KSO: Ung Klassisk 2017

TIDENS STJERNER NÅ

OLESEKK

ndal

Ung Klassisk ORSPIEL

endalKRISTIANSAND og stiansand SYMFONIORKESTER Dirigent: Peter S. Szilvay

OSSOVER

SOLIST: Marit Birkedal Aas

endalSolister:

Ingrid Margitte Narvesen,

OLIST sang

endalMarit og Birkedal Aas, klaver stiansand

Torsdag 23. mars 2017 ATINÉ Arendal Kulturhus /

endalStore Torungen

Fredag 24. mars 2017 LENT Kilden / Konsertsalen

endal

SOLIST: Ingrid Margitte Narvesen

hus

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

Fullstendig program:

KILDEN.COM

www.ungklassisk.no

PROGRAM Fartein Valen (1887-1952)

AVE MARIA, op 4 (1921) (6’)

Olivier Messiaen (1908-92)

L’ASCENSION - 4 meditasjoner for orkester (1933) (27’) • Majesté du Christ demandant sa gloire à son Père / Storheten i Kristus bønnfallende sin Far om forherligelse • Alleluias sereins d’une âme qui désire le ciel / Fredelige halleluja-rop fra en sjel lengtende mot himmelen • Alleluia sur la trompette, alleluia sur la cymbale / Halleluja for trompet, halleluja for cymbal • Prière du Christ montant vers son Père / Kristi bønn idet han stiger opp mot sin Far

Georg Friedrich Händel (1685-1750)

PIANGERÒ LA SORTE MIA (Cleopatras arie fra Giulio Cesare) (6’)

Pause

Floyd Carlisle (1926- )

TREES ON THE MOUNTAIN (fra Susannah 1953-54) (5’)

Sergej Prokofjev(1891-1953)

PIANOKONSERT nr 3 i C-dur, op 26 (27’) • Andante - Allegro • Tema con variazoni • Allegro, ma non troppo

2

Peter Szilvay opplever en stadig ekspanderende karriere.

Han hadde sin ilddåp som dirigent for Kringkastingsorkestret i 1996 som avslutning på diplomstudiet ved Norges musikkhøgskole. Han ble raskt lagt merke til som en personlig profil blant unge norske dirigenter. Szilvay var dirigentstipendiat hos Stavanger Symfoniorkester i perioden 1998-2000 og vant den norske dirigentkonkurransen Årets dirigent i 1998.

Samme år fikk han invitasjon fra Mariss Jansons om være hans assistent. Ingen assisterer Mariss Jansons i tre år uten at det setter verdifulle, kunstneriske spor.

Peter Szilvay har samarbeidet med blant annet St. PetersburgFilharmonien, Göteborgs Symfoniker, andre skandinaviske symfoniorkestre og samtlige større, norske orkestre.

Han har jobbet mye med norske militære korps, bl. a. som kunstnerisk leder for FMKV (Forsvarets Musikkorps Vestlandet) i Bergen i perioden 2000-03. Fra 2012 til sommeren 2015 var han kunstnerisk leder og sjefdirigent for NOSO Sinfonietta i Bodø.

Szilvay har markert seg svært positivt innenfor samtidsmusikken med flere av våre ledende samtidsmusikkensembler, blant annet det berømte slagverkensemblet Kroumata, som han har han hatt et nært samarbeid med i mange år. Han har dirigert over 150 urpremierer, og i 2010 mottok han æresprisen fra den Norske Komponistforeningen. Han har gjort flere innspillinger og har vist seg som en solid støttespiller for en rekke solister som bl. a.

Martin Fröst, Leila Josefowicz, Elizabeth Norberg- Schulz og Virginia Tola. Han har i tillegg vært med i den kunstneriske ledelsen for Vinterfestspillene i Bergstaden, Røros.

