Kristiansand Symfoniorkester, Julian Rachlin

Kristiansand Symfoniorkester

Julian Rachlin, fiolinist med verdensry Torsdag 2. februar Konsertsalen

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

PROGRAM Peter Tsjajkovskij (1840-93)

POLONAISE fra Eugen Onegin (4’)

Felix Mendelssohn (1809-47)

FIOLINKONSERT i e-moll, op. 64 (26’) • Allegro molto appassionato • Andante • Allegretto non troppo - Allegro molto vivace Pause

Peter Tsjajkovskij(1840-93)

SYMFONI nr. 4 i f-moll, op. 36 (44’) • Andante sostenuto • Andantino in modo di canzona • Scherzo: Pizzicato ostinato • Finale: Allegro con fuoco

Julian Rachlin er blant de ypperste i verdenseliten av fiolinister. Han er født i

Litauen i 1974, men familien flyttet til Wien hvor han studerte med Pinchas Zukerman.

Seieren i Den europeiske kringkastingsunionens konkurranse Young Musicians i 1988, ga den 14-årige virtuosen berømmelse og stjernestatus over natten. Da han debuterte med Wiener Philharmoniker under Riccardo Mutis ledelse, var han den yngste solist med orkesteret noensinne. Siden den gang har han med sin utsøkte musikalitet og rike, delikate og varme tone og teknisk beherskelse erobret publikum i musikkverdenens store metropoler.

Julian Rachlin bygger etter hvert også en stadig mer fremgangsrik karriere som spillende dirigent, og han har 1998 siden alternert i rollene som spillende leder og solist. Han har samarbeidet med kjente ensembler som Academy of St. Martin in the Fields, English Chamber Orchestra, Camerata Salzburg, Deutsche Kammerphilharmonie, Lausanne Chamber Orchestra og Moscow Virtuosi. Fra sesongen 2015/16 er han første gjestedirigent i engelske Royal Northern Sinfonia.

De siste 12 årene har han ledet sin egen internasjonalt berømte «Julian Rachlin & Friends» festival i Dubrovnik, en viktig plattform for kreative og nyskapende kunstnere.

Julian Rachlin spiller på en 1704 «ex Liebig» Stradivarius, velvillig utlånt av Dkfm. Angelika Prokopp Privatstiftung.

2

Året 1877 var et av de mest kreative i Peter Tsjajkovskij s liv, men også svært dramatisk og turbulent. Trettiseksåringen Tsjajkovskij var på dette tidspunktet pedagog ved Musikkonservatoriet i Moskva og etablert som sin generasjons ledende russiske komponist.

I starten av året ble han, først via en mellommann og senere i et brev, kontaktet av den svært rike og musikkelskende enken Nadezhda Filaretovna von Meck, som tilbød ham økonomisk støtte (500 rubler pr måned).

Hun ville gjerne ha brevkontakt, men stilte ellers ingen krav og ønsket heller ikke å treffes privat. Denne avtalen ga Tsjajkovskij større kunstnerisk frihet og han kunne fokusere mer på komposisjon. Dette passet utmerket ettersom han da var svært opptatt med både operaen Eugen Onegin og sin fjerde symfoni.

Noen måneder senere ble verden snudd på hodet gjennom et brev fra en tidligere elev, Antonina Miliukova, som erklærte sin uforbeholdne kjærlighet til Tsjajkovskij og ønsket å bli hans hustru. (Muligens truet hun ham med å begå selvmord hvis hun fikk et negativt svar; her er musikkhistorikerne uenige). Tsjajkovskij, som ikke husket henne, ble likevel så rørt at han avbrøt arbeidet sitt og oppsøkte Antonina. Etter noen dager fridde han og det ble raskt arrangert et bryllup som fant sted i begynnelsen av juli.

Det har blitt spekulert i hva som drev komponisten til den raske og lite gjennomtenkte beslutningen. En mulig forklaring er at situasjonen helt åpenbart liknet på handlingen i Pusjkins historie der Eugen Onegin på samme måte blir flørtet med via brev av Tatiana, men kjølig avviser henne. Kanskje den hypersensitive Tsjajkovskij, som var oppslukt av fortellingen og som sympatiserte med den forsmådde kvinnen i romanen, ikke orket tanken på å oppføre seg like ille som Onegin? Kanskje gjennomførte Tsjajkovskij giftermålet på grunn av hans 81-årige fars dype bekymring over sønnens singelstatus. Eller tenkte han at et ekteskap kunne skjule hans seksuelle legning, som var offisielt uakseptabel, ulovlig og dermed en stadig kilde til angst?

I alle tilfelle innså Tsjajkovskij fort at hans nybakte kone vekket følelser av motvilje og t.o.m. forakt hos ham.

Situasjonen ble uholdbar og etter knapt to uker flyktet han til sin søsters landsted i Ukraina. Etter et nytt, mislykket forsøk i september på å bygge opp den ekteskapelige fasaden, reiste han til utlandet og tilbrakte resten av året i Sveits, Paris og Italia.

