Hedda gabler program

PRIS: 40,-

HEDDA GABLER KILDEN TEATER PRESENTERER

AV H E N R I K I B S E N

PREMIERE 1. FEBRUAR SPILLES TIL 24. FEBRUAR 2018

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

2

HEDDA GABLER

KJÆRE PUBLIKUM, «Hedda Gabler» valgte Ibsen å kalle sitt stykke om Hedda Tesman. «Jeg har derved villet antyde at hun som personlighed mere er at opfatte som sin faders datter end som sin mands hustru», skrev forfatteren i 1890 i et brev til grev Moritz Prozor. Elleve år tidligere hadde Ibsen latt Nora forlate sin Torvald nettopp fordi Torvald kun anså henne som sin fars datter – og sin egen hustru. Nora ville være mer. Hun ville være seg selv.

Sin fars datter. Eller sin manns hustru. For uendelig mange kvinner opp igjennom historien, har dette vært eneste mulige valg. For mange er det slik fremdeles. Mange kvinner lever i reelle fengsel. Andre fengsler seg selv. Hedda tilhører de sistnevnte.

«Det er i dette stykke ​ikke egentlig såkaldte problemer jeg har villet behandle.

Hovedsagen har for mig været at skildre mennesker, menneskestemninger og menneskeskæbner på grundlag af visse gældende samfundsforholde og anskuelser», skriver Ibsen videre i sitt brev. 128 år senere bergtar disse skildringene fremdeles dypt.

Henrik Ibsen berører både det eksistensielle behovet, og den eksistensielle angsten, for å være tro mot oss selv. Å oppleve en klassiker, er å ta del i et ritual. Vi gjenopplever en historie vi kjenner fra før, og går inn i den på nytt for å lete etter dypere forståelse av oss selv, hvor vi kommer fra, og hvor vi skal. Noen ganger føles karakterenes valg forutbestemte fra begynnelse til slutt. Vi vet jo alle hvordan det kommer til å gå. Når jeg elsker Ingrid Forthuns Hedda Gabler, er det fordi alle rollene får være mennesker av kjøtt og blod. Jeg tror på at de har reelle valg, og jeg tar meg selv i å håpe igjen og igjen at akkurat denne gangen vil det endte godt. At akkurat denne gangen vil Hedda innse at hun ikke trenger å være verken Hedda Gabler eller Hedda Tesman. At akkurat denne gangen, vil Hedda våge å bare være Hedda.

Når vi forlater teatersalen etter forestillingen, er det ingen forfatter som bestemmer hvilke valg vi skal ta for våre liv. Omgitt av samfunnets og våre egne forventninger, kan vi likevel føle oss mindre frie enn vi virkelig er. Har Henrik Ibsen fremdeles kraft til å inspirere sitt publikum til å leve litt modigere?

Jeg ønsker deg en god teateropplevelse.

Amalie Nilssen Teatersjef

3

HEDDA GABLER Kunstnerisk team: Bearbeidelse og regi: Ingrid Forthun Scenografi og kostymedesign: Katja Ebbel Frederiksen Koreografi: Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand Lysdesign: Norunn Standal Lyddesign: Hågen Rørmark, med Paolo Vinaccia på perkusjon og trommer.

Dramaturger: Irina Malochevskaja og Endre Sannes Hadland Tekstkonsulent: Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand

4

Medvirkende: Hedda Tesman: Rebekka Nystabakk Jørgen Tesman: Ulrik Waarli Grimstad Ella Løvborg: Sarah MacDonald Berge Thea Elvsted: Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen Advokat Brack: Jonathan Espolin-Johnson Frøken Juliane Tesman - Tante Julle: Kari Onstad Lille Hedda Gabler: Kristine Helland Abrahamsen/Linnea Sunde Mortensen

Scenografi, kostymer, rekvisitter, hår, sminke mv. er tilvirket ved Kildens verksteder.

Lyd-, lys- og sceneteknisk arbeid er levert av Kildens produksjonsavdeling.

Foto fra forestilling: Kjartan Bjelland

HEDDA GABLER

Hedda i et kjærlighetsløst tomrom:

ATTRAKTIV BEGAVET OG ENSOM Ibsen skapte en attraktiv kvinne som var scenens absolutte midtpunkt, som hun også var det i den sosietetsverdenen han tegnet henne inn i. Instruktør Ingrid Forthun tar et dypt magedrag, før hun leverer sin beskrivelse av kvinnen hun nå skal vise Kildens publikum. – Hedda Gabler er en av karakterene i verdenslitteraturen som er bærer av mest kraft, mest lidenskap, mest begavelse – og mest destruktivitet og selvmotsigelse.

