Beethoven-festival 6. - 21. nov - Konsertprogram

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Beethoven

250 FESTIVAL 6.–21. november 2020

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM

INNHOLD

Side

3 4 - 5

6 - 9 10 - 11 12 - 13 14 - 25 26 - 27 28 29 30 - 33 34 35

36 - 40

40 41 42 - 43 44

2

Tekst Velkommen til Beethoven 250 Festival Konserter, symfoni nr. 1 - 8 • Fre 6. nov.: Symfoni nr. 1 og 3 • Ons 11. nov.: Symfoni nr. 2 og 5 • Lør 14. nov.: Symfoni nr. 8 og 6 • Ons 18. nov.: Symfoni nr. 4 og 7 Ludwig van Beethoven, biogafi / tidslinje Kristiansand Symfoniorkester Nathalie Stutzmann, biografi Verkomtaler, symfoni nr. 1-8 Finalekonsert, lørdag 21. november Pianosolist Lise de la Salle, biografi Fiolinsolist Veronika Eberle, biografi Verkomtaler, Finalekonsert Orkesterbesetning Symfonisk musikk i Kristiansand i 100 år / Kristiansand Symfoniorkester 1920 - 2020 Kammerkonserter og foredrag • Lør 7. nov.: Kammerkonsert: Quiz-konsert • Man 9. nov.: Kammerkonsert: Utdrag fra Fidelio • Man 9. nov.: Kammerkonsert: Septett i Eb-dur • Tirs 10. nov.: Foredrag: Eroica • Fre 13. nov.: Kammerkonsert: Beethovens favoritter • Tirs 17. nov.: Foredrag: Beethoven som sangkomponist • Fre 20. nov.: Kammerkonsert: Ode til gleden Venneforeningen Crescendo Kilden Teater: En julefortelling av Charles Dickens Kommer ... (noen høydepunkter i november og desember) Neste konsert: Utdrag fra Händels Messias i Kristiansand domkirke

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

VELKOMMEN TIL BEETHOVEN 250 FESTIVAL Kjære publikum,

I 2020 feires Ludwig van Beethoven verden over med en rekke konserter og andre arrangementer. Også Kristiansand Symfoniorkester og sjefdirigent Nathalie Stutzmann vil være med på markeringen av at det er gått 250 år siden den symfoniske superstjernens fødsel.

Beethovens symfonier gir et sammensatt og mangefasettert portrett av en unik begavelse som, ofte ut fra en kompakt og enkel musikalsk idé, skapte monumentale mesterverk. Musikken hans, forbindes ofte med kraft, energi, patos og adjektiver som heroisk, dramatisk og skjebnesvanger, men i musikken hans finner vi også lyse sinnsstemninger, humor, romantikk og ikke minst et briljant musikalsk håndverk.

I festivalens fire første orkesterkonserter er Beethovens åtte første symfonier satt sammen parvis på en måte som skaper variasjon og balanse. I finalkonserten møter vi to fremdragende solister og vi hører mesterens Pianokonsert nr. 2 og den ikoniske fiolinkonserten.

I tillegg til KSO sine konserter, tilbyr lærere og studenter på UiA Bachelorstudiet i utøvende musikk - klassisk, på flere kammerkonserter og foredrag - et samarbeid som vi er ekstra glade og stolte over!

Den 9. symfonien som var planlagt å avslutte festivalen, har i stedet blitt flyttet til høsten 2021 - da vi gleder oss å feire Beethoven 251!

Velkommen!

Hans Bodin programsjef 3

PROGRAM

Fredag 6. november: Symfoni nr. 1 og 3 Symfoni nr. 1, op. 21, C-dur (1800) 26' • Adagio molto - Allegro con brio • Andante cantabile con moto • Menuetto: Allegro molto e vivace • Finale: Adagio - Allegro molto e vivace Symfoni nr. 3, op. 55, Ess-dur (Eroica) (1803) 47' • Allegro con brio • Marcia funebre: Adagio assai • Scherzo: Allegro vivace • Finale: Allegro molto Gratis "Førsnakk" i Konsertbaren kl 18:40.

NB! Begrenset antall plasser p.g.a. smittevern. Billett tas ut på kilden.com eller billettkontoret.

Onsdag 11. november: Symfoni nr. 2 og 5 Symfoni nr. 2, op. 36, D-dur (1801–1802) 32' • Adagio Molto - Allegro con brio • Larghetto • Scherzo: Allegro • Allegro Molto Symfoni nr. 5, op. 67, c-moll (Skjebnesymfonien) (1807–1808) 31' • Allegro con brio • Andante con moto • Allegro • Allegro Gratis "Førsnakk" i Konsertbaren kl 18:40.

NB! Begrenset antall plasser p.g.a. smittevern. Billett tas ut på kilden.com eller billettkontoret.

4

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

PROGRAM

Lørdag 14. november: Symfoni nr. 8 og 6 Symfoni nr. 8, op. 93, F-dur (1812) 26' • Allegro vivace e con brio • Allegretto scherzando • Tempo di menuetto • Allegro vivace Symfoni nr. 6, op. 68, F-dur (Pastoralesymfonien) (1808) 39' • Erwachen heiterer Empfindungen bei der Ankunft auf dem Lande • Szene am Bach • Lustiges Zusammensein der Landleute • Gewitter, Sturm (Thunderstorm) • Hirtengesang, frohe und dankbare Gefühle nach dem Sturm Gratis "Førsnakk" i Konsertbaren kl 18:40.

NB! Begrenset antall plasser p.g.a. smittevern. Billett tas ut på kilden.com eller billettkontoret.

Onsdag 18. november: Symfoni nr. 4 og 7 Symfoni nr. 4, op. 60, Bb-dur (1806) 34' • Adagio - Allegro vivace • Adagio • Allegro vivace • Allegro ma non troppo Symfoni nr. 7, op. 92, A-dur (1811–1812) 36' • Poco sostenuto - Vivace • Allegretto • Presto • Allegro con brio Gratis "Førsnakk" i Konsertbaren kl 18:40.

NB! Begrenset antall plasser p.g.a. smittevern. Billett tas ut på kilden.com eller billettkontoret.

5

LUDWIG VAN BEETHOVEN 1770 - 1827 Noen høydepunkter: 1770 Ludwig van Beethoven blir født i Bonn 16. desember.

Far: Johann van Beethoven, sanger og musiker ved erkebiskopens hoff.

Mor: Maria Magdalena Keverich.

1780 Studier i komposisjon med Christian Gottlob Neefe.

1782 Ludwigs første verk publiseres.

1783, Maleri: Ukjent opprinnelse

1784 Ansatt som musiker i hoffkapellet i Bonn.

1787 Studier i Wien med Joseph Haydn.

Vender tilbake til Bonn da Ludwigs mor blir alvorlig syk. Hun dør to uker senere. Faren synker ned i alkoholisme og Ludwig må, med støtte fra familien Breuning, ta ansvar for seg og sine to brødre.

1792 Beethoven flytter til Wien og tar timer med Josef Haydn og senere Johann Georg Albrechtsberger og Antonio Salieri.

1795 Pianotrioene opus 1 blir fremført i Prins Lichnowsky hjem.

Beethoven møter igjen Josef Haydn som er tilbake etter sin andre periode i London.

1800Urfremføring av Symfoni nr. 1.

1802 Plages av dystre tanker. Bor i Heiligenstadt sommerhalvåret.

Arbeider med bl.a. 2. symfoni.

1803 Urfremføring av symfoni nr. 2 og pianokonsert nr. 3.

6

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

LUDWIG VAN BEETHOVEN 1770-1827

1820, Maleri: Joseph Karl Stieler 7

LUDWIG VAN BEETHOVEN 1770-1827 1804 Napoleon kroner seg selv til keiser 2. desember. En rasende Beethoven forandrer navnet på sin 3. symfoni.

