Senromantisk kammermusikk Tirsdag 14. oktober kl. 19 Universitetets aula
PROGRAM
Sergei Taneyev Klaverkvintett i g-moll, op. 30 Pause Antonín Leopold Dvořák Klaverkvintett i A-dur, op. 81
Christian Ihle Hadland klaver Henning Kraggerud fiolin Catharina Chen fiolin Lars Anders Tomter bratsj Torun Stavseng cello
© Pia Johnson
MEDVIRKENDE
Om kveldens konsert Sergei Taneyev (1856 – 1915) Klaverkvintett i g-moll, op. 30 (1910/11) 1. Introduzion. Adagio mesto 2. Scherzo. Presto 3. Largo 4. Finale. Allegro vivace Taneyev var Tsjaikovskijs mest talentfulle elev og kanskje en av de mest fremstående elevene i hele Moskva-konservatoriets historie. Da Tsjaikovskij trakk seg fra konservatoriet i 1878, ble den da 19-årige Taneyev ansatt. Her ble han værende helt frem til 1905. I noen år var han også konservatoriets direktør. Blant hans elever finner vi en rekke kjente komponister, som Skrjabin og Rachmaninov. Som komponist plasserte Taneyev seg selv i den europeiske, polyfone tradisjonen. Det russiskorienterte komponistmiljøet i St. Petersburg hadde han lite til overs for. Han fant mange av dem for svake og amatørmessige, håndverksteknisk sett, noe han ga uttrykk for på sin plumpe, direkte måte. Han følte seg mer hjemme i det europeisk-orienterte komposisjonsmiljøet i Moskva. Taneyev hevdet at alt i musikken måtte vært intellektuelt forankret og bevisst planlagt på forhånd. Musikken skulle være objektiv og ha klare mål. Hans opposisjon mot påklistrete nasjonale elementer var så sterk at han ikke en gang ville ha rytmefigurer som kunne minne for mye om russiske motiver, hvis rytmene ikke var motivert fra musikkens egen utvikling. Taneyevs musikk har derfor mindre av russisk patos, men den mangler ikke energi og intensitet. Den oppstår i friksjonen i det polyfone spillet som han mestret så suverent. Tsjaikovskij så at det ekstremt analytiske talentet til hans tidligere elev kunne være til nytte, og lot ham ofte få kommentere og kritisere musikken sin. Taneyev var håndverksteknisk og intellektuelt en av de aller fremste i sin generasjon og beryktet for å være brutalt ærlig. De politiske strømningene i tiden skulle påvirke Taneyevs videre karriere. Opplevelsen av revolusjonen i 1905 samtidig som han var misfornøyd med den konservative ledelsen på konservatoriet, fikk Taneyev til å trekke seg fra sin stilling der. Han var deretter med på å starte «Folkets konservatorium». Her kunne alle få anledning til å studere musikk, enten de hadde penger til det eller ikke. Samtidig kunne han gjenoppta karrieren som konsertpianist og fikk også bedre tid til å komponere. I den 45 minutter lange og overveldende klaverkvintetten fra 1908-10 briljerer Taneyev med sitt suverene håndverk. Det kan være verdt å ta to ulike innfallsvinkler med inn i lytteopplevelsen: Er dette en russisk Bach eller er det Tsjaikovskijs musikalske arving som utfolder seg her?