Den tidligere teatersjefen i Kilden utdyper: – Hedda Gabler har giftet seg med Jørgen Tesman – en mann hun ikke elsker. De kommer hjem fra en seks måneders lang bryllupsreise, hvor hun har oppdaget og erfart at de er på to forskjellige planeter. Han forsker på husfliden i hertugdømmet Brabant i middelalderen, og det kan ikke bry henne mindre. De har ingenting å snakke om av betydning. Det er ikke en gang et dypt vennskap mellom dem, et sjelefelleskap. Så Hedda er bærer av et enormt svik mot seg selv. Hedda Tesman blir som en maske hun tar på seg; en maske som representerer et tilsynelatende komfortabelt sosietetsliv, fremfor de drømmer og mål hun dypest sett bærer på, men ikke er i kontakt med.

Vi som betrakter Hedda fra andre siden av scenekanten spør oss selv: Hvorfor har hun likevel giftet seg med akkurat Jørgen Tesman?

Ingrid Forthun svarer med et motspørsmål: – Hvorfor velger vi nå som vi gjør? For meg finnes det ikke store eller små valg i livet. Det finnes bare bevisste eller ubevisste valg. Når vi er lengst mulig unna oss selv hender det at vi gjør veldig dårlige valg for livene våre, og fordi vi har gjort disse valgene så tror vi det må være slik for resten av livet. For Hedda opplever jeg at ekteskapet er et slags selvpålagt fengsel. Det er ikke et aktuelt valg for henne å si til Jørgen «Vet du hva Jørgen, jeg tror ikke dette går, vårt samliv er en stor feiltagelse. Vi skiller oss, før det blir stygt». Hun velger ikke å gå ut av dette forholdet – hun velger å gå ut av livet.

Henrik Ibsen gir oss også denne eksistensielle krisen i en svært komprimert versjon. I løpet av halvannen time på scenen følger vi hovedpersonene i kun to dager av livene deres – riktignok to skjebnesvangre dager.

– Hver eneste situasjon på scenen er intens og fortettet, hvor Hedda gang på gang gjør

svært destruktive valg, både for seg selv og menneskene som er i hennes krets. Hun er dypt sårbar, dypt ensom, men hun skaper dette selv.

Hedda ødelegger selv alle relasjoner, kutter selv navlestrengen til alle de mennesker som kunne gjort henne lykkelig. Hun er på mange måter en vandrende katastrofe, reflekterer Ingrid Forthun, som har plassert Hedda i en tidløs scenografi – gjenkjennelig både med nåtidens og fortidens blikk.

– Tematikken i «Hedda Gabler» handler om livsvalg; kjærligheten, fasaden, retningen på livet – hva skal jeg bruke livet mitt til? Livskriser i et menneskeliv er en naturlov. De aller fleste opplever en eller flere kriser i løpet av livet, enten det handler om at man har valgt feil i forhold til yrke, eller i letingen etter livslykke. For meg er det slik at «størst av alt er kjærligheten», erklærer Ingrid Forthun.

Ibsen forklarer oss også at Hedda hadde en kjæreste før. Men i stedet for kjærligheten valgte hun å gifte seg med den blivende professoren Tesman?

– Ja, hun har en ekskjæreste. I Ibsens tekst heter han Eilert Løvborg. I vår versjon heter hun Ella Løvborg. En slik omdiktning av Ibsen i forhold til kjønn er gjort i flere sceneversjoner i Europa, og er dermed ikke et radikalt grep.

Men dette grepet er for meg skjerpende når vi skal oversette Hedda til i dag, for å kunne svare grunnleggende på hvem Hedda ikke kan være.

Hvis det for Hedda er vanskelig å vise verden hvem hun elsker, er det kanskje lettere for oss å forstå henne. For meg handler det ikke om hun elsker en mann eller en kvinne, men om det motet som kreves for å gå i møte med den store kjærligheten, det å tørre å velge. Om livstema som angår oss alle: Hvem er jeg? Hvem kan jeg være i verden, og hvem kan jeg ikke være?