1805 Symfoni nr. 3 Eroica, urfremføres.

Premiere på Fidelio blir en solid fiasko.

1804, Maleri: W. J. Mähler

1806 Konflikt med mesenen Prince Lichnowsky.

Komponerer bl.a. symfoni nr. 4, pianokonsert nr. 4 og fiolinkonserten.

1808 Legendarisk fire timer lang konsert 22. desember i Theater an der Wien. Urfremføring av symfoni nr. 5 og 6, pianokonsert nr. 4, korfantasien og konsertarien Ah! Perfido.

1809 Wien okkuperes av Napoleons armé.

Skriver pianokonsert nr. 5 Keiserkonserten.

1812 Komponerer symfoni nr. 7 og 8. Møter Johann Wolfgang von Goethe. Skriver lidenskapelige brev til Den udødelige elskede.

1813 Symfoni nr. 7 og Wellingtons seier fremføres med stor suksess.

1814 Symfoni nr. 8 og tredje versjon av operaen Fidelio urfremføres.

1824 Symfoni nr. 9 blir urfremført.

1827 Ludwig van Beethoven dør 26. mars.

8

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

LUDWIG VAN BEETHOVEN 1770-1827 NOEN UTVALGTE VERK *)

Opus 54: Sonate nr. 22 i F-dur (1804) Opus 55: Symfoni nr. 3 i Ess-dur Eroica (1803/04)

Opus 1/1: Trio nr. 1 i Ess-dur (1795)

Opus 56: Trippelkonzert for piano, fiolin og cello i C-dur (1804/05)

Opus 1/2: Trio nr. 2 i G-dur (1795)

Opus 57: Sonate nr. 23 i f-moll Appassionata (1804)

Opus 1/3: Trio nr. 3 i c-moll (1795)

Opus 58: Pianokonsert nr. 4 i G-dur (1804/07)

Opus 2/1: Sonate nr. 1 i f-moll (1795)

Opus 60: Symfoni nr. 4 i B-dur (1806)

Opus 2/2: Sonate nr. 2 i A-dur (1795)

Opus 61: Fiolinkonsert i D-dur (1806)

Opus 2/3: Sonate nr. 3 (1795)

Opus 67: Symfoni nr. 5 i c-moll Skjebnesymfonien (1808)

Opus 7: Sonate nr. 4 i Ess-dur (1797)

Opus 68: Symfoni nr. 6 i F-dur Pastorale (1808)

Opus 10/1: Sonate nr. 5 i c-moll (1798)

Opus 72: Fidelio, opera (1801, 1806 og 1814)

Opus 10/2: Sonate nr. 6 i F-dur (1798)

Opus 73: Pianokonsert nr. 5 i Ess-dur, Keiserkonserten (1809)

Opus 10, no. 3: Sonate nr. 7 i D-dur (1798)

Opus 78: Sonate nr. 24 i Fiss-dur (1809)

Opus 13: Sonate nr. 8 i c-moll, Pathetique (1798)

Opus 79: Sonate nr. 25 i G-dur (1809)

Opus 14/1: Sonate nr. 9 i E-dur (1798)

Opus 80: Fantasi i c-moll for piano, kor og orkester (1808/09)

Opus 14/2: Sonate nr. 10 i G-dur (1798)

Opus 81a: Sonate nr. 26 i Ess-dur, Les adieux/Lebewohl (1810)

Opus 15: Pianokonsert nr. 1 i C-dur (1795–1801)

Opus 90: Sonate nr. 27 i e-moll (1814)

Opus 19: Pianokonsert nr. 2 i B-dur (1788–1801)

Opus 91: Wellingtons seier (1813)

Opus 21: Symfoni nr. 1 i C-dur (1800)

Opus 92: Symfoni nr. 7 i A-dur (1811/12)

Opus 22: Sonate nr. 11 i B-dur (1800)

Opus 93: Symfoni nr. 8 i F-dur (1812)

Opus 26: Sonate nr. 12 i Ass-dur (1801)

Opus 98: Sangsyklusen An die ferne Geliebte 818169

Opus 27/1: Sonate nr. 13 in Ess-dur (1801)

Opus 101: Sonate nr. 28 i A-dur (1816)

Opus 27/2: Sonate nr. 14 i ciss-moll, Måneskinnsonaten

Opus 106: Sonate nr. 29 i B-dur Hammerklavier (1819)

Opus 28: Sonate nr. 15 i D-dur, Pastoralesonaten (1801)

Opus 109: Sonate nr. 30 i E-dur (1820)

Opus 31/1: Sonate nr. 16 i G-dur (1802)

Opus 110: Sonate nr. 31 i Ass-dur (1821)

Opus 31/2: Sonate nr. 17 i d-moll, Stormen (1802)

Opus 111: Sonate nr. 32 i c-moll (1822)

Opus 31/3: Sonate nr. 18 i Ess-dur (1802)

Opus 125: Symfoni nr. 9 i d-moll, Ode an die Freude (1823)

Opus 36: Symfoni nr. 2 i D-dur (1802)

Opus 133: Grosse Fuge (1826)

Opus 19: Pianokonsert nr. 3 i c-moll (1800/03)

Opus 134: Grosse Fuge (for firhendig piano, 1826)

Opus 49/1: Sonate nr. 19 i g-moll (1796)

Opus 138: Ouverture 1 for operaen Leonore (1807)

Opus 49/2: Sonate nr. 20 i G-dur (1796)

WoO (Werk ohne Opus, uten opusnummer) 59: Til Elise,

Opus 53: Sonate nr. 21 i C-dur Waldstein (1803)

pianostykke i a-moll (1810)

*) Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_van_Beethoven

9

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere.

KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner. Sjefdirigent er Nathalie Stutzmann. Hun overtok taktstokk og podium i 2018 etter Giordano Bellincampi som var sjefdirigent fra 2013. Bellincampi ble offisielt utnevnt til æresdirigent for orkesteret i januar 2020.

Første gjestedirigent er Julian Rachlin.

10

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

I sesongen 2019 / 2020 feiret KSO 100-årsjubileum med bl.a. bestillingsverket Jordens sang (fremført i november i fjor) og Jubileumsboken Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år av Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen.

For verket Jordens sang mottok komponist Rolf Gupta og KSO med dirigent Peter Szilvay Kritikerprisen 2020.

Jubilemsboken selges ved vårt billettkontor i foajeen.

11

NATHALIE STU TZMANN

12

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

NATHALIE STU TZMANN Nathalie Stutzmann betraktes som en av de mest fremgangsrike musikalske personlighetene i vår tid, med parallelle karrierer som både kontra-alt og dirigent og har en høy status blant kolleger, publikum og kritikere.

Invitasjonene fra hele verden blir stadig flere. I sesongen 19/20 dirigerte hun bl. a. Philadelphia Orchestra, Rotterdam Philharmonic, St. Louis Symphony, Royal Liverpool Philharmonic og National Symphony Orchestra, Washington og debuterte som dirigent for London Symphony Orchestra, Los Angeles Philharmonic og Seattle Symphony. I tillegg medvirket hun for første gang som dirigent i BBC Proms, verdens mest berømte og prestisjefulle musikkfestival, sammen med BBC Orchestra of Wales.

Nathalie Stutzmann er også i ferd med å etablere seg som operadirigent med oppdrag for bl.a. Chorégies d’Orange festival i Provence og Monte Carlo operaen.

I høst har hun dirigert bl.a. Kongelige Filharmoniker i Stockholm, Helsingfors Stadsorkester, I Pomeriggi Musicali Orchestra i Milano før hun nå er tilbake i Kristiansand og vår Beethovenfestival.

En av hennes mentorer er den verdensberømte dirigenten Sir Simon Rattle, som karakteriserer Stutzmann på følgende måte: Nathalie is the real thing. So much love, intensity and sheer technique.

We need more conductors like her.

Stutzmann ble 1. januar 2019 tildelt Æreslegionen, den høyeste kunstneriske ordenen som er mulig å oppnå fra den franske stat.

13

SYMFONI nr. 1 - 8

Symfoni nr. 1 Året 1792 forlot Ludwig van Beethoven fødebyen Bonn for å ta timer i komposisjon hos blant andre Joseph Haydn, men også for å etablere seg i den habsburgske metropolens musikkliv. Dette foregikk først og fremst i de adeliges palasser og de velstående borgernes flotte salonger.

Beethovens kvaliteter som pianist og ikke minst hans evne til å improvisere ble en døråpner, og etter hvert kunne han til og med lansere sine egne komposisjoner. Det var naturlig at han konsentrerte seg om musikk i det mindre formatet, men i 1795-96 begynte han likevel å skissere en symfoni i C-dur. Han forlot imidlertid prosjektet da han mistet sin kreative inspirasjon, og det skulle drøye til 1802 før Beethovens første symfoni ble fremført. Det som var igjen av det første forsøket var første sats som var omarbeidet til finalesats og tre nye satser som var komponert fra grunnen av.

Kritikerne betraktet verket som nyskapende og idérikt, men likte ikke instrumenteringen, der blåsestemmene ble ansett som for dominerende og også for de ubalansert lange avslutningspartiene. Selve åpningen av verket med en akkord i blåseinstrumentene og markante pizzicati på taktens første slag fascinerte imidlertid, på samme måte som hvordan Beethoven i innledningen unnviker grunntonearten C-dur og holder lytteren i spenning ved stadig å skifte harmonier fram til takt 13 der musikken tar fart og det spenstige hovedtemaet tar over.

Beethoven anvender her den etablerte sonateformen med to kontrasterende tema som presenteres, utvikles og sammenflettes i et ganske stramt mønster. I den andre satsen beveger musikken seg rolig, men kontinuerlig framover, som i det tyske begrepet «Spaziergang». Når det innledende temaet, etter et mer melankolsk avsnitt kommer tilbake, kompletteres det med kontrapunktiske element i barokkmesteren J. S. Bachs ånd. Tredje sats har den tradisjonelle tittelen «Menuett», men er i realiteten en scherzo, fylt av energi og dynamiske kontraster. Triodelen med subtile harmonikkskifter og 14

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

SYMFONI nr. 1 - 8 lekre kommentarer i fiolinene er mer lavmælt. Finalesatsen innledes skjebnetungt, men viser seg raskt å være en elegant, humoristisk og underholdende liten perle, - på samme tid en hyllest til de store forgjengerne Haydn og Mozart og en klar beskjed om at de nå hadde fått en verdig arvtager.

Symfoni nr. 2 Beethovens problem med nedsatt hørsel begynte tidlig i livet. Av frykt for hva konsekvensene kunne bli om situasjonen ble allment kjent, var det i flere år bare noen få betrodde venner som visste om den.

Første gang han nevner problemet er i et brev fra juni 1801 mens han arbeidet med bl.a. den andre symfonien. I korrespondansen uttrykker han fortvilelse og bitterhet, men også trass og fremtidstro. «Jeg vil gripe skjebnen i strupen» er et kjent sitat, og faktum er at de neste årene kom til å bli noen av hans mest produktive og kreative.

Før påskeuken 1802 planla han å arrangere en konsert med egen nyskrevet musikk (en såkalt “Akademi”), bl.a. D-dur symfonien.

Agenten til det teateret og orkesteret som Beethoven hadde tenkt å leie, avslo imidlertid søknaden, og dette opprørte komponisten så til de grader at han mistet arbeidslysten. Denne fikk han imidlertid tilbake da han, på legens anbefaling, forlot Wien og reiste til den idylliske lille byen Heiligenstadt der arbeidet med symfonien ble avsluttet. Urfremføringen fant sted 5. april 1803 på Theater an der Wien. Verket kan i dag, på samme måte som med symfoni nr. 1 i sees på som en avslutning av den wienerklassiske Haydn / Mozarttradisjonen, men opplevdes av sin samtid som ganske innovativ og kom til å bli betraktet like mye som en forgjenger til Eroica, den revolusjonerende tredje symfonien. Anmeldelser av symfonien inneholdt utsagn som “et merkverdig kolossalt verk med dybde og 15

SYMFONI nr. 1 - 8 kraft som utfordrer lytteren som ingen symfoni tidligere”.

Andre beskrivende uttrykk var: “glødende fantasi”, “kunstferdig merkelig” og “rik på nye idéer”.

Ikke minst den innovative instrumenteringen som skapte spennende klanger og kraftfulle dynamiske kontraster gjorde inntrykk, og kom til å bli stilskapende framover. Man konstaterte til og med at Beethovens musikk er en anledning for dem som søker mer enn bare lettvint underholdning!

Mot slutten av oppholdet i Heiligenstadt hadde Beethoven i et brev (og testamente) til sine brødre, fortalt om sin sorg, bekymring for fremtiden og fortvilelse over den isolerende tilstanden som hørselsproblemet innebar. Men ikke noe av denne pessimismen eller selvmedlidenheten kommer til uttrykk i symfonien. Musikken er preget av godmodighet, energi og av Beethovens skaperglede, hans evne til å utvikle tematiske idéer, finne geniale harmoniske vendinger og skape dialoger mellom de ulike instrumentgruppene.

Den langsomme, dramatiske innledningen av første sats bestemmer umiddelbart stemningsnivået og går organisk over til en nervøs, energisk vibrerende “Allegro con brio”. Denne kontrasteres av andresatsens grasiøst fremskridende, vidunderlige “Larghetto”. Tredje sats blir nå kalt “Scherzo” i stedet for den tradisjonelle “Menuett”, og forvandles i denne symfonien til en lekende, illsint skapelse mer i samklang med Beethovens lynne. Det samme kan sies om den eksplosive finalen der Beethovens uberegnelige peke-nese-til form for humor får fullt spillerom!

16

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

SYMFONI nr. 1 - 8

Symfoni nr. 3, Eroica Så er ikke han heller noe annet enn en vanlig mann. Nå kommer han til å trampe på alle menneskerettigheter og gi etter for egne ambisjoner.

Han kommer til å sette seg selv over alle og bli en tyrann!

Beethoven hadde nettopp fått høre nyheten om at Napoleon Bonaparte, personen han beundret og identifiserte seg med, hadde utropt seg selv til keiser istedenfor å hylle revolusjonens ideal; frihet, likhet og brorskap. I sinne rev Beethoven navnet Bonaparte bort fra forsiden av partituret til den tredje symfonien som nettopp var ferdigkomponert.

Planen om å dedikere symfonien til Napoleon ble raskt endret og verket fikk i stedet overskriften Sinfonia Eroica med undertittelen For å feire minnet om et stort menneske. Året var 1804 og Beethoven hadde hatt en tung tid. Den tiltakende døvheten og andre problemer gjorde ham deprimert. Noen år tidligere skrev Beethoven i et brev at han hadde overveid selvmord, men at arbeidet holdt ham oppe og hadde fått ham til å ikke gi etter. Han beskrev også misnøyen med verk han hadde komponert fram til da og at det var tid for en ny retning. Brevet, det såkalte ”Heiligenstadttestamentet”, ble aldri sendt. Tankene fra brevet ble etterhvert overført med stor tydelighet i Eroica. Etter noen private framførelser i 1804 i velgjøreren Fyrst Lobkowitz’ palass, fikk symfonien sin første offentlige framførelse på Theater an der Wien i april 1805. Fram til da hadde begrepet symfoni betydd et oppbyggelig, underholdende verk i overensstemmelse med de klassiske idealene, symmetrisk balansert og sjelden mer enn en halvtimes lengde.

Beethovens nye symfoni var både rystende og utfordrende for publikum.

Etter en halvtime var ikke engang 2. satsen ferdig. Da urframførelsen fant sted var Eroica plassert sist i programmet av en lang konsert.

Dette var svært uheldig og fikk flere anmeldere til å råde Beethoven 17

SYMFONI nr. 1 - 8 til å korte ned og ”muntre opp” verket. To år senere i Leipzig var mottakelsen betraktelig bedre og verket ble framført om igjen bare en uke etter den første konsertkvelden.

Symfonien innledes med to korte Eb-dur akkorder og deretter bølger musikken fram bredt og majestetisk, men med voldsomme dynamiske kontraster. Når høydepunktet inntreffer spilles noen dissonerende akkorder, noe som må ha opplevdes sjokkerende for publikum.

Sats to er en høytidelig, personlig sorgmarsj med tydelig inspirasjon fra fransk revolusjonsmusikk. Den er ikke av seremoniell karakter, men uttrykker mørk håpløshet. Kontrasten er påtakelig i tredje satsens intense og raskt drivende scherzo med en pastoral mellomdel, annonsert av hornseksjonen. I siste satsen gjenbruker Beethoven et tema fra ballettmusikken til Prometheus og skaper ved hjelp av variasjoner over temaets basslinje en genialt utformet fuge, et virvlende tyrkisk marsjtema, en storartet symfonisk fest med et triumferende sluttpunkt.

Eroica forandret musikkhistorien og satte en ny standard for kommende generasjoners komponister. Eller som Johannes Brahms sa mange år senere: Det var ikke lenger noen spøk å skrive symfonier.

18

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

SYMFONI nr. 1 - 8

Symfoni nr. 4 Året 1806 var et av Beethovens aller mest produktive. Den 20. november 1805 hadde premieren på hans opera Fidelio resultert i en gedigen fiasko og i et slags konstruktivt raseri satte komponisten i gang med en omfattende omarbeidelse som resulterte i en mer vellykket nypremiere i slutten av mars året etter. Samtidig arbeidet Beethoven med å skrive ferdig den fjerde pianokonserten og de tre strykekvartettene op. 59 (Rasumowsky), og innen året var omme hadde han også komponert fiolinkonserten og C-mollvariasjonene for piano.

Dessuten vet vi fra Beethovens etterlatte skisser at arbeidet med den femte symfonien i tillegg var i gang! Midt i dette kreative høytrykket ble altså den fjerde symfonien til. Beethoven skrev den i løpet av sommeren som han tilbrakte på prins Carl von Lichnowskys landsted, og den ble framført første gang på riksgreve Franz Joachim von Oppersdorffs slott, nær Grätz i nåværende Polen, av grevens private orkester. Symfonien er en av Beethovens mest lekne og lyse komposisjoner, men byr samtidig på en tidvis nesten åndeløs intensitet og brå dynamiske kast. Beethovens evne til maksimalt å utnytte et begrenset tematisk materiale skaper konsentrasjon, men hele tiden, fra den langsomme innledningen og førstesatsens dansante tema, gjennom den romantisk lyriske adagioen, den scherzolignende, innfallsrike tredje satsen og den fartsfylte finalen med sine fantastiske sekstendelskaskader, dominerer det lette anslaget!

Kontrasten mellom den fjerde og tredje og femte symfoniene, den epokegjørende og kraftfulle Eroica og den tunge, kampfylte Skjebnesymfonien er påtagelig. Robert Schumann beskrev forholdet mellom de tre verkene som ”en slank gresk ungmøy mellom to nordiske kjemper”.

19

SYMFONI nr. 1 - 8

Symfoni nr. 5, Skjebnesymfonien Beethovens 5. symfoni ble fremført første gang på den legendariske konserten i Theater an der Wien 22. desember 1808. På grunn av økonomiske problemer kunne bare én prøve gjennomføres, og konsertlokalene var i tillegg lite oppvarmet. Det er nok mange musikkelskere som kunne ønske seg å reise tilbake i tid og være til stede denne kvelden der flere framføringer fant sted; Beethovens symfonier nr. 5 og 6, den fjerde pianokonserten, deler av Messe i C-Dur, Korfantasien og konsertarien Ah! Perfido.

Publikummet som var tilstede på den drøyt fire timer lange konserten, var sannsynligvis like utmattet og frosne som de var entusiastiske.

Det ble heller ikke omtale i avisene, noe som var en stor skuffelse for komponisten.

I juli 1810 ble imidlertid Beethoven og flere av hans verk, blant annet symfoni nr. 5, løftet frem og hyllet av E. T. A. Hoffmann i Allgemeine Musikalische Zeitung. Hoffmann var forfatter, journalist, komponist, musiker og embetsmann – rett og slett et universalgeni. Hans fortellinger dannet grunnlaget for både Tsjajkovskijs Nøtteknekkeren, Leo Delibes Coppelia, og Johann Strauss (den yngre) sin opera.

Hoffmann hyllet i artikkelen Beethoven som en sann romantiker, og hevdet samtidig at instrumentalmusikken, kunstarten som ikke trenger støtte fra noen andre kunstarter, var den eneste som kunne uttrykke kunstens sanne vesen. Artikkelen fikk stort gjennomslag og skapte et bilde av Beethoven som en ensom, stridslysten kjempe.

Den femte symfonien stemte godt overens med dette bildet.

Symfoniens popularitet trenger nok ikke forklares med noe annet enn dens kvaliteter. Den korte, kompakte innledningen er sannsynligvis den klassiske musikkens mest velkjente og ikoniske tema. Den innehar både melodisk og rytmisk energi og griper umiddelbart tak i lytteren.

20

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

SYMFONI nr. 1 - 8 Når det mer melodiøse andre temaet overtar er rytmikken fra åpningen fremdeles tilstede. Beethoven viser deretter sin suverene evne til å utvikle, variere og flette sammen et enkelt grunnmateriale med godt bevart substans og intensitet.

Første satsen varer i 7- 8 minutter og er uten tvil noe av det mest overveldende man kan oppleve i en konsertsal. Spenningen opprettholdes imidlertid gjennom hele symfonien. Andre sats består av variasjoner over to kontrasterende, men beslektede temaer. Det første, vakre og lyriske temaet høres først i bratsj og cello, mens det andre, presentert av horn og trompeter, er mer heroisk. Opprørsstemningen fra første sats dukker opp igjen i tredje satsens scherzo.

Etter en lavmælt åpning hører man hornene spille den rytmiske figuren fra symfoniens innledning, men denne gangen går den over i et annet tema. Etter en triodel bestående av en strengt konstruert fuge, først presentert av hardt arbeidende cellister og bassister, kommer scherzoen tilbake igjen, men denne gang lavmælt og mystisk i pizzicatoform. Melodien fra satsens åpning høres på nytt og leder over til den jublende finalen. Triumfen er et faktum, musikken beveger seg oppover i en dur-treklang og reisen fra mørket til lyset er fullført.

21

SYMFONI nr. 1 - 8

Symfoni nr. 6, Pastoralesymfonien Beethoven, som var født og oppvokst i Bonn og tilbrakte store deler av sitt liv i Wien, mislikte egentlig bylivet mer og mer i takt med at hans døvhet tiltok, og trivdes mye bedre ute i naturen. Han gikk gjerne lange turer i skogen for å fylle på med inspirasjon og energi, og de som iblant holdt ham med selskap bekreftet at han mer enn de fleste oppriktig nøt å ferdes blant trær og blomster. En symfoni med natur som tema var altså ikke en fjern tanke, men heller ikke ukomplisert, da han nødig ville bli assosiert med såkalt “tonemaleri” eller “programmusikk,” som hadde blitt en populær sjanger på slutten av 1700-tallet. Denne inneholdt ofte effekter hvor utenommusikalske fenomener som dyr, tordenvær og kamper ble imitert.

Seriøse musikkritikere så ned på “tonemaleriet” og hyllet i stedet “absolutt musikk” som ikke behøvde ekstern inspirasjon. Beethoven lyktes likevel i å unngå potensiell kritikk av sin Pastoralesymfoni ved å hevde at musikken, selv om den inneholder åpenbare programmatiske elementer som sildrende bekker, diverse fuglelyder, storm osv., skildrer følelsene som møtet med naturen vekker. - Mer følelsesuttrykk enn tonemaleri, som han selv uttrykte det.

Beethoven skisserte på verket allerede i 1803, men symfonien var klar først i 1808, etter en sommer som ble tilbrakt i Wiesentahl, i nærheten av Heiligenstadt (nå en forstad til Wien). Parallelt hadde han arbeidet med den femte symfonien, og begge verkene ble urfremført samme år, under den berømte fire og en halv time lange konserten hvor også Pianokonsert nr. 4, Koralfantasien, to satser fra Messe i C-dur mm sto på programmet.

22

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

SYMFONI nr. 1 - 8

Symfoni nr. 7 7. og 8. symfoni ble (i likhet med nr. 5 og 6) skrevet mer eller mindre parallelt. En annen fellesnevner til disse symfoniene var det mekaniske geniet, musikeren og ingeniøren J. N. Mälzel, kjent for å ha utviklet metronomen som i andre satsen i symfoni nr. 8 blir parodiert.

Symfoni nr. 7 ble urframført i desember 1813 på samme konsert som Wellingtons Seier, et verk skrevet for Mälzels mekaniske orkestermaskin Panharmonicon. Planen var å lansere maskinen i London der Wellington var svært populær etter slaget ved Waterloo. For å finansiere kampanjen ble det arrangert en konsert med urframførelser av både Symfoni nr. 7 og Wellingtons seier, denne gang i normal orkesterversjon. Under konserten ble det samlet inn penger til krigsskadde soldater, hvilket bidro til den patriotiske og energiske atmosfæren som oppstod.

En annen suksessfaktor var et orkester fylt med kjente musikere.

Her kan nevnes Beethovens favorittfiolinist Ignaz Schuppanzigh, samt komponisten Louis Spohr som konsertmester. Basstemmen ble ledet av den italienske virtuosen Domenico Dragonetti, og den utvidede slagverkstemmen i Wellingtons Seier ble spilt av tre pianister/ komponister; Giacomo Meyerbeer, Johann Nepomuk Hummel og Ignaz Moscheles. Disse ble ledet av Antonio Salieri som fungerte som Beethovens assisterende dirigent. Beethoven fikk for en gangs skyld oppleve at urfremføring av musikken hans ble en suksess, selv om han mislikte at symfonien i denne sammenhengen ble beskrevet som et “supplement”.

Den andre satsens allegretto med sin geniale enkelhet, høytidelige karakter og dramatiske utvikling, en publikumsfavoritt fra første stund – det vil si lenge før filmen Kongens Tale. Etter den langsomme innledningen er den rytmiske energien tydelig gjennom hele verket.

23

SYMFONI nr. 1 - 8 Vi får en kort pause i tredje satsens triodel, som er omgitt av en gnistrende scherzo med flere overraskende, dynamiske utbrudd.

Den forrykende finalesatsen ble av Richard Wagner beskrevet som dans opphøyet til et guddommelig nivå, og den sterke betoningen av andre taktdel opplevdes sjokkerende av samtiden. Selv om vi i dag er betydelig mer herdet, er dette utvilsomt musikk som rører de aller fleste.

Symfoni nr. 8 Året 1812 var begivenhetsrikt for Beethoven på mange plan. Han besøkte broren Johann i Linz for å overtale ham til å forlate sin elskerinne Therese, og kontaktet til og med biskopen og diverse myndigheter i anledningen. Men broren ville ikke høre på rådet hans, og giftet seg i stedet med Therese. I løpet av sommeren traff Beethoven Johann Wolfgang Goethe flere ganger, men ble skuffet over den store forfatterens smisking for kongeligheter og adel. I begynnelsen av juli inntraff den episoden som skildres i bl.a. filmen Immortal Beloved (1994), basert på noen glødende kjærlighetsbrev skrevet av Beethoven, men med ukjent adressat. I slutten av året ble broren Karl syk. Storebror Ludwig trådte til og støttet familien selv om han mislikte hustruen Johanna som året før hadde blitt dømt for tyveri. I tillegg hadde han en diskusjon gående pr. brev med ingeniøren og oppfinneren Johann Nepomuk Mälzel.

Når det gjaldt musikkproduksjon arbeidet Beethoven med flere verk.

Den 7. symfonien var ferdig i mai og skulle bli en hans mest populære.

Den 8., som ble skrevet i løpet av sommeren og ferdigstilt i oktober, er påtagelig mer komprimert og klassisk i karakteren. Lytteren kastes umiddelbart inn i handlingen uten introduksjon, og all skjebnetung,

24

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

SYMFONI nr. 1 - 8 heroisk dramatikk som tidligere hadde preget Beethovens symfonier er erstattet av en lys, leken tematikk, overraskende dynamiske kast, positiv rytmisk energi og en god porsjon humor.

Vi får ingen langsom adagiosats, men i stedet en humoristisk hilsen til vennen Mälzel, oppfinneren av metronomen. I den tredje satsen er menuetten tilbake, men nå i en temmelig pompøs versjon med en lavmælt og intim triodel med klarinetter og horn.

Finalen brytes mellom det komplekse og det enkle. Et virtuost tema stilles opp mot en folkloristisk melodi, og Beethoven håndterer mesterlig å presentere, variere og utvikle materialet fram til det effektfulle sluttpartiet.

25

FINALEKONSERT

Lørdag 21. november Kristiansand Symfoniorkester Dirigent Nathalie Stutzmann Solister Lise de la Salle piano Veronika Eberle fiolin

26

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

FINALEKONSERT

Program Prometheus-ouverture Die Geschöpfe des Prometheus (1800-1801) 5' Pianokonsert nr. 2 Op. 19, Bb-dur 28' • Allegro con brio • Adagio • Rondo: Molto allegro Pause

Fiolinkonsert op. 61, D-dur, (1806) 42’ • Allegro ma non troppo • Larghetto • Rondo. Allegro Egmont Ouverture op. 84 (1809–1810) 9'

27

LISE DE LA SALLE Pianisten Lise de la Salle fra Nord Frankrike fikk tidlig kjælenavnet "Tangentenes fe" i fransk presse. Gjennom en snart 15 år lang karriere, flere prisvinnende innspillinger, og tallrike internasjonale konserter har Lise de la Salle etablert seg som en av de mest spennende unge pianister av i dag.

Før hun var 20 ble hun definert som "a talent in a million" av magasinet Gramophone.

I 2004 vant hun Young Concert Artists International Auditions i New York.

Hun har feid over den klassiske musikkhimmelen som en storm siden den gang. Chicago Symphony Orchestra, Los Angeles Philharmonic, London Philharmonic Orchestra, Münchner Philharmoniker, Dresden Staatskapelle, Filharmonica della Scala m.fl.

2020 inkluderer konserter med Philadelphia Orchestra og Herbert Blomstedt, Washington National Symphony Orchestra og Krzysztof Urbanski, Cincinnati Symphony Orchestra og James Conlon, Dortmunder Philharmoniker og Luzern Symfoniorkester. Hun gir i tillegg solo-recitals i Elbphilharmonie, under "International Piano-series" og King's Place i London.

28

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

VERONIKA EBERLE Veronika Eberles eksepsjonelle talent og modne musikalitet har blitt verdsatt av mange av verdens fineste orkestre og festivaler, så vel som av flere fremtredende dirigenter.

Eberle er født i Donauwörth, Tyskland i 1988.

Seks år gammel begynte hun med fiolinundervisning, og fire år senere ble hun student ved Richard Strauss Konservatorium i München.

Etter å ha studert privat med Christoph Poppen i ett år, begynte hun på Hochschule München der hun studerte med Ana Chumachenco fra 2001 til 2012.

Sir Simon Rattles introduksjon av Veronika, kun 17 år gammel, i et fullsatt Salzburg Festpielhaus under påskefestivalen 2006 da hun fremførte Beethovens fiolinkonsert med Berliner Philharmoniker, førte til internasjonal oppmerksomhet. Hun har siden spilt med London Symphony under Rattle, Amsterdam Concertgebouw (Heinz Holliger), New York Philharmonic (Alan Gilbert), Montreal Symphony (Kent Nagano), Münchner Philharmoniker og Leipzig Gewandhaus Orchester (Louis Langrée), Rundfunk Sinfonieorchester Berlin (Marek Janowski), Hessischer Rundfunk Sinfonieorchester (Paavo Järvi), Bamberger Symphoniker (Robin Ticciati og Jonathan Nott), Tonhalle Orchester Zurich (Michael Sanderling), NHK Symphony (Jiri Kout, Markus Stenz og Roger Norrington) og Rotterdam Filharmoniske Orkester (Sir Simon Rattle, James Gaffigan og Yannick Nézet-Séguin).

Veronika Eberle spiller på en Aurea Stradivari, generøst utlån fra Habisreutinger Stiftung.

29

FINALEKONSERT

Prometheus-ouverture - Die Geschöpfe des Prometheus Året 1800, da Beethoven var sysselsatt med å komponere Symfoni nr. 2, ble han kontaktet av representanter fra det keiserlige hoff som ønsket å bestille musikk til en ballettproduksjon under ledelse av den berømte koreografen Salvatore Viganò. Beethoven, som var ganske nyinnflyttet i Wien, så mulighetene i oppdraget, og D-dursymfonien ble satt på vent en tid. Balletten bygde på den antikke myten om Prometheus som stjeler ilden fra gudene og gir den til menneskene.

I ballettens handling forvandler han to statuer til levende skapninger med kunnskap og kreativitet, men blir hardt straffet av gudene.

Beethoven komponerte ouverture og musikk til 17 tablåer, og oppsetningen hadde premiere på Burgtheater 28. mars 1801. Responsen fra publikum og kritikere var ganske lunken, og etter 28 forestillinger ble prosjektet tatt av plakaten. Ytterligere keiserlige bestillinger for den rebelske og frittalende komponisten ble det ikke, men deler av musikken skulle likevel komme til nytte siden.

Det mest kjente eksempelet er temaet fra ballettens finale som Beethoven brukte i 4. sats av den tredje symfonien, Eroica, samt i Tolv kontradanser for orkester og 15 variasjoner med fuge for klaver.

30

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

FINALEKONSERT

Pianokonsert nr. 2 Ludwig van Beethoven ble allerede i 12-årsalderen omtalt og beundret som pianist i hjembyen Bonn. Da han kom til musikkmetropolen Wien i november 1792, et knapt år etter Mozarts død, var det først og fremst for å ta timer i piano og komposisjon hos mesteren Joseph Haydn og hos ledende pedagoger som Johann Georg Albrechtsberger, samt den berømte Antonio Salieri. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før ryktet om den virtuose pianisten og hans improvisasjonstalent begynte å spre seg i de fine salongene. Beethovens spilling ble beskrevet som kraftfull og original, og i de populære, organiserte ”duellene” i improvisasjon var Beethoven ofte nærmest brutalt overlegen. Det var naturlig at han også framførte sine egne komposisjoner, blant annet pianokonsert nr. 2 i Bb-dur. Denne konserten ble komponert før pianokonserten i C-dur, men sistnevnte ble publisert først og vi kjenner den derfor som nr. 1. Det fantes også en enda eldre konsert i Eb, men den forble i Bonn.

Beethoven begynte på Pianokonsert nr. 2 allerede i 1785 og etter noen revideringer under hans første år i Wien og en fremføring i 1795, komponerte han en helt ny finalesats i 1798. Konserten ble deretter ganske ofte fremført og to ganger med Joseph Haydn som dirigent.

Manger år senere skrev Beethoven en kadens til 1. satsen. Konserten er utformet lik W. A. Mozarts soloverk. Første satsen er mer mild i karakteren enn senere solokonserter av Beethoven. I den lange orkesterintroduksjonen (90 takter) presenteres først en litt struttende, punktert åpningsfigur og deretter et mer lyrisk tema av strykere før solisten tar over initiativet. I kadensen tar solisten seg av en fugato, basert på åpningstemaet hvor de meste av klaviaturet blir brukt.

I 2. sats er det fullt fokus på solostemmen, som diskret støttes av orkestret. Finalens rondo bærer preg av høyt humør, positiv energi og lekkert synkoperte aksenter.

31

FINALEKONSERT

Fiolinkonsert Ludwig van Beethovens fiolinkonsert ble til i hans mest produktive periode, da skaperkraften lot til å være utømmelig. Operaen Fidelio ble ferdig i løpet av våren 1806, og samme år skrev han også den fjerde pianokonserten, de tre strykekvartettene kalt Razumovsky, samt den fjerde symfonien. I løpet av høsten ble så fiolinkonserten påbegynt, bestilt av det tidligere vidunderbarnet Franz Clement, som nå var leder for orkesteret i Theater an der Wien. Han urfremførte verket den 23. desember. Beethoven var under sterkt tidspress, og ble ferdig så sent at verket knapt nok rakk å øves inn. Etter sigende spilte Clement delvis prima vista!

Fiolinkonserten skiller seg atskillig fra tilsvarende verk fra samme tidsrom, som gjerne fremhevet solistens virtuositet og bar mer preg av oppvisning. Også Beethovens konsert krever vitterlig tekniske ferdigheter, men er i stor grad en mer kontemplativ og lyrisk komposisjon, hvor orkester og solist fører en dialog som jevnbyrdige parter.

I konsertens innledning demonstrerer Beethoven sin spesielle evne til å bygge en komposisjon omkring en ytterst enkel tematisk idé.

I dette tilfellet blir temaet først demonstrert ved paukens lavmælte fire slag, som setter stemningen for hele den første satsen, hvor musikken beveger seg fremover med rolig og opphøyd verdighet.

I andre sats, der det varieres over et lyrisk tema, er det hovedsakelig orkesteret som er melodiførende, mens solostemmens dekorative løp kommenterer og kontrasterer, og etter hvert leder over til tredje sats.

Som ved flere andre tilfeller i løpet av Beethovens karriere, skapte han med fiolinkonserten et banebrytende verk som satte en ny standard og ble et forbilde for etterfølgende kolleger på 1800 og 1900-tallet.

Det skulle imidlertid drøye til 1844 før det internasjonale musikklivet virkelig innså verkets storhet, da den knapt tretten år gamle Joseph Joachim fremførte det i London under ledelse av Felix Mendelssohn.

32

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

FINALEKONSERT

Egmont Ouverture Lamoral, greve av Egmont, var en katolsk soldat og politiker. Han var lojal mot den spanske stat, men mislikte samtidig hvordan den hollandske befolkningen ble terrorisert under inkvisisjonen i 1557-68.

Da Egmont henstilte den spanske kongen om at forfølgelsene måtte opphøre, ble han tatt til fange og dømt til døden. Henrettelsen av Egmont på Grand Place i Brussel i 1568 viste seg imidlertid å tenne den gnisten som fikk folket til å reise seg og til slutt oppnå frihet.

Da Johann Wolfgang von Goethes teaterstykke fra 1788 om Egmont skulle settes opp i Wien og scenemusikk ble etterlyst, tok Beethoven entusiastisk på seg oppdraget. Han både beundret forfatteren og brant for skuespillets tema: kampen for frihet og mot undertrykkende despoter.

Totalt skrev Beethoven ca. 45 minutter med musikk til stykket, men det er først og fremst ouverturen som har overlevd i konsertsalene.

Den langsomme og dystre innledningen etterfølges av et stormende, dramatisk parti som skildrer kampen mot undertrykkelsen og som leder fram til henrettelsen. Etter en lavmælt, sørgende koral går musikken over i dur og et triumferende frihetstema som avsluttes med kraftfulle akkorder, dekorert med sprudlende piccolofløytepassasjer.

33

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER FIOLIN

CELLO

TROMPET

Adam Grüchot,

Ariel Alexis de Wolf

Jens Forus

Konsertmester 1.

Leonardo Sesenna

Eivind Bjørnevik

Armando Toledo Aribú,

Maarten Jansen

Trym Dalene

Gruppeleder 2. fiolin.

Anne Karen Bræin

Andrea Christiane Berglihn,

Jasper Havelaar

TROMBONE

Nestgruppeleder 2. fiolin.

Wolfram Reinhold Kärner

Alan Vavti

Maria Andrén

Mari Marte W. Wærvågen

Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen

Henriette Børven Jonas Båtstrand

KONTRABASS

Sigmund Eikeset

Erik Zeppezauer

PAUKER

Dorota Grüchot

John W. Harrison

Thomas Hansen

Lars Audun Hadland

Jan Mathiasson

Ellen Fjørtoft

Solveig Husebø

Kåre Michael Dalane

Svetlana Jelic

Alfred Matre

Kari-Andrea Bygland Larsen Lars Lunde

FLØYTE

Daniel Perek

Anne Randi Haugejorden

Yuka Sato

Nina Barkenes

Katarina Skogheim

Mamiko Miura

Pål Svendsberget Josine van den Akker

OBO

Karen Walthinsen

Roar Brostrøm

Halvor Aasen

Marion Walker

Ingvild Sæther

Torunn Irene Kristensen

Linda Manukyan Noelia C. Da Silva

KLARINETT

Phelan Nyvoll Walker

Stig Nordhagen

Redi Shypheja

Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud

Tutti fiolin roterer på 1. og 2. fiolin.

FAGOTT Yuan Tianwei

BRATSJ

Odd Lyngstad

P. O. Lindberg

Thea Iselin Øyhus

Kjell Åge Stoveland Ivan Zecevic

HORN

Jane Patricia M. Kärner

Simon Breyer

Trygve-Johan Simonsen

Amanda Michelle Harrison

Piotr Slowik

Hilde Lunde Garby

Edda Stix

Ove Øgård-Repål Leif Tore Strandbakken

34

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen

Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år Kristiansand Symfoniorkester 1920–2020

KSO PLAY

• Nyt store musikkopplevelser fremført av et storartet symfonisk orkester - når det passer deg.

• Kildens egne videoopptak med suveren lyd- og bildekvalitet.

Flerkameraproduksjon.

• App for Apple Tv, iPhone / iPad

TA ORKESTERET MED HJEM

og Android. Gratis å laste ned med tilgang til mange konserter.

35

KAMMERKONSERTER OG FOREDRAG

Kammerkonserter og foredrag er gratis, men billett må tas ut på kilden.com eller billettkontoret i Kilden.

På grunn av smittevern er det begrenset antall plasser.

Quiz-konsert Lørdag 7. november - kl. 15:00 - Foajé nord PROGRAM

• Trio for tre fløyter i G-dur • Tre duetter for klarinett og fagott arrangert for to klarinetter • Duo for to fløyter i G-dur • Lieder arrangert for sang og to gitarer Ich liebe dich Das Glück der Freundschaft, op. 88 • 3 Stücke nach Kompositionen für ein mechanisches Laufwerk • Andante con variazioni for mandolin og piano STUDENTER FRA UIA Marit Skjermo Storsve - fløyte, Sofie Dahl Hanssen - fløyte, Petra Durikova - fløyte, Balazs Fekete - klarinett, Flavio Sefa - klarinett, Astri Alise Rødland - sang, Helga Farestveit - sang, Vetle Rødningsby - gitar, Liam John Howley - gitar, Trym Høymo - gitar, Sol Benedikte Bendiksen - fløyte, Marte Saur Heiland - fløyte , Andrea Myhre - fløyte, Kristine Antun - fløyte, Adrian Eidhamar McAllister - mandolin, Nataliya Pavlyuk - klaver Varighet: ca. 50 min.

36

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

KAMMERKONSERTER OG FOREDRAG

Kammerkonsert Mandag 9. november - kl. 19:00 - Multisalen PROGRAM

Utdrag fra Fidelio Nr. 1 Duett «Jetzt, Schätzchen, jetzt sin wir allein» Marzelline: Helene Jensen - sopran, Jaquino: Edward Tatcher Haavaldsen - tenor

Nr. 3 Quartett «Mir ist so wunderbar» Marzelline: Therese Schoder-Larsen - sopran, Leonore: Oda Nysæter - sopran, Jaquino: Edward Tatcher Haavaldsen - tenor , Rocco: Eric Stylianou Korsnes - bass

Nr. 4 Arie «Hat man nicht auch Gold beineben» Rocco: Joachim Isaksen- bass

Nr. 5 Terzett «Gut, Söhnchen, gut, hab immer Mut» Marzelline: Eline Maria Refvem - sopran, Leonore: Reidun Ottersen - sopran, Rocco: Joachim Isaksen-bass

Nr. 13 Terzett «Euch werde Lohn in bessern Welten» Leonore: Christina Sparre Solè - sopran Florestan: David Almenning - tenor, Rocco: Joachim Isaksen - bass Terje Howard Mathisen - klaver, Adrian-Leander Nes - klaver, Enxhi Vogli - klaver Helga Farestveit - konferansier

Septett i Eb-dur, op. 20 1.Adagio-Allegro con brio 2.Adagio cantabile 3.Tempo di menuetto-Trio 4.Tema con variazoni.Andante 5. Scherzo. Allegro molto e vivace 6.Andante con molto alla marcia MUSIKERE FRA KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Lars Lunde - fiolin, Jane Kärner - bratsj, Maarten Jansen - cello, John Harrison - kontrabass, Simon Breyer - horn, Yuan Tianwei - fagott, Ingrid Wangsvik - klarinett Varighet: ca 1 time og 40 min. inkl. pause

37

KAMMERKONSERTER OG FOREDRAG

Eroica Tirsdag 10. november - kl. 19:00 - Konsertbaren PROGRAM

Foredrag med Rolf Gupta: Beethovens Symfoni nr. 3, Eroica Varighet: ca. 90 min.

Beethovens favoritter Fredag 13. november - kl. 12:30 - Foajé nord PROGRAM

• Fiolinsonate nr. 5, Vårsonaten, 1. sats, for fiolin og klaver • Seks variasjoner av Ich Denke Dein, for firhendig klaver • Sonatina i c-moll, for gitar og piano • Romanse i F-dur for fiolin, op. 50, arrangert for kontrabass • Serenade i D-dur, op. 25, for fiolin, bratsj og fløyte STUDENTER FRA UIA Tharan Amilie Schaathun - fiolin, David Olsen - klaver, Aksel Dueled - klaver, Marius Engelsen Lund - klaver, Kristin Siljan - gitar, Christian Nylen Andersen - klaver, Alexandra Boross - kontrabass, Desirée Berg - klaver, Tora Røstvik - fløyte, Ingvild Sæther - fiolin, Maria Magdolna Boross – bratsj Varighet: - ca. 55 min.

38

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

KAMMERKONSERTER OG FOREDRAG

På terskelen til romantikken - Beethoven som sangkomponist Tirsdag 17. november - kl. 19:00 - Konsertbaren PROGRAM

Foredrag med Terje H. Mathisen, førstelektor ved UiA Studenter spiller utdrag fra stykker som omtales i foredraget.

Varighet: - ca. 50 min.

Ode til gleden Fredag 20. november - kl. 19:00 - Multisalen PROGRAM

• Hornsonate i F-dur, op. 17, 1. sats, allegro moderato, arr. for kontrabass • Symfoni no. 7, 2. sats - Allegretto, for firhendig klaver • Fløytetrio, op. 87, 1. sats Allegro • Trio no. 5 Ghost • Ode to joy STUDENTER FRA UIA Askild Olsen-Hagen Sømme – kontrabass, Andreas Ringstad – klaver, Sivert Fluge Aasnes - klaver, Enxhi Vogli - klaver, Elda Bellaja - fløyte, Ildikó Tóth - fløyte, Cecilia Rossi - engelsk horn, Halvor Aasen - fiolin, Maaria Pukkala – klaver Varighet: ca. 60 min.

39

S

VENNEFORENINGEN CRESCENDO

tøtt ditt symfoniorkester Kristiansand symfoniorkester har utviklet seg til et ekte kvalitetsorkester og lar oss oppleve glede, skjønnhet og entusiasme fra første til siste takt. Venneforeningen Crescendo er et tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden.

Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. konsertår. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer.

Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis.

Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no

40

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

KILDEN TEATER

KILDEN TEATER

En jule EN JULEFORTELLING AV CHARLES DICKENS DRAMATISERT AV HENRIK RAFAELSEN

for te ling 20.

11.

20

41

KOMMER ...

ONSDAG 18.11. KL. 19.00 - KILDEN KULTUR BENDIK HOFSETHS WOODLANDS Bendik Hofseths debutalbum ble hyllet av en hel nasjon av toppmusikere. temaet er trær.

20.11.–22.12 . KL. 14.00/17.30 - KILDEN TEATER EN JULEFORTELLING AV CHARLES DICKENS En varm og spennende historie om hva jula egentlig burde handle om.

Henrik Rafaelsen debuterer som regissør og har dramatisert en musikalsk forestilling der fantastiske ting skjer.

Utsolgt!

TORSDAG 26.11. KL. 18.00 OG 20.30 - KILDEN KULTUR SIGVART DAGSLAND Gjennom sin totale tilstedeværelse og uovertrufne stemme tar han publikum med seg; fra det sårbare menneskelige til kraftfulle stemninger og vokalprestasjoner.

TORSDAG 3.12. KL. 19.30 - KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER HÄNDELS MESSIAS I DOMKIRKEN Georg Friedrich Händel: Messias Dirigent: Rolf Gupta Medvirkende: Kristiansand Domkor, ledet av Marianne Sødal Misje Utsolgt!

TORSDAG 10.12 KL. 18.00 OG 20.30 - KILDEN KULTUR

INGEBJØRG BRATLAND - KLOKKENE KALLAR I forbindelse med utgivelsen av juleboken Klokkene kallar vil Ingebjørg Bratland i år for første gang gjøre et utvalg julekonserter.

FREDAG 11.12. KL. 20.00 - KILDEN KULTUR ØYVIND NYPAN – BIG CITY Høsten 2018 utkom platen Big City og mottok gode anmeldelser. Til å spille med seg hadde han invitert noen av de største navnene i New York.

Med seg på scenen har Nypan med seg saksofonisten Petter Wettre.

Utsolgt!

LØRDAG 12.12. KL. 18.00 OG 20.30 - KILDEN KULTUR

JUL MED HELENE BØKSLE Årets konsert blir en helt spesiell førjulskveld med blant annet sanger fra Helenes juleplate Det hev ei rose sprunge som er blitt en moderne norsk klassiker. Dette er konserten som treffer publikum i hjerteroten.

LØRDAG 19.12 KL. 17.00 - KILDEN KULTUR DESEMBERSTEMNINGER MED OLE EDVARD ANTONSEN En av verdens fremste trompetsolister har på denne turnéen med seg Knut Marius Djupvik og Stine Hole Ulla.

42

Kristiansand Symfoniorkester | Beethoven 250 Festival | 6. - 21. november 2020

Se kilden.com for fullstendig og oppdatert konsert- og forestillingskalender. Med forbehold om trykkfeil og endringer.

Nå er det duket for tidenes konseptalbum, eller konseptboks, hvor

KOMMER ...

Utsolgt!

TIRSDAG 15. OG ONSDAG 16.12. KL. 19.30 - KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER OG KILDEN KULTUR

JULEROSER MED HERBORG KRÅKEVIK De siste årene har juleheftet Juleroser med redaktør Herborg Kråkevik – der noen av landets fremste forfattere og kunstnere bidrar – blitt en kjær del av julestemningen i mange hjem. Julen 2020 blir imidlertid enda mer spesiell, for i tillegg til årets hefte kommer også albumet Juleroser, der Bjørn Eidsvåg, Fargespill, Edvard Grieg Kor og AURORA medvirker.

På turneen Juleroser har hun med seg forfatterne Vigdis Hjorth og Vetle Lid Larssen samt andre gjester som har skrevet for juleheftet. Sammen garanterer de for adventstemning, julelatter- og tristesser, klassiske julefortellinger og helt rykende ferske tekster fra Norges største kunstnere.

I Kristiansand kan publikum i tillegg glede seg til å oppleve dette sterke laget sammen med KSO under ledelse av Torodd Wigum og med trompetvirtuos Mathias Eick som solist. Med andre ord blir dette en helt spesiell opplevelse.

– Dette skal bli ei juleforestilling som snakkar til alle krinkar og krokar av julehjartet vårt!

Jul er følsame greier, og kunst gjer alltid godt, om det no er musikk, litteratur eller biletkunst.

Eg håpar de vil koma og oppleva 'Juleroser' frå scenen. Me skal gjera alt me kan for å underhalda og røra dykk og forhåpentlig gje alle litt fred i julesinnet, sier Herborg.

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

SAMARBEIDSPARTNERE

43

Torsdag 3. desember kl. 18.00 og 20.30 Kristiansand domkirke

HÄNDELS MESSIAS Helt siden urfremføringen i Dublin i 1742 har Georg Friedrich Händels oratorium Messias vært enormt populært, fremført utallige ganger ved juletider.

Sammen med domkirkens kor og deler av orkesteret, vil Rolf Gupta og fire fremragende solister sørge for en minneverdig og stemningsfull kveld.

Rolf Gupta Kristiansand Symfoniorkester Dirigent Rolf Gupta Medvirkende Kristiansand Domkor, ledet av Marianne Sødal Misje Utdrag fra Georg Friedrich Händel Messias (1741)

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM