Fra den nye verden- konsertprogram

Velkommen ut av hverdagen K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R

FRA DEN NYE VERDEN TO RS DAG 2 2. M A RS K L . 19.3 0, KO N S E RTSA L E N

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R

FRA DEN NYE VERDEN D I R I G E N T: E U N SU N K I M SO L I ST: TO N E KU M M E RVO L D, A LT M E DV I R K E N D E : F R I K I R K E N S K A M M E R KO R, D I R I G E N T: B O D I L K V E R N E N E S N Ø RS E T T KRISTIANSAND OPERAKOR, DIRIGENT: ROLF MAGNE SCHMIDT ASSER K I L D E N VO K A L E N S E M B L E , DIRIGENT: RAGNAR RASMUSSEN KO R I N N ST U D E R I N G : R AG N A R R AS M U SS E N O G ST E FA N S KÖ L D

program JOHANNES BRAHMS (1833–97): Schicksalslied, op. 54 JOHANNES BRAHMS: Altrapsodi, op. 53 Pause ANTONÍN DVOŘÁK (1841–1904): Symfoni nr. 9 i e-moll, op. 95 Fra den nye verden I. Adagio—Allegro molto II. Largo III. Molto vivace IV. Allegro con fuoco

Konsertmester: Marko Radonić

SVART ENGEL Engelskhornet er et underlig instrument. Det spilles av oboister, som tror de bare er oboister, før de plutselig i tenårene blir kastet inn i engelskhornets verden uten annen forberedelse enn at spillelæreren sier «Dette klarer du kjempefint, du skal få låne dette instrumentet her, se det er nesten det samme som å spille obo, og du er kjempeheldig som får spille den fine soloen!» Siden må man øve masse på begge instrumenter og håpe på å bli god nok til å få jobb.

Engelskhornets verden består ofte av å sitte lenge lenge og vente på å få spille, mens de andre spiller mesteparten av verket, med all slags følelser og toner. Men så kommer det store øyeblikket, engelskhorn-soloen. For den kommer alltid når det er engelskhorn med i orkestret.

Soloen er nesten alltid en langsom, vakker, syngende solo som skal varsle om død – eller klage over tapt kjærlighet. Legg merke til den såre, smektende klangen neste gang du ser en film – hvis en person i filmen er på vippen mellom liv og død, og du hører engelskhornet klinge – da kommer det ikke til å ende lykkelig.

Engelskhornet er orkesterets svarte engel, og engelskhornisten får lov til å synge en evig, deilig svanesang. Jeg gleder meg til kveldens store solo (Dvořák Symfoni nr. 9. sats 2).

Marion Walker, solo engelskhornist og alternerende solooboist

EUN SUN KIM studerte komposisjon og dirigering i Seoul før hun fortsatte sine studier i Stuttgart hvor hun ble uteksaminert med de høyeste utmerkelser. Like etter eksamen vant hun førsteprisen i den internasjonale konkurransen Jesús López Cobos Opera Conducting Competition, hvilket førte til et engasjement som assistentdirigent ved Teatro Real i Madrid fra 2008 til 2010.

Våren 2010 debuterte Eun Sun Kim som dirigent i Auditorio Nacional i Madrid med Orquesta Sinfónica de Madrid, og på Teatro Real med Rossinis Il viaggio a Reims. Hennes svært vellykkede debut med Puccinis La Boheme på Opera Graz sesongen 2010/2011 førte umiddelbart til en ny invitasjon til konsert kun et par uker senere.

Blant høydepunktene i forrige sesong var Stockholmsoperaen med Barberen i Sevilla, i Staatsoper Berlin med Madame Butterfly, Ariadne auf Naxos og La traviata og i Den Norske Opera og Ballett med Carmen. I inneværende sesong debuterer hun La traviata i Houston Grand Opera, Hans og Grete i Bayerische Staatsoper i München, og Carmen i Opernhaus Zürich. I tillegg leder konserter henne til Århus, Oslo, Malmø, og Bergen.

Til Kilden Teater og Konserthus kommer hun rett fra Bergen Nasjonale Opera hvor hun har dirigert deres feirede oppsetning av Den Flygende Hollender.