5

Du har gjort historien tidløs, og du har endret kjønn på Heddas store kjærlighet. Forteller du oss noe annet i din historie enn det Ibsen gjorde?

– Nei, det gjør jeg ikke. Overhodet ikke. For meg er det viktig å være tro mot Ibsens univers og språk, selv om «assessor» er blitt «advokat» eller «dommer», og det nødvendigvis også gjøres andre språklige tilpasninger. Men sjelekampen Hedda kjemper er den samme. Ibsen ble ansett som radikal i sin samtid, men berører oss uansett i dag på en eviggyldig måte. For meg er «Hedda Gabler» først og fremst tydeliggjørende når det gjelder hva de eksistensielle grunntemaene er i et hvert menneskeliv.

« NÅR VI ER LENGST

MULIG UNNA OSS SELV HENDER DET AT VI GJØR VELDIG DÅRLIGE VALG FOR LIVENE VÅRE. » Ingrid Forthun, regissør

Være tro mot seg selv?

– Ja, være sann, være ærlig. I det vi ikke er ærlige mot oss selv, går vi ut av egen integritet. Og i Heddas tilfelle blir det katastrofalt å ikke lytte til denne ærligheten. Hun lengter etter frihet, men tar sitt eget liv. Hun er egentlig trygghetssøkende, og har valgt det komfortable borgerlige livet. Men hun oppdager at det for henne er et tomt skall, at hun befinner seg i et kjærlighetsløst tomrom.

Og den attraktive, kraftfulle og begavede Hedda fremstår etter hvert som feig. De fleste av oss kan kjenne seg igjen i det å fornekte virkeligheten, og unnskyldningene vi skaper oss for å slippe å handle, enten av bekvemmelighet og feighet – eller fordi vi dypest sett ikke tror vi fortjener et godt liv, eller er verd å elskes. Kanskje er det nettopp det siste som er Heddas eksistensielle grunntematikk, sier Forthun og borrer videre i stykkets kjerne:

– Ibsen tematiserer i «Hedda Gabler» begrepene gjenreisning, å gjenreise seg, å gjenfødes. Jeg tror det er sentralt. Alle mennesker begår feilgrep eller svikter seg selv i løpet av livet og må «gjenreise seg». Nettopp derfor er «Hedda Gabler» et eksistensielt stykke drama omkring livsvalg, med et iboende og utfordrende spørsmål til oss alle: Hva vil det si å ta hundre prosent ansvar for eget liv?

TEKST REIDAR MOSLAND

6

HEDDA GABLER

7

HYSTERI DA IBSEN LANSERTE NYE SKUESPILL Dramaene til Henrik Ibsen skapte på 1800-tallet et lanseringshysteri som var fullt på høyde med når det kommer nye iPhoner i dag, mener forsker.

Fokus endres Henrik Ibsen er i dag den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.

Men allerede på slutten av 1800-tallet var det et lanseringshysteri uten sidestykke da det kom ut ny dramatikk av Ibsen.

Hvordan kunne forfatteren fra den norske småbyen Skien bli blant de mest ettertraktede i verden, både i bok og på scene?

Dette er et hovedspørsmål i forskningsprosjektet The Scandinavian Moment in World Litterature.

Ventet på båten fra Danmark Prosjektleder Narve Fulsås er historiker ved UiT - Norges arktiske universitet. Han beskriver den dagen det kom en ny bok av Ibsen til Kristiania fra forlaget i København:

Alle bokhandlerne i Kristiania hadde sine sjauerlag på brygga. Utgivelsene kom ofte i desember, da det var is, uvær og skodde. Utsendingene kunne stå i timevis og vente på det danske dampskipet, som fraktet Gyldendal-varene. Når skipet hadde passert Drøbak, ble forretningene ringt opp slik at utålmodige kunder kunne få beskjed. Også redaktører og litteraturanmeldere hadde møtt opp.

Mange kunder hadde forhåndsbestilt boken og var svært utålmodige. Litterært interesserte kvinner hadde invitert venninner til høytlesing samme dag.

– Vi vet at det var lignende tilstander på bryggene i New York da båten kom fra England med den nye romanen av Charles Dickens noen år tidligere. Da sto folk og ventet spent på oppfølgeren.

– Men i motsetning til Dickens, skrev ikke Ibsen spennende romaner. Han skrev dramatisk litteratur, seriøse og alvorlige saker som det nesten var umulig å selge i Europa. Likevel ble de en kommersiell salgssuksess og skapte et lanseringshysteri, sier Fulsås.

