Skjønn musikk konsertprogram

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Skjønn musikk fra urolige tider

D I R I G E N T: RU M O N GA M BA SO L I ST: K A R E N G O M YO, F I O L I N TORSDAG 26. OKTOBER 2017 KONSERTSALEN

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

Skjønn musikk fra urolige tider K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R D I R I G E N T: RU M O N GA M BA SO L I ST: K A R E N G O M YO, F I O L I N

Program PAVEL HAAS (1899-1944) STUDY FOR STRINGS (arr. Peduzzi) (10’) BENJAMIN BRITTEN (1913-1976) VIOLIN CONCERTO (1939, rev. 1950) (31’) • Moderato con moto • Vivace • Passacaglia: Andante lento (un poco meno mosso) Pause

AARON COPLAND (1900-1990) LETTER FROM HOME (1944, rev. 1962) (6’) DIMITRIJ SJOSTAKOVITSJ (1906-75) SYMFONI nr. 9, Ess-dur, op. 70 (1945) (27’)

• Allegro • Moderato • Presto • Largo • Allegretto

2

Britiskfødte RUMON GAMBA, som senest gjestet KSO i februar 2016, var sjefdirigent og musikalsk leder for Norrlands Operan 2008 - 2015, musikalsk leder for Aalborg Symfoniorkester 2011 2015 og sjefdirigent for Islands Symfoni-orkester 2002 - 2010.

Han er en mester innen samtidsmusikk, og har dirigert flere høyprofilerte urfremføringer. Etter å ha gjort en vellykket operadebut som dirigent for Candide ved English National Opera, returnerte han våren 2011 med verdenspremiere på Nico Muddys Two Boys. Han dirigerte også ved nasjonalpremierene på Poul Ruders’ Dancer in the Dark og Mark-Anthony Turnages Blood on the Floor og Scherzoid, samt verdenspremieren på Brett Deans Viola Concerto med komponisten selv og BBC Symphony Orchestra.

Både ved Norrlandsoperaen og Aalborg Symfoniorkester fortsetter Gamba sine populære kveldskonserter rettet mot unge voksne.

Ved feiringen av Umeås status som Europas kulturhovedstad 2014 dirigerte han Norrlandsoperaen i en episk produksjon av Elektra, i samarbeid med La Fura dels Baus, så vel som en rekke andre verdenspremierer på verker av svenske komponister, blant andre Kent Olofsson, B Tommy Andersson, Tobias Broström, Mats Larsson Gothe, Mirjam Tally og Ylva Skog. Han presenterte også flere av disse komponistene ved konserter med BBC Symphony Orchestra.

Rumon Gamba har arbeidet med orkestre verden over, inkludert Orquesta Nacionales de España, London Philharmonic Orchestra, New York Philharmonic, samt symfoniorkestre i Toronto, Tokyo og Indianapolis.

Han dirigerer jevnlig BBCs orkestre og har ved flere anledninger deltatt ved BBC Proms.

Engasjementer sesongen 2017 og videre innbefatter blant annet konserter i Enescu Festivalen, CD opptak med BBC National Orchestra of Wales og urfremføring av et verk for Jazz ensemble og orkester ved BBC Proms.

Som en eksklusiv plateartist for Chandos har nylige prosjekter innbefattet D’Indys orkesterverker med Islands symfoniorkester, hvorav det første ble nominert til Grammy-prisen.

3

Andre innspillinger for Chandos inkluderer flere prisvinnende og Grammy-nominerte CDer som en del av deres filmmusikkserie, senest en plate filmmusikk av Miklos Rozsa med BBC Philharmonic Orchestra.

Gamba studerte under Colin Metters ved Royal Academy of Music, og ble den første studenten til å motta DipRAM-prisen.

Royal Academy of Music anerkjente hans bidrag til musikk ved å gjøre ham til førsteamanuensis i 2002.

•••••

… meget seriøs, temperamentsfull og rett og slett nydelig … alltid med en sterk sans for musikkens rytmiske puls og soniske perspektiver.