TONE KUMMERVOLD startet sin utdannelse på Institutt for musikk ved NTNU i Trondheim hos professor Kåre Bjørkøy i 2004. Etter to års studier deltok hun på Nordfjord Internasjonale Opera Workshop der hun møtte den anerkjente sopranen Elizabeth Norberg-Schulz som hun senere studerte hos ved Universitetet i Stavanger. I løpet av studiene hadde Tone et utvekslingsopphold i Frosinone i Italia og debuterte samtidig profesjonelt i Italia som Leonarda i L’ajo nell’imbarazzo av Donizetti ved Opera Barga i Toscana. Tone avsluttet sin mastergrad i Stavanger 2011 med høyeste karakter.

I 2009 debuterte Tone ved Den Norske Opera & Ballett, og året etter hadde hun sin første store rolle som Olga i Eugene Onegin.

Fra høsten 2012 ble Tone fast ansatt i solistensemblet ved Den Norske Opera & Ballett. Hun har allerede bemerket seg i flere roller, blant annet som Suzuki i Madame Butterfly, Amando i Le Grand Macabre og Alun O. All på verdenspremieren av Khairos, en opera av Knut Vaage. Tone Kummervold har også gjort seg bemerket som konsertsanger ved en rekke anledninger, og har blant annet sunget med Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkestret og Filarmonica Romana i Italia.

FRIKIRKENS KAMMERKOR ble startet i 2004 med Bodil Kvernenes Nørsett som dirigent. Gjennom årene har de jevnlig sunget på gudstjenester, og i tillegg produsert konserter med et variert og allsidig repertoar i Kristiansand og på Agder. Koret har medvirket i Kilden ved flere anledninger gjennom årene, blant annet har de sunget Messa di Gloria av Puccini og W.A. Mozarts Messe i c- moll.

KRISTIANSAND OPERAKOR er et blandet kor med et mangfoldig repertoar som utspilles på varierte arenaer.

Koret som ble grunnlagt i 1931, er livssynsmessig og politisk uavhengig og har et variert og bredt repertoar. Blant de seneste produksjoner som Kristiansand Operakor har laget i samarbeid med KSO og Kilden Opera kan nevnes Juleevangeliet i 2016 og La Traviata høsten 2017. Dirigent er Rolf Magne Schmidt Asser.

KILDEN VOKALENSEMBLE (tidligere Kristiansand Solistensemble) har gjennom mer enn ti år vært Sørlandets fremste ensemble for profesjonelle sangere, og har støtte til virksomheten fra Norsk Kulturråd. KVE presenterer vokalmusikk med stor sjangermessig bredde og av høy kunstnerisk kvalitet og er sterkt knyttet opp mot Kilden Opera og Kristiansand Symfoniorkester.

Det har opp igjennom vært mange spekulasjoner rundt JOHANNES BRAHMS og hans forhold til kvinner. Ord som «komplisert» og «gåtefull» forekommer ofte, og sannsynligvis oppsummerer de temaet ganske godt. I noen tilfeller nærmet Brahms seg ekteskap, men han forble likevel ugift livet ut.

Den mest betydningsfulle og langvarige relasjonen var til den 17 år eldre Clara Schumann, som Brahms traff da hennes ektemann Robert Schumann ble Brahms’ mentor og gode venn. Da Robert forsvant fra familien på grunn av psykisk sykdom, flyttet Brahms inn i en leilighet i huset deres og støttet den fremstående konsertpianisten og seksbarnsmammaen Clara, som han etter hvert ble hjelpeløst forelsket i. Det er fremdeles uklart i hvilken grad følelsene ble gjengjeldt, og nøyaktig hva som hendte dem imellom. Da Clara ble enke i 1856 gjorde hun det klart for Brahms at et liv sammen ikke var mulig. Deres nære og, som tidligere nevnt, gåtefulle relasjon kom imidlertid til å vare livet ut.

På slutten av 1860-tallet begynte Brahms å fatte interesse for Claras datter, Julia, men følelsene for henne avslørte han aldri. Verken for mor eller datter. Kjærligheten til Julia ble så

sterk at da hun forlovet seg med en italiensk adelsmann ble den da 36-årige Brahms fullstendig knekt. En direkte reaksjon ble å tonesette Johann Wolfgang von Goethes dikt Harzreise im Winter. Diktet omhandler en ung mann som har trukket seg bort fra omverdenen på grunn av ulykkelig kjærlighet. Clara kommenterte verket i positive ordelag i dagboken sin og ønsket samtidig at Brahms kunne være like veltalende og uttrykksfull i virkeligheten som han var i musikken sin.

