Forrykende russisk - konsertprogram

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

FORRYKENDE RUSSISK DIRIGENT: GEMMA NEW SOLIST: VADYM KHOLODENKO, PIANO TORSDAG 21. NOVEMBER 2019 KONSERTSALEN

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM

VELKOMMEN TIL KONSERT Kjære publikum I kveld møter dere tre russiske geniale komponister med ulike utrykk og tonespråk som alle satt sine preg på 1900-tallets musikk.

Sergej Rakhmaninov hører genremessig til i 1800-tallets senromantikk som de facto fortsatte langt inn på 1900-tallet, ikke minst innenfor filmmusikken.

Igor Stravinskij ble enn av den klassiske musikkens fornyere. Etter en legendarisk suksess med musikken til Le ballett Russe i Paris, kom han til å utforske neoklassisismen og seriell musikk mm., og ble en innovativ og ikonisk rollemodell for generasjoner av komponister.

Rakhmaninov og Stravinskij tilbrakte mesteparten av sine liv utenfor Russland. Dimitrij Sjostakovitsj hadde få muligheter å reise internasjonalt og hans liv og arbeid ble preget av det, og det lunefulle og diktatoriske styret. Dette til tross ble han en av musikkhistoriens aller fremste komponister. I noen av sine verk plasserte han skjulte budskap, og den jublende atmosfæren i hans Festive Ouverture har av og til blitt tolket som en reaksjon på at tyrannen i Kreml ikke lenger var tilstede.

Hans Bodin Programsjef

Hovedsamarbeidspartnere:

Samarbeidspartnere:

2

Kristiansand Symfoniorkester | Forrykende russisk | 21. november 2019

PROGRAM Kristiansand Symfoniorkerster Dirigent: Gemma New Solist: Vadym Kholodenko, Piano

Dmitrij Sjostakovitsj (1906-75)

Festive Overture op. 96 (1954) (7’)

Sergej Rachmaninov (1873-1943)

Rapsodi på et tema av Paganini op. 43 (22’) Pause

Igor Stravinskij (1882-1971))

Petrusjka

(1947-versjon) (34’) 1) Markedsplassen 2) I Petrusjkas rom 3) I Maurerens rom 4) Markedsplassen senere på kvelden 0O0

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt.

Mobiltelefoner må slås av.

3

GEMMA NEW I sesongen 2019 / 2020 møter KSO og publikum fire nye bekjentskaper på dirigentpodiet.

Det første er New Zealand-fødte Gemma New, som innenfor den nye generasjonen av dirigenter har markert seg som en av de mest etterspurte og fremgangsrike.

Hun er utdannet fiolinist ved universitetet i Canterbury i New Zealand og har en master i orkesterdireksjon ved Peabody Institute i Baltimore. New har blitt tilbudt og gjennomført flere mentorprogram som Dudamel Conducting Fellow med Los Angeles Philharmonic og Conducting Fellow ved Tanglewood Music Center.

I dag er hun sjefdirigent for Hamilton Philharmonic Orchestra i Canada og fra denne sesongen første gjestedirigent for Dallas Symphony Orchestra. Karrieren går lynhurtig fremover! Denne sommeren gjorde hun f.eks. debutkonserter med The Cleveland Orchestra, Philadelphia Orchestra, og symfoniorkestrene i San Francisco, Detroit og Indianapolis. Hun er i tillegg opptatt av å kommunisere med publikum via klassisk orkestermusikk. I Hamilton har hun startet flere formidlingsprosjekt, familie- og skolekonsertserier.

New brenner også for samtidsmusikk, og etablerte i 2010 Lunar Ensemble som så langt har gjort 30 urfremføringer.

4

Kristiansand Symfoniorkester | Forrykende russisk | 21. november 2019

VADYM KHOLODENKO Den ukrainske pianisten Vadym Kholodenko, som gjestet KSO for fire år siden (26.11.2015), står nå frem som en av de mest musikalsk dynamiske og teknisk kompetente musikere i sin generasjon.

Han er utdannet ved det statlige musikkkonservatoriet i Moskva, og karrieren begynte allerede ved 13-årsalderen med konserter i USA, Kina, Ungarn og Kroatia.