- Toronto Globe & Mail

... en musiker av høyeste kaliber … en førsteklasses artist med musikalsk autoritet, vitalitet, briljans og intensitet …

- Chicago Tribune KAREN GOMYO har de siste årene etablert seg som en meget etterspurt solist internasjonalt. Hun har opptrådt med en rekke anerkjente orkestre som New York Philharmonic, LA Philharmonic, San Francisco Symphony, Philadelphia Orchestra og Cleveland Orchestra. Utenfor USA har hun spilt sammen med blant andre DR SymfoniOrkestret, Mozarteum Orchester Salzburg, Royal Liverpool Philharmonic, Scottish Chamber Orchestra, City of Birmingham Symphony Orchestra, Tokyo Symphony og Sydney Symphony.

Høydepunkter i sesongen 2017/ 2018 inkluderer en recitalkonsert i Sydney Opera House, turné med dirigenten Edo de Waart og New Zealand Symphony, etterfulgt av opptredener med WASO Perth og Tasmanian Symphony. I tillegg til å debutere med Kristiansand Symfoniorkester, returnerer Karen Gomy denne seseongen til St. Louis Symphony, NACO, samt syfoniorkestrene i Milwaukee, Montreal, Cincinnati, Detroit og Indianapolis.

Gomyo er svært engasjert i samtidsmusikk, og har samarbeidet 4

med flere samtidskomponister. Hun spilte blant annet på den nordamerikanske premieren på Matthias Pintschers Mar’eh sammen med National Symphony Orhestra dirigert av komponisten selv, og på Peteris Vasks Vox Amoris med Lapland Kammerorkester, dirigert av John Storgårds.

Innen recital- og kammermusikk har hun spilt på festivaler over hele USA og Europa. Hun har også nylig turnert sammen med Australian Chamber Orchestra og mezzosopranen Susan Graham.

Karen Gomyo er svært interessert i nuevo tango-musikken til Astor Piazolla og spiller sammen med tangolegenden Pablo Zieger, Piazollas pianist gjennom en årrekke.

Hun opptrer også jevnlig med den finske gitaristen Ismo Eskelinen.

I den NHK-produserte dokumentarfilmen om Stradivarius, The Mysteries of the Supreme Violin, er Gomyo både fiolinist, vert og forteller. Filmen ble sendt over hele verden på NHK WORLD. Karen Gomyo spiller på ”Aurora, ex-Foulis”, en Stradivariusfiolin fra 1703. Den lånes til henne av en privat sponsor som kjøpte instrumentet eksklusivt til hennes bruk.

••••• En STRADIVARIUS er en fiolin lagd av Antonio Stradivari, en av historiens mest berømte fiolinmakere. Antonio Stradivari ble født i Italia i 1644. Han kan ha vært læregutt hos Nicola Amati, av fiolinbyggerfamilien Amati i Cremona.

Antonio Stradivari startet for seg selv i 1680 og var en aktiv instrumentbygger helt til han døde i 1737, men hans tidlige fioliner blir generelt oppfattet som dårligere enn de som ble bygget i gullperioden mellom 1698 og 1720.

De spillbare eksemplarene fra denne perioden er høyt priset av musikere i verdensklasse og pengesterke samlere. Det antas å eksistere omtrent 650 ekte Stradivariuser i dag, og meget få av disse er ikke gjort rede for. De mest kjente eksemplarene har individuelle navn, ofte etter berømte musikere som eide eller trakterte dem.

Et eksempel er “Ole Bull” fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institution i USA. En Stradivarius ble ved offentlig auksjon i juni 2011 solgt for 9,8 millioner britiske pund, den høyeste pris et instrument noen gang er solgt for.

Kilde: https://no.wikipedia.org /wiki/Stradivarius

5

Den tsjekkiske komponisten PAVEL HAAS kom fra en jødisk familie i Brno. Han viste tidlig sitt musikalske talent og hadde allerede i 14-årsalderen skrevet flere forholdsvis avanserte komposisjoner. Hans musikalske stil og tonespråk var delvis påvirket av Leoš Janáček, læreren i komposisjon ved konservatoriet i Brno 1920-1922, men også av moravisk folkemusikk og jødisk synagogemusikk. I tillegg var Haas inspirert av samtidige komponister som Stravinskij, Honegger, Milhaud og Poulenc.

Pavel Haas sto fram som en etablert og moden komponist med operaen Sjarlatanen som hadde premiere i Brno i 1938.

Som for de fleste andre jødiske musikere i Europa fikk den nazistiske aggresjonen og maktovertakelsen katastrofale følger for Pavel Haas. Musikken hans ble forbudt og han og hans kone hadde ikke lenger tillatelse til å jobbe. I slutten av 1941 ble Haas deportert til Theresienstadt hvor en ghetto var blitt opprettet som overføringssenter for fanger som senere skulle sendes til konsentrasjonsleirene. Ghettoen var en del av den nazistiske propagandaen som gikk ut på å dekke over massehenrettelsene og gi inntrykk av at deportering av jøder og andre grupper kun handlet om “evakuering”.

I ghettoen var det også plass til jødiske krigsveteraner og mennesker av jødisk opphav som hadde et renommé innen blant annet kultur og vitenskap og som det lett kunne bli stilt spørsmål ved fra internasjonalt hold. Konsekvensen var at det ble gitt visse muligheter til kulturell virksomhet i ghettoen. Blant annet kunne Pavel Haas komponere Etyde for Strykere, som bygger på materiale fra den tidligere nevnte operaen Sjarlatanen. Partituret gikk tapt etter krigen, men en av Haas’ medfanger, Karel Ančerl, som selv hadde dirigert verket i Theresienstadt, lyktes senere i å finne stemmene og verket kunne publiseres i 1991.

Musikken er rytmisk vital, tematisk konsentrert, kontrapunktisk velskrevet og føder unektelig tanker om hvilke fantastiske verk som kunne ha blitt skrevet dersom Pavel Haas ikke hadde blitt drept i Auschwitz i oktober 1944.

•••••

6

To år før andre verdenskrig brøt ut, slo engelskmannen BENJAMIN BRITTEN gjennom som komponist med verket Variations on a Theme of Frank Bridge for strykeorkester. Etter studiene på Royal College of Music i London hadde den unikt begavede 24-åringen jobbet med å skrive musikk for film og teater, og også hatt suksess som pianosolist. Inspirasjonen til å komponere en fiolinkonsert fikk han i Barcelona i 1936.

Sammen med den spanske fiolinisten Antonio Brosa opplevde han her urframførelsen av Alban Bergs fenomenale verk for fiolin og orkester: Til minnet om en engel. Britten startet skrivingen i oktober 1938 og fullførte arbeidet i New York, hvor han tilbrakte de første krigsårene. Her ble også fiolinkonserten hans urframført i mars 1940, med Brosa som solist. I likhet med det senere verket “Sinfonia da Requiem” har fiolinkonserten et pasifistisk budskap og uttrykker vemod, fortvilelse og frustrasjon over tilstanden i verden.

Kanskje som en liten hyllest til Beethovens fiolinkonsert, innleder Britten verket med en paukesolo. Et rytmisk, spansk tema repeteres gjennom hele konserten og henviser til den spanske borgerkrigen som pågikk for fullt da Britten startet komponeringen. Solofiolinen presenterer en vemodig, følelsesladd og samtidig rastløs, iberisk farget cantilena. Denne kontrasteres av et mer aggressivt, militært andretema som etterhvert smelter sammen med det første temaet.

Andre satsen er en halsbrekkende scherzo der solofiolinen innimellom har en perkusjonistisk funksjon. Orkestreringen er briljant og innovativ, noe som tydelig fremkommer blant annet i sekvensen med to pikkolofløyter kvitrende høyt over en noe mindre livlig tubamelodi. Satsen munner ut i en solokadens der det spanske åpningstemaet vender tilbake, og til slutt leder over til finalen.

Denne er skrevet som en ”passacaglia”, en vanlig form fra barokkepoken hvor en bassgang, her først presentert av trombonene, gjentas gjennom hele satsen og varieres flere ganger av solostemmen i dialog med ulike deler av orkesteret.

