© Pia Johnson
AULASERIEN 2014-2015
I lys av
Beethoven UNIVERSITETETS AULA TIRSDAG 16. SEPTEMBER KL 19.00
PROGRAM Maja S. K. Ratkje (1973 - ) Tale of Lead and Frozen Light for strykeorkester (urfremføring) Ludwig van Beethoven (1770 – 1827) Strykekvartett nr. 12 i Ess-dur, op. 127 (1825) 1
Maestoso – Allegro
Strykekvartett nr. 16 i F-dur, op. 135 (1826) 3 Lento assai, cantante e tranquilo Asbjørn Schaathun (1961 -) Beethoven Singt (urfremføring) Pause Verk av vinneren av årets Arne Nordheims komponistpris Thomas Adès (1971 -) Fiolinkonsert ´Concentric Paths´ op. 24 (2005) 1 Rings 2 Paths 3 Rounds
MEDVIRKENDE Det Norske Kammerorkester Anthony Marwood leder / solist Christian Eggen dirigent Det Norske Kammerorkester Fiolin I Anthony Marwood Anders K. Nilsson Christina Dimbodius Hans Petter Mæhle Ali Rayner Annar Follesø Pål Solbakk Emil Huckle-Kleve Agnes Hoffart Fiolin II Arve Moen Bergset Aslak Juva Jørn Halbakken Hans Morten Stensland Guro Asheim Alexandre Khatiskatsi Bratsj Nora Taksdal Jon Sønstebø Juliet Jopling Ane Gustavsson Stig Ove Ose
Cello Audun André Sandvik Jun Sasaki Jan Clemens Carlsen Sverre Barratt-Due Cecilia Götestam Bass Kenneth Ryland Marius Flatby Frode Berg Fløyte Tom Ottar Andreassen Randi K. Lundqvist Obo Pavel Sokolov Torunn Irene Kristensen Sigstein Folgerø Klarinett Hans Christian Bræin Hilde Mentzoni
Fagott Per Hannisdal Kari Foss Horn Inger Besserudhagen Jan-Olav Martinsen Marie Solum Gran Trompet Odd Nilsen Jørgen Arnesen Trombone Clare Farr Tuba Knut Elias Barstad Slagverk Eirik Raude Terje Viken Karoline Bjørhei
* Beethovens strykekvartett op. 135 fremføres av Anthony Marwood, Aslak Juva, Juliet Jopling og Audun André Sandvik.
OM KVELDENS KONSERT Maja S. K. Ratkje (1973 - ) Tale of Lead and Frozen Light for strykeorkester (urfremføring)
Beethoven skrev musikk for strykekvartett på bestilling fra Grev Razumovsky i 1806. Da var Beethoven 36 år gammel. Greven skulle ha tre kvartetter for å underholde sine gjester. Beethoven skrev, leverte og fikk betalt. Men skrev han det de ville ha? Disse kvartettene (op. 59) er ikke blant de ”gale”, men de er langt ifra forlystelsesmusikk til munter passiar over en drink. Beethoven ga oss ikke bare musikk. Som fri kunstner har han inspirert skapende musikere fram til i dag. Derfor kan også jeg skrive absolutt hva jeg vil når jeg setter meg ved arbeidsbordet. Det gir inspirasjonen, men det er også en forpliktelse. Den sommeren jeg skrev på dette verket hendte det forferdelige som har preget selve sjelen til landet vårt. Etter 22. juli føltes det meningsløst å komponere, men jeg fortsatte. Den blygrå himmelen preget alle de uvirkelige bildene fra denne dagen. Dette kom til å prege verket som tok en annen retning enn det jeg hadde planlagt. Stykket dreide seg nå om å bearbeide sorgen og sinnet etter terrorhendelsen. Jeg trengte et lys, og for meg ble lyset Beethovens musikk, som var det opprinnelige utgangspunktet, jeg lar det lyset skinne gjennom hele verket ved bruk at bearbeidede sitater fra hans op. 59 nr. 1. Verket ble først skrevet som en strykekvartett for Engegårdkvartetten, deretter utvidet og forlenget til Det Norske Kammerorkester. - Maja S. K. Ratkje
Ludwig van Beethoven (1770 – 1827) Strykekvartett nr. 12 i Ess-dur, op. 127 (1825) 1. Maestoso – Allegro Strykekvartett nr. 16 i F-dur, op. 135 (1826) 3. Lento assai, cantante e tranquilo Etter å ha fullført den niende symfonien i begynnelsen av 1824, dedikerte Beethoven de siste to og et halv årene av sitt liv til å jobbe med et enkelt medium, strykekvartetten. Klar over at hans tid på jorden var begrenset og med nærmest total døvhet, komponerte han de fem siste strykekvartettene for sine venner og beskyttere. De siste strykekvartettene overskrider alle datidens konvensjoner og peker frem mot både senromantikken og vår egen tid. Så grenseløs og foran sin tid er han, at det skal ta flere generasjoner før musikere og komponister kommer a jour med ideene hans. Selv i dag kan vi ta oss i å tenke at dette oppleves som musikk skapt i vår egen tid.