8

Ga kvinnelige skuespillere nye roller Forskerne ser både på hvordan Henrik Ibsen ble mottatt på hjemmemarkedet og på hvordan han slo igjennom i Europa, særlig i Tyskland, England og Frankrike.

Mottakelsen var ulik i disse landene, påpeker historikeren.

I England ble Ibsens bøker sterkt knyttet til sosialisme og ikke minst feminisme.

– Han fikk enorm betydning for en rekke kvinnelige skuespillere, som delvis hadde sine egne teatertrupper. De så Ibsens dramatikk som en helt ny utfordring. For dem var Nora, Hedda Gabler og fru Alving noe helt annet enn de stereotype kvinnekarakterene de var vant med å spille.

Og kritikerne, til og med de som var fiendtlig innstilt til Ibsen, ble slått av at dette faktisk var sterkt teater, forteller prosjektlederen.

– Men det fins også historier om hvor vanskelig det var å sette opp Ibsen på Europas scener. Den gang var teater underholdning. Ibsen var på ingen måte underholdende.

Også i Frankrike handler Ibsen mest om eksperimentelt teater. I Tyskland ligner hans suksess litt mer på Norge og Danmark. Der ble Ibsen stor både i bokform og på teaterscenen, forteller Fulsås.

Alle måtte ha Ibsen Ibsen fikk det første store gjennombruddet med Brand i 1866.

I 1873 kom Keiser og Galileer. Da skrev Arne Garborg om hvilken utrolig posisjon Ibsen hadde fått. Straks det kom en bok av ham, ble det ikke snakket om annet. Alle trykte eksemplarer ble solgt på lanseringsdagen.

HEDDA GABLER

I hele Norden var holdningen blant litteraturinteresserte at Ibsen er en forfatter alle bare måtte lese, umiddelbart.

Da Et dukkehjem kom i 1879, ble den trykket i 13 500 eksemplar på få måneder, selv om bøker var kostbare for de aller fleste.

I Skandinavia eksisterte Ibsen bare i én versjon, nemlig som ganske dyre Gyldendal-bøker.

Ellers i Europa kom han ut både i form av datidens billigbøker og i dyrere innbundne utgaver.

– Det forklarer litt av hvorfor Ibsen ble masselesing i Tyskland.

Narve Fulsås forteller at det tyske forlaget Reclam solgte millioner av bøker av ham før første verdenskrig. Blant billigbokforlagets utenlandske forfattere lå Ibsen på topp, foran Shakespeare.

Fikk diktergasje og ble senere rik Ibsen fikk diktergasje fra Norge allerede i 1866.

Hovedargumentet var at landet vårt er for lite til at noen kan leve av å være forfatter her. Men det gikk ikke mange år før Ibsen ikke bare kunne leve av forfatterskapet sitt, men også begynte å bygge seg opp en formue.

– Etter hvert, da Ibsen ble veldig populær, kunne han erklære at det bød ham imot å delta i sin egen markedsføring. Men går vi tilbake i historien ser vi at det på ingen måte var slik. Særlig i Tyskland tok han selv initiativ til å skaffe seg mellommenn og forleggere, og han tok selv initiativet for å få oversatt bøkene sine.

Henrik Ibsen bodde i utlandet i 27 år. Det meste av tiden bodde han i Tyskland. Han førte sirlige regnskapsbøker over sine inntekter, noe som gjør at forskerne vet hvor mye Ibsen fikk betalt og hvor store alle opplagene var.

Sønnen Sigurd Ibsen, som fikk hele sin skolegang i Tyskland, oversatte flere av farens senere dramaer til tysk. Ellers ble oversettelsesarbeidet for utenlandske forlag og teaterscener overlatt til betrodde menn.

Et unikt materiale Henrik Ibsen selv er den aller beste kilden for forskerne i dette prosjektet. Han førte nemlig sirlige regnskapsbøker.

Takket være disse har det lyktes forskerne å få oversikt over alle Ibsens inntekter helt fra 1870 til 1900, forteller Fulsås.

– Jeg vet ikke om noen annen forfatter verken i Europa eller i resten av verden i denne perioden, som har en så enestående godt dokumentert forlagshistorie som Ibsen.