Sommeren før denne episoden hadde Brahms besøkt sin venn Albert Dietrich, som i april i 1868 arrangerte en framføring av Ein Deutsches Requiem (versjonen med 6 satser) i Bremen. Dietrich har fortalt at han en tidlig morgen fant Brahms fullstendig oppslukt av Hölderlins Hyperion, en roman i brevform med tema fra antikken om søken etter skjønnhet og lengsel etter frihet. Spesielt interessert var han i «skjebnesangen» der Hölderlin konstaterer at gudene kan vandre fritt uten å være berørt av skjebnen, mens menneskene aldri vil finne ro.

Brahms begynte å komponere allerede samme ettermiddag, men det skulle likevel drøye tre år til urframførelsen. Brahms hadde vanskelig for å velge hvilken sinnsstemning verkets slutt skulle ha, men etter råd fra dirigent Hermann Levi kom han fram til at den beste løsningen var et orkesterpostludium med utgangspunkt i innledningens rolige atmosfære.

Fra Harzreise im Winter Aber abseits wer ist’s?

Im Gebüsch verliert sich sein Pfad; hinter ihm schlagen die Sträuche zusammen, das Gras steht wieder auf, die Öde verschlingt ihn.

But who is that apart?

His path disappears in the bushes; behind him the branches spring together; the grass stands up again; the wasteland engulfs him.

Ach, wer heilet die Schmerzen dess, dem Balsam zu Gift ward?

Der sich Menschenhaß aus der Fülle der Liebe trank!

Erst verachtet, nun ein Verächter, zehrt er heimlich auf seinen eigenen Wert In ungenügender Selbstsucht.

Ah, who heals the pains of him for whom balsam turned to poison?

Who drank hatred of man from the abundance of love?

First scorned, now a scorner, he secretly feeds on his own merit, in unsatisfying egotism.

Ist auf deinem Psalter, Vater der Liebe, ein Ton seinem Ohre vernehmlich, so erquicke sein Herz! Öffne den umwölkten Blick über die tausend Quellen neben dem Durstenden in der Wüste!

If there is on your psaltery,[3] Father of love, one note his ear can hear, then refresh his heart!

Open his clouded gaze to the thousand springs next to him who thirsts in the wilderness!

Johann Wolfgang von Goethe

Johann Wolfgang von Goethe

Hyperions Schicksalslied Ihr wandelt droben im Licht Auf weichem Boden, selige Genien!

Glänzende Götterlüfte Rühren euch leicht, Wie die Finger der Künstlerin Heilige Saiten.

Hyperions ödessång Ni vandrar däruppe i ljuset På mjuka stigar, sälla himlaväsen!

Glänsande gudafläktar Vidrör er lätt, Som harpistens fingrar Heliga strängar.

Schicksallos, wie der schlafende Säugling, atmen die Himmlischen; Keusch bewahrt In bescheidener Knospe, Blühet ewig Ihnen der Geist, Und die seligen Augen Blicken in stiller Ewiger Klarheit.

Utan öde, som det sovande Lindebarnet, andas de himmelska; Kyskt bevarad I ödmjuk knopp, Blommar evigt Säll deras själ, Och de saliga ögonen Blickar i stilla Evig klarhet.

Doch uns ist gegeben, Auf keiner Stätte zu ruhn, Es schwinden, es fallen Die leidenden Menschen Blindlings von einer Stunde zur andern, Wie Wasser von Klippe Zu Klippe geworfen, Jahr lang ins Ungewisse hinab.

Men oss är givet, Att ingenstans få ro, De störtar, de faller De lidande mänskor Blint från stund Till stund Som vatten från klippa Till klippa kastade Genom åren ner i ovissheten.

Friedrich Hölderlin

Friedrich Hölderlin

ANTONÍN DVOŘÁK National Conservatory of Music of America ligger i nedre del av Manhattan i New York, og ble grunnlagt i 1885 av filantrop og tidligere student ved musikkonservatoriet i Paris, Jeannette Thurber. Skolen spilte i flere tiår en viktig rolle i amerikansk musikkliv og Thurbers progressive prinsipper om å ta imot kvinnelige elever og studenter som representerte etniske minoriteter, vekket oppmerksomhet. I dag nevnes institusjonen først og fremst fordi Thurber lyktes i å overtale Antonin Dvořák til å forlate Praha og flytte til New York for å bli direktør ved konservatoriet i perioden 1892- 1895. Dette gjorde han til tross for sin dype og kjente motvilje mot å reise. Dvořák skrev noen av sine fremste verk i løpet av oppholdet i USA, blant annet cellokonserten, strykekvartetten i F- dur (Den Amerikanske), og ikke minst den 9. symfonien med undertittelen Fra den nye verden. Sistnevnte ble urframført med stor suksess av New York Philharmonic Orchestra i desember 1893.

