daværende sjef for Ibsenmusset, Jarle Bjørklund, at anlegget kanskje egnet seg som scene og amfi. Han tente på ideen og hadde i 1993 premiere på Henrik Ibsens «Catilina» – et stykke som unge Ibsen skrev mens han ennå var apotekerlærling i Grimstad. Ble et moderne teater I 1995 ble steinbruddet kjøpt av Agder Teater, under daværende teatersjef Gunnar Grimstad.
Fra å være et provisorisk oppsatt amfi, som ble satt opp på nytt hvert år og med skuespillergarderober i telt og campingvogner, stod det i 1999 ferdig et helt nytt anlegg. Under det nye permanente amfiet, med plass til 985 publikummere, skjulte det seg nå verksteder, skuespillergarderober, kjøkken, kontorer og oppholdsrom. I en periode fra 2009 drev Kastellet Kultursenter, Aust-Agder Fylkeskommune, Grimstad kommune og Agder Teater sammen aksjeselskapet Fjæreheia Drift AS. Etter etableringen av Kilden Teater- og Konserthus i 2012, ble anlegget innlemmet i Sørlandets store, nye kulturorganisasjon. I disse siste årene har teateramfiet, knappe to kilometer inn fra Fjære kirke, gitt folk fra nært og fjernt store og minnerike opplevelser. Nå har Kastellet og Kilden inngått en avtale om annethvert år å bytte på hovedansvaret for produksjoner i Fjæreheia, men hele tiden i et nært samarbeid. TEKST REIDAR MOSLAND