Komponeringen holdt ham i gang og den fjerde symfonien lå klar i januar 1878, og operaen Eugen Onegin noen måneder senere.

Polonaisen åpner ballscenen i innledningen av operaens andre akt og har, i likhet med valsen fra akt 3, blitt et populært innslag i orkesterrepertoaret.

Når det gjelder symfonien er det lett å koble dens skiftende stemningsleier og utrolige dramatikk til komponistens rystende opplevelser.

3

Takket være Tsjajkovskijs brevveksling med sin velgjører, Nadezhda von Meck, har vi fått litt innsikt i komponistens tanker om verket. Han beskriver åpningens skjebnetema som et embryo hele symfonien utvikles ut fra; det symboliserer den usynlige kraften som forhindrer den fullkomne lykken å finne sted, som forgifter sjelen og som er umulig å beseire.

Det påfølgende skiftende, klagende temaet endrer karakter og blir mer idyllisk. Mot sluttenblir det kampfylt, men gjennom hele satsen blir vi påminnet skjebnetemaet.

Andre satsen domineres av et nostalgisk og melankolsk tema som presenteres av obo og fagott. Tredje satsens scherzo er en demonstrasjon av Tsjajkovskijs ferdigheter i instrumentering, med lekre pizzicatobevegelser og virtuose passasjer for blant annet piccolofløyten.

Finalesatsen har karakter av en ekstatisk, folkloristisk fest. Skjebnetemaet bryter inn med full kraft, men folkefesten tar seg opp og symfonien slutter i en slags trassig jubeltilstand. Rent idémessig var Beethovens femte symfoni en inspirasjonskilde for Tsjajkovskij. I symfonien beskriver han, som sin tyske forgjenger, en slags reise fra mørke til lys.

Ekteskapet med Antonina Miliukova varte i praksis 3 måneder, selv om de formelt aldri skilte seg. Tsjajkovskijs relasjon med velgjøreren Nadezhda von Meck tok slutt i 1890 da den lett nevrotiske og uberegnelige millionæren brøt kontakten og stanset pengestøtten.

• • • • • Mange av musikkhistoriens solokonserter har blitt til gjennom tett samarbeid mellom komponister og fremstående instrumentalister.

Seksten år gamle Felix Mendelssohn traff i 1825 den ett år yngre fiolinisten Ferdinand David da sistnevnte hadde sin solistdebut i Berlin. Familien Mendelssohn hadde flyttet fra Hamburg til Berlin året før, og Felix hadde nylig vekket stor beundring med sin strykeoktett. I Ferdinand David fant han sin tvillingsjel. De to “vidunderbarna” skulle komme til å bli nære venner og også jobbe sammen.

Da Mendelssohn ble sjefdirigent for Gewandhausorkestern i Leipzig var Ferdinand David det opplagte valget som 1. konsertmester. Etterhvert overtok han også ansvaret for utdanningen av fiolinister ved musikkonservatoriet i samme by, som kompanjongen Mendelssohn hadde tatt initiativ til.

Den første kontakten vedrørende fiolinkonserten i e-moll ble foretatt 30. juli 1838.

Mendelssohn skrev da et brev til David om en tematisk idé som han ikke fikk ut av hodet sitt og som kunne passe til å innlede en fiolinkonsert. Tanken var at verket skulle være ferdig påfølgende vinter, men det skulle utveksles mange brev og drøye helt til 1844 før Mendelssohn fikk tid til å for alvor sette i gang med arbeidet.

4

Konserten ble urframført 17. mars i 1845 av Ferdinand David og Gewandhausorkestern, under ledelse av danske Niels W. Gade. Suksessen var umiddelbar og verket fikk fra begynnelsen av en selvfølgelig plass i orkesterrepertoaret.

Den andre framførelsen i oktober samme år, også da med David som solist, ble dirigert av Mendelssohn selv. Da den tredje framføringen fant sted var David opptatt og sendte i stedet sin elev, det 14-årige supertalentet Joseph Joachim, som siden skulle bli Europas ledende fiolinikon resten av århundret.

Mendelssohn lanserte i fiolinkonserten flere nye elementer som brøt med tradisjoner etablert av Beethoven m. fl. Solostemmen ble kastet inn i handlingen etter bare en og en halv takt, istedenfor at det musikalske materialet først ble presentert av orkester i en lang innledning. Førstesatsens solokadens kommer i midten - ikke helt til slutt, hvilket var normen - og leder over til at solostemmens første tema repeteres av orkesteret.

Konserten er bygget opp i henhold til den tradisjonelle rask-langsom-rask-formen, men de tre satsene henger sammen og spilles uten avbrudd. Sats en og to bindes sammen av en lav fagott som lik et orgel leder over til den sangbare andanten. Deretter spiller solostemmen, akkompagnert av strykerne, et 14 takters langt intermezzo. Dette avbrytes av trompetfanfarer som setter i gang finalesatsens virtuose og livsbejaende allegro.