Peter Szilvay er en allsidig dirigent. Ved siden av symfoniske orkesterproduksioner har han gjort en rekke opera- og danseproduksjoner ved Den Norske Opera & Ballett, senest i en produksjon av Frank Schwemmers Robin Hood. Sammen med Kristiansand Symfoniorkester framførte han Django Symphonique på Théâtre des Champs-Elysées i Paris.

Høsten 2015 dirigerte han Nordnorsk Opera og Symfoniorkester i operaprosjektet Nora med musikk av den kinesiske, kvinnelige komponisten Du Wei og libretto av Jon Fosse.

Nora hadde premiere i Bodø i oktober 2015.

Marit Birkedal Aas (f 1991) er utdannet klassisk pianist på masternivå ved Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Agder. Hun har deltatt på flere konserter og oppsetninger i regi av Norges Musikkhøgskole, UiA, Kilden Teater- og Konserthus og Agder Teater, både som solist, kammermusiker, orkestermusiker, akkompagnatør og repetitør. Hun har spilt masterclass med bl.a. Kevin Kenner, Jan Jiracek von Arnim, Lars Anders Tomter, Lynn Rice-See og Einar Steen Nøkleberg. Hun har deltatt på Young Artist Gloger Academy (YAGA) sammen med Trio Nemesis, hvor de samarbeidet med artister som Christian Poltera, Esther Hoppe, Gunilla Süssmann og musikere fra Camerata Bern.

I 2016 vant hun 1. pris og solistpris i Ung Klassisk Talentfinalen.

3

Ingrid Margitte Narvesen er en 23 år gammel sopran som studerer ved Norges Musikkhøgskolen i Oslo. Etter å ha begynt med klassiske sangtimer ved Viken Folkehøgskolen, studerte hun ett år under Birte Myhrstad ved Universitetet i Agder, før hun dro videre til Oslo for å studere under Mona Julsrud. Etter å ha kun sunget i fire år, har hun rukket å være med på mye. Hun har vært med å vinne pris for beste kvinnekor i European Choir Games sammen med det tradisjonsrike koret Kvindelige Studenters Sangforrening.

Sommeren 2015 sang hun med Oslo Kammerkor i Carnegie Hall i New York, og var høsten 2016 på turne med samme kor i Sør-Korea.

Høydepunktet så langt var da hun vant solistpris under Ung Klassisk finalen i Arendal Kulturhus våren 2016. I løpet av utdannelsen har hun jevnlig deltatt på diverse Masterclass med bla. Susanna Eken, Randi Stene, Johannes Weisser, Solveig Kringebotn, Tora Augestad og Bo Skovhus. Etter endt utdannelse som musikkpedagog og sanger ved Norges Musikkhøgskole planlegger hun å ta resten av utdannelsen i opera i utlandet.

I tillegg til å være klassisk sanger, spiller hun både gitar og piano, og har små konserter med egenskrevne låter fra tid til annen.

Fartein Valen regnes som en av Norges fremste komponister, med sterk

integritet og karisma. Han utviklet et personlig, atonalt tonespråk som ble betraktet som ytterst radikalt og provoserende. Han ble også inspirator og forbilde for kommende generasjoner nordiske komponister.

Valen studerte orgel og komposisjon i Kristiania og fortsatte sine studier ved Musikkonservatoriet i Berlin 1909. I den tyske hovedstaden, som var et internasjonalt musikksentrum, fikk han både en solid klassisk utdannelse, samt impulser fra radikale strømninger.

Etter årene i Berlin flyttet han til Valevåg, nord for Haugesund, der hans mor bodde.

Her kunne han komponere i fred og ro. I de følgende årene skrev han flere verk med religiøs tilknytning, blant annet Salme 121 for kor og orkester, og Ave Maria for sopran og orkester. Tekstvalget var naturlig for Valen, som var sønn til en misjonsprest og oppvokst i et strengt, religiøst miljø. Spenningen mellom tematikken og det avanserte tonespråket kan anes i Ave Maria selv om Valen på den tiden ennå ikke hadde gått over til å skrive helt atonal musikk. Tonespråket kjennetegnes av polyfoni, dissonanser, kromatikk, ekspressiv musikalsk dramaturgi og inderlighet.