Etter å ha vunnet den svært prestisjetunge gullmedaljen i Van Cliburn International Piano Competition i 2013, har han bygget en meget solid internasjonal karriere i Europa, Asia og Nord-Amerika. Samme år som seieren i denne konkurransen ble Vadym Artist in Residence i Mariinsky-Theatre i St. Petersburg der han spilte med Valerij Gergiev. Blant andre fremragende dirigenter som han samarbeider med kan nevnes Leonard Slatkin, Kirill Karabits, Pinchas Zukerman, Yuri Bashmet, Vladimir Spivakov, Ion Marin og Kazuki Yamada. Kholodenkos innspilling av Griegs pianokonsert og Saint-Saëns’ andre pianokonsert ble kåret til Editor’s Choice i det britiske musikkmagasinet Gramophone, og hans siste CD med musikk av Skrjabin ble belønnet med Diapason d’Or de l’Année av det franske musikkmagasinet Diapason.

Sesongen 2019 / 2020 inneholder bl.a. konserter med Royal Scottish National Orchestra, Bournemouth Symphony Orchestra, Cincinnati Symphony Orchestra og solokonserter i New York, Bilbao, Luzern, Paris og Moskva.

5

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Dmitrij Sjostakovitsj’ Festouverture (op. 96) ble urfremført i Bolsjojteatret i Moskva 6. november 1954. Konserten var arrangert til minne om Oktoberrevolusjonen i 1917 og situasjonen var spent, ettersom diktatoren Josef Stalin var død bare ett år tidligere.

Dirigenten for orkesteret, Alexander MelikPashayev, hadde forgjeves prøvd å finne et effektfullt og friskt åpningsverk og ba, bare tre dager før konserten, Sjostakovitsj om hjelp.

Herfra er imidlertid historikerne uenige. Ifølge noen kilder komponerte den sovjetiske mesteren ouverturen på noen timer, noteskriverne arbeidet dag og natt, og verket ble ferdig i siste øyeblikk nærmest i det blekket tørket. Den andre versjonen er at Sjostakovitsj hadde komponert en ouverture allerede i 1947, til revolusjonens 30-årsjubileum, og at han brukte materiale fra denne. En tredje variant sier at bestillingen kom i desember 1953.

Uansett har ouverturen blitt et populært verk. I atmosfære og form kan den oppfattes som et motstykke til Mikhail Glinkas drøyt hundre år eldre Ouverture til Ruslan og Ludmila, - det samme forrykende og energiske tempoet og en feiende flott melodiøs mellomdel som kontrast. Den innledende fanfaren har også blitt brukt i forbindelse med sport, bl.a. ved åpningen av OL i Moskva 1980!

6

Kristiansand Symfoniorkester | Forrykende russisk | 21. november 2019

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Sergej Rachmaninovs Rapsodi over et tema av Paganini ble komponert i 1934 ved Luzernsjøen i Sveits, i villaen som fungerte som den verdensberømte pianisten, dirigenten og komponistens sommerresidens. Etter at han og hans familie hadde forlatt Russland for godt i forbindelse med revolusjonen i 1917, hadde han prioritert å bruke tid på konsertturneer og dirigentoppdrag for å forbedre sin økonomiske status, som hadde blitt kraftig forverret da det meste av sparepengene hans ble igjen i hjemlandet. Det slitsomme turnelivet, diverse helseproblem, konstant hjemlengsel og en ganske lunken respons på den 4. pianokonserten (1926) hadde gått ut over skaperkraften. Faktum var at Sergejs komposisjonsvirksomhet i eksil skulle komme til å begrense seg til bare syv komposisjoner. Men akkurat sommeren 1934 fikk tanken på å skape et verk basert på fiolinvirtuosen Niccolò Paganinis Caprice nr. 24 kreativiteten hans tilbake. Rachmaninov arbeidet dag og natt, fullførte verket i slutten av august, og var selv solist på urfremførelsen som fant sted i november samme år med Philadelphia Orchestra under ledelse av Leopold Stokowski.

Noen år senere, da den legendariske koreografen Mikhail Fokine kontaktet Rachmaninov angående et mulig ballettprosjekt, foreslo komponisten å helt enkelt bruke Paganinirapsodien og presenterte et scenario som innholdsmessig kan tolkes som at verket faktisk var ment som et musikalsk portrett av den italienske fiolinmesteren.