Neste kammerkonsert BAGATELLER OG BLÅSEKVINTETT Søndag 5. februar 19.00 Kristiansand Frikirke Ligeti: Seks bagateller Fartein Valen: Serenade for fem blåsere mm.

Fløyte: Mamiko Miura Obo: Marion Walker Klarinett: Kari Ingelsrud Horn: Simon Breyer Fagott: Ignaz Mazvila

Billettsalg ved inngangen.

5

Briljante Britiske Brødre

Torsdag 9. februar 19.30 Konsertsalen Kristiansand Symfoniorkester | dirigent Paul Watkins | solist Huw Watkins piano Huw Watkins Three Welsh Songs - Britten Pianokonsert - Elgar Enigma variations To svært begavede walisiske brødre er i fokus denne helbritiske konsertkvelden.

Paul Watkins, velrenommert cellist, men også fremstående dirigent, leder konserten og hans yngre bror, den fenomenale pianisten Huw Watkins, er solist og bidrar også i egenskap av å være en av Storbritannias mest hyllede nålevende komponister med konsertens innledningsverk.

Den 25-årige Benjamin Britten urframførte selv, under Proms-konsertene i 1938, sin nyskrevne pianokonsert med Henry Wood som dirigent i Queens Hall. Komponistens ambisjon hadde vært å utnytte instrumentets muligheter når det gjelder omfang, uttrykksmuligheter og utforming. Resultatet ble et virtuost, for de medvirkende utfordrende, og for publikum høyst underholdende og lett tilgjengelige verk.

Det samme kan man uten tvil si om Edward Elgars populære Enigma-variasjoner fra 1899. De fjorten variasjonene som Elgar skrev ut fra sitt originaltema, refererer på ulike måter til mennesker som sto ham nær, og avsluttes med et selvportrett.

Få verk har blitt analysert så grundig som dette for å finne skjulte budskap og diverse finurligheter. Man kan jo også, som Elgar selv påpekte, legge alt til side og bare nyte musikken!

6

Velkomm en u t av h ve r d a g e n!

Kjøp 2 eller flere konserter og få 50% rabatt på alle billettene.

Velg blant disse konsertene 16. febr 23. febr 3., 4. mars 10., 11. mars 16. mars 24. mars 30. mars 6. april 27. april 5. mai

Sjostakovitsj Symfoni nr 5. Dirigent: Manuel López-Gómez *) Leif Ove Andsnes *) SPOR - Kilden Dialog SCORE - Orchestral Game Music Schumanns hyllest til Rhinlandet. Dirigent: Nathalie Stutzmann *) Ung klassisk. Dirigent: Peter S. Szilvay Lieder, pasjon og dramatikk. Dirigent: Giordano Bellincampi *) Mozarts c-moll-messe. Dirigent: Nathalie Stutzmann *) Der Titan - Mahler Symfoni nr 1. Dirigent: Okku Kamu *) Mozarts Requiem anno 2017. Dir: Ragnar Rasmussen - Kilden Dialog

Last ned appen vår - send KILDENVENN til 2242.

1

Tilgjengelig i App Store (iOS) og Google Play (Android).

Andre konserter med Kristiansand Symfoniorkester våren 2017 9. febr 22. april 11. mai 17. mai

Briljante britiske brødre - Dir.: Paul Watkins og Huw Watkins, piano *) KSO og Dyreparken. Familiekonsert Beethovens 7. med Bellincampi *) Festkonsert med Terje Boye Hansen

Kammerkonserter 21. jan 5. febr 17. mars 8. april 29. april

Musikk fra den franske regionen. Kristiansand Domkirke Bagateller og Blåsekvintett. Kristiansand Frikirke Il Grande Sestetto. Sørlandets Kunstmuseum Messingkvintett. Kristiansand Frikirke Musikk for fire fagotter. Sørlandets Kunstmuseum

*) Førsnakk i Konsertbaren kl 18.40-19.00. Fri entré. Mer info.: kilden.com 7

1. FIOLIN Adam Grüchot Daniel Perek Sigmund Eikeset Loussine Azizian Svetlana Jelic Karen Walthinsen Lars Lunde Nataša Vidačić Maria Andrén Jonas Båtstrand Dorota Grüchot Yuka Sato 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Andrea Hansen Pål Svendsberget Solveig Husebø Katarina Skogheim Rade Zivanovic Lars Audun Hadland Britta Swanberg Lene Marie Helland Linda Manukyan BRATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Zane Kalniņa Jane Kärner Piotr Slowik Anne C. F. Thommesen Gunhild O. Nordahl

CELLO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Jonathan den Herder Anne Bræin Jasper Havelaar Mari Marte W Wærvågen Randi Birkeland

TROMPET Eivind Bjørnevik Trym Dalene

KONTRABASS John W. Harrison Erik Zeppezauer Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane

TUBA Vidar Løvbrøtte

FLØYTE Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes OBO Roar Brostrøm Marion Walker KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik FAGOTT Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Hilde Lunde Garby Tore Strandbakken Ove Repål

TROMBONE Lars Brynestad Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen

PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal Johanne Byhring