Beethovens pianokonsert #1 konsertprogram

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Beethovens pianokonsert nr. 1

en Velkomm v a t u n! h ve r d a g e

DIRIGENT: EIVIND AADLAND SOLIST: PAVEL KOLESNIKOV, PIANO TORSDAG 18. JANUAR 2018 KONSERTSALEN

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

Beethovens pianokonsert nr. 1 K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R D I R I G E N T: E I V I N D A A D L A N D SO L I ST: PAV E L KO L E S N I KOV, P I A N O

Program ROLF MARTINSSON (1956) SHIMMERING ISLANDS (13’) Urframføring LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770-1827) PIANOKONSERT nr. 1, i C-dur, op. 15 (36’) • Allegro con brio • Largo • Rondo: Allegro Pause

JEAN SIBELIUS (1865-1957) SYMFONI nr. 5, op. 82 i Ess-dur (30’) • Tempo molto moderato • Andante mosso, quasi allegretto • Allegro molto

Hovedsamarbeidspartner:

2

Samarbeidspartnere:

EIVIND AADLAND er en av Norges mest anerkjente dirigenter. Han var sjefdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester i syv sesonger fra 2004. I løpet av disse årene dirigerte han Beethoven og Mahlers komplette symfoniske sykluser. Hans omfattende arbeid med skandinaviske orkestre inkluderer jevnlige gjesteengasjementer hos blant annet Oslo-Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester og Gøteborg Symfoniorkester.

Aadland har i tillegg dirigert kritikerroste produksjoner av Don Giovanni, Figaros bryllup, Tryllefløyten og Flaggermusen for Den Norske Opera & Ballett.

Eivind Aadland har også hatt store oppdrag i Asia og Australia.

I 2010 dirigerte han Trondheim Symfoniorkester på deres turné bestående av syv konserter i Kina, og i 2011 ble han utnevnt til 1. gjestedirigent for Queensland Symphony Orchestra i Brisbane.

Eivind Aadland gjester jevnlig Islands Symfoniorkester, WDR Sinfonieorchester Köln og Belgias nasjonalorkester. Han har også dirigert symfoniorkestre som Finlands Radio, Bamberg, Staatskapelle Weimar, SWR Stuttgart, og Tokyo Metropolitan.

I sesongen 2017/ 2018 returnerer han til Adelaide og Tasmanian Symphony Orchestra, i tillegg til oppdrag hos Islands Symfoniorkester, Oslo-Filharmonien, Stavanger Symfoniorkester og Belgias nasjonalorkester.

Eivind Aadlands produktive diskografi spenner over et bredt repertoarutvalg og understreker hans status som mester på norsk musikk. I november 2015 utga plateselskapet Audite det siste albumet (vol. 5) av Griegs komplette symfoniske verk med WDR- symfoniorkesteret, dirigert av Aadland.

3

Den russiske pianisten PAVEL KOLESNIKOV hadde sin debut i Wigmore Hall i januar i 2014. The Telegraph ga konserten en sjelden fem-stjerners anmeldelse og kalte den ”en av de mest minneverdige av slike anledninger London har opplevd på en stund”.

Etter å ha mottatt The Honens Prize for piano i 2012 har Kolesnikov opptrådt over hele verden. Av viktige recital- og festivalopptredener kan nevnes Carnegie Hall, konserthuset i Berlin og BBC Proms. Nylige og kommende opptredener inkluderer Russlands nasjonalorkester, London filharmoniske orkester, Philharmonia Orchestra og Toronto symfoniorkester.

En liveinnspilling av Kolesnikovs prisvinnende opptredener ble utgitt på plateselskapet Honens i mars 2013. BBC Music Magazine beskrev albumet slik: Fantastisk klarhet, ufeilbarlig musikalitet og svært vakkert.

Pavel Kolesnikovs innspillingsdebut i studio ble utgitt på plateselskapet Hyperion og fikk strålende anmeldelser. The Sunday Times skriver at han spiller med ”kjærlighet og eleganse” på dette Tsjajkovskij-albumet. Hans siste album, som består av Chopins masurkaer utgitt på Hyperion, har fått gode kritikker over hele verden. Han vant også prisen Diapason d’or for dette albumet i november 2016.

I sesongen 2017 / 2018 opptrer Pavel med BBC Symphony og BBC Philharmonic Orchestra. Han skal også gjennomføre britiske og europeiske turnéer med Tsjekkias nasjonale symfoniorkester og Flandern symfoniorkester. Han vil i tillegg ha recitaler i Louvre i Paris, konserthuset i Wien, Auditorio Nacional de Musica i Madrid og Saitama Arts Theatre i Japan.

