Praktverk av Mozart og Sibelius - Konsertprogram

KILDEN

PRAKTVERK AV MOZART OG SIBELIUS KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER DIRIGENT EIVIND AADLAND SOLIST SIMON BREYER HORN

Torsdag 18. februar 2021 Konsertsalen

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

KILDEN.COM

S

tøtt ditt symfoniorkester Kristiansand Symfoniorkester har utviklet seg til et ekte kvalitetsorkester, og lar oss oppleve glede, skjønnhet og entusiasme fra første til siste takt. Venneforeningen Crescendo er et tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden.

Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. konsertår. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer.

Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis.

2

Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

PROGRAM

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER DIRIGENT EIVIND AADLAND SOLIST SIMON BREYER HORN 0O0

Jean Sibelius (1865-1957) KARELIA-SUITEN op. 11 (17’) • Intermezzo • Ballade • Alla Marcia Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) HORNKONSERT nr. 3 i Ess-dur, KV. 447 (16’) • Allegro • Romanze • Allegro Pause

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) OUVERTUREN TIL TRYLLEFLØYTEN (7’) Jean Sibelius (1865-1957) SYMFONI nr. 3, op. 52 i C-dur (29') • Allegro moderato • Andantino con moto; quasi allegretto • Moderato - Allegro; ma non tanto 0O0 Varighet: ca 1,5 timer inkl. pause.

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.

3

VELKOMMEN TIL KONSERT

Hjertelig velkommen til konsert med KSO! Romansen fra Mozart sin 3. hornkonsert var et av de første stykkene som jeg spilte foran et publikum.

Den gangen var jeg en 10 år gammel gutt. For meg er dette et av de stykkene som beviser at god musikk ikke nødvendighvis trenger å være fryktelig vanskelig.

Samtidig som den er forholdsmessig lett å spille, bærer hver eneste takt den genuine signaturen av Amadeus, som hadde en forbløffende dyp forståelse for instrumentets indre vesen.

Han skrev sine hornkonserter for en god venn som tjente sitt levebrød som ostemaker. Mozart oppfordrer oss musikere i dag til å vende tilbake til den lekne holdningen som vi forhåpentligvis husker fra denne tiden, da vi oppdaget musikk som trivsel sammen med våre venner.

Blant mange andre interesser, har instrumentet blitt en trofast kompis som på mange måter viste meg veien mot livet. Jeg lurer på om det finnes - bortsett fra den menneskelige stemmen - et musikkinstrument som kan være mer ærlig enn et horn. Er en erfaren hornist ikke 100% oppmerksom, avslører hornet dette med en gang. Når hornisten er inspirert og rimelig trygg, så kan vi bli rikelig belønnet med klang som faller på plass midt i hjertet. En mystisk klang, som vi på en merkelig måte relaterer til. Selv om det ikke er et spesielt virtuost instrument, opplever jeg det bokstavelig talt som et overflødighetshorn av farger og dypt uttrykk. På grunn av sitt brede register og det balanserte spekteret av naturlige overtoner, fungerer hornet i orkesteret som harmonisk bærebjelke og bindeledd for alle instrumentgruppene.

En hornseksjon er helt vesentlig for en symfonisk klang. Særlig komponistene fra romantikken, fra Beethoven til Mahler, Strauss og ikke minst Sibelius, brukte instrumentet med voksende begeistring.

For Robert Schumann var hornet "sjelen i orkestret" og Richard Wagner kunne nesten ikke få nok av det.

4

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

VELKOMMEN TIL KONSERT

Jeg har forresten minst to ting til felles med mange andre som spiller horn: Vi er uten unntak naturvernere og liker å gå oss vill i marka.