Det har vært en god del spekulering rundt hvor mye av amerikansk kultur som kan spores i symfonien, i tillegg til den

böhmisk-tsjekkiske folkemusikken som alltid var mer eller mindre nærværende i Dvořáks komposisjoner. Dvořák oppga Henry W. Longfellows dikt The song of Hiawatha som inspirasjonskilde for symfonien. Tidligere hadde han tatt tanker om å bruke dette diktet som grunnlag for en opera. Den tredje satsens scherzo var i den sammenheng tiltenkt å skildre vill dansing i Hiawathas bryllup.

Vi vet at Dvořák gjennom (blant andre) en av sine elever fikk innblikk i afro-amerikanske «spirituals» og at han i løpet av våren 1893 opplevde «Buffalo Bill» Codys Wild West Show som inneholdt både autentisk sang og dans framført av en gruppe Oglala sioux-indianere.

Det har blitt hevdet at fragmenter fra Swing low, sweet Chariot kan ha dannet «urcellen» Dvořák bygde det tematiske materialet på, og som hornene presenterer etter første satsens rolige innledning.

Andre satsens berømte solo for engelsk horn, og som utvilsomt minner om en spiritual, ble redigert og satt tekst til av Dvořáks elev William Arms Fisher og ble kjent under tittelen Goin’ Home.

I følge anmeldere var nettopp hjemlengselen noe Dvořák ga uttrykk for i den niende symfonien.

Finalesatsen innledes med et heroisk fanfaretema i moll spilt av messingseksjonen, og avløses at et mer lyrisk avsnitt. Når de ulike uttrykkene utvikles, gjentas elementer fra foregående satser: både Goin’ Home-melodien og første satsens horntema veves inn på en genial måte. De koralliknende akkordene som innleder sats to lyder som dommedag rett før avslutningen som på sedvanlig vis bygges opp med økende dynamikk, samtidig som musikken går fra moll til dur. Vel framme ved den siste takten får vi, istedenfor en bombastisk avslutning, en svak og diminuerende akkord i blåserstemmene.

helaften i kilden Et velsmakende måltid i Kildens spektakulære publikumsfoajé før forestillingen gjør kvelden komplett. For bordbestilling ring 902 29 412 eller send oss en e-post på kastloss@kilden.com. Vi har alle rettigheter.

kristiansand symfoniorkester Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er ett av Norges syv profesjonelle symfoniorkester og består av 70 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 15 ulike nasjoner.

Siden 2013 har meritterte Giordano Bellincampi vært sjefdirigent for KSO. Ny sjefdirigent fra høsten 2018 er Nathalie Stutzmann.

For mer info om orkestret eller kommende konserter: www.kilden.com/kristiansand-symfoniorkester

kso venneforening

Venneforeningen Crescendo er et nytt tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage, kulturhelg i Aarhus (europeisk kulturhovedstad 2017) og mange andre arrangementer.

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. år.

Les mer og meld deg inn på crescendokristiansand.no

Kilden Teater- og Konserthus iks Sjølystveien 2 4610 Kristiansand

Eiere: Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune

Hovedsamarbeidspartner:

Samarbeidspartnere:

neste konsert

n mme Velkout av agen hverd

K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R

KSO OG DYREPARKEN K A P T E I N SA B E LTA N N : K Y R R E H AU G E N SY D N E S L A N G E M A N N : R I C H A R D O LS E N , P E L L E : J O N E R I K M Y R E PYSA: Y N GVA R N . S KU L A N D, K L A R A: I N A M A R I A B R E K K E M OS K: T BA BA R N E SO L I ST E R: E S P E N GA R R I OT O G A M A N DA K L I P P E N SO L I ST E R: N I N A BA R K E N E S, F LØY T E T H E A I S E L I N ØY H U S, KO N T R A FAG OT T L Ø R DAG 7. A P R I L K L . 1 3.0 0 O G 1 5.3 0, KO N S E RTSA L E N

KILDEN.COM