4

ROLF MARTINSSON er en Sveriges ledende komponister som har hatt stor internasjonal suksess de siste tiårene.

Blant orkestre som har fremført hans verker nevnes Cleveland Orchestra, Detroit - Boston -, BBC -, City of Birmingham Symphony Orchestra, NDR Sinfonieorchester, Bamberger Symphoniker, Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin, Vienna Radio Orchestra, Tonkünstler Orchester, Academy of St. Martin in the Fields og flere av de nordiske orkestrene Gjennombruddet kom med trompetkonserten Bridges i 1998, komponert for Håkan Hardenberger. Andre verk som ofte fremføres er A.S. in Memoriam for strykeorkester og Open Mind.

Rolf Martinsson har vært “Composer in Residence” for Malmø Symfoniorkester (2002-2006,) Nederlandske Philharmoniske Orkestret / Kammerorkester i Concertgebouw, Amsterdam (2014-2015) og Helsingborgs Symfoniorkester (2014-2017).

De siste årene har Martinssons samsamarbeid med sopranen Lisa Larsson *) fått stor oppmerksomhet.

Verker som Ich denke Dein og Garden of Devotion (2014) har fått positive respons og hatt nærmere 100 fremføringer.

Martin Frøst, Ann Sofie von Otter og saksofonist Anders Paulsson er andre musikere som Martinsson har hatt et tett samarbeid med.

Rolf Martinsson er professor i komposisjon ved Musikhøgskola i Malmø og medlem i Kungliga Musikaliska Akdemien.

*) Lisa Larsson er solist med KSO i neste konsert “Fire wienske mestere”, torsdag 1. februar 5

LUDWIG VAN BEETHOVEN ble allerede i 12-årsalderen omtalt og beundret som pianist i hjembyen Bonn. Da han kom til musikkmetropolen Wien i november 1792, et knapt år etter Mozarts død, var det først og fremst for å ta timer i piano og komposisjon hos mesteren Joseph Haydn og hos ledende pedagoger som Johann Georg Albrechtsberger, samt den berømte Antonio Salieri. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før ryktet om den virtuose pianisten Beethoven og hans improvisasjonstalent begynte å spre seg i de fine salongene. Beethovens spilling ble beskrevet som kraftfull og original, og i de populære, organiserte ”duellene” i improvisasjon var Beethoven ofte nærmest brutalt overlegen.

Det var naturlig at han også framførte sine egne komposisjoner, blant annet pianokonsert nr. 2 i Bb-dur. Denne konserten ble komponert før pianokonserten i C-dur, men sistnevnte ble publisert først og vi kjenner den derfor som nr. 1. Det fantes for øvrig en enda eldre konsert i Eb, men den forble i Bonn.

C-dur konserten ble urframført i mars 1975, og ble lik Bb-konserten sannsynligvis spilt flere ganger på en turné til blant annet Praha og Berlin året etter. Verket ble revidert med en nedskrevet kadens i anledning Beethovens første konsert i egen regi 2. april 1800 i Wien. Det var denne siste versjonen som ble publisert.

6

Konserten var åpenbart ment for konsertsaler og ikke private, store salonger. Den var også skrevet for et større orkester enn hva som var vanlig for solokonserter på den tiden. Det innledende marsjliknende temaet er preget av trompeter og pauker, og var kanskje en hilsen tilbake til Mozart som gjerne innledet sine C-durkonserter på liknende måte. Beethoven bruker den klassiske sonatesatsformen, noe som innebærer at et kontrasterende, bølgende, melodiøst andretema presenteres etter hovedtemaet.

Solisten gjør entré etter 100 takter og presenterer en ny tematisk idé som leder over til det første temaet, men nå med pianoet i hovedrollen. I den såkalte gjennomføringen der begge temaene varieres, utvikles og flettes sammen, er atmosfæren påfallende stille og intim før det triumfliknende C-dur-signalet dukker opp igjen og leder fram til et bravurartet sluttpunkt.

Andresatsens adagio ble skrevet i en enkel ABA-form. Den har en uttrykksfull og emosjonell karakter, og soloklarinetten er en viktig medspiller til pianoet. Tredjesatsen er en såkalt rondo med et gjenkommende hovedtema og to sidetemaer (ABACABA).

Her møter vi en munter og leken (på grensen til uanstendig) Beethoven som byr på ren og skjær underholdning. Mot slutten blir imidlertid solostemmen merkelig stille, og overlater til orkesteret å sette et effektivt punktum.