Vi elsker fjell blant annet fordi de skaper dype daler, hvor det er så fint med ekkoet. Og så trives jeg godt i mitt verksted ved høvelbenken. Å bygge ale slags nyttige ting, spesielt fra treverk, ting som fungerer, som varer lenge og er fint å ta på (i motsetning til musikk …) er blant "hornfolk" en populær form for å koble av. Å bli konsertmusiker var den store ungdomsdrømmen som aldri skulle gi seg. I dag oppfatter jeg det som et unikt privilegium å ha funnet min plass blant kolleger i Kilden og KSO, som fortsatt er et ungt ensemble med unike vekstvilkår, som samtidig har sterke verdier og tradisjoner. Regionen med sine fine skoger og alle slags naturperler viser seg som et flott og inspirerende habitat for både valthornister og mange andre truede arter.

Ha en riktig fin kveld med Mozart og Sibelius!

Simon Breyer valthornist

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

SAMARBEIDSPARTNERE

5

EIVIND AADLAND

"De to første platene i Complete (Grieg ) Symphonic Works-serien var enestående. Denne tredje er helt eksepsjonell".

Gramophone

Eivind Aadland er en av Norges ledende dirigenter, som gir både historisk strenghet og frisk innsikt i sine tolkninger av klassisk og romantisk repertoar. Han er godt kjent for publikum over hele Australia og Øst-Asia, etter å ha turnert i regionen mye, og var hovedgjestdirigent for Queensland Symphony Orchestra fra 2011 til 2013.

I 2020 tiltrådte han sin nye stilling som sjefdirigent og kunstnerisk leder for Tasmanian. Symphony Orchestra, basert i Hobart, en by som raskt blir et ledende kulturmål.

Han har fostret lojale forhold til orkestre rundt om i verden, inkludert WDR Symphony Orchestra Köln, som han spilte inn et definitivt fembinders sett med Griegs komplette symfoniske verk, Mozarts fagottog klarinettkonserter og sist, Bartóks andre fiolinekonsert med Baiba Skride. I perioden 2004 - 2010 var han sjefdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester, og han jobber med National Orchestra of Belgium, Seoul Philharmonic, Tokyo Metropolitan Symphony, Oslo Filharmonien og Iceland Symphony Orchestra.

Hans musikalske følsomhet og rolige lederskap gjør ham også til en favorittsamarbeidspartner for sangere, og han har dirigert Don Giovanni, Le nozze di Figaro, Die Zauberflöte og Die Fledermaus for Den Norske Opera & Ballett.

Aadland er en ivrig samler av samtidskunst, med en samling som inneholder flere verk innen maleri, fotografering, video og installasjon. Han bringer denne nysgjerrigheten og den brede estetiske sansen til sitt musikalske arbeid og samarbeidet nylig med kunstneren Alexander Polzin om en multimedieoppsetning av Griegs Peer Gynt, som ble presentert av både Bergen Filharmoniske Orkester og Barcelona Symphony orkestre.

6

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

EIVIND AADLAND

Aadland er en lidenskapelig forkjemper for norsk musikk, og hans omfattende diskografi inkluderer verk av norske komponister som Irgens-Jensen, Bull, Schjelderup, Groven og Nordheim.

Han er mentor for neste generasjon musikere, og bruker tid på pedagogiske prosjekter for unge norske musikere og ungdomsorkestre, inkludert Iceland Symphony Youth Orchestra og Oslo Filharmoniens Ung Filharmoni. maestroarts.com November 2020

Foto: Øivind E. Eide

7

SIMON BREYER

Simon Breyer har vært fascinert av klang og musikk siden han var barn.

I det lokale ungdomskorpset i Ommersheim/ Saarland (en region i sørvest Tyskland med en stor tradisjon i både korps og korsang) kunne han samle sine første erfaringer på hornet. Som 12-åring begynte han å spille kammermusikk med treblås og klaver og fra 14 år ble han medlem i Tysklands nasjonale ungdomsorkestret. Fra 1998 til 2003 studerte han på Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Frankfurt a.M. hos Prof. M.L. Neunecker og Christian Lampert.

Etter et engasjement som 1. hornist i Opera Frankfurt (2000/01), spilte han flere år i Ensemble Modern, en av de mest etablerte institusjonene for samtidsmusikk.

