Russisk raffinement med Stutzmann - Konsertprogram

KILDEN

RUSSISK RAFFINEMENT MED STUTZMANN KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER DIRIGENT NATHALIE STUTZMANN

Torsdag 28. og fredag 29. januar 2021 Konsertsalen

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

KILDEN.COM

VELKOMMEN TIL KONSERT

Kjære publikum Hei. Jeg heter Odd, spiller fagott og sitter midt inne i orkesteret, ofte foran trompeter og tromboner og slagverk. Når Tsjaikovskij spilles er det bare å stappe ørene fulle, for det kan til tider være direkte smertefullt å ha de bak seg som en følge av den massive orkestreringen i blåserekka.

Jeg har vært med på den utrolig spennende reisen orkesteret har vært gjennom siden divisjonsmusikken og kammerorkesteret slo seg sammen i 2003 og fram til i dag. Utviklingen har vært enorm, siden vi med ca 40 musikere slo oss sammen, og fram til dagens orkester på 71 musikere.

De siste årene med Nathalie Stutzmann har virkelig brakt oss opp på et nivå byen kan være stolt av. At vi også har fått Kilden som arena, har også vært en viktig faktor for utviklingen vi har hatt. Det er også veldig inspirerende for oss musikere å se at publikumstallene øker jevnt og trutt, hvis vi da ser bort fra se innskrenkningene pandemien har medført.

Vi gleder oss i hvertfall til, forhåpenligvis om ikke alt for lenge, å få se dere tilbake i fullsatte saler når vi får mer normalitet i livene våre.

Odd Lyngstad fagott HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

SAMARBEIDSPARTNERE

2

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Russisk raffienement med Stutzmann | 28. - 29. januar 2021

PROGRAM

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER DIRIGENT NATHALIE STUTZMANN

0O0

Missy Mazzoli (f. 1980) SINFONIA (FOR ORBITING SPHERES) (12’) Maurice Ravel (1875–1937) MA MÈRE L’OYE (GÅSEMORS FORTELLINGER) (16’) I. Tornerose drømmer II. Tommeliten III. Den lille stygge piken, Keiserinne av Pagoden IV. Samtale mellom Skjønnheten og Udyret V. Den fortryllede hagen Pause

Peter Tsjajkovskij (1840-93) SYMFONI NR. 4 I F-MOLL, OP. 36 (44’) I. Andante sostenuto II. Andantino in modo di canzona III. Scherzo: Pizzicato ostinato IV. Finale: Allegro con fuoco

0O0 Varighet: ca 2 timer inkl. 30 min. pause.

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.

3

NATHALIE STUTZMANN

4

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Russisk raffienement med Stutzmann | 28. - 29. januar 2021

NATHALIE STUTZMANN

Nathalie Stutzmann betraktes som en av de mest fremgangsrike musikalske personlighetene i vår tid, med parallelle karrierer som både kontra-alt og dirigent og har en høy status blant kolleger, publikum og kritikere.

Invitasjonene fra hele verden blir stadig flere. I sesongen 19/20 dirigerte hun bl. a. Philadelphia Orchestra, Rotterdam Philharmonic, St. Louis Symphony, Royal Liverpool Philharmonic og National Symphony Orchestra, Washington og debuterte som dirigent for London Symphony Orchestra, Los Angeles Philharmonic og Seattle Symphony. I tillegg medvirket hun for første gang som dirigent i BBC Proms, verdens mest berømte og prestisjefulle musikkfestival, sammen med BBC Orchestra of Wales.

Nathalie Stutzmann er også i ferd med å etablere seg som operadirigent med oppdrag for bl.a. Chorégies d’Orange festival i Provence og Monte Carlo operaen.

Sist høst dirigerte bl.a. Kongelige Filharmoniker i Stockholm, Helsingfors Stadsorkester, I Pomeriggi Musicali Orchestra i Milano før hun var tilbake i Kristiansand og Beethoven 250 Festival.

En av hennes mentorer er den verdensberømte dirigenten Sir Simon Rattle, som karakteriserer Stutzmann på følgende måte: Nathalie is the real thing. So much love, intensity and sheer technique.

We need more conductors like her.

Stutzmann ble 1. januar 2019 tildelt Æreslegionen, den høyeste kunstneriske ordenen som er mulig å oppnå fra den franske stat.

5

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere.

KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner. Sjefdirigent er Nathalie Stutzmann. Hun overtok taktstokk og podium i 2018 etter Giordano Bellincampi som var sjefdirigent fra 2013. Bellincampi ble offisielt utnevnt til æresdirigent for orkesteret i januar 2020. Første gjestedirigent er Julian Rachlin.

6

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Russisk raffienement med Stutzmann | 28. - 29. januar 2021

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

I sesongen 2019/2020 feiret KSO 100-årsjubileum med bl.a. bestillingsverket Jordens sang (fremført i november 2019) og utgivelse av jubileumsboken Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år av Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen.

For Jordens sang mottok komponist Rolf Gupta og KSO med dirigent Peter Szilvay Kritikerprisen 2020.

7

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

Missy Mazzoli Sinfonia (for Orbiting Spheres) Missy Mazzoli ble nylig omtalt i The New York Times som one of the more consistently inventive, surprising composers now working in New York, og videre Brooklyn’s post-millennial Mozart i magasinet Time Out New York.

Musikken hennes har blitt fremført av Kronos Quartet, Los Angeles Opera, BBC Symphony, Scottish Opera m.fl.

I 2018 fikk hun en bestilling fra Metropolitan Opera og ble nominert til en Grammy. Hun er Composer in Residence i Chicago Symphony Orchestra og hadde tilsvarende posisjon Opera Philadelphia i perioden 2012 - 2015.

Kommende bestillinger inkluderer verk for National Ballet of Canada, Chicago Lyric Opera og Den Norske Opera & Ballett. Hun vil være Composer in Residence for Festpillene i Bergen 2021 der hennes Fiolinkonsert vil bli urfremført. Den er også planlagt fremført av Kristiansand Symfoniorkester med Peter Herresthal som solist i åpningskonserten for sesongen 2021 / 2022.

Sinfonia ( for Orbiting Spheres) er musikk formet som et solsystem hvor en samling løkker vrir seg rundt hverandre i en større bane. Ordet «sinfonia» refererer til et barokkverk for kammerorkester, men også til det gamle italienske ordet for en hurdy-gurdy et middelalderlig strengeinstrument med hvesende borduntone som ligger under en melodi.

Mazzolis musikk kaster og ruller og tommer tett opptil lytteren, bare for å hoppe vekk i voldsom hastighet. Orkestret blir transformert til en provisorisk hurdy-gurdy og kastes hensynsløs ut i verdensrommet.

8

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Russisk raffienement med Stutzmann | 28. - 29. januar 2021

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

Maurice Ravel Ma mère l’Oye (Gåsemors fortellinger) Maurice Ravel vokste opp nær Saint-Jean-de Luz i Sør-Frankrike, i et baskisk-sveitsisk hjem preget av kunst og kultur. Hans musikalske begavelse var tydelig helt fra han var liten. Allerede som 14-åring kom han inn på musikkonservatoriet i Paris, og han etablerte seg etter hvert som komponist, pianist og dirigent.

Ravels komposisjoner, preget av tydelig modenhet og formsikkerhet, vekket oppmerksomhet helt fra starten av. Ravel var ingen rebell eller revolusjonær, han jobbet som regel innenfor konvensjonelle rammer og utviklet en egen, personlig stil med et naturlig talent for innovativ og fargerik instrumentering. Håndverket er presist og musikken er formet med klarhet og uten overdrivelser. Vennen og kollegaen Igor Stravinskij sammenliknet en gang Ravels komposisjonsarbeid med «perfeksjonen til en sveitsisk urmaker».

Gåsemors fortellinger er musikalske skildringer av sagaer skrevet av blant andre Charles Perrault (1628–1703), og tittelen er lånt fra hans samling av fortellinger fra 1697. Ravels musikk var opprinnelig skrevet for firhendig piano og tenkt å fremføres for og av barn. Ved urfremførelsen i 1910 var solistene henholdsvis ti og seks år. Noen år senere kom en bestilling fra Théâtre des Arts med et ønske om å bruke musikken til en ballett. Ravel orkestrerte med sedvanlig finesse og bandt suiten sammen med ny musikk som skildret sagaen om den Den sovende skjønnheten, som i en senere versjon (Brødrene Grimm) fikk navnet Tornerose.

9

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

I. Pavane (Tornerose drømmer) II. Petite Poucet, Tommeliten har lagt fra seg brødsmuler for å kunne finne veien tilbake til hjemmet, men til hans store overraskelse er smulene borte - fuglene har spist dem opp. Ravel bruker varierte taktarter for å beskrive Tommelitens forvirring.

III. Le Serpentin vert (Den grønne slangen) Marie-Catherine d’Aulnoy (1650–1705) Den orientalskklingende musikken skildrer en vakker prinsesse og en stilig prins som begge er utsatt for trolldommen til en ond heks.

Prinsessen har mistet sitt vakre utseende og prinsen har blitt forvandlet til en slange. De to møtes i skogen og går på oppdagelsesferd der de finner magiske pagoder (templer) av diamanter, krystaller og smaragder.

