Stutzmann og norsk fiolintalent - program

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

STUTZMANN OG NORSK FIOLINTALENT DIRIGENT: NATHALIE STUTZMANN SOLIST: LUDVIG GUDIM, FIOLIN TORSDAG 17. OKTOBER 2019 KONSERTSALEN

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM

VELKOMMEN TIL KONSERT Mitt navn er Sigmund, og eg jobbar som fiolinist. Eg har veldig gode minner av vekas verk frå tidlegare år med KSO. Beethovens 3. spelte vi på turne i Tyskland i 2010 og ved festspela i Bergen i 2013.

Ikkje mindre gode minner er Julian Rachlins framføring av Mendelssohns fiolinkonsert med oss i 2017.

Mykje av den mest interessante musikken for meg har komponistane skrive for mindre besetningar, og til meir intime arenaer, altså kammermusikk.

I KSO er veldig mange musikarar aktive innanfor dette feltet, og eg har lyst til å slå eit slag også for kammermusikken og innviterar publikum til å komme også på konsertane vi har nokre lørdags ettermiddagar spredt utover sesongen.

Vi i orkesterer gler oss alltid til vekene med Nathalie, som er ein musikar med ein enorm lidenskap og formidlingsevne!

Spennande er det også å bli kjent med den unge og brilliante fiolinisten Ludvig Gudim!

Velbekomme!

Sigmund Eikeset

Hovedsamarbeidspartnere:

Samarbeidspartnere:

2

Kristiansand Symfoniorkester | Stutzmann og norsk fiolintalent | 17. oktober 2019

PROGRAM Kristiansand Symfoniorkerster Dirigent: Nathalie Stutzmann Solist: Ludvig Gudim, fiolin

Johannes Brahms (1833-97) Ungarske danser (10’) Nr 1 i g-moll Nr 4 i fiss-moll (arr.: Paul Juon) Nr 5 i g-moll (arr.: M. Schmeling) Felix Mendelssohn (1809–1847) Fiolinkonsert i e-moll op. 64 (26’) • Allegro molto appassionato • Andante • Allegretto non troppo - Allegro molto vivace Pause

Ludwig van Beethoven (1770-1827) Symfoni nr. 3 i Ess-dur op. 55, Eroica (47’) • Allegro con brio • Marcia funebre: Adagio assai • Scherzo: Allegro vivace • Finale: Allegro molto 0O0 Lyd- og filmopptak er ikke tillatt.

Mobiltelefoner må slås av.

3

NATHALIE STUTZMANN Nathalie Stutzmann - sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester - betraktes som en av de mest fremgangsrike musikalske personlighetene i vår tid, med parallelle karrierer som både kontraalt og dirigent.

Hun har en høy status blant kolleger, publikum og kritikere, og invitasjonene fra hele verden blir stadig flere. I forrige sesong dirigerte hun bl.a. Philadelphia Orchestra, Rotterdam Philharmonic, St. Louis Symphony, Royal Liverpool Philharmonic, og National Symphony Orchestra, Washington og debuterte som dirigent for London Symphony Orchestra, Los Angeles Philharmonic og Seattle Symphony.

I tillegg er hun i ferd med å etablere seg som operadirigent med oppdrag for bl.a. Chorégies d’Orange festival i Provence og Monte Carlo operaen.

I august i år debuterte hun i BBC Proms sammen med BBC Orchestra of Wales og i inneværende sesong er Nathalie igjen invitert til Philadelphia, Seattle, Minnesota og Rotterdam. Etter nyttår skal hun bl.a. dirigere London Symphony Orchestra i Barbican Hall.

En av hennes mentorer er den verdensberømte dirigenten Sir Simon Rattle, som karakteriserer Stutzmann på følgende måte: Nathalie is the real thing. So much love, intensity and sheer technique.

We need more conductors like her.

Stutzmann ble 1. januar 2019 tildelt Æreslegionen, den høyeste kunstneriske ordenen som er mulig å oppnå fra den franske stat.

Du kan oppleve Nathalie Stutzmann og KSO denne sesongen 19. september, 17.oktober, 16. januar, 27. februar og 28. mai.

4

Kristiansand Symfoniorkester | Stutzmann og norsk fiolintalent | 17. oktober 2019

LUDVIG GUDIM Ludvig Gudim (f. Oslo, 1999) har vunnet Juilliard Violin Competition og mottatt flere nasjonale og internasjonale utmerkelser.

Han har fått 3. pris i den prestisjetunge ungdomsklassen i International Menuhin Competition i 2014 og den norske Solistprisen, noe som medførte at han representerte Norge i Eurovision Young Musicians’ Contest i Köln.

Han har også blitt Årets Musiker i Ungdommens Musikkmesterskap og i 2016 vant han 2. pris i Princess Astrid International Violin Competition.