Olivier Messiaen

Som en koral fra en annen verden skrider orkesterets blåseinstrumenter frem med langsom ærbødighet og grenseløs beundring for storheten i øyeblikket der Kristus bønnfaller sin Far om forherligelse.

Den første av de fire ’orkestermeditasjonene’ i Olivier Messiaens (1908-1992) L’Ascension (Himmelfarten) bringer lytteren i en sinnstilstand mottakelig for religiøs refleksjon og meditativ aktivitet når tempoet er senket nær stillstanden og komponistens karakteristiske klanger og farger gjør en stum av undring og beundring.

4

Dette er musikk der det ikke er vanskelig å glemme tid og rom, eller å oppleve en intensjon om å nå et annet bevissthetsnivå.

Messiaen var en av 1900-tallets mest banebrytende komponister. Han var organist, ornitolog og troende katolikk, og fant inspirasjon til sine musikalske nyvinninger i fuglesangen, fargene og Gud. Sin plass i musikkhistorien sikret han særlig gjennom de særegne samklangene – ofte tradisjonelle treklanger, men tillagt en tone eller to og gjerne presentert i uventede og utradisjonelle rekkefølger - og den fargerike orkestreringen der hvert enkelt instrument og hver enkelt instrumentgruppe får klinge fritt og uforstyrret, men også blir subtilt stilt sammen der den musikalske sammenhengen krever det.

I L’Ascension er første sats utelukkende for blåsere og siste sats for strykere, mens midtsatsene viser hvordan Messiaen bevisst og nøyaktig blander klangfarger for å oppnå den ønskede virkningen. Det er også mulig å oppleve Messiaens nære tilknytning til orgelet i dette verket.

Enkelte partier virker å være komponert foran tangenter og piper, og L’Ascension finnes faktisk i en orgelversjon som er minst like storslått, særegen og berømt som orkesteroriginalen.

L’Ascension er på mange måter et typisk Messiaen-verk, ikke først og fremst gjennom tilknytningen mellom orgel og orkester, men ved den gjennomgripende religiøsiteten som preger store deler av hans skaperverk. Som bakgrunn for de fire satsene i L’Ascension har komponisten gjengitt religiøse tekster. Til første og siste sats har han valgt utdrag fra Johannes-evangeliet der Jesus løfter blikket mot himmelen og ber: Far, timen er kommet.

La din Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg (Joh. 17:1) og Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden… Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg (Joh. 17:6,11).

Andresatsen er basert på kollektbønnen fra Himmelfartmessen og tredje sats har som grunnlag et utdrag fra Salmenes bok: Gud dro opp mens jubelrop ljomet, Herren kom mens hornene klang (Salmene 47:6).

Også i musikalske stiltrekk er verket helt og fullt ’messiaensk’. Andre- og tredjesats skaper kontrast til førstesatsen med uttrykk preget av jublende rikdom, evig bevegelse og klanglig overflod mer enn av meditasjon og kontemplasjon. Likevel forlates aldri konsentrasjonen og dybden i budskapet, og i siste sats vender Messiaen tilbake til stemningen fra den første.

Som englenes lovsang, stiger strykeinstrumentene andektig mot himmelen og løfter sine blikk, sine buer og sine toner mot Gud. For Messiaen handlet musikk om å klargjøre, kommentere og forsterke religiøse mysterier og få steder er intensjonen mer tydelig uttrykt enn akkurat i disse orkestermeditasjonene.

L’Ascension ble komponert i 1932-1933 og urfremført i Paris i 1935. Siden har det blitt regnet som et nøkkelverk i Messiaens produksjon, selv om det har havnet i skyggen av den kolossale Turangalila-symfonien.

Thomas Erma Møller

5

Georg Friedrich Händel var en tysk-britisk komponist berømt for sine operaer, oratorier og concerti grossi. Han representerer ved siden av Johann Sebastian Bach senbarokkens kulminasjon.

Händel var en sann kosmopolitt som etter oppveksten i Halle tilbrakte formative vandre- og læreår i Hamburg, Italia og Hannover. Han bodde mesteparten av sitt liv i England og fikk britisk statsborgerskap 22. januar 1727.

Händel skapte en mesterlig musikalsk syntese av tysk, italiensk og engelsk tradisjon, og han skrev musikk i alle tidens sjangre. Musikken til de fleste av hans samtidige komponister ble hurtig glemt etterhvert som musikksmaken endret seg, men Händels verker har stått uavbrutt på repertoaret i mer enn 250 år, lengre enn musikken til noen annen komponist.

Hans mest spilte verk er oratoriet Messias. Øvrige kjente verk er orkesterstykkene Water Music og Music for the Royal Fireworks. Händel var sterkt påvirket av teknikkene til de store komponistene i den italienske barokken, såvel som Englands egen Henry Purcell.

Händels musikk ble flittig studert av komponister etter ham, for eksempel Haydn, Mozart og Beethoven.

Händels opera Julius Cesar, med libretto av Nicola Francesco, hadde premier i London 1726.

Dramaet finner sted i Egypt, år 48 før Kristus. Handlingen er full av intriger som bl. a. involverer Cornelia og Sesto, kone og sønn til Ceasars fiende Pompeo, som Ceasar har forfulgt over Middellhavet til Egypt, og som tidig i operaen drepes av den egyptiske kongen Tolomeo, Cleopatras bror, som kjemper om makten med sin bror sammen med Pompeos enke og sønn.

Ceasar forelskar seg i Cleopatra, og utsettes for mordforsøk av Tolomeo, men lykkes med å flykte og senere befri Cleopatra som er tatt til fange av sin bror etter et tapt slag mellom søsknenes respektive arméer. Tolomeo drepes av Sesto, og Ceasar utroper Cleopatra til dronning og vender deretter tilbake til Romas rolige gater.

Arien Piangerò la sorte mia synges av den mismodige Cleopatra i akt 3, som tapte slaget mot sin bror og som her i handlingen tror at hennes elskede Ceasar er død.

Carlisle Floyd ble født i 1926 i South Carolina, USA, og har vært aktiv som

pianist, pedagog og komponist. Han er mest kjent for sine operaer som han skriver både musikk og libretto til. Susannah er hans tredje bidrag til operarepertoaret. Den hadde premiere i 1955 og kom til å bli den mest framførte operaen, etter George Gershwins Porgy and Bess, med amerikansk opphavsmann.

Historien som er basert på en av de såkalte apokryfiske beretninger, utspiller seg i vår tid i en småby i Tennessee der trangsynt, religiøs dogmatisme og folkelig ærlighet settes opp mot hverandre. Den unge, vakre Susannah vekker misunnelse og stemples som umoralsk av den kirkelige menigheten. Det hele leder til en voldsom og tragisk slutt. Floyds musikk er enkel og følelsesladet med innslag av folkemusikk og protestantiske hymner. I The Trees on the Mountain som synges av Susannah i andre akt, imiterer Floyd en appalachiansk folkesang.

6

Sergej Prokofjev var komponisten som behersket det lyriske like godt

som det lunefulle, det vidunderlig vakre like godt som det voldsomme og det klassiske like godt som det aller mest moderne. Han hadde en egen evne til å komponere musikk i forbindelse til tradisjonen, men som vred på konvensjonene med uventede dissonanser og kom ut i andre enden som radikal og nyskapende. Et av hans aller største og mest populære mesterverk er den sprudlende og fargerike Pianokonsert nr 3, der de kolossale kontrastene smelter forbilledlig sammen i et enhetlig kunstverk og der komponisten har truffet blink med forholdet mellom solist og orkester. Her er ikke orkesteret noen akkompagnatør, men tvert i mot sterkt delaktig i formingen av den musikalske utviklingen, og mange av orkesterinstrumentene har solistiske roller som tidvis er på linje med pianistens.

Konserten åpner med en varsom innledning der en lyrisk klarinettsolo i bedagelig tempo avløses av et vakkert strykerparti, men snart kastes både pianosolist og orkester ut i kaskader av virtuose krumspring, lumske løp og voldsomt hamrende akkorder med en nærmest maskinmessig kraft. Kontrastene er sterke allerede i åpningssatsen, men uttrykket er gnistrende intenst satsen igjennom.

Andre sats er en variasjonssats over et typisk ertende og småklukkende Prokofjev-tema med en forbindelse til den klassiske gavottens eleganse. Igjen viser Prokofjev hele sitt uttrykksspekter fra det sarkastiske til det ektefølte, fra det klassiske til det ’jazzy’, fra det lyriske til det voldsomme. Som alltid, er den musikalske utviklingen uforutsigbar.

I siste sats får villskapen fritt spillerom i det komponisten selv skal ha kalt ’en krangel mellom solist og orkester.’ Her slippes alle tøyler og det er neppe mulig å komme nærmere en skikkelig nevekamp med musikalske midler enn det Prokofjev gjør i det kolossale klimakset mot slutten av denne satsen.

Den forrykende finalen stiller kolossale krav til pianistens teknikk, men også til orkester og dirigent som må henge med i den opphete tonevekslingen og virtuose virvelvinden som utspiller seg.

Pianokonsert nr 3 ble påbegynt allerede i 1913, men hovedsakelig komponert i 1921.

Verket ble urfremført i Chicago med komponisten selv som solist i 1921, men det var først da den legendariske dirigenten Serge Koussevitsky dirigerte pianokonserten i Paris året etter at det oppnådde sin popularitet og berømmelse.

I dag er Pianokonsert nr 3 Prokofjevs oftest fremførte solokonsert og et av de mest sentrale verkene på pianorepertoaret fra første halvdel av 1900-tallet.

Thomas Erma Møller

7

Kristiansand Symfoniorkester 1. FIOLIN Adam Grüchot Daniel Perek Katarina Skogheim Yuka Sato Sigmund Eikeset Rade Zivanovic Kari-Andrea B. Larsen Waldemar Wojcikowski Maria Andrén Linda Manukyan Stevan Sretenovic Lars Lunde 2. FIOLIN Pål Svendsberget Jonas Båtstrand Svetlana Jelic Lene-Marie Helland Henriette A.L. Børven Britta Swanberg Lars Audun Hadland Dorota Grüchot Karen Walthinsen Loussine Azizian BRATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Trygve-Johan Simonsen Jane Kärner Gunnhild O. Nordahl Piotr Slowik Audun Klaverness

CELLO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Jonathan den Herder Mari Marte W Wærvågen Anne Bræin Randi Birkeland Wolfram Kärner KONTRABASS Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane FLØYTE Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes OBO Roar Brostrøm Marion Walker Torunn Irene Kristensen KLARINETT Ingrid Wangsvik Stig Nordhagen Kari Ingelsrud FAGOTT Odd Lyngstad Ignas Mažvila Thea Iselin Øyhus

Kjøp 2 eller flere konserter og få 50% rabatt på alle billettene.

30. mars 6. april 27. april 5. mai

HORN Amanda S. Harrison Ove Repål Leif Tore Strandbakken Hilde Lunde Garby TROMPET Jens Forus Trym Dalene Eivind Bjørnevik TROMBONE Lars Brynestad Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen TUBA Vidar Løvbrøtte HARPE Johanna Nousiainen PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal

Velkomm en u t av h ve r d a g e n!

Lieder, pasjon og dramatikk. Dirigent: Giordano Bellincampi Mozarts c-moll-messe. Dirigent: Patrick Lange Der Titan - Mahler Symfoni nr 1. Dirigent: Okku Kamu Mozarts Requiem anno 2017. Dir: Ragnar Rasmussen - Kilden Dialog

Last ned appen vår - send KILDENVENN til 2242.

Tilgjengelig i App Store (iOS) og Google Play (Android).