Barokk à la strauss & stravinslij program

Barokk à la Strauss & Stravinskij KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: GIORDANO BELLINCAMPI Solist: LOUSSINE AZIZIAN, fiolin Torsdag 19. januar 19.30 Konsertsalen

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

PROGRAM Igor Stravinsky(1882-1971)

PULCINELLA SUITE (1949) (24’) 1. Sinfonia 2 Serenata 3 Scherzino 4 Tarantella 5 Toccata 6 Gavotta con due variazioni 7 Vivo 8 Minuetto 9 Finale

Giovanni Battista Pergolesi (1710-36)

FIOLINKONSERT i Bb-dur (18’) 1. Allegro 2. Largo 3. Allegro Pause

Richard Strauss (1864-1949)

LE BOURGEOIS GENTILHOMME (Der Bürger als Edelmann) (36’) 1. Overture. Jourdain etablerer seg i leiligheten sin i Paris og engasjerer diverse privatlærere for å skaffe seg de ferdigheter som kreves i de finere kretsene 2. Menuett. Danselæreren 3. Fektemesteren 4 Skredderens entré og dans 5. Lully’s menuett (Jean Baptist Lully komponerte musikk til Molières original stykke i 1670. Strauss baserte musikken i sats 5-7 på den franske forløperen) 6. Courante 7. Cleontés entré . Ung mann som elsker Jourdains datter, men som er fra middelklassen og dermed ikke godkjent av Jourdain 8. Forspill til akt 2 9. Til middag serveres laks fra Rhinen. (Strauss siterer Wagners opera Rhingullet).

Når lammesadel serveres siteres «sauemusikken» fra Strauss’ Don Quixote og når diverse anretninger av fjærkre blir båret inn, akkompagneres de av Morgenfuglmusikken fra Rosenkavaleren. Avslutningsvis underholdes gjestene av en dansende kjøkkengutt.

2

Giordano Bellincampi er født i Roma (1965)

og er utdannet trombonist og dirigent ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium. Der har han i senere år vært hovedlærer for dirigentklassen.

Bellincampi er også sjefdirigent for Duisburger Filharmonikerne og har tidligere vært det også for I Pomeriggi Musicali i Milano.

2000-06: Sjefdirigent for Sjællands Symfoniorkester, etter å ha vært orkesterets 1. gjestedirigent siden januar 1997. 1997-2000 var han også sjefdirigent for Athelas Sinfonietta Copenhagen Danmarks ledende avantgarde ensemble.

Bellincampi tiltrådte som sjefdirigent for KSO i august i 2013 etter et særs vellykket 8 års engasjement som dirigent og operasjef ved Den Jyske Opera i Aarhus.

I tillegg er Bellincampi også sjefdirigent for Auckland Philharmonia.

Den dansk-armenske fiolinisten Loussine Azizian (1986) har vært ansatt i Kristiansand Symfoniorkester siden 2015. Hon er i tillegg aktiv som solist og kammermusiker og har opptrådt i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Sveits Østerrike, Armenia og Kina. Blant hennes seneste engasjement som solist med orkester kan nevnes Korngolds fiolinkonsert med Århus Symfonoorkester ogBrahms’ dobbelkonsert med ARCO kammerorkester. Allerede som 17-årig vant hun sin første internasjonale musikkonkurranse - 1. pris ved den prestisjefylte Jeunesses Musicales konkurranse i Bukarest, Romania.

I juni 2015 utgav Loussine sin debutalbum Obsession sammen med pianisten, Berit Johansen Tange. CD’en består av verker komponerte av E. Ysaÿe, A. Babadjanian, A.Khachaturian og Nicklas Schmidt. Neste CD-Produksjon fra Walkway Records involverer også Leonardo Sesenna, solcellist i KSO. Hun er kandidat- og solistudannet fra København og Wien – henholdsvis hos sin far, professor Serguei Azizian på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og hos Gerhard Schulz, medlem av Alban Berg Kvartetten, på Universität für Musik und darstellende Kunst, Wien. Som et ledd i sine studier har Loussine deltatt i master-class med flere av verdens mest erkjente professorer, med bl. a. Milan Vitek, Schlomo Mintz, Antje Weithaas, Mihaela Martin, Christian Altenburger og Boris Kuschnir.

3

Igor Stravinskij etablerte seg som en av 1900-tallets, og for den saks skyld musikkhistoriens, største komponister med de tre ballettene Ildfuglen, Petrusjka og Vårofferet.

Disse vekket i årene 1910-1912 både beundring og forferdelse i det parisiske musikklivet; under premieren av “Vårofferet” brøt det til og med ut slagsmål blant publikum.

Stravinskij bodde i Sveits under første verdenskrig. Da krigen var over ville direktøren for den russiske balletten, Sergej Djagilev, som for øvrig hadde initiert de tre ballettsuksessene, lokke den geniale komponisten tilbake til Paris. Djagilev foreslo et nytt ballettprosjekt basert på den italienske 1700-tallsmesteren Giovanni Batista Pergolesis musikk, og hadde samlet sammen en rekke mindre verk som han trodde skulle fungere i forbindelse med ballettdans. Dette fikk han til via en professor som gjerne tjente en ekstra slant gjennom å selge musikk kopiert fra biblioteket til musikkonservatoriet i Napoli.

Etter litt nøling gikk Stravinskij med på å se gjennom materialet. Han falt umiddelbart for Pergolesis musikk; eller rettere sagt, hva han trodde var Pergolesis musikk.

Senere ble det oppdaget at mer enn halvparten av materialet var skrevet av mindre kjente komponister som Allesandro Parisotti, Domenico Gallo, Wilhelm Wassenaer, samt den universelt velkjente Anonymous.

Stravinskij satte i gang arbeidet med å bearbeide verkene fra barokkepoken. Han lot melodier og basslinjer stort sett være urørte, men “stravinskijerte” musikken med egne harmonier, rytmer og klanger og skapte et fascinerende spenstig og tidløst verk.

Handlingen (også den initiert av Djagilev) dreier seg om Pulcinella, en av figurene i den napolitanske “commedia dell’arte”-tradisjonen. Han har, sin vane tro, kurtisert samtlige lokale, unge damer og pådrar seg damenes kjæresters unisone misnøye.

For å unngå den visse død iscenesetter han en falsk død gjennom å anvende en dobbeltgjenger. Til slutt arrangerer den “gjenoppstandne” Pulcinella samtlige pars bryllup, inkludert sitt eget med den vakre Pimpinella og alt ender lykkelig.

Balletten hadde premiere i Paris 15. mai 1920. Djagilev hadde samlet sammen et kunstnerisk drømmeteam med Léonide Massine som koreograf og Pablo Picasso som scenograf og kostymedesigner! Orkestersuiten, som inneholder elleve av ballettens numre, ble framført for første gang 22. desember 1922 i Boston.

4

Giovanni Battista Pergolesi vokste opp i

Jesi i landsdelen Marche, øst i Midt-Italia.

Han reiste etterhvert til Napoli hvor han tilbrakte de mest produktive – og yrkesmessig sett, de viktigste - årene av sitt altfor korte liv. Pergolesi studerte komposisjon hos Gaetano Greco ved Conservatorio dei Poveri di Gesu Cristo.

Studiene finansierte han ved å jobbe som sanger og fiolinist i kapellet.

Pergolesis evne til å improvisere på fiolinen vakte stor beundring blant studiekameratene. Han gjorde raskt karriere i Napolis musikkliv og avanserte til en posisjon som stedfortreder for “Maestro de Capella”. Mest kjent ble han for sine dramatiske verk og han ble spesielt forbundet med komiske operaer der La serva Padrone står fram som hans mest vellykkede og framførte.

Blant de sakrale verkene ble hans siste komposisjon Stabat Mater den viktigste.

Fiolinkonserten er et av Pergolesis få rent instrumentale verk og er skrevet i den vanlige rask-langsom-rask-formen som på den tiden hadde blitt etablert i musikkhistorien. Den fartsfylte førstesatsen følges av en langsom, fengende melodi i 6/8-takt, en såkalt siciliana. Finalen kontrasterer og balanserer den første satsen fint med en tretaktig “lang-kort-kort”-struktur der solostemmen får briljere med en melodisk strøm av virtuose triolfigurer.

Neste kammerkonsert: Blåsekvintett med musikk fra den franske regionen Lørdag 21. januar kl 15.00 - Kristiansand Domkirken Program: Taffanel: Woodwind Quintet Chevreuille: Serenade Ravel: Le Tombeau de Couperin Fløyte: Anne Randi Haugejorden Obo: Roar Brostrøm Klarinett: Ingrid Wangsvik Fagott: Thea Iselin Øyhus-Revlin Horn: Amanda Harrison

Billettsalg ved inngangen.

5

Richard Strauss var den ledende kulturbærer og arvtaker etter Franz Liszt og Richard Wagner. Han videreutviklet det romantiske tonespråket der musikkens fortellerfunksjon var sentral, og som vendte seg bort fra de klassiske formene.

Med en utsøkt meloditeft, innovativ harmonikk og suveren beherskelse av hele orkesterets klangfarger, skapte han en rekke symfoniske dikt som ble innlemmet i orkesterrepertoaret. Her kan nevnes Don Juan, Tod und Verklärung, Ein Heldenleben og Eine Alpensymphonie.

I operaene Salome og Elektra nærmet Strauss seg en modernistisk, kompleks stil. Han skiftet etterhvert retning og skrev i løpet av de siste tiårene av sitt lange og produktive liv, musikk som mer gjenspeilet eldre tiders musikk og klassiske former.

I Hugo von Hofmannsthal hadde han funnet en ideell tekstforfatter. I deres felles verk Rosenkavaleren(1911) kombinerte Strauss wienerklassisk eleganseá la Mozart med senromantisk storslagenhet. Verket ble en stor suksess og Hofmannsthal var ikke sen om å foreslå et nytt prosjekt som refererte til fortiden.

Idéen gikk ut på å skape en helaften der Molières teaterstykke Borgeren som adelsmann, bearbeidet av Hofmannsthal og med mellomaktsmusikk av Strauss, utgjorde prologen, mens en kammeropera på det antikke temaet Ariadne på Naxos fulgte etter pause.

Konseptet fikk imidlertid en kjølig mottakelse. Det hele ble for langvarig og de opera-respektive teaterentusiastene viste tydelig at de hadde ulike preferanser.

Idéen ble lagt bort og de to delene ble separert og redigert.

Borgeren som Adelsmann ble gjort om til en musikkomedie, hvorfra Strauss skapte orkestersuiten som framføres i kveld. Etter urframførelsen i Wien i 1920 har den blitt et populært repertoarverk. Det neoklassiske tonespråket viser både eleganse og humor og skildrer stykkets handling om den nyrike borgeren Jourdain som forbereder seg på å bli akseptert av det parisiske aristokratiet.

6

Velkomm en u t av h ve r d a g e n!

Kjøp 2 eller flere konserter og få 50% rabatt på alle billettene.

Velg blant disse konsertene 19. jan 2. febr 16. febr 23. febr 3., 4. mars 10., 11. mars 16. mars 24. mars 30. mars 6. april 27. april 5. mai

Barokk à la Strauss & Stravinskij. Dirigent: Giordano Bellincampi *) Julian Rachlin, fiolinist med verdensry *) Sjostakovitsj Symfoni nr 5. Dirigent: Manuel López-Gómez *) Leif Ove Andsnes *) SPOR - Kilden Dialog SCORE - Orchestral Game Music Schumanns hyllest til Rhinlandet. Dirigent: Nathalie Stutzmann *) Ung klassisk. Dirigent: Peter S. Szilvay Lieder, pasjon og dramatikk. Dirigent: Giordano Bellincampi *) Mozarts c-moll-messe. Dirigent: Nathalie Stutzmann *) Der Titan - Mahler Symfoni nr 1. Dirigent: Okku Kamu *) Mozarts Requiem anno 2017. Dir: Ragnar Rasmussen - Kilden Dialog

Last ned appen vår - send KILDENVENN til 2242.

1

Tilgjengelig i App Store (iOS) og Google Play (Android).

Andre konserter med Kristiansand Symfoniorkester våren 2017 9. febr 22. april 11. mai 17. mai

Briljante britiske brødre - Dir.: Paul Watkins og Huw Watkins, piano *) KSO og Dyreparken. Familiekonsert Beethovens 7. med Bellincampi *) Festkonsert med Terje Boye Hansen

Kammerkonserter 21. jan 5. febr 17. mars 8. april 29. april

Musikk fra den franske regionen. Kristiansand Domkirke Bagateller og Blåsekvintett. Kristiansand Frikirke Il Grande Sestetto. Sørlandets Kunstmuseum Messingkvintett. Kristiansand Frikirke Musikk for fire fagotter. Sørlandets Kunstmuseum

*) Førsnakk i Konsertbaren kl 18.40-19.00. Fri entré. Mer info.: kilden.com 7

1. FIOLIN Adam Grüchot Daniel Perek Lars Lunde Katarina Skogheim Nataša Vidačić Jonas Båtstrand 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Andrea Hansen Pål Svendsberget Svetlana Jelic Maria Andrén BRATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Zane Kalniņa Trygve-Johan Simonsen Jane Kärner CELLO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Mari Marte W Wærvågen Jasper Havelaar

Kåre Dalane FLØYTE Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura OBO Roar Brostrøm Torunn Irene Kristensen KLARINETT Ingrid Wangsvik Stig Nordhagen FAGOTT Ignas Mažvila Odd Lyngstad HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Hilde Lunde Garby Ove Repål

TROMPET Jens Forus TROMBONE Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen HARPE Johanna Nousiainen PAUKER Thomas Hansen SLAGVERK Ellen Fjørtoft Henning Seldal Karoline Bjørhei Anders Kregnes Hansen PIANO / CEMBALO James Duddle

KONTRABASS Erik Zeppezauer John W. Harrison Alfred Matre

Neste konsert: Torsdag 2. februar 19.30 - Konsertsalen JULIAN RACHLIN, FIOLINIST MED VERDENSRY (dirigent og solist) Tsjajkovskij: Polonaise fra Eugen Onegin Mendelssohn: Fiolinkonsert i e-moll Tsjaikovskij: Symfoni nr 4