Vemodet, uendelig vakkert presentert i avslutningens langsomme marsj, er påtakelig, og solofiolinen som i de siste taktene ligger i et skyhøyt leie og uten hell lokkes av orkesteret til en avslutning i D-dur, beskriver tydelig den uro som hersket i komponistens indre.

7

Letter from Home ble skrevet i 1944 for radioprogrammet Philco Radio Hour, der den berømte kapellmesteren Paul Whiteman i direktesendinger framførte patriotisk musikk med orkesteret sitt.

Oppdraget passet AARON COPLAND godt i og med at han hadde hatt stor suksess med komposisjoner som Rodeo, Lincoln Portrait og Fanfare for the Common Man. Copland kommuniserte også godt med et bredt publikum, og styrket selvtilliten til en nasjon som noen år tidligere, på brutalt vis, hadde blitt kastet inn i krigen gjennom angrepet på Pearl Harbour.

Blant andre komponister som ble invitert av Paul Whiteman kan nevnes Leonard Bernstein, Duke Ellington, Ferde Grofé og Igor Stravinskij.

Coplands bidrag uttrykker nostalgi, hjemlengsel og melankoli.

Musikken illustrerer de følelsene man kan tenke seg en soldat har når han/hun befinner seg langt hjemmefra og mottar et brev fra sine nærmeste. I verkets avslutning gjør Copland en litt overraskende harmonisk vending, noe som antyder at det tross alt finnes en lysere framtid.

••••• DIMITRIJ SJOSTAKOVITSJ’ komponistkarriere var preget av forholdet til den styrende makten i Sovjetunionen. Hans første symfoni, som også var eksamensoppgaven ved musikkonservatoriet i Leningrad, ble gjennombruddet for det 19-årige geniet.

Korsymfoniene nr 2 og 3 hyllet revolusjonen og skapte dermed ingen problemer, men den radikale fjerde symfonien ble stoppet av komponisten selv etter at operaen Lady MacBeth fra Minsk ble sterkt kritisert i partiorganet Pravda. Sjostakovitsj reddet seg selv gjennom symfoni nr 5 som fikk undertittelen En sovjetisk kunstners svar på berettiget kritikk. Den sjette symfonien skapte ingen spesiell dramatikk, og de to monumentale ”krigssymfoniene” nr 7 og 8 ble store suksesser som styrket komponistens posisjon, men som samtidig høynet forventningene til neste symfoni da det ble klart at Hitler ville bli beseiret.

Sjostakovitsj annonserte tidlig våren 1945, mens de russiske styrkene rykket fram gjennom Tyskland, at han planla et hyllestverk for stort orkester, kor og solister. Dette var imidlertid en type politisk korrekt uttalelse som Sjostakovitsj var vant til å gi 8

Konsertkalender resten av sesongen 2017 / 2018 1. nov 9. nov 2.-20. des

10.-13. jan 18. jan 27. jan 1. febr 8. febr 15. febr 1. mars 8. mars 16. mars 22. mars 7. april 12. april 19. april 26. april 3. og 4. mai 17. mai 24. mai 31. mai

HELAFTEN I KILDEN?

Ønskekonserten, Fædrelandsvennen Norsk, nytt og klassisk Nøtteknekkeren Nyttårskonserten, “Bernstein on Broadway” Beethovens pianokonsert nr 1 Barnas Kildendag Fire wienske mestere Mahlers 5. symfoni Tine Thing Helseth Bel Canto! Operagalla Tsjaikovskijs 5. symfoni Ung klassisk Et velsmakende måltid i Fra den nye verden Kildens spektakulære publikumsFamiliekonsert foajé gjør kvelden komplett.

Christian Ihle Hadland Guro Kleven Hagen Symfonisk Flamenco!

Helene Bøksle & Espen Grjotheim 17. mai festkonsert Landet rundt Moldau Grand Finale, med Gordano Bellincampi

Sesongprogram 2017 / 2018 med utfyllende informasjon om konsertene er lagt ut i foajé og på kilden.com.

På nettsidene finner du også Spotify-lister slik at du kan høre musikken.

KAST LOSS

Åpningstider: Man-lør. 11-16, eller til siste forestilling starter. Søn. stengt.