Til slutt oppheves forhekselsen og de to lever lykkelig alle sine dager.

IV. Les Entretiens de la Belle et de la Bête (Samtale mellom Skjønnheten og Udyret) Jeanne Marie Le Prince de Beaumont (1711–1780) Musikken her kan lede tankene hen til Eric Saties Gymnopédie.

Temaet er indre og ytre skjønnhet. Også denne historien avsluttes med en forvandling: Udyret blir til en vakker prins idet Skjønnheten takker ja til hans frieri.

V. Le jardin féerique (Den fortryllede hagen) Tilbake til den sovende Tornerose som nå blir vekket av den stilige prinsens kyss. Celestan beskriver hvordan øynene hennes åpnes, og den gode feen åpenbarer seg og velsigner dem, noe som manifesteres med en fanfare i orkesteret.

10

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Russisk raffienement med Stutzmann | 28. - 29. januar 2021

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 100 ÅR

Det kan vistnok uden overdrivelse sies at orkesteret med ett slag har erobret sig en saa sikker plads, at det spaar godt for dets fremtidige bestaaen.

Det vil bli en af de institutioner, som vi ikke har raad til at miste.

Fra Fædrelandsvennens anmeldelse av Kristiansand Byorkesters første konsert, 9. februar 1920

Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen

Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år Kristiansand Symfoniorkester 1920–2020

I sesongen 2019/2020 feiret KSO 100-årsjubileum med bl.a. utgivelse av jubileumsboken Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år av Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen.

Til salgs på billettkontoret i foajeen.

11

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

Peter Tsjajkovskij Symfoni nr. 4 Året 1877 var et av de mest kreative i Peter Tsjajkovskijs liv, men også svært dramatisk og turbulent. Trettiseksåringen Tsjajkovskij var på dette tidspunktet pedagog ved Musikkkonservatoriet i Moskva og etablert som sin generasjons ledende russiske komponist. I starten av året ble han, først via en mellommann og senere i et brev, kontaktet av den svært rike og musikkelskende enken Nadezhda Filaretovna von Meck, som tilbød ham økonomisk støtte (500 rubler pr måned). Hun ville gjerne ha brevkontakt, men stilte ellers ingen krav og ønsket heller ikke å treffes privat. Denne avtalen ga Tsjajkovskij større kunstnerisk frihet og han kunne fokusere mer på komposisjon.

Dette passet utmerket ettersom han da var svært opptatt med både operaen Eugen Onegin og sin fjerde symfoni.

Noen måneder senere ble verden snudd p. hodet gjennom et brev fra en tidligere elev, Antonina Miliukova, som erklærte sin uforbeholdne kjærlighet til Tsjajkovskij og ønsket å bli hans hustru. (Muligens truet hun ham med å begå selvmord hvis hun fikk et negativt svar; her er musikkhistorikerne uenige). Tsjajkovskij, som ikke husket henne, ble likevel så rørt at han avbrøt arbeidet sitt og oppsøkte Antonina. Etter noen dager fridde han og det ble raskt arrangert et bryllup som fant sted i begynnelsen av juli.

Det har blitt spekulert i hva som drev komponisten til den raske og lite gjennomtenkte beslutningen. En mulig forklaring er at situasjonen helt åpenbart liknet på handlingen i Pusjkins historie der Eugen Onegin på 12

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Russisk raffienement med Stutzmann | 28. - 29. januar 2021

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

samme måte blir flørtet med via brev av Tatiana, men kjølig avviser henne. Kanskje den hypersensitive Tsjajkovskij, som var oppslukt av fortellingen og som sympatiserte med den forsmådde kvinnen i romanen, ikke orket tanken på å oppføre seg like ille som Onegin? Kanskje gjennomførte Tsjajkovskij giftermålet på grunn av hans 81-årige fars dype bekymring over sønnens singelstatus. Eller tenkte han at et ekteskap kunne skjule hans seksuelle legning, som var offisielt uakseptabel, ulovlig og dermed en stadig kilde til angst? I alle tilfelle innså Tsjajkovskij fort at hans nybakte kone vekket følelser av motvilje og t.o.m. forakt hos ham.

Situasjonen ble uholdbar og etter knapt to uker flyktet han til sin søsters landsted i Ukraina. Etter et nytt, mislykket forsøk i september på bygge opp den ekteskapelige fasaden, reiste han til utlandet og tilbrakte resten av året i Sveits, Paris og Italia. Komponeringen holdt ham i gang og den fjerde symfonien lå klar i januar 1878, og operaen Eugen Onegin noen måneder senere. Polonaisen åpner ballscenen i innledningen av operaens andre akt og har, i likhet med valsen fra akt 3, blitt et populært innslag i orkesterrepertoaret. Når det gjelder symfonien er det lett å koble dens skiftende stemningsleier og utrolige dramatikk til komponistens rystende opplevelser.

Takket være Tsjajkovskijs brevveksling med sin velgjører, Nadezhda von Meck, har vi fått litt innsikt i komponistens tanker om verket.

Han beskriver åpningens skjebnetema som et embryo hele symfonien utvikles ut fra; det symboliserer den usynlige kraften som forhindrer den fullkomne lykken å finne sted, som forgifter sjelen og som er umulig å beseire. Det påfølgende skiftende, klagende temaet endrer karakter og blir mer idyllisk. Mot slutten blir det kampfylt, men gjennom hele satsen blir vi påminnet skjebnetemaet.

Andre satsen domineres av et nostalgisk og melankolsk tema som presenteres av obo og fagott. Tredje satsens scherzo er en demonstrasjon 13

KOMPONIST - OG VERKOMTALER

av Tsjajkovskijs ferdigheter i instrumentering, med lekre pizzicatobevegelser og virtuose passasjer for blant annet piccolofløyten.

Finalesatsen har karakter av en ekstatisk, folkloristisk fest. Skjebnetemaet bryter inn med full kraft, men folkefesten tar seg opp og symfonien slutter i en slags trassig jubeltilstand. Rent idémessig var Beethovens 5. symfoni en inspirasjonskilde for Tsjajkovskij.

I symfonien beskriver han, som sin tyske forgjenger, en slags reise fra mørke til lys.

Ekteskapet med Antonina Miliukova varte i praksis tre måneder, selv om de formelt aldri skilte seg. Tsjajkovskijs relasjon med velgjøreren Nadezhda von Meck tok slutt i 1890 da den lett nevrotiske og uberegnelige millionæren brøt kontakten og stanset pengestøtten.

S

tøtt ditt symfoniorkester Kristiansand Symfoniorkester har utviklet seg til et ekte kvalitetsorkester, og lar oss oppleve glede, skjønnhet og entusiasme fra første til siste takt. Venneforeningen Crescendo er et tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden.

Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. konsertår. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer. Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis.

Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no

14

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER | Russisk raffienement med Stutzmann | 28. - 29. januar 2021

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 1. FIOLIN

CELLO

TROMPET

Adam Grüchot

Leonardo Sesenna

Jens Forus

Yuka Sato P

Ariel de Wolf

Trym Dalene

Katarina Skogheim

Maarten Jansen

Eivind Bjørnevik

Maria Andrén

Jasper Havelaar TROMBONE

Loussine Azizian Idsøe

Wolfram Kärner

Henriette Børven

Mari Marte W Wærvågen

Alan Vavti

Lars Lunde

Anne Bræin

Nils Tore Brunvatne

Linda Manukyan

Thor-Arne Martinsen

Jonas Båtstrand

KONTRABASS

Halvor Aasen

Ivan Zavgorodniy

TUBA

Kari-Andrea B. Larsen

Jan Mathiasson

Vidar Løvbrøtte

Ingvild Sæther

Alfred Matre Kåre Dalane

2. FIOLIN

HARPE Johanna Engedal

Lene-Marie Helland

FLØYTE

Andrea Berglihn

Anne Randi Haugejorden

PAUKER

Karen Walthinsen

Ane F. Sunde

Thomas Hansen

Pål Svendsberget

Maria T. Edvardsen SLAGVERK

Sigmund Eikeset OBO

Ellen Fjørtoft

Noelia C Dasilva

Roar Brostrøm

Henning Seldal

Josine van den Akker

Torunn Irene Kristensen

Torbjørn Dahl

KLARINETT

CELESTA / PIANO / SYNTH

Stig Nordhagen

Elda Aliaj Jacobsen

Svetlana Jelic

Redi Shypheja Solveig Husebø BRATSJ

Ingrid Wangsvik

Kjell Åge Stoveland Ivan Zecevic

FAGOTT

Edda Stix

Yuan Tianwei

Trygve-Johan Simonsen

Thea Iselin Øyhus

Jane Kärner Anne C F Thomessen

HORN

Piotr Slowik

Simon Breyer

Inger M F Thomessen

Ulrik Ravn Jensen Ove Repål Hilde Lunde Garby Leif Tore Strandbakken

15

KILDEN

STJERNESOLIST TOLKER KEISERKONSERTEN AV BEETHOVEN Torsdag 11. og fredag 12. februar kl. 19.30 Dirigent: Julian Rachlin – Solist: Håvard Gimse, piano Joseph Haydn: Symfoni nr. 104, «London» Ludwig van Beethoven: Pianokonsert nr. 5

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

KILDEN.COM