Gudim har opptrådt som solist med flere orkestre i Europa, bl.a. OsloFilharmonien, WDR Sinfonieorchester Köln, Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester, Brussel Kammerorkester, Kringkastingsorkesteret - KORK, og Londons Orpheus Sinfonia.

Han er en ivrig kammermusiker og har opptrådt med kjente musikere som Itzhak Perlman, Janine Jansen, Alisa Weilerstein, Kathryn Stott, Steven Isserlis, Christian Tetzlaff og Lars Anders Tomter. Videre har han deltatt ved Verbier Festival, Sveits, “Chamber Music Connects the World” Kronberg Academy, Tyskland og Festspillene i Bergen.

Gudim begynte å studere fiolin da han var fem år gammel og som åtteåring ble han elev ved Barratt Due musikkinstitutt hos Stephan Barratt-Due og Henning Kraggerud. I 2013 begynte han å reise til New York for å delta i Perlman Music Program. For tiden tar han en bachelor ved The Juilliard School, New York med Itzhak Perlman og Li Lin. Gudim er også med i det prestisjetunge mentorprogrammet Crescendo.

Han spiller på en 1710 Antonio Stradivari som velvilligst er lånt ut av Anders Sveaas’ Almennyttige Fond.

5

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Johannes Brahms’ Ungarske danser Johannes Brahms’ Ungarske danser i utgave for firhendig piano ble gitt ut på det ærverdige forlaget N. Simrock i 1869, fikk en umiddelbar suksess. Versjoner for solo piano og fiolin og piano fulgte, og etter hvert kom alle de 21 stykkene til å foreligge i orkesterversjon.

Dansenes popularitet utløste en kjærkommen økonomisk stabilitet for Brahms som kanskje angret på at han ikke hadde publisert de populære ungarsk / sigøynerske stykkene før.

De hadde blitt formidlet til ham 19 år tidligere av den ungarske fiolinvirtuosen Eduard Hoffman, med artistnavnet Reményi.

Han hadde forlatt det politisk urolige Habsburgske riket og muligens truffet den usedvanlig begavede 17-åringen Johannes Brahms på noen av kaféene, barene eller dansehallene i Hamburgs havnekvarter der han, for å hjelpe til med å forsørge familien, jobbet som pianist. De to unge musikerne kom til å konsertere og turnere atskillig sammen de neste årene og ofte med Ungarske danser på programmet. Brahms tok til seg harmonikken, tempovariasjonene og de skiftende sinnsstemningene og skapte «på gehør» pianoakkompagnement til stykkene.

Også etter at samarbeidet med Reményi hadde opphørt, spilte Brahms gjerne verkene i private selskap og det var noen av vennene hans som til slutte overtalte ham til å skrive ned og publisere materialet.

I forbindelse med utgivelsen var Brahms nøye med å presisere at han selv bare hadde arrangert dansene, men likevel har han blitt stående som komponist.I forbindelse med feiring av Brahms’ 100-årsjubileum i 1933 initierte kollegaen og musikkforskeren Bela Bartók en undersøkelse 6

Kristiansand Symfoniorkester | Stutzmann og norsk fiolintalent | 17. oktober 2019

KOMPONIST- OG VERKOMTALER for å finne opphavet til dem og resultatet viste at de fleste var sigøynerkomposisjoner fra begynnelsen av 1800-tallet. F.eks. hadde nr. 1 opprinnelig navnet Guddommelig czárdás og var komponert av Ferenc Sárközy, og nr. 5 er basert på Minner fra Bártfa av Béla Kéler.

Vi vet også at Johannes Brahms faktisk komponerte nr. 11, 14 og 16.

Når det gjelder orkestreringen sto Brahms selv for nr. 1, 3, og 10, -de øvrige er gjort av flere kollegaer, bl.a. Antonin Dvořák.

Mange av musikkhistoriens solokonserter har blitt til gjennom tett samarbeid mellom komponister og fremstående instrumentalister.

Seksten år gamle Felix Mendelssohn traff i 1825 den ett år yngre fiolinisten Ferdinand David da sistnevnte hadde sin solistdebut i Berlin. Familien Mendelssohn hadde flyttet fra Hamburg til Berlin året før, og Felix hadde nylig vekket stor beundring med sin strykeoktett.

I Ferdinand David fant han sin tvillingsjel.

De to “vidunderbarna” skulle komme til å bli nære venner og også jobbe sammen.

Da Mendelssohn ble sjefdirigent for Gewandhausorkestern i Leipzig var Ferdinand David det opplagte valget som 1. konsertmester.

Etterhvert overtok han også ansvaret for utdanningen av fiolinister ved musikkonservatoriet i samme by, som kompanjongen Mendelssohn hadde tatt initiativ til.