Asbjørn Schaathun (1961 -) Beethoven Singt (urfremføring)
Jeg blir inspirert av Beethoven hele tiden. Hver dag. Ikke bare av hans musikk, men av hele hans livsholdning. Det er ikke tilfeldig at den desidert mest solgte gipsbysten av kjente musikerpersonligheter, ja, kjente mennesker overhodet, er av Beethoven. Hans karakterfaste ganske voldsomme(?) nese og viltre hårmanke, har kommet til å symbolisere individualitet, kreativitet og vilje. Subjektive idealer som vi har lett for å identisere oss med, i hvert fall her i Vesten. Hva gjør man så når man plutselig får Beethoven i fanget via en bestilling? På toppen av det hele blir man bedt om å ta utgangspunkt i en av
hans strykekvartetter. Min favoritt, op.131 i c#-moll, turde jeg ikke å ta tak i; Verket som Wagner kalte “det vakreste stykke musikk som er skrevet”. Det ble i stedet den første av de sene kvartettene, op. 127, i Ebdur; Lang, smekker og enhetlig på sin høyst egenartede måte. Jeg stakk imidlertid av fra oppgaven. Hvordan jeg enn vred på og eltet et materiale som tok utgangspunkt i Beethoven og hans kvartett, så var Beethovens materiale så pregnant at alt annet jeg stilte ved siden av, eller ønsket sette inn som kontrast, fremsto som pregløst, utflytende og i verste fall, sjelløst. Imidlertid, en natt, midt i mellom sovende og våken tilstand, kom jeg i tanker om at det er jo i kontrapunktet, i og under mange av Beethovens temaer, hvor den egentlige hemmeligheten, og muligheten, ligger; en motstemme, et kontrapunkt, en akkompagnementsfigur fremstår ofte som like viktig og gjør at temaene hos Beethoven, svært ofte fremstår som en slags doble utsagn. Et fabelaktig utgangspunkt for komposisjon. Jeg bestemte meg for å anvende to kontrapunkt fra hovedtemaet i op. 127 og noen triller fra Hammeklaversonaten som basis for egne kontrapunkt. Alt dette ble vevet sammen for å utgjøre min hyllest til Beethoven. Jeg ønsket altså å få sagt det - uten å måtte si det entydig. Beethoven synger liksom alltid i brysthøyde. Når jeg hører hans melodier føler jeg alltid at brystet mitt liksom klinger med. Derfor er celloen så fremtredende der den spinner på min egen melodi, mot akkompagnemantsfigurene eller kontrapunktet som er utledet fra Beethovens op.127. Ikke at det har noen særlig betydning. Det viktigste er at jeg komponerer fordi Beethoven gjorde det på en så overbevisende måte, at jeg føler meg tvunget til å svare nesten 200 år senere. Jeg kan ikke annet enn å bukke og skrape. - Asbjørn Schaathun
Thomas Adès (1971 -) Fiolinkonsert ´Concentric Paths´, op. 24 (2005) Thomas Adès er ansett som en av sin generasjons fremste komponister. I en alder av 43 år har han allerede bestillinger fra verdens ledende orkestre såvel som operahus. Adès skrev sin fiolinkonsert, op.24, på bestilling fra Los Angeles Philharmonic Orchestra og Berlin Festival I 2005. Konserten ble uroppført av nettopp Anthony Marwood som også er kveldens solist. Adès har gitt fiolinkonserten undertittelen “Concentric Paths”, noe som skal henspeile på komposisjonens konstruksjon. Den følger en normal instrumentalkonserts hurtig-langsom-hurtig satsinndeling, men Adès flytter tyngdepunktet ved å plassere dets omdreiningspunkt til midten av stykket. Ikke bare er den langsomme satsen lenger enn de to andre til sammen, den er også det emosjonelle senter de to andre satsene dreier rundt. Samtidig som satsene snurrer rundt en felles akse, har Adès også bygget mønstre der satsene samtidig dreier rundt sitt eget omdreiningspunkt. Denne oppbyggingen har blitt til en form for estetikk som Adès bygger mange av sine komposisjoner rundt. Ulike impulser som sirkler rundt hverandre, og der kontrapunktet i musikken bevares gjennom balansen av det som slynges ut og det som trekker inn mot et sentrum. Ikke ulikt balansen i vårt eget lille univers.
SOLIST Anthony Marwood leder / solist Anthony Marwood regnes som en av de fremste utøverne og spiller jevnlig med orkestre som Academy of St. Martin in the Fields, Australian Chamber Orchestra, Amsterdam Sinfonietta og Les Violons du Roy. Siden 2006 har han vært kunstnerisk leder i Irish Chamber Orchestra. Som kammermusikker opptrer han jevenlig med artister som Steven Isserlis, Martin Fröst, Marc-André Hamelin og Aleksander Madzar. Marwoods vedvarende satsing på å utvikle fiolinrepertoaret har inkludert bestillingverk av Thomas Adès, Sally Beamish, Steve Mackey og Ross Harris. Marwood har en eksklusiv innspillingsavtale med Hyperion Records og spiller på en Carlo Bergonzi fra 1736.
Senromantisk kammermusikk Tirsdag 14. oktober kl. 19:00 program
medvirkende
Sergei Taneyev Klaverkvintett i g-moll Antonín Dvorák Klaverkvintett nr.2 i A-dur Christian Ihle Hadland klaver Henning Kraggerud fiolin Catharina Chen fiolin Lars Anders Tomter bratsj Torunn Sæter Stavseng cello
www. billettservice.no / tlf. 815 33 133 Stor takk til våre støttespillere: Konsertene i Universitetets Aula i samarbeid med
Det Norske Kammerorkester: Direktør: Per Erik Kise Larsen tlf 24 05 55 50 adm@kammerorkesteret.no www.kammerorkesteret.no