– Det finnes en nesten komplett korrespondanse med Gyldendal. Vi har opplysninger om alle utgavene hans. Vi vet hvor mye Ibsen hele tiden fikk betalt, og vi vet hvor store alle opplagene var.

Hvem var leserne?

Stipendiat Maria Purtoft tar for seg leserne til Ibsen.

Hennes kildemateriale er hentet fra den største bokhandleren i Kristiania på Ibsens tid, Albert Cammermeyer.

I Riksarkivets hyller fant hun etter lang tids leten en unik oversikt over alle som kjøpte bøker på kreditt i denne bokhandelen. Mange kunder hadde en fast konto. De fikk bøkene når de kom ut, og betalte deretter en eller to ganger om året.

Maria Purtoft har koblet kundenes navn til norske folketellinger. Dermed vet hun både hvem de var, hvor gamle de var og hvilket yrke de hadde.

Det var overklassen som kjøpte flest bøker på 1800-tallet, og det var også de som kjøpte Henrik Ibsen. Den nyeste boken hans ville de gjerne ha på utgivelsesdatoen.

Til tross for at Ibsen var svært kontroversiell i sin samtid og kritiserte nettopp overklassen, var han altså umåtelig populær blant nettopp dem.

Verket Gengangere, som handler om utroskap og dobbeltmoral i det borgerlige ekteskapet, ble ikke bare kjøpt av professorer, advokater, embetsmenn og direktører. Også mange prester kjøpte verket, forteller Purtoft.

9

Kredittkontiene sto nesten alltid i menns navn.

Derfor vet forskerne lite om hvem i familien som leste Ibsen. De vet derimot at det ikke bare var byfolk. Cammermeyer sender bøker i post til prester og skolelærere og gårdbrukere, fra Farsund i sør til Berlevåg i nord.

Purtoft følger Ibsens lesere fra bokhandleren og inn i stua.

– Det er helt unikt å kunne tegne så tydelige personportretter av leserne. For eksempel vet jeg at begge de to brødrene Jordan, som var arvinger til det familieeide industrikonsernet som fortsatt produserer tannbørster, kjøpte Gengangere. Jeg kan se at den ene av brødrene beholdt boken mens den andre leverte den tilbake.

Stort opplag Maria Purtoft vet altså mest om dem som kjøper Ibsen på kreditt i denne Kristianiabokhandelen, men de utgjør likevel minoriteten av Cammermeyers kunder. Vanligvis var det et større kredittsalg enn kontantsalg i bokhandlene, men i tilfelle med Ibsen ser det ut til å være omvendt.

10

– Dette forteller oss at han sprengte tradisjonen for det alminnelige boksalget på denne tiden. At Ibsen får flere folk til butikken som ikke har kredittkonto, må bety at han trakk inn kunder som ikke vanligvis kjøpte bøger.

Det sier også noe om hvor populær han var som forfatter i sin samtid.

Purtoft studerer også andre norske forfattere i Ibsens samtid, som Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og danskene Georg Brandes, J.P. Jacobsen og Holger Drachmann.

De to sistnevnte kom ut i mellom 2500 og 4000 eksemplarer. Altså bare halvparten så mange som Ibsen.

Henrik Ibsen holdt også sine boktitler hemmelige helt fram til utgivelsesdatoen. Det gjorde han nok helt bevisst.

– Vi kan sammenlikne hans utgivelser med lanseringen av en ny iPhone-modell i dag, mener Maria Purtoft.

TEKST SIW ELLEN JAKOBSEN, FORSKNING.NO

HEDDA GABLER

11

12

HEDDA GABLER

13

KUNSTNERISK TEAM

Ingrid Forthun

Katja Ebbel Frederiksen

Ingrid Forthun er utdannet sceneinstruktør ved Statens Teaterhøgskole og har hovedfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hun har iscenesatt forestillinger ved blant annet Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Rogaland Teater, Hålogaland Teater, Teater Ibsen, Teater Innlandet, Operaen i Kristiansund, NRK Radioteatret og har også tidligere skapt flere forestillinger ved Kilden Teater og Konserthus. Forthun har i en årrekke virket som førsteamanuensis ved Statens Teaterhøgskole, Norges Musikkhøgskole, Institutt for Musikkvitenskap, UiO og dramalinjen ved UiA. Ingrid Forthun var teatersjef ved Agder Teater/Kilden Teater i årene 2009-2014.