JEAN SIBELIUS’ 50-årsdag, 8. februar 1915, ble behandlet som en nasjonal helligdag med hyllester, gratulasjoner og feiring et statsoverhode verdig. Avisene hadde flersidige artikler om komponisten, og mange butikker i Helsingfors dekorterte butikkvinduene til komponistens ære. Samme dag ble Sibelius’ 5. symfoni urframført, og den ble mottatt med stormende jubel.

Den påfølgende gallamiddagen i Børshallen ble årets mest prominente sosietetsbegivenhet i Helsingfors. Populariteten og oppmerksomheten som 50-åringen opplevde kan forklares både ut fra hans kontroversielle kvaliteter som komponist, og hans rolle som nasjonalsymbol og samlende kraft for den frihetstørstende, finske nasjonen som hadde vært under svensk og russisk herredømme i mer enn 600 år.

Sibelius’ komponistgjerning startet tidlig på 1880-tallet med verk av det mindre formatet som sanger for piano og annen kammermusikk. Stilmessig famlet han seg fram mellom klassisisme og romantikk, og det skulle drøye til inn på 1890-tallet før han begynte å finne sitt eget tonespråk. Hans første suksesser med orkesterverk som symfoniene Kullervo og En Saga, samt de fire tonediktene om Lemminkäinen, ble i 1899 etterfulgt av hans store folkelige gjennombrudd Finlandia. Sistnevnte var i utgangspunktet tablåmusikk som offisielt skildret en frihetskamp bakover i historien, men som hadde et tydelig politisk og høyst aktuelt budskap.

7

Sibelis’ utvikling som komponist gjenspeiles kanskje tydeligst i hans symfoniske verk. Den første symfonien var preget av et romantisk tonespråk, inspirert av blant annet Tsjaikovskij.

I den svært populære andre symfonien, som ble oppfattet som et uttrykk for den nasjonale frihetskampen, er tematikken mer konsentrert, og i den tredje symfonien fra 1907 beveger Sibelius seg enda mer mot klassisismen. Mange musikkvitere betrakter den fjerde symfonien som et betydningsfullt mesterverk, men ved urframførelsen i 1911 møtte den svært negative reaksjoner og ble beskrevet som introvert, innviklet og forvirrende.

Symfoni nr. 5 konkurrerer med nr. 2 når det gjelder popularitet, og har fått en ikonisk status som fører tankene til Beethoven.

Musikken er vanskelig å kategorisere, og preges først og fremst av en inspirert, substansiell tematikk som griper tak i lytteren uten å være innsmigrende.

Dagboknotater og brev beskriver den noe ekstatiske tilstanden som preget Sibelius under komponeringen av den femte symfonien: - Høstsolen skinner. Naturen i avskjedsfarger. Mitt hjerte synger vemodig – skyggene blir lengre. Jeg har fått et herlig tema.

En adagio til en symfoni – jord, ormer og elendighet, fortissimo og sordiner, mange sordiner. Og tonene er guddommelige!

Siste satsens tema skrev han etter å ha sett 16 svaner, den 21. april.

- En av mitt livs store opplevelser! Herregud, hvilken skjønnhet, skrev han i dagboken sin.

Til tross for suksessen ved urframførelsen var Sibelius misfornøyd og symfonien ble omarbeidet to ganger. En andre versjon ble presentert i desember 1916, men det måtte enda en omarbeidelse til før komponisten var tilfreds. Videre arbeid ble imidlertid forsinket; Sibelius måtte gjennom flere operasjoner for å fjerne en halstumor. I begynnelsen av 1918, i kjølvannet av revolusjonen i Russland og Finlands uavhengighetserklæring, brøt det ut borgerkrig, noe som sterkt hemmet Sibelius’arbeidsmuligheter.

Først 24. november 1919 kunne han lede framførelsen av den tredje og endelige versjonen av symfoni nr. 5.

8

Konsertkalender Våren 2018 1. febr 8. febr 15. febr 1. mars 8. mars 16. mars 22. mars 7. april 12. april 19. april 26. april 3. og 4. mai 17. mai 24. mai 31. mai

HELAFTEN I KILDEN?

Fire wienske mestere Mahlers 5. symfoni Tine Thing Helseth Bel Canto! Operagalla Tsjaikovskijs 5. symfoni Ung klassisk Fra den nye verden Familiekonsert Christian Ihle Hadland Guro Kleven Hagen Symfonisk Flamenco!

Helene Bøksle & Espen Grjotheim 17. mai festkonsert Landet rundt Moldau Grand Finale, med Gordano Bellincampi

Plukk og miksabonnement Velg minimum 5 konserter / teaterforestillinger, og få 25% på hele kjøpet!

Et velsmakende måltid i Kildens spektakulære publikumsfoajé gjør kvelden komplett.

KAST LOSS

-2 5 %

SIDESPRINGERNE Manus, regi og scenografi: Jo Strømgren Urpremiere fre 23. febr 19.30 Spilles til 14. apr - Intimsalen HEDDA GABLER av Henrik Ibsen Premiere tors 1. febr 19.00 Spilles til lør 24. febr - Teater- og Operasalen THE BOOK OG MORMON Sørlandspremiere fre 20. apr - til 2. juni med Frank Kjosås og Kristoffer Olsen m.fl.

Regi: Vidar Magnussen

Åpningstider: Man-lør. 11-16, eller til siste forestilling starter. Søn. stengt.

Bordbestilling: 902 29 412 - kast.loss@kilden.com 9

Kommer TORSDAG 1. FEBRUAR 19.30 - KONSERTSALEN

Fire wienske mestere!

Dirigent: Giordano Bellincampi - solist: Lisa Larsson, sopran Fire komponister som var virksomme i musikkmetropolen Wien står på programmet denne kvelden.

Joseph Haydn: Symfoni nr. 89 Alban Berg: Sieben Frühe Lieder Gustav Mahler: Fra Des Knaben Wunderhorn: Rheinlegendchen, Verlorne Müh!

Lob des hohen Verstands Johannes Brahms: Symfoni nr. 3

Lisa Larssons glimrende sopranstemme har åpnet dørene til verdens mest prestisjefylte operahus og konsertsaler.

Denne kvelden synger hun behagelig, emosjonell og finstemt senromantikk, signert Berg og Mahler.

Konserten innledes med Haydns korte, elegante og spirituelle F-dur symfoni fra 1787.

Avslutningsvis framføres Brahms’3. symfoni, som ble komponert i 1883 under et sommeropphold i det vakkert beliggende Wiesbaden.

Sistnevnte er et mesterverk rikt på melodier, heroiske og idylliske stemninger. Tredje satsens vidunderlige allegretto er manges favoritt; den er noe av det vakreste man kan oppleve!

10

Hør musikken på Spotify. Spillelisten ligger på kilden.com.

Konserten blir tatt opp av NRK2. Sendes på “Hovedscenen” senere i år. Barn under 16 år gratis i følge med betalende voksen.

Kristiansand Symfoniorkester 1. fiolin: Adam Grüchot Jonas Båtstrand Svetlana Jelic Dorota Grüchot Sigmund Eikeset Lars Audun Hadland Marin Stallemo Bakke Waldemar Wojcikowski Lars Lunde Helga Hencz Yuka Sato Linda Manukyan 2. fiolin: Armando Toledo Aribú Andrea Berglihn Loussine Azizian Idsøe Josine van den Akker Solveig Husebø Karen Walthinsen Sunniva C Fossum Henriette A.L. Børven Maria Andrén Maren Nygård Bratsj: P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Trygve-Johan Simonsen Guro Lysaker Næss Jane Kärner Anne C.F Thommesen Lidija Radmilac

Cello: Ariel de Wolf Leonardo Sesenna Jasper Havelaar Mari Marte W Wærvågen Wolfram Kärner Anne Bræin Krisztina Eikeset Kontrabass: Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane

Fløyte: Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Obo: Marion Walker Torunn Irene Kristensen

Horn: Simon Breyer Amanda S. Harrison Ove Repål Leif Tore Strandbakken Trompet: Jens Forus Trym Dalene Eivind Bjørnevik Trombone: Lars Brynestad Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen Tuba: David Tellefsen Pauker: Ellen Fjørtoft Slagverk: Henning Seldal

Klarinett: Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud Fagott: Nana Ozaki Thea Iselin Øyhus

Kilden Teater og Konserthus for Sørlandet Sjølystvn 2, 4610 Kristiansand 90 58 11 11 - post@kilden.com - kilden.com

11

Kristiansand Symfoniorkester har utviklet seg til et ekte kvalitetsorkester, og vil gi mye glede, villskap, skjønnhet og entusiasme fra første takt i det nye året.

Venneforeningen Crescendo er et nytt tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden.

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. år.

Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage, kulturhelg i Aarhus (europeisk kulturhovedstad 2017) og mange andre arrangementer. Alle som melder seg inn innen påske er med i trekningen av et abonnement eller konsertbilletter til en verdi av kr 2000.

Les mer og meld deg inn på crescendokristiansand.no.

Venneforeningen Crescendo er etablert av Arne Bang, Elfie Dørum, Kjetil Nordhus, Marit Sæther, Preben Tellefsen og Tulla Wahlstedt.

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS Sjølystveien 10, 4610 Kristiansand 90 58 11 11 - post@kilden.com - www.kilden.com