Et tidlig høydepunkt i sin karriere var på BBC Promskonsertene i London i 2004, da han var en av solistene sammen med EnsembleModern i en fremføring av Olivier Messiaens Dès canyons aux étoiles.

Simon har mottatt flere priser og anerkjennelser, også på internasjonalt nivå, f.eks. første pris under Stams hornfestival (Østerrike, 1999) og første pris på Holger Fransmann konkurransen i Lieksa (Finland, 2000). I Lieksa fikk han dessuten en pris for den beste tolkningen av et nyskrevet soloverk av finske komponisten Esa Pekka Salonen.

Fra 2003 til 2009 var han medlem av RemixEnsemble for ny musikk i Oporto, Portugal. Der og i andre ensembler har Simon samarbeidet med noen av vår tids mest anerkjente komponister som Pierre Boulez, 8

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

SIMON BREYER

Gjörgy Kurtag, Harrison Birtwhistle, Emanuel Nunes, Gjörgy Ligeti, George Benjamin og Hans Abrahamsen.

Sammen med sangeren Kai Wessel urfremførte Simon en duo for naturhorn og countertenor av Heinz Holliger (Berlin, 2005).

Holligers verk Brienzinium er basert på gammel sveitsisk folkediktning, skrevet på en dialekt som ingen mennesker snakker lenger. Fordypingen i musikk av nålevende komponister har bidratt vesentlig til Breyers kunstnerisk oppfatning og spillestil. Den tyske komponisten Saskia Bladt dedikerte sin Arie für Horn (med kammerorkester) til Simon Breyer, og verket ble urfremført i februar 2020.

Simon har vært solist med bl.a.

Deutsche Kammerphilharmonie Bremen, Dresdner Philharmonie, Sinfonieokester Innsbruck og Radioorkester Tallin. Som gjest i ensemblet har han jobbet med Bamberger Symphoniker, Staatskapelle Dresden, Philharmonisches Orchester Freiburg, Ensemble Recherche, Frankfurt Radio Brassensemble og Staatskapelle Weimar.

Foto: Anders Frode Marum

Siden 2009 har Simon vært ansatt som solohornist i KSO. I 2012 hadde han sin solodebut i Kilden med Mozarts 4. hornkonsert.

9

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere.

KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner. Sjefdirigent er Nathalie Stutzmann. Hun overtok taktstokk og podium i 2018 etter Giordano Bellincampi som var sjefdirigent fra 2013. Bellincampi ble offisielt utnevnt til æresdirigent for orkesteret i januar 2020. Første gjestedirigent er Julian Rachlin.

10

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

For Jordens sang mottok komponist Rolf Gupta og KSO med dirigent Peter Szilvay Kritikerprisen 2020.

Foto: Jon-Petter Thorsen

I sesongen 2019/2020 feiret KSO 100-årsjubileum med bl.a. bestillingsverket Jordens sang (fremført i november 2019) og utgivelse av jubileumsboken Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år av Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen.

11

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

Jean Sibelius Karelia-suiten I 1893 mottok den 28-årige Jean Sibelius en verkbestilling fra Vyborgs Nation ved Universitetet i Helsingfors.

Byen Vyborg, strategisk beliggende på Karelske nes og i lengre tid en viktig handelsplass, var nå en del av Det Russiske Storfyrstedømmet. Finland og studentene i Vyborg planla et arrangement for å fremme «det frie dannelsesarbeidet i Vyborgs län».

Sibelius' oppdrag gikk i den forbindelse ut på å skrive musikk til åtte tablå som skildret Karelens historie. Sibelius forberedte seg bl.a. ved å fordype seg i karelsk runesang og svenske middelalderballader.

Arrangementet samlet et stort publikum som imidlertid bråkte så mye at det var vanskelig å oppfatte musikken. Året etter satte Sibelius sammen tre av delene i tablåmusikken som under navnet Karelia-suite er blitt et populært innslag i det symfoniske orkesterrepertoaret.

