Roars obo - og Brahms' Haydn-variasjoner

Roars obo og Brahms’ Haydn variasjoner Kristiansand Symfoniorkester Dirigent: Christopher Seaman Solist: Roar Brostrøm, obo

Fredag 18. september 2015 Konsertsalen

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

PROGRAM Johannes Brahms (1833 - 1897)

VARIASJONER OVER ET TEMA AV HAYDN, op 56a (19’)

Johann N. Hummel (1778 - 1837)

INTRODUKSJON, TEMA OG VARIASJONER, op 102 (15’)

Pause

Felix Mendelssohn (1809 - 1847):

SYMFONI nr 5 i D-dur, op 107 - Reformasjonssymfonien (30’) • Andante - Allegro con fuoco • Allegro vivace • Andante • Andante con moto .....

Johannes Brahms hadde en oppriktig interesse for eldre kollegers arbeid, og

dedikerte atskillig tid til å studere partiturer og musikkteoretiske skrifter. Han redigerte også diverse materialer for publisering. Hans venn, Carl Ferdinand Pohl, var ekspert på Haydn og bibliotekar ved Det filharmoniske selskapet i Wien. I 1870 gjorde han Brahms oppmerksom på et divertimento for blåsere fra 1790 som Joseph Haydn hadde skrevet for det militærorkesteret som, likesom komponisten selv, var ansatt av fyrst Esterhazy. Brahms ble spesielt fascinert av den andre satsen, med tittelen Chorale: St. Antoni, sannsynligvis en gammel pilgrimssang, med den uvanlige kombinasjonen av 5 og 4 takts fraser. Brahms kopierte notene, og tre år senere forelå Op 56a ferdig (Op 56b versjon for 2 piano).

Presentasjonen av temaet er ganske tro mot Haydns original. De åtte variasjonene balanserer hverandre godt, og i finalen, som i seg selv inneholder en del minivariasjoner over et bass-tema (en såkalt passacaglia) vender temaet tilbake og bygger opp mot den jublende avslutningen. Verket ble en umiddelbar suksess, noe som gav Brahms den avgjørende impulsen til å endelig bli ferdig med sin første symfoni.

Johann Nepomuk Hummel ble født i 1778 i Pressburg (Bratislava), der hans far var direktør for den keiserlige militærmusikkhøyskolen. Johann viste tidlig musikalsk talent, og da familien flyttet til Wien fikk han pianoundervisning av W.A. Mozart. Som Mozart, turnerte Hummel flere år i Europa som vidunderbarn i piano, og kom etter hvert til å måle seg med Beethoven, ikke minst når det gjaldt å improvisere over et gitt tema. De to hadde for øvrig et langt og stormfullt vennskap. På Joseph Haydns anbefaling ble Hummel hoffkapell-

mester hos fyrst Esterhazy, og karrieren fortsatte med liknende ansettelser i Stuttgart og Weimar.

Som komponist befant Hummel seg mellom wienerklassisisme og tidlig romantikk, og oppnådde betydelig anseelse, selv om han i dag spilles betydelig mindre enn andre av sine samtidskolleger. Konkurransen fra den epoken er unektelig tøff.

Mest kjent i dag er hans trompetkonsert, men også hans septett, samt noen av de ni (!) pianokonsertene finnes fremdeles i blant i konsertrepertoiret. Introduksjon, tema og variasjoner op. 102 for obo og orkester kom til i 1824 under Hummels tid i Weimar. Dette lille musikalske gullkornet gir solisten mulighet til å gi seg hen i sangbar melodisk sødme, samt vise teknisk briljans i virtuose partier.

Felix Mendelssohn - Symfoni nr 5

“Før var jeg kjent som min fars sønn, nå er jeg kjent som min sønns far!” Sitatet, som uttrykker både humor og stolthet, kommer fra Abraham Mendelssohn.

Hans far, Moses, dvs Felix’ farfar, var en høyt aktet og respektert filosof.

Abraham selv, en fremgangsrik bankmann i Hamburg og Berlin, kunne tilby sin talentfulle sønn en økonomisk sikker tilværelse, men også en solid musikkutdannelse og stimulerende kulturell opplæring. Som tolvåring fikk han for eksempel tilbringe to uker i hjemmet til Goethe.

Felix Mendelssohn viste imidlertid ingen tendenser til å være en forkjælt og bedagelig tenåring. Som syttenåring hadde han, utover et utall pianostykker, blant annet komponert tretten symfonier for strykeorkester, samt den første (av fem) for stort orkester, den berømte overturen til En Midtsommernattsdrøm, og den populære strykeoktetten. Han ble tidlig pianist og organist på solistnivå, og en utmerket fiolinist. Snart skulle han også gjøre seg gjeldende som dirigent, organisator og pedagog. Han bidrog også til at Bachs musikk, som i en tid hadde vært bortglemt, ble gjenoppdaget. Dette gjorde han blant annet ved i 1829 å lede den første oppsetningen av Matteuspasjonen siden Bachs død.

Samme år fikk Mendelssohn en bestilling på en komposisjon for å feire 300-årsjubileet for den Augsburgske trosbekjennelsen, et sentralt dokument for den protestantiske kirken, sanksjonert av Martin Luther og Riksdagen i Augsburg, sammenkalt av Karl V i 1530. Resultatet ble den såkalte Reformasjonssymfonien, som har fått nummeret 5, men som egentlig altså var hans andre. Forøvrig råder total uorden i nummereringen av hans symfonier. Riktig kronologi er 1, 5 (reformasjon), 4 (italienske), 2 (Lobgesang) og 3 (skotske).

Mendelssohn markerte tydelig formålet med verket ved å inkorporere temaer med protestantisk tilknytning. I symfoniens første sats klinger det velkjente Dresden Amen, en kort strofe som ofte ble brukt i den protestantiske liturgien, og i den siste satsen lyder Martin Luthers egen salme Vår Gud, Han er så fast en borg.

Grunnet politiske uroligheter ble urfremførelsen 25 juni 1830 avlyst, og det skulle drøye helt til november 1832 før Mendelssohn kunne lede den første fremførelsen

Den britiske dirigenten Christopher Seaman er kjent verden over for sin inspirerende musikkskaping. Seaman har hatt en lang og fremragende karriere i USA. Han var musikalsk leder for Rochester Philharmonic Orchestra (New York) frem til 2011, og ble deretter utnevnt til æresdirigent/Conductor Laureate.

Gjennom sin trettenårige virketid – den lengste i orkesterets historie – hevet han orkesterets nivå, utvidet publikumsgruppen og utviklet en ny konsertserie.

Denne innsatsen ble anerkjent med en pris fra American Society of Composers, Authors and Publishers.

Seaman har tidligere hatt stillinger som musikalsk leder for Naples Philharmonic Orchestra, Conductor-in-Residence for Baltimore Symphony Orchestra og kunstnerisk rådgiver for San Antonio Symphony. I Storbritannia har Seaman hatt stillinger som sjefdirigent både for BBC Scottish Symphony Orchestra og Northern Sinfonia.

Seamans innspillinger med Rochester Philharmonic Orchestra har mottatt svært god kritikk. Harmonia mundi-innspillingen fra 2012 av Vaughan Williams’ A London Symphony ble beskrevet av The Sunday Telegraph som en “god innspilling av en engelsk klassiker ... så imponerende som jeg noen gang har hørt.”

Han har også dirigert innspillinger med Royal Philharmonic Orchestra, Philharmonia Orchestra og National Youth Orchestra of Great Britain.

Roar Brostrøm er født og oppvokst i Melhus, Sør-Trøndelag og begynte å spille obo som 14-åring, og er i dag ansatt som solo-oboist i KSO. Roar har en allsidig musikalsk bakgrunn, men grunnlaget ble lagt i korpsmiljøet.

Han er fremdeles aktiv som korpsdirigent og instruktør. Han har studert ved Norges Musikkhøgskole i Oslo med professor Erik Niord Larsen. Her tok han hovedfag i kammermusikk. Roar har vært medlem av sinfoniettaen Ensemble Ernst, og spilt i bl.a. Oslofilharmonien, Det Norske Kammerorkester og TrondheimsSolistene.

Roar har en bred musikksmak, og har siden 2010 vært oboist i Secret Garden.

Her har han bidratt på innspillinger, samt turneer innenlands og utenlands.

Neste konsert: KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Nye Lyttere

Konsertserie for klassiske nybegynnere starter torsdag 24. sept 19.30 Igudesman & Joo: BIG Nightmare Music Billetter og abonnement på kilden.com