Bordbestilling: 902 29 412 - kast.loss@kilden.com 9

slik at han kunne være i fred for media og politikere.

I sitt indre kjente han at det var umulig å lage en hyllest til den brutale diktatoren og massemorderen Stalin. Minst like komplisert, og enda mer risikabelt, ville det være å skrive et verk hvor Sjostakovitsj’ oppriktige følelser skulle komme til uttrykk.

Løsningen ble istedenfor en kort, nærmest neoklassisk symfoni der innholdet var politisk nøytralt, samt forholdsvis lekent og humoristisk.

Den første satsen er utformet i henhold til 1700-tallets wienerklassiske sonatesatsform med gjentakende eksposisjon (det vil si presentasjonen av satsens to temaer), noe som ikke forekommer i noen av de andre symfoniene hans. Den galloppliknende musikken får en burlesk, farseliknende karakter på grunn av den tilbakevendende, korte, fanfareliknende trombonedelen som først baner seg vei og senere bryter inn i pikkolofløytens tema.

Sats to er en melankolsk, langsom, litt haltende vals med bittersøte innslag. De tre siste satsene er sammensatte. Det begynner med en lett og luftig scherzo som raskt endrer karakter og blir «demonisk truende» når brass-seksjonen overtar. Etter en heroisk trompetsolo synker energien og musikken dempes gradvis før 4. sats starter. Den består av to kraftfulle, skjebnesvangre deler for tromboner og tuba, og begge følges av sjelfulle fagottsoloer.

Den andre delen leder over til finalen der temaet først har et marsjaktig preg, men gradvis blir villere, folkloristisk og dansbart.

Urframførelsen i 1945 ble som ventet ikke godt mottatt. Innen et år var symfonien sensurert på grunn av ”ideologisk svakhet og manglende evne til å gjenspeile den virkelige mentaliteten til det sovjetiske folket”. Enda verre ble det i 1948 da det politiske klimaet hardnet. Sjostakovitsj’ symfoniske komponering ble ikke tatt opp igjen før etter Stalins død i mars 1953.

•••••

10

Kristiansand Symfoniorkester 1. F I O L I N Adam Grüchot Jonas Båtstrand Rade Zivanovic Loussine Azizian Idsøe Solveig Husebø Dorota Grüchot Pål Svendsberget Lars Audun Hadland Yuka Sato Svetlana Jelic Maria Andrén Maja Vagner 2. F I O L I N Armando Toledo Aribú Andrea Hansen Lars Lunde Henriette A.L. Børven Sigmund Eikeset Nataša Vidačić Karen Walthinsen Katarina Skogheim Daniel Perek Josine van den Akker B R ATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Trygve-Johan Simonsen Piotr Slowik Guro Lysaker Næss Jane Kärner Janne Kannas

C E L LO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Jasper Havelaar Anne Bræin Wolfram Kärner Anina K. Radotina Andreas Øhrn

F LØY T E Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes

KO N T R A BASS Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane

KLARINETT Stig Nordhagen Kari Ingelsrud

OBO Roar Brostrøm Torunn Irene Kristensen

FAG OT T Nana Ozaki Thea Iselin Øyhus HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Leif Tore Strandbakken Ove Repål T RO M P E T Eivind Bjørnevik Trym Dalene Jens Forus T RO M B O N E Lars Brynestad Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen T U BA David Tellefsen HARPE Johanna Engedal PAU K E R Ellen Fjørtoft S L AGV E R K Henning Seldal Joakim Olsrud

11

Kommer

Kilden Vokalensemble Dirigent: Ragnar Rasmussen

”- Forgive me, compañero ...”

Lørdag 28. oktober 18.00 Konsertsalen Eric Whitacre: Cloudburst Maurice Duruflé: Prélude sul le nom d’Alain Eric Whitacre: Leonardo Dreams of HIS Flying Machine Maurice Duruflé: Fugue sul le nom d’Alain Ēriks Ešenvalds: Northern Lights James MacMillan: Cantos Sagrados James MacMillan: Miserere

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS Sjølystveien 10, 4610 Kristiansand 90 58 11 11 - post@kilden.com - www.kilden.com