Intermezzo Skildrer hertug Narimont av Litauen ved skatteoppgjør i Kexholms len.

Ballade Kong Klar Knutsson på Vyborgs slott lytter til en trubadur sin melodi.

Alla Marcia Pontus de la Gardie (fransk krigsherre importert til Sverige) inntar Kexholm slott.

12

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

Wolfgang Amadeus Mozart Hornkonsert nr. 3 De fleste instrumentale soloverk i den klassiske musikken er et resultat av samarbeide og relasjon mellom komponist og musiker. Når det gjelder Mozarts verk for horn kan vi takke Joseph Leutgeb (1732-1811), sin tids fremste og mest berømte hornist.

Etter å ha virket i Wien og et kort engasjement i Joseph Haydns orkester i fyrst Esterhazys slott i Eisenstadt, flyttet Leutgeb i 1763 til Salzburg, der han ble medlem av byens hoffkapell og kollega med Leopold Mozart som på denne tiden forberedte en 3-årig turné med Wolfgang og storesøster Nannerl. Leutgeb ble etter hvert ble god venn og kollega med Wolfgang. I 1773 dro de to og far Leopold på turné til Italia, men vennskapet fortsatte etter at både Wolfgang og Joseph havnet i Wien. I 1783 begynte Mozart å komponere flere solokonserter for Leutgeb. De kom til i rekkefølgen 2, 4, 3 og 1, som forble ufullført.

Dessuten komponerte han en frittstående konsertrondo og en kvintett for horn og strykere. Det er åpenbart at disse verk var tiltenkt en virtuos. På den tiden hadde hornet ikke ventiler og hornisten var henvist til å måtte forandre tonehøyden med muskulaturen rundt leppene (embouchuren) og «forkorte» instrumentet med høyrehånden i schallstykket. Det vil si, betydelig mer komplisert å håndtere enn moderne instrumenter.

Den tredje hornkonserten innledes med et lyrisk, godmodig tema som setter atmosfæren for verket. Mozart anvender den vanlige sonatesatsformen og lar gjennomføringsdelen, der de to første temaene utvikles og kobles sammen, få en mer vemodig karakter, før den positive åpningen kommer tilbake. I andre sats får solisten en mulighet til å vise instrumentets sangbare kvaliteter, noe som Joseph Leutgeb var kjent for. Siste satsens muntre og medrivende rondo i 6/8-takt leder tankene til hornets tradisjonelle funksjon som jaktinstrument, og Mozart går i mål med sedvanlig finesse.

13

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

Wolfgang Amadeus Mozart Ouverturen til Tryllefløyten Syngespill var i siste halvdel av 1700-tallets betegnelsen på den form av scenekunst som i dag kan sies å tilsvare senere tiders «musikal».

Sangen ble komplettert med talt dialog, handlingen hadde ofte komiske innslag, tangerte gjerne eventyrverdenen og fant ofte sted i eksotiske miljø.

I mai 1791 ble Mozart kontaktet av impresarioen Emanuel Schikaneder om å skrive musikk til hans manus med tittelen Tryllefløyten, som skulle settes opp på Theater auf der Wieden, beliggende i det som da ble betraktet som Wiens sørlige forsteder. Mozart skred straks til verket og hadde komponert det meste av musikken da nye bestillinger kom inn, blant andre operaen Titus, som ble urfremført i Praha 6. september, og den mystiske bestillingen av et Messa da Requiem, som Mozart ikke rakk å fullføre før sin død. Materialet til Tryllefløyten ble dermed forsinket og ferdig først 28. september, to dager før premieren.

Verkets navn henspiller til fløyten som Prins Pamino, fortellingens helt, får av den ellers ganske onde Nattens dronning. Fløyten beskytter Tamino fra de prøvelsene som han må bestå for å redde Pamina, dronningens datter fra den mektige presten Sarastro. Foruten humor, spenning og romantikk lar Schikaneder, som i likhet med Mozart var medlem av Frimurerordenen, inn noen av dens riter og symbolisme i verket. Dette gjenspeiles også i Mozarts musikk.