Rapsodiens 24 variasjoner over Paganinis tema utgjør en tredelt «rask-langsom-rask»-struktur. Etter innledningen gjør Paganini entré og demonstrerer sin briljans og dyktighet. I det musikken blir roligere høres den middelalderske melodien Dies Irae (Vredens dag ) som vi kjenner bl.a. fra Berlioz’ Symphonie Phantastique, - kanskje en hentydning til myten om at Paganinis eksepsjonelle virtuositet var resultatet av en avtale med djevelen. Musikkens karakter blir etter hvert mer 7

KOMPONIST- OG VERKOMTALER demonisk og de onde åndenes tilstedeværelse stadig villere.

Deretter følger et roligere, vakkert, romantisk parti der kvinnebedåreren Paganinis eskapader skildres, og der høydepunktet er et lidenskapelig kjærlighetstema som er en omvending og langsommere versjon av hovedtemaet.

I den avsluttende delens innledning demonstreres Paganinis såkalte «diabolske pizzicato», - til og med i solostemmen! Intensiteten økes gradvis og vanskelighetsgraden i de pianistiske passasjene stadig mer halsbrekkende. Mot slutten lyder en grotesk versjon av Dies Irae-temaet, som for å understreke fiolinens trollmann sin endelige undergang, men den lavmælte, ironiske avslutningen tyder på at Paganini likevel får det siste ordet!

Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. år. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer. Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis.

Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no

8

Kristiansand Symfoniorkester | Forrykende russisk | 21. november 2019

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Igor Stravinskij vokste opp i et hjem preget av kultur og musikk. Faren, som var en av Russlands ledende bassangere, sørget for at Igor tidlig i livet fikk undervisning i piano og musikkteori.

Det skulle imidlertid gå flere år før den musikalske skapertrangen hans våknet.

Han begynte å studere jus og filosofi ved universitetet i St. Petersburg og tok eksamen i 1905. Men da hadde han allerede i noen år tatt privattimer av nestoren, Nikolaj RimskijKorsakov, som til og med sørget for at noen av Stravinskijs komposisjoner ble framført. Det var i en slik anledning i februar 1909 at den driftige impresarioen Sergej Djagilev fikk høre det korte, men briljante orkesterverket Scherzo Fantastique og ble både fascinert og imponert.

Sergej Djagilev hadde satt sammen og etablert Le Ballet Russe i den franske hovedstaden. De russiske elitedanserne hadde tatt pariserne med storm, og da Djagilev og koreografen Fokine påfølgende sesong 1910, ville presentere en nyskapende oppsetning valgte han nesten ukjente Igor Stravinskij for å komponere musikken til det som skulle bli hans gjennombrudd; Ildfuglen.

Suksessen var udiskutabel og krevde en oppfølger. Stravinskij hadde allerede lansert en programidé om en hedensk rite der en ung kvinne ofres for å blidgjøre fruktbarhetens guder og begynte å komponere musikken til Vårofferet. Sommeren 1910 kom han derimot inn på et sidespor og presenterte heller, for den noe overraskede Djagilev, en synopsis som utspiller seg på Admiraltorget i St. Petersburg i begynnelsen av 1830-tallet. Tre fingerdukker er hovedpersonene; den tragiske, frustrerte outsideren Petrusjka, den vakre, uoppnåelige Ballerinaen og Petrusjkas rival, den freidige og ufølsomme Maureren.

9

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Sammenlignet med Ildfuglen er musikkspråket litt mer radikalt selv om det hovedsakelig er melodiøst og folkemusikkbasert. For å skildre Petrusjkas komplekse personlighet, skapte Stravinskij den såkalte Petrusjkaakkorden der C-dur og Fiss-dur kombineres. Lik en filmregissør som veksler mellom ulike scenarier, lar han også musikken bytte fokus av og på uten overganger for å eksempelvis skildre markedsvrimmelen der alt mulig foregår samtidig. Premieren den 13. juni 1911 på Théâtre du Châtelet i Paris med Pierre Monteux som dirigent ble, lik Ildfuglen året før, en stor suksess.

Den reviderte versjonen som framføres i kveld har en noe mindre besetning og ble publisert i 1947.

