Fra 1001 natt

Fra 1001 natt

Kristiansand Symfoniorkester Dirigent MANUEL LÓPEZ-GÓMEZ

Torsdag 10. september 2015 Konsertsalen

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

PROGRAM Alexander Borodin (1833 - 1887):

PÅ SENTRAL-ASIAS STEPPER (9’)

Paul Hindemith (1895 - 1963): SYMFONISKE METAMORFOSER over temaer av C. M. von Weber • Allegro • Turandot, Scherzo • Andantino • Marsch

(21’)

Pause

Nikolai Rimsky-Korsakov (1844 - 1908):

SHEHERAZADE, op. 35 (41’) • The Sea and Sinbad’s Ship • The Tale of Prince Kalendar • The Young Prince and the Princess • The Festival at Bagdad; The Sea; The Ship Goes to Pieces on a Rock I begynnelsen av andre halvdel av 1800-tallet samlet en gruppe russiske komponister seg omkring den karismatiske pianisten og komponisten Mily Balakirev. Gruppen gikk imot det etablerte musikklivet, og særlig det nyopprettede musikkonservatoriet i St.Petersburg, som de mente var altfor påvirket av Vest-Europa. De ville heller søke inspirasjon i russisk folkemusikktradisjon, og vendte også blikket østover mot orienten. To av gruppens medlemmer var Alexander Borodin og Nikolai Rimskij-Korsakov.

På samme måte som flere av sine samtidige komponistkolleger, startet Borodin sin karriere innen et annet område enn musikk. Som uekte sønn av en russisk fyrste var han trygt forsørget og Alexander utdannet seg til lege og kjemiker, og ble allerede i en alder av 31 professor ved Høyskolen for Medisin i St. Petersburg. Musikken forble en sidesyssel, så komponeringen gikk temmelig langsomt, men han har likevel satt sitt avtrykk i musikkhistorien bl.a. med flere symfonier og operaen Fürst Igor.

Kveldens verk var en bestilling i forbindelse med feiringen av Tsar Alexander II sitt 25-årsjubileum som regent. Den skildrer ganske enkelt hvordan en karavane i det karrige, men mektige ørkenlandskapet et sted mellom Russland og Kina, nærmer seg, passerer, og forsvinner i det fjerne. Det forførerisk eksotiske tonespråket har gjort denne “symfoniske skissen” til et av hans mest populære verk, selv om han angivelig aldri selv var i nærheten av Sentral-Asia.

Paul Hindemith hører til 1900-tallets mest betydningsfulle komponister, med et personlig tonespråk, bred kompetanse og høy integritet. Etter å tydelig ha markert sin holdning mot det nazistiske regimet og allerede i 1934 fått musikken sin stemplet som “degenerert,” bestemte han seg for å forlate hjemlandet Tyskland, og emigrerte til USA, der han blant annet virket ved Yale University.

“Symfoniske metamorfoser” var opprinnelig tenkt som ballettmusikk i et prosjekt med et dansekompani under ledelse av Léonide Massine.

De to herrene hadde tidligere hatt et vellykket samarbeid omkring balletten “Noblisima Visione,” men denne gangen oppstod kunstnerisk uenighet, og Hindemith besluttet i stedet å sette sammen en orkestersuite av materialet.

Han gjorde bruk av temmelig ukjente temaer fra en samling piano-duetter med musikk av Carl Maria von Weber (1786-1826, kjent for operaer som Friskytten, Oberon, m. fl.).

Melodiene forblir stort sett urørte i Hindemiths versjon, men harmonisering og omkransende kontrapunktiske sløyfer i kombinasjon med genial orkestrering, gir musikken en moderne og mer spektakulær karakter. Som et lite nikk til det amerikanske publikummet la komponisten i 2.sats inn en svingende jazzversjon av Webers pausemusikk til skuespillet Turandot.

Symphonic Metamorphosis ble urfremført i januar 1944 i New York, og etablerte seg umiddelbart som en symfonisk “Show Piece!”

Nikolaj Rimskij-Korsakov hørte til den nye opposisjonelle grupperingen av

russiske komponister, men ble etter hvert en del av etablissementet. Hans 36 år som lærer ved konservatoriet i St. Petersburg, med elever som Prokofiev og Stravinskij, bidro til dette. Før musikken tok helt overhånd hadde RimskijKorskov en karriere som marineoffiser. I forbindelse med verdensomspennende seilaser fikk han dermed muligheten til å oppleve eksotiske miljøer, noe som skulle komme til å gjenspeiles i flere av hans komposisjoner. Sheherazade, som ble urfremført i 1888, er eksempelvis inspirert av Tusen og en natt, den folkloristiske samlingen eventyr fra India og Arabia.

Bakgrunnshistorien skildrer hvordan sultanen Shahryar, som, overbevist om kvinners upålitelighet, hadde fått for vane å henrette alle kvinner han tilbrakte natten med. Den kløktige Sheherazade lyktes imidlertid å holde seg i live, gjennom hver natt å fortelle et eventyr som delvis ble avsluttet, men som samtidig annonserte en spennende fortsettelse.

Shahryars nysgjerrighet blir vekket, og fortellingen pågår i 1001 netter før sultanen gir opp og paret gifter seg. De fire delene av orkestersuiten har titler fra 1001 natt, men Rimskij-Korsakovs ambisjon var ikke så mye å skildre

handlingen som å skape en slags musikalske tablåer som fanget eventyrenes atmosfære. Verkets innledende truende tema bærer preg av den brutale sultanen, mens det påfølgende partiet for solofiolin og harpe symboliserer Sheherazade og hennes fortelling.

Disse temaene vender tilbake og veves inn i de fire delene.

Kort om satsene: 1. SINBAD SJØFAREREN OG HAVET. Eventyreren Sinbad, som har samlet seg enorme rikdommer, forteller om sine syv farefylte seilaser.

2. KALENDAR-PRINSEN. Handler om en kongesønn som er uheldig i livet, mister et øye, må flykte for livet, og tvinges til et liv som Kalendar, en vandrende tiggermunk.

3. DEN UNGE PRINSEN OG DEN UNGE PRINSESSEN. En romantisk, idyllisk glitrende skildring av ung kjærlighet.

4. FESTIVAL I BAGDAD. Et livlig dansetema introduseres, vokser, og blir stadig villere. Så får vi en slags parallellhandling, ved at Sinbad-temaet dukker opp igjen og et skip forliser mot en klippe. Etter det legger roen seg.

Sultanens tema lyder nå i et forsonende vanlig toneleie og Sherazades milde stemme får siste ord.

• • •

Som åtteåring begynte Manuel López-Gómez å ta timer i fiolin, piano, kammermusikk, og senere til og med komposisjon, alt innenfor rammen av Venezuelas berømte El Sisterna.

Som trettiåring har López-Gómez utviklet seg til å være en av de ledende dirigentene i sin generasjon. Han vender ofte tilbake for å dirigere El Sisternas Orquesta Sinfónica Simón Bolívar. Utover dette har han hele verden som sin arbeidsplass, blant annet med besøk i Sverige og konserter med Göteborg Symfonikerna. Han har også dirigert Moskvas og Los Angeles’ filharmonikere.

I Los Angeles var han dessuten assisterende dirigent under både Charles Dutoit og orkesterets sjefdirigent, landsmannen Gustavo Dudamel, som han også samarbeidet med under oppsetningene av flere operaproduksjoner, bl. a.

Puccinis La Bohème, Verdis La Traviata och Mozarts Don Giovanni.

Han har også arbeidet sammen med fremstående solister som pianisten Emanuel Ax og tenoren Juan Diego Flórez.

Manuel López-Gómez har et sterkt engasjement for samtidsmusikk av sydamerikanske komponister, og ledet verdenspremieren i Lima, Peru, av Carlo Enrico Pastas opera Atahualpa, som ble skrevet i 1875, men som først nå har fått sin urpremiere i orkesterversjon.

Konserten i kveld er hans første konsert i Norge. kilde: manuelopezgomez.com