Antonín Leopold Dvořák (1841 – 1904) Klaverkvintett i A-dur, op. 81 (1887) 1. Allegro, ma non tanto 2. Dumka: Andante con moto 3. Scherzo: Molto vivace 4. Finale: Allegro Dvořák gjorde en viktig innsats for å etablere det tsjekkiske musikklivet. Han var opptatt av å gi sine hjemtrakter en stemme, gjennom å hente inspirasjon fra folkemusikken og naturen i Böhmen og la dette få klinge ut i sin musikk. Den nasjonalromantiske retningen hadde en sterk politisk og kunstnerisk motivasjon, og ble viktig for den nasjonale bevisstgjøringen og løsrivelsen, som resulterte i en rekke nye nasjonalstater på slutten av 1800-tallet. (En lignende situasjon fikk vi med Grieg her hjemme i Norge.) Denne andre klaverkvintetten begynte egentlig bare som en revisjon av en tidlig kvintett, op. 5, som Dvořák aldri hadde blitt fornøyd med, og som har blitt liggende i skuffen i mange år. Men revisjonen viste seg fånyttes. Men ikke helt; i stedet vokste det frem et helt nytt verk. Dvořák får her utløp for sin teft for den gode melodi, samtidig som han henter inn karakteristiske trekk fra folkemusikken. Den langsomme andresatsen er en sørgmodig dumka som så går over i tredjesatsens fyrrige furiant. Verket oppnådde raskt stor suksess, og regnes som en av romantikkens to store klaverkvintetter. Den andre er kvintett til Dvořáks mentor og store forbilde, Johannes Brahms, og dette ville Dvořák sikkert vært særs stolt over. - Morten Eide Pedersen
Medvirkende Christian Ihle Hadland klaver Christian Ihle Hadland er en av Norges fremste pianister og er kunstnerisk leder for Stavanger International Chamber Music Festival sammen med klarinettisten Martin Fröst. I 2010 utga han sitt første soloalbum med verker av Chopin og Schuman, som høstet gode kritikker. I 2011 ble han kåret til New Generation Artist i BBC Radio 3. Han er årlig gjest ved festspillene i Bergen og har spilt med de fleste svenske og britiske orkestre. Henning Kraggerud fiolin Rost for sin lyriske stil og imponerende virtuositet; Henning Kraggerud har tiltrukket seg både publikum og kritikere for sitt genuine kvalitetsspill. De siste årene har han gjort suksess ved sin debut med the Los Angeles Philharmonic og London Philharmonic Orchestra. Andre høydepunkt er hans kritikkerroste opptreden med Dansk Nationalorkester og Orpheus Chamber Orchestra. Kraggerud veksler
mellom bratsj og fiolin og er også anerkjent som komponist. Han er kunstnerisk leder for Risør kammermusikkfest og Tromsø Kammerorkester.
Catharina Chen fiolin Catharina Chen regnes som en av Norges mest lovende unge musikere. Hun har vært solist med alle de store orkestrene i Norge og andre høydepunkter inkluderer solistoppdrag med Shanghai symfoniorkester og Dallas symfoniorkester. Som solist har hun spilt i ledende konsertsaler som Concertgebouw og i flere internasjonale festivaler. Hun er, som tidenes yngste, orkesterleder ved Den Norske Opera & Ballett. Lars Anders Tomter bratsj Lars Anders Tomter har opptrådt som solist med ledende orkestre som BBC Symphony, Royal Philharmonic og Oslo Filharmoniske Orkester og er ofte omtalt som ’kjempen av den nordiske bratsj’. Tomter er kjent gjesteartist ved festivaler som Verbier og BBC Proms. Han har vært kunstnerisk leder for Risør kammermusikkfest siden starten i 1991, er professor ved NMH og gjesteprofessor ved København Musikkakademi. I 2010 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Torun Stavseng cello Torun Stavseng ble tildelt Kungliga Musikaliska Akademiens Belöningssjetong for sin debut i Britten´s Cello Symfoni med Kungliga Filharmonikerna Stockholm i 2010. Samme år ble hun utnevnt som Ung Svensk Solist og tiltrådte som solocellist i Helsingborg Symfoniorkester, der hun jobbet i to år. Som solist har hun opptrådt med Oslo Filharmoniske Orkester, Helsingborg Symfoniorkester, Oslo Camerata og Ålesund Kammersolister.
François Leleux Tirsdag 11. november kl 19, Universitetets aula Bach Orkestersuite no.1 i C-dur Haydn Obokonsert i C-dur Pärt Collage over B-A-C-H Haydn Symfoni nr. 44 i e-moll
Det Norske Kammerorkester François Leleux leder og solist www. billettservice.no / tlf. 815 33 133
Stor takk til våre støttespillere Konsertene i Universitetets Aula i samarbeid med
Det Norske Kammerorkester: Direktør: Per Erik Kise Larsen tlf 24 05 55 50 adm@kammerorkesteret.no www.kammerorkesteret.no