Scene 1: Markedsplassen Gateselgere tilbyr sine varer, berusede festløver danser forbi.

En lirekassespiller og medfølgende danserinne opptrer. Hun markerer takten på triangel mens lirekassespilleren kompletterer med også å spille kornett. Fra et annet hold høres en spilledåse, som en kvinne danser rundt. To trommeslagere trer fram og leder folkets oppmerksomhet mot det lille teatret der en trollmann tar plass foran teppet som åpner seg og publikum får se de tre dukkene Petrusjka, Ballerinaen og Maureren. Trollmannen får dukkene til å bli levende gjennom å berøre dem med sin fløyte. Til publikums overraskelse begynner de å danse! Teppet går ned.

Scene 2: I Petrusjkas rom Etter at Trollmannen har sparket ham inn i sitt lille rom, hulker den ulykkelige Petrusjka og forbanner Trollmannen. Når ballerinaen kommer inn og Petrusjka uttrykker sin kjærlighet til henne vemmes hun av hans freidighet og forlater rommet. Petrusjka raser mot Trollmannen og sparker et hull i veggen.

10

Kristiansand Symfoniorkester | Forrykende russisk | 21. november 2019

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Scene 3: I Maurerens rom Alene i rommet sitt danser Maureren til en banal vise. Ballerinaen, som blir tiltrukket av hans dyriske sjarm, kommer inn (til trompetmusikk) og de to danser til en wienervals (for øvrig lånt / stjålet av Joseph Lanner). Petrusjka kommer inn og avbryter dansen. Krangling oppstår og ballerinaen besvimer av opphisselse. Maureren kaster ut Petrusjka.

Scene 4: Markedsplassen senere på kvelden Tilbake på markedsplassen. To barnepassere danser til en munter folkemelodi, men blir skremt av en bonde som leder en dressert bjørn inn blant folket. Bjørnen (framstilt av tubaen) danser og tramper i vei, og fokus settes i stedet på to rumenske, unge damer som hopper og danser rundt en gateselger som har fått noen glass for mye.

Skuespillere i skremmende dyremasker rører seg i folkevrimmelen og plutselig åpenbarer Petrusjka seg, jaget av Maureren som dreper ham med en bøyd sabel. En politimann anklager Trollmannen som tar opp Petrusjkas kropp og viser at det bare er en dukke fyllt med sagspon.

Folkemassen forsvinner og forlater Trollmannen alene.

Plutselig høres Petrusjkas trassige stemme og hans form åpenbarer seg og rekker lang nese til den vettskremte Trollmannen.

KAMMERMUSIKK

STOR MUSIKK FOR TRE STRYKERE! Lørdag 30. november kl. 14.00 på SKMU Reger: Stryketrio nr. 2 Beethoven: Stryketrio nr. 1 Armando Toledo Aribú,fiolin Kjell Åge Stoveland, bratsj Leonardo Sesenna, cello

11

Foto: Kristiansand kommune / agderbilder.no

100 ÅR MED SYMFONISK MUSIKK Onsdag 29. og torsdag 30. april: Kristiansand Symfoniorkester gjentar det første symfoniske programmet oppført i 1920.

Dirigent: Eivind Aadland - konferansier: Terje Boye Hansen Grieg: Konsertouverture, Høsten - Grieg: Holberg-suiten Svendsen: I fjol gjætt’e gjeitinn - Haydn: Symfoni nr. 104, London Billetter à kr. 100,- i salg på billettkontoret i foajé og kso.no.

12

Kristiansand Symfoniorkester | Forrykende russisk | 21. november 2019

HVA VAR DET SOM FØRTE TIL AT KRISTIANSAND FIKK ET SYMFONIORKESTER I 1919?

Det er ingenting skriftlig som kan besvare dette spørsmålet, men vi kan se på noe av det som skjedde i byen rundt år 1900, og kanskje finne noen svar på spørsmålet.

stopp – ofte med overnatting – i Kristiansand, og da kunne man også lage en konsert!

Det må ha gjort et stort inntrykk å høre musikk spilt av disse store profesjonelle orkestrene, I løpet av noen år rundt hundreårsskiftet skjer og ønsket om å skape noe liknende i Kristiansand har nok blitt ytterligere styrket. det flere ting som styrket ønsket om et fast tilbud av orkestermusikk i Kristiansand.