Ouverturens innledende tre akkorder kan for eksempel kobles til at tallet 3 har en mystisk symbolsk betydelse for frimurere. Akkorden gjentas, men i en annen form, når det tematiske materialet har blitt presentert og den såkalte eksposisjonen er slutt, og der det musikalske innholdet varieres og kombineres ifølge sonateformens prinsipper og med vanlig Mozartsk finesse og eleganse.

14

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

Jean Sibelius Symfoni nr. 3 Jean Sibelius hadde for vane å overraske publikum med hver nye symfoni han presenterte. Etter to storslagne triumfer som hadde gjort ham til nasjonalhelt og symbol på finsk frigjøringskamp, ble mange overrasket - og attpåtil skuffet - da de opplevde Symfoni nr. 3 ved urfremføringen i Helsinki i 1907. Borte var de store romantiske gestene, patosen, de sugende melodiene, de triumferende høydepunktene og den saftige klangfylden fra Symfoni nr .1 og 2. I stedet fylte Sibelius Symfoni nr 3 med en klassisk klarhet, et rytmisk driv og en konsentrasjon av ideene som leder direkte inn i hans senere mesterverker.

Drivende, energisk og lett på labben danser strykerne i gang symfonien med en hektisk rytmefigur som preger store deler av første sats. Åpningen kan gi assosiasjoner til Haydn og Mozart, men mange har også hørt folkloristiske elementer, og musikkforsker Veijo Murtomäki har vist at åpningstemaet minner om folkesangen Tuku, tuku lampaitani (Kille, kille, mine lam). Selv om det rytmiske drivet er allestedsnærværende, åpnes også erke-sibelianske vyer innimellom, særlig mot slutten av satsen når utholdte toner preger teksturen og hornklangen dominerer lydbildet.

Andresatsens naive musikalske overflate avslører med sin delikate melankolske melodikk og valselignende rytmikk komponisten bak kjempesvisken Valse triste. Kontrasten blir dermed stor til tredje sats der en kompleks vev av kaotiske fragmenter og hint fra de første satsene først gradvis, og helt uten romantisk patos, avløses av en hymne som leder inn i en slags sakral avslutning. De hektiske rytmene er fremdeles til stede, men forvandlet til en understrøm av kokende bevegelsesenergi under den høyverdige hymnen. Sibelius selv omtalte satsen som ’tankens krystallisering fra kaoset’ og hymnen som en ’bønn til Gud’.

Samtidig spøker også hedenske urforestillinger i bakgrunnen fordi 15

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

mange av symfoniens ideer i komposisjonsprosessen blandet seg med ideer til orkesterverket Pohjolas datter og det urealiserte oratoriet Marjatta, begge med tematikk fra nasjonaleposet Kalevala.

Selv om den høykonsentrerte og glassklare Symfoni nr. 3 ikke har hatt samme umiddelbare publikumsappell som enkelte andre av Sibelius’ symfonier, var den en avgjørende milepæl i hans kompositoriske prosjekt - utviklingen av størst mulig ’symfonisk enhet’ - som kulminerte med Symfoni nr. 7 i én sats. Og der den ’nyklassiske’ Symfoni nr. 3 var overraskende for publikum i 1907, skulle de bli rystet i 1911 av Symfoni nr. 4, som med sin ’innadvendte ekspresjonisme’ var uforståelig for samtiden, men som for ettertiden er blitt stående som et av den musikalske modernismens mest eiendommelige mesterverk.

Thomas Erma Møller

16

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Praktverk av Mozart og Sibelius | 18. februar 2021

NESTE KONSERT

Onsdag 3. og torsdag 4. mars

BEETHOVEN, BRAHMS OG MOZART

Per Kristian Skalstad

Guro Kleven Hagen

Dirigent: Per Kristian Skalstad Solist Guro Kleven Hagen fiolin Ludwig van Beethoven: Romanse nr.1 og Romanse nr .2 Wolfgang Amadeus Mozart: Symfoni nr. 35, Haffner Johannes Brahms: Variasjoner over et tema av Haydn Vi har nok en gang gleden av å kunne ønske velkommen fiolinisten Guro Kleven Hagen. Guro er konsertmester ved Den Norske Opera & Ballett og en internasjonalt etterspurt solist.

Hun vil fremføre de to sjarmerende og grasiøse Romanser for fiolin og orkester som Beethoven komponerte på begynnelsen av 1800-tallet.

Deretter får vi høre Mozarts briljante og energiske Haffnersymfoni, før kvelden avrundes med Brahms' mesterlig utformede variasjoner over et koraltema, funnet blant Joseph Haydns etterlatte arkiver.

17

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 100 ÅR

Det kan vistnok uden overdrivelse sies at orkesteret med ett slag har erobret sig en saa sikker plads, at det spaar godt for dets fremtidige bestaaen.

Det vil bli en af de institutioner, som vi ikke har raad til at miste.

Fra Fædrelandsvennens anmeldelse av Kristiansand Byorkesters første konsert, 9. februar 1920

Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen

Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år Kristiansand Symfoniorkester 1920–2020

I sesongen 2019/2020 feiret KSO 100-årsjubileum med bl.a. utgivelse av jubileumsboken Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år av Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen.

Jubileumsboken selges på billettkontoret i foajeen.

18

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Stjernesolist tolker Keiserkonserten av Beethoven | 11. og 12. februar 2021

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 1. FIOLIN

CELLO

TROMPET

Adam Grüchot

Leonardo Sesenna

Eivind Bjørnevik

Yuka Sato

Ariel de Wolf

Trym Dalene

Dorota Grüchot

Maarten Jansen

Jens Forus

Katarina Skogheim

Krisztina Eikeset TROMBONE

Maria Andrén

Anne Bræin

Magnhild S Torvanger

Jasper Havelaar

Alan Vavti

Kari-Andrea B. Larsen

Wolfram Kärner

Nils Tore Brunvatne

Redi Shypheja

Thor-Arne Martinsen

Henriette Børven

KONTRABASS

Halvor Aasen

John W. Harrison

TUBA

Miriam Bergset

Erik Zeppezauer

Vidar Løvbrøtte

Waldemar Wojcikowski

Jan Mathiasson

2. FIOLIN

Alfred Matre

PAUKER

Kåre Dalane

Sebastiaan Molenaar

Lene-Marie Helland Sigmund Eikeset

FLØYTE

SLAGVERK

Pål Svendsberget

Nina Barkenes

Henning Seldal

Svetlana Jelic

Anne Randi Haugejorden

Thomas Hansen

Noelia C Dasilva

Maria T. Edvardsen

Ellen Fjørtoft

Josine van den Akker Linda Manukyan

OBO

Maren Nygård

Roar Brostrøm

Ingvild Sæther

Torunn Irene Kristensen

Karen Walthinsen

Marion Walker

BRATSJ

KLARINETT

Kjell Åge Stoveland

Ingrid Wangsvik

Ivan Zecevic

Kari Ingelsrud

Jane Kärner Edda Stix

FAGOTT

Piotr Slowik

Yuan Tianwei

Trygve-Johan Simonsen

Thea Iselin Øyhus

Anne C F Thomessen HORN Ulrik Ravn Jensen Simon Breyer Leif Tore Strandbakken Emilie Ravn Jensen Nikolai Heuer

19

KILDEN

BEETHOVEN, BRAHMS OG MOZART Onsdag 3. og torsdag 4. mars Dirigent: Per Kristian Skalstad – Solist: Guro Kleven Hagen, fiolin Ludwig van Beethoven: Romanse nr. 1 Ludwig van Beethoven: Romanse nr. 2 W.A. Mozart: Symfoni nr. 35, «Haffner» Johannes Brahms: Variasjoner over et tema av Haydn

KRISTIANSAND KRISTIANSANDSYMFONIORKESTER SYMFONIORKESTER

KILDEN.COM