Den første kontakten vedrørende fiolinkonserten i e-moll ble foretatt 30. juli 1838. Mendelssohn skrev da et brev til David om en tematisk idé som han ikke fikk ut av hodet sitt og som kunne passe til å innlede en fiolinkonsert. Tanken var at verket skulle være ferdig påfølgende vinter, men det skulle utveksles mange brev og drøye helt til 1844 før 7

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Mendelssohn fikk tid til å for alvor sette i gang med arbeidet.

Konserten ble urframført 17. mars i 1845 av Ferdinand David og Gewandhausorkestern, under ledelse av danske Niels W. Gade.

Suksessen var umiddelbar og verket fikk fra begynnelsen av en selvfølgelig plass i orkesterrepertoaret.

Den andre framførelsen i oktober samme år, også da med David som solist, ble dirigert av Mendelssohn selv. Da den tredje framføringen fant sted var David opptatt og sendte i stedet sin elev, det 14-årige supertalentet Joseph Joachim, som siden skulle bli Europas ledende fiolinikon resten av århundret.

Mendelssohn lanserte i fiolinkonserten flere nye elementer som brøt med tradisjoner etablert av Beethoven m. fl. Solostemmen ble kastet inn i handlingen etter bare en og en halv takt, istedenfor at det musikalske materialet først ble presentert av orkester i en lang innledning.

Førstesatsens solokadens kommer i midten - ikke helt til slutt, hvilket var normen - og leder over til at solostemmens første tema repeteres av orkesteret.

Konserten er bygget opp i henhold til den tradisjonelle rask-langsomrask-formen, men de tre satsene henger sammen og spilles uten avbrudd. Sats en og to bindes sammen av en lav fagott som lik et orgel leder over til den sangbare andanten. Deretter spiller solostemmen, akkompagnert av strykerne, et 14 takters langt intermezzo. Dette avbrytes av trompetfanfarer som setter i gang finalesatsens virtuose og livsbejaende allegro.

8

Kristiansand Symfoniorkester | Stutzmann og norsk fiolintalent | 17. oktober 2019

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Så er ikke han heller noe annet enn en vanlig mann. Nå kommer han til å trampe på alle menneskerettigheter og gi etter for egne ambisjoner. Han kommer til å sette seg selv over alle og bli en tyrann!

Ludwig van Beethoven hadde nettopp fått høre nyheten om at Napoleon Bonaparte, personen han beundret og identifiserte seg med, hadde utropt seg selv til keiser istedenfor å hylle revolusjonens ideal; frihet, liket og brorskap. I sinne rev Beethoven navnet Bonaparte bort fra forsiden av partituret til den tredje symfonien som nettopp var ferdigkomponert.

Planen om å dedikere symfonien til Napoleon ble raskt endret og verket fikk i stedet overskriften Sinfonia Eroica med undertittelen For å feire minnet om et stort menneske.

Året var 1804 og Beethoven hadde hatt en tung tid. Den tiltakende døvheten og andre problemer gjorde ham deprimert. Noen år tidligere skrev Beethoven i et brev at han hadde overveid selvmord, men at arbeidet holdt ham oppe og hadde fått ham til ikke å gi etter.

Han beskrev også misnøyen med verk han hadde komponert fram til da og at det var tid for en ny retning. Brevet, det såkalte ”Heiligenstadttestamentet”, ble aldri sendt. Tankene fra brevet ble etterhvert overført med stor tydelighet i Eroica. Etter noen private framførelser i 1804 i velgjøreren Fyrst Lobkowitz’ palass, fikk symfonien sin første offentlige framførelse på Theater an der Wien i april 1805. Fram til da hadde begrepet symfoni betydd et oppbyggelig, underholdende verk i overensstemmelse med de klassiske idealene, symmetrisk balansert og sjelden mer enn en halvtimes lengde.

Beethovens nye symfoni var både rystende og utfordrende for publikum.

Etter en halvtime var ikke engang 2. satsen ferdig. Da urframførelsen fant sted var Eroica plassert sist i programmet av en lang konsert.

9

KOMPONIST- OG VERKOMTALER Dette var svært uheldig og fikk flere anmeldere til å råde Beethoven til å korte ned og ”muntre opp” verket. To år senere i Leipzig var mottakelsen betraktelig bedre og verket ble framført om igjen bare en uke etter den første konsertkvelden.

Symfonien innledes med to korte Eb-dur akkorder og deretter bølger musikken fram bredt og majestetisk, men med voldsomme dynamiske kontraster. Når høydepunktet inntreffer spilles noen dissonerende akkorder, noe som må ha opplevdes sjokkerende for publikum.