Katja Ebbel Frederiksen er utdannet scenograf og kostymedesigner fra Kunsthøyskolen i Oslo og Dramatiska Institutet i Stockholm. Katja har gjort scenografi og kostymedesign til en rekke produksjoner, bl.a Peer Gynt og Hamlet ved Rogaland teater, Blackbird ved Riksteatret, Dissekering av ett snöfall ved Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm, Martyrer ved Hålogaland Teater, Leonce og Lena ved Trøndelag Teater og Underlandet og Familien som kunne snakke om alt ved Den Nationale Scene i Bergen. Hun har tidligere gjort kostymedesign til Lulu – en monstertragedie og Klassen vår, og nylig kostymedesign til Renset av Sarah Kane og scenografi og kostymedesign til Reisen til Julestjernen, alle ved Nationaltheatret. Til våren er hun aktuell med kostymedesign til Personer, steder og ting av D. Macmillan ved Nationaltheatret, med nypremiere ved Borgarleikhus på Island.

Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand er utdannet ved Statens Balletthøgskole og School for New Dance Development i Amsterdam. Hun har virket som danser, koreograf, pedagog, produsent og kunstnerisk leder i prosjekter både nasjonalt og internasjonalt siden 1991. Kari Anne har erfaring i en bredde av uttrykk, fra fransk barokkdans til improvisasjon. Hun jobber også med forskning på mikrobevegelser ved Institutt for Musikkvitenskap, UiO, og er forfatter av boken Bedre Flyt. Kari Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand Anne var koreograf på Kveiteprinsen som ble satt opp i Kilden våren 2017.

Norunn Standal er utdannet lysdesigner ved Dramatiska Institutet i Stockholm (2007–2010). Hun har gjort en rekke lysdesign etter endt utdannelse, de seneste Revolusjon av Christian Lollike (2017), Kaos er nabo til Gud i regi av Kjersti Horn (2017), Borkman i regi av Jan Bosse (2016) og La deg være i regi av Johannes Dahl (2016). Hennes samarbeid med scenograf Katja Ebbel Frederiksen strekker seg ti år tilbake i tid. Norunn er også aktuell med forestillingen Antigone på Det Norske Teatret.​ Norunn Standal

Hågen Rørmark gikk på Liverpool Institute for Performing Arts. Han er komponist, lyddesigner og utøvende artist og lager musikk for teater, film og TV, samt gir ut egne plater. Rørmark har spilt i bandene Savoy og Raga Rockers.

Av tidligere produksjoner kan nevnes: Visning av Cecilie Løveid, regi Jon Tombre, Nationaltheatret (2014), Skylight av David Hare, regi Kjetil Bang-Hansen, Nationaltheatret (2015), Prisen for en ren bil, NRK Brennpunkt (2017), Småbyliv av og med Robert Stoltenberg, NRK (2010), Vi skulle ha svingt av, Gyrid Axe Øvsteng, SiDetDa Produksjoner (2017).

Hågen Rørmark

14

HEDDA GABLER

15

MEDVIRKENDE

Rebekka Nystabakk

Ulrik Waarli Grimstad

Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen

Sarah MacDonald Berge

Jonathan Espolin-Johnson

16

Rebekka Nystabakk er utdannet skuespiller ved Akademi for Scenekunst, Høgskolen i Østfold (2004–2007) og Teaterhøgskolen ved KHiO (2011–2012).

Rebekka har tidligere jobbet ved Hålogaland Teater, hvor hun blant annet har spilt Pippi Langstrømpe (2013), Blikkmannen i Trollmannen fra Oz (2015), Asta i 2xIbsen – Fruen fra havet møter Lille Eyolf (2015), Wendy i Peter Pan (2016) og Ragna i Landstrykere (2016). Hun har også medvirket i forestillingene Blikktrommen (2013), Æ ringe mine brødre (2013), Amadeus (2014) og Samfunnshuset (2014). Våren 2017 spilte hun Dronning Marie i Kongen dør ved Nationaltheatret.

Rebekka er også skuespiller og regissør i kompaniet REBEKKA/HUY som har gjort forestillingene Happy birthday Putin (2011), Apokalypse da (2014) og Goodbye Kitty (2017).