I årene 1894 til 1910 besøkte ungareren Ignácz I 1911 ble Gunnar Abrahamsen tilsatt som domorganist, og dermed fikk byen en svært Beörecz og hans orkester på ni–ti mann kompetent orkestermann til disposisjon. Han Kristiansand en rekke ganger. Konsertene ble møtt med stor begeistring, og trolig bidro hadde studert orgel og fiolin i Göteborg, og dette til at noen av byens borgere i 1901 nok vært med i dannelsen av Göteborg symfoniorkester. Da han etter noen år fant sammen en gang dannet et musikalsk selskap. Dette førte til orkesterkonserter under ulike navn, med konsul Bernt Reinhardt, så var grunnblant annet ble det i 1901 avertert en konsert laget lagt for et nytt forsøk på å danne et orkester. Abrahamsen var den selvsagte med Christianssands Symfoniorkester. Økonomiske problemer førte til at virksomheten kunstneriske lederen, og konsul Reinhardt ble mer eller mindre nedlagt, og etter 1910 er var en like selvfølgelig administrativ leder. det ingen spor igjen av denne virksomheten. Han var uvurderlig som talsmann for orkesteret i kommunale organer, og hans stilling som styremedlem/styreleder i Noe som helt sikkert bidro til orkesterChristianssands Sparebank var nok medvirkende interessen var besøk av tre store symfonitil at banken i en årrekke gav årlige bidrag til orkestre i løpet av årene 1900–03. Aldri orkesteret. I tillegg var konsul Bernt Reinhardt tidligere hadde slike store orkestre besøkt en dyktig cellist, utdannet i Tyskland, og fast byen. Først kom Leipziger Filharmoniske medlem i orkesteret i en årrekke.

Orchester med 57 mann. De var på vei til Bergen, men stoppet i Kristiansand på veien.

Kristiansand Byorkester ble formelt stiftet Det samme gjorde Lübecker Symfoni15. februar 1919, og første konsert ble spilt orkester året etter. De reklamerte med at mandag 9. februar 1920 i Teateret. En billett orkesteret hadde 60 musikere. De holdt i parkett kostet hele 3 kroner, men på øverste konsert både i Exercerhuset og Teateret. galleri kunne en nyte musikken for kun 1 krone.

I 1903 kom et av Norges beste orkestre, Nationaltheatrets orkester, dirigert av Johan Halvorsen til byen, også de på vei til Bergen.

Transporten på den tiden gikk sjøveien, og Frank Høgberg dermed lå Kristiansand svært så gunstig til Lokalhistoriker for besøk, enten trafikken gikk langs kysten, fra Oslo til Bergen, eller den gikk fra kontinentet til Oslo eller Bergen. Alle ruter hadde

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 1. fiolin:

Cello:

Trompet:

Adam Grüchot

Leonardo Sesenna

Jens Forus

Jonas Båtstrand

Ariel de Wolf

Trym Dalene

Redi Shypheja

Maarten Jansen

Bo Fuglsang

Daniel Perek

Anne Bræin

Katarina Skogheim

Wolfram Kärner

Trombone:

Sigmund Eikeset

Randi Birkeland

Alan Vavti

Kari-Andrea B. Larsen

Mari Marte W Wærvågen

Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen

Lars Lunde Linda Manukyan

Kontrabass:

Maria Andrén

John W. Harrison

Tuba:

Olivia Høilund-Carlsen Ruud

Erik Zeppezauer

Vidar Løvbrøtte

Pål Svendsberget

Jan Mathiasson Alfred Matre

Harpe:

Kåre Dalane

Johanna Engedal

Lene-Marie Helland

Fløyte:

Pauker:

Andrea Berglihn

Anne Randi Haugejorden

Thomas Hansen

Lars Audun Hadland

Mamiko Miura

Karen Walthinsen

Nina Barkenes

2. fiolin: Armando Toledo Aribú

Slagverk: Ellen Fjørtoft

Solveig Husebø Svetlana Jelic

Obo:

Henning Seldal

Waldemar Wojcikowski

Marion Walker

Simon Sigfusson

Josine van den Akker

Roar Brostrøm

Sebastiaan Molenaar

Magnhild S. Torvanger

Torunn Irene Kristensen

Bratsj:

Klarinett:

P.O. Lindberg

Stig Nordhagen

Kjell Åge Stoveland

Ingrid Wangsvik

Celesta:

Trygve-Johan Simonsen

Kari Ingelsrud

Elda Aliaj

Piano:

Jane Kärner Edda Stix

Fagott:

Piotr Slowik

Yuan Tianwei

Iris Maidre Aarvik

Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus Horn: Simon Breyer Amanda S. Harrison Leif Tore Strandbakken Ove Repål

14

Kristiansand Symfoniorkester | Forrykende russisk | 21. november 2019

Sigstein Folgerø

VÅREN 2020

Plukk & miks ditt eget abonnement: VELG MINIMUM FIRE KONSERTER OG FÅ 25% RABATT. Ons 08.01. Nyttårskonserten

Tors

Tors

Ung prisvinner spiller Beethovens 3. pianokonsert

30.01. Gjensyn med Bellincampi

Tors

En festkveld i operettens verden. Fremføres også fredag 10. og lørdag 11. januar

16.01. Stutzmann, Beethoven og Brahms

Cellovirtuos spiller Haydn

06.02. Rachlin og mesterverk av Mozart

Jupitersymfonien og den fenomenale pianisten Denis Kozjukhin Tors

13.02. Storslått og sarkastisk – Sjostakovitsj’ 10. symfoni

Tors

Tors

Prokofjevs klassiske symfoni og Brahms’ Haydn-variasjoner

07.05. Klingende kontraster fra Amerika

Tors

Vital og livsglad musikk med norsk solisttrio

23.04. Julian Rachlin spiller Tsjaikovskijs fiolinkonsert

Tors

Melodiøst, folkloristisk og klangskjønt fra mellomkrigstiden

02.04. Beethovens 2. og Trippelkonserten

Tors

Felleskonsert med studenter fra Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger

05.03. Vinner av Grieg pianokonkurranse spiller Ravel

Tors

Symfonisk portrett av en tyrann

27.02. Stutzmann og Bruckners monumentale 7. symfoni

Guro Kleven Hagen med toner fra Hollywood

28.05. Sesongfinale med Nathalie Stutzmann

Ut mot havet med Debussy, Elgar og Mendelssohn

Du kan når som helst kjøpe flere billetter og få samme rabatt!

KONSERTER UTENFOR ABONNEMENT Lør

18.04. Sesongfinale med Nathalie StutzmannKSO og Dyreparken

VEL KO AV H M M E N VER U DAG T EN

Familiekonsert (kl. 13.00 og 15.30) Ons

29.04. Hundre år med symfonisk musikk

Tors 30.04. KSO gjentar det førstesymfoniske programmet oppført i 1920 Søn

17.05. Festkonsert på nasjonaldagen

Festmusikk, moro og allsang. Kl. 14.00 - Du rekker garantert Borgertoget!

Mer om program, dirigenter, solister, abonnementsfordeler, priser mm: kso.no.

NESTE KONSERT

Torsdag 5. desember KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent Rolf Gupta Korinstruktør Marianne Sødal Misje Solister Sine Bundgaard sopran Kristina Hammarström mezzo Erlend Tvinnereim tenor Halvor Melien bass Kilden Vokalensemble Kristiansand Domkor UiA-koret

JOHANN SEBASTIAN BACH JULEORATORIUM, del 1, 4 og 6

kl. 19.30 | Kristiansand domkirke

BACHS JULEORATORIUM

Stemningsfull kveld i Kristiansand domkirke Sammen med en kvartett med internasjonale solister og kor under ledelse av Rolf Gupta, flytter Kristiansand Symfoniorkester inn i Kristiansand domkirke for å fremføre tre av de seks kantatene i barokkmesteren Johann Sebastian Bachs høytidsstemte Juleoratorium.

Bach komponerte disse i sin tid som kantor i Thomaskirken i Leipzig, og hele oratoriet ble først fullført i 1732.

Hans musikalske genialitet og uttrykksform lever i beste velgående den dag i dag- kanskje sterkere enn noensinne!

Billettpris fra 150,- til 300,-

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER - Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS Sjølystveien 2 - 4610 Kristiansand - Sentralbord 90 58 11 11 - post@kilden.com - kso.no