Sats to er en høytidelig, personlig sorgmarsj med tydelig inspirasjon fra fransk revolusjonsmusikk. Den er ikke av seremoniell karakter, men uttrykker mørk håpløshet. Kontrasten er påtakelig i tredje satsens intense og raskt drivende scherzo med en pastoral mellomdel, annonsert av hornseksjonen. I siste satsen gjenbruker Beethoven et tema fra ballettmusikken til ”Prometheus” og skaper ved hjelp av variasjoner over temaets basslinje en genialt utformet fuge, et virvlende tyrkisk marsjtema, en storartet symfonisk fest med et triumferende sluttpunkt.

Eroica forandret musikkhistorien og satte en ny standard for kommende generasjoners komponister. Eller som Johannes Brahms sa mange år senere: Det var ikke lenger noen spøk å skrive symfonier.

Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. år. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer. Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis.

Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no

10

Kristiansand Symfoniorkester | Stutzmann og norsk fiolintalent | 17. oktober 2019

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 1. fiolin:

Cello:

Trompet:

Adam Grüchot

Ariel de Wolf

Jens Forus

Jonas Båtstrand

Leonardo Sesenna

Trym Dalene

Lars Lunde

Maarten Jansen

Bo Fuglsang

Dorota Grüchot

Anne Bræin

Daniel Perek

Jasper Havelaar

Trombone:

Pål Svendsberget

Mari Marte W Wærvågen

Alan Vavti

Karen Walthinsen

Wolfram Kärner

Nils Tore Brunvatne Ingrid Utne

Redi Shypheja Loussine Azizian Idsøe

Kontrabass:

Halvor Aasen

Erik Zeppezauer

Harpe:

Kari-Andrea B. Larsen

John W. Harrison

Johanna Engedal

Linda Manukyan

Jan Mathiasson Alfred Matre

Pauker:

Kåre Dalane

Thomas Hansen

Lene-Marie Helland

Fløyte:

Slagverk:

Andrea Berglihn

Anne Randi Haugejorden

Ellen Fjørtoft

Maria Andrén

Nina Barkenes

Henning Seldal

Katarina Skogheim

Mamiko Miura

2. fiolin: Armando Toledo Aribú

Svetlana Jelic Sigmund Eikeset

Obo:

Solveig Husebø

Roar Brostrøm

Lars Audun Hadland

Marion Walker

Noelia Dasilva Klarinett: Bratsj:

Ingrid Wangsvik

Kjell Åge Stoveland

Kari Ingelsrud

Ivan Zecevic Piotr Slowik

Fagott:

Jane Kärner

Yuan Tianwei

Edda Stix

Odd Lyngstad

Trygve-Johan Simonsen Anne CF Thomessen

Horn: Simon Breyer Amanda S. Harrison Ove Repål Leif Tore Strandbakken

11

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 2019 / 2020

Plukk & miks ditt eget abonnement: VELG MINIMUM FIRE KONSERTER OG FÅ 25% RABATT. Tors

14.11 Jordens sang

Tors

Urfremførelse av Rolf Guptas bestillingsverk i anledning KSOs 100-årsjubileum

21.11 Forrykende russisk

Paganini-rapsodi og fargerik ballettmusikk med ung dirigentkomet

Ons 08.01 Nyttårskonserten

Tors

Tors

Ung prisvinner spiller Beethovens 3. pianokonsert

30.01 Gjensyn med Bellincampi

Tors

En festkveld i operettens verden. Fremføres også fredag 10. og lørdag 11. januar

16.01 Stutzmann, Beethoven og Brahms

Cellovirtuos spiller Haydn

06.02 Rachlin og mesterverk av Mozart

Jupitersymfonien og den fenomenale pianisten Denis Kozjukhin Tors

13.02 Storslått og sarkastisk – Sjostakovitsj’ 10. symfoni

Tors

Tors

Prokofjevs klassiske symfoni og Brahms’ Haydn-variasjoner

07.05 Klingende kontraster fra Amerika

Tors

Vital og livsglad musikk med norsk solisttrio

23.04 Julian Rachlin spiller Tsjaikovskijs fiolinkonsert

Tors

Melodiøst, folkloristisk og klangskjønt fra mellomkrigstiden

02.04 Beethovens 2. og Trippelkonserten

Tors

Felleskonsert med studenter fra Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger

05.03 Vinner av Grieg pianokonkurranse spiller Ravel

Tors

Symfonisk portrett av en tyrann

27.02 Stutzmann og Bruckners monumentale 7. symfoni

Guro Kleven Hagen med toner fra Hollywood

28.05 Sesongfinale med Nathalie Stutzmann

Ut mot havet med Debussy, Elgar og Mendelssohn

Du kan når som helst kjøpe flere billetter og få samme rabatt!

VEL KO AV H M M E N VER U DAG T EN

Mer om program, dirigenter, solister, abonnementsfordeler, priser mm: kso.no.

12

Kristiansand Symfoniorkester | Stutzmann og norsk fiolintalent | 17. oktober 2019