Ulrik Waarli Grimstad var i 2015 ferdig utdannet skuespiller fra Den Danske Scenekunstskole i Århus. Ulrik er oppvokst i Oslo og Kristiansand. Han har spilt ved flere teatre i Danmark, blant annet Aarhus Teater, Teater Svalegangen og Betty Nansen Teateret i København, før han vendte nesen hjemover og ble en del av Kilden Teaters ensemble, hvor han tidligere har medvirket i blant annet Et dukkehjem i rollen som Dr. Rank (2017) og jurymedlem nr. 4 i Juryen- 12 edsvorne (2017), samt i høstens teateroppsetninger Jeg vil vaske verden ren og Sult1.

Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen har dramautdannelse fra Høgskolen i Agder. Hun har jobbet som skuespiller ved Agder Teater siden høsten 2006, og har hatt roller i Kilden siden starten i 2012 hvorpå hun fikk fast stilling høsten 2016. Hun har en rekke produksjoner bak seg; Brand, Hamlet, Mamma meg og menn, Heddaprisnominerte Natta, Julie og Romeo, Prinsessa på Erten, Den Modige, Gutta i trehuset, Villa Contigo, Petrine i Reisen til Julestjernen, Zeitzel i Spellemann på taket, Sigrun i Skyfri Himmel, for å nevne noen, men er nok mest kjent for rollen som Kråka i Spelet om Kråka. I vår var hun å se som juryeleder i Juryen – 12 edsvorne og i høst har hun medvirket i Jeg vil vaske verden ren og Sult1 på Kilden Teater.

Sarah MacDonald Berge er utdannet skuespiller fra GITIS, The Russian Academy Of Theatre Arts. Etter endt utdanning har hun jobbet ved bla. Det Norske Teatret, Brageteatret, Nord-Trøndelag og Kilden. Hun har i tillegg en sangutdanning fra Complete Vocal Institute i København. Våren 2017 avsluttet hun masterstudiet ved Statens Teaterhøgskole. I høst hadde hun hovedrollen i Anne Franks søsken ved Kilden Teater.

Jonathan Espolin-Johnson er utdannet skuespiller ved Lee Strasberg og Atlantic Theatre Acting School i New York. Han hadde New York som hjemsted fra 1996-2007, hvor han bl.a. gjorde mange teaterproduksjoner i NY, Philadelphia og Portland, Maine. Han dukket også opp i tv seriene Sex & Singelliv og Third Watch (Den Tredje Vakten) samt spillefilmene Pop Life og Deadwater. Siden 2007 har arbeidsplassen hans vært i Norge, hvor han bl.a. har medvirket i TV seriene Det Tredje Øyet, Kampen For Tilværelsen, Hjem og Øyevitne. Han har også hatt sentrale roller i filmene Bestevenner, Varg Veum; I Mørket Er Alle Ulver Grå og Glassdukkene m.m. Til høsten blir han å se i HBOserien Berlin Station.

HEDDA GABLER

Kari Onstad

Kari Onstad er utdannet ved Statens Teaterhøyskole (1962-1965). Kari ble autorisert som lærer i danseretningen 5Rytmer i San Fransisco (2008), etter 10 års studium. Hun har jobbet ved mange av landets teatre: Nationaltheatret, Teatret på Torshov, Det Norske Teatret, Riksteatret, Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Fjernsynet, NRK Radioteatret, Det Åpne Teater (idag: Dramatikkens Hus), Los Angeles Theater Centre, Nordland Teater, Kilden Teater og Black box. Hun har medvirket i flere filmer bl.a. Som du ser Meg, regi: Dag Johan Haugerud. Kari har også undervist i samtlige teaterfag i 15 år ved Westerdahl på Skuespillerlinjen.

Kristine Helland Abrahamsen (f. 2008) går på skole og bor i Kristiansand.

Kristine danser klassisk ballett hos Sharrons Dansestudio og har tatt to eksamener i regi av Royal Academy of Dance. Hun har danset ballett siden hun var 5 år.

Kristine Helland Abrahamsen

Linnea Sunde Mortensen (f. 2008) kommer fra Hortemo i Songdalen kommune. Linnea danser ballett ved Sharrons Dansestudio, og har tidligere vært å se som Gretl i Kilden Teaters produksjon av The Sound of Music. Hun medvirket også i Kildens bidrag til kongejubileet sommeren 2016, samt i sommerens Fjæreheia-oppsetning Terje Vigen.

Linnea Sunde Mortensen

17

18

HEDDA GABLER

HENRIK IBSENS BIBLIOGRAFI Ibsens samlede verker har blitt utgitt i flere serier, senest gjennom forskningsprosjektet Henrik Ibsens skrifter som kom i 17 bind mellom 2005–2010.

• Catilina 1850 • Kjæmpehøjen 1850 • Norma 1851 • Sancthansnatten 1852 • Gildet paa Solhoug 1855 • Fru Inger til Østeraad 1857 • Olaf Liljekrans 1857 • Hærmændene paa Helgeland 1858 • Kjærlighedens Komedie 1862 • Kongs-Emnerne 1864 • Brand 1866 • Peer Gynt 1867 • De unges Forbund 1869

Kjære publikum

• Digte (lyrikk) 1871(inkluderte blant annet om Terjeskrevet Vigen har levd med helt sidenijeg måtte Historien Terje Vigen, i 1862 menmeg først utgitt skrive diktet som straffelekse på barneskolen. Igjen og igjen. hans bok Digte i 1871).

Diktet var alt for spennende til at straffen hjalp mot spilloppene.

• Kejser og Galilæer 1873 • Mysteriet Samfundets vokser støtter for hver1877 gang jeg møter teksten. Hvordan kan • denne Et dukkehjem mannen som1879 blir fratatt alt han elsker, velge forsoning • fremfor Gengangere 1881 finner man veien tilbake til lyset når hevn? Hvordan fast i det aller • man Ensitter folkefiende 1882mørkeste mørket? Det usagte i Ibsens strenge • Henrik Vildanden 1884 tekst, slutter aldri å fascinere.

• Rosmersholm 1886 gang jeg møtte Ketil Børnstads musikk, var som • Første Fruen fra havet 1888 nyutdannet skuespiller på turné. Etter en forestilling på • Hedda Gabler 1890 Baroniet i Rosendal, ble hele vårt britiske ensemble invitert • på Bygmester 1892 intimkosnertSolness i stua med Ketil bak flygelet. Den neste • halvannen Lille Eyolf 1894 timen, tok meg gjennom hele følelsesregisteret • mitt John Borkman 1896 - ogGabriel litt til. Siden har denne musikalen vært en stor drøm.

• Når vi døde vågner 1899 (edited) Ketil og jeg hadde for første gang gleden av å jobbe med Tomos Young da vi sammen skapte en musikal om kvinnen bak Norges filmpris: Amanda fra Haugesund. Fra idéen om et Terje Vigensamarbeid ble født, har forutsetningen vært at hovedrollen skulle skapes og spilles av Tomos. Bevegelsesspråket hans er grunnfjellet i denne produksjonen.

Å skape en nyskrevet helaftens musikal på fire uker, er vanvittig.

Denne produksjonen vært mulig fordi alle aktører både på og rundt scenen modig og generøst har kommet med sterke innspill og tilbud. Vi har vandret i Henrik Ibsens og Terje Vigens fotspor sammen. Regi og koreografi er blitt til i felleskap. Ensemblet har levd etter Ibsens egne ord: Det var mange Terje Vigen’er på den tiden.

Takk for at du er med oss på reisen.

Kilden Teater og Konserthus Sjølystveien 2 4610 Kristiansand 90 58 11 11 post@kilden.com Bilettkontor: Man – lør 11–16, søn stengt. Åpent til forestilling / konsert start. billett@kilden.com kilden.com

Eiere: Amalie Nilssen Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Teatersjef og regissør Aust-Agder fylkeskommune, og Grimstad kommune Eiere: Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune Hovedsamarbeidspartner:

Hovedsamarbeidspartner: Samarbeidspartnere:

Samarbeidspartnere: Kilden Teater og Konserthus Sjølystveien 2 - 4610 Kristiansand - 90 58 11 11 - post@kilden.com Bilettkontor: Man - lør 11-16, søn stengt. Åpent til forestilling / konsert start. billett@kilden.com - kilden.com

19

KILDEN OPERA PRESENTERER

BEL CANTO! OPERAGALLA KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER DIRIGENT OG KONFERANSIER: PER KRISTIAN SKALSTAD LINA JOHNSON, SOPRAN TOBIAS WESTMAN, TENOR ANDERS LARSSON, BARYTON REGI: ARILD HELLELAND PERLER FRA ROSSINI, BELLINI OG DONIZETTIS VAKRE OPERAER

TORSDAG 1. MARS 19.30